Håndbok. - bygge med. Massivtreelementer. Hefte 2 Byggeteknikk

Transkript

1 Håndbok - bygge med Massivtreelementer Hefte 2 Byggeteknikk

2 Norsk Treteknisk Institutt Adr.: Forskningsveien 3 B P.B. 113 Blindern NO-0314 Oslo Tel: firmapost@treteknisk.no ISBN Design: Pål Nordberg Grafisk design Trykk: Strandberg & Nilsen Grafisk as Opplag 1400 eks. Omslagsfoto: Holz100 Norge AS Foto: Treteknisk, Holz100 Norge AS, Moelven Massivtre AS, Knut Hjeltnes, Brendeland og Kristoffersen ARK., O.B. Wiik

3 Håndbok - bygge med Massivtreelementer Hefte 2 Byggeteknikk

4 Forord Bruk av massivtreelementer i bygg er en forholdsvis ny byggemetode. I Mellom-Europa har behovet for miljøeffektive og rasjonelle konstruksjonssystemer blant annet ført til utvikling av byggesystemer med massivtreelementer. Utviklingen begynte tidlig på 1990-tallet. I dag er bygging med massivtreelementer en anerkjent byggemetode i Mellom-Europa og Norden, og benyttes i bolighus, fleretasjes hus, næringsbygg, barnehager og skoler. Det har de senere årene vært omfattende forsknings- og utviklingsarbeid omkring muligheter og anvendelse av massivtreelementer i bygg. Dette arbeidet har pågått i nært samarbeid med industrien i Norge og Norden for øvrig. I tillegg har det vært et godt samarbeid mellom nordiske FoU-institutter. Gjennom FoU-arbeidet er det utviklet et nettverk blant massivtreinteresserte på tvers av landegrensene. Håndbok - bygge med massivtreelementer er en veileder for prosjektering og bygging med massivtreelementer og består av i alt seks hefter: Hefte 1 Generelt Hefte 2 Byggeteknikk Hefte 3 Dimensjonering Hefte 4 Brann Hefte 5 Lyd Hefte 6 Byggeprosjekter Hensikten med håndboken er å gi informasjon, veiledning og en innføring omkring bygging med massivtreelementer ut fra den kunnskap som er kommet fra FoU-arbeid og gjennomførte byggeprosjekter. Målgruppene er arkitekter, konsulenter, entreprenører, byggherrer, studenter og andre som ønsker å anvende massivtreelementer. Store deler av håndboken vil bli tilgjengelig under webportalene: samt Håndboken er finansiert av Innovasjon Norge, TreFokus AS og Norsk Treteknisk Institutt. Prosjektleder har vært Erik Aasheim, Treteknisk. Prosjektets arbeidsgruppe har bestått av: Bente Kleven, LPO/AHO Haumann Sund, Moelven MassivTre AS Bernt Jakobsen, COWI AS Sven-Åge Skaar, Moelven MassivTre AS Kjeld Halby Kirkegaard, Skanska Bolig AS Harald Landrø, TreSenteret i Trondheim Aasmund Bunkholt, TreFokus AS Geir Glasø, Treteknisk Jarle Aarstad, Treteknisk Vi håper håndboken vil være til hjelp i ditt arbeid med en ny, og spennende byggemetode. Oslo, desember 2006 Norsk Treteknisk Institutt 2 Hefte 2 Byggeteknikk

5 Innhold Generelt 4 Bæresystem 5 Bærende veggsystem 5 Søyle-/bjelkesystem 6 Kombinasjon av de overnevnte 6 Fundamentering 8 Forankring og stabilitet 9 Værbeskyttelse under montasje 11 Montering 12 Yttervegger 13 Innervegger 14 Etasjeskiller 15 Tak 15 Synlig og ikke synlig overflate 17 Sammenføyning 18 Formstabilitet 19 Installasjoner 20 Etasjeskiller 20 Vegger 22 Litteratur 24 Hefte 2 Byggeteknikk 3

6 Generelt Bygging med massivtreelementer er en rask og effektiv måte å bygge på. For å sikre fremdriften og effektiviteten i byggingen, er det viktig med god detaljprosjektering i forkant. Elementene produseres enten som standard elementer ved bestemte dimensjoner og bearbeides i etterkant til ønsket format ved avanserte bearbeidingsmaskiner, eller de produseres direkte etter ønsket format. Tegningsunderlaget mates da inn i bearbeidingsmaskinene som DAK-tegninger. DAK-tegninger fra arkitekt kan dermed brukes direkte som input. Hulltaking, innsnitt, spor for føringer og installasjoner kan dermed legges direkte inn i tegningsunderlaget, slik at bearbeidingsmaskinen tilpasser dette for hvert element. Dette medfører mindre jobb på byggeplass. Elementene kan settes sammen på byggeplass, eller de kan settes sammen til seksjoner/moduler som heises rett inn i bygget. Vekten av elementene gjør at selv med mobilkran kan relativt store moduler heises inn på bygget. Det er også mulig å få elementer med stor grad av ferdigstillelse, som for eksempel ferdig isolerte ytterveggselementer eller etasjeskiller med installasjonsføringer m.m. Den raske og effektive byggemetoden gjør at bygg kan settes opp på kort tid og dermed lukkes raskt. Elementmontasjen i små bygg, som for eksempel eneboliger, kan skje på 1-2 dager. Dermed kan montasjen tilpasses værforhold og sikre at bygget ikke fuktes opp. Større og mer kompliserte bygg vil ha lenger åpentid slik at nedbør kan fukte opp elementene. Det er derfor viktig å tenke på fuktsikring under byggeprosessen. Det kan bl.a. benyttes værbeskyttelsessystemer som dekker hele eller deler av bygget eller korte ned åpentid for hele eller deler av bygget ved høyere grad av ferdigstillelse og ved å bygge med moduler/seksjoner. Elementene er i utgangspunktet nedtørket til bruksfuktighet. Ved kortvarig oppfukting under bygging er det viktig at elementene får tid til å tørke ut. Vanligvis er det da det ytterste sjiktet som blir fuktpåkjent, og dette vil normalt ta kort tid å tørke ut. 4 Hefte 2 Byggeteknikk

7 Bæresystem Valg av bæresystem spiller en vesentlig rolle for valg av byggemetode og tekniske løsninger. Massivtreelementer kan utgjøre hele eller deler av det bærende systemet. Samtidlig kan det inngå som stabiliserende del av bygget. Vi skiller i utgangspunktet mellom tre hovedtyper bæresystem: Bærende veggsystem Søyle-/bjelkesystem Kombinasjon av de overnevnte Bærende veggsystem Et bærende veggsystem består av bærende massivtreelementer i vegger som samtidig virker som stabiliserende skiver. Massivtreelementer i etasjeskiller kan da fungere som en stabiliserende horisontal skive. Et slik system kan bestå av en bærende ytterkjerne i massivtre, som dermed legger forholdene til rette for store åpne innvendige flater. Det kan etter behov og spennvidder også legges inn bærende innervegger i tillegg. Ytterveggene kan være gjennomgående eller etasjehøye. I bygg med gjennomgående vegger, vil etasjeskiller henges inn på veggen. I bygg med etasjehøye vegger, vil etasjeskillere være fritt opplagt på veggen. En gjennomgående vegg vil medføre større bidrag til flanketransmisjon enn en etasjehøy vegg, og bør kun benyttes i bygg uten spesielle krav til lydisolering (for eksempel eneboliger eller interne boliger som går over flere etasjer). Eksempel på et bærende veggsystem i massivtre med etasjehøye veggelementer er vist i Figur 1. Eksempel på bærende veggsystem med gjennomgående vegger er vist i figur 2. Ved å legge hele bæringen til ytterveggene gir dette stor frihet til planløsninger og rominndeling. I bygg hvor bruken endres over tid, medfører dette at det ligger stor grad av fleksibilitet i systemet. Etasjeskiller kan spenne fritt fra yttervegg til yttervegg, eller det kan legges inn noen ekstra innvendige bærevegger ved behov. For elementtykkelser opptil ca. 240 mm, kan frie spennvidder på ca. 7,5 meter oppnås. Alternativt kan det legges inn understøttelser, som for eksempel bjelker, for å øke spennviddene på elementene. Det kan benyttes understøttelse for å få ned elementtykkelsen. Ved å kombinere limtre med massivtre i statisk samvirke ved et ribbetverrsnitt eller kassetverr- Figur 1. Bærende veggsystem i massivtre med etasjehøye elementer. Figur 2. Bærende veggsystem i massivtre med gjennomgående vegger. Hefte 2 Byggeteknikk 5

8 Figur 3. Samvirke mellom massivtre og limtre i takkonstruksjon. Figur 4. Eksempel på bærende søyle-/bjelkesystem. snitt, kan den frie spennvidden økes. Det er avhengig av lastsituasjon, oppbygging av tverrsnittet og senteravstand mellom ribbene. Eksempel på statisk samvirke mellom limtre og massivtre er vist i figur 3. Søyle-/bjelkesystem Et bærende søyle-/bjelkesystem kan bestå av limtre eller andre materialer, som for eksempel stål eller betong. Dette systemet kan kombineres med massivtreelementer i vegger og etasjeskiller. Et slik system kan tilpasses større og komplekse bygg. Systemet vil vanligvis medføre innvendige bærende søyler og kan dermed påvirke og "binde" opp planløsning og romutforming til en viss grad. I forhold til vertikale setninger, kan søylene med fordel være gjennomgående, og bjelkene kan da henges direkte inn på søylene. Avstand mellom søylene og bjelkene kan tilpasses optimale spennvidder for massivtreelementer i etasjeskiller. Massivtreelementer kan tilpasses ved innsnitt eller spor for ikke å bygge for mye høyde når de festes i bjelken, eller elementene kan spenne kontinuerlig over bjelkene. Et søyle-/bjelkesystem kan legge forholdene godt til rette for god lydisolering ved at flanketransmisjonen kan reduseres vesentlig med gode detaljer i sammenføyningene. Massivtreelementer i vegger og etasjeskiller vil kunne utnyttes som stabiliserende skiver/plater i et slikt bæresystem. Eksempel på bærende søyle-/bjelkesystem med massivtre brukt i vegger og etasjeskiller er vist i figur 4. En variant av søyle-/bjelkesystem er vist i figur 5 hvor volumelementer/bokser av massivtreelementer henges inn i søyle-/bjelkesystemet. Boksene festes til få knutepunkter og gir dermed svært gunstige betingelser for å oppnå liten flanketransmisjon. Kombinasjon av de overnevnte Et alternativ er å kombinere et bærende veggsystem i massivtre med bærende søyle-/bjelkesystem. Den ytre kjernen eller ytterveggene kan da være et bærende veggsystem i massivtre hvor den indre kjernen i bygget kan bestå av et søyle-/ bjelkesystem. Et eksempel er vist i figur 6. 6 Hefte 2 Byggeteknikk

9 Figur 5. Bærende søyle-/bjelkesystem med rommoduler som festes direkte inn i bæresystem. Figur 6. Eksempel på kombinasjon av et ytre bærende veggsystem med innvendig bæresystem av søyler og bjelker. Hefte 2 Byggeteknikk 7

10 Fundamentering Siden bygging med massivtreelementer er et forholdsvis lett byggesystem, vil det ofte medføre noe enklere fundamentering enn ved bruk av tyngre byggesystemer. Ved dårlig grunnforhold vil et lett byggesystem være spesielt fordelaktig sammenlignet med bruk av tyngre byggesystemer. Fundamentering, som vanligvis vil være av betong, Leca eller lignende, vil ofte utføres som: Søylefundamentering Stripefundamentering Platefundamentering Ved platefundamentering er det viktig å ta hensyn til at fundamentet ikke bør være kontinuerlig der det skal plasseres leilighetsskillende vegger. Dette vil eventuelt kunne medføre økt lydtransmisjon mellom leilighetene og dermed redusere den skillende konstruksjonens lydisolerende egenskaper. Fundamentering bør brytes av med en fuge i slike tilfeller. Fugen fylles med isolasjon, se figur 7. Figur 7. Platefundament brytes ved leilighetsskille for å redusere lydtransmisjon via betongfundament. 8 Hefte 2 Byggeteknikk

11 Forankring og stabilitet Høyde og utforming av bygget samt geografisk beliggenhet av bygningen vil være bestemmende for nødvendig forankring. Vindhastigheten øker med økt byggehøyde, slik at belastningen fra vinden blir større desto høyere bygget er. I tillegg vil økt areal av yttervegger pga. økt byggehøyde fange opp mer vind. For lave bygg i en eller to etasjer, vil det bare unntaksvis gjøres en analyse for stabiliteten. For bygg i tre-fire etasjer eller høyere, skal man alltid gjøre en analyse og dokumentere byggets stabilitet og nødvendige forankring. Spesielt høye bygg, som også er lange og smale, vil være utsatt for store vindpåkjenninger og derfor ha større behov for forankring. Lette bygg vil også ha et større behov for forankring enn tyngre bygg, siden egenvekten har mye å si for stabiliteten til en bygning. Bygg utført som rene massivtrebygg vil derfor ha større behov for forankring enn stål-/betongbygg, men vil være noe gunstigere enn tradisjonelle trehus. De avstivende veggene bør derfor vies oppmerksomhet. Veggskivene bør ha tilstrekkelig lengde og være kontinuerlige uten for mange åpninger. I veggflater med store åpninger (for eksempel sidevegger med store vindusflater) vil det være begrensede muligheter for å ta ned krefter, og dette må vies oppmerksomhet. Vegger av krysslagte massivtreelementer vil kunne benyttes som avstivende veggskiver. I tillegg til de avstivende skivene, kan heissjakter eller støpte yttervegger mot grunn bidra til det stabiliserende systemet for bygget. Etasjeskiller kan benyttes som horisontale skiver når disse er kontinuerlige. Hensynet til lydisolering kan medføre at slike elementer ikke kan benyttes kontinuerlig gjennom flere leiligheter, og de har dermed begrenset funksjon som stabiliserende skiver. I bygg med bærende etasjehøye yttervegger med etasjeskiller fritt opplagt på yttervegger, vil det være behov for forankring mellom etasjene. I tillegg vil det mot yttervegger også ofte være et behov for å redusere lydtransmisjon, såkalt flanketransmisjon. Dette medfører at det ofte må gjøres tiltak for å få nødvendig forankring mellom etasjene, samtidig som det ikke medfører økt lydtransmisjon. Figur 8 og figur 9 viser forankring av veggelementer mot fundament utført med spikringsplater for et 6-etasjes massivtrebygg i Sundsvall, Sverige. Figur 8. Forankring av veggelementer mot fundament. Figur 9. Forankring av veggelementer mot fundament. Hefte 2 Byggeteknikk 9

12 Figur 10. Forankring av et 5-etasjes bolighus i massivtre i Trondheim med bruk av kraftige stålplater på sideveggene mot fundamentet. Figur 11. Forankring mellom yttervegger som er etasjehøye ved bruk av spikringsplater. Figur 10 viser forankring av et 5-etasjes bolighus i massivtre som er forholdsvis langt og smalt. Her er bygningen forankret med kraftige stålplater på kortsidene av bygget. Massivtreelementer kan benyttes som stabiliserende skiver i konstruksjonen, uten behov for ekstra stabiliserende platelag. Massivtreelementer sammenføyes vanligvis med en myk not- og fjærløsning mot naboelementer. For å øke stivheten og den stabiliserende virkningen på tvers av elementretningen, kan det monteres tverrgående avstivere. Kryssfinerplaten som ofte benyttes i sammenføyning mellom elementer kan også erstattes av stålplate for å øke kapasiteten i sammenføyningen. Figur 11 viser forankring av yttervegg mellom etasjene ved bruk av spikringsplater. 10 Hefte 2 Byggeteknikk

13 Værbeskyttelse under montasje Forsinkelser i byggeprosessen og uforutsette problemer/utfordringer kan ofte oppstå og medføre at eksponeringstiden for nedbør øker. Dette kan igjen medføre fuktskader og innebygd fukt som kan føre til problemer i ettertid. En stor fordel med bygging med massivtreelementer er at det er en rask og effektiv byggemetode. For eksempel kan en enebolig monteres på en til to dager på ferdig fundament. Det vil si at små og enkle bygg kan monteres så raskt at dette til en viss grad kan tilpasses værprognosene og settes opp når forholdene er tørre og fine. Større bygg vil nødvendigvis ha lengre åpentid før det kan lukkes, noe som medfører at risikoen for nedbør og oppfukting er større. Det er flere måter å beskytte bygg og byggematerialer under en byggperiode på. Det kan settes opp et permanent eller midlertidig beskyttelsessystem rundt bygget eller deler av bygget så lenge det pågår ytre arbeider. Byggesystemer som legger til rette for å få taket raskt på og tettet vil kunne beskytte både innvendige flater og deler av ytterveggskonstruksjonen. Selve elementbyggingen på byggeplass går raskt, men etter at råbygget er satt opp, kan det ta tid å få taket tett samt å ferdigstille yttervegger med isolasjon og klimaskjerm. Ved bygging med massivtreelementer er det mulig i stor grad å ferdigstille elementene (prefabrikkering). Bruk av elementer som er satt sammen til større moduler eller seksjoner på forhånd vil effektivisere fremdriften på byggeplass. Disse kan beskyttes med presenning etter montering. Elementene bør ikke mellomlagres lenge på byggeplass før de monteres, da de lett kan tilsmusses og ta opp fuktighet. Hvis elementene eller deler av bygget blir fuktpåkjent, er det viktig at bygget har mulighet til å tørke ut igjen. Det vil hovedsaklig være yttersjiktene i elementene som vil bli oppfuktet i første omgang, og de skal være fuktpåkjent over lang tid før hele element fuktes opp. Det er uheldig å dekke til/forsegle elementene når de først er oppfuktet. Da vil fuktigheten sperrres inne og elementene vil ikke ha mulighet for naturlig uttørking. Hefte 2 Byggeteknikk 11

14 Montering Elementenes lave vekt og det at elementene leveres i ferdig tilpasset format muliggjør rask og enkel montering. For innheising av elementene benyttes vanligvis en mobilkran. Selv om elementene settes sammen til moduler eller større seksjoner på forhånd før innheising, vil vekten vanligvis ikke være større enn at en mobilkran klarer dette. Vekten til en rommodul på for eksempel 50 m 2 vil være ca. 10 tonn. Med hensyn til fare for både skader på elementene og oppfukting av disse, bør ikke elementene mellomlagres på byggeplass over lengre perioder. Det er en fordel med "just in time" leveranse av elementene, slik at elementene fortsatt er emballert når de kommer til byggeplass og at de heises rett fra lastebil/transportmiddel. Elementene heises ved hjelp av løfteanordninger som enten festes i forborede hull i elementene eller ved at det skrus fast en stålplate med løfteanordning i elementet. Ved innheising av etasjeskiller kan det benyttes løftegaffel. Under innheising og montering, kan det av og til være vanskelig å få elementene helt tett sammen slik at de må justeres litt for å komme i rett posisjon. For å sikre at elementene sitter tett sammen, benyttes det strammeverktøy, som vist i figur 15. Figur 13. Innheising av etasjeskiller ved bruk av en løftegaffel. Figur 12. Innheising av veggelementer ved bruk av stålplate med bolt som festes i forborede hull. Figur 14. Her benyttes slegge for å justere elementene i posisjon. Figur 15. Verktøy for å dra elementer tett sammen og justere dem i forhold til hverandre. 12 Hefte 2 Byggeteknikk

15 Yttervegger Etter fundamentering monteres bunnsviller som støtte og underlag for elementene. Mellom dampsperre og svill monteres det en tettelist (for eksempel filt, laftevatt eller gummipakning) for å hindre luftlekkasje fra utsiden og inn samt for å ta opp små ujevnheter i underlaget. Svillene festes ned i fundament med bruk av ekspansjonsbolter. På oversiden av svill, mellom bunnsvill og element, bør det også være tettelist slik at det blir god lufttetting. Der det skal monteres lydskillevegger mellom boenheter, bør det monteres doble sviller for en dobbelveggskonstruksjon. Avstanden tilpasses den hulromsdybden som er nødvendig for å oppnå lydkravene. Økt avstand mellom veggene gir økt lydisolasjon, og mellom boenheter bør det være minst 100 mm hulrom. Elementer brukt som vegger kan brukes enten stående eller liggende. Liggende elementer kan utgjøre hele vegglengden. Avhengig av bredden på elementene kan de være etasjehøye. Hvis de er smalere, kan to eller flere elementer sammenføyes slik at de blir etasjehøye. Sammenføyning mellom flere liggende elementer skjer da vanligvis med not- og fjærløsning som legges mot kald side i konstruksjonen. For å stabilisere elementet benyttes det vertikale ribber i tillegg som støtte. Ved innheising og montering av veggene er det ofte en fordel å begynne monteringen i ett hjørne. Elementene festes til bunnsvill med konstruksjonsskruer. Figur 17. Dobbelt sett med bunnsviller for en dobbelveggskonstruksjon for å oppnå god lydisolasjon mellom boenheter. Figur 18. Et liggende veggelement som er etasjehøyt, men består av to sammensatte liggende elementer med høyde lik 1,3 m. Figur 16. Montering av bunnsviller til fundament. Hefte 2 Byggeteknikk 13

16 Figur 19. Montering av veggelement. Elementer i et hjørne sammenføyes med konstruksjonsskruer, som regel lange dobbeltgjengede skruer som gir en god forankring. Forskjellig stigning på gjengedel ved hode og mot spiss sørger for at delene lettere dras sammen. I tillegg benyttes det en pakningslist som sørger for at skjøten blir tett. Stående veggelementer vil gjerne ha flere vertikale skjøter mellom naboelementene. Disse er ofte utformet med not- og fjærløsning, der elementene sammenføyes med et eller flere kryssfinerbord. Også her legges det inn en list for å få god tetting i skjøtene. Figur 21. Midlertidig støtte av veggelementer. Innervegger Etter at ytterveggselementene er satt opp for hele bygget, kan innvendige vegger heises inn og monteres. De innvendige veggene kan være lette skillevegger eller bærende innervegger i massivtre. Leilighetsskillende vegger bør utføres som to separate, strukturelt uavhengige vegger med en hulromsdybde på 100 mm. Etasjeskiller bør ikke benyttes kontinuerlig over de leilighetskillende veggene. De må ha opplegg på hver sin side av veggene uten at de har kontakt, for å redusere flanketransmisjonen. Figur 22. Dobbelveggskonstruksjon ved leilighetsskille. Figur 20. Sammenføyning av to veggelementer med kryssfinerbord med pakningslist under for å oppnå god tetting i skjøten. Under montering av veggene vil det være behov for midlertidig støtte av veggelementene. 14 Hefte 2 Byggeteknikk

17 Etasjeskiller Etter at utvendige vegger og innvendige vegger er satt opp, kan etasjeskiller heises inn. Hvis veggelementer er kontinuerlige, monteres konsoller eller bjelker langs veggen som elementene legges på. Figur 23. Eksempel på etasjeskiller som er innhengt mellom veggelementer. (for eksempel internt innen en enebolig), kan elementene være synlige fra begge sider. Elementene kan da sammenføyes med kryssfiner som ligger skjult i elementet eller ved at elementene har en over- og underfals som skrus sammen. Skruehullene kan tettes slik at de ikke blir fremtredende. Der det er krav til lydisolasjon mellom etasjene, må det gjøres tiltak på enten over- eller underside av elementet. Der etasjeskiller skal spenne fritt så langt at det kan være fornuftig å benytte en samvirkekonstruksjon mellom limtre og massivtre, kan tiltakene for lydisolering gjøres på undersiden. Hvis det skal utføres gjennomføringer eller installasjoner som krever en del plass, vil det også være fornuftig å legge disse på undersiden. I motsatt fall kan tiltakene gjøres på oversiden. Elementskjøtene kan tilpasses den siden som blir synlig. Ved leilighetsskillende konstruksjoner, bør etasjeskiller deles med opplegg på hver side av den skillende konstruksjon for å redusere flanketransmisjonen. Etasjeskiller festes til de underliggende veggene med konstruksjonsskruer. Der veggelementene er etasjehøye, heises etasjeskiller inn og legges på veggelementene. Etasjeskiller kan som regel enkelt justeres med egnet verktøy. Avhengig av om det stilles krav til lydisolasjon mellom etasjene, kan elementene være synlige på en eller begge sider. Der det ikke stilles lydkrav Figur 24. Sammenføyning av elementer i etasjeskille. Figur 25. Etasjeskiller brytes av ved leilighetsskillende vegg for å redusere flanketransmisjonen. Tak I bygg med kontinuerlige veggelementer kan taket raskt settes på og dermed gi gode muligheter for å lukke bygget tidlig. Flatt tak eller pulttak i massivtre kan spenne fritt mellom ytterveggene i bygget. Det kan utføres som et flatt og varmt tak, eller det kan bygges opp som et kaldt luftet tak. Hefte 2 Byggeteknikk 15

18 Figur 26. Takkonstruksjon hvor elementene spenner fritt mellom yttervegger. I saltak kan elementene spenne fritt mellom yttervegg og møne. Hvis det benyttes taksperrer, kan spennretningen på elementene være slik at de spenner i byggets lengderetning mellom taksperrer. Eksempler på ulike takkonstruksjoner er vist i figur 26 og 27. Figur 27. Takkonstruksjon hvor elementene spenner mellom yttervegg og møne. 16 Hefte 2 Byggeteknikk

19 Synlig og ikke synlig overflate Ved bygging med massivtreelementer kan i utgangspunktet begge sider av elementet være synlige. Krav til varmeisolasjon, lydisolasjon og brannkrav vil kunne medføre at minst en av sidene til elementene ikke blir synlig. Figur 29. Element med yttersjikt i ask. Det er viktig at man under lagring og håndtering i byggeprosessen har fokus på de sidene av elementene som skal være synlige, for at det ferdige resultatet skal bli som forventet. Derved unngås uønsket ekstraarbeid på grunn av skader på elementene eller at de blir tilsmusset under bygging. Etasjeskiller som skal være eksponert på oversiden kan med fordel tildekkes så lenge det foregår mye innvendig etterarbeid med installasjoner osv. Figur 28. Eksempel på synlige elementer i tak og gulv i en enebolig. Figur 30. Element med yttersjikt i eik. Dette kan utnyttes ved at den siden som skal være synlig, og gjerne kun det ytterste sjiktet av elementet, kan ha andre kvaliteter enn de sjiktene som ikke er synlige. Råstoffet til elementproduksjon er gjerne gran og/eller furu, men også andre treslag som for eksempel lauvtre kan benyttes i de ytterste sjiktene for å gi spesielle kvaliteter eller uttrykk. Det kan også være deler av et bygg som er mer utsatt for slitasje og at man derfor ønsker et hardt og slitesterkt yttersjikt. Gulv kan være eksempel på overflate med større slitasje enn andre flater og som derfor vil bli gitt spesielle kvaliteter. Elementene kan overflatebehandles med maling eller lakk. Ved slitasje og skader kan elementene pusses og overflatebehandles på nytt. Hvis treets gode egenskaper mht. fuktregulering og inneklima på best mulig måte skal bevares, bør overflatebehandlingen være diffusjonsåpen. Hefte 2 Byggeteknikk 17

20 Sammenføyning Elementene er normalt produsert med ferdigfreste spor for sammenkobling mot naboelementer. Skjøter mellom naboelementer vil normalt utføres som myke sammenkoblinger. Sammenføyning skjer ved en not- og fjærløsning. Fjæren består vanligvis av et kryssfinerbord som enten limes fast i sammenføyningen og/eller skrus fast. Avhengig av om elementskjøten skal være synlig eller ikke, kan sammenføyning gjøres skjult. Figur 31. Sammenføyning som er synlig fra oversiden. Det benyttes både enkeltgjengede og dobbeltgjengede konstruksjonsskruer for sammenføyning, og en god del av disse er selvborende for å gjøre jobben enklere og raskere. Disse kan også skrus inn slik at skruehodet ikke stikker ut. Overflater kan fuges/tettes slik at sammenføyningen ikke blir synlig. I en ytterveggskonstruksjon vil elementet vanligvis være synlig mot varm side og tilleggsisoleres på kald side. Det vil derfor være naturlig å legge skjøten på utsiden og spikre/skru fra utsiden. Alternativt kan det legges inn én eller flere fjærer som limes og/eller skrus fast inni elementskjøtene. Der det er behov for større stivhet eller kapasitet i sammenkoblinger, kan kryssfinerbordet erstattes med en stålplate. Dette kan i noen tilfeller være aktuelt ved store krav til stabiliserende egenskaper for bærende massivtrevegger. Eksempler på ulike not- og fjærløsninger for sammenføyning av veggelementer er vist i figur 32. I etasjeskiller og tak vil det vanligvis gjøres tiltak på over- eller underside mht. lydisolasjon. Avhengig av hvilken av sidene som skal være eksponert, vil skjøten tilpasses dette. Figur 32. Eksempler på sammenføyning av veggelementer. 18 Hefte 2 Byggeteknikk

21 Eksempler på sammenføyning av elementer brukt som etasjeskiller eller takelementer er vist i figur 33. For å oppnå god lufttetthet og damptetthet benyttes det vanligvis tettelister. Dette kan være filt, laftevatt eller gummipakninger. Figur 34. Tettelist brukt i elementskjøt. Figur 33. Sammenføyning av elementer brukt i etasjeskiller eller tak. Formstabilitet Krysslagte massivtreelementer vil på grunn av sin oppbygning og produksjonsfuktighet være veldig formstabile. Kryssleggingen av lamellene/lagene medfører at trevirkets krymping på tvers av fiberretning i forhold til krymping eller svelling blir betydelig redusert. Se Hefte 3 Dimensjonering for nærmere informasjon. Hefte 2 Byggeteknikk 19

22 Installasjoner Figur 35. Eksempel på innfestning av installasjoner hvor det er tatt hensyn til lydoverføring ved elastiske opphengssystemer. Massivtreelementer legger til rette for en stor grad av frihet med tanke på installasjoner i et bygg. Installasjoner kan enkelt festes i elementene på byggeplass, og mye av det som skal inn av installasjoner kan tilpasses og tilrettelegges ved produksjon av elementene. Det er en fordel at det er tenkt nøye gjennom hvilke installasjoner og føringer som skal inn i et bygg så tidlig som mulig, siden dette ofte kan ha stor betydning for mange andre valg av bl.a. tekniske løsninger/konstruksjonsdetaljer, byggehøyde, planløsning og rominndeling. Der det likevel er behov for å gjøre enkle tilpasninger på byggeplass, kan elementene enkelt bearbeides med håndverktøy. Brann- og lydkrav påvirker en bygnings installasjonsløsninger. Av hensyn til sikkerhet og rømning ved brann er bygninger oppdelt i brannceller, og det er viktig å ta hensyn til dette når installasjoner skal inn i bygningen. Lydkravene medfører også krav til hvordan installasjonene skal utføres, slik at disse ikke medfører uønsket støy. Lyd forplanter seg lett gjennom kanaler og gjennomføringer. Lyd kan også forplante seg via innfestnings- og opphengsløsninger. Det finnes spesielle fjærende opphengssystemer som ikke overfører like mye lydtransmisjon som standardløsninger. Foruten brann- og lydkrav har også treets materialegenskaper innflytelse på installasjonenes utforming. Tre er et organisk materiale som krymper og sveller i forhold til den temperatur og luftfuktighet det blir utsatt for. Temperatur og fuktighet i trevirke vil variere gjennom en årssyklus, noe som vil medføre både svelling og krymping. Installasjonene er laget av materialer med andre egenskaper og oppfører seg forskjellig i forhold til tre. Det er derfor viktig å legge inn en viss fleksibilitet for installasjonene. Etasjeskiller For en etasjeskiller der det stilles krav til lydisolasjon, må det vanligvis gjøres tiltak på enten overeller undersiden. Hvilke installasjoner og føringer som skal inn, avgjør ofte hvilken av sidene dette gjøres på. I større bygg hvor store ventilasjonskanaler skal monteres, kan kanaler som tilhører rommet under plasseres i hulrommet i undertaket sammen med en lydisolerende himling. Men kanalen skal ikke ha direkte kontakt med etasjeskillerens underside. Avløpsrør for etasjen over skal på samme måte ikke ha kontakt med himlingen, men henges opp på massivtreelementets underside. Elektriske installasjoner føres i dette hulrommet, men bør heller ikke ha direkte kontakt med massivtreelementets underside. Krav til brannisolering i en branncellebegrensende bygningsdel vil også avgjøre hvor disse kan plasseres. I andre bygg hvor det ikke skal inn store gjennomføringer og installasjoner, kan etasjeskiller alternativt bygges opp på oversiden. Ved en slik løsning Figur 36. Forborede hull for gjennomføringer på underside av etasjeskiller av massivtre hvor det skal bygges en lydisolerende himling. 20 Hefte 2 Byggeteknikk

23 Figur 39. Gjennomføring for avløp og elektrisk som trekkes gjennom etasjeskiller. Figur 37. Installasjoner festet til underside av etasjeskiller av massivtre. Figur 40. Hulltaking og gjennomføring i etasjeskiller. Figur 38. Installasjoner og føringer lagt i frittstående lydisolerende himling. ligger det godt til rette for å legge inn installasjoner som for eksempel gulvvarme og elektriske installasjoner. Ved oppbygging på oversiden, som en tilfarerløsning, kan elektriske installasjoner legges mellom lekter på oversiden av elementet og de overliggende platelag. For å ta hensyn til terskel mellom baderom og rom på utsiden, kan elementene freses ned. Når membran og tilleggssjikt påføres, vil elementet likevel ha samme høyde og nivå som omkringliggende elementer. Figur 41. Nedfrest element for baderom. Hefte 2 Byggeteknikk 21

24 Vegger I vegger kan elementskjøtene benyttes til vertikale eller horisontale føringer (avhengig av om veggelementer er stående eller liggende). På den måten kan elektrisk anlegg legges skjult i veggen med utstikk for koblinger der det er behov. Figur 43. Gjennomføring fra baksiden av elementet. Under produksjon av elementene kan enkelte lameller fjernes slik at det blir et hulrom, som kan benyttes til å legge føringer, uavhengig av elementskjøtene. Figur 44. Horisontalt spor med tildekkingslist for føringer. Figur 42. Elektrisk opplegg som er lagt i elementskjøt med tilkoblingspunkt. I dette eksempelet er det synlig skjøt i elementet. Elektrisk anlegg kan også legges på utsiden av veggen med gjennomstikk mot innsiden der det er behov. Det kan også freses inn horisontale spor i veggen hvor elektrisk opplegg legges, og som da kan tildekkes med list. I for eksempel kontorbygg med mange føringer, kan det freses inn et horisontalt spor i ønsket høyde med tildekkingslist. I massivtrevegger som ikke skal være synlige, kan det freses spor direkte i vegger for føringer der det ønskes. 22 Hefte 2 Byggeteknikk

25 Figur 45. Eksempel på horisontalt spor for gjennomføringer med tildekningslist i et kontorbygg. Figur 47. Eksempel på installasjoner i vegg. Figur 46. Ikke synlig veggelement med innfreste spor som føringsvei for trekking av elektriske kabler. Hefte 2 Byggeteknikk 23

26 Litteratur [1] [2] [3] [4] Rapport 119. Værbeskyttet bygging med Weather Protection System (WPS). Norges byggforskningsinstitutt [5] Håndbok 51-Fleretasjes trehus. Norges byggforskningsinstitutt, Hefte 2 Byggeteknikk

27

28 Teknisk håndbok nr. 1 ISBN