Forside: Innsamling av marine prøver i Repparfjorden, Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva.

Transkript

1 Gruvedrift i Nussirr og Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark - Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva ASS Rapport:

2 Forside: Innsamling av marine prøver i Repparfjorden, Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva.

3 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenterett 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title Gruvedrift i Nussir og Ulverygge en i Kvalsund kommune, Finnmark - Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskerii i Repparfjorden Forfatter(e) / Author(s) Anna Helena Falk Guttorm N. Christensen Akvaplan-nivaa rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 59 Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client Nussir ASA Prosjektleder / Project manager Oppdragsg. referanse / Client s reference Øystein Rushfeldt Kvalitetskontroll / Quality control Guttorm N. Christensen Lars-Henrik Larsen 2011 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-nivaa AS.

4

5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD SAMMENDRAG Generell beskrivelse av tiltak og tiltaksområdet Mulige effekter på marin fisk og human helse Effekter av suspenderte partikler på marin fisk Effekter av metaller på marin fisk Human helse Konsekvensvurdering Verdivurderinger Omfang Konsekvenser Usikkerheter Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser INNLEDNING Områdebeskrivelse for Repparfjorden Naturmiljø Fisk- og fiskeri ressursene Fiskeri Kort beskrivelse av tiltaket Lokalisering av landdeponi Alternativ Mulig lokalisering av deponiområde i sjø Alternativ MANDAT FOR UTREDNINGEN OM FISK OG FISKERI Innhold og avgrensninger for denne utredningen i henhold til Planprogrammet Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer UTREDNINGSMETODIKK Kriterier for verdi Kriterier for omfang av påvirkning Kriterier for konsekvens Beskrivelse av 0-Alternativene Kilder og inngangsdata PÅVIRKNINGSFAKTORER OG EFFEKTER Livsløp og fiskeøkologi Effekter av suspenderende partikler på fisk Fysiologisk påvirkning av partikler på marin fisk Partikler og predasjon Forandret substrat Nedslamming av sjøbunnen Effekter av metaller på fisk Kobber Nikkel Alternativ 1 Landdeponi påvirkningsfaktorer for marint miljø Alternativ 2 - Sjødeponi i Repparfjorden påvirkningsfaktorer på marint miljø Modellering, avgang og suspenderte partikler Kjemiske konsekvenser av sjødeponi Gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark - Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

6 6 KONSEKVENSVURDERINGER Verdisetting Omfang Konsekvenser Konsekvenser av 0-Alternativ (A og B) Konsekvenser av Alternativ 1 Full utbygging med landdeponi Konsekvenser av Alternativ 2 Full utbygging med sjødeponi USIKKERHETER AVBØTENDE TILTAK OG OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER REFERANSER OG KILDER Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

7 Liste over figurer Figur 1. Forvarslet planområde. Aktuelle områder for landdeponi (Alternativ 1) og sjødeponi (Alternativ 2) er marker med henholdsvis grått eller blått Figur 2. Samlet vurdering av verdi for marin fisk i Repparfjorden Figur 3. Samlet vurdering av naturressurser for fiskeri i Repparfjorden Figur 4. Repparfjorden vinterstid. Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva Figur 5. Repparfjorden med Sammelsundet og Kvalsundet i Kvalsund Kommune, Finnmark Figur 6. Forvarslet planområde (Nussir 2010). Aktuelle områder for landdeponi (Alternativ 1) og sjødeponi (Alternativ 2) er marker med henholdsvis grått eller blått Figur 7. Tenkt lokalisering av et landdeponi (Nussir ASA) Figur 8. Området Nordøst for Fægfjordholmen er vurdert som det mest aktuelle deponiområdet for avgangsmasser fra Nussir ASA sin planlagte kobberutvinning i Kvalsund kommune. Den røde linjen i figuren omslutter omtrentlig 60-meterskoten, og volumet fra maksimaldypet og opp til dette dypet er ca. 24 millioner m Figur 9. Repparfjorden med Fægfjordholmen, Kvalsund kommune, Finnmark. Foto: Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Figur 10. Eksempel på verdisetting av et enkeltområde Figur 11. Eksempel på vurdering av påvirkning fra et inngrep Figur 12. Konsekvensvifte (et produkt av verdi og påvirkning). Kilde: Statens vegvesen håndbok Figur 13. Samlet vurdering av naturmiljø for marin fisk i Repparfjorden Figur 14. Samlet vurdering av naturressurser for fiskeri i Repparfjorden Figur 15. Konsekvensvifte (et produkt av verdi og påvirkning). Kilde: Statens vegvesen håndbok Liste over tabeller Tabell 1. Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturmiljø i Repparfjorden Tabell 2. Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturressurser i Repparfjorden Tabell 3. Omfang av inngrep på naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ved de ulike alternativer Tabell 4. Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden samt samlet konsekvensvurdering og rangering for hvert alternativ (basert på fargekoder i Tabell 5) Tabell 5. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: Statens vegvesen håndbok Tabell 6. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. (Kilde: Statens vegvesen håndbok 140) Gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark - Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

8 Tabell 7. Kriterier for vurdering av naturressurser verdi. (Kilde: Statens vegvesen håndbok 140) Tabell 8. Kriterier for verdi av vurderingsfelter innen naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden etter kriterier beskrevet i håndbok 140 (Tabell 6 og Tabell 7) Tabell 9. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturmiljø (omfang). Kilde: Statens vegvesen håndbok Tabell 10. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturressurser (omfang). Kilde: Statens vegvesen håndbok Tabell 11. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturmiljø og naturressurser (omfang) i Repparfjorden etter kriterier beskrevet i håndbok 140 (Tabell 9 og Tabell 10) Tabell 12. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: Statens vegvesen håndbok Tabell 13. Effekter på torsk eksponert for høy konsentrasjon av uorganiske partikler. Kilde: Humborstad et al Tabell 14. De viktigste beregnete parameterne for de kjemiske konsekvensene av tiltaket (Christensen et al. 2011b). Øvre grenseverdi for tilstandsklasse III (TA-2229/2007) er vist i parenteser Tabell 15. Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturmiljø i Repparfjorden Tabell 16. Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturressurser i Repparfjorden Tabell 17. Omfang av inngrep på naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ved de ulike alternativer Tabell 18. Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden samt samlet konsekvensvurdering og rangering for hvert alternativ (basert på fargekoder i tabell 14) Tabell 19. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: Statens vegvesen håndbok Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

9 Forord Akvaplan-niva ble engasjert av Nussir ASA for å gjennomføre en konsekvensutredning for marin fisk og fiskeri i Repparfjord den, Finnmark i forbindelse med mulig oppstart av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Utredningen omfatter konsekvenser av 0-Alternativet, landdeponi (Alternativ 1) og et sjødeponi (Alternativ 2). Anna Helena Falk har vært ansvarlig for sammenstill ling av rapporten. Guttorm N. Christensen har vært prosjektleder. Akvaplan-niva vil takke Nussir ASAA og Sweco ved Thor-Arthur Didriksen for f et godt samarbeid i forbindelse med utredningen. Guttorm N. Christensen Prosjektleder Akvaplan-niva AS Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

10 1 0BSammendrag Akvaplan-niva ble i 2010 engasjert av Nussir ASA for å gjennomføre en utredning av effekter for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden, Finnmark i forbindelse med mulig oppstart av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Utredningen omfatter konsekvenser for marin fisk og fiskeri ved 0-Alternativet, etablering av landdeponi for gruveavgang (Alternativ 1) og etablering av sjødeponi (Alternativ 2). 1.1 Generell beskrivelse av tiltak og tiltaksområdet Nussir ASAA planlegger underjordisk drift, dagbrudd er ikke aktuelt. Overskuddsmassene fra uttaket planlegges deponert enten som landdeponi eller sjødeponi i Repparfjorden eventuelt som en kombinasjon av både land- og sjødeponi. De mest aktuelle områdenee for lokalisering av deponiet for Alternativ 1 (landdeponi)) eller Alternativ 2 (sjødeponi) vises i Figur 1. Gruveavgangens fysiske (kornstørrelse ogg form på partikler) og kjemiske egenskaper (metallinnhold, utlekkingspotensiale for r metaller) er dokumentert gjennom flere undersøkelser gjennomført i forkant av konsekvensutredningen. Ved V deponering er dett først og fremst suspendertee partikler og løste metaller (hovedsakelig kobber k og nikkel) som kan påvirke marint liv. Figur 1. Forvarslet planområde. Aktuelle områder for (Alternativ 2) er markerr med henholdsvis grått eller blått. landdeponi (Alternativ 1) og sjødeponi 6 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

11 1.2 9BMulige effekter på marin fisk og human helse BEffekter av suspenderte partikler på marin fisk Økte partikkelmengder i vannet påvirker vannets fysiske og kjemiske kvalitet samt vannets egenhet som levested for flora og fauna. Generelt vil økt sedimentasjon av finpartikulært materiale føre til endrede bunnforhold (grunnet nedslamming), lavere produksjon av bunndyr og dermed redusert mattilgang for bunnfisk i deponiområdet. Det er følgelig naturlig å anta at bunnlevende fisk vil forlate områder der bunnhabitat forandres. Gyte- og oppvekstområder for marin fisk kan også påvirkes. Fisk kan fysiologisk påvirkes av suspenderte partikler både direkte og indirekte, og litteraturen beskriver letale, sub letale og adferdsmessige effekter. Innenfor det aktuelle sjødeponiområdet, nordøst for Fægfjordholmen, er det registrert gyteområde for kysttorsk og flere viktige fiskeplasser (Falk og Christensen 2011). Utslipp av avgang er i utgangspunktet planlagt på meters dyp og kysttorsk gyter på meters dyp. Dette innebærer at det kan oppstå overlapp mellom økt partikkelmengde i vannet og nylig gytte torskeegg. Analyser av kornform viser at avgangen ikke vil inneholde nåleformete partikler som kan skade gjeller hos fisk og andre organismer. Den høye vannutskiftningen i området fører også til en fortynning av partikkelkonsentrasjonen i vannsøylen (Christensen et al. 2011b). Generelt viser litteraturen at det trengs høye partikkelnivåer for å forårsake direkte dødelighet, mens påvirkning av vekst og adferd samt subletale skader kan skje med langt lavere partikkelnivåer. I Repparfjorden vil konsentrasjonene av partikler i vannsøylen sannsynligvis være lavere enn de konsentrasjoner som forventes å påvirke vekst og overlevelse for fisk. Om lag Det er en relativt liten del (<10 %) av fjordbunnen som vil få forhøyd sedimentasjon. Effekter for fiskeriaktivitet som følge av utslipp av gruveavgang vil kunne være at fiskeplassene blir mindre attraktive BEffekter av metaller på marin fisk For å kunne medføre en påvirkning må metaller være i en biotilgjengelig form og frie metallioner regnes for å være mest biotilgjengelig. Toksisiteten av metaller for organismer er avhengig av flere generelle faktorer som for eksempel organismen fysiologiske egenskaper, tilstandsformen av oppløste metaller og vannkjemiske faktorer. Et metall kan ha ulik toksisitet overfor ulike arter og ulike livsstadier av samme art. Tidlige utviklingsstadier er de mest følsomme og metallkonsentrasjoner som gir dødelighet hos embryo og larver kan være flere størrelsesordener lavere enn de som gir dødelighet hos voksne. Kobber (Cu) er et essensielt element for akvatiske organismer, og inngår i en rekke enzymatiske prosesser. Samtidig er Cu potensielt giftig. Endringer i vannkjemi som er assosiert med økende saltholdighet ser ut til å redusere toksisiteten av Cu både hos fisk og hos virvelløse dyr (evertebrater). Det er stor variasjon mellom marine arter/dyregrupper når det gjelder følsomhet for Cu. I ferskvann virker Nikkel (Ni) toksisk på fiskens respirasjon, men mekanismen bak Ni toksisitet i sjøvann er i liten grad undersøkt. Som for Cu er det økt grad av kompleksdannelse i sjøvann sammenliknet med ferskvann og Ni er dermed trolig mindre giftig i sjøvann enn i ferskvann, da andelen av løst nikkel som kan tas opp via for eksempel gjellene er lavere. Når det gjelder tiltaket og eventuell metalltoksisitet er følgende forhold relevante: (1) Avgangsmassene inneholder metaller som potensielt kan være skadelige for marint liv, (2) Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

12 metaller kan lekke ut til sjøvannet via små partikler som spres i vannsøylen og gjennom diffusjon og utpressing på grunn av sammenpressing av avgangen i deponiet, samt (3) metallene som er oppløst i vannet, forventes å være biotilgjengelig for organismer i fjorden. Basert på analyser og forskjellige tester av avgangsmassen, er det imidlertid relativt lave konsentrasjoner som forventes å kunne lekke ut til sjøvannet og i tillegg skjer det en kraftig fortynning i vannmassen samt uttransport av metaller fra fjorden med tidevannsstrømmer. De forskjellige kjemikalier som tilsettes i den tekniske oppredningsprosessen og de antatt lave konsentrasjonene som følger avgangen vil i henhold til beregninger ikke kunne gi negative økologiske effekter i fjorden. Sediment-levende organismer er den delen av det marine næringsnett som vil oppleve den mest omfattende direkte eksponeringen for avgangspartiklene. Ved deponering av avgangsmasser, inneholdende tungmetaller, i fjorden kan både subletale og letale effekter på bunndyr få følger for fiskebestandene i fjorden gjennom mindre tilgang på føde for spesielt larver og yngel. Litteratur viser at torsk, både voksen fisk og egg/larver er følsomme for Cu i konsentrasjoner som ifølge beregninger kan oppstå i porevannet i avgangen, men ikke for de lavere konsentrasjonene som vil forekomme i vannsøylen under drift. Delutredningen for landdeponi i forhold til betydning for vannkvalitet i avrenningsvann og berørte vassdrag viser at konsekvensene er noe avhengig av hvilken deponiløsning som blir valgt. Det forventes imidlertid at metall- og partikkeltransporten fra deponiet vil bli relativt beskjedent både i driftsfasen og etter at deponering er opphørt. Konklusjonen i forhold til marint miljø er at tilførselen av metaller, prosesskjemikalier og partikler fra et landdeponi vil være svært begrenset. Slik tiltaket er beskrevet vil det ved ordinær drift med sjødeponi trolig ha størst negative effekt på bunnsamfunn og på fiske- og gytefelt i nærområdet BHuman helse Med hensyn på sjømattrygghet er det utrykt bekymring blant den lokale befolkningen om det er fare for utlekking og eventuelt opptak av tungmetaller fra deponiet i næringsnett, samt i fisken som spises. Imidlertid viser beregninger basert på tungmetallinnholdet i avgangen og dens kjemiske og fysiske egenskaper at nivåene av tungmetaller i fisken vil ligge under grenseverdien for skadelige konsentrasjoner i forhold til menneskelig konsum. Human eksponering angitt for inntak av kobber er beregnet til 0,00342 mg/kg/dag og dette er lavere enn den konservative grenseverdien på 0,005 mg/kg/dag som oppgis i KLIFs veiledere for risikovurdering av forurenset sediment (TA-2230/2007). 1.3 Konsekvensvurdering Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til godkjent planprogram datert Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen, håndbok 140. Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering av inngrepet og trinn 3 er selve konsekvensvurderingen av inngrepet. Det er utført grunnlagsundersøkelser av marint miljø, samt foretatt kartlegging av fisk og fiskeriaktivitet gjennom intervju med fiskere og ressurspersoner ved fjorden (Christensen et al. 2011a, Falk og Christensen 2011). Resultatene fra disse undersøkelsene danner sammen med offentlig tilgjengelige rapporter og vitenskapelige artikler grunnlaget for de vurderingene som er gjort i denne utredningen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

13 BVerdivurderinger Verdien av det marine naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ble e klassifisertt etter ikke- prissatte verdier. Repparfjorden har betydning for bestander av fiskk der de viktigste er kysttorsk, hyse, flatfisk og sild. Gjennom intervjuer med de lokale l fiskerne er det dokumentert t forekomst av et fåtall kommersielt interessante arter, der torsk er den klart dominerende. Fiskebestandenee har en viss verdi for det begrensede kommersielle fisket som forekommer og rekreasjonsverdi for fritids finne disse i flere av nabofjordene, og de har en marginal betydning i forhold til kommersielll fiskeriaktivitet. Verdivurdering av Repparfjordens marine naturmiljø og naturressurser vises i Tabell 1. og sportsfiske. De fiskeartene som forekommer i fjorden er nokså vanlige. Man vil Verdien av gytefelt for fisk, spesieltt for kysttorsk som fra var en rødlista art (Artsdatabanken), vurderess som middels til stor. Den samlede vurderingen av naturmiljø, bestand av marin fisk og Repparfjordens betydning for marin m fisk vurderes som middels (Figur 2). Tabell 1. Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturmiljø i Repparfjorden. Figur 2. Samlet vurdering av verdi for marin fisk i Repparfjorden. Verdien av de eksisterendee låssettingsplassene i fjorden vurderes somm liten, basert på at de ikke er i bruk i dag. Ut i fra dagens fiskeriaktivitet i fjorden (lavt antalll aktive fiskere og lave fangstmengder) er det ikke grunnlagg for å hevde at fisket er av vesentlig betyding for befolkningen i området og verdien vurderes ut i fra det som middels m (Figur 3). Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

14 Tabell 2. Verdisetting (ikke-prissatte verdier) av naturressurser i Repparfjorden. Figur 3. Samlet vurdering av naturressurser for fiskeri i Repparfjorden BOmfang Omfanget for de ulike alternativene (0-Alternativ, Alternativ 1 og Alternativ A 2) for marin fisk og fiskeri er angitt i Tabell 3. Fisket i fjorden har betydning forr enkeltbrukere, men både antall fiskere f og fangstmengden er sterkt redusert i forhold til tidligere, så dett lokale fisket i fjorden er av liten betydning for majoriteten av befolkningen i området i dag. Alternativet med sjødeponi vil likevel ha størst negativ virkning for fisk og fiskeri i fjorden, sammenlignet med 0-Alternativ0 vet og Alternativ Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

15 Tabell 3. Omfang av inngrep på naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden ved de ulike alternativer. Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

16 BKonsekvenser Ut i fra det forelagte utredningsgrunnlaget beskrevet i tiltaksbeskrivelsen, grunnlagsundersøkelser og øvrige KU rapporter er det gjennomført verdi- og omfangsvurderinger. Konsekvenser for fisk og fiskeri for de tre alternativene kommer som et resultat av verdi og omfangsvurderinger. Tabell 4. Samlet konsekvensvurdering for naturmiljø og naturressurser i Repparfjorden samt samlet konsekvensvurdering og rangering for hvert alternativ (basert på fargekoder i Tabell 5). Vurderingsfelt 0-Alternativ (A og B) Alternativ 1 Landdeponi Alternativ 2 Sjødeponi Gytefelt for fisk / Oppvekstområde for fisk Beiteområde for fisk / - - Områder for fiske med tradisjonelle redskaper Områder for låssetting av pelagisk fisk Områder for rekreasjons- og fritidsfiske / - 0 / / - - Samlet konsekvensvurdering Rangering av alternativ Tabell 5. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: Statens vegvesen håndbok 140. Meget stor positiv konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Stor positiv konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens -/-- Middels negativ konsekvens -- Middels / stor negativ konsekvens --/--- Stor negativ konsekvens --- Stor / meget stor negativ konsekvens ---/---- Meget stor negativ konsekvens ---- Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

17 1.4 10BUsikkerheter Etter en samlet vurdering av grunnlagsrapporter og delutredninger kan det påpekes følgende usikkerheter med tanke på vurdering av konsekvenser av deponering av gruveavgang i Repparfjorden for marin fisk. Datagrunnlaget for fiskebestander i Repparfjorden er mangelfullt. Det er imidlertid lite sannsynlig at en mer detaljert kartlegging av fiskeressursene i Repparfjorden vil bidra med signifikant ny kunnskap som vil forandre utredningens konklusjoner. Utredningen er basert på estimerte avgangsmengder og metallkonsentrasjoner i avgangen. Hvis de reelle verdiene avviker betydelig fra estimatene kan konklusjonene i utredningen endres BAvbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser For marin fisk vil det viktigste være å prøve å fremskynde nyetablering av bunnsamfunn og habitat for bunnlevende fisk etter at driften opphører, samt å forhindre spredning metaller fra avgangen. Et aktuelt tiltak her vil være å dekke over sjødeponiet med reine masser etter avsluttet drift. For å etablere oppvekstområder for fisk har man god erfaring fra Hammerfestregionen med utsetting av kunstige rev. Dette vil medføre etablering av tareskog som igjen vil utgjøre gunstige områder for fisk. Følgende momenter anbefales å inkludere i et overvåkningsprogram for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av gruvedrift: Nye utlekkingsforsøk og aldringsforsøk som utføres med norsk akkreditert standard. Det er viktig å etablere overvåkning av partikkelkonsentrasjonen i fjorden. Dette kan foretas ved at det etableres overvåkningsstasjoner med online turbiditetsmålinger m/alarm på strategiske steder og dyp i fjorden. Kjemisk overvåkning med bruk av vannprøver, tang, blåskjell og passive prøvetakere (DGT - Diffusive Gradients in Thin films). Overvåking av deponiområdet med randsone i forhold til avgangsmengder (sedimentasjon) og konsentrasjoner av metaller. Overvåke metallnivåer i marin fisk og kongekrabbe. Detaljert kartlegging og vurdering av aktuelle gytefelt (egg og larvetokt) for kysttorsk. Kartlegge rekrutteringsbidraget fra gytingen i Repparfjorden til kysttorsk bestanden totalt sett i Finnmark. Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

18 2 1BInnledning I Repparfjordområdet i Kvalsund kommune, Finnmark er det betydelige forekomster av kobbermalm. Disse ressursene ble funnet på begynnelsen av 1900-tallet. Det er i dag stor interesse for å utvinne disse ressursene og det er planlagt utvinning av kobber fra forekomstene Nussir og Ulveryggen, Kvalsund kommune (Figur 6). I området rundt Repparfjorden har det historisk vært gruvedrift ( ) med uttak av kobber derr man benyttet et marint sjødeponi for avgangen. Den tidligere aktiviteten kan ha påvirket det marine miljøet i Repparfjorden. Nye utslipp til sjø vil også kunne føre f til påvirkning på marint miljø. Det er planlagt et marint deponi eller alternativt et landdeponi for f de nye avgangsmassene (anslagsviss 24 mill. m 3 for hele driftsperioden på år). LokaliseringL g av deponiet er foreslått for Alternativ 1 (landdeponi) og Alternativ 2 (sjødeponi) og det er disse som blir konsekvensutredet i denne rapporten (Figur 6, Christensen et al. 2011b,, Iversen 2011). Alternativene sjødeponi kontra landdeponi vil ha ulike effekter på marint miljøø og marin fisk. Det er gjennomført grunnlagsundersøkelser av marint miljø, samt foretattt kartlegging av fiskeriaktivitet gjennom intervju med fiskere og ressurspersoner ved fjordenn (Christensen et al. 2011a, Falk og Christensen 2011). Resultatene fra disse undersøkelsene danner sammen med offentlig tilgjengelige rapporter og vitenskapelige artikler grunnlaget for de vurderingene som er gjort i denne utredningen. Figur 4. Repparfjorden vinterstid. Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva. 14 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

19 2.1 12BOmrådebeskrivelse forr Repparfjordenn Naturmiljø Repparfjorden er en lite vind- og bølgeeksponert fjord lokalisert på fastlandet innenfor Kvaløya i Finnmark (Figur 5). Fjorden har åpninger gjennom Kvalsundet mot sørvest og Sammelsundet mot nordøst. Fra Repparfjordbotn til åpningen mot Kvalsundet og Sammelsundet er det ca. 13 km ogg total areal for fjorden er beregnet til ca. 38 km 2. Dominerende vindretninger i Repparfjorden er inn (nordvestlig retning) eller ut fjorden (sydøstlig retning). Sjøkart nr. 99 viserr en terskel på meter i denn ytre delen av fjorden, og med et dypere basseng innenfor (ned til 127 meter). Det er ikke registrert vernede områder eller områder foreslått f vernet i Repparfjorden ( Et unntak er et mindre område på nordsiden av Repparfjorden som er vernet på grunn av geologiske formasjoner, men disse er ikke i umiddelbar tilknytning til sjø. Videre er det i Repparfjordbotn et sjøfugl- og våtmarksområde, der sårbarheten er knyttet til at området er både et hekke- og rasteområde for ender, terner t og vadere. Dett er knyttett regionale ornitologiske verneverdier til dette området. Området er et elvedelta med store grusbanker og et større fjæreområde med forgreinet system av elver, holmer og dammer. Konsekvenser for biologisk mangfold gjennomføres i enn egen delutredning (Frilund( og Simensen 2011) ). Figur 5. Repparfjorden med Sammelsunde et og Kvalsundet i Kvalsund Kommune, Finnmark. Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

20 Repparfjorden er utnevnt som en av 29 nasjonale laksefjorder med Repparfjordelva som nasjonal lakseelv. Den årlige fangsten av laks i Repparfjordelva har de siste årene vært på mellom 6 10 tonn noe som gjør Repparfjordelva til en av de ti viktigste lakseelvene i Norge. I tillegg rommer også Kvalsundvassdraget, som munner ut i Kvalsundet vest for Repparfjorden bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Det er hovedsakelig anadrom (sjøvandrende) laksefisk tilhørende Repparfjordvassdraget og Kvalsundelva som forekommer i Repparfjorden, men også laks på vandring til og fra andre vassdrag i Finnmark kan tenkes å passere fjordsystemet. Området anses derfor å ha stor verdi som oppholds- og vandringsområde for anadrome laksefisk. Historisk sett er Repparfjorden en viktig fjord for fiske etter marin fisk, men det har skjedd en gradvis nedgang i viktige fiskebestander som torsk og sei i fjorden de siste 20 år. Den viktigste arten har vært og er fortsatt kysttorsk, særlig gytetorsken om våren og sildtorsken på høsten (Falk og Christensen 2011) BFisk- og fiskeri ressursene Basert på intervjuer, spørreskjema og informasjon fra Fiskeridirektoratet i grunnlagsundersøkelsen; Kartlegging av marine fiskeressurser i Repparfjorden (Falk og Christensen 2011) beskrives Repparfjorden som et gyte- og oppvekstområde for torsk og sannsynligvis også for en del flatfisk. Det er småsild i Repparfjorden store deler av året og småhyse er vanlig. Sildebestanden i fjorden rapporteres også av lokale fiskere å ha tatt seg opp de senere år. Kveite og flatfisk som rødspette, sandflyndre og smørflyndre, gapeflyndre og lomre er relativt vanlige i forskjellige størrelsesgrupper. Mengden kveite har vært økende de siste 10 år. Sei er sjelden til stede i fjorden, noe småsei observeres. Kongekrabbe er en relativt ny art i Repparfjorden og bestanden har vært økende siden den første gang ble registrert i BFiskeri Det foregår fiske etter torsk på gytevandring på våren og høstfiske etter torsk som følger silda inn fjorden. Høstfisket etter sild er det historisk viktigste fisket i Repparfjorden. Torskefisket i Repparfjorden de siste 10 årene har variert, men det har vært en generell nedgang i mengden torsk landet. Høsten 2010 var det likevel et meget godt torskefiske. I 2010 er det bare et titalls fiskere som fisker i Repparfjorden. Flere fisker på pensjonistkvote ( allemannskvoten, Blad B for tiden ca kg rundfisk) eller på hobbybasis på fjorden. Det fiskes i hovedsak etter torsk, flatfisk og kongekrabbe på vår, sommer og høst. Om sommeren bedrives også et sparsomt sportsfiske. Fangststatistikken fra Fiskeridirektoratet og Norges råfisklag viser tydelig at den kommersielle fiskeriaktiviteten har gått ned i Repparfjorden da lave eller ingen fangster er rapportert siden For mer detaljerte beskrivelser av Repparfjorden henvises til grunnlagsrapporten (Falk og Christensen 2011). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

21 2.2 13BKort beskrivelse av tiltaket Den korte beskrivelsen av tiltaket nedenfor er i hovedsak hentet fra Planprogrammet (Sweco 2010) og hoved-konsekvensutredningsdokumentet (Didriksen og Willersrud 2011). Nussir ASA har overtatt rettighetene til utvinning av mineraler i områdene ved Nussir og Ulveryggen i Repparfjorden, Kvalsund kommune. I henhold til Planprogrammet er tre delområder på henholdsvis dekar, dekar og dekar godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning som undersøkelsesområder, mens et areal på ca dekar er godkjent som utvinningsområde (Sweco 2010). Nussir ASA planlegger underjordisk drift. Overskuddsmassene fra uttaket planlegges deponert enten som landdeponi eller sjødeponi i Repparfjorden, eventuelt som en kombinasjon av både land- og sjødeponi (Sweco 2010). Fjellområdene som inngår i planområdet er en del av et sammenhengende fjellområde som strekker seg sørover fra Repparfjorden mot Sennalandet. De planlagte gruveområdene strekker seg langs sørsiden av fjellene Nussir og Svartfjellet, samt store deler av fjellområdet Ulveryggen (Figur 6). Planområdet utgjør et areal på totalt dekar (Sweco 2010). Herunder utgjør landarealet dekar. De resterende dekar utgjør sjøareal, nærmere bestemt del av Repparfjorden innenfor aksen fra Tappen til Storklubben. Repparfjorden er i sin helhet tatt med i planområdet og hele fjorden skal inngå i konsekvensutredningen. Det er planlagt enten et landdeponi eller marint deponi eller en kombinasjon av disse for avgangsmassene (anslagsvis 24 mill. m 3 for hele driftsperioden på år). Nøyaktig lokalisering av deponiet er ikke avgjort hverken for Alternativ 1 (landdeponi) eller Alternativ 2 (sjødeponi). Likevel er de mest aktuelle områdene utpekt (se nedenfor) og det er disse som blir konsekvensutredet i denne rapporten (Christensen et al. 2011b, Iversen 2011). Industriområdet med oppredningsverk og tilhørende anlegg, lokaliseres ved etablert industriområde ved Øyen (Figur 7). Etablering av nytt oppredningsverk ved Gamle Folldal verk ved Øyen vil medføre en utvidelse av eksisterende industriområde. En alternativ plassering av oppredningsverket på Markoppnes har vært vurdert, men er vurdert som uaktuell. Gamle Folldal verks eksisterende bygningsmasse vil benyttes som oppredningsverk. Det eksisterende bygget har tilstrekkelig innendørs areal og nødvendig takhøyde for de nye maskininstallasjonene, men må imidlertid gjennomgå en omfattende renovering for å tilpasse nye installasjoner. Utendørs trafikkareal og oppstillingsplasser tilknyttet oppredningsverket er under planlegging. Eksisterende kai som eies av Kvalsund kommune vil benyttes til uttransport av foredlete mineraler. Transporten av mineraler fra oppredningsverket til kaia vil skje via eksisterende transportbånd under riksveien. Det er antatt behov for ca. 10 båtanløp i året ved 5000 tonn båter og full drift i gruva. Kaia anses å være i god stand og det er ikke behov for å gjøre utbedrende tiltak på denne. Lokaliseringen av påhugget for atkomsten til Nussir-forekomsten er foreløpig ikke avklart. Usikkerheten skyldes at man er avhengige av ytterlige malmundersøkelser for å vite hvor det er egnet å angripe forekomsten fra. Tilgangen til Ulveryggen-forekomsten vil skje via eksisterende påhugg ca. 200 moh. rett ovenfor industriområdet. Herfra vil malmen transporteres med lastebil ca. 500 meter til Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

22 eksisterende sjakt som ligger 185 moh. likee ovenfor opprednings sverket. Tilknyttet påhugget vil det etableres et eget gråbergdeponi for gråberg fra Ulveryggen- feltet. Gråberg fra Ulveryggen deponeres ved påhugget. Deponering av gråbergsmassene fra Nussir vil skje ved to separate deponier langs anleggsveien til Ulveryggen. Det ene deponiet plasseres mellom riksveien og anleggsveien, mens det andre lokaliseres mellom anleggsveien og industriområdet. Selve anleggsarbeidene planlegges igangsatt tidlig Ferdigstillelse av anleggsarbeidene og oppstartt av produksjon forventes i løpet av For en mer detaljert beskrivelse av bakgrunnn for tiltaket, selve tiltaket, planområdet og Nussir ASA henvises til Planprogrammet (Sweco 2010), hoved-konsekvensutredning (Didriksen og Willersrud 2011), de ulike grunnlagsundersøkelsene (Christensen et al. 2011a, Falk og Christensenn 2011, Aanes et al. 2011) og delutredningene (Christensen et al. 2011b, Urke et al. 2011, Iversen 2011, Bjerkeng og Iversen 2011 samt foreliggende rapport). Figur 6. Forvarslet planområde (Nussir 2010) ). Aktuelle områder for sjødeponi (Alternativ 2) er marker med henholdsvis grått eller blått. landdeponi (Alternativ 1) og 18 Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø

23 2.3 14BLokalisering av landdeponi Alternativ 1 Landområdene som inngår i planområdet omfatter fjellpartiet Ulveryggen og sørsiden av Svartfjellet/ Nussir og Svartfjellet, samt dalsiden ned mot Repparfjorden (Figur 6). Området der man planlegger et eventuelt landdeponi er lokalisert vest for Dypelva (Figur 7). Foten av deponiet vil ligge om lag 200 moh. mens toppen av deponiet vil ligge på om lag 260 moh. Det er ikke avgjort om landdeponiet skal konstrueres som en drenerende dam eller tett dam. Figur 7. Tenkt lokalisering av et landdeponi (Nussir ASA). Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

24 2.4 15BMulig lokalisering av deponiområde i sjø Alternativ 2 I henhold til delutredningen om Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjord (Christensen et al. 2011b) så er det kun et område som anses som egnet. Disse vurderingene er gjort på bakgrunn av følgende kriterier: 1. Stort nok volum for massene som ønskes deponert. Det må være plass til avgangsmaterialet, det er prospektert å slippe ut total 24 millioner m 3 avgang. 2. Fysisk barriere mot resten av fjordområde. Det må være en terskel mot det ytre fjordområdet, eller avgangen må kunne legges i en naturlig grop (et basseng) i fjordbunnen. 3. Strømningsforhold. Potensialet for resuspensjon og omfordeling av materialet etter deponering må være lavest mulig. Vanlig strømningshastighet i en fjord er mellom 2 og 10 cm/sekund. 4. Permanent vanndekke og liten til ingen grad av resuspensjonspotensiale fra bølgeslag. Det må være et dypt nok vanndekke over avgangsmaterialet til at ikke bølgeslag ovenfra vil røre opp avgangsmaterialet som deponeres på bunnen. I tillegg gir premissene for sjødeponering at sjødeponiet ikke skal påvirke den eufotiske sonen som går ned til 20 meters dyp eller mer i norske fjorder. Eufotisk sone defineres i marinbiologien som de øvre vannlag i havet som har nok lys til at fytoplankton kan ha fotosyntese. Et alternativ med evt. kystdeponi uten permanent vanndekke er vurdert som uaktuelt. I området nordøst for Fægfjordholmen ligger et avlangt dypområde som har et registrert maksimaldyp på 83 meter. Selv om det ikke er en tversgående terskel ut mot den ytre fjorden er området en fordypning. Kartleggingsprogrammet Mareano, som gjennomføres av Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske undersøkelse og Statens kartverk har undersøkt dette området i Undersøkelsen av det aktuelle deponiområdet viste bløte bunnforhold, noe som tyder på lite strøm og at dette er et område der finpartikulært materiale hovedsakelig blir liggende i ro. Akvaplan-nivas strømmålinger viser at det er lavere strømhastighet ved bunnen i dette området enn i det ytre fjordområdet (Christensen et al. 2011a). To prøvestasjoner for bunnsedimenter (St. 4 og St. 7) er undersøkt i dette mulige deponiområdet, og disse viser også at det er bløte sedimenter her (Christensen et al. 2011a). I strømmålingspunkter innenfor området er det målt en strømhastighet på maksimalt 40 cm/s om sommeren og maksimalt 21 cm/s på høsten, der kun henholdsvis 9 og 15 % av målingene er over 10 cm/s. Dette medfører at selv om det ikke er et stillestående bunnvann så er det mindre strøm her enn i ytre og indre område. Strømmen går i lengderetningen til bassenget. Området er dypt nok til at bunnmiljøet ikke påvirkes av bølgeslag. I 2010 ble det lagt en sjøkabel (Telenor) som strekker seg fra Brennsnes i den indre delen av Repparfjorden og som følger dypområdene helt ut fjorden. Sjøkabelen er ikke en del av denne konsekvensutredningen. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

25 Figur 8. Området Nordøst for Fægfjordholmen er vurdert som det d mest aktuelle deponiområdet for avgangsmasser fra Nussir ASA sin planlagte kobberutvinning i Kvalsund K kommune. Den røde linjen i figuren omslutter omtrentlig 60-meterskoten, og volumet fra maksimaldypet og opp til dette dypet er ca. 24 millioner m 3. Figur 9. Repparfjorden med Fægfjordholmen, Kvalsund kommune, Finnmark. Foto: Christensen, Akvaplan-niva. Guttorm N. Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

26 3 2BMandat for utredningen om fisk og fiskeri BInnhold og avgrensninger for denne utredningen i henhold til Planprogrammet Et planprogram for Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune ble godkjent av Kvalsund kommune 27. juli Det fastlagte planprogrammet inneholder et forslag til utredningsprogram knyttet til konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. I planprogrammet er det i kapittel 6.8 Konsekvenser for marin fisk beskrevet følgende behov for utredninger i forbindelse med marin fisk: Basert på grunnlagsundersøkelsene fra Repparfjorden skal eventuelt negative konsekvenser for marin fisk som følge av etablering av sjødeponi i Repparfjorden samt som følge av eventuelt avrenning fra landdeponi utredes. I den foreliggende utredningen er dette gjennomført med spesiell fokus på effekten av eventuelt forhøyet innhold av mineralske partikler og kobber i fjordvannet. Foreliggende rapport dekker kapittel 6.8 Konsekvenser for marin fisk i Planprogrammet. Følgende alternativ er utredet: 0-Alternativ A: Dagens situasjon uten gruvedrift og uten 420 kv-linja. 0-Alternativ B: Dagens situasjon uten gruvedrift, men hvor det samtidig legges til grunn at 420 kv-linja bygges. De to 0-Alternativene vurderes til å være like i forhold til påvirkning på marin fisk og marine fiskeressurser og de vil derfor bli vurdert under ett, og refereres til som 0-Alternativet videre i denne utredningen. Alternativ 1: Landdeponi Alternativ 2: Sjødeponi BNasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer I planlagt område for sjødeponi i Repparfjorden er det registrert gyteområde for kysttorsk og fiskeriaktivitet. Fiskerivirksomheten er regulert iht. gjeldende lover og retningslinjer. Repparfjorden er utnevnt som en nasjonal laksefjord med Repparfjordelva som en nasjonal lakseelv (Stortinget 2007 St.prp. nr. 32 ( ). Det er gjennomført en egen utredning av tiltakets konsekvenser for anadrom laksefisk i Repparfjorden (Urke et al. 2011). Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

27 4 3BUtredningsmetodikkk Konsekvensutredningen err gjennomført i henhold til beskrivelsenb ne i planprogrammet. Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok nr Metodikken for konsekvensanalyser består av en samfunnsøkonomisk analyse der en skiller mellom prissatte og ikke-prissatte virkninger. De ikke-prissatte konsekvensene er inndelt i fem fagtema og representerer ulike aspekter av miljøet og utfyller hverandre. Marin fisk betraktes både som biologisk mangfold under fagtema Naturmiljø samtidig som det betraktes som en naturressurs for fiskeriene. Trinnn 1 i konsekvensutredningen er kartlegging og fastsettelse av verdi, trinn 2 er omfangsvurdering av den planlagte aktiviteten (inngrepet) og g trinn 3 er selvee konsekvensvurderingen av inngrepet. Konsekvensen av et naturinngrep er produktet av en gittt naturverdi og påvirkningenn fra inngrepet på dennee naturverdien: Konsekvens = Verdi x Påvirkning BKriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere v områdets karaktertrekk og verdi for det aktuelle temaet (eksempelvis et områdes viktighet for gyting og rekruttering til fiskebestander). Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som s spenner fra liten til stor verdi (jf. eksempel i Figur 10). Statens vegvesen har i håndbokk 140 om konsekvensutredningerr utarbeidet ulike kriterier for f vurdering av et enkeltområd des verdi. Vurderingene i dennee fagrapporten om fisk (Naturmiljø) og fiskeri (Naturressurs) er e basert på disse kriteriene. Figur 10. Eksempel på verdisetting av et enkeltområde. Håndbok 140 presenterer ulike generelle kriterier for vurdering av ett enkeltområdes verdi, (Tabell 6 og Tabell 7). Vurderingen ne i foreliggende rapport er basert på disse kriteriene. Verdisettingen innen ulike verdivurderingsfelt for marin fiskk og fiskeri i Tabell 8 er basert på en samlet vurdering med utgangspunkt i tematikken som finnes i Fiskeridirektoratets veiledning for nnsamling av kystnæree fiskedata (Fiskeridirek ktoratet 2010). Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

28 Tabell 6. Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi. (Kilde: Statens vegvesen håndbok 140) Inngrepsfrie og sammenhengende naturområder, samt andre landskapsøkologiske sammenhenger Naturtypeområder/ vegetasjonsområder 1 Områder med arts- /individmangfold Naturhistoriske områder (geologi/fossiler) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Områder av ordinær landskaps-økologisk betydning. Områder med biologisk mangfold representativt for distriktet. Områder med arts- og individmangfold representativt for distriktet. Områder med geologiske forekomster som er vanlige for distriktets geologiske mangfold og karakter. Områder over 1 km fra nærmeste tyngre inngrep. Sammenhengende områder (over 3 km 2 ) med et urørt preg. Områder med lokal eller regional landskapsøkologisk betydning. Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori B eller C for biologisk mangfold. Områder med stort artsmangfold i lokal eller regional målestokk. Leveområder for arter i kategoriene hensynskrevende eller bør overvåkes. Leveområder for arter som står oppført på den fylkesvise rødlista. Geologiske forekomster og områder som i stor grad bidrar til distriktets eller regionens geologiske mangfold og karakter. 1 Verdikategori A, B og C er definert i DN-Håndbok Kartlegging av naturtyper. Områder over 3 km fra nærmeste tyngre inngrep. Områder med nasjonal, landskaps-økologisk betydning. Natur- eller vegetasjonstyper i verdikategori A for biologisk mangfold. Områder med stort artsmangfold i nasjonal målestokk. Leveområder for arter i kategoriene direkte truet, sårbar eller sjelden. Områder med forekomst av flere rødlistearter i lavere kategorier. Geologiske forekomster og områder som i stor grad bidrar til landsdelens eller landets geologiske mangfold og karakter. Tabell 7. Kriterier for vurdering av naturressurser verdi. (Kilde: Statens vegvesen håndbok 140) Områder for fiske / havbruk Områder med kystvann Liten verdi Middels verdi Stor verdi Lavproduktive fangsteller tareområder. Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett. Middels produktive fangsteller tareområder. Viktige gyte- og oppvekstområder. Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett. Store, høyproduktive fangsteller tareområder. Svært viktige gyte / oppvekstområder. Vannressurser som er nasjonalt viktige til fiske eller fiskeoppdrett. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

29 Tabell 8. Kriterier for verdi av vurderingsfelter innen naturmiljøø og naturressurser i Repparfjorden etter kriterier beskrevet i håndbok 140 (Tabell 6 og Tabell 7). Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturmiljø Marin fisk Gytefelt for fisk Områder med liten eller ingen gyting avv viktige arter Viktige områder med gyting av viktige arter Svært viktigee områder med gyting av viktige arter Oppvekstområdee for fisk Oppvekstområder for lite eller ingen viktige arter Viktige oppvekstområ der for viktige arter Svært viktigee oppvekstområder for viktige arter Beiteområde for fisk Beiteområder for lite eller ingen viktige arter Viktige beiteområder for viktige arter Svært viktigee beiteområderr for viktige arter Naturressurser Fiskeri Område for fiske med tradisjonelt fiskeredskap (garn, line, juksa, teiner) Områder lite viktig for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper. Områder viktigg for fiske med tradisjonelle fiskeredskaper r Områder ansett som meget viktigee for fiske med tradisjonelle fiskeredskape Områder for låssetting av pelagisk fisk (sei, sild) Områder lite brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder bruktt for låssetting av pelagisk fisk Områder myee brukt for låssetting av pelagisk fisk Områder for rekreasjons- og fritidsfiske Områder lite benyttet for rekreasjons- og g fritidsfiske Områder benyttet for rekreasjons- og fritidsfiske Områder myee benyttet for rekreasjons- og fritidsfiske BKriterierr for omfang av påvirkning Del 2 i konsekvensutredningen består av å beskrive og vurdere type og konsekvensenss omfang (påvirkning). Foreslåtte kriterier for fastsettelse av a omfang er gjengitt i Tabell 9 Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike områdenee aktuelle for fisk og fiske. Omfanget er vurdert for de samme områderr som er verdivurdert. Omfanget er vurdert i forhold til 0-Alternativet. Omfanget vurderess med utgangspunkt i kriteriene, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang o til stort negativt omfang (Figur 11). Figur 11. Eksempel på vurdering av påvirkning fra et inngrep. Konsekvensutredning for fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva AS Rapport

30 Omfang med hensyn til fiskeressurser og fiskeriaktivitet skal vurderes i forhold til effekten tiltaket vil få gjennom blant annet arealbruk, fysisk påvirkning på aktuelle gyte- og/eller fiskeområder og endringer i omgivelsene (ved ulike typer utslipp som partikler og metaller). Ved vurdering av omfang skal det redegjøres for hvordan det konkrete tiltaket vil påvirke de enkelte områder (vurderingsfelt). De direkte virkningene kan være enkle å vurdere, mens de mer indirekte virkninger av et inngrep kan være kompliserte. I alle typer vurdering av virkninger er det viktig å foreta en vurdering av usikkerhet. Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store negative eller positive endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for det enkelte området. Omfanget vurderes alltid i forhold til 0- Alternativet. En oversikt over kriterier for vurdering av påvirkning på naturmiljø og naturressurser (omfang) er vist i Tabell 9 og Tabell 10. Tabell 9. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturmiljø (omfang). Kilde: Statens vegvesen håndbok 140. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Viktige sammenhenger mellom naturområder Tiltaket vil i stor grad styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil styrke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil stort sett ikke endre viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil svekke viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Tiltaket vil bryte viktige biologiske eller landskapsøkologiske sammenhenger. Arter (dyr og planter) Tiltaket vil i stor grad øke artsmangfoldet eller forekomst av viktige arter eller bedre vekst- og levevilkår. Tiltaket vil øke artsmangfoldet eller forekomst av viktige arter eller bedre vekst- og levevilkår. Tiltaket vil stort sett ikke endre arts-mangfoldet eller forekomst av arter eller deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i noen grad redusere arts-mangfoldet eller forekomst av arter eller forringe deres vekst- og levevilkår. Tiltaket vil i stor grad redusere artsmangfoldet eller fjerne forekomster av arter eller ødelegge deres vekst- og levevilkår. Naturhistoriske områder Ikke relevant. Ikke relevant. Tiltaket vil stort sett ikke endre geologiske forekomster og elementer. Tiltaket vil forringe geologiske forekomster og elementer. Tiltaket vil ødelegge geologiske forekomster og elementer. Tabell 10. Kriterier for vurdering av det planlagte tiltakets potensielle påvirkning av naturressurser (omfang). Kilde: Statens vegvesen håndbok 140. Ressursgrunnlaget og utnyttelse av det Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 26