NR. 2 - HØST ÅRGANG

Transkript

1 NR. 2 - HØST ÅRGANG 1

2 mens man spiser og eg. Herhjemme passer legge på tallerken for Utgitt av: LEDER Blomstrende Sørland c/o Inspirasjon Sørlandet AS meste fra sine kontakter blant Vestre Strandgate 32 Kortreist mat er hovedtema. Det er den året. For produkter med særpreg er merkevarebygging Han et godt er virkemiddel, en av men det INNHOLD 4612 Kristiansand maten som produseres lokale lokalt produsenter. og bruker den korte vei til bords. Det handler om verdiskaping fra småskalaprodusent til siste salgs- kapital for gode prosjekter. Kristiansand Tema: Kortreist mat tar tid og kapitalkrevende. Det finnes produsentene som er knyttet til Ansvarlig redaktør: Arne Aarflot ledd i vårt eget Bondens nærområde. Her får marked, du innblikk i hva lokale gårdbrukere gjør. til å fremme matopplevelser med lokalt MatCirkus og vil der gjennom er restaurantene man bidra Redaksjonskomité: garantert lokale særpreg. og kortreiste 4 4 Natur, kultur og tradisjon Produsentene skaper også sin Olav M. Holen Yngvar Johnsen Nøkkelen til suksess ligger i unik produktkvalitet, effektiv egen markedsplass med Bondens marked i På ein liten rusletur kring husa kan ein finne ei Lisbeth S. Kismul produkter. logistikk og god markedsføring. De er å finne samlet Arendal og Kristiansand, men både innhold, mengd med til dels sjeldne planter. 7 Tang og tare til smak og behag Dagfinn Tveito på omfang og tilgjengelighet kan utvikles. På Oddbjørn Aardalen flere gårder kan folk nyte maten på stedet Per Arvid Åsen Kortreist mat gir friskere og ferskere mat. eller ta den med. Servering av egenprodusert SOMMER! 9 Vil skape sin egen arbeidsplass Arne Aarflot Mange småskalaprodusenter DEILIG satser SMAK økologisk, som gir sunnere mat. Unik produktden og kulturlandskapet styrker opplevelsen Øystein Moi AV mat på gården er interessant, fordi går- Per Arvid Åsen Det er hyggelig å servere Søgne kvalitet styrker etterspørselen. Særegen rundt det gode måltidet og stedet blir et Styret i foreningen kvalitet kan oppnås gjennom lokal foredling spennende reisemål. 11 Hva er bondens marked? Blomstrende Sørland ruller, lefser fyllt med laks, i alle ledd. Det må legges til rette for at Gudmund Guttormsen Bjørg Wallevik, styreleder småskalaprodusentene vårløk kan videreforedle, og rømme. Blomstrende Reinhartsen Sørland engasjerer seg, fordi Svein Ole Breland pakke og merke. I så måte er Agder Mat formålet å bidra til å bevare og fremme 12 Det Gode Måltid Trond Bendixen i Lillesand et godt på eksempel fiskebrygga for kjøttprodukter, der bonden kan leie eller bruke esse for Sørlandet og dets særegne natur. har grønne ferskt miljøer på Sørlandet fra og skape inter- Bjørg Bøe Helene Ø. Fredly 9 lokale fiskere, og i Søgne er det Inge Fredriksen egen arbeidskraft i foredlingen. Prosjekt Grønne reisemål på Sørlandet Dette vil truleg verte eit spanande tilbod til m.a. 15 Måltid i Agder Hanne Katinka Hofgaard et hyggelig hjemmebakeri fokuserer også på kulturlandskapet som og byfolk på veg mot hytteparadiset på Hovden. Øyvind Nese Inger Johanne Johnsen Måltidstilbydere og butikker må få rett gårdsmat. kvalitet i rett mengde lager til rett lefser. tid, så de kan Desserten bestod av Daglig leder: Arne Aarflot 16 Fra bås til bord levere det kunden forventer. Det betyr nok Og kortere transport forurenser mindre. Åge Iselvmo selvplukkede rips sammen med Diktet: at flere produsenter må gå sammen for å I neste utgave er miljø og klimagasser Oddbjørn Aardalen skape tilfredsstillende bringebær, leveringssikkerhet toppet hovedtema. med nydelig 18 Hatter og høner frem til siste leddet. Forsidefoto: Judith Melbye hjemmelaget vaniljesaus. Ha et godt måltid Raudsveve I tillegg til unik produktkvalitet og høyt Per Arvid Åsen 20 I ett med havet og naturen servicenivå må produktet beskrives og Dette er håndmat Design og trykk: synliggjøres for forbrukeren. Både Jens Eide Blomstrer som miljøet, passer Kultur og Idrett, Farsund kommune Bjorvand & Skarpodde, Kjøttforretning til i Lillesand et og selskap Måltid i Agder der blomstrer det hyggelige menneskene, Kristiansand Fra epler til edle dråper i Kristiansand er gode eksempler på hvordan blomstrer ideene, Cathrine Puntervold lokal mat tilbys samværet forbrukeren gjennom hele er det overordnede. Det koster litt omtanke og tid å lage et festbord 2 blomstrer næringslivet med hovedsakelig lokal og kortreist mat. 3 ned gjerne med kniv, mer lik et kordtbord, Tone Reme som har asen. Men der stopper retter som Nabohøna onaldrakt er deilige yd med tandoorikryden kyllingen er lokal. med Kjøttboller i bad, in- og oksekjøttboller i nsk saus. Dette høres jo eksotisk ut, men her er meste å hente lokalt. Vi et kjøttet fra Jens Eide i, og tomater og løk godt utvalg ferske urter, og er man tidlig ute med bestillinger kan han skaffe det aller De koste seg i en regntruet sommerkveld, de omlag 40 hat-

3 Natur, kultur og tradisjon i Støyledalen i Bykle I lia kring Holskrone er det uvanleg frodig og rik flora. Den vakre berfrua blømer i Krourda. Tekst: Olav M. Holen Foto: Per arvid åsen Du vert invitert til kurs og opplevingsferie i Holskrone i Støyledalen i Bykle. Vert er Olav M Holen som vil lære deg om planter og tradisjonar i Setesdal. Her vert servert tradisjonsmat og smaksprøver av m.a. krekling-, mjødurt- og rosenrotdrikk. Me vil kome over i kvilepuls, gå rusleturar og fjellturar for å sjå på blomar, støylar og historiske plassar, nyte solnedgangen ved Urevatn, intimkonsertar med folkemusikk og foredrag om lokal kulturhistorie om kveldane. Då garden Holen vart sett under vatn i 1976 flytta eg det gamle stovehuset til ein plass i Støyledalen som heiter Holskrone. I sommarmånadane er det greitt å kome inn, berre ca 10 minutts gange frå bilveg. Den nye huseplassen ligg på 760 meter. over havet, men plassen er lun og solrik. Utsynet er storslegji. I sør ser ein inn i Rjuven og frå stogeglaset ser ein Dravle-skarven. I lia kring Holskrone er det uvanleg frodig og rik flora. Til dømes kan ein i dette området finne 8 av dei 13 Kokka Pauline Ryningen serverar tradisjonsmat frå Setesdal til Olav M. Holen. orkideane som er registrerte i Bykle. På ein liten rusletur kring husa kan ein finne ei mengd med til dels sjeldne planter. Etterkvart har eg fått opp fleire hus slik at eg no har eit gardstun med stoge, løe, lopt (stabbur) og badstoge. Alle husa er gamle lafta hus som er tjørebredde og har torvtak. Her har eg samla gamalt innbu, reidskapar og anna gamalt, det meste kjem barndomheimen min. Såleis har eg på ein måte fått bygt opp att garden som vart øydelagt på 1970 talet. Naturen skal ikkje berre vere ei bakgrunnskulisse, men vere sjølve opplevinga. Eg trur det er mykje helse i å vere på ein slik plass,bu i gamle hus der historien sit i tømmerveggene, vere omgjeven av gamle vakre ting, gjenoppdage naturen, lære noko nytt om natur og tadisjonar, gå i eit gamalt kulturlandskap og høyre sterke historiar frå gamletida, om kveldane intimkonsertar med lokal tradisjonsmusikk etter høyre nokon fotel noko frå den rikhaldige Seteswdalskulturen. Her skal det vere kveldsete der samtalen flyt lett og uanstrengt. I tillegg skal det verte servera tradisjonsmat av beste kvalitet. 4 5

4 Havsalat Tang og tare til smak og behag Det er mest så ein vert blenda av den sterke fargen til raudsveva. Planta veks i Støyledalen. Dette skal vere eit prosjekt der økologisk tankegang ligg til grunn. I motsetning til mange andre prosjekt forbruker ein ikkje naturen, men bruker og foredler naturen og kulturen. I dette prosjektet er det ingen store matrielle utbyggingar eller investeringar som utarmer naturen. Ein tek i bruk det ein har av matrielle og imatrielle ressursar og snekrer det saman til eit heilskapleg produkt. Her treng ein ikkje lage noko kunstig merkevare. Setesdal med sin ser-merkte natur, kultur og tradisjonar er vel kjent både i inn og utland. Men det skal vere kvalitet heilt igjennom. I sommar har eg fått prøva ut ideen min. I etterkant har eg fått mange positive tilbakemeldingar frå fleire av dei som var med. Det vart ein del justeringar, men i hovudsak tykkjer eg at resultatet svara til forventningane. Dette har livsens rett. Tekst og foto: Per Arvid Åsen Mange er kanskje ikke klar over det, men en tur ned i stranden kan gi mange gode smaksopplevelser. Da tenker jeg ikke først og fremst på tradisjonell mat av fisk, krabbe og blåskjell. Denne gang handler det om tang og tare som mat. Ja, du leste rett, det går faktisk an å spise tanga som dovent vaier frem og tilbake i bølgene. Og vi må vel si at dette er en uutnyttet ressurs i Norge, og nå tenker jeg ikke på den indistrielle utvinning av alginat i tang og tare (E er alginat), det er en helt annen historie. Nei, nå tenker jeg på direkte bruk av tang og tare til mat. La oss begynne med noe som er en sikker vinner: Tangsuppe med berggylt! Først må vi selvfølgelig fiske berggylt, det skulle ikke by på noen problemer, den er tallrik langs alle holmer og skjær. Berggyltfiske med stang hører med til sommerens gleder! Men så var det dette med tang da. Det er jo disse som gjør at vi i det hele tatt kan kalle dette for tangsuppe. De er jo viktigst. Og da må vi ut av havnebassenget, det nytter ikke å samle «friske» alger i for eksempel Kristiansands havnebasseng, vi må et godt stykke ut i skjærgården. Det beste er jo selvsagt å rigge seg til med bål og gryte i strandkanten, først da blir smaken helt perfekt. Vi har prøvd det! Til dette gode måltid trenger vi omlag 500 gram filét av berggylt, ½ liter H-melk, 1 løk, 1-2 gulrøtter, 100 gram reven sellerirot, 2 ss olje eller margarin, 2 ts salt og litt hvit pepper. 6 7

5 Så kommer tangen. I det følgende anbefaler vi noen greie tangsorter som samles inn i en plastbøtte med friskt sjøvann like før bruk. En håndfull av krusflik, mørkerød av farge, litt grov, bruskaktig å ta i, vokser i skvalpesonen. En håndfull havsalat, pass på å få planter med frisk grønnfarge, algen er vanlig i stranden, ofte sitter den festet på andre alger. En håndfull nye, lyse skuddspisser av grisetang. Grisetangen er lysbrun på farge, og har én luftblære på stilken med jevne mellomrom (blæretang har to parvise luftblærer - den er ubrukelig), ta gjerne med den øverste luftblæren. En håndfull fjærehinne. Denne algen sitter temmelig fast til svaberget, øverst i skvalpesonen (vær forsiktig i brenningen!) Fjærehinne er forresten nesten det samme som det spises meget av i Østen - Nori, så burde ikke vi også begynne å utnytte denne ressursen? Tilslutt samler vi en god håndfull søl, en flat rødalge, ofte på tarestilker og andre alger, på ca. ½ meters dyp. Søl er gammel mat, brukt helt fra sagatiden, og heter fortsatt søl på islandsk. På Island kan en få kjøpt tørket søl som snacks. Så skulle vi også hatt med litt sukkkertare og butare, men på grunn av den globale oppvarmingen finnes nesten ikke disse to tarene lenger på Sørlandskysten. Så da får vi klare oss uten! Bruk kanskje litt mer grisetang i stedet, den er det i alle fall nok av! All tangen klippes opp, renses og skylles godt i kaldt ferskvann. Se på de fine fargene! Vi har plukket med oss både grønnalger (havsalat), rødlager (krusflik, søl og fjærehinne) og brunalger (grisetang). Tangen kokes i vann tilsatt salt i minutter. Til den er mør, smak på grisetangen! Grønnsakene skjæres i små biter og freses i fett i 5 minutter før de tilsettes suppen med ½ liter melk. Beggylten has oppi i passe stykker. Det hele skal koke opp, for så å trekke i 5 minutter. Smak til med hvit pepper. Resultat: Sørlandskystens mest spesielle tangsuppe. Smaker fortreffelig! Man blir gjerne litt søvning av et slikt måltid, etterpå er det godt med en god middagslur! Nytenkjing, optimisme og pågangsmot på Hodne Gard Vil skape sin eigen arbeidsplass på låven Søl Grisetang Hodne Gard ligg idyllisk til med Otra og vakande fisk på den eine sida av våningshuset, medan elg og rådyr koser seg med økologisk gras, av beste slag, på baksida av låven. 8 9

6 Foto: Odmund Strømstad Tekst: Øystein Moi Hva er Bondens marked Heilt sør i Evje & Hornnes kommune, eit par kilometer nord for fylkesgrensa, ligg Hodne Gard. I utgangspunktet eit tradisjonellt gardsbruk med dyr på båsen og hogstmoden skog i overkomeleg avstand frå bilveg. Her bur Søren og Ingebjørg Hodne. Borna har vorte vaksne, og som dei fleste jamnaldringer har dei reist frå bygda for å skaffe seg utdanning og livsrøyndom i meir urbane strok. Hodne Gard er ein av to partar i det som har fått namnet Hodne og Klepp samdrift. På båsen stend det til ei kvar omlag 40 dyr, og heile gardsdrifta er tufta på økoligsk drift og økologiske retningsliner. Både Søren og Ingebjørg såg tidleg at dette var den rette vegen å gå. Økologisk mat og økologiske råvarer er i skotet som aldri før, og på Hodne er det langt mellom kunstgjødselsekker og plastkanner med giftig sprøytemiddel. Her er det naturens eige økosystem som gjeld. Nytt liv på låven Nettverks Kredit er ei samanslutning under paraplyorganisasjonen Inovasjon Norge, og er eit prosjket som skal stimulere kvinnene på landsbygda til å skape sin eigen arbeidsplass. Fru Ingebjørg er ein del av Frå interiøret i frukostavdelinga dette nettverket, og på kort tid har ho kome langt i prosessen med å skape sin eigen arbeidsplass. Med råvarer frå fjoset har ho starta opp produksjon av eit eige smør, med det klingande merkenamnet Søren så godt. Smøret vert produsert på meieriet på Byglandsfjord og vert seld på garden, Bondens marked, Måltid i Agder og Åseral Tradisjonsmat. På låven, som tidlegare var lagringsplass for gamle reidskap, høyballar og tradisjonellt skrot frå kvardagen, har Ingebjørg no innreda eit sjeldant og uvanleg selskapslokale. Kvar dag i fellesferien serverte ho økologisk frukost på låven, og mange stakk innom for eit litt annleis måltid. Rykta spreidde seg raskt, og både bygdefolk og turistar fann vegen opp låvebrua på Hodne Gard. Lapper eller ferskt, økologisk brød... Råvarene har kort veg frå produksjon til serveringsklar mat på låven til Søren og Ingebjørg Hodne. Dei siste åra har det vorte skipa til jolemesse i dei same lokala. Lokale kunstnarar stiller villig opp på låven der det vert servert både småkaker og jolegløgg. Eit svært populært arrangement som samlar fullt hus kvart einaste år. Planane frametter vil ho gjerne fortele oss om den driftige gardkjerringa på Hodne Gard. Ho vil fortsette med både jolemarknad og frukostservering, men vil gjerne få til kurs i matlaging og utvide bolken med selskap og utleige av lokala. Alt neste sumar er det planar om å få plass ein steinbakarovn slik at ho kvar einaste helg, året rundt, kan sele ferskt brød til både sambygdinger og vegfarande. Dette vil truleg verte eit spanande tilbod til m.a. byfolk på veg mot hytteparadiset på Hovden. Steinbakt brød med ein solid posjon Søren så godt kan nok måle seg med det aller meste av gastronomiske høgdepunkt. og hva driver vi med? Tekst: Gudmund Guttormsen Foto: Hva er bondens marked? Bondens marked er et torg der du som forbruker kan kjøpe mat direkte fra produsenten. Kravet til de som selger varene er at de selv skal ha høstet, avlet, fanget, syltet, bakt, røkt eller på annen måte foredlet maten. Det behøver ikke nødvendigvis være en bonde, men det må være en person som bearbeider lokale råvarer gjennom småskalaforedling. Bak Bondens marked i Norge står Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke. Bondens marked begynte i 2003 som et forsøksprosjekt med Arendal som en av byene. Bondens marked er en sammenslutning av produsenter som selger sine varer direkte til forbruker. Det er nå 18 byer i hele landet som har bondens marked. Her i sør er vi i Kristiansand tredje lørdag i måneden og i Arendal den første lørdagen i måneden. På Agder har vi nå 28 medlemmer fordelt over hele Agder. Vi er organisert i et BA og produsentene er selv med å driver dette. Vi deltar ikke alle gangene da mange har sesongvarer og tilbudet på markedet vil variere. Oversikt over deltakerne og hvilke produkter de har, samt datoer for markeder finner du på Eg diktar høy som turkar på vollen det er god vind i diktet og tre vers det siste har bornelatter i seg Oddbjørn Aardalen 10 11

7 Det Gode Måltid Tekst: Bjørg Bøe, Fædrelandsvennen. Det Gode Måltid er et prosjekt med støtte fra Innovasjon Norge og fylkesmannens landbruksavdeling. hovedmålet er at Det Gode Måltid skal være et nettverk og et andelslag av bedrifter og gårder som ligger utenfor allfarvei. Det Gode Måltid skal: være med på å skape nye publikumsopplevelser med vekt på mat med historie. i størst mulig grad kjøpe sine varer og tjenester av lokale leverandører. bygge på lokal kultur og tradisjon. den gode historien er et «lysende» element i Det Gode Måltid. Det Gode Måltid er et forprosjekt, styrt av Stian Mo Færsnes (styreleder) og Frank Sagstuen. Arild Tveide fra Birkenes kommune er leid inn som prosjektarbeider. Det arbeides nå med å få til et hovedprosjekt. Bli med på en matreise litt utenom allfarvei. Vi har besøkt fire steder på Agder som i tillegg til det gode måltid, byr sine gjester på spennende opplevelser i unike omgivelser. Røyland gård Engesland i Birkenes Skål for det gode liv, sier Marit og Frank Sagstuen. De skåler i hjemmelaget kreklingsaft av bær fra skogen omkring gården Røyland i Birkenes. Her har de bygget opp et vakkert anlegg og serverer mat med fokus på sopp, bær, vilt og lam. Marit og Frank Sagstuen Vi er opptatt av å bruke naturen, sier Frank og Marit. De vil gi gjestene sine ro. Dessuten gir de gjestene sine musikk, kunst og dikt. Her er det ikke snakk om å ta imot busslaster med folk som kommer i all hast for å spise, gå på do og så reise videre. Besøkende bør være her i tre-fire timer, spise godt og høre gårdens historie, slik Marit og Frank har skapt den gjennom mange år. De flyttet opp hit i 1979, helt unge og uerfarne. Han fra Vågsbygd, hun fra Tveit. De har vært foster-foreldre i mange år og har drevet med grønn omsorg. Senere har de bygget leiligheter og utleiehytter, og har nå også galleri, stor spisesal og tårnsuite. Og så har de kulturpark med naturlig amfi. De velger å servere oss en forrett fra en imponerende seks-retters meny. Vi får en pepperglasert viltplomme med syltet sopp, salat av skvallerkål og ripsgele. Til det serveres Gammel Opland akevitt og øl, dark lager/ ale. For det er også viktig hva man drikker til maten, det er en del av opplevelsen og kulturen på stedet. Også her, som på de fleste andre stedene for Det Gode Måltid må man ringe og bestille først, det er ikke noen vanlig kafé. Vi skal leve her vi også, dette er heimen vår, sier Marit og Frank Sagstuen. Bjellandstrand gård Tromøy, Arendal Det Gode Måltid betyr at vi skal gjøre Agder til et mer spennende matsted. Det sier Unni Ramsvatn. Hun og mannen Jon driver Bjellandstrand gård på Tromøy utenfor Arendal. Sammen med andre spisesteder utenfor allfarvei i Agder går ekteparet på Bjellandstrand i spissen for å gjøre slik det gjøres i Frankrike; de serverer god mat i omgivelser som byr på opplevelser og har en historie å fortelle. Bjellandstrand gård ligger 100 meter fra sjøen, med rullesteins-strender og svaberg. I hagen innenfor kjenner du duft av roser og lavendel, og du spiser mat med lokal tilknytning samtidig som den har en smak av Provence. På gården dyrker de bær, frukt og urter, og velger å servere oss en lekker dessert med bær og urter. Kjøkkensjef Lars Roger Andersson har dessuten laget sin egen vri, med en kompott av asparges med vaniljesmak for den som tør forsøke noe annerledes. Bjellandstrand er en gammel gård, hovedhuset er fra Huset der det i dag er serveringssted med butikk og selskapslokaler, ble opprinnelig bygget i 1970, for lagring av grønnsaker. Hagen bygges ut med roser og fontene, og når været er vakkert kan du sitte i et romantisk lysthus mens du koser deg med maten. Filosofien med Det Gode Måltid er å ha et nettverk, at vi er flere som ligger utenfor allfarvei som vil gjøre mer rundt måltidet. Vi vil gi opplevelser og historier, mat som smaker godt og gjerne litt eksotisk, og vi bruker gode og sunne matvarer, sier Unni Ramsvatn. Hun og mannen Jon opplever at folk kommer i hopetall til Bjellandstrand, både i helgene og når de skal ha selskaper. Art Café Øyslebø i Marnardal Du tror det ikke før du får se det; en urban kafé midt ute i skauen. Der ønsker vertskapet Barbara og Walter Krauss velkommen. Stedet i seg selv er en opplevelse, med heftige farger og speil over alt. Speilene er det Barbara som lager, i atelieret vegg i vegg med spisestedet. Det har vært en drøm i mange år å åpne et slikt spisested. Jeg Unni Ramsvatn

8 har reist mye, og drømte om å gjøre det bedre enn de mange restauranter jeg har vært på. Da vi passerte 50, spurte vi oss hvordan det var med disse drømmene. For fire år siden startet vi og bygget kafeen mellom atelieret og garasjen. Vi har gjort alt selv, forteller Walter. Det tyske ekteparet kom til Norge og Sørlandet i Hun er glasskunstner, han har bl.a. jobbet som forlegger og forfatter. Nå er han kokk og daglig leder på denne kafeen som like godt kunne ligget i Barcelona eller på Rivieraen. Vi ønsker å gi gjestene noe de vil huske. Vi vil stimulere alle sanser, sier Barbara. De serverer internasjonal mat, gjerne med lokale, helst økologiske råvarer hvis de finnes, og serverer vin fra små vingårder i Frankrike og Tyskland. Når de har rolige dager i vinterhalvåret, drar de sydover og plukker ut gode viner som de selv liker. Færsnes Gjestegård Vegårshei Med storslått utsikt over Vegårvannet og de store skoger ligger gjestegården Færsnes Gjestegård. Her serverer vi helst mat som har sin opprinnelse i skog og vann, forteller Stian Mo Færsnes. Han serverer varmrøykt aure, det er «nasjonalretten» på Færsnes. Den dufter av einer, og smaker herlig. Kokken Kent Berggren serverer auren med salat, grønnsaker og en syltet plomme til. Plommene er det Stian som sørger for å legge på sukker og eddik om høsten. Smaker ypperlig til både fisk og vilt. Men det er ikke bare maten som teller her på Færsnes. Her går gjestene turer, de fisker og bader, og leser dikt foran peisen når kvelden siger på. Verten selv skriver dikt også, i tillegg til alt mulig annet som skal gjøres på gjestegården. Han holder gamle tradisjoner i hevd, og i røykbadstua møter du kanskje selveste huldra? Færsnes Fiskesuppe Foto: Esten Borgos konfirmert. På tunet står et fenomenalt kirsebærtre som ble plantet i 1907, og under en ripsbusk sitter to kaniner som øper fritt rundt på gården. Måltid i Agder er et spisested og et utstillingsvindu for kortreist mat på Agder Tekst: Øyvind Nese Foto: Marit s. kvaale Høsten 2006 åpnet Måltid i Agder sitt nye spisested i Kristiansand. Pr i dag har Måltid knyttet til seg ca 20 produsenter som leverer råvarer eller ferdige varer. Produktene spenner over et vidt spekter fra Bleke, potetlefser, økologisk smør, honning, bær, til diverse kjøttprodukter og grønnsaker. Agder har et stort mangfold som det er viktig å vise. Det å benytte kortreiste varer har også et viktig miljømessig aspekt. dette arrangementet serverte vi f.eks iskrem laget med svarthyllsaft fra Birkeland og produsert av Hennig Olsen. Innovasjon Norge har også gått inn i Måltid i Agder med midler fra verdiskapingsprogrammet for mat. I slutten av august 2007 ble det servert lunsjer under opplevelseskonferansen Motion til ca 800 deltakere. Agder har historisk sett ikke hatt det samme fokus på lokale råvarer og retter som andre områder i Norge. Her er det nok å nevne matfylket Rogaland, Arktisk meny i våre tre nordligste fylker, Trøndelagsfylkene osv. I disse områdene har de jobbet i mange år med å fremheve det lokale som en del av reiselivet og den totale opplevelsen av en destinasjon. Måltid i Agder skal jobbe tett opp mot produsentene og også inneha en veilederfunksjon og er bl a en del av kompetansenettverket for småskalaprodusenter på Agder, som ledes av Norconserv i Stavanger. I forlengelsen av dette holdes det kurs i egen regi og formidles kontakt og kunnskap mellom reiseliv og produsenter. Det største prosjektet Måltid i Agder Mye produseres fra bunnen av. Måltid hittil har gjennomført er servering i røyker og graver selv, og baker sine Vi får servert en indrefilet Chateau forbindelse med Norwegian Travel egne populære brød. De har også Briand med madeira-saus, båtpoteter, grønnsaker og salat. Gjestegården er skiltet «Hånd- Kristiansand i slutten av april ører innenfor reiselivet til å tenke ansatte noe ekstra og da får deltakerne Workshop som ble gjennomført i Målsettingen er å påvirke andre akt- kurs for bedrifter som ønsker å gi sine Vertskapet tar seg tid til å sitte Færsnes er en gammel slektsgård, plukket» av Mat- og landbruksdepartementet, sammen med 14 mange land og også norske deltakere. hvilke råvarer som benyttes i de ulike Her var det ca 750 tilreisende fra lokalt med hensyn til både retter og innblikk i noen av hemmelighetene ned og spise sammen med oss. på 1200-tallet var den en av Vi jobber veldig mye, men jeg sagatidens smågårder. Her måtte andre spisesteder på landsplan som Måltid i Agder serverte da over 1500 menyer. Vi har mye å være stolt av på Måltid i Agder er bare i startfasen og får energi av jobben. Jeg er folk slite for føden. Stian overtok kan gi gode opplevelser spesielt mennesker i løpet av tre dager. Det Agder og det bør settes fokus på det vil stå på for å vise mangfoldet på lykkelig når gjestene er fornøyde, gården etter sin tante Johanne rettet mot bedrifter. Du kan var Innovasjon Norge sentralt som var mangfoldet som eksisterer. I tillegg Agder og vil påvirke råvarevalg og smiler Barbara og tar en slurk god som bodde her sammen med fire komme som vanlig gjest også, arrangør med Inspirasjon Sørlandet ønsker Måltid i Agder å videreutvikle menyvalg under både store og små rødvin. kyr og en bror. Hun var aldri men ring på forhånd og gjør som lokal samarbeidspartner. Under nye produkter basert på lokale råvarer. arrangementer. utenfor gården etter at hun ble avtale med Stian

9 Fra bås til bord Tekst: Åge Iselvmo Fra bås til bord er mottoet for Eide Slakteri AS, der skal det være nærhet og kjennskap til råvarene som finnes i varekjeden. Denne produktkunnskapen starter med dyrene på bondens gård, gjennom hele foredlingskjeden og til maten serveres på fat. Slakteriet som ligger i Lillesand er til tross for sin nisjeform blitt landsdelens største og så godt som eneste slakteri. Slakter utsalget til Eide på Tingsaker produserer alle sine kvalitetsvarer basert på lokalt råstoff fra Agder, med slakt fra eget slakteri. Ved siden av egen foredling og butikk har slakteriet leveranser til kunder ved restauranter, hoteller og enkelte butikker i Agder. Virksomheten Jens Eide har en historikk som strekker seg tilbake til Forretningen har utviklet seg i takt med tiden og i 2004 ble det gjort et langt steg når slakteriet ble utskilt som et eget selskap og flyttet til nye lokaler. Slakteriet fremstår nå med tilpassede lokaler hos Agder Mat på Gaupemyr og produksjonslokaler og butikkutsalg lokalisert sentralt på Tingsaker. Raymond Eik har et godt forhold til egne dyr. Foto: Åge Iselvmo Slaktevirksomheten hos Eide ble utskilt fra produksjon og butikken på Tingsaker i Samtidig som slakteriet flyttet inn i nye omgivelser i 2004 ble det tilrettelagt med næringsmiddel godkjente lokaler, produksjons og pakkeutstyr slik at bonden selv kunne produsere kjøttprodukter med basis i sine egne råvarer. Den som ønsker å tilvirke egne produkter trenger faktisk ikke å være fast leverandør til slakteriet, men det er et krav at de slaktene som skal brukes til dette formålet har gått igjennom slaktelinjen til Eide Slakteri. Mange ville vel sett på denne tilretteleggingen der bonden kan skape sine egne produkter som en konkurrent og fare for eget utsalg av kjøttvarer. Eide ser derimot på dette som en styrke for Agderbonden, der det tilrettelegges for økt verdiskapning på gården og større kjennskap til verdikjede og egne produkter. Denne tilretteleggingen med lokaler og utstyr stilt til rådighet for at bonden skal kunne skape sin egen produksjon og derav muligheter for økt lønnsomhet er unik i Norge, da det er den eneste som finnes. Initiativet ble tatt av Jens Øystein Eide etter at daværende landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen ivret etter å tilrettelegge for å skape større mangfold til forbruker og mer nisjeproduksjoner fra landbruket. Eide kom etter hvert i dialog med Innovasjon Norge som ble en viktig støttespiller for å realisere prosjektet. Senere har også de to Fylkeskommunene i Agder kommet med og bidrar på en god måte til å videreføre prosjektet. Det er også etter hvert ansatt en egen prosjektleder som skal være kontaktperson for bonden og derav fungere som et bindeledd inn mot slakteriet. De største utfordringene for små nisjeprodusenter kan ofte være varedistribusjon og sikkerhet for stabile leveranser inn mot kunder som er organisert i kjeder. I dag foregår ofte salget av bondens egenproduksjon, enten som gårdsutsalg eller salg på messer og festivaler. To av de som har grepet muligheten som det lokale slakteriet tilbyr, er Nina og Stein Arve Haugland i Kvinesdal og Raymond Eik fra Lista. Nina og Stein Arve driver en gård som har vært i Stein Arves slektsledd så langt som de finner tilbake, foreløpig er det til 1500-tallet. Når du kommer til gården blir du møtt av frittgående frilandssvin og skogssvin, villsau og spælsau, samt storferaser som Telemarksfe, Lyngdalsfe og Rørosfe. Alt er raser som skal gi en særegen smak på produktene de tilbereder. De produserer bl.a. Hauglandpølser i ulike varianter og Gårdsburger alt under fellesmerket Bekkereinan a/s. Salget foregår hovedsakelig fra gårdsutsalg og salg ved messer, festivaler og andre arrangement der folk samles, samt en gryende catering til lokale arrangementer. De har mange planer om videre utvikling av gården som en historisk og kulinarisk opplevelse for andre. Raymond Eik som opprinnelig er fra Søgne, driver Langåker gård i Vanse. Gården kjøpte han og kona for om lag ti år tilbake. Her er det økologisk drift av gris og storfe som står i sentrum og når man serveres kaffe her, er også den selvsagt økologisk. Raymond har ca. 35 kuer i melkeproduksjon og satser på å produsere frem kvalitetsprodukter av kalv og svin som selges via utsendelse av til en fast kundegruppe. Det er i tillegg på bondens marked og andre arrangement man kan få kjøpt produkter fra Langåker gård. Både Eik og Haugland har jobbet målbevisst over tid for å øke bidraget for gårdsdriften gjennom egen videreforedling av nisjeproduksjoner, noe de begge har klart. Begge fremhever at Jens Øystein Eide og Åge Iselvmo holder døren åpen for flere gårdsprodusenter. Foto: Kenneth Bjørkestøl Frittgående svin ute på Haugland gård en solrik vinterdag i Kvinesdal. Foto: Stein Arve Haugland dette ikke hadde vært mulig uten den tilretteleggingen og samarbeid de har blitt møtt med ved Eide slakteri i Lillesand