Trekonstruksjonsdagen 2015

Transkript

1 Trekonstruksjonsdagen 2015 Trekonstruksjonsdagen gikk av stabelen for første gang torsdag 11.juni i Ingeniørenes hus i Oslo. Tema for årets konferansen var høyhus i tre. Arrangementet samlet om lag 55 personer til foredrag og diskusjon innenfor trehusbygging. Internasjonale og nasjonale foredragsholder presenterte ulike prosjekter med fokus på bæresystem, statikk/dynamikk, brann og lyd. trekonstruksjonsdagen ble arrangert av Faggruppen for bygg og anlegg, Tekna/NITO og Treteknisk. Trebyggeri er i den siste tiden kommet frem som et interessant materiale og stort potensiale innen husbygging. Mye på grunn av miljø og klimagass fordelene treet innehar sammenlignet med stål og betong. I dag stiller flere og flere krav til det totale klimagassutslipp og energiforbruk til bygget. Fokuset på trekonstruksjonsdagen var ikke miljøaspektet i seg selv men innovative løsninger som innfrir krav til bæreevne (statikk og dynamikk), brann og lyd. Fordeler som kort byggetid og lett bearbeidelig materiale ble trukket frem som viktige fordeler. Det ble et bredt spekter av foredrag med god variasjon i nasjonaliteter. Foredragsholdere var: - Geir Brendeland - Brendeland & Kristoffersen (Norge) - Magne Aanstad Bjertnes - Sweco (Norge) - Greger Lindgren - Martinsons (Sverige) - Johan Åhlen - Moelven (Sverige) - Jonathan Fovargue - Eurban (Storbritannia) - Tobias Götz - Pirming Jung (Sveits) - Karl-Heinz Weiss - Lend Lease (Australia) - Andrea Bernasconi - Borlini & Zanini SA (Sveits) Dagen ble ønsket velkommen av møteleder Thomas Orskaug fra Treteknisk som sammen med Tor. B. Mosland i Tekna har satt sammen programmet. Åpning for dagen ble holdt av arkitekt Geir Brendeland som begynte å jobbe med massivtre/clt konstruksjoner i Han delte inspirasjon og glød for tremateriale i husbygging. Han mente at nordmenn sitt kjennskap og forhold til tre begynner helt fra barndommen og han opplever begeistring med bygging i tre. Bærende elementer i samme materiale som møbler gir ofte et spesielt uttrykk for beboer, sier han. Det ble trukket frem to eksempelprosjekter, derav Studentboliger i Trondheim, Svartlamoen Housing og boliger i Longyearbyen Spitsbergen, Svalbard Housing. Husbygget i Trondheim retter seg mot unge folk med aktiv livstil (fester, innendørs røyking, osv.) og Svalbard huset plassert i rolige omgivelser i kaldt og tørt klima. Arkitekten som er opptatt av eksponerte treoverflater har fått gode tilbakemeldinger på begge prosjektene fra beboere. Bilde 1: Om lag 65 stk. var samlet i ingeniørenes hus på Trekonstruksjonsdagen 11.juni. Foto: Thomas Orskaug

2 «Treet» i Bergen (2015) Videre ble «Treet» presentert fra Magne Aanstad B. (Sweco). Et norsk prosjekt som vil bli verdens høyeste leilighetsbygg i tre. Bygget forventes ferdig nå i høst og er lokalisert i Bergen. Selv om Bergen er en by med mye nedbør, blir bygging av høyhuset gjort uten telt over konstruksjonen. Det blir fortalt at «Treet» har ingen problemer med stå ute i fuktig miljø over korte perioder, men at man skal være varsom med å dekke/tette fuktige elementer som vil avgi fuktighet igjen. Konstruksjonen sammenlignes med en fagverksbru som er vendt 90 o. Huset har betongfundament som står på peler til fjell. Fra fundamentet er de fire første etasjene selvbærende moduler som står fritt. Ytterkonstruksjonen i fagverk har først betydelig vertikalbelastning fra og med 5 etasje, som er en såkalt «power-etasje». Over en poweretasje er det 4 nye moduler som gjennom poweretasje og søyler fører krefter ned til fundamentet. Samme prinsipp fortsetter oppover. Fagverket er av limtre fra Moelven med knutepunkter av innslissede stålplater og dybler. På slutten av foredraget får Magne spørsmålet om hva som var største utfordring i prosjekteringsfasen. Det ble da trukket frem sammenhengen mellom statisk og dynamisk beregningsdel. Ved å endre for mye på dimensjoner og løsninger med hensyn til statikken vil det påvirke byggets egenskaper i dynamisk oppførsel. Når det snakkes om dynamisk oppførsel er det i dette tilfellet snakk om vindpåvirkning, da bygningen falt under utelatelseskriterie for jordskjelv. Han sier også at bygget slik det er prosjektert er nært maksimalt utnyttet med hensyn til svingninger fra vind. Det er et håp, ved ferdigstillelse av bygget, å måle reelle svingninger i toppen av bygget fra vind til sammenligning mot beregninger. Presentasjonen og konstruksjonen ble i alt møtt med stor begeistring fra deltakerne. Figur 1: "Treet" i Bergen på innsiden av Puddefjordsbroen. Kilde: Artec Prosjekt Team

3 Strandparken i Stockholm (2014) Svenske Martinsons presenterte Strandparken som er et leilighetsprosjekt med flere bygg med 8 etasjer (32m høyt). Bygget er i hovedsak sammensatt av prefabrikerte CLT-elementer i tak og vegg, CLT kassett-elementer til etasjeskillere og bindingsverk-vegger mellom enhetene. Prosjekter ble utført med selvbærende og høyderegulerbart telt over hele konstruksjonen. Teltet skapte gode og forutsigbare arbeidsforhold og arbeiderne var svært fornøyde. Martinsons forteller at i tillegg til de statiske beregninger var brann og lyd også utfordringer som måtte løses. Brannkrav ble løst med innvendig påforing av gipsplater, selv om kravet også kunne innfris med å øke tykkelsen på CLTelementet. Ved lyd har elementene en utfordring med lav egenvekt. Lyder med lav frekvens vil være vanskelig å stoppe. Lydprofil ekstra platelag gjorde at de kom innforbi kravene. I mangel på preaksepterte løsninger eller informasjon på valgte løsninger ble både brann og lyd testet for å sikre at krav innfris. Bilde 2: Ett av byggene i Strandparken prosjektet. Kilde: Structurae.net Fleretasjers trehus i Vallén, Växjö (2014) Johan Åhlén fra Moelven valgte å fokusere på søyle-bjelke-system (post-beam system) under sitt foredrag. Det ble belyst effektiv og kjapp montering, gjerne med et utgangspunkt i en heissjakt i betong som avstivning. Han sier også at trebransjen ikke må bli blinde på å kun bygge 100 % trebygg, men bli flinke å kombinere materialer til hvert sitt formål. Han viste også sin glede over at det er blitt fokus på trebygg igjen etter at trebransjen innen bygg sin hundreårige stagnasjon ( tallet). I den perioden ble det mange steder tvunget til å bygge i mur, betong og stål på grunn av brannfare. Vallén prosjektet ble trukket fram hvor det er benyttet et enkelt og godt byggesystem, med hjelp av søyler og bjelker i henholdsvis limtre og parallellfinér. Etasjeskillere ble laget i moduler og heis på plass. Åhlén trekker mange likheter med byggemåten i Vallen og betongelementbygg, bare her er vekten og montasje lettere. Etter foredraget ble det diskusjon om toleranser mot andre byggematerialer kan være et problem. Åhlén svarer at en må være bevisst på toleranse og nøyaktighet og velge løsninger som er tilpasset dette. Knutepunkt på millimeterpresisjon vil i de fleste tilfeller ikke fungere godt mot en betongkonstruksjon der krav til toleranser og nøyaktighet ofte er mildere.

4 Bilde 3: Eksempel på søyle-bjelke system sammenkoblet med en betongsjakt. Kilde: Moelven.com 8-etasjers trehus i massivtre(clt), Bridport London (2011) Jonathan Fovargue fra det britiske konsulentselskapet Eurban presenterte blant annet «Bridport House»- prosjektet i London som er et høyhus sammensatt av massivtre-elementer(clt) med 41 leiligheter fordelt på 8 etasjer. Han forteller at dette er det største trebygget i Storbritannia. Lokasjonen for bygget hadde dårlige grunnforhold og med tanke på mengde grunnarbeid ble et trebasert bygg valgt. Da reduserte de kostnader knyttet til fundamentering og peler. Byggemetoden beskrives av Fovargue som forholdsvis enkel og kan sammenlignes med bygging av byggeklosser. Fovargue nevner spesielt noen nye løsninger som er valgt med tanke på trykk på tvers av fiber. I stedet for å føre hele dekket imellom over- og underliggende vegg, er halve tykkelsen av underliggende vegg i kontakt med overliggende vegg. Da skapes en kontaktflate hvor begge flater er langs fiberretning, og på grunn av treets egenskaper i forskjellige retning vil det bli høyere styrke og stivhet i forhold til sammenpressing. Figur 2: Modell av bæresystemet for Bridport House i London. Kilde: Eurban Figur 3: Bridport House i London. Kilde: courtesy of Karakusevic Carson Architects

5 Vinner av tysk trekonstruksjonspris, C13 Berlin (2013) Tobias Götz fra sveitsiske Pirming Jung presenterte prosjekt C13 som er et trebygg hvor mange behov som skal innfris. Bygget har leiligheter, næring, barnehage og cafe/restaurant fordelt på 7/5 etasjer. Götz forteller at basert på flere hundre prosjekterte trebygg, satser de nå på løsninger med samvirke mellom tre og betong. I Tyskland er det mer vanlig å bruke tyngre etasjeskillere med innhold av betong, pukk, etc. for å oppnå nok masse i etasjeskiller for å utelukker lavfrekvente lyder. Götz er opptatt av å få utnyttet disse ekstramaterialene også i statikken fordel. I tillegg til lyd og bæring er betongen gunstig for brannkravene. I C13 prosjektet er betong benyttet i overkant av dekke og også i knutepunkter med vegg-dekke. Götz forteller hvor vellykket prosjektene har vært med tanke på fukt, kryp og krymping i konstruksjonene. Han baserer seg på at det er mulig å beregne svinn og kryp til betong og det samme med krymp og kryp til treet om man vet forholdene rundt. Figur 4: Modell av C13 bygget i Berlin. Kilde: Pirming Jung

6 Høyhus i massivtre(clt) i Melbourne, Australia Forte Living Melbourne (2012) Karl-Heinz Weiss fra Lend Lease kom hele veien fra Australia for å presentere prosjektet på trekonstruksjonsdagen. Forté var den gang det ble ferdigstilt verdens høyeste leilighetsbygg i tre med sin høyde på 32 m. Weiss begynner først å fortelle om forprosjektfasen der de hadde få løsninger eller erfaringer til å støtte seg på når det gjaldt å bygge høyhus i massivtre (CLT) over 4 etasjer. Dette mente han kunne skape usikkerheten og risiko hos byggherrer. Men det må bekjempes med å få frem fordeler med å bygge på en slik måte. I tilfellet for Forte Living var det lav egenvekt på konstruksjonen, miljøaspekteret, det visuelle utrykket og brukernes nærhet til treet som materiale som var argumentene for å bygge i tre. Weiss poengterer også fordeler som rask byggetid (opptil 30% raskere enn betong), mindre anleggstrafikk, færre avbrudd, mindre avfall og færre skader. Gjennom hele byggeperioden hadde de ikke ingen skadede arbeidere som måtte være borte fra arbeidsplass. Figur 5:Illustrasjon av leilighetsbygg Forté i Melbourne. Kilde: makeitwood.org Leilighetskompleks i Milano, Via Cenni l Milano Andrea Bernasconi fra det sveitisiske konsuentselskapet Borlini & Zanini delte tekniske innspill knyttet til byggene Via Cenni I Milano i massivtre (CLT). Italia ligger i et område med høy risiko for jordskjelv og det var derfor viktig å få god oversikt over dynamisk oppførsel og kapasitet under jordskjelv. Bernasconi forteller at konstruksjonen er en enkel puslespillkonstruksjon sammensatt av vegger og gulv hvor gulvdekkene ligger over underliggende vegg. Innfestninger mellom elementene er utført med skruer. En av utfordringene sier Bernasconi, var å finne riktig total stivhet på bygget, noe man må vite for å få jordskjelvlasten. Det var vanskelig å få en reel stivhet når det er så mange sammenkoblede elementer. Bilde 4: Bilde av største del av leilighetskompleks Via Cenni I Milano laget av krysslaminerte massivtre-elementer. Kilde: