Håp i havet. Nysgjerrigper 4/ årgang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håp i havet. Nysgjerrigper 4/2012. 19. årgang"

Transkript

1 Håp i havet Nysgjerrigper 4/ årgang

2 Gi kua en madrass! Det er bestemt at norske kuer skal ligge mykt. Madrasser må til for at kuene skal melke mer. TEKST: VERA MICAELSEN Forskeren Lars Erik Ruud har funnet ut at kuer som ligger på myke underlag, melker mer og er mindre utsatt for skader. Kuer som ligger på harde underlag, kan lettere tråkke på sine egne spener og få betennelser og sykdom. Siden 2006 har det vært bestemt at norske kuer skal ligge på myke underlag, men Lars Erik fant ut at de måtte være såkalte flerlags-matter eller madrasser for å være bra nok. Velferd for dyrene Synet på hva som er god nok dyrevelferd, har vært veldig forskjellig opp igjennom årene, og vil også være ulikt på forskjellige steder i verden avhengig av rikdom og kunnskap. Etter andre verdenskrig var det for eksempel viktigere å komme i gang med produksjon av mat enn å ta hensyn til dyrene. Utover 1960-tallet ble folk mer og mer opptatt av at dyrene skulle ha det bra, og at de også burde ha sine egne rettigheter. Etter mye diskusjon utarbeidet et offentlig utvalg i England fem friheter som fortsatt brukes som en god forklaring på hva som kan gjøres for å få til god velferd for dyr. Fem friheter for dyr frihet fra sult, tørst og feilernæring frihet fra unormal kulde og varme frihet fra frykt og stress frihet fra skade og sykdom frihet til å utøve normal atferd. Foto: Shutterstock Hei Fem friheter for dyr er satt opp av Brambellkommisjonen i England. Har du tenkt på at noen forskere er rene oppdagelsesreisende? I dette nummeret forteller vi om forskere som leter etter nye medisiner ikke bare i laboratoriet, men også ute på havet! Organismer som bor i polhavene, lever tøffe liv, og blant disse leter forskerne etter nye, uoppdagede stoffer som kan brukes til medisin. Er klassen din i gang med å forske til Årets Nysgjerrigper? Fristen for å sende inn prosjekter er ikke før 1. mai 2013, men det kan være lurt å starte tidlig. Da kan dere også søke om penger fra Nysgjerrigperfondet. Les mer om konkurransen på åretsnysgjerrigper.no. Prisutdelingen vil være på vitensenteret Inspiria i Østfold. Hvem som skal dele ut prisen er foreløpig en godt bevart hemmelighet. FOTO: fredrik arff Synes du melkekyr og brekende geiter er kjedelige husdyr? Er det kanskje mer spennende med mystiske jaguarer og skumle dinosaurer? Uansett hvilke du liker, kan vi fortelle om fascinerende nye oppdagelser om alle disse dyrene. Det er bare å lese videre! Kate A. Furøy, prosjektleder 2 hei nysgjerrigper , 19. årgang

3 Nysgjerrigper er Norges forskningsråds tilbud til alle elever og lærere i klasse. Bladet Nysgjerrigper og nett stedet nysgjerrigper.no er viktige deler av tilbudet. Hovedmålet er å oppmuntre barn og unge til å ta vare på og dyrke sin naturlige nysgjerrighet, utforskertrang og fantasi. Tiltaket er Forsknings rådets forsøk på en tidlig rekruttering av unge forskere. Prosjektleder for Nysgjerrigper er Kate A. Furøy. Redaktør: Terje Stenstad Redaksjon: Trude Hauge Kate A. Furøy Utgiver: Norges forskningsråd Ansvarlig redaktør: Mona Gravningen Rygh Design og illustrasjon: Trykk: 07-Gruppen Opplag: Språkkonsulent og nynorsk oversettelse: Aud Søyland Adresse: Nysgjerrigper, Norges forsk ningsråd, Postboks St. Hanshaugen, 0131 Oslo Telefon Nysgjerrigper: Telefon Forskningsrådet: Telefaks: Internett: E-post: ISSN: Forsidebilde: Sjøanemone. FOTO: SHUTTERSTOCK. Midtsideplakat: Gigantblekksprut. FOTO: SHUTTERSTOCK Lesekroken: Et tverrfaglig undervisningsopplegg innen strategisk lesing av fagtekster. Se: nysgjerrigper.no/ lesekroken Innhold Gi kua en madrass!... 2 Tema: Bioprospektering... 4 Forskere i Tromsø tråler seg gjennom polhavet på jakt etter nye medisiner. I et superlaboratorium skal de avsløre naturens egne oppskrifter. Forskerfabrikken: Elektrisk maskin Framtida blir enda meir elektronisk Derfor har du dessertmage Eksperimentplakat: Elektrisk kraft Plakat: Gigantblekksprut Fant fullt dinosaurreir Katt med ekplosive krefter...20 Hjernen som vokser Robotgeparder og katastroferoboter Vi ser nærmere på hurtige roboter og roboter som er trent til å jobbe i livsfarlige områder. Quiz / Sudoku / Matematiske utfordringer Kryssord Visste du at? Nysgjerrignøtta / Løsninger Rundt omkring MILJØMERKET Geit med dialekt Trykksak Medlemskap For privatpersoner koster det 100 kroner i året. I første tilsending får du en velkomstpakke med små overraskelser. Deretter mottar du Nysgjerrigperbladet fire ganger årlig. Husk underskrift fra en voksen. Skolemedlemskap koster: 1 30 blader: 150 kr blader: 300 kr og så videre! Du kan også melde deg inn på nysgjerrigper.no Navn på medlem (eller skole og klasse): Adresse: Postnummer:... Poststed: Fylke... Fødselsdato og -år:...telefon: Foresattes/lærers navn: Medlems/lærers e-post: Ja takk, send meg nyhetsbrev fra Nysgjerrigper! Foresattes/lærers underskrift: Antall elever og lærer(e) i klassen:... Nysgjerrigper, Norges forskningsråd, Postboks 2700 St. Hanshaugen, 0131 Oslo nysgjerrigper , 19. årgang innhold 3

4 TEMA BIOPROSPEKTERING Håp i havet I arvestoffet til dyr, planter og organismer kan det finnes dyrebare stoffer. Jakten på disse stoffene kalles bioprospektering. Forskere i Tromsø tråler seg gjennom polhavet på jakt etter nye medisiner. I et superlaboratorium skal de avsløre naturens egne oppskrifter. TEKST: KNUT VAN DER WEL Sju tideler av jorda er hav. Her i Norge har vi orkesterplass til ett av de mest spennende havområdene i verden, der den varme Golfstrømmen møter de iskalde vannmassene lengst mot nord. Hva vet vi egentlig om det yrende livet under havoverflaten? Polarfaktoren I havet nord for Norge er vannet så kaldt at bare de aller barskeste skapningene overlever. Vinteren er tøff, med mørke hele døgnet og streng kulde. Men om sommeren er plutselig alt snudd på hodet: Det er solskinn døgnet rundt, mildt klima og massevis av smeltevann som gjør havet mindre salt enn om vinteren. Fra kaldt hav til ferdig medisin Marinbiologer reiser ut på forskningstokt for å hente prøver av flest mulig livsformer til samlingen sin, MarBank. Målet er at samlingen skal inneholde prøver av alt som lever og rører seg i polare farvann. 4 Tema: Bioprospektering nysgjerrigper , 19. årgang

5 Morten Elde er forsker i et firma som har funnet «gull» i havet. Firmaet har klart å kopiere noen spesielle stoffer fra reker og torsk som brukes i laboratorier verden over. Stoffet (Cod UNG) fra torsken er ekstremt effektivt og dyrt det koster svimlende 30 millioner kroner per gram! FOTO: KNUT VAN DER WEL BIOPROSPEKTERING TEMA Foto: Shutterstock På superlaboratoriet MarBio tar forskerne vare på en prøve av alle artene de har studert, sånn at de kan være helt sikre på hvor de ulike stoffene kommer fra. Her med kråkeboller i forgrunnen og havedderkopp i glass nummer to. FOTO: KNUT VAN DER WEL De store forandringene gjennom året krever mye. Forskere har lenge lurt på hvordan dyr og planter klarer å overleve under så ekstreme forhold. Litt av svaret har de funnet inni de hardføre skapningene. Forskerne har sett på stoffer som hjelper til med å fordøye mat, eller som er en del av forsvaret mot sykdommer og fiender. Hos mange av skapningene er det måten disse stoffene er bygd opp på, som er den skjulte hemmeligheten selve «polarfaktoren». Naturlig medisin Levende vesener gir oss stoffer til mange medisiner vi mennesker bruker. De fleste stoffene kommer fra liv på landjorda. Tenk om de spesielle skapningene i polare farvann kan hjelpe oss å finne nye, effektive medisiner? Alle medisiner er lagd av noe vi kaller virkestoff. Virkestoffet er ofte vevd sammen av flere grunnstoffer til et molekyl som har en helt bestemt virkning i kroppen vår. Arbeidet med å veve sammen et slikt molekyl i et Fortsetter på de neste sidene Forskerne ved superlaboratoriet MarBio tester om prøvene har det de kaller bioaktivitet. Bioaktivitet betyr at det er spennende virkestoffer i prøven. Forskerne leter blant annet etter stoffer som virker slik at de beskytter mot bakterier, sopp, kreft og gift. nysgjerrigper , 19. årgang Tema: Bioprospektering 5

6 TEMA BIOPROSPEKTERING Mosdyret blir ikke større enn én millimeter, men lever i kolonier som kan bli opptil én meter store. Forskerne tror de små dyrene kan gi effektive medisiner mot kreft. FOTO: R. A. JOHANSEN/MARBANK laboratorium kan ta mange år. Da er det fint at naturen noen ganger kan gi oss et fiks ferdig molekyl. I naturen utvikles det stadig nye stoffer. På mange måter er naturen selv en forsker, bare med ekstrem arbeidskapasitet og all verdens tid til hjelp. Derfor har forskerne i Tromsø bestemt seg for å kikke naturen i kortene. De har lagd et superlaboratorium, der de kan avsløre stoffene som er spesielle for dyr og planter i polare farvann. Slik håper forskerne å finne flest mulig stoffer som kan brukes til medisin eller kanskje til noe helt annet. 0 mm 1 mm 2 mm 3 mm 4 mm 5 mm 5 mm Hoppekrepsen raudåte er ikke mer enn fem millimeter lang. Likevel har den massevis av spennende stoffer i seg som kanskje kan brukes til alt fra medisiner til smakstilsetninger og kosttilskudd. 3 Hvis en prøve har bioaktivitet, må forskerne sile prøven helt til de sitter igjen med ett eneste lite molekyl. Da har de funnet virkestoffet. 6 Tema: Bioprospektering nysgjerrigper , 19. årgang

7 BIOPROSPEKTERING TEMA Sjøanemonen fanger smådyr med fangarmene sine. Byttedyrene blir lammet på samme måte som av brennmaneter, og ført til munnen mellom alle armene. Siden sjøanemonen er festet til stein og ikke kan løpe fra eller angripe fiender, bruker den en rekke kjemiske stoffer som forsvarsverk. Mange av stoffene fra de polare sjøanemonene er forskerne interessert i blant annet som medisin mot smerter og kreft. Her er to ulike typer sjøanemoner. FOTO: K. HELLAND/MARBANK & SHUTTERSTOCK Forskerne studerer virkestoffet nøye for å finne ut hvordan det er bygd opp. Først da kan de avgjøre om de har funnet noe helt nytt. Er det nytt, er det tid for fest i laboratoriet! nysgjerrigper , 19. årgang Tema: Bioprospektering 7

8 TEMA BIOPROSPEKTERING zzzz zzzz Så starter den vanskeligste jobben. Forskerne må nemlig kartlegge nøyaktig hvordan stoffet virker. De må også helst finne en måte å kopiere det på, sånn at de ikke trenger å bruke dyr eller planter som råvarer for stoffet. Selv om det skulle vise seg at stoffet ikke kan brukes til medisin, er det mange som vil forske videre på slike nye stoffer. Kanskje de kan brukes til noe helt annet? 8 Tema: Bioprospektering nysgjerrigper , 19. årgang

9 BIOPROSPEKTERING TEMA Sjøpølsa ser kanskje myk ut, men er en skikkelig hardhaus mot virus. En type sjøpølser ser blant annet ut til å kunne hamle opp med skumle influensavirus. Her er to ulike varianter. FOTO: SHUTTERSTOCK Til slutt gjenstår det å teste om virkestoffet virkelig kan brukes som medisin. Det er en dyr og tidkrevende prosess, men det er også store penger å tjene. I denne fasen er det ofte bedrifter som overtar jobben. nysgjerrigper , 19. årgang Tema: Bioprospektering 9

10 TEKST: HANNE S FINSTAD Å være stø på hånden er viktig i mange sammenhenger som når du skal skrive pent eller jobbe med noe som er lite og smått. Her er en oppskrift på en elektrisk maskin som du kan bruke til å trene for å bli stø på hånden. Du trenger: 1 batteri en 3,5 volts lyspære pæreholder avbitertang skrujern en 1 liters melkekartong tre isolerte ledninger, en på 55 cm og to på 20 cm to ståltråder, 50 cm og 15 cm teip Slik gjør du: 1. Klipp vekk veggen på én side av melkekartongen slik at du kommer til på innsiden. 2. Bruk saks og skjær inn i plasten 2 centimeter fra endene av de isolerte ledningene. Dra av plasten med neglene, og tvinn metalltrådene sammen. 3. Lag en 2 centimeter bred løkke i den ene enden av den korte ståltråden. Størrelsen på løkken bestemmer hvor vanskelig spillet blir. Det er lett å forandre størrelsen senere. 4. Bøy den lange ståltråden slik at den får flere bukter på seg, og træ løkken på den korte ståltråden inn på den lange buktede ståltråden. 5. Stikk endene av den buktede ståltråden gjennom den siden av kartongen som er på motsatt side av hullet du har lagd, slik at endene stikker inn i kartongen. Fest den ene av disse endene med teip på innsiden. 10 forskerfabrikken: Elektrisk maskin nysgjerrigper , 19. årgang

11 Hva er elektrisk strøm? Vi er avhengige av elektrisitet som energikilde. Elektrisk strøm driver maskiner, varmer opp husene vår og gir oss lys. Atomer inneholder en kjerne. Rundt kjernen svirrer det noen små partikler som kalles elektroner. Elektronene har negativ ladning, mens atomkjernen har positiv ladning. Motsatte ladninger blir tiltrukket av hverandre. Like ladninger frastøter hverandre. Elektrisk strøm oppstår når elektroner beveger seg fra ett sted til et annet. Slik strøm oppstår når vi kobler batterier til en lukket krets. Elektroner beveger seg lett gjennom metaller. Derfor sier vi at metaller er gode ledere av elektrisk strøm. Plast er derimot et isolerende materiale. Elektroner klarer ikke å bevege seg gjennom plast. Derfor er ledninger lagd av en metalltråd som er omgitt av plast. Når lyspæren går av og på mens du prøver dette spillet, er det fordi papp ikke leder strøm. 6. Den andre enden av den buktede ståltråden tvinnes sammen med en 20 centimeter isolert ledning. 7. Fest den andre enden av denne ledningen til et festepunkt på pæreholderen. Fest den andre korte isolerte ledningen til det andre festepunktet. Lag et hull midt på lokket og skyv pæreholderen gjennom fra undersiden og fest med teip under lokket. Skru i pæren. Den frie enden til en av disse ledningene fester du til den ene batteripolen. 8. Fest den ene enden av den lengste isolerte ledningen (55 centimeter) til den andre batteripolen. 9. Lag et lite hull i et hjørne av lokket, og stikk den frie enden av den lange isolerte ledningen gjennom hullet. Fest denne enden til den korte ståltråden. 10. Fest batteriet under lokket. 11. Før løkken langs den buktede ståltråden uten å berøre den. Hvis du berører den, vil du få en lukket strømkrets, og pæren lyser. Sjekk også ut eksperimentet «Elektrisk kraft» på midtsidene. Det er et eksperiment med statisk elektrisitet stillestående elektrisitet. nysgjerrigper , 19. årgang forskerfabrikken: Elektrisk maskin 11

12 Framtida blir enda meir elektronisk I dag bruker folk Internett på datamaskiner, nettbrett og mobiltelefonar til alt mogleg. Vi søkjer etter informasjon om ting vi lurer på, les e-post og aviser, bestiller reiser, ser nett-tv og spelar spel og mykje meir. Norske forskarar er med på å gjere framtida enda meir elektronisk. TEKST: NORUNN K. TORHEIM Når du blir vaksen, kjem du til å bruke mange elektroniske dingsar. Mykje til ting som vi ikkje kan tenkje oss i dag. Kanskje får du bitte små datamaskiner inni kroppen slik at du er på nett heile tida. Kanskje blir du òg ein del av ei virtuell verd, altså ei kunstig verd. Der kan du ha ein avatar ein figur som ser ut som deg som gjer ting saman med andre avatarar. Mange forskarar prøver å finne ut korleis vi kan bruke elektronisk utstyr og Internett på nye og betre måtar. Her kan du lese om noko av det norske forskarar jobbar med. Datamaskin Slutt på hakkete nettvideo? Har du prøvd å snakke med venner eller slektningar med Skype eller sett TV på datamaskina? Då har du kanskje opplevd at videoen stoppar opp eller hakkar. Viss du ser på ein fotballkamp eller eit skirenn, er det irriterande viss du ikkje får med deg målskåringar eller at vinnaren går over målstreken. Forskarane har klart å finne ut kva dei skal gjere for at video på datamaskina blir betre. Då får du kanskje eit litt meir uklart bilete, men du ser i alle fall alt som skjer og slepp å irritere deg over at videoen hakkar. 12 Framtida blir enda meir elektronisk nysgjerrigper , 19. årgang

13 Snakkar med barnestemme Folk som har sjukdomar som gjer at dei ikkje kan snakke, kan få datamaskina til å snakke for seg. Til no har datamaskiner snakka med stemma til ein vaksen, og det kan vere rart dersom det er ein gut eller ei jente på åtte år som treng hjelp til å snakke. No har forskarane funne ut korleis dei får stemma til datamaskina til å høyrast ut som eit barn. Så då kan barn få datamaskiner som høyrest meir ut som dei. Det kjem òg til å bli vanlegare at vi snakkar med datamaskinene våre. Då er det kjekkare for barn å snakke med datamaskiner som høyrest ut som barn. Nettbrett i heimen Mange gamle treng hjelp for å klare seg heime, men mykje av tida er dei åleine. Forskarane har funne ut at gamle kan bruke nettbrett til å styre lyset og temperaturen inne. Med nettbrett kan dei også sjå kven som ringjer på, og opne døra. Dei kan òg få utplassert små målarar heime som sender beskjed over Internett til heimehjelpa dersom dei treng hjelp. Gamle kan dessutan bruke nettbrettet til å snakke med familie og venner på videotelefon slik at dei føler seg mindre åleine. Dei kan spele spel og sjå på nett-tv. Berre vent, kanskje blir besteforeldra dine betre enn deg på å bruke nettbrett! Science fiction-opera Tenk deg at du snakkar med foreldra dine på videotelefon når dei er på reise, men at det ser ut som dei står lys levande inne i stova saman med deg. Det kan faktisk bli mogleg. Forskarar testar det no ut på operaer. Vanlegvis er operasongarane på same scene, men forskarane prøver å lage framsyningar der songarane er ulike stader i verda. Dei blir filma og viste på skjerm der den andre er, slik at dei kan syngje saman. Forskarane ønskjer å sleppe å bruke skjerm, og vil få det til å sjå ut som om songarane står saman i rommet. Men om du då prøver å ta på dei, vil du sjå at nokre av dei eigentleg ikkje er der. nysgjerrigper , 19. årgang Framtida blir enda meir elektronisk 13

14 Hvorfor har du alltid plass til desserten, uansett hvor stappmett du er? Forskerne tror de vet svaret. TEKST: INGRID SPILDE For det er et lite mysterium. Etter å ha stappet i deg tre pølser, en bit ribbe, to medisterkaker og en haug poteter, er det ikke mulig å få ned et eneste molekyl til av julemiddagen. Du er stappmett. Men så kommer desserten karamellpudding. Og så skjer det utrolige: På et eller annet vis klarer du å få plass til søtsakene også. Forskerne Arnold Berstad og Jørgen Valeur tror de vet hvorfor. De mener nemlig at sukkeret i desserten får magen til å utvide seg et lite hakk. Tøyelig mage Magesekken din er temmelig tøyelig. Når øynene, nesen og munnen forteller hjernen at du setter tennene i en saftig ribbebit, gir den beskjed om at musklene i magesekken må slappe av. Slik blir det plass til maten du svelger. Presset fra maten som samler seg der nede, får vommen til å utvide seg enda mer. Men etter hvert blir det likevel trangere for pølsene og potetene. Du blir mett. Til slutt orker du ikke en eneste bit til. Men så er det desserten, da. FOTO: SHUTTERSTOCK Lurt av sukkeret Sukkeret i søtsakene virker akkurat slik lukten, smaken og presset fra maten gjorde i begynnelsen av måltidet. Det får hjernen til å sende magen enda en beskjed om å slakke seg litt. Og vips, så er det plass til desserten også. Et lite triks Men pass på. Dersom du hiver innpå en svær porsjon dessert, blir du minst like stappmett som du var før søtsakene kom på bordet. Trikset er nemlig å bare spise litt. Da får du en søt slutt på måltidet, samtidig som du antakeligvis er litt mindre stappmett enn du var like etter middagen. 14 Derfor har du dessertmage nysgjerrigper , 19. årgang

15 2. Gni deg i håret med CD-coveret i 30 sekunder før du sakte senker coveret ned på papiret. Et cd-cover Et ark Små papirsirkler fra en Du trenger: hullemaskin eller andre små papirbiter 1. Legg papirsirklene på et ark.

16

17

18 Hva skjer? Denne typen elektrisitet kalles statisk elektrisitet. Det betyr elektrisitet som står stille. Hvis du vil lære mer om elektrisitet som beveger seg, kan du gjøre eksperimentet på sidene Se hva som skjer med de små sirklene når coveret er 1 centimeter unna. TEKST: HANNE S. FINSTAD

19 Fant fullt dinosaurreir En gang for rundt 70 millioner år siden skjedde det en liten tragedie i den karrige ørkenen i Mongolia. Kanskje herjet det en fryktelig sandstorm? Forskerne vet ikke helt hvorfor, men de vet at et helt kull på 15 dinosaurunger døde den dagen. TEKST: INGRID SPILDE Reiret hvor de små stakkarene søkte tilflukt, ble begravd i sanden. Etter millioner av år ble både reiret og ungene forvandlet til fossiler, og nå har forskerne børstet dem fram igjen. Vitenskapsfolkene er ganske sikre på at de små skjelettene en gang var søsken. Ungene hadde utviklet seg like mye og var like store da de døde. Forskerne tror de ville trengt ti år på å bli fullvoksne, men sanden begravde dem før de var ett år gamle. Selv om forskerne sikkert synes synd på søskenflokken, er de nok temmelig begeistret over funnet. Det forteller nemlig noe vi ikke visste om den planteetende dinosauren Protoceratops andrewsi: Den passet på ungene sine mens de var små. Dinosauren Protoceratops andrewsi. FOTO: MAGNUS MANSKE FOTO: DR KH. TSOGTBAATAR nysgjerrigper , 19. årgang Fant fullt dinosaurreir 19

20 Katt med eksp Jaguaren er Sør-Amerikas største kattedyr. Navnet er indiansk og betyr «den som dreper i ett hopp». Forskere prøver nå å redde den fra å bli utryddet. TEKST OG FOTO: TOM SCHANDY Jaguaren gjesper og viser tennene. Den har det kraftigste bittet blant kattedyrene, sterkere enn løve og tiger. Bare den asiatiske treleoparden kan konkurrere med jaguaren. Med sine to meter og 160 kg er den verdens tredje største kattedyr, bare slått av tiger og løve. Tidligere fantes jaguaren fra USA i nord til Argentina i sør, men nå er den borte fra halvparten av dette kontinentet. Ett av de aller viktigste områdene for jaguarer i dag er det enorme sumpområdet Pantanal i Brasil, hvor det fins rundt 3500 dyr. Men det er også mange dyr i land som Belize, Surinam, Peru og Bolivia. Pelsjegere I dag regner man med at det fins rundt jaguarer i vill tilstand, men det vakre dyret har vært truet av utryddelse. På og 1970-tallet ble mer enn jaguarer drept hvert år på grunn av den flotte og verdifulle pelsen. Det fortelles blant annet en historie om en jeger i Brasil som alene drepte 270 jaguarer. I dag er det heldigvis ikke så mange som vil kjøpe jaguarpels. Likevel foregår det fortsatt ulovlig jaguarjakt, men det er fordi jaguaren tar ei og annen ku. I Pantanal arbeider derfor naturvernorganisasjonen WWF for å stoppe slik jakt. Blant annet har WWF overbevist mange kvegeiere om at turistene ønsker å se og fotografere jaguarer. Dermed blir levende jaguarer mer lønnsomme enn døde jaguarer. Fotofeller og radiomerking Skal man redde jaguaren, må man vite 20 Katt med eksplosive krefter nysgjerrigper , 19. årgang

21 Jaguaren fantes opprinnelig helt fra USA til Argentina, men nå er den borte fra halvparten av sitt tidligere utbredelsesområde. losive krefter mest mulig om den. I dag er ikke jakt den største trusselen, men at skogen hogges ned og blir borte. Dermed må jaguarene leve i mindre områder enn tidligere. Forskerne har funnet ut at dette er svært uheldig. Når det blir få jaguarer i et område, er det fare for innavl. Det vil si at jaguarene parer seg med søster eller bror eller andre slektninger. Da kan dødelige og skadelige gener i dyrenes arvemateriale spre seg. På lengre sikt kan derfor små bestander dø ut. WWF har flere prosjekter med «fotofeller». Automatiske kameraer tar bilder av dyrene ute i skogen. Hver jaguar har sitt unike pelsmønster, og de kan derfor skilles fra hverandre. I tillegg merkes mange dyr med radiosendere, slik at man til enhver tid vet hvor de befinner seg. Det er viktig å vite hvor stor bestanden er, og hvor stort leveområde en jaguar eller en jaguarbestand trenger. Forskningen har blant annet vist at en jaguar kan ha svært store leveområder, opptil 500 kvadratkilometer. Det er like stort som Oslo kommune. I områder med veldig mye mat kan de derimot klare seg på bare 15 kvadratkilometer. Biter over skallen Forskerne har registrert nærmere 100 arter på jaguarens middagsbord: fugler, fisker, krypdyr og pattedyr som flodsvin, ville griser, hjortedyr, tapirer og til og med 450 kg tunge kuer. Mens løver, tigre og leoparder gjerne dreper med strupe- eller nakkebitt, dreper ofte jaguaren ved å bite gjennom skallen mellom ørene. Indianernes navn «yaguar» «den som dreper med ett hopp» sier litt om den eksplosive kraften i dette kattedyret. De mange forskningsprosjektene fører gjerne fram til en plan som trinn for trinn foreslår hva man må gjøre for å redde den flotte katten. Jaguaren er et symbol på den søramerikanske naturen, og det ville være et stort tap om den forsvant. nysgjerrigper , 19. årgang Katt med eksplosive krefter 21

22 Hjernen som Når kroppen vokser, vokser hjernen. Men samtidig blir deler av hjernen mindre. Hjernen kvitter seg nemlig med det den ikke lenger trenger. TEKST: TRINE-LISE GJESDAL Er det den delen av hjernen som bare vil leke, spise søtsaker og være oppe hele natten som blir borte da, kan man jo spørre seg. For hvilken del av hjernen kan man være foruten når man blir voksen? I alle fall ikke den delen av hjernen som holder orden på tankene og tar avgjørelser for oss. Det kan Ylva Østby forsikre oss om. Hun er forsker ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo og har nettopp funnet ut spennende ting om hukommelsen. Studerte barn Ylva har studert hjernen til barn og ungdom i alderen 8 19 år for å forstå hvordan hjernen og hukommelsen hos barn og ungdom fungerer. Først tok hun bilder av hjernen, deretter målte hun størrelsen på de ulike delene av hjernen i et dataprogram. I tillegg testet hun hukommelsen til barna ved å gi dem ulike oppgaver. For eksempel skulle de huske et bilde og forskjellige rekker med tall. Og etter en uke kom de tilbake igjen til Ylva for å se om de husket de samme bildene en gang til. Slik testet hun både korttids- og langtidshukommelsen. Vi fant ut at den delen av hukommelsen som gjør at vi husker noe over lang tid, altså over flere år, blir ferdig utviklet når barn er rundt åtte år. Men evnen til å hente fram minner, enten etter lang eller kort tid, blir bedre og bedre i ungdomsårene og helt til man blir voksen og kanskje vel så det, forteller Ylva. Minner til lagring Men hva skal til for at vi klarer å holde på minnene? Dette viste seg å ha en sammenheng med størrelsen på deltakernes hippocampus. Dette er den delen av hjernen som ligger innenfor tinningen, på begge sider av hodet. Mange sier at hippocampus fungerer som en bibliotekar fordi den tar imot inntrykk fra forskjellige deler av hjernen, for så å rydde opp i dem. Etter dette sender hippocampus disse minnene til lagring før de igjen hentes fram når de trengs. 22 Hjernen som vokser nysgjerrigper , 19. årgang

23 FOTO: SHUTTERSTOCK & fotolia vokser Dette forklarer jo at størrelsen er viktig. For jo større hippocampus, eller bibliotekaren, er, desto bedre blir minnene lagret i hukommelsen, forklarer Ylva. Hjernebark som krymper Forskeren fant ut at evnen til å hente fram minner igjen henger sammen med tykkelsen på hjernebarken i et spesielt område av hjernen. Det er også denne delen av hjernen som blir mindre når man vokser. Hjernebarken finner man på overflaten av høyre og venstre hjernehalvdel. Det er kanskje rart at hjernen vår vokser ved å krympe, men vi tror det er bra for tankene våre at overflødige koblinger blir luket vekk. Slik kan hjernen arbeide mer effektivt med å hente fram minner. Men vi skal være glade for at hjernebarken vår vokser veldig mye i starten, fram til vi er 5 10 år, sånn at vi har mye å gå på når tankeprosessene våre skal finjusteres gjennom ungdomsårene, sier Ylva. Hjelpe hjernen Denne forskningen er viktig fordi vi kanskje kan hjelpe barn som har problemer med å konsentrere seg eller huske ting. Ylva Østby har funnet ut spennende ting om hukommelsen til barn og ungdom. Det kan være lurt å vite at hukommelsen kan trenge litt hjelp, sånn at man kan gjøre ting for å huske bedre. For eksempel er det lurt med mange forskjellige innganger til hukommelsen, for da er det større sjanse for å treffe riktig når man leter. Det kan man gjøre ved å bearbeide det man lærer, gjennom både ord og bilder og tenke gjennom det og snakke sammen om det på flere måter. Altså ikke bare pugge. Det kan også tenkes at man kan hjelpe hjerneutviklingen litt på vei ved å trene på å bli god til å huske. Kanskje er det ikke så dumt å lære seg telefonnumrene til venner, og ikke bare stole på mobilen? nysgjerrigper , 19. årgang Hjernen som vokser 23

24 Robotgeparder og katastroferoboter Hva skal det amerikanske forsvaret egentlig med en robotgepard? Og hvilke utfordringer må en katastroferobot takle? TEKST: MAGNUS HOLM Det amerikanske forsvaret ønsker seg flere og bedre roboter for å beskytte mennesker. Derfor deler det militære forskningsbyrået DARPA ut millioner av dollar til forskere. I gjengjeld vil de ha nye fantastiske oppfinnelser. Gepard med fartsrekord Forskerne har blant annet lagd en løpende robotgepard. Roboten Cheetah er oppkalt etter geparden, som er verdens raskeste landdyr. Mens en ordentlig gepard kan nå en toppfart på 110 kilometer i timen, jogger roboten av gårde i bare 30 kilometer. Men det er mer enn raskt nok til å sette ny fartsrekord for roboter med bein. Foreløpig har forskerne bare testet Cheetah på en tredemølle i et laboratorium. Men målet er å bygge roboter som kan bevege seg raskt og sikkert på alle slags underlag. Og mens roboter med hjul kan bevege seg lynraskt på flatmark, er raske føtter gode å ha i ulendt terreng. Se video på YouTube.com (søkeordene Cheetah + Darpa). Katastroferobotene kommer! Det amerikanske forsvaret ønsker seg roboter som kan jobbe i livsfarlige katastrofeområder. I en supervanskelig konkurranse må katastroferobotene både kjøre bil og ta seg fram på egen hånd over forskjellige hindringer. Så må de bruke verktøy for å bryte seg 24 Robotgeparder og katastroferoboter nysgjerrigper , 19. årgang

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 3 Nynorsk Leite etter mat Her er tre prosjekt som handlar om kva små skapningar et, og korleis dei leiter etter mat. Først må du finne verkelege maur,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Hjertet med blodåra.

Hjertet med blodåra. Hjertet med blodåra. Bakgrunn for prosjektet. Prosjektet startet høsten 2010. Ungene ble opptatt av sykdom, kropp og kroppens funksjoner, etter at en av våre ansatte ble syk. Ungene ble etter hvert spesielt

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Innovasjon. å skape noe nytt

Innovasjon. å skape noe nytt Innovasjon Innovasjon kaller vi det når vi skaper noe nytt. Det kan være en helt ny vare eller en tjeneste. Men det kan også bety nye måter å lage noe på. Ordet blir ofte brukt i forbindelse med forskning.

Detaljer

Kjempen Yme og kua Audhumla

Kjempen Yme og kua Audhumla Side 1 av 5 Om hvordan verden ble til Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 I begynnelsen fantes

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 1. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 1 Bokmål Del 1 Gorilla gorilla Tora ser på de store, sorte dyrene. Gorillamammaen beveger seg smidig. Kroppen svinger fra side til side. Gorillababyen klamrer seg bakpå

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen!

Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Til... Frå... God Jul, Kald Kaffi Sauen! Eit lite julekorthefte! Eg gleder meg til jul. Kanskje er eg ikkje aleine om det. Famile, julefilmar, julebrus, kakemenn og ikkje minst julehefte. Eg har i ei årrekkje

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ

BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ BLI MED TIL REGNSKOGEN KULE OPPGAVER HVORDAN LEVER BARNA I REGNSKOGEN? REGNSKOG- QUIZ HVA ER EN REGNSKOG? Visste du at over halvparten av alle dyr og planter på jorden bor i regnskogen? Regnskogen er verdens

Detaljer

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP OVE HERADSTVEIT PSYKOLOG, PPT ØYGARDEN 16.08.2013 BAKGRUNN Mange barn strever psykisk Ca 20% har psykisk problemer som forstyrrar dagleg fungering Vanlege problemer: angst, depresjon

Detaljer

Bobbie Peers. Luridiumstyven

Bobbie Peers. Luridiumstyven Bobbie Peers Luridiumstyven Om boken: Møt William Wenton Verdens beste kodeknekker Han bare vet det ikke ennå William har alltid lurt på hvorfor familien hans har dekknavn. Og hvorfor bestefar forsvant

Detaljer

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse

Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse Undervisningsopplegg Ishavsmuseet Aarvak 5. til 7. klasse KOMPETANSEMÅL Generelt om naturfag: Kunnskap om, forståelse av og opplevelser i naturen kan fremme viljen til å verne om naturressursene, bevare

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 1. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 3, 4, 7 og 8 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN.

MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN FOR SEPTEMBER, KVITVEISEN. Månadens tema; «Nysgjerrigper» - luft, brann. Månadens song; «Brannmann Sam». Fagområde; «Natur, miljø og teknikk». Veke Tysdag 01.09 Onsdag

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK BRYNJÅ APRIL 2016 Hei alle sammen! Da er nok en fin måned på Brynjå over. Ukene i april har gått fort, for vi har gjort mye kjekt sammen! Vi har begynt med svømmeopplæring i Tastahallen,

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol

Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Bruk av læringsvenn ved Månen som ville lyse som ei sol Månen som ville lyse som ei sol (2012) av Elin Grimstad - og bruk av læringsvenn på 1. trinn PRESENTASJON AV BOKA: Kvifor er eg ikkje meir som sola?

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer