Kommunedelplan for idrett og friluftsliv

Transkript

1 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv

2 LØRENSKOG KOMMUNE Kulturtjenesten Særutskrift av møtebok Til: Arkivsak Saksbehandler: Berit Vangen Direkte telefon: Vår ref.: 08/ /09/35276 Klassering: 143, D00 Dato: KI 076/09 Kommunedelplan for idrett og friluftsliv gangs behandling Det er fattet følgende vedtak: Rådmannens forslag til vedtak: Kultur- og idrettsutvalget anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv , godkjennes. 2. Tiltaksdelen i kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtas som retningsgivende for perioden Tiltaksdelen rulleres hvert år. 3. Ethvert enkelttiltak som fordrer kommunal finansiering eller delfinansiering, må være vedtatt i kommunens budsjett før igangsetting finner sted Kultur- og idrettsutvalget Forslag framsatt i møte: Ingen. Votering: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

3 KI-076/09 Vedtak: Kultur- og idrettsutvalget anbefaler kommunestyret å fatte følgende vedtak: 1. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv , godkjennes. 2. Tiltaksdelen i kommunedelplan for idrett og friluftsliv, vedtas som retningsgivende for perioden Tiltaksdelen rulleres hvert år. 3. Ethvert enkelttiltak som fordrer kommunal finansiering eller delfinansiering, må være vedtatt i kommunens budsjett før igangsetting finner sted. Rett utskrift bekreftes: Berit Vangen utvalgssekretær Side 2 av 2

4 Forord I Kultur- og kirkedepartementets rundskriv V-35/93 ble kommunene med virkning fra og med 1996 pålagt å utarbeide en tematisk kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv. I forbindelse med søknad om statlige spillemidler, er det et krav at kommunen skal rullere planen hvert år, i tillegg til en hovedredigering av planen med handlingsprogram hvert fjerde år. Kommunedelplan for idrett og friluftsliv ,, vil avløse Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett og friluftsliv startet planprosessen for kommunedelplan for idrett og friluftsliv ved kunngjøring av planarbeidet i februar Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen Romerikes blad og på kulturtjenestens internettsider. Planen er utarbeidet av kulturtjenesten, med kultursjefen som hovedansvarlig og fagsjef idrett/friluftsliv som saksansvarlig. Kulturtjenesten håper med dette at kommunedelplan for idrett og friluftsliv i Lørenskog vil bli et nyttig styringsredskap for utviklingen av kommunen innenfor denne sektoren. Det er også ønskelig at planen skal bidra til økt innsikt i kommunens situasjon og utfordringer innen fagområdet de neste fire årene, og at den vil gjenspeile den satsingen man ønsker å gjennomføre på ungdom og tilrettelegging av anlegg for mosjonister i planperioden. Lørenskog Mai 2009 Torkel H. Sveinhaug kultursjef Magne Kjensli fagsjef idrett/friluftsliv

5 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Formålet med planen: Definisjoner og klargjøring av begreper: Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling Evaluering av forrige plan Ny plan for perioden Planprosessen Brukerne Forholdet til andre kommunale planer Planlegging og sikring av arealer Finansiering av utbyggingskostnader Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg Status Befolkningsstruktur Planlagte ekspansjonsområder Medlemsutvikling Anleggssituasjonen Anleggsmasse Anleggsdekning Vedlikeholdssituasjonen Visjoner, satsingsområder og målsettinger Overordnet nasjonal visjon Visjoner for Satsingsområder Målsettinger Prioriterte tiltak Idrett Friluftsliv Fysisk aktivitet Utbyggingskostnader Drift og vedlikehold Tiltaksplan ordinære anlegg Tiltaksplan nærmiljøanlegg Uprioriterte anleggsprosjekt (langsiktig del) Beskrivelse av prosjektene i tiltaksplanen Vedlegg

6 1 Bakgrunn Kommunedelplanen imøtekommer et krav fra Kultur- og kirkedepartementet (rundskriv 35/93) med pålegg til alle kommuner om utarbeidelse av kommunedelplaner for anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Hensikten med plankravet er at Kultur- og kirkedepartementet mener det er behov for en bedre styring med bruk av spillemidler. Det kreves at kommunestyret har vedtatt en plan for utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg, dersom en ønsker å søke om tilskudd fra spillemidlene. Godkjenningsmyndighet er delegert til fylkeskommunen, som også er behandlende instans for de aller fleste spillemiddelsøknader. Stortingsmelding nr. 14 ( ) Idretten i endring Denne stortingsmeldingen understreker nødvendigheten av og behovet for kommunale/fylkeskommunale planer for fysisk aktivitet. Ved siden av å være et styringsredskap ved tildeling av spillemidler, er det i stortingsmeldingen lagt vekt på at dette ikke skal være ensidige anleggsplaner. I Stortingsmelding. nr. 14, blir idrett og fysisk aktivitet for alle definert som den overordnede visjonen for den statlige idrettspolitikken. Det sentrale er at befolkningen som helhet skal gis mulighet for å drive idrett og fysisk aktivitet. Det betyr at statlige midler til idrettsformål må fordeles slik at de både kommer den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, og at de stimulerer og styrker muligheten for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Selv om idrett og fysisk aktivitet for alle kan synes som et for visjonært og langsiktig mål til å kunne være norm for konkret prioritering på kommunenivå, anser kultursjefen det likevel for å være en god veiledning for utforming av mål, strategier og tiltak for kommunens engasjement i utbygging og drift av idretts- og friluftslivsanlegg. Som nevnt gjelder denne politiske målsettingen også den delen av fysisk aktivitet som foregår i mer uorganiserte former, herunder kommer blant annet friluftslivet. Både idrettsaktiviteter og friluftsliv har betydelig egenverdi, blant annet gjennom at de dekker naturlige behov for fysisk aktivitet, gjennom de opplevelser og gleder aktiviteten gir, og gjennom den sosiale kontakten som oppnås. Naturen er den viktigste arena for fysisk utfoldelse. Det er likevel slik at en rekke aktiviteter ikke lar seg gjennomføre uten fysisk tilrettelegging i form av anlegg. Denne planen prøver i stor grad å følge opp og vektlegge de samme områdene som St. meld. nr 14. Det betyr altså at forholdene skal legges slik til rette, at hele kommunens befolkning skal kunne drive fysisk aktivitet i sitt nærområde, det vil si innenfor kommunens grenser. Det må i denne sammenheng poengteres at det er noen målgrupper som vil bli prioritert fremfor andre. Det gjelder først og fremst barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år) på anleggssiden. På aktivitetssiden prioriteres de over tretti år, men med hovedvekt på den eldste delen av befolkningen. 1.1 Formålet med planen: Målet med planarbeidet er at kommunen i samarbeid med ulike brukergrupper skal få en oversikt over behovene for anlegg og områder for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det er disse behovene for fremtidig utbygging som skal prioriteres og danne grunnlaget for bevilgninger og arealplanleggingen de kommende år. I tillegg er formålet med planen at den skal motivere til samarbeid om utarbeidelse av en mer helhetlig politikk for fysisk aktivitet og folkehelse i kommunen. 4

7 Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv i skal bidra til å: Gjennomføre en plan- og målstyrt utbygging av anlegg og tilrettelegging av områder for fysisk aktivitet. Sikre arealer for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv og samordne behovene for disse. Registrere ønske om nye anlegg. Registrere behov for rehabilitering av eksisterende anlegg. Utarbeide mål og strategier innenfor områdene tradisjonell idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i et helseperspektiv. Informere planens lesere om idretts- og aktivitetstilbud i kommunen. Innspill til kommunens årsbudsjett og økonomiplan. 1.2 Definisjoner og klargjøring av begreper: Idrett Med idrett forstås aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Friluftsliv Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden, med sikte på miljøforandringer og naturopplevelse. Kultur- og kirkedepartementet har valgt å la friluftsliv inngå i begrepet fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktivitet, herunder friluftsliv og lek. I denne planen benyttes fysisk aktivitet i flere tilfeller som en felles betegnelse for både idrett og friluftsliv. Folkehelsearbeid Samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som virker positivt og svekke faktorer som medfører helserisiko, og arbeid for en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helse. Idrettsanlegg Kultur- og kirkedepartementet opererer med følgende klassifisering av idrettsanlegg: Nærmiljøanlegg Ordinære anlegg Nasjonalanlegg (vil ikke bli omtalt i denne planen) Ordinære anlegg Kategorien ordinære anlegg omfatter alle anlegg til idretts- og friluftsformål. Tidligere ble denne type anlegg kategorisert som henholdsvis kommunale og fylkeskommunale anlegg. Kultur- og kirkedepartementets oppfatning er at denne inndelingen ikke lenger er formålstjenlig. Nærmiljøanlegg Dette er et enkelt anlegg for fysisk aktivitet som ligger i eller i direkte tilknytning til et boligområde, og som en integrert del av dette. Balløkker, sykkelbaner og turstier er eksempler på nærmiljøanlegg. 1.3 Søknadsgrupper for spillemiddeltildeling Spillemidler til anlegg og områder for idrett og friluftsliv tildeles følgende søknadsgrupper: Ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Kriteriene for tildeling, økonomiske totalrammer og tildelingssats varierer fra gruppe til gruppe. 5

8 Ordinære anlegg Denne gruppen anlegg omfatter alle nye anlegg og rehabilitering av anlegg til idretts- og friluftsformål. Anleggene må bygges i henhold til Plan- og bygningsloven og etter forskrifter og bestemmelser fra Kultur- og kirkedepartementet. Spillemidlene utgjør 1/3 av godkjent kostnadsramme, inntil kr , eller satser gjeldende for den enkelte anleggstype. Nærmiljøanlegg Nærmiljøanlegg er enkle anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, beliggende i eller i direkte tilknytning til boområder. Nærmiljøanleggene skal ikke dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet eller ordinære konkurranser i idrett. Spillemidlene utgjør 50% av godkjent kostnadsramme inntil kroner. Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg Samme definisjon som på nærmiljøanlegg, men gjelder bare anlegg med kostnad inntil kroner. Spillemidlene utgjør 50% av godkjent kostnadsramme inntil kroner. Disse søknadene behandles fortløpende gjennom hele året. Inntil 6 ukers behandlingstid. 6

9 2 Evaluering av forrige plan Den forrige kommunedelplanen for anlegg og områder for idrett og friluftsliv ble utarbeidet i Planen ble vedtatt av kommunestyret som gjeldende for perioden Ved utarbeiding av dokumentet ble det blant annet lagt særlig vekt på å gi en objektiv og grundig beskrivelse av dagens situasjon, både hva angår anleggssituasjon og den aktivitet som foregår i disse anleggene. Dessuten ble det utarbeidet detaljerte befolkningsprognoser for planperioden, dette som grunnlag for de behovsvurderinger som ligger til grunn for planens handlingsprogram. Gjennomførte og igangsatte prosjekter i perioden I tabellene nedenfor finnes en oversikt over gjennomførte eller igangsatte prosjekter fra planens opprinnelige tiltaksdel Kostnad for prosjektene er oppført med utgangspunkt i kostnadsoverslag oppgitt i kommunedelplanen. Ordinære anlegg Prosjekt foreslått i perioden Prosjekt påbegynt og fullført i perioden prosjekt ( total kostnad kr ,-) 19 prosjekt (total kostnad ca. kr ,-) I tillegg til prosjektene i kommunedelplanens handlingsprogram, har følgende ordinære anlegg blitt bygd/påbegynt i planperioden: Kjennhallen, flerbrukshall med styrketreningsrom. Rehabilitering av Skårerhallen. Grusbanen på Rolvsrud stadion har i tillegg blitt ombygd til kunstgressbane. I henhold til planen skulle imidlertid dette bare vært en rehabilitering av grusbanen. Nærmiljøanlegg Prosjekt foreslått i perioden Prosjekt påbegynt og fullført i perioden prosjekt (total kostnad kr ,-) 3 prosjekt ( total kostnad kr ,-) I tillegg sto 30 anlegg på en uprioritert liste over anleggsprosjekter (10-års plan). Kommentar og vurdering Anleggene i tiltaksplanen har i stor grad blitt gjennomført. De anleggene som ikke har blitt gjennomført, skyldes i hovedsak eksterne årsaker, eller rett og slett at prosjektene er skrinlagt. Måloppnåelsen i planen må betraktes som bra. Mange av målene er nådd, og målene i planen ligger til grunn for vedtakene som blir fattet på fagområdet. Planens kartdel er mangelfull. Den nye kommunedelplanen kan ta utgangspunkt i eksisterende plan med hensyn til oppsett og utforming. Planen må gjøres tilgjengelig på kommunens internettsider. 7

10 3 Ny plan for perioden Forrige planprosess og erfaringen i løpet av planperioden har gitt kunnskaper som det er ønskelig å benytte på en positiv måte. Ved utarbeiding av dette plandokumentet er det derfor foretatt en del endringer både i arbeidsprosess og presentasjon i dokumentet. De siste årene har det blitt større og større fokus på forebyggende helsearbeid. Når man vet hvor stor rolle fysisk aktivitet har i dette arbeidet, kan man ikke komme utenom dette i arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv. Tilrettelegging for utsatte grupper vil derfor ha høy prioritet i denne planperioden. Lysløypene, folkebadet, turveiene og badeplassene er populære arenaer for disse gruppene. Til nå har det i stor grad vært konkurranseidretten som har blitt tilgodesett med anlegg og anleggsmidler. I tiden fremover vil utfordringen bli å imøtekomme kravene fra andre grupper i større grad, det tenkes da først og fremst på anlegg for ungdom og mosjonsanlegg. I tillegg til forebyggende helsearbeid må man også ha med seg at det i Lørenskog drives idrett på høyt nivå innenfor flere grener, det er et mangfold av idrettslag og foreninger. Det er viktig at den organiserte idretten har gode anlegg. Det er gjort mye på dette området de siste årene, men det må ikke bli en sovepute. Flere idretter mangler fortsatt gode anlegg til å utøve sin idrett. 3.1 Planprosessen Planarbeidet ble startet i februar 2009 og ble avsluttet mai Kulturtjenesten har vært administrativt ansvarlige for gjennomføringen av planprosessen, for bearbeidelse av data og for utarbeidelsen av selve plandokumentet. Plandokumentet er behandlet etter bestemmelsene i PBL paragraf 20-5 og er i overensstemmelse med de krav som er nedfelt i Kultur- og kirkedepartementets plankrav per Oppstarten av planarbeidet ble kunngjort i lokalavisen Romerikes Blad og på kommunens internettsider. Alle lag, organisasjoner og velforeninger ble innkalt til et folkemøte for å drøfte planens innhold. 4 organisasjoner møtte. I arbeidet med visjoner, satsingsområder og mål for planen har det blitt tatt utgangspunkt i de sentrale og lokale myndigheters overordnede mål for idrettssektoren. Visjoner og satsingsområder er i stor grad videreført fra forrige planperiode og samkjørt med målene og visjonene for folkehelseplanen Brukerne Brukermedvirkningen ble ivaretatt gjennom et folkemøte, samt at planarbeidet har blitt annonsert i Romerikes blad og på kulturtjenestens nettsider. På folkemøtet var det først og fremst den manglende hallkapasiteten som ble kommentert. Tilbakemeldingen fra de oppmøtte var at det er et stort behov for flere haller i. Både vanlige flerbrukshaller og spesialhaller som turnhall, ishall og svømmehall. Foruten innspill på folkemøtet, har Fjellhamar fotballklubb meldt inn et behov om nye garderober på Fjellhamar stadion. 8

11 3.2 Forholdet til andre kommunale planer Arbeidet med å innarbeide konsekvensene av handlingsprogrammet i det øvrige kommunale planverk vil bli påbegynt umiddelbart etter at kommunestyret har vedtatt kommunedelplan for idrett og friluftsliv Dette gjelder først og fremst arealdelen i kommuneplanen og økonomiplanen, samt at driftskostnader må innarbeides i de årlige budsjettene for perioden Planlegging og sikring av arealer Arealdelen i kommuneplanen med tilhørende reguleringsplaner er juridisk bindende for arealbruken i kommunen. Arealbehov for idrettsformål som dokumenteres gjennom planarbeidet, må derfor innarbeides i kommuneplanens arealdel og i de aktuelle reguleringsplaner. For styring av anleggsutbygging er det derfor viktig, at det i kommuneplanens langsiktige del blir avsatt tilstrekkelige arealer for å dekke fremtidige behov også for denne sektoren. Den kortsiktige del av kommuneplanen inneholder et samordnet handlingsprogram for alle sektorers virksomhet de nærmeste år. Sektorprogrammene forutsettes å gi oversikt over utbyggingsoppgaver innen den enkelte sektor, og samarbeidsbehovene med andre sektorer. For vil arbeidet med å sikre områder til utbygging av idretts- og friluftslivsanlegg være spesielt viktig i kommende planperiode. En del områder i kommunen er regulert til friområder, og disse kan benyttes til idretts-, aktivitets- og friluftsformål. De områdene som er mest aktuelle til dette er Østliajordet ved Røykås, Søndre Vallerud, området inntil jordene ved Skårerødegården (må avklares i forbindelse med reguleringsplanen for området). I tillegg har det kommet flere innspill om Nordlimyra, nord for riksvei 159 og området i tilknytning til Lørenskoghallen. Lørenskog ishockeyklubb har et ønske om å bygge ny ishall under eksisterende parkeringsplass til ishallen. Det har vært gjennomført befaring på områdene, og de har blitt tatt hensyn til ved vurderingen av hvor det skal settes i verk tiltak for planperioden Finansiering av utbyggingskostnader står for hovedkostnadene ved bygging, rehabilitering og drift av idrettsog friluftslivsanlegg i kommunen. Det betyr at arbeidet opp mot økonomiplanen, og årlig rullering av denne, blir viktig i arbeidet med å få gjennomført foreslåtte tiltak i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv. I eksisterende tiltaksplan samt vedtatt økonomiplan/kommunestyrevedtak ligger det føringer som får betydning for handlingsrommet i en ny plan. Gjennom tildeling av spillemidler ligger den økonomisk sett viktigste styringsmulighet for kommunal påvirkning med hensyn til hvilke anlegg/anleggstyper som skal prioriteres. Tildeling av spillemidler skjer til den enkelte søker, men kanaliseres til søker via kommunen. Men den påvirkningsmulighet som ligger nedfelt i statuttene for tildeling av spillemidler innebærer også et ansvar: Tildelte spillemidler kan bli inndratt, dersom betingelsene for tildeling ikke blir overholdt. I slike tilfelle risikerer kommunen å bli holdt økonomisk ansvarlig, dersom byggherre selv ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. 9

12 3.2.3 Akershus fylke, sektorplan for idrettsanlegg Akershus fylkeskommune har en egen sektorplan for idrettsanlegg. Den gir en analyse av situasjonen på anleggssektoren i fylket. Videre gir den signaler om hvilke konkrete større anlegg som på visse betingelser vil bli tilgodesett med spillemidler i perioden. I tillegg til at den gir signaler til kommunene og idretten om nærmere definerte innsatsområder som vil bli prioritert/ikke prioritert med spillemidler i gjeldende planperiode. Det er derfor viktig at kommunen forholder seg til denne sektorplanen. 10

13 4 Status Som innledning til statusbeskrivelsen, er det tatt med en kortfattet oversikt over utviklingen de senere år. Beskrivelsen omfatter utviklingen av medlemstall for idrettsorganisasjonene, innbyggertallet i kommunen fordelt på ulike aldersgrupper og anleggsstatus. 4.1 Befolkningsstruktur Til grunn for all offentlig planlegging finner vi et fundament bestående av forventninger om utviklingen av folketallet, gjerne spesifisert etter ulike aldersgrupper, der gruppeinndelingen er tilpasset det aktuelle planformål. Tabell 1 viser en oversikt over befolkningen fordelt etter ulike aldersgrupper. Tabell 1: Befolkning etter alder ANTALL INNBYGGERE ( ) ALDERSGRUPPE ANTALL ANDEL AV TOTAL ENDRING SIDEN år ,6 % år % år % år ,5 % år ,6 % år og eldre ,3 % +555 SUM % Planlagte ekspansjonsområder Hovedtyngden av boligproduksjonen i Lørenskog de neste 10 årene vil skje i Lørenskogs sentralområde. Først og fremst i Lørenskog nye sentrum og i Lørenskog sentrum vest. I tillegg vil det skje en større utbygging i området Lørenskog stasjon - Skårerødegården. Variasjoner i boligbygging innen kommunen vil få konsekvenser for de tiltak som skal iverksettes for idrettssektoren, og i særlig grad for mindre lokale anlegg som aktivitetsanlegg, balløkker, og ulike friluftstilbud. Ved etablering av nye boligområder, vil alderssammensetningen blant de som flytter inn ofte tilsi at vi her har å gjøre med noen av de mer aktive brukergrupper av tilbud som omfattes av plandokumentet. 4.2 Medlemsutvikling Tabell 2 viser utviklingen i medlemstall i 3-årsperioden Tabell 2: Medlemsutvikling ANTALL ORGANISERTE MEDLEMMER LAG/ORGANISASJON Antall organiserte medlemmer idrettslag

14 Medlemstallet har økt kraftig fra 2002 og frem til i dag. Størst var økningen de første årene, og de siste tre årene har økningen flatet ut, og faktisk hatt en liten nedgang i Tabell 3 viser hvordan klubber og medlemmer fordeler seg etter de 16 største idrettsgrener. Tabell 3: Medlemmer etter idrettsgren ETTER ANTALL KLUBBER OG ANTALL MEDLEMMER ( ) IDRETTSGREN ANTALL KLUBBER ANTALL MEDLEMMER Fotball Golf Turn og gymnastikk Håndball Orientering Ishockey Tennis Dans Karate 1 97 Skytterlag Ski Friidrett Svømming Basketball Bordtennis 4 49 Badminton 2 76 Øvrige idrettsgrener SUM Aktivitetsoversikten i tabell 3 viser at fotball er den største idrettsgrenen, med sine medlemmer etterfulgt av golf, dans og turn. Tabell 4 viser hvordan medlemmer i klubbene fordeler seg etter medlemmenes kjønn og alder. Tabell 4: Medlemmer etter kjønn og alder PROSENTVIS FORDELING ( ) KVINNER MENN TOTALT ALDERSGRUPPE ANT % ANT % ANT % Under 13 år , , år 998 8, , år og over , , ,6 SUM , , Tidligere var det en stor dominans blant gutter innen idretten. Nå ser man at denne forskjellen snart er utliknet. Blant de yngste barna er det faktisk flere jenter enn gutter 12

15 som er medlem i idrettslag. Dette er noe spesielt for Lørenskog, og skyldes i stor grad den sterke posisjonen som turn, dans og håndball har i kommunen. Kvinnenes totale andel av medlemmene i idrettslag har økt fra 36,7% til 44,1 prosent fra 2004 og frem til i dag. Hvis en ser alle medlemsskapene i idrettslagene under ett i forhold til kommunens befolkning, vil det si at omkring 36,5 % er medlem av et idrettslag. Nå vil ikke dette tallet være helt korrekt, for det er enkelte personer som er medlem av flere idrettslag og dermed telles med flere ganger. Det vil være påkrevet en vesentlig utbygging og rehabilitering av nærmiljøanlegg i kommunen dersom befolkningsutviklingen vedvarer. Dekningsgraden for nærmiljøanlegg er i dag forholdsvis lav sammenlignet med andre anleggstyper i kommunen. 4.3 Anleggssituasjonen For s vedkommende omfatter anleggsregisteret (KRISS) til sammen 127 eksisterende anleggsenheter (pr ). Denne anleggsmassen skal betjene en befolkning som per er på ca innbyggere Anleggsmasse Oversikt over anleggsmassen forteller hvor mange anleggsenheter som finnes av hver type i kommunen. Dette betyr at man ikke har tatt hensyn til variasjoner i kapasitet på det enkelte anlegg. Anleggsmassen i er fordelt i ulike anleggsgrupper: Hovedgruppene er: FRILUFTSLIVSANLEGG Dette er en gruppe som omfatter alle typer anlegg og annen tilrettelegging beregnet for friluftsliv; som turstier, badeplasser, brygger, osv. HALLER Dette er en gruppe som omfatter alle typer haller som er beregnet for aktivitet; som idrettshaller, kunstishaller, bowlinghaller, innendørs skytebaner, alle andre typer av spesialhaller, osv. AKTIVITETSANLEGG Aktivitetsanlegg er anlegg som er beregnet på uorganisert aktivitet i nærmiljøet. IDRETTSBYGG Gruppen omfatter ulike typer bygg med idrettsfunksjoner, men som ikke er beregnet for aktivitet. SKIANLEGG OG LØYPER Denne gruppen omfatter alle anlegg for skiaktiviteter; hoppbakker, alpinanlegg, langrennsanlegg, lysløyper og lignende. Preparerte turog mosjonsløyper er inkludert der de er registrert i anleggsregisteret. 13

16 FOTBALLANLEGG Gruppen omfatter utendørs anlegg og baner for fotball, håndball, friidrett, skyting, tennis og skøyter. Fotballbaner er de dominerende enkeltanlegg i denne gruppen. BAD- OG SVØMMEANLEGG Gruppen omfatter alle offentlige svømmebasseng i kommunen, uavhengig av størrelse. ØVRIGE ANLEGGSTYPER Alle anlegg som ikke faller inn under noen av de andre kategorier er plassert i denne gruppen. Denne gruppering av anleggsenhetene følges konsekvent gjennom hele behandlingen i plandokumentet. De fleste anlegg er dessuten registrert på kart som er vedlagt dette plandokumentet. Tabell 5 viser hvordan anleggsmassen i Lørenskog fordeler seg etter anleggstype. Tabell 5: Oversikt over anleggsmasse ANTALL ANLEGG TOTALT ANLEGGSTYPE ANTALL Friluftslivsanlegg 8 Haller 10 Aktivitetsanlegg 33 Idrettsbygg 8 Skianlegg og løyper 17 Fotballanlegg 10 Bad- og svømmeanlegg 4 Øvrige anleggstyper 37 SUM Anleggsdekning Anleggsdekning er beregnet som antall anleggsenheter per innbyggere. Hvis vi ser på anleggsdekningen for kommunen totalt, sett i forhold til alle typer idrettsanlegg blir den på 3,93 enheter per 1000 innbyggere. Dette er en liten nedgang siden Ser vi anleggsdekningen i forhold til antall medlemmer i idrettslagene blir den på 10,8. Dette er også en nedgang fra Befolkningsveksten i Lørenskog er med andre ord større enn økningen i antall idrettsanlegg. Det verdt å merke seg at det er en del anlegg som benyttes av befolkningen i kommunen uten at de behøver å være medlem av noe idrettslag. For nærmiljøanlegg er dekningsgraden på 1,02 enheter per 1000 innbyggere. Dette er en markant nedgang fra forrige måling i Dette er et viktig tall med tanke på fremtidig innsats innen anleggssektoren - kanskje særlig fordi forutsetningen for nærmiljøanleggene er at tilbudet skal være lett tilgjengelig for brukerne. Det finnes undersøkelser som viser at publikum er lite mobile når det gjelder å utnytte spesielle aktivitetstilbud; særlig gjelder dette den egenorganiserte del av befolkningen. Vi har derfor grunnlag for å tro, at primærbrukere av et anlegg bor innenfor en relativt liten radius. Dette bør tilsi at tettheten av nærmiljøanlegg bør være stor. Når det gjelder 14

17 ordinære idrettsanlegg er både mobiliteten blant brukerne og som oftest kapasiteten på anleggene noe større. Ser vi på utviklingen i befolkningsmønsteret, så er det en markant vekst i aldersgruppen over 50 år. Dette er en utvikling som mest sannsynlig vil vedvare i mange år. Det er derfor viktig å ta hensyn til dette når en planlegger nye idretts-/aktivitetsanlegg i den neste 4-års perioden. Anlegg som er spesielt egnet for denne aldersgruppen er mosjonsanlegg som svømmebasseng, turveier/turstier og skiløyper. 4.4 Vedlikeholdssituasjonen Kommunen har gjort et kjempeløft på anleggssiden de siste årene ved rehabilitering av lysløypa fra Vallerud til Mariholtet, omlegging av fotballbanene til kunstgress, nytt vant i ishallen, utbedring av bryteloftet og en generell rehabilitering av Skårerhallen. Flere av friluftslivsanleggene har også blitt rehabilitert de siste årene. I tillegg er også lysløypa på Kurland i ferd med å bli utbedret. Vedlikeholdsbehovet på idretts- og friluftslivsanleggene kan deles inn i to kategorier. Det er større rehabiliteringsoppgaver som har sin plass i kommunens investeringsbudsjett (de som omtales i dette kapitlet), også er det de mindre vedlikeholdsoppgavene som bør søkes løst over driftsbudsjettet (omtales senere i planen). Fjellhamarhallen har et stort behov for rehabilitering. Der må gulvbelegget skiftes ut snarlig. Det er i dag til dels stor skaderisiko ved aktivitet i hallen. Man har forsøkt å utbedre gulvet, men uten hell. Det må med andre ord legges nytt gulv der. Skårerbadet har vært stengt i flere år, men det vi mest sannsynlig bli utbedret i løpet av Nærmiljøanleggene er generelt også i en dårlig forfatning. Det er stort behov for nye mål og utbedring av spilleflaten på de fleste løkkene. Lysanleggene må også utbedres. Når det gjelder turstier og andre anleggstyper er det varierende grad av rehabiliteringsbehov, men de fleste har et middels behov for rehabilitering. Med utgangspunkt i egen kartlegging kan anleggssituasjonen i Lørenskog kort beskrives slik: Fotball Fotballen har fått en stor nivåheving de siste årene som følge av kunstgressutbyggingen og treningsfeltet til Lørenskog idrettsforening på Hammer. Det er per i dag ingen store vedlikeholdsbehov på fotballanleggene. Svømming Kjenn folkebad er rehabilitert og fremstår i dag som et helt nytt anlegg. Det er også to 12,5 meters basseng i kommunen. Skårerbadet og på Fjellhamar skole. Skårerbadet vil mest sannsynlig bli utbedret i løpet av I tillegg til de nevnte bassengene er det også tre mindre basseng på Finstad skole, Kurland skole og på Rolvsrudhjemmet. Kvaliteten på svømmeanleggene med unntak av Skårerbadet betraktes som god. Det er imidlertid ønske om et trenings- og konkurranseanlegg for de aktive svømmerne. 15

18 Idrettshaller Kommunen eier i dag tre flerbrukshaller med til sammen fem ordinære spilleflater (20x40), en ishall, en bordtennishall samt treningslaboratorie, gymsal, brytesal m.v. Lørenskoghallen, ishallen, og bordtennishallen har god standard. Fjellhamarhallen har behov for nytt gulv og lager. Treningslaboratoriet i Lørenskoghallen har behov for rehabilitering. I løpet av 2009 vil Skårerhallen være ferdig oppusset. Hallkapasiteten i kommunen anses også som for liten. Skiløyper/ turveier har hevet standarden på løypenettet betraktelig de siste årene. Skiløypene og turveiene i kommunen er av god standard, men det er fortsatt behov for rehabilitering av enkelte løyper og opparbeidelse av noen nye løyper. De viktigste traseene i så tilfelle er lysløype på Kurland (rehabilitering påbegynt), Losbylinja (påbegynt) og forbindelsesløype øst-vest i kommunen. I tillegg er det stort ønske om turvei rundt Langvannet (påbegynt sti på vestsiden av vannet) og bedre forbindelser fra tettstedet og ut til marka. Øvrige idretter Friidretten har fått et nytt trenings- og konkurranseanlegg på Lillestrøm, men det er også ønskelig med et rekrutteringsanlegg for friidrett i Lørenskog. Planleggingen av dette anlegget er igangsatt, og er vedtatt plassert på kastanlegget på Rolvsrud. Nærmiljøanlegg Det er et generelt ønske om flere og bedre nærmiljøanlegg i hele kommunen. Det er spesielt stort behov for ungdomsanlegg. Det være seg skateanlegg, snowboardanlegg eller liknende. Det er planlagt et skateanlegg utenfor Kjennhallen, men dette er foreløpig ikke finansiert. 16

19 5 Visjoner, satsingsområder og målsettinger I målsettingsarbeidet har det vært lagt betydelig vekt på å utvikle en målstruktur som er preget av en logisk sammenheng hele veien, fra de overordnede føringer og helt til disse konkretiseres i et praktisk handlingsprogram. Den målsettingsmodell man har endt opp med, består av tre ulike målsettingsnivåer: visjoner, satsingsområder og målsettinger. Dette bunner til slutt ut i konkrete tiltak i handlingsplanen. Dessuten har man ønsket å understreke sin tilslutning til hovedinnholdet i idrettsmeldingen, gjennom formulering av visjoner for den langsiktige utvikling i kommunen. Gjennom visjonene understrekes samtidig at anleggsutvikling i seg selv ikke er det endelige mål, derimot er anlegg et nødvendig virkemiddel for å legge til rette for aktivitet. 5.1 Overordnet nasjonal visjon Kultur- og kirkedepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske komité har følgende overordnet visjon for befolkningen i Norge: Idrett og fysisk aktivitet for alle Formuleringen ovenfor innebærer at aktiviteten er det endelige mål for anleggsutviklingen, samtidig som man har ønsket å understreke at andre former for fysisk aktivitet enn de som omfattes av idrettsbegrepet også skal tilgodeses. Visjonen er ambisiøs, idet den klart sier at alle grupper av befolkningen på sikt skal kunne finne et tilbud som er tilpasset deres behov, ønsker og forutsetninger for å drive fysisk aktivitet. Visjonen gjenspeiler de føringene som ligger i St.meld. 14 Om idrett, jf. innledning, som setter fokus på at også andre grupper enn de som driver organisert idrett skal tilgodees med midler og anlegg. 5.2 Visjoner for Lørenskogs kommunes visjon er todelt: Fysisk aktivitet Anlegg I kommunens visjoner videreføres hovedbudskapet fra Kultur- og kirkedepartementets og NIFs visjon om at fysisk aktivitet er overordnet og at anlegg er et middel for mer og bedre aktivitet. 17

20 Fysisk aktivitet skal stimulere flest mulig til fysisk aktivitet ut fra den enkeltes interesser og forutsetninger, og legge forholdene til rette for allsidig fysisk aktivitet. Anlegg skal bygge og utvikle idretts- og friluftslivsanlegg som ivaretar den enkeltes behov for frilufts- og mosjonsaktivitet, toppidrett og allsidig fysisk aktivitet, og som er tilrettelagt med full tilgjengelighet for funksjonshemmede. Formuleringen «flest mulig» indikerer at man ser det som problematisk å realisere visjonen om et fullverdig tilbud til alle. I erkjennelsen av dette har kommunen innsett at de begrensede ressurser som er til rådighet tilsier en prioritering på noen satsingsområder. Det vil sette fokus på den anleggsutvikling og de tiltak som er nødvendig for å nå de målene som blir skissert i dette plandokumentet. 5.3 Satsingsområder Valg av satsingsområder for planperioden er gjort med utgangspunkt i vedtatte satsingsområder i kommuneplanen , og gjeldende virksomhetsplaner for kulturtjenesten, samt vedtak i økonomiplan for gjeldende fireårs periode. I tillegg er det lagt vekt på føringer i St. meld. nr. 14 (1999) Idrettslivet i endring og fylkeskommunale plandokument for perioden som trekker retningslinjer for anleggssektoren. har med utgangspunkt i nasjonale og fylkeskommunale føringer valgt følgende satsingsområder: Barn og unges oppvekstmiljø Tilrettelegging for funksjonshemmede og grupper med spesielle behov Fysisk aktivitet Breddeidrett Forebyggende helsearbeid Miljø og miljøutfordringer Barn og unges oppvekstmiljø vil i perioden satse på å utvikle anlegg som ivaretar tilbud både for organiserte og egenorganiserte barne- og ungdomsgrupper. Tilrettelegging for funksjonshemmede og grupper med spesielle behov ser det som viktig å gjøre alle anleggstyper tilgjengelig for funksjonshemmede. En standardheving av anleggene i forhold til disse gruppene kommer alle brukerne til gode. Fysisk aktivitet I forbindelse med utbyggingen av sentrale områder i Lørenskog er det svært viktig å ivareta innbyggernes behov for fysisk aktivitet. I den forbindelse er det viktig å sikre at for eksempel turveier, turstier og nærmiljøanlegg blir tatt med i utbyggingsplanene. I tillegg er det viktig å sikre gode adkomstveier fra tettstedet til marka. ligger sentralt i forhold til bruk av naturområdene innover Østmarka. Friluftsområdene i Østmarka brukes av store 18

21 deler av befolkningen i Lørenskog og omliggende kommuner som rekreasjonsområde. Disse områdene må sikres og utvikles slik at de kan tåle den store belastningen dette påfører naturen. Breddeidrett ser det som viktig at breddeidretten blir prioritert ved anleggsutvikling og tildeling av treningstider i kommunen. Dette satsingsområdet står i nær sammenheng med vektleggingen av barn og unges oppvekstmiljø. Forebyggende helsearbeid ser på fysisk aktivitet som en sentral faktor i arbeidet med forebyggende helsearbeid for alle grupper av befolkningen. Fysisk aktivitet kan fremme livskvalitet og helse. De vanligste helseproblemene som befolkningen står overfor i dag er muskel- og skjelettlidelser, hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser og forskjellige former for kreft. Aktiv egeninnsats, deriblant regelmessig fysisk aktivitet vil virke forebyggende for flere av disse sykdommene. Fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv handler om å gi muligheter til hverdagsaktiviteter for alle grupper. I tillegg kommer muligheter for organisert og egenorganisert aktivitet i fritida. vil i størst mulig grad bidra til at innbyggerne har disse mulighetene i Lørenskog. Miljø og miljøutfordringer Ved all anleggsutvikling skal man i størst mulig grad tilpasse anleggene eksisterende miljø. Utformingen av anleggene skal tilpasses omkringliggende bygningsmasse. Det søkes å tilrettelegge anleggene med driftstekniske løsninger som ivaretar miljøet på en best mulig måte. 5.4 Målsettinger De ulike satsingsområdene resulterer i følgende målsettinger for : Utvikle aktivitets- og anleggstilbud som er tilpasset barn og ungdoms behov for spennende utfordringer. Alle anlegg skal i perioden gis en standardheving for å sikre funksjonshemmede god tilgang til anleggenes aktivitetsflater og servicefasiliteter. Vedlikeholde og utvikle anlegg som ivaretar og øker muligheten for fysisk aktivitet for alle deler av befolkningen. Det tenkes da spesielt på nærmiljøanlegg for ungdom og friluftslivsanlegg. Sikre breddeidretten tilgang på kommunens idrettsanlegg. Stimulere breddeidretten i form av driftstilskudd og tildeling av treningstider. Stimulere flest mulig av innbyggerne i kommunen til å utøve fysisk aktivitet ved hjelp av innbydende anlegg som er tilpasset alle gruppers behov for fysisk aktivitet. Ved rehabilitering og nybygging skal anlegg og driftskonsept tilstrebes en optimal miljømessig drift og utforming. 19

22 6 Prioriterte tiltak Tiltaksdelen omfatter ressursdisponering for planperioden i form av et tiltaksprogram for anleggsutbygging for planperioden , samt en oversikt over langsiktige behov basert på en sammenstilling av innmeldte anleggsprosjekt som har falt utenfor prioriteringen ved denne anledning. 6.1 Idrett Hallkapasiteten i kommunen er sprengt. Dette skyldes i hovedsak fire faktorer: Antall medlemmer i hallidrettene øker, kravet til treningsmengde i de ulike idrettene øker og ikke minst har tradisjonelle utendørsidretter (barmarksidretter) blitt helårsidretter og krever hallplass på lik linje med de tradisjonelle hallidrettene i vinterhalvåret. Det siste momentet i denne saken er gratisprinsippet. De fleste klubbene i Lørenskog har gratis halleie, noe som utvilsomt har betydning for klubbenes ønsker om treningstid. Lørenskog har svært mange turnere i kommunen. Turn er en utstyrskrevende idrett, der rigging og nedrigging av apparater tar svært mye tid. Det er heller ikke alle øvelser som kan utføres i en vanlig flerbrukshall. Det er derfor behov for en egen turnhall i kommunen. En hall der apparatene kan stå fastmontert til enhver tid. En turnhall med tilhørende hallflate vil også kunne bedre hallkapasiteten i kommunen betraktelig. Det er også behov for et rekrutteringsanlegg for friidrett i kommunen. Selv om man har bygget det interkommunale friidrettsanlegget på Lillestrøm, bør man også ha et mindre anlegg i Lørenskog der barn kan få en innføring i friidretten. Dersom det ikke finnes noe tilbud i nærområdet vil det kunne bli vanskelig å rekruttere nye medlemmer til friidretten i Lørenskog. ønsker i samarbeid med Lørenskog cykleklubb å se på mulighetene for å bygge en BMX-bane på Sørlihavna. Dette er et anlegg som passer godt inn i profilen på Sørlihavna, men som også kan brukes som trenings- og konkurranseanlegg. En BMX-bane vil være et godt ekstratilbud til ungdom i kommunen. Utover disse anleggene har Fjellhamar fotballklubb spilt inn ønske om nye garderober på Fjellhamar stadion, og Lørenskog ishockeyklubb ønsker seg en ekstra hallflate. Det er et mål for at alle nye idrettsanlegg og eksisterende idrettsanlegg i kommunen skal tilrettelegges for funksjonshemmede. 6.2 Friluftsliv har i likhet med de andre kommunene i Oslo-området gode forutsetninger for å tilrettelegge for friluftslivet. Det er mange gode friluftslivsanlegg i Lørenskog, men friluftsliv er noe mer enn anlegg. Friluftsliv er opplevelser i naturen. Selv om det er viktig å kanalisere ferdselen i marka i de mest folkerike områdene, er det like viktig å gi folk muligheter til å oppleve naturen utenom de tilrettelagt anleggene. Det blir derfor en viktig utfordring for kommunen å stimulere til dette. Den viktigste utfordringen i så måte er å gjøre folk oppmerksomme på mulighetene som finnes i marka, og ikke minst sikre god og sikker adkomst til marka fra tettstedet. Det har i flere år versert ønsker om å bygge et skiskytteranlegg i Losby. Dette anlegget bør også kombineres med et langrennsanlegg. Det er muligheter for å bygge flotte traséer i området rundt skytebanen. Noen av traséene bør tilrettelegges som helårstraséer med asfalterte rulleskiløyper. Det bør også bygges en trasé som binder sammen dette anlegget med det øvrige løypesystemet i Losby og lysløypa mellom Vallerud og 20

23 Mariholtet (øst-vest traséen). Foreløpig er det usikkert om den nye Markaloven vil tillate en slik utbygging. Losbymarka er det mest brukte friluftsområdet i kommunen, men til tross for at svært mange mennesker bruker området i dag, er det fortsatt behov for utbedringer for friluftslivet der. Det er viktig å se Losby som helhet i utviklingsplanene for stedet. Man må få et samspill mellom Losby besøksgård, Losby gods, Losby golfklubb og friluftslivet. De viktigste tiltakene i Losby er en generelt bedre tilrettelegging for friluftsaktiviteter i området rundt Losby besøksgård. Da tenker man både sommer- og vinteraktiviteter. En forbindelse mellom øst og vest i kommunen bør også utredes. Dette med sikte på både å gi innbyggerne på vestsiden av kommunen en trygg adkomstvei til Losbyområdet og å knytte turvei-/løypesystemene på de to sidene av Losbydalen sammen. Dette ville vært et svært viktig løft for friluftslivet i kommunen. 6.3 Fysisk aktivitet Begrepet fysisk aktivitet er et overordnet begrep for både idrett og friluftsliv, men i denne sammenhengen er det brukt med tanke på de gruppene som faller utenfor begge disse gruppene. Det tenkes da i første rekke på barn, uorganisert ungdom og mosjonister som heller ønske å benytte tilbud i tettstedet enn i marka. Nærmiljøanlegg for ungdom er noe som bør prioriteres. Det er svært vanskelig å utvikle anlegg for ungdom da trendene i denne aldersgruppen kan snu fort. Det som er viktig når man skal anlegge denne typen anlegg er at ungdommen selv får være med å bestemme hvordan anlegget skal se ut. Anlegget bør bygges opp rundt en møteplass, med noen faste elementer og andre elementer som lett kan byttes ut ettersom trendene endrer seg. Det bør bygges anlegg i sentrumsområdet som tilfredsstiller ungdoms krav til aktivitet både om sommeren og vinteren. I tilknytning til Kjennhallen planlegges det et skateanlegg. Det hadde også vært ønskelig med en syntetisk isflate i tilknytning til hallen. Deler av akebakken ved rådhuset bør tilrettelegges for snowboardaktiviter om vinteren. Man bør kjøpe inn elementer som kan settes frem om vinteren, og fjernes om sommeren. Fysisk aktivitet for barn skjer først og fremst i nærområdet. Barna har lav grad av mobilitet. Anleggene for denne gruppen må derfor ligge der barna bor. Anleggene trenger ikke være veldig avanserte, men må være lett tilgjengelige. Mosjonistene er en stor gruppe som må tas på alvor. De fleste i denne gruppen klarer seg ofte med enkel tilrettelegging, men ved å gjøre anleggene noe mer attraktive øker motivasjonen betraktelig, og enda flere vil melde seg inn i denne kategorien. Turvei rundt Langvannet og langs Losbyelva over Nordlimyra er eksempler på turveier som blir mye etterspurt. Kjenn folkebad er et attraktivt anlegg for mosjonister. Rehabiliteringen har vært en suksess, men allerede nå er det mange som etterspør en utbygging med plaskebasseng for barn og boblebasseng for de litt eldre. Med de besøkstallene man har på anlegget i dag, så er dette noe som bør vurderes en gang i fremtiden. Dette vil øke kapasiteten på anlegget betraktelig og trenger ikke å medføre nevneverdige ekstra netto driftsutgifter. Som en del av folkehelsesatsingen ønsker man også å bygge en utendørs styrketreningspark. Denne bør ligge i tilknytning til et utfartsområde, slik at det blir 21

24 naturlig å enten starte eller avslutte sin mosjonsøkt med trening i styrkeparken. Sørlihavna er sett på som et område som egner seg godt til denne typen anlegg. Dette anlegget vil også være et viktig tilskudd til kommunens arbeid med forebyggende folkehelse. 6.4 Folkehelse Den viktigste arena i det helsefremmende arbeidet er lokalnivået. Folk må nås i dagliglivet. De sunne og gode tilbud som samtidig oppfattes som enkle og naturlige må derfor utvikles på dagliglivets arenaer - slik kan alle nås. Skole, arbeidsplasser, bomiljø og nærmiljøet bør prioriteres. Fysisk aktivitet, ernæring, overvekt/fedme, tobakk og alkohol/rusmidler bør være nøkkelord i denne sammenheng. Fysisk tilrettelegging av områder som innbyr til aktivitet og mosjon samtidig som de skal være åpne for alle, uten begrensninger i forhold til kapasitet og timebestillinger, er svært viktig i folkehelsearbeidet. Dette punktet må formidles videre til alle enheter i kommunen slik at de tar det med i sine fremtidige planer. Informasjon om den helsemessige betydningen av regelmessig fysisk aktivitet, at mosjon er viktig for å vedlikeholde og forbedre helsen, og at tilpasset fysisk aktivitet kan brukes i opptrening etter sykdom eller skade er viktig. Det er også viktig å informere om andre faktorer som har betydning for helsen, som kosthold, røyking osv. Kommunens innbyggere må bli kjent med de tilbudene som finnes, og disse tilbudene må fokusere på mulighetene hos den enkelte deltager, ikke på begrensningene. Tro på egen mestringsevne bør stå sentralt i en motivasjonsprosess. Følelsen av og lykkes er særdeles viktig. I Lørenskog bør det være en målsetting om å bygge opp allianser/partnerskap og samarbeidsarenaer mellom offentlige, frivillig og eventuelt privat sektor for dette arbeidet. Meningen er å koordinere felles arbeidsoppgaver og ressurser på en mest mulig rasjonell måte. Folkehelsearbeidet i Lørenskog bør søkes organisert gjennom partnerskapsavtaler med fylkeskommune, frivillige organisasjoner og privat/kommersiell sektor. En kopling av kommunale ressurser gir mer enn summen av enkeltbidragene. 6.5 Utbyggingskostnader Tabell 6 viser hvordan de foreslåtte prosjekter fordeler seg etter anleggsgruppe. Tabell 6: Anleggsprosjekter etter anleggstype KOSTNADER I KRONER ANLEGGSTYPE ANTALL KOSTNAD KOMM.ANDEL Friluftslivsanlegg Haller Aktivitetsanlegg Idrettsbygg Skianlegg og løyper Fotballanlegg Bad- og svømmeanlegg Øvrige anleggstyper

25 Tabell 7 viser hvordan de prioriterte prosjektforslagene fordeler seg etter anleggsgruppe. Tabell 7: Prioriterte utbyggingsoppgaver KOSTNADER I KR ANLEGGSGRUPPE ANTALL KOSTNAD KOMM ANDEL Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg SUM Drift, vedlikehold og utstyr på idrettsanlegg i Lørenskog står for det meste av drifts- og vedlikeholdskostnadene på anleggene som er i kommunal eie. Fjellhamar fotballklubb, Kurland fotballklubb og Lørenskog idrettsforening har overtatt driften av sine respektive hjemmearenaer, men mottar driftsstøtte fra kommunen for dette. Det samme gjelder Lørenskog ishockeyklubb og B-72 som har overtatt driften av henholdsvis Lørenskog ishall og Bordtennishallen. Det blir en utfordring for kommunen å opprettholde forsvarlig drift og vedlikehold på anleggene i økonomiske nedgangstider. I så henseende blir kommunedelplanen for idrett og friluftsliv et viktig styringsredskap for å forvalte de kommunale ressursene på en best mulig måte. Ved nybygging av anlegg er det viktig å være oppmerksom på, og ha en gjennomgang av følgende tre punkter før man begynner å bygge. Sikre en forsvarlig driftsøkonomi på eksisterende anlegg. Gjøre grundige analyser av driftskostnader på nybygg før disse effektueres. Sikre seg at man har penger til å gjennomføre denne driften. Det er viktig at kommunen har en gjennomgang av eksisterende driftsformer på anleggene, for om mulig å kunne effektivisere og/eller forbedre driften. I Lørenskog har det vært en suksess å sette bort driften av enkelte anlegg til klubbene. Dette er avtaler som både klubb og kommune er fornøyde med. Slike avtaler må vurderes også i andre tilfeller enn de avtalene man har inngått i dag. Drifts- og vedlikeholdskostnadene i tabellen nedenfor er for nybygg/rehabiliteringer og gjelder bare anlegg som er med i kommunedelplan for idrett og friluftsliv Driftskostnadene er satt med utgangspunkt i erfaringstall fra tilsvarende anlegg i egen og i andre kommuner. 23

26 ANLEGGSPROSJEKT Drifts-/vedlikeholdsutgifter per år (i kr) * Garasjeanlegg Lørenskog skiklubb * Kunstgress Fjellhamar stadion * Badebrygge/rullestolbrygge Mønevann * Kunstgress Rolvsrud * Idrettshall Kjenn * Lysløype Sørlihavna-Losby * Diverse turstier/turveier * Turvei Sørlihavna-Losby * Interkommunalt friidrettsanlegg * Rehabilitering Skårerbadet O1 Servicebygg Sørlihavna O2 Skateboardanlegg Rådhusparken O3 Turnhall/aktivitetshall O4 Lysløype Kurland O5 Friplassen O6 Styrketreningspark O7 BMX-bane Sørlihavna O8 Stall Losby O9 Ridebane Losby O10 Tilbygg Fjellhamarhallen O11 Tilbygg Kjenn folkebad O12 Langrenns-/skiskytteranlegg Losby O13 Poststien O14 Garderober Fjellhamar stadion O15 Garasjeanlegg Blåkollen O16 Ridehall Losby O17 Orienteringskart Knuttjern O18 Garderober Torshov O19 Orienteringskart Andersen/ Linfjell N1 Snowboardelementer (Langvannet) N2 Aktivitetsanlegg Kurland vel N3 Diverse nærmiljøanlegg, Lørenskog kommune SUM * Betyr at det allerede er bevilget midler til prosjektet, men at det per i dag ikke har blitt søkt om, eller har mottatt spillemidler. ved kulturtjenesten vil sikre at drifts- og vedlikeholdskostnadene til de ulike anleggene blir tatt hensyn til i fremtidige behandlinger av økonomiplaner og årsbudsjetter. I tillegg til driftskostnader på nybygg har også kulturtjenesten et betydelig etterslep på vedlikeholdet av eksisterende anlegg. I tabellen nedenfor finner man behovet for vedlikehold og innkjøp av utstyr på idretts- og friluftslivsanleggene i kommunen. Kostnader som er med i tiltaksplanen for investeringer er ikke tatt med i tabellen. 24