MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken tlf , eller på e-post

Transkript

1 Lillehammer kommune Kommunestyret MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Kommunestyret Lillehammer kino Møtedato: Tid: 16:00 (fra kl i kommunestyresalen) Eventuelt forfall meldes til Barbro Fossbakken tlf , eller på e-post barfossb@lillehammer.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling ORIENTERINGER Lillehammer kino v/ tjenesteområdeleder Ruth Mjøen Høgskolen i Lillehammer og Den norske filmskolen v/ rektor Bente Ohnstad og dekan Thomas Stenderup Filmbanken v/ leder Arngrim Ytterhus, Østnorsk Filmsenter AS GLØR IKS v/ daglig leder Inge Morgen Haave Norsk Litteraturfestival v/ festivalsjef Marit Borkenhagen. SAKLISTE Side Sak nr / Sakstittel 2/ INTERPELLASJON: OM INNHOLDET I SFO MOT FAGLIG, SOSIAL OG PERSONLIG UTVIKLING? 25/ DETALJREGULERING FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER. GODKJENNING MED RETTSVIRKNING FOR DE DELENE AV PLANEN SOM DET IKKE INNSIGELSER TIL. 26/ ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ROSENLUND BYDELSENTER. GODKJENNING MD RETTSVIRKNING FOR DE DELENE AV PLANEN SOM DET IKKE ER INNSIGELSER TIL.

2 27/ REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG ERSGAARD- SJØSETERVEGEN Lillehammer, Espen Granberg Johnsen ordfører

3 Sak 2/12 Sak 2/12 Saksbehandler: Arkiv: 12/2477- Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Kommunestyret INTERPELLASJON: OM INNHOLDET I SFO MOT FAGLIG, SOSIAL OG PERSONLIG UTVIKLING? Lillehammer har en dyr skolefritidsordning. Lillehammer kommune er dyrest av samtlige nabokommuner. En heltidsplass koster 2436 kroner som er mer enn barnehagens makspris til tross for at oppholdstiden er kortere enn i barnehagen. En dyr ordning kunne eventuelt forsvares med en ekstraordinær kvalitet, men den har vi ikke på Lillehammer. Aktiviteter på SFO er sjelden tematiske, men sporadiske og spontane. De har liten eller ingen sammenheng med skolens øvrige virksomhet. Et stort flertall av de ansatte på SFO på Lillehammer mangler kompetanse på et sentralt område, nemlig det pedagogiske. SFO en i Lillehammer kommune sysselsetter ca 36 årsverk. Ca 22 årsverk, ca 67 %, av det totale, dekkes av personer som har en annen bakgrunn enn det mest nærliggende og relevante, nemlig lærer, førskolelærer eller barne- og ungdomsarbeider. Lillehammer Venstre ønsker å sette fokus på innholdet i SFO, gjerne etter aktivitetsskolemodellen fra Oslo. Det finnes mye helt entydig og empirisk svært omfattende forskning som viser at lærernes kompetanse korrelerer direkte med elevers læring (eks. Darling-Hammond 1999; Wilson et al 2001). På samme måte finnes det forskning som viser at omsorgspersonalets kompetanse korrelerer med barns trivsel og læring. Blant annet professorene Deynoot-Schaub og Riksen- Walraven (2005) i Nederland har forsket på omsorgen og stimulansen førskolelærere gir til barna sammenlignet med ufaglærte assistenter. Ett av deres funn var at der førskolelærere ser enhver situasjon som en lærings- og stimuleringssituasjon og utnytter den, mangler mange av de ufaglærte denne kompetansen. 1 I Oslo har skolefritidsordningen endret navn til aktivitetsskolen for å signalisere at det tilbys et mangfold av aktiviteter og alternative læringsformer. Aktivitetsskolen skal støtte opp om barnas faglige, sosiale og personlige utvikling. Det kreves mer av de som jobber på aktivitetsskolen, fordi det som skjer, blir mer som en støtte til den vanlige skoledagen. Oslo 1 Studien konkluderer (Daynoot-Schaub & Riksen-Walraven 2005, s. 280): Children who attend high quality child-care centers display higher levels of well-being than do children who attend low quality centers. That is, the former show more positive and less negative emotions than do the latter. In addition, children attending high-quality centers have been found to be more communicative and socially competent; to be more independent and resilient; and to have better cognitive, language, and pre- academic skills than do children attending poorer quality child-care centers. Side 3

4 Sak 2/12 kommune har satt i gang betydelige kompetansehevende tiltak for å øke ansattes kompetanse. De ansatte får jevnlig tilbud om ulike fagkurs knyttet til målområdene i rammeplanen og basisfagene for årstrinn. Nå i april ble det for eksempel arrangert et kurs Aktivt uteliv i Aktivitetsskolen for de ansatte på SFO. Kurset tok utgangspunkt i kompetansemålene i naturfag og matematikk. Kurset vektla læringsstøttende aktiviteter der elever gjennom lek tilegner seg en forståelse av begreper i naturfag. Aktivitetsskolen i Oslo har fem målområder hvorav to, fysisk aktivitet og natur, teknikk og miljø er obligatoriske for alle. Aktivitetsskolen i Oslo har forskjellige aktiviteter hele tiden, en timeplan og grupper som barna må være i. Tilbudet er gjennomtenkt, og pedagogisk og faglig godt forankret. Også andre kommuner, som for eksempel Nittedal, har fulgt Oslos eksempel og er i gang med å utvikle sin SFO. Oslo-elever har med andre ord fordeler og muligheter som elever på Lillehammer bare kan drømme om. Lillehammer Venstre er, trofast til sin ideologi, opptatt av mulighetenes likhet. Å få til noe tilsvarende på Lillehammer burde ikke være på noen måte umulig. Det kan videre tenkes at kommunen kobler inn andre aktører til å styrke SFOs tilbud. Idrettslag og kulturskolen kan være aktuelle aktører som kan trekkes inn i planleggingen og gjennomføringen av en mer innholdsrik SFO preget av kvalitet og mangfold. Et større tilbud på aktiviteter før kl 16:30 vil også hjelpe barnefamilier i en tidsklemme og være et lite positivt bidrag også i et miljøperspektiv. På bakgrunn av dette foreslår Venstre at kommunestyret fatter følgende vedtak: 1. Fagutvalget for utdanning og oppvekst får mandat til å se nærmere på kvaliteten ved og innholdet i SFO og komme med konkrete forslag til å utvikle innholdet, for eksempel i samarbeid med kulturskolen, idrettslag og frivillige foreninger. Sanna Sarromaa, Venstre Litteraturliste: Darling-Hammond, L. (1999): Teacher quality and student achievement: A review of state policy evidence. Seattle: University of Washington, Center for Study of Teaching and Policy. Daynoot-Schaub, M. R.-W., Marianne. (2005). Child Care Under Pressure: The Quality of Dutch Centers in 1995 and in The Journal of Genetic Psychology, 166(2),

5 Sak 25/12 Sak 25/12 DETALJREGULERING FOR STAMPESLETTA MED TILLIGGENDE OMRÅDER. GODKJENNING MED RETTSVIRKNING FOR DE DELENE AV PLANEN SOM DET IKKE INNSIGELSER TIL. Saksbehandler: Bjarke Jansen Arkiv: HRENR / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 29/10 Planutvalget /10 Kommunestyret /10 Kommuneplanutvalget /10 Kommunestyret /11 Planutvalget /11 Kommuneplanutvalget /11 Planutvalget /11 Planutvalget /11 Planutvalget /11 Planutvalget /11 Kommunestyret /12 Planutvalget /12 Kommunestyret Utrykte vedlegg: Detaljreguleringen for Stampesletta med tilliggende områder består av følgende deler: 1. Planbeskrivelse, revidert Planbestemmelser, revidert Plankart, revidert Saksframlegg innholdende sammendrag av høringsuttalelser, datert Sammendrag: Detaljreguleringen for Stampesletta med tilliggende områder ble behandlet i kommunestyret Planforslaget består av følgende deler: Planbeskrivelse, planbestemmelser og retningslinjer, samt plankart. En innsigelse fra regional myndighet, Fylkesmannen i Oppland, ble ikke imøtekommet. Planen kan derfor ikke egengodkjennes. De deler av planen som det ikke hefter innsigelse ved kan vedtas med rettsvirkning. For å imøtekomme plan- og bygningslovens krav, må dette komme til klart uttrykk i vedtaket. Saken legges derfor på nytt fram for kommunestyret med anbefaling om godkjenning av de deler av planen som det ikke er innsigelser til. Bakgrunn og fakta: Detaljreguleringen har vært lagt ut til offentlig ettersyn en gang med frist Etter offentlig ettersyn var det innsigelse fra en regional myndighet. Fra Fylkesmannen i Oppland var det innsigelser til følgende temaer: Side 5

6 Sak 25/12 nedbygning av dagens aktivitetsareal ved boligbygging i område B2. Innsigelsen omfatter det avgrensede område B2. Planforslaget ble behandlet i kommunestyret , sak 47/11. Det ble fattet slikt vedtak: Kommunestyret godkjenner detaljreguleringsplan for Stampesletta med tilliggende områder med kart og bestemmelser revidert , med alternativ 3 for Idrettens hus. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedtaket innebærer at følgende innsigelser gjenstår: nedbygning av dagens aktivitetsareal i område B2. Vurdering: Plankart og planbestemmelser er den rettslig bindende delen av detaljreguleringsplanen. Dersom det er fremmet innsigelse og denne ikke er løst gjennom lokal og regional medvirkning og mekling, og kommunen ikke tar innsigelsen til følge, skal planen oversendes til Miljøverndepartementet. Kommunens vedtak av planen er da ikke et endelig vedtak, men et grunnlag for oversendelse av saken til departementet. Det vil si at innsigelse innebærer at kommunens kompetanse til å vedta planen med rettsvirkning faller bort. Etter plan- og bygningslovens kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av detaljreguleringen skal ha rettsvirkning. Dette betinger at innsigelse knytter seg til klart avgrensede deler, og at det kan vedtas andre deler som ikke påvirkes av innsigelsessaken. Innsigelse til nedbygning av dagens aktivitetsareal i område B2 vil ikke ha betydning for gjennomføringen av andre deler av planer. Men der vil være en utfordring i forhold til framdrift for utbyggingen av område B2 med studentboliger/ deltagerlandsby for YOG Anmodning om mekling vil bli oversendt fylkesmann snarest mulig. Konklusjon: Dersom kommunen vil vedta de delene av detaljreguleringen som ikke berøres av innsigelse, må dette klart komme til uttrykk i vedtaket. Kommunestyrets vedtak av sak 47/11 uttrykker ikke dette tilstrekkelig spesifikt. Rådmannen legger derfor fram saken på nytt med anbefaling om et tilleggsvedtak til kommunestyresak 47/11 for å sikre at de deler av planen det ikke er knyttet innsigelse til godkjennes med rettsvirkning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til V E D T A K : 1. Kommunestyrets vedtak av om godkjenning av detaljreguleringen for Stampesletta med tilliggende områder har rettsvirkning for de delene av planen som ikke berøres av innsigelser. Det vil si at planen godkjennes med rettsvirkning med følgende unntak: 6

7 Sak 25/12 - Omdisponering av områdene B2 til boligformål godkjennes uten rettsvirkning. Inntil videre gjelder dermed tidligere reguleringsplan for område B2, hvor der er regulert til friområde. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Bjørn Kristian Sveen Tjenesteområdeleder Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 29/10 Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Kommunestyret vedtar å legge forslag til planprogram for detaljregulering av Stampesletta med tilliggende områder datert 7.mai 2010, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 43/10 Delt ut: Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 29/10 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K : Kommunestyret vedtar å legge forslag til planprogram for detaljregulering av Stampesletta med tilliggende områder datert 7.mai 2010, ut til offentlig ettersyn i 6 uker. 7

8 Sak 25/12 Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 12/10 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommuneplanutvalget legger fram for kommunestyret følgende som forslag til V E D T A K : Kommunestyret vedtar planprogram for detaljregulering av Stampesletta med tilliggende områder datert 8.september Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 56/10 Det var 46 til stede ved behandling av saken. Delt ut: Behandling/ vedtak i Kommuneplanutvalget sak 12/10 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K : Kommunestyret vedtar planprogram for detaljregulering av Stampesletta med tilliggende områder datert 8.september Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 1/11 Orientering om status og de tre ulike alternativene for reguleringsplan for Stampesletta v/ Marianne Borud Natvig, saksbehandler, areal og miljø. Planutvalget vil behandle og legge planen ut til offentlig ettersyn i slutten av februar. Planen behandles i kommunestyret innen juni Vedtak: KONKLUSJON : Orienteringen om reguleringsplan for Stampesletta tas som foreløpig informasjon. 8

9 Sak 25/12 Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 7/11 Orientering om status og de tre ulike alternativene for reguleringsplan for Stampesletta v/ Marianne Borud Natvig, saksbehandler, areal og miljø. Planutvalget vil behandle og legge planen ut til offentlig ettersyn i slutten av februar. Planen behandles i kommunestyret innen juni Konklusjon: Det settes av nytt felles møte for kommuneplanutvalget og planutvalget i mars for orientering om status og videre framdrift. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 8/11 Bjørn Kr. Sveen orienterte om at det er kommet et nytt alternativt forslag som ønskes tatt med i høringen. Det anbefales at saken utsettes, og at saken behandles i ekstra planutvalgsmøte den 9. mars. Leder Berit Bolton Arnesen Sv fremmet følgende forslag: Saken utsettes til møte i planutvalget den 9. mars. Votering. Enstemmig vedtatt. V E D T A K : Saken utsettes til møte i planutvalget den 9. mars d.å. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 12/11 Tjenesteområde Areal og Miljø, ved Marianne Borud Natvig orienterte utvalget om de ulike alternativene som er utredet. Det er trykkfeil i de utsendte papirene under konsekvensutredningen punkt Trykkfeilene rettes før utleggelse til offentlig ettersyn. Knut Korsæth (AP) fremmet følgende forslag: På vegne av AP-gruppen i Planutvalget foreslås at det legges ut til høring alt.1, alt. 2, og alt. 3 VOTERING: Forslag fremmet av Knut Korsæth (AP) ble enstemmig vedtatt. 9

10 Sak 25/12 Det opplyses for ordens skyld om at sak 11/11 og sak 12/11 ble stemt over under en avstemning. V E D T A K : 1. Planutvalget vedtar i henhold til plan - og bygningsloven 12-10, å legge forslag til Alternativ 1. Detaljregulering for Stampesletta med tilliggende områder, datert 10. februar 2011, ut til offentlig ettersyn 2. Planutvalget vedtar i henhold til plan - og bygningsloven 12-10, å legge forslag til Alternativ 2. Detaljregulering for Stampesletta med tilliggende områder, datert 10. februar 2011, ut til offentlig ettersyn 3. Planutvalget vedtar i henhold til plan - og bygningsloven 12-10, å legge forslag til Alternativ 3. Detaljregulering for Stampesletta med tilliggende områder, datert 10. februar 2011, ut til offentlig ettersyn. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 11/11 Daglig leder på Birkebeineren Hotell AS orienterte planutvalget. Alternativ 4 som lagt fram for planutvalget i saksframstillingen, trekkes av forslagsstiller. Begrunnelsen er at hotellet slik forslaget er lagt fram mister parkeringsplasser, samt mister utsikt fra spisesalen. Forslagsstiller fremmer nytt alternativ, heretter kalt alternativ 4B. Hovedforskjellene i forhold til opprinnelig alternativ 4, er reduksjon av areal på grunn av behov for parkeringsplasser, samt begrensning på byggehøyder vest for hotellet. Knut Korsæth (AP) fremmet følgende forslag: På vegne av AP-gruppen i Planutvalget foreslås at det legges ut til høring alt. 4b VOTERING: Planutvalget vedtok enstemmig forslaget fremmet av Knut Korsæth (AP), med de konsekvensanalyser som følger av det nye forslaget. Om dette tilfredsstiller planprogrammets intensjoner kan alternativet legges ut til offentlig ettersyn. Det opplyses for ordens skyld om at sak 11/11 og sak 12/11 ble stemt over under en avstemning. V E D T A K : 1. Det utarbeides konsekvensanalyser som følger av det nye forslaget, alternativ 4b. Om dette tilfredsstiller planprogrammets intensjoner kan alternativet legges ut til offentlig ettersyn. 10

11 Sak 25/12 2. Planutvalget vedtar i henhold til plan- og bygningsloven 12-10, å legge forslag til Alternativ 4b. Detaljregulering for Stampesletta med tilliggende områder, datert 8. mars 2011 ut til offentlig ettersyn. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 27/11 Delt ut: Oppdatert plankart. Saksbehandler Bjarke Jansen, areal og miljø, orienterte. Forslag fremmet av Berit Bolton Arnesen (Sv): Følgende knyttes til teksten i vedtaket:.med alternativ 3 for Idrettens hus. Votering: Innstillingen med tillegget fremmet av Berit Bolton Arnesen (SV) ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Planutvalget legger fram for kommunestyret følgende som forslag til V E D T A K: Kommunestyret godkjenner detaljreguleringsplan for Stampesletta med tilliggende områder med kart og bestemmelser revidert , med alternativ 3 for Idrettens hus. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 47/11 Det var 43 til stede ved behandling av saken. Delt ut: Nytt plankart. Behandling/ vedtak i planutvalget den sak 27/11. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K: Kommunestyret godkjenner detaljreguleringsplan for Stampesletta med tilliggende områder med kart og bestemmelser revidert , med alternativ 3 for Idrettens hus. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven

12 Sak 25/12 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 25/12 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Planutvalget I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyrets vedtak av om godkjenning av endring av reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter har rettsvirkning for de delene av planen som ikke berøres av innsigelser. Det vil si at planen godkjennes med rettsvirkning med følgende unntak: - Muligheten til å bygge ut Rosenlund bydelssenter slik at samlet handelsareal overskrider m 2, godkjennes uten rettsvirkning. Når det gjelder begrensningen av samlet bruksareal til varehandel gjelder dermed inntil videre tidligere reguleringsplan, slik; Samlet arealtak for forretning settes til m 2. 12

13 Sak 26/12 Sak 26/12 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR ROSENLUND BYDELSENTER. GODKJENNING MD RETTSVIRKNING FOR DE DELENE AV PLANEN SOM DET IKKE ER INNSIGELSER TIL. Saksbehandler: Bente Rønningen Arkiv: HRENR / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 2/11 Planutvalget /11 Kommuneplanutvalget /11 Planutvalget /11 Kommuneplanutvalget /11 Planutvalget /11 Planutvalget /11 Kommunestyret /12 Planutvalget /12 Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbestemmelser, revidert Utrukte vedlegg: Reguleringsendringen for Rosenlund Bydelssenter består av følgende deler: 1. Planbeskrivelse, revidert Plankart, revidert Planbestemmelser, revidert Saksframlegg innholdende sammendrag av høringsuttalelser, datert Sammendrag: Reguleringsendringen for Rosenlund Bydelssenter ble behandlet i kommunestyret Planforslaget består av følgende deler: Planbeskrivelse, planbestemmelser og retningslinjer, samt plankart. Fire innsigelser fra regionale og statlige myndigheter, Fylkesmannen i Oppland, Oppland Fylkeskommune, Statens Vegvesen Region øst og Norges vassdrags- og energidirektorat, ble ikke imøtekommet. Planen kan derfor ikke egengodkjennes. De deler av planen som det ikke hefter innsigelse ved kan vedtas med rettsvirkning. For å imøtekomme plan- og bygningslovens krav, må dette komme til klart uttrykk i vedtaket. Saken legges derfor på nytt fram for kommunestyret med anbefaling om godkjenning av de deler av planen som det ikke er innsigelser til. Bakgrunn og fakta: Reguleringsendringen har vært lagt ut til offentlig ettersyn en gang med frist Etter det offentlige ettersyn var det innsigelser fra regionale og offentlige myndigheter. Administrasjonen har oppfattet det slik: Side 13

14 Sak 26/12 Fra Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune og Statens vegvesen var det innsigelser til følgende temaer: Samlet handelsareal utover m 2 Fra NVE var det innsigelse til følgende tema: Manglende dokumentasjon, sikring og generelt lite tilfredsstillende håndtering av Skurva vassdraget gjennom planområdet I forhold til innsigelsen fra NVE så er det i forbindelse med igangværende byggesak for kontorlokaler til Statens Vegvesen og Fylkesmannen i Oppland, gjennomført svært detaljerte analyser og beregninger av Multiconsult, samt utarbeidelse av løsningsforslag av Link Landskap. I tillegg har administrasjonen gjort noen mindre presiseringer i bestemmelsene datert Denne dokumentasjonen er oversendt NVE til endelig godkjenning. Det er derfor grunn til å anta at innsigelse kan trekkes på bakgrunn av ovenstående dokumentasjon og reviderte planbestemmelser. Dette avklares rett etter påske når NVE har hat mulighet til å gjennomgå de skissert løsninger i detaljer. Planforslaget ble behandlet i kommunestyret , sak 53/11. Det ble fattet slikt vedtak: Reguleringsplanen vedtas med følgende endringer i planbestemmelsene: Begrensninger innenfor arealbruksformål / varehandel fastholdes; Handel med lette varer begrenses til m2 utvidelse av handelsarealet for lette varegrupper utover dagens nivå på m2 kan ikke igangsettes før Handel med tunge varer begrenses til m Boligandel, tilføyes med følgende ordlyd; Av nye byggeprosjekter, på mer end m2, innenfor planområdet skal minst 10 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Planen endres i samsvar med ovenstående punkter. Vedtaket innebærer at følgende innsigelser gjenstår: Manglende begrensning av samlet handelsareal til m 2 Vurdering: Plankart, tematiske kartutsnitt og planbestemmelser er den rettslig bindende delen av reguleringsendringen for Rosenlund Bydelssenter. Dersom det er fremmet innsigelse og denne ikke er løst gjennom lokal og regional medvirkning og mekling, og kommunen ikke tar innsigelsen til følge, skal planen oversendes til Miljøverndepartementet. Kommunens vedtak av planen er da ikke et endelig vedtak, men et grunnlag for oversendelse av saken til departementet. Det vil si at innsigelse innebærer at kommunens kompetanse til å vedta planen med rettsvirkning faller bort. Etter plan- og bygningslovens kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsendringen skal ha rettsvirkning. Dette betinger at innsigelse knytter seg til klart avgrensede deler, og at det kan vedtas andre deler som ikke påvirkes av innsigelsessaken. Side 14

15 Sak 26/12 Administrasjonen tolker det slik at de overfor nevnte innsigelser gir økning av det samlede handelsareal utover dagens regulerte nivå på m 2 (sum varehandel). Det betyr at utbygging opptil m 2 vil være mulig. Dette fremgår også av det vedtaket Kommunestyret har gjort i forbindelse med kommuneplanens arealdel i møtet sak 1/12, vedtaket har følgende ordlyd: 1. Kommunestyrets vedtak av om godkjenning av kommuneplanens arealdel har rettsvirkning for de delene av planen som ikke berøres av innsigelser. Det vil si at planen godkjennes med rettsvirkning med følgende unntak: a. Omdisponering av områdene 16 og 17 i Røyslimoen og 13 i Søre Ål til boligformål godkjennes uten rettsvirkning. b. Muligheten til å bygge ut Rosenlund bydelssenter slik at samlet handelsarealet overskrider m2, godkjennes uten rettsvirkning. c. Muligheten til å bygge ut kjøpesenterområdet på Strandtorget slik at det samlede handelsarealet overskrider m2, godkjennes uten rettsvirkning. Fylkesmannens innsigelse kan oppfattes som innsigelse mot selve arealformålet dvs. kombinerte formål som inneholder forretning. Det er administrasjonens vurdering at innsigelsen er rettet mot planbestemmelse 2.7 som utdyper planformålet handel. Innsigelsen dreier seg om å øke handelsarealet utover m 2, og dette er ikke tema i selve arealbruksformålet. Dette understøttes også av formuleringen i ovenstående vedtak, samt markeringen av Rosenlundområdet i kommuneplans tematiske kartutsnitt nr. 14, Detaljeringssoner gjeldende reguleringsplaner. Av det tematiske kartutsnitt framgår det at reguleringsplanen fortsatt skal gjelde. På denne bakgrunn vurderes ikke innsigelsen til å ha betydning for gjennomføring av andre deler av planen. Innsigelsen kan imidlertid få betydning for helhetsplanleggingen av området; bla. muligheten for å etablere samlet underjordisk parkeringsanlegg, torg og uteoppholdsarealer, og sikre bokvaliteten i en langstrakt utbyggingsfase. Det kan per i dag også gi utfordringer for framdriften i den pågående byggesak som omhandler nytt kontorbygg til Fylkesmannen og Statens Vegvesen. Området er i tillegg i kommuneplanen markert som transformasjonsområde som skal dekke en vesentlig del av boligbehovet de kommende 5-7 år, et område som bør ses i helhet, slik at gode bymessige kvaliteter sikres. Konklusjon: Dersom kommunen vil vedta de delene av reguleringsendringen som ikke berøres av innsigelse, må dette klart komme til uttrykk i vedtaket. Kommunestyrets vedtak av sak 53/11 uttrykker ikke dette tilstrekkelig spesifikt. Rådmannen legger derfor fram saken på nytt med anbefaling om et tilleggsvedtak til kommunestyresak 53/11 for å sikre at de deler av planen det ikke er knyttet innsigelse til, godkjennes med rettsvirkning. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Side 15

16 Sak 26/12 1. Kommunestyrets vedtak av om godkjenning av endring av reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter har rettsvirkning for de delene av planen som ikke berøres av innsigelser. Det vil si at planen godkjennes med rettsvirkning med følgende unntak: - Muligheten til å bygge ut Rosenlund bydelssenter slik at samlet handelsareal overskrider m 2, godkjennes uten rettsvirkning. Når det gjelder begrensningen av samlet bruksareal til varehandel gjelder dermed inntil videre tidligere reguleringsplan, slik; Samlet arealtak for forretning settes til m 2. Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Bjørn Kristian Sveen Tjenesteområdeleder Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 2/11 Orientering om status for arbeidet med reguleringsplanen samt forhold som er tatt med i vurderingen av mulig utvikling av Rosenlund v/ Bjarke Jansen, arealplanlegger, areal og miljø. Konklusjon: Det settes av nytt felles møte for kommuneplanutvalget og planutvalget i mars for orientering om status og videre framdrift. Vedtak: KONKLUSJON : Det settes av nytt felles møte for kommuneplanutvalget og planutvalget i mars for orientering om status og videre framdrift. Side 16

17 Sak 26/12 Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 8/11 Orientering om status for arbeidet med reguleringsplanen samt forhold som er tatt med i vurderingen av mulig utvikling av Rosenlund v/ Bjarke Jansen, arealplanlegger, areal og miljø. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Det framlegges ingen innstilling. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 9/11 Saken legges fram til oppdatering og videre oppfølging, v/ Bjørn Kr. Sveen, tjenesteområdeleder areal og miljø. Orientering v/ Bjarke Jansen, arealplanlegger, areal og miljø. Orientering v/ prosjektleder Halvor Morka for eierne av Rosenlund bydelssenter. Orientering v/ Hanne M Toftdahl Vista Analyse AS. Analyse av Handel i Bydelssenter Rosenlund - i et avlastningssenter for plasskrevende varer. Vedtak: KONKLUSJON: Ordføreren oppfordrer partigruppene å føre diskusjonene videre i sine grupper før saken skal opp i planutvalget. Behandling/vedtak i Kommuneplanutvalget den sak 11/11 SAK 11/11: Reguleringsplan for Rosenlund. Saken legges fram til oppdatering og videre oppfølging, v/ Bjørn Kr. Sveen, tjenesteområdeleder areal og miljø. Side 17

18 Sak 26/12 Orientering v/ Bjarke Jansen, arealplanlegger, areal og miljø. Orientering v/ prosjektleder Halvor Morka for eierne av Rosenlund bydelssenter. Orientering v/ Hanne M Toftdahl Vista Analyse AS. Analyse av Handel i Bydelssenter Rosenlund - i et avlastningssenter for plasskrevende varer. Konklusjon: Ordføreren oppfordrer partigruppene å føre diskusjonene videre i sine grupper før saken skal opp i planutvalget. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Det framlegges ingen innstilling. Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 17/11 Saksbehandler Bjarke Jensen orienterte om reguleringsendring for Rosenlund bydelssenter og de viktigste spørsmål som ønskes kommentert ved offentlig ettersyn: Tema A. Arealbegrensning av lett varehandel/handelsanalyse. En handelsanalyse er basert på en kombinasjon av fakta, antagelser og skjønn. Dvs. at konklusjonen på arealbehovet for et gitt bydelssenter vil variere ut fra hvilke data som benyttes. Tema B bokvalitet. Tema C rekkefølgebestemmelser. Planutvalget sluttet seg til administrasjonens foreslåtte prinsipp for fastsetting av størrelse på lettvarahandel i bydelssentra. Det betyr at maksimalgrense fastsettes ved å multiplisere innbyggertall i bydelen med en faktor. Faktoren utledes på grunnlag av handelsanalysen for Rosenlund. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. V E D T A K : Planutvalget vedtar i henhold til plan- og bygningsloven 12-9 å legge forslag til reguleringsendring for Rosenlund Bydelssenter med kart revidert og bestemmelser revidert ut til offentlig ettersyn. Side 18

19 Sak 26/12 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 33/11 Jan Petter Hammervold Ap la fram forslag om alternativ 2: Alternativ 2 Reguleringsplanen vedtas med følgende endringer i planbestemmelsene: 2.7 Begrensninger innenfor arealbruksformål / varehandel fastholdes; Handel med lette varer begrenses til m 2 og ingen grense for tunge varer Boligandel, tilføyes med følgende ordlyd; Av nye byggeprosjekter, på mer end m 2, innenfor planområdet skal minst 10 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Planen endres i samsvar med ovenstående punkter. Votering: Alternativ 2 ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I N N S T I L L I N G : Reguleringsplanen vedtas med følgende endringer i planbestemmelsene: Begrensninger innenfor arealbruksformål / varehandel fastholdes; Handel med lette varer begrenses til m 2 og ingen grense for tunge varer Boligandel, tilføyes med følgende ordlyd; Av nye byggeprosjekter, på mer end m 2, innenfor planområdet skal minst 10 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Planen endres i samsvar med ovenstående punkter. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 53/11 Delt ut: Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 33/11 Side 19

20 Sak 26/12 Torbjørn Dahl (Uavh.) fremmet følgende forslag: Saken utsettes. Forslaget fikk 15 stemmer og falt. Arild Haugstad (AP) fremmet følgende forslag: Reguleringsplanen vedtas med følgende endringer i planbestemmelsene: Begrensninger innenfor arealbruksformål / varehandel fastholdes; Handel med lette varer begrenses til m 2 utvidelse av handelsarealet for lette varegrupper utover dagens nivå på m2 kan ikke igangsettes før Handel med tunge varer begrenses til m Boligandel, tilføyes med følgende ordlyd; Av nye byggeprosjekter, på mer end m 2, innenfor planområdet skal minst 10 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Planen endres i samsvar med ovenstående punkter. Forslaget ble vedtatt mot 5 stemmer. Bjørg S Lien (V) fremmet følgende forslag til pkt. 1: Begrensninger innenfor arealbruksformål / varehandel fastholdes; Handel med lette varer begrenses til m 2 og ingen grense for tunge varer. Forslaget fikk 11 stemmer og falt. V E D T A K : Reguleringsplanen vedtas med følgende endringer i planbestemmelsene: Begrensninger innenfor arealbruksformål / varehandel fastholdes; Handel med lette varer begrenses til m 2 utvidelse av handelsarealet for lette varegrupper utover dagens nivå på m2 kan ikke igangsettes før Handel med tunge varer begrenses til m Boligandel, tilføyes med følgende ordlyd; Av nye byggeprosjekter, på mer end m 2, innenfor planområdet skal minst 10 % av bruksarealet, BRA, anvendes til boligformål. Planen endres i samsvar med ovenstående punkter. Vedtaket er gjort med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 20

21 Sak 26/12 Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 25/12 Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Planutvalget I N N S T I L L I N G : 1. Kommunestyrets vedtak av om godkjenning av endring av reguleringsplan for Rosenlund bydelssenter har rettsvirkning for de delene av planen som ikke berøres av innsigelser. Det vil si at planen godkjennes med rettsvirkning med følgende unntak: - Muligheten til å bygge ut Rosenlund bydelssenter slik at samlet handelsareal overskrider m 2, godkjennes uten rettsvirkning. Når det gjelder begrensningen av samlet bruksareal til varehandel gjelder dermed inntil videre tidligere reguleringsplan, slik; Samlet arealtak for forretning settes til m 2. Side 21

22 Sak 27/12 Sak 27/12 REGULERINGSPLAN FOR GANG- OG SYKKELVEG ERSGAARD- SJØSETERVEGEN Saksbehandler: Anders Breili Arkiv: HRENR / Er behandlet / skal behandles i: Saksnr Utvalg Møtedato 22/12 Planutvalget /12 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Sammendrag av innkomne merknader med kommentarer Utrykte vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Merknader Sammendrag: Statens vegvesen Region Øst har utarbeidet og fremmet forslag til reguleringsplan for gang- og sykkelveg langs Nordsetervegen på strekningen Ersgaard Sjøsetervegen. Tiltaket vil gi en sammenhengende forbindelse med gang- og sykkelveg mellom Lillehammer by og Sjøsetervegen. Planen har vært lagt ut til offentlig ettersyn av Statens vegvesen iht. 3.7 i plan- og bygningsloven. Den er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Rådmannen innstiller på at planforslaget med bestemmelser datert og kart datert vedtas. Fakta: Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen og legger til rette for gang- og sykkelveg langs Nordsetervegen på strekningen Ersgaard Sjøsetervegen. Den aktuelle vegstrekningen slik den fremstår i dag, oppleves som trafikkfarlig for gående og syklende. Det er stort innslag av myke trafikanter til fots, på rulleski og sykkel. I tillegg er det mange private avkjørsler på strekningen. Det er avsatt midler til planlegging og bygging av gang- og sykkelveg i gjeldende handlingsprogram for fylkesveger i Oppland Etablering av gang- og sykkelveg er forankret i kommuneplanens arealdel og i kommunens trafikksikkerhetsplan. I gjeldende reguleringsplan for Nordsetervegens utvidelse, vedtatt i 1991, er det regulert inn en fortausløsning langs Nordsetervegen. Denne løsningen er utfordrende å gjennomføre, og heller ikke tilfredsstillende med tanke på trafikksikkerhet og fremtidig drift og vedlikehold. Planforslaget erstatter dermed store deler av den opprinnelige reguleringsplanen fra Planforslaget kommer i berøring med reguleringsplan for Sagbakken og reguleringsplan for Ersgårdssvingen. Side 22

23 Sak 27/12 Prosess: Oppstart av planarbeidet ble varslet i Det ble avholdt åpent møte i Skihytta grendehus Planforslaget var til offentlig ettersyn i perioden I forbindelse med offentlig ettersyn har det kommet flere merknader. Merknadene er oppsummert og kommentert av Statens vegvesen. Enkelte kommentarer er tilføyd av Lillehammer kommune. De oppsummerte merknadene foreligger som vedlegg til saksframlegget (Vedlegg 4). Vurdering: Planforslaget legger til rette for utbygging av gang- og sykkelveg på en strekning med betydelig bosetting, og innebærer en stor forbedring av trafikksikkerheten langs Nordsetervegen. Etablering av gang- og sykkelveg innebærer imidlertid inngrep i enkelte eiendommer og avkjørsler langs Nordsetervegen. I forbindelse med offentlig ettersyn har det derfor kommet flere merknader som omhandler dette, og merknadene er vurdert av Statens vegvesen før oversending av planforslaget til behandling i kommunen. Vegvesenet har gjort mindre justeringer av planforslaget med bakgrunn i enkelte av merknadene. Disse justeringene vurderes ikke å være av et slikt omfang at det kreves nytt offentlig ettersyn. Enkelte forhold vil bli avklart nærmere i forbindelse med grunnervervet som vil bli igangsatt etter at planen er godkjent. Administrasjonen har ikke spesielle kommentarer til merknadene som har kommet i forbindelse med offentlig ettersyn ut over det som Statens vegvesen har kommentert. Konklusjon: Rådmannen vurderer planforslaget som tilfredsstillende og anbefaler at planforslaget godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for fv. 311, gang- og sykkelveg Ersgaard Sjøsætervegen, med kart datert og reguleringsbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Christian Fotland Rådmann Bjørn Kristian Sveen Tjenesteområdeleder Side 23

24 Sak 27/12 Planutvalget s behandling i møte sak 22/12: Votering: Innstilling ble enstemmig vedtatt Planutvalget I N N S T I L L I N G : Forslag til reguleringsplan for fv. 311, gang- og sykkelveg Ersgaard Sjøsætervegen, med kart datert og reguleringsbestemmelser datert godkjennes. Vedtaket gjøres med hjemmel i plan- og bygningsloven Side 24