HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN - BARENTSHAVET

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN - BARENTSHAVET KYSTVERKET November 2003

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSENE HØRINGSUTTALELSER SOM ER RELEVANTE FOR UTARBEIDELSE AV FORVALTNINGSPLANEN HØRINGSUTTALELSER SOM ER RELEVANTE FOR FLERE UTREDNINGER UNDER FORVALTNINGSPLANEN HØRINGSUTTALELSER SOM ER RELEVANTE FOR UTREDNING SKIPSTRAFIKK STEIGEN KOMMUNE FISKEBÅTREDERNES FORBUND LOFOTRÅDET NORGES FISKARLAG SAMARBEIDSRÅDET FOR FYLKESFISKARLAGENE I NORGES RÅFISKLAGS DISTRIKT LENVIK KOMMUNE OLJEINDUSTRIENS LANDSFORENING (OLF) FISKERIDIREKTORATET OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET NORGES REDERIFORBUND NORGES KYSTFISKARLAG SYSSELMANNEN PÅ SVALBARD NORSK POLARINSTITUTT OLJEDIREKTORATET REDERIENES LANDSFORENING NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET MILJØVERNDEPARTEMENTET STATENS FORURENSINGSTILSYN (SFT) FORVARSDEPARTEMENTET SØR-VARANGER KOMMUNE NORGES MILJØVERNFORBUND FYLKESMANNEN I FINNMARK UTENRIKSDEPARTEMENTET COASTCARE GREENPEACE NORDLAND FYLKESKOMMUNE DR. HEGGEBERGET STATENS STRÅLEVERN BELLONA NATUR OG UNGDOM FINNMARK FYLKESKOMMUNE HAMMERFEST KOMMUNE TROMS FYLKESKOMMUNE FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING NORSK ORNITOLOGISK FORENING (NOF) SAMARBEIDSRÅDET FOR BIOLOGISK MANGFOLD (SABIMA) SAMETINGET WORLD WILDLIFE FUND (WWF)

3 1 Innledning Det er kommet inn 39 høringsuttalelser til "Forslag til program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet" (Utredning Skipstrafikk) innen utløpet av den utvidede høringsfristen. Forslaget til utredningsprogram ble sendt ut til 162 instanser, noe som tilsvarer en svarprosent på 24%. Behandlingen av disse er skjedd i tre steg. Først har Arbeidgruppen for Skipstrafikk (bestående av representanter fra Havforskningsinstituttet, Kystdirektoratet, Sjøfartsdirektoratet, Forsvaret og SFT) gått gjennom uttalelsene og kommet med forslag til oppfølging. Høringsuttalelsene med forslag til vurderinger er så blitt behandlet av Prosjektgruppen som ledes av Havforskningsinstituttet og med representanter fra Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet. Resultatet av dette arbeidet er forelagt den interdepartementale styringsgruppen. Ut fra vedtak i Styringsgruppen er det endelige utredningsprogrammet fastsatt, og gjort offentlig tilgjengelig. 1.1 BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSENE Det foreliggende dokumentet er delt i to deler. Del 1 gir en opplisting av de viktigste innkomne høringsuttalelsene, der disse er sortert etter sin relevans for de ulike delene av prosessen knyttet til den helhetlige forvaltningsplanen. Den som vil sette seg raskt inn i høringskommentarene kan velge å lese punkt 1.2, 1.3 og 1,4 i del 1 som en oppsumering. I del 2 presenteres de fullstendige høringsuttalelsene fra alle høringsinstansene. De deler av den enkelte høringsuttalelsen vi anser relevant å vurdere er markert med gul bakgrunn og nummerert i venstre marg. Kommentaren til de relevante delene av den enkelte høringsuttalelse følger rett etter i en boks med samme nummer som den markerte delen. Det er nødvendig å sette seg inn i del 2 for å få fullstendig oversikt over høringskommentarene. Flere av høringsuttalelsene tar opp de samme problemstillingene, og man har da valgt kun å kommentere denne den første gangen den fremkommer i dokumentet. Senere uttalelser om samme problemstilling henviser til den første. I den elektroniske versjonen av dette dokumentet er alle disse henvisningene linker, dvs. at leseren kan klikke med venstre musknapp på en nummerering av typen "Se Nr. 4" og kommer da automatisk til kommentar nr. 4. Det fastsatte utredningsprogrammet er blitt oppdatert med bakgrunn i de innkomne høringsuttalelsene som er tatt til følge. Det fastsatte utredningsprogrammet vil så benyttes til gjennomføringen av "Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet". 1.2 HØRINGSUTTALELSER SOM ER RELEVANTE FOR UTARBEIDELSE AV FORVALTNINGSPLANEN Flere høringsinnstanser har i sine uttalelser gitt kommentarer som faller utenfor utredning av konsekvenser av skipstrafikk. De som anses som viktigst er samenfattet og listet opp under for å kunne tas med som innspill i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Enkelte er også kommentert i dette dokumentet. 1) Avgrensing av utredningsområdet mot land og utelatelse av Vestfjorden Nr. 1,Nr. 5, Nr. 6, Nr. 13, Nr. 18, Nr. 22, Nr. 26, Nr. 73) Det er to spørsmål som knyttes til arealavgrensingen av utredningsområdet. Det ene er avgrensingen mot land som er satt til 1 nautisk mil av grunnlinjen, mens den andre er hvilke områder som skal taes med (jf. Utelatelse av Vestfjorden fra utredningsområdet). Avgrensingen til 1 nautisk mil av grunnlinjen er knyttet til Norges forpliktelser i henhold til EUs vanndirektiv. Direktivet omfatter vannforekomster ut til 1 nautisk mil av grunnlinjen og vil derfor være et viktig element i forvaltningen av kystnære farvann. Implementering av vanndirektivet følger - 3 -

4 en egen prosess. Forvaltningsplanen for Barentshavet har derimot fokus rettet mot det oseaniske økosystemet. Valget av områder som er tatt med er knyttet til grunnlaget for arbeidet med forvaltningsplanen, jf. Regjeringens Sem-erklæring og St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav. Sem-erklæringen slår fast at det skal gjennomføres en vurdering av konsekvensene av helårig petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover innkludert Barentshavet før videre petroleumsvirksomhet kan settes i gang. Vestfjordområdet er ikke aktuelt i petroleumssammenheng. Den interdepartementale Styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet har bestemt at utredningsområdet for alle de fire utredningene (petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og ytre påvirkninger) skal være likt og dermed utelukkes Vestfjorden. Vestfjordens rolle for økosystemet og fiskeriene i Barentshavet er imidlertid helt sentral, og i Utredning Fiskeri vil de derfor utrede effekter av fiskeri i Vestfjorden på ressurser som er relevant for økosystemet i Barentshavet (eks. torsk og sild). På samme måte er det vanskelig å skille fiskerier som foregår innenfor og utenfor 1 nautisk mil av grunnlinjen. Det er gjerne de samme flåtegruppene som fisker på de samme ressursene både innefor og utenfor denne grensen. I Utredning Fiskeri vil derfor effekter av alt fiskeri på alle arter som er relevant for økosystemet i Barentshavet bli utredet. I utredningen av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet skal ulike worst case scenarier utredes. Scenarier for oljeuhell og radioaktivt uhell må nødvendigvis måtte beskrive påvirkning innenfor 1 nautisk mil av grunnlinjen da slike uhell vil få konsekvenser for økosystemet og for samfunnet innenfor denne grensen. 2) Utvidet vurdering av sekundære effekter på samfunnet samt en vurdering av hvordan distriktspolitiske beslutninger påvirker sysselsetting og næringer i regionene (Nr. 3, Nr. 8, Nr. 9, Nr. 16, Nr. 72, Nr. 113) Forslag til utredningsprogram for konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet sier under punkt 2.1 at målsettingen med utredningen er å utrede effekter av en aktivitet på økosystemet, ressursene og samfunnet, og på andre næringer. Fokuset i utredningsprogrammet er utvilsomt biologisk. En sammenfatning av konsekvenser, avveining og helhetlig vurdering vil bli gjort i forbindelse med selve forvaltningsplanen og på grunnlag av de sektorvise utredningene som nå foretas. Prosjektgruppen mener med andre ord at at en del omfattende samfunnsmessige problemstillinger først og fremst hører hjemme i vurderingen av samlede effekter, samt i utarbeidelsen av selve forvaltningsplanen. Man vil i selve utredningen søke å beskrive sekundære effekter deskriptivt. Man vil altså ikke gjøre forsøk på å tallfeste de sekundære effektene i utredningsfasen. Tallfesting av sekundære effekter er naturlig å gjøre på et senere tidspunkt. 3) Oljevernberedskapen bør styrkes (Nr. 4, Nr. 35, Nr. 52, Nr. 150) Denne uttalelsen ligger på siden av Utredning om Skipstrafikken, kommentarene vil bli videreformidlet til arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen. Det må imidlertid påpekes at Kystdirektoratet kontinuerlig jobber for å bedre oljevernberedskapen i området. Når det gjelder strakstiltak er det nå inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes Forbund når det gjelder å la fiskefartøyer inngå i en beredskapsstyrke. Slepebåtkapasiteten i området Vesterålen Øst-Finmark er også dekket av innleid slepefartøyer/forsvarets fartøyer fra 1. november

5 4) Kunnskapshull må fylles før planen settes ut i livet og tids og ressursrammene er knappe (Nr. 7, Nr. 15, Nr. 24, Nr. 48, Nr. 49, Nr. 103, Nr. 108, Nr. 109, Nr. 112, Nr. 118, Nr. 122, Nr. 129, Nr. 134, Nr. 136, Nr. 144, Nr. 145, Nr. 146, Nr. 154, Nr. 155, Nr. 178 Nr. 185) Barentshavet påvirkes i dag av ulike former for menneskelig aktivitet. Utredningene som nå gjøres tar sikte på å få fram konsekvensene av de ulike aktivitetene og å se disse i sammenheng, basert på eksisterende kunnskap. Et viktig ledd i utredningsarbeidet er imidlertid å få klarlagt områder hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og hvilken betydning dette har for aktuelle beslutningsgrunnlag. Utredningene skal videre komme med konkrete forslag til hvordan manglende kunnskap kan følges opp, gjennom for eksempel utvikling av økt kunnskap gjennom utredning og forskning eller at det utfra føre-var-prinsippet bør stilles særlige krav, begrensninger eller vilkår for virksomhet. Gjennom en slik tilnærming anses tidsrammene og de økonomiske rammene for utredningsarbeidet for tilstrekkelig. Tidsplanen er også blitt revidert i flere omganger for å ivareta nye momenter som har kommet til i prosessen og som har gjort endringer nødvendig. Etter gjennomgang av høringsuttalelsene er derfor tidspunktet for utsending av utredningene utsatt til 1. mars 2004 og tidspunktet for sluttføring av utredningene utsettes med seks måneder, til 1. september Miljø- og Ressursbeskrivelsen, og rapporten om spesielt verdifulle områder ble utarbeidet som en del av faktagrunnlaget for utredningene. I ettertid synes det klart at det hadde vært behov for mer tid til kvalitetssikring av disse. Rapportene vil derfor bli gjenstand for en ytterligere kvalitetssikring og oppdatering på et senere tidspunkt. Det tas også sikte på å slå sammen rapportene slik at de kan danne et referansedokument for det videre arbeidet med forvaltningsplanen og iverksettingen av denne. Noen viktige kunnskapsbehov vil på grunn av sin egenart nødvendigvis også være udekket når forvaltningsplanen i første omgang presenteres. Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har i dokumentet Kunnskapsbehov for området Lofoten Barentshavet. Supplement til miljø- og ressursbeskrivelsen beskrevet de viktigste kunnskapsmanglene knyttet til nåtilstanden i Barentshavet. HI og NP har identifisert økologiske interaksjoner, fordeling av sjøfugl og sjøpattedyr gjennom året, bunnsamfunn og fiskeristatistikk som essensielle enten for den helhetlige forvaltningsplanen som sådan, eller for de enkelte delutredningene, med særlig vekt på konsekvenser av petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk. HI og NP konkluderer med at ved viktige kunnskapsmangler bør føre-var prinsippet benyttes, dvs. at det ved avgjørelser legges inn en sikkerhetsmargin for å unngå utilsiktet miljøpåvirkning som følge av begrenset kunnskap om aktivitetens effekt på miljøet. De enkelte konsekvensutredningene vil også identifisere manglende kunnskap og redegjøre for hvordan dette påvirker beslutningsgrunnlaget. ULB har bl.a. identifisert sjøfugl som et spesielt viktig tema, som omtales slik: Dette gjelder spesifikt for sjøfugl, hvor en del data er av eldre årgang, samt at det mangler data for enkelte geografiske områder, årstider og bestander. Sjøfugl er særlig sårbare for oljepåvirkning, og benyttes derfor ofte som indikatorparameter for å måle miljørisikoen fra offshore petroleumsvirksomhet. Dette understreker viktigheten av å ha god kunnskap om forekomst og utbredelse av sjøfugl innen influensområdet for en virksomhet. Det er derfor foreslått en prosess hvor sektormyndigheter, næring og fagmiljø vil etablere et program for kartlegging og oppfølging av sentrale sjøfuglbestander i dette geografiske området. Det er ikke forventet at kunnskapshull skal fylles i løpet av utredningen. Utredningens oppgave vil derfor kun være å påpeke disse, samt skissere måter de kan fylles på. Det tas sikte på at det vil bli etablert et oppfølgingssystem for forvaltningsplanen som sikrer en hensiktsmessig oppdatering, bl.a. som følge av at ny kunnskap som avdekkes gjennom overvåking og forskning

6 5) Kunnskapshull bør ikke nevnes i programmet på en måte som om det allerede er et faktum at slike vil representere et problem for en fullverdig analyse. (Nr. 42) Det er relevant å påpeke kjente kunnskapsmangler i utredningsprogrammet da kunnskapshull vil være en utfordring som må håndteres på en god måte. Det skal ikke fokuseres på at slike kunnskapshull utgjør et problem, det vil fokuseres på at kunnskapshull skal kartlegges. I senere utredninger vil oppgaven bli å fylle kunnskapshullene som nå vil blir påpekt. Det vises også til tilleggsutredningen om kunnskapshull i Miljø- og ressursbeskrivelsen, som er en del av det felles grunnlaget for alle utredningene. 6) Ulike tiltak og forvaltningsregimer bør vurderes i utredningene (Nr. 10, Nr. 30, Nr. 31, Nr. 32, Nr. 34, Nr. 36, Nr. 37, Nr. 47, Nr. 66, Nr. 67, Nr. 68, Nr. 78, Nr. 84, Nr. 89, Nr. 97, Nr. 98, Nr. 110, Nr. 130, Nr. 131, Nr. 132, Nr. 148, Nr. 190, Nr. 191) Utredning av konsekvenser av skipstrafikken i området Lofoten - Barentshavet er først og fremst en analyse som er satt i verk for å forstå effekten av dagens, og fremtidige scenarier av skipstrafikk, på økosystemet og samfunnet gitt dagens rammer og reguleringer. En vurdering av tiltak vil lett føre med seg at en mister fokus fra effekten av en aktivitet og evaluering denne. Vurdering av eventuelle tiltak forutsettes å komme i en senere fase. 7) Om ULB, forholdet mellom ULB og forvaltningsplanen og utakten i tid mellom disse (Nr. 14, Nr. 17, Nr. 23, Nr. 49, Nr. 65, Nr. 81, Nr. 88, Nr. 116, Nr. 153, Nr. 167) Tidsrammene for ULB og spørsmålet om en eventuell oppstart av videre petroleumsvirksomhet er politiske beslutninger som ligger utenfor mandatet til Utredning Fiskeri og Utredning skipstrafikk. Det er Olje- og Energidepartementet som er ansvarlig for utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB). Vi viser derfor til brev fra Olje- og energiministeren til Stortinget av 28. november 2002 der det bl.a. heter at "Arbeidet med utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB) har, slik jeg ser det, to formål. Den skal ligge til grunn for regjeringens behandling av spørsmålet om betingelser og forutsetninger for helårig petroleumsvirksomhet i området, og den skal være ett av grunnlagsdokumentene for den helhetlige forvaltningsplanen", og at "Vi vil avvente sluttføringen av ULB før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi kan ta på basis av dette dokumentet". I innstillingen til St. meld. nr. 38 ( ) om olje- og gassvirksomheten (Inst. S. nr 87 ( )) legger flertallet i Stortingets miljø- og energikomite til grunn at "denne konsekvensutredningen [ULB] blir så grundig og omfattende at den kan være et godt grunnlag for behandling av spørsmålet om ytterligere petroleumsvirksomhet i området". ULB er sendt på høring med høringsfrist 1. oktober Regjeringens behandling av spørsmålet om helårig petroleumsvirksomhet i området vil baseres blant annet på ULB, grunnlaget for denne, samt de innkomne høringsuttalelser til denne. 8) Organisering og ressursbruk på myndighetsnivå bør vurderes når det gjelder overvåkning og beredskap i forbindelse med ulykker (Nr. 62) Dette bør bli vurdert i selve forvaltningsplanen. 9) Utarbeidelse av økosystemmål for forvaltningsplanen (Nr. 60, Nr. 82, Nr. 152, Nr. 168, Nr. 169) Økosystemmål vil være et element i forvaltningsplanen, men ikke i utredningen av effekter av skipstrafikk

7 10) Utredningene må følge Plan- og Bygningsloven samt EU direktiv 2001/42EF (Nr. 95, Nr. 104) Utredningene under forvaltningsplanen er frivillige utredninger som ikke følger plan- og bygningsloven, derav navnet "utredning av konsekvenser" i stedet for "konsekvensutredning". Det etterstrebes imidlertid metodikk som tillater tverrsektoriell sammenligning av effekter. EU-direktivet om konsekvensutredning av visse planer og programmer (2001/42/EF) (plandirektivet) omfatter kun framtidige planer og programmer, dvs planer og programmer som vedtas inntil 24 måneder etter 21. juli 2004 (dato for gjennomføring av direktivet), mens Plan og Bygningsloven kun gjelder for sjøområder ut til grunnlinjene. Plandirektivet er formelt sett ikke gjeldende for utredningene. Utredningene vil imidlertid likevel gjennomføres i tråd med prinsippene i plandirektivets krav om miljørapport (art. 5),som reflekterer generelle krav til konsekvensutredning og identifisering av sannsynlige vesentlige effekter av planene. Avvik fra kravene til miljørapport forventes først og fremst å dreie seg om eventuelle manglende grunnlagsundersøkelser og fylling av kunnskapshull. Myndighetene må avgjøre om utredningene er av tilstrekkelig kvalitet og bestemme hva som skal gjøres for å bøte på evt. mangler. 11) Vurdere behovet for losplikt og bruk av kjentmann, fastsatte seilingsleder og behov for taubåt for visse båtstørrelser i visse typer farvann på Svalbard (Nr. 54) Dette er tiltak som bør bli vurdert i forvaltningsplanen. 12) Nordlige og sørlige havområder bør få et likt og forutsuigbart forvaltningsregime (Nr. 125) Ikke relevant for utredning om skipstrafikken i området, men for forvaltningsplanen. 13) Akseptkriterier bør utarbeides for området (Nr. 170) Vurderinger av risiko vil bli gjort i de enkelte konsekvensutredningene, mens evt. akseptkriterier (eller noe tilsvarende) vil bli laget i forvaltningsplanen. Dette for å ta vare på helheten i vurderingene. 14) Kunnskapen må bli sammenstilt i et moderne analyseverktøy som, med kontinuerlig oppdatering, kan danne kunnskapsbasen for vår forvaltning av Barentshavet i de kommende tiårene. Denne kunnskapsbasen må ha et format som gjør det mulig å identifisere kumulative miljøeffekter på tvers av sektorer (petroleum, fiskeri, skipsfart og bakgrunnsbelastninger) (Nr. 171) Dette gjøres allerede i dag i en viss grad, men er mest relevant i forhold til forvaltningsplanen. Kommentaren vil bli tatt med videre og vurdert i samsvar med andre tilgjengelig databaser (eks MRDB databasen). 1.3 HØRINGSUTTALELSER SOM ER RELEVANTE FOR FLERE UTREDNINGER UNDER FORVALTNINGSPLANEN Flere av høringsuttalelsene er relevante for alle utredningene knyttet til forvaltningsplanen. En del høringsinstanser har skrevet felles høringsuttalelser til utredningsprogram Fiskeri og Skipstrafikk, og en del kommentarer i disse er kun relevante for Utredning fiskeri. Disse er ikke vurdert i det foreliggende dokumentet, men i høringsdokumentet til utredningsprogram fiskeri. 1) Tillegg til konsekvensvariablene (Nr. 16, Nr. 86, Nr. 158, Nr. 186) Hovedpoenget med å utarbeide konsekvensvariabler er at de samlet skal gi en beskrivelse av tilstanden til økosystemet i Barentshavet. Vi har foretatt et kvalifisert utvalg av arter som vi mener er representativt for økosystemet i Barentshavet. Å utvide dette utvalget vesentlig vil etter vår mening - 7 -

8 ikke gi ytterligere informasjon som vil styrke utredningene. Å øke antall konsekvensvariabler er problematisk også ut fra et praktisk perspektiv. Blir det for mange konsekvensvariabler kan det fort bli uoversiktlig. En ekspertgruppe vil imidlertid gå igjennom utvalget av konsekvensvariabler for å se om de er utfyllende nok. 2) Definisjon av truede arter - bruk av den nasjonale rødlisten (Nr. 86, Nr. 117, Nr. 158, Nr. 176) I utredningsarbeidet vil vi, med utgangspunkt i eksisterende norsk rødliste, be relevante fagmiljøer om å vurdere artsutvalget for truete arter som konsekvensvariabler. På grunnlag av dette vil artene i så stor grad som mulig bli eksplisitt listet som konsekvensvariabler. Når det gjelder inkludering av nye kategorier, vil denne utredningen måtte forholde seg til nomenklaturen i eksisterende rødliste, da rødlista er et metodisk virkemiddel som har vært igjennom en lang prosess med faglig kvalitetssikring. Nye definisjoner og rødlistekategorier må derfor spilles inn og bli vurdert i forbindelse med revisjon av rødlista. 3)Lofoten bør brukes som eksempelregion (Nr. 11) Lofoten er en viktig region for økosystemet og samfunnet i utredningsområdet. Samtidig vil det være feil å fremheve denne foran andre regioner i en evaluering av effekter av skipstrafikk i hele utredningsområdet. 4) Resultater fra ULB bør benyttes i de andre utredningene (Nr. 58) Resultater fra utredningsarbeidet i forbindelse med ULB vil bli brukt der det er aktuelt. 5) Kvalitet og habilitet til utredningene og utrederne bør vurderes nøye, eller man bør sette ut utredningene til uavhengige fagmiljøer (Nr. 61, Nr. 80, Nr. 99) Kystdirektoratet er gitt ansvaret med å lede gjennomføringen av utredningsarbeidet knyttet til utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området. Institusjonene som som er involvert i utredningen vil der de ikke har egen kompetanse trekke inn eksterne fagmiljøer der dette anses viktig. Når utredningen er ferdig vil den først bli sendt på intern høring i Styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet, der offentlige faginstitusjoner vil få anledning til å gå gjennom denne og komme med innspill. Når utredningen er godkjent av Styringsgruppen vil den sendes ut på offentlig høring der alle som ønsker det kan foreta en kvalitetskontroll og komme med kommentarer og innspill. Vi anser derfor at kvaliteten og habiliteten av utredningen blir tatt vel hånd om gjennom en slik åpen og grundig høringsprosess. 6) Samlede effekter av alle aktiviteter må vurderes (Nr. 85, Nr. 115, Nr. 156, Nr. 178) Vurdering av samlet miljøpåvirkning fra ulike aktiviteter vil bli tema for forvaltningsplanen. 7) Eurasiatisk oter er utelatt fra grunnlagdokumentene knyttet til forvaltningsplanen for Barentshavet (Nr. 101) Tas til følge. Effekter på oter skal utredes der det er relevant. 8) Samiske interesser (Nr. 164) Samiske interesser skal vurderes der slike interesser kan bli påvirket (jf. Pkt. 3.2 og 3.6 i utredningsprogrammet for skipstrafikk)

9 9) I den grad utredningen også vil berøre virkninger av ulike tiltak, så bør dette skje med henblikk på de rammer internasjonal rett setter for hvilke tiltak en kyststat kan iverksette. (Nr. 70) Kommentaren videreformidles til de andre utredningene. 1.4 HØRINGSUTTALELSER SOM ER RELEVANTE FOR UTREDNING SKIPSTRAFIKK Vi har merket oss følgende høringskommentarer som er mest relevante i forhold til utredningen og utredningsprogrammet for konsekvenser av skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet. For en fullstendig gjennomgang bør leseren gå gjennom de forskjellige svarene i del 2. 1) Særlig sensitivt område (PSSA) må opprettes i området. Dette gir mulighet til å legge seilingsleden lenger ut fra kysten/ Hvor bør seilingsleden ligge? (Nr. 19, Nr. 27, Nr. 33, Nr. 51, Nr. 69, Nr. 89, Nr. 139, Nr. 147, Nr. 148, Nr. 163, Nr. 165, Nr. 188) Under forslag til utredningsprogram sies det at de ulike scenariene vil forholde seg til ulike reguleringsregimer. Herunder: ingen trafikkregulering, påbudte seilingsleder i territorialfarvannet, påbudte seilingsleder utenfor territorialfarvannet (herunder etablering av rutesystem for skip eller et mulig PSSA område), ulike krav til skipets standard som enkelt/dobbelt skrog, jf. forslag til utredningsprogram side 13 (3.3). Sjøfartsdirektoratet arbeider med å utrede PSSA for området, og utredningen for skipstrafikk vil ta hensyn til dette arbeidet. Sjøfartsdirektoratet vil gjennom sin deltagese i prosjektgruppen for skipstrafikk løpende holde de andre medlemmende orientert om arbeidet etter hvert som det skrider frem. En av hensiktene med å utrede scenariene er å få et bedre beslutningsgrunnlag slik at det kan tas en velfundert avgjørelse på hvor seilingsledene bør ligge. Med ferdigstilte scenarier vil det være større kunnskaper om miljøkonsekvensene av en ulykke i området. Med grunnlag i scenariene skal skade på fiskerier, fugleliv osv. analyseres ved for eksempel et oljeutslipp. Slik kunnskap kan være førende for hvor en seilingsled bør ligge. Konklusjonene fra scenariene vil kunne veies opp mot andre hensyn (arealkonflikter med fiskeri, reaksjonstid osv.) som det også bør tas hensyn til i vurderingen av hvor det er best å legge en seilingsled i området. En forskrift (Forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet for skipstrafikk som representerer en miljørisiko Kyststrekningen Vardø Norkapp) har vært ute til høring. Høringsfristen var 8 august. Mulighetene for å opprette en seilingsled utenfor territorialfarvannet (12 nm) uten å definere Barentshavet som PSSA område er også tilstede. Om det bør søkes om å få PSSA status for deler av utredningsområdet er et politisk spørsmål som ligger utenfor denne utredningens mandat. 2) Spesifisering av hvilke IMO-instrumenter som vil bli vurdert i utredningen (Nr. 189) Utredningen vil omfatte vurdering av ulike IMO-instrumenter i utredningsområdet. IMOinstrumenter som vil bli vurdert er: "Special area" under MARPOLs Annex I, der ingen oljeutslipp fra skip tillates. "Special area under MARPOLs Annex Il, med strengere regelverk om tankvasking og utslipp av reststoffer. "Special area under MARPOLs Annex V, med. strengere regelverk om utslipp av søppel. "SO x Emission Control Area" under MARPOLs Annex VI, der det er et øvre tak på svovelinnhold i skips bunkersolje (1,5%)

10 3) Størrelsen på scenariene som skal utredes bør oppjusteres (Nr. 20, Nr. 28, Nr. 56, Nr. 59, Nr. 90, Nr. 111, Nr. 119, Nr. 127, Nr. 130, Nr. 192) Det er helt på det rene at utviklingen når det gjelder aktiviteten i utredningsområdet, og prognoser for fremtidig aktivitet, har øket betydelig - relativt raskt. I det endelige utredningsprogrammet vil de siste tilgjengelige kvalitetssikrede prognoser bli brukt, når størrelsene på scenariene skal fastsettes. 4) Scenariene bør fokusere aktivitet med høyeste risiko (sannsynlighet ganger konsekvens) like så mye som "verst tenkelige scenario". (Nr. 41, Nr. 44) Da utredningsprogrammet påpeker at realistiske scenarier skal benyttes, kan vi ikke se at den foreslåtte tilnærmingen vil forbedre utredningsprogrammet på dette punktet. En del av mandatet for utredningene er å utrede verst tenkelige hendelser. Worst Case er en innarbeidet terminologi for denne type utredninger, og er også benyttet i ULB. Worst Case scenarier vil i utredningen om skipstrafikken bli benyttet for å kunne vurdere maksimale effekter på miljøet. 5) Utslipp av bunkersolje i forbindelse med forlis bør vurderes, ikke bare utslipp av olje fra oljetankere (Nr. 44, Nr. 45,Nr. 53) Havari med cruiseskip, med utslipp av bunkersolje, vil også bli utredet. 6) Vurdering av konsekvenser av last i et havarert fartøy bør være ett av scenariene (Nr. 76) Tas til følge. 7) Et forlis med en criusebåt langt nord på Svalbard bør utredes (Nr. 53) Tas til følge. 8) Et verst tenkelig scenario med introduksjon av fremmede arter bør utredes (Nr. 195) Å lage et slikt verst-tenkelig scenario blir spekulativt. Vi vil imidlertid utrede problemstillingen med introduksjon av fremmede arter, og man vil på bakgrunn av denne delutredningen kunne danne seg et bilde av fareområdet. 9) Klimascenariene (ACIA) indikerer økt stormfrekvens, noe som gir økt risiko for forlis og andre ulykker i disse havområdene. To samtidige forlis bør derfor kunne anvendes som et konservativt "worst-case scenarium" i denne sammenhengen, primært knyttet til vurderinger av oljevernberedskap (Nr. 138) Avgjørelsen når det gjelder hvilken form scenariene skal ha vil bli tatt av eksperter på området. Scenariene skal være realistiske, jf. utredningsprogrammet. Vi har merket oss forslaget til scenario, og dette vil bli vurdert. 10) Orlyden i teksten som beskriver scenariene kan tolkes dithen at det foregår transport av radioaktivt materiale i området i dag, dette er ikke tilfelle, og programmet bør rettes.(nr. 102) Tas til følge

11 11) Utredning av introduksjon av fremmede arter i.f.m skipstrafikk og ballastvann bør gjøres felles for all skipstrafikk, for å se om noen deler av skipstrafikk medfører større risiko enn andre (Nr. 43, Nr. 105) Arbeidsfordelingen når det gjelder ballastvann er klart beskrevet i utredningsprogrammet. Programmet sier at Introduksjon av fremmede arter gjennom ballastvann på tankbåter utredes i ULB, men andre skip, da spesielt godstransport skifter også ballastvann, og kan derved flytte fremmede arter inn i utredningsområdet. Denne problemstillingen og en vurdering av muligheter for å sterilisere ballastvann må derfor belyses i utredning om skipstrafikk. Vinkling som vil bli tatt i utredningen om konsekvenser av skipstrafikk i området vil bli å se på om ballastvann fra all annen skipstrafikk skiller seg fra utslipp av ballastvann knyttet til petroleumsindustrien. Oljerelatert ballastvann i utredningsområdet ansees godt utredet under ULB i rapporten Konsekvenser av utslipp av ballastvann og sedimenter ULB studie nr ) I kap (av utredninsprogrammet for skipstrafikk) er det en presisering av en rekke spesifikke studier og problemstillinger. Men det fremgår ikke om dette er en detaljering av hva som rent faktisk skal utredes, eller om det er en rekke eksempler på tilnærminger innen det store spekter av kombinasjonsmuligheter (Nr. 77) Tas til følge. 13) Forsøpling må utredes (Nr. 194) Tas til følge. 14) Om Criuseturisme til og fra Svalbard, og seilingsled for disse (Nr. 54, Nr. 141, Nr. 193) Dette er tiltak som bør bli vurdert i forvaltningsplanen. 2 Høringsuttalelser 2.1 STEIGEN KOMMUNE Nr. 1 Steigen kommune er sterkt kritisk til avgrensingen av utredningsområdet. I forslag til utredningsprogram ser vi at "området Lofoten" er definert kun som yttersiden av Lofoten, dvs at Vestfjordbassenget, det alle forbinder med Lofoten, ikke er med. Ekstra merkelig blir det når en av målsettingene med utredningen er at (sitat:) Helhetlige forvaltningsplaner skal utvikl+ som et verktøy i en mer helhetlig og økosystembasert forvaltning av våre havområde" (St. meld. nr 12 ( ) Steigen kommune mener at utredninger av konsekvensene fra skipstrafikk langs Norskekysten også må gjelde konsekvenser i Vestfjorden. Vestfjorden er, bl.a. som gyteområde for nordøst- arktisk torsk, en viktig del av økosystemer i Barentshavet. Vestfjorden vil også, på grunn av strømforholdene i området og sin form, virke som en "trakt"

12 ved alle utslipp fra skipstrafikk på en lang strekning fra Å og sørover. Vestfjorden har også en særdeles sårbar natur og en helt uvurderlig verdifull naturressurs i fiskebestandene. Reiselivsproduktet knyttet til dette området er også noen av Norges viktigste. Nr. 1En konsekvensutredning av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet, uten at Vestfjorden defineres som en del av Lofoten, vil etter vårt skjønn bli en svært mangelfull utredning. Nr. 1 Vi ber derfor om at avgrensingen av utredningsprogrammet utvides slik at konsekvensene av skipstrafikk også vurderes for Vestfjorden, i hvert fall fra Bodø og nordover. Nr. 1 Relevans: Selve forvaltningsplanen og mandatet for utredningene. Det er to spørsmål som knyttes til arealavgrensingen av utredningsområdet. Det ene er avgrensingen mot land som er satt til 1 nautisk mil av grunnlinjen, mens den andre er hvilke områder som skal taes med (jf. Utelatelse av Vestfjorden fra utredningsområdet). Avgrensingen til 1 nautisk mil av grunnlinjen er knyttet til Norges forpliktelser i henhold til EUs vanndirektiv. Direktivet omfatter vannforekomster ut til 1 nautisk mil av grunnlinjen og vil derfor være et viktig element i forvaltningen av kystnære farvann. Implementering av vanndirektivet følger en egen prosess. Forvaltningsplanen for Barentshavet har derimot fokus rettet mot det oseaniske økosystemet. Valget av områder som er tatt med er knyttet til grunnlaget for arbeidet med forvaltningsplanen, jf. Regjeringens Sem-erklæring og St.meld. nr. 12 ( ) Rent og rikt hav.. Sem-erklæringen slår fast at det skal gjennomføres en vurdering av konsekvensene av helårig petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover innkludert Barentshavet før videre petroleumsvirksomhet kan settes i gang. Vestfjordområdet er ikke aktuelt i petroleumssammenheng. Den interdepartementale Styringsgruppen for forvaltningsplanarbeidet har bestemt at utredningsområdet for alle de fire utredningene (petroleumsvirksomhet, fiskeri, skipstrafikk og ytre påvirkninger) skal være likt og dermed utelukkes Vestfjorden. Vestfjordens rolle for økosystemet og fiskeriene i Barentshavet er imidlertid helt sentral, og i Utredning Fiskeri vil de derfor utrede effekter av fiskeri i Vestfjorden på ressurser som er relevant for økosystemet i Barentshavet (eks. torsk og sild). På samme måte er det vanskelig å skille fiskerier som foregår innenfor og utenfor 1 nautisk mil av grunnlinjen. Det er gjerne de samme flåtegruppene som fisker på de samme ressursene både innefor og utenfor denne grensen. I Utredning Fiskeri vil derfor effekter av alt fiskeri på alle arter som er relevant for økosystemet i Barentshavet bli utredet. I utredningen av konsekvenser av skipstrafikken i området Lofoten - Barentshavet skal ulike worst case scenarier utredes. Scenarier for oljeuhell og radioaktivt uhell må nødvendigvis måtte beskrive påvirkning innenfor 1 nautisk mil av grunnlinjen da slike uhell vil få konsekvenser for økosystemet og for samfunnet innenfor denne grensen. 2.2 FISKEBÅTREDERNES FORBUND Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri, ytre påvirkning. samt skipsfart i området Lofoten Barentshavet. Programmene er sendt på høring til en rekke instanser med høringsfrist 31. mai 2003, og skal danne grunnlag for en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Forbundet vil i sin uttalelse i hovedsak fokusere på det som forventes å berøre fiskeflåten

13 Fiskebåtredernes Forbund vil innledningsvis påpeke at det området man har valgt som basis for utredningen, Svalbardsonen og Norsk Økonomisk sone fra Lofoten til russegrensen, ikke utgjør et lukket system. Sjøpattedyr-, skalldyr, fiskebestander m.m. vandrer ofte over store områder. Skipstrafikken er internasjonal og ballastvann med organismer fra andre farvann, kan trives i dette området og utgjøre en potensiell trussel mot de kjent økosystemene. I tillegg er tilførselen av miljøfarlige stoffer, inkludert søppel er stor fra områder utenfor definisjonen i figur 1.2 i notatet fra Fiskeridirektoratet. Fiskebåtredernes Forbund mener likevel at det kan ha stor verdi å utføre slike undersøkelser. Skipstrafikk Fiskebåtredernes Forbund mener transport av olje/gass samt annen farlig last, utgjør en av de største truslene mot fiskerinæringen i området. Nr. 2 På denne bakgrunn ber forbundet om at en prioriterer arbeidet med å utrede følgende: Akutt utslipp av olje/gass, eventuelt andre kjemikalier fra skip. Forurensing som følge av forlis av lasteskip som fører radioaktiv last. Nr. 2 Siden skipstrafikk er variert er det også vanskelig å definere hva som vil være det verst-tenkelige scenariet, og en vil i stedet bruke det verst-tenkelige scenariet for olje og radioaktiv transport. Statens Strålevern har påpekt at det ikke foregår transport av radioaktivt materiale i området i dag. Russerne har bekreftet at det ikke foregår utskipning av radioaktivt materiale fra russisk havner og at det ikke er planer for dette i fremtiden. Forurensning som følge av forlis av lasteskip som fører radioaktiv last vil likevel være et av scenariene fordi det ikke kan utelukkes at det fra russisk side vil bli åpnet for slike transporter i utredningsperioden ( ). Et verst-tenkelig scenario med havari med et skip som er drevet av atomkraft som fremdriftsmiddel/energikilde, f.eks en U-båt eller isbryter, er også et av scenariene som skal utredes da det foregår slik trafikk i utredningsområdet i dag. Nr. 3 Utredningen må omfatte konsekvenser for økosystemer, fiskerinæringen og samfunnet som sådan. Det er viktig at en også tar med sekundære effekter i utredningen. For eksempel vil et stort oljeutslipp ikke nødvendigvis ramme alle typer fiskerier i området, men markedet kan likevel oppfatte all norsk fisk som forurenset. Konsekvensene av et utslipp kan dermed bli langt mer omfattende enn for de områdene som er direkte berørt. Relevans: Alle Utredningene Nr. 3 Forslag til utredningsprogram for konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet sier under punkt 2.1 at målsettingen med utredningen er å utrede effekter av en aktivitet på økosystemet, ressursene og samfunnet, og på andre næringer. Fokuset i utredningsprogrammet er utvilsomt biologisk. En sammenfatning av konsekvenser, avveining og helhetlig vurdering vil bli gjort i forbindelse med selve forvaltningsplanen og på grunnlag av de sektorvise utredningene som nå foretas. Prosjektgruppen mener med andre ord at at en del omfattende samfunnsmessige problemstillinger først og fremst hører hjemme i vurderingen av samlede effekter, samt i utarbeidelsen av selve forvaltningsplanen. Man vil i selve utredningen søke å beskrive sekundære effekter deskriptivt. Man vil altså ikke gjøre forsøk på å tallfeste de sekundære effektene i utredningsfasen. Tallfesting av sekundære effekter er naturlig å gjøre på et senere tidspunkt

14 Forbundet er ellers enige i at en må vurdere mulige effekter ved at nye arter innføres ved utskifting av ballastvann. Avslutning Fiskebåtredemes Forbund vil avslutningsvis påpeke at selv om det er positivt at en lager en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, så er det viktig at en umiddelbart setter i verk tiltak for å redusere forurensingsfaren i området. Nr. 4 Frakt av olje langs norskekysten utgjør etter forbundets syn den største utfordringen og oljevernberedskapen er langt fra i stand til å håndtere et havari med oljetankere som laster tonn olje. Det viktigste i denne sammenhengen er å hindre at slike ulykker skjer ved å innføre seilingskorridorer, trafikkovervåkning og ikke minst styrke slepeberedskapen i området. Fiskebåtredernes Forbund mener at man må vurdere strakstiltak for å sikre god beredskap, herunder vurdere å la andre typer fartøy enn slepebåter inngå i en beredskapsordning. Nr. 4 Denne uttalelsen ligger på siden av Utredning om Skipstrafikken, kommentarene vil bli videreformidlet til arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen. Se Nr. 10. Det må imidlertid påpekes at Kystdirektoratet kontinuerlig jobber for å bedre oljevernberedskapen i området. Når det gjelder strakstiltak er det nå inngått en intensjonsavtale med Fiskebåtredernes Forbund når det gjelder å la fiskefartøyer inngå i en beredskapsstyrke. Slepebåtkapasiteten i området Vesterålen Øst-Finmark er også dekket av innleid slepefartøyer/forsvarets fartøyer fra 1. november LOFOTRÅDET Lofotrådet som er et fellesorgan for de seks kommunene i Lofoten mener initiativet til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet er et viktig og framtidsrettet initiativ. Rådet mener også det er riktig at det legges opp til en økosystembasert forvaltning av våre havområder. I denne sammenheng vurderes det som en rett prioritering at det settes inn utredningsinnsats for å analysere konsekvenser i tilknytning til feltene fiskeri, skipstrafikk, ytre påvirkninger og petroleumsvirksomhet. Lofotrådet mener de forslag til konsekvensutredninger som er lagt fram fanger opp sentrale problemstillinger og er basert på tilfredsstillende faglig utredningsmetodikk, men rådet vil peke på noen vesentlige mangler/svakheter i oppleggene: Nr. 5 Analyseområdet må ikke avgrenses til yttersida av Lofoten, men omfatte hele Lofoten. Både Lofotens geografiske posisjon som "utstikker" i havområdet og Lofoten som gyteområde og vandringsområde for viktige fiskeslag tilsier at analysen må omfatte hele regionen. I tillegg er det ut fra samfunnsøkonomiske og næringsøkonomiske perspektiver viktig å ha et særskilt fokus på Lofoten. Regionen er fiskeriavhengig, har en internasjonal profil i sjømatsammenheng og er et av landets mest kjente reisemål innen turisme. Dette gjør at regionen influerer på utvikling og økonomi også i en langt større sammenheng som har effekt for mange andre regioner

15 Nr. 5 Relevans: Forvaltningsplanen og mandat for utredningene For spørsmål om avgrensning av analyseområdet, Se Nr. 1 Lofotregionen er et meget viktig område for økosystemet i Barentshavet og vil bli utredet grundig. Lofoten kan imidlertid ikke gis noen særstilling i utredningen i forhold til andre viktige områder. Nr. 6 For yttersida og for regioner som stikker ut i havområdet må analyseområdet ikke avgrenses til en nautisk mil fra grunnlinja, men omfatte både strandsone og tilstøtende fjorder og skjærgårdsområder. Arbeids- og ansvarsdelingen som er nevnt i forhold til "kommunalt territorium " og "statlig territorium " må ikke være styrende for analysearbeidet når det gjelder yttersida og regioner som stikker ut i havområdet. Det bør være velkjent at både gyting og kystfiske finner sted i flere fjorder og meget nær land. I tillegg er strandsonen et av de viktige utfartsmål for store deler av den internasjonale turismen i en region som Lofoten. Fiskeværene og de fleste andre samfunn er lokalitet ved havet og mange viktige naturområder (eks. fugleliv) er registrert i overgangen mellom sjø og land. Nr. 6 Relevans: Forvaltningsplanen og mandat for utredningene Se Nr. 1. Nr. 7 Tidsrammene for analyse- og utredningsarbeidet kan synes noe knappe. Opplegget vil både fordre at arbeidet går i dybden og i bredden. I tillegg kan det avdekkes kunnskapshull som det bør arbeides med å "fylle" Nr. 7 Relevans: Forvaltningsplanen og mandat for utredning Barentshavet påvirkes i dag av ulike former for menneskelig aktivitet. Utredningene som nå gjøres tar sikte på å få fram konsekvensene av de ulike aktivitetene og å se disse i sammenheng, basert på eksisterende kunnskap. Et viktig ledd i utredningsarbeidet er imidlertid å få klarlagt områder hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt og hvilken betydning dette har for aktuelle beslutningsgrunnlag. Utredningene skal videre komme med konkrete forslag til hvordan manglende kunnskap kan følges opp, gjennom for eksempel utvikling av økt kunnskap gjennom utredning og forskning eller at det utfra føre-var-prinsippet bør stilles særlige krav, begrensninger eller vilkår for virksomhet. Gjennom en slik tilnærming anses tidsrammene og de økonomiske rammene for utredningsarbeidet for tilstrekkelig. Tidsplanen er også blitt revidert i flere omganger for å ivareta nye momenter som har kommet til i prosessen og som har gjort endringer nødvendig. Etter gjennomgang av høringsuttalelsene er derfor tidspunktet for utsending av utredningene utsatt til 1. mars 2004 og tidspunktet for sluttføring av utredningene utsettes med seks måneder, til 1. september Miljø- og Ressursbeskrivelsen, og rapporten om spesielt verdifulle områder ble utarbeidet som en del av faktagrunnlaget for utredningene. I ettertid synes det klart at det hadde vært behov for mer tid til

16 kvalitetssikring av disse. Rapportene vil derfor bli gjenstand for en ytterligere kvalitetssikring og oppdatering på et senere tidspunkt. Det tas også sikte på å slå sammen rapportene slik at de kan danne et referansedokument for det videre arbeidet med forvaltningsplanen og iverksettingen av denne. Noen viktige kunnskapsbehov vil på grunn av sin egenart nødvendigvis også være udekket når forvaltningsplanen i første omgang presenteres. Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt har i dokumentet Kunnskapsbehov for området Lofoten Barentshavet. Supplement til miljø- og ressursbeskrivelsen beskrevet de viktigste kunnskapsmanglene knyttet til nåtilstanden i Barentshavet. HI og NP har identifisert økologiske interaksjoner, fordeling av sjøfugl og sjøpattedyr gjennom året, bunnsamfunn og fiskeristatistikk som essensielle enten for den helhetlige forvaltningsplanen som sådan, eller for de enkelte delutredningene, med særlig vekt på konsekvenser av petroleumsvirksomhet, fiskeri og skipstrafikk. HI og NP konkluderer med at ved viktige kunnskapsmangler bør føre-var prinsippet benyttes, dvs. at det ved avgjørelser legges inn en sikkerhetsmargin for å unngå utilsiktet miljøpåvirkning som følge av begrenset kunnskap om aktivitetens effekt på miljøet. De enkelte konsekvensutredningene vil også identifisere manglende kunnskap og redegjøre for hvordan dette påvirker beslutningsgrunnlaget. ULB har bl.a. identifisert sjøfugl som et spesielt viktig tema, som omtales slik: Dette gjelder spesifikt for sjøfugl, hvor en del data er av eldre årgang, samt at det mangler data for enkelte geografiske områder, årstider og bestander. Sjøfugl er særlig sårbare for oljepåvirkning, og benyttes derfor ofte som indikatorparameter for å måle miljørisikoen fra offshore petroleumsvirksomhet. Dette understreker viktigheten av å ha god kunnskap om forekomst og utbredelse av sjøfugl innen influensområdet for en virksomhet. Det er derfor foreslått en prosess hvor sektormyndigheter, næring og fagmiljø vil etablere et program for kartlegging og oppfølging av sentrale sjøfuglbestander i dette geografiske området. Det er ikke forventet at kunnskapshull skal fylles i løpet av utredningen. Utredningens oppgave vil derfor kun være å påpeke disse, samt skissere måter de kan fylles på. Det tas sikte på at det vil bli etablert et oppfølgingssystem for forvaltningsplanen som sikrer en hensiktsmessig oppdatering, bl.a. som følge av at ny kunnskap som avdekkes gjennom overvåking og forskning. Se forøvrig Nr. 48 Andre viktige momenter fra høringsmøtet i Svolvær Lofotrådet mener også at flere av de innspill som ble gitt under høringsmøtet i Svolvær bør vurderes av de ansvarlige instanser for utrednings/analysearbeidet, eksempelvis: Nr. 8 Samfunnsmessige konsekvenser ser ut til å være viet lite oppmerksomhet i analyseopplegget og bør opprioriteres. Det er mange sårbare og fiskeriavhengige samfunn i analyseområdet. Nr. 8 Fokuset i utredningsprogrammet er utvilsomt biologisk, og vurderingen av de samfunnsmessige effektene kunne vært mer omfattende. Samtidig anser arbeidsgruppen at en del omfattende samfunnsmessige problemstillinger først og fremst hører hjemme i vurderingen av samlede effekter, der effekter av alle aktiviteter skal vurderes samlet, samt i utarbeidelsen av selve forvaltningsplanen. Se for øvrig Nr

17 Nr. 9 Økonomiske konsekvenser av forurensningssituasjoner må ikke bare knyttes til aksjoner for begrensning og opprydding, men også til konsekvenser i markedene for marine produkter og turisme. Nr. 9 Dette er mest relevant for utredning skipstrafikk i forbindelse med store oljeutslipp, men noen aspekter vil bli også bli tatt opp i utredning fiskeri. Når det gjelder scenarier for oljeutslipp fra skipstrafikken vil man se på økonomiske konsekvenser av utslipp (Forslag til Utredning Skipstrafikk, pkt. 2.1, s.7). Se forøvrig Nr. 3. Nr. 10 Fokuset på preventive tiltak for områder som Lofoten må bli sterkere, for eksempel seilingsleder, bedre sjøkart, taubåtberedskap, m.m. Nr. 10 Utredningene må også være handlingsrettet og vektlegge anbefalinger som kan gi føringer i det etterfølgende planarbeid. Nr. 10 Utredning av konsekvenser av skipstrafikken i området Lofoten - Barentshavet er først og fremst en analyse som er satt i verk for å forstå effekten av dagens, og fremtidige scenarier av skipstrafikk, på økosystemet og samfunnet. En vurdering av tiltak vil lett føre med seg at en mister fokus fra effekten av en aktivitet og evaluering denne. Vurdering av eventuelle tiltak forutsettes å komme i en senere fase. Lofoten som eksempelregion for scenariene I Viktigheten av å tydeliggjøre og konkretisere konsekvensanalyser og scenarier er stor. Alternativet er ofte generelle beskrivelser som kan være vanskelige å knytte til samfunnsliv og næringsaktivitet. Nr. 11 Lofotrådet foreslår derfor at Lofoten eller deler av Lofoten anvendes som case i dette arbeidet, i tillegg til det generelle arbeid som gjennomføres. Beskrivelsene vil da kunne knyttes til en region som i betydelig grad er relatert til Barentshavet. Relevans: alle utredningene Nr. 11 Lofoten er en viktig region for økosystemet og samfunnet i utredningsområdet. Samtidig vil det være feil å fremheve denne foran andre regioner i en evaluering av effekter av skipstrafikk i hele utredningsområdet

18 Presentasjon av resultatene fra konsekvensanalysene. Nr. 12 Med bakgrunn i et informativt høringsmøte og den betydning saka har for regionen vil Lofotrådet invitere de deltakende departement, direktorat og forskningsinstitusjoner til å presentere resultatene av analysene i Lofoten når arbeidet er utført. Relevans: alle utredningene Nr. 12 Det legges opp til at resultatene fra utredningene skal presenteres på åpne møter i regionen på samme måte som presentasjonene av forslagene til utredningsprogram. Hvor disse møtene blir lagt er ikke planlagt, men ettersom vi hadde et møte i Svolvær i mai vil det være naturlig at resultatene fra utredningene også legges frem i Lofoten. I tilfelle det i Lofoten blir arbeidet videre med utfyllende innspill til de framlagte forslag til utredninger vil disse bli ettersendt innen den utvidede tidsfrist. 2.4 NORGES FISKARLAG Norges Fiskarlag finner det positivt at man gjennom disse utredningene vil avdekke kunnskapshull i forhold til å kunne utarbeide en felles forvaltningsplan for Barentshavet. Det er også bra at man vil foreslå hvordan disse bør følges opp, men de burde vært fulgt av forpliktende utsagn fra politisk nivå om at man skal fylle vesentlige kunnskapshull for å sikre at beslutningsgrunnlaget blir godt nok, og at beslutninger for eksempel om videre leteboring og petroleumsutvinning, ikke fattes før kunnskapshullene er fylt. Det geografiske utredningsområdet Det synes noe underlig at det geografiske området for utredningen skal avgrenses mot norskekysten til 1 n.m. av grunnlinjen og nord for Lofoten. Det sies imidlertid at området kan utvides til å gjelde også innenfor denne grense dersom det ansees for hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt nord for Vestfjordbassenget. Nr. 13 Vi vet at forhold i naturen og menneskelig aktivitet, også langs kysten og inne i fjordene, har stor påvirkning på fiskeri, petroleumsvirksomhet og skipsfart, og på sammenhengen mellom disse virksomheter. Nr. 13 Utredningsprogrammet må derfor inkludere også kysten og fjordene og hele Vestfjordbassenget. og forvaltningsplanen Se Nr. 1. Metode (kapittel 2) Nr

19 Saken inngår som en av fire ulike utredninger som skal gi grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Nr. 14 Det blir da uheldig at en av konsekvensutredningene fullføres før de andre og blir brukt som beslutningsgrunnlag for videre leteboring, eventuelt utvinning av petroleumsprodukter før det er mulig å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for hele Barentshavet som er avhengig av alle fire utredningene. Relevans: Forvaltningsplanen Nr. 14 Tidsrammene for ULB og spørsmålet om en eventuell oppstart av videre petroleumsvirksomhet er politiske beslutninger som ligger utenfor mandatet til Utredning Fiskeri og Utredningen skipstrafikk. Det er Olje- og Energidepartementet som er ansvarlig for utredningen av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB). Vi viser derfor til brev fra Olje- og energiministeren til Stortinget av 28. november 2002 der det bl.a. heter at "Arbeidet med utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet (ULB) har, slik jeg ser det, to formål. Den skal ligge til grunn for regjeringens behandling av spørsmålet om betingelser og forutsetninger for helårig petroleumsvirksomhet i området, og den skal være ett av grunnlagsdokumentene for den helhetlige forvaltningsplanen", og at "Vi vil avvente sluttføringen av ULB før vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi kan ta på basis av dette dokumentet". I innstillingen til St. meld. nr. 38 ( ) om olje- og gassvirksomheten (Inst. S. nr 87 ( )) legger flertallet i Stortingets miljø- og energikomite til grunn at "denne konsekvensutredningen [ULB] blir så grundig og omfattende at den kan være et godt grunnlag for behandling av spørsmålet om ytterligere petroleumsvirksomhet i området". ULB er sendt på høring med høringsfrist 1. oktober Regjeringens behandling av spørsmålet om helårig petroleumsvirksomhet i området vil baseres blant annet på ULB, grunnlaget for denne, samt de innkomne høringsuttalelser til denne. De første to kapitlene er felles for alle utredningsprogrammene og danner en felles faglig basis for konsekvensutredningene. Dersom denne basisen blir dekkende for den faktiske situasjonen som utredningene skal ta utgangspunkt i, er dette en bra tilnærmingsmåte. Nr. 15 Tidsplan kunne vært noe romsligere for å sikre at man hadde fått gjennomført en tilstrekkelig god prosess på alle trinn, og den kunne vært bedre synkronisert slik at alle delutredningene kunne vært ferdigstilt samtidig. Dette hadde vært en styrke for utarbeidelsen av den felles forvaltningsplanen for Barentshavet. Se Nr. 7. Scenarier (2.1) Nr. 15 Det er OK at man fokuserer på transport av olje, gass og radioaktive stoffer siden dette delvis vil være nytt i området. I hvert fall vil omfanget av slik transport øke betydelig i tiden som kommer. Fiskeriaktiviteten forventes i store trekk å bli uendret i utredningsperioden så det kan være naturlig at den ikke får hovedprioritet i denne utredningen. Konsekvensvariabler (2.2)

20 I tabell 2.1 er det listet opp en rekke konsekvensvariabler. Det er aktuelt å gå gjennom A: hvilke som er viktigst og B: hvilke som mangler. Under kategori A er naturlig nok tema som forurensning, fisk, byttedyr for fisk og de samfunnsmessige viktige. Nr. 16 Under kategori B under Støy og seismikk mangler skremmeeffekt på fisk som konsekvensvariabel, og under Bedriftsøkonomiske virkninger mangler bedriftsøkonomisk underskudd (fordelt sektorvis) og fordeling av tap på aktørene som konsekvensvariabler. Relevans: alle utredningene Nr. 16 Å øke antall konsekvensvariabler er problematisk ut fra et praktisk perspektiv. Blir det for mange konsekvensvariabler kan det fort bli uoversiktlig. En ekspertgruppe vil imidlertid gå igjennom utvalget av konsekvensvariabler for å se om de er utfyllende nok. Se forøvrig: Nr. 3. Kunnskapshull (2.5) Det er en selvfølge at vesentlige kunnskapshull må tettes. Nr. 17 Eventuelt må vedtak om videre petroleumsvirksomhet utsettes til dette er gjort. og forvaltningsplanen Se punkt Nr. 14. Nr. 17 Effekter av skipstrafikk (kapittel 3) Nr. 18 Det er i utgangspunkt utilstrekkelig å bare skulle behandle konsekvenser av skipstrafikk utenfor 1 nm fra grunnlinja all den tid strandlinja vil være det området som vil få de umiddelbare negative effektene ved et uhell. Nr. 18 Relevans: Selve forvaltningsplanen og mandatet for utredningene. Se Nr. 1. Nr. 19 (3.1.1) I følge Havrettkonvensjonen kan det opprettes maritime soner også utenfor territorialfarvannet. Dersom et område utenfor territorialfarvannet gis status som særskilt sensitivt område, gis det mulighet for å fastsette seilingsleder, varslingskrav og krav til skipsdesign (sikkerhet) m.v. iflg. IMO. Dette bør følges opp