Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

Transkript

1 Til: John Stephen Skjøstad Fra: Guri Sogn Andersen Dato: KU - Marint naturmiljø og fiskeri Bolgsvaet i Kristiansand kommune er en resipient som i dag har mye industrivirksomhet og skipstrafikk, og som generelt oppnår moderat økologisk tilstand. Franzefoss Gjenvinning AS er etablert med et anlegg for behandling og gjenvinning av oljeboringsavfall og oljeholdig avfallsvann på Husøya. Anlegget har i dag en utslippstillatelse gitt av Miljødirektoratet. Mengden det er gitt tillatelse for ønskes nå utvidet (jfr søknad til Miljødirektoratet i 2010). Dette notatet tar for seg konsekvensene en slik økning i utslippsmengde vil kunne ha for marint naturmiljø. Vurderingene er i hovedsak basert på konklusjonene fra delrapporten; Utslipp til sjø. DAGENS SITUASJON OG FORELIGGENDE PLANER Punkt B i Figur 1 er valgt som utslippspunkt for vann fra behandlingsanlegget. Utslippspunktet ligger på ca. 29 m dyp. B Figur 1: Foreslåtte utslippspunkt ved Bolgsvaet. Franzefoss ønsker å øke det årlige utslippet fra m 3 til m 3 vann, for å kunne øke sin behandlingskapasitet i tråd med behovet i markedet. En mer detaljert oversikt over gjeldende utslippstillatelse og foreliggende planer gis i delrapporten; Utslipp til sjø Side 1 av 9

2 METODE OG DA TAGRUNNLAG Denne delutredningen omhandler naturtyper og artsforekomster i marint miljø, og er basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens «Håndbok 140» (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende hovedelementer - Beskrivelse av karakteristiske trekk i området - Verdisetting av områder - Vurdering av effekt/ omfang på verdsatte områder - Vurdering av konsekvens av tiltaket Verdsetting gjøres i forhold til kriteriene satt opp i Tabell 1. Vurdering av effekt/omfang gjøres etter kriteriene satt opp i Tabell 2, mens vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i «konsekvensvifta» vist i Figur 3. Det vises for øvrig til Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) for en mer detaljert beskrivelse av metodikken. For identifisering og verdisetting av naturtypelokaliteter benyttes håndbøker for kartlegging av naturtyper (DN Håndbok 13) og kartlegging av marint biologisk mangfold (DN Håndbok 19). Norsk rødliste 2010 (Kålås m.fl. 2010) og Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011) er benyttet for kategorisering av hhv. truede og sårbare arter og truede og sårbare naturtyper. De nye rødlistekategorienes rangering og forkortelser er: RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) Tabell 1: Kriterier for vurdering av naturmiljøets verdi Litenverdi Middelsverdi Storverdi Prioriterte naturtyper/ nøkkelområder Områdermedbiologisk Områder i verdikategori Beller mangfoldsomerrepresentativt Cforbiologiskmangfold fordistriktet Områdermedstort Områdermedstort artsmangfold i regional artsmangfold i lokalmålestokk målestokk Områder i verdikategori Afor biologiskmangfold Områdermedstort artsmangfold i nasjonal målestokk Viktigeviltområder Viltområder ogvilttrekkmed viltvekt1 Viltområder ogvilttrekkmed viltvekt2-3 Viltområder ogvilttrekkmed viltvekt4-5 Rødlistearter Leveområder forarteri trusselkategori DDogNTpå nasjonal rødliste Leveområder forarteri trusselkategori VU,EN,CRog REpånasjonal rødliste Områdermedforekomstav flererødlistearter i lavere kategorierpånasjonal rødliste Side 2 av 9

3 Tabell 2: Kriterier for et tiltaks potensielle virkning på naturmiljøet Stortpositivt omfang Middelspositivt omfang Lite/intetomfang Middelsnegativt omfang Stortnegativt omfang Viktigesammenhenger mellom naturområder gradstyrke viktigebiologiske/ landskaps - økologiske sammenhenger Tiltaketvilstyrke viktigebiologiske/ landskaps - økologiske sammenhenger Tiltaketvilstortsett ikkeendreviktige biologiske/ landskaps - økologiske sammenhenger Tiltaketvilsvekke viktigebiologiske/ landskapsøkologiskesammenhenger Tiltaketvilbryte viktigebiologiske/ landskaps - økologiske sammenhenger Naturtyper / nøkkelområder gradvirkepositivt forforekomsten ogutbredelsenav prioriterte områder Tiltaketvilvirke positivtfor forekomstenog utbredelsenav prioriterteområder Tiltaketvilstortsett ikkeendre forekomstenaveller kvalitetenpå områder Tiltaketvili noen gradforringe kvalitetenpåeller redusere mangfoldet av prioriterteområder gradforringe kvalitetenpåeller redusere mangfoldet av prioriterteområder Artsmangfold gradøkeartsmangfoldeteller forekomst av arterellerbedre dereslevevilkår Tiltaketviløkeartsmangfoldet eller forekomst avarter ellerbedrederes levevilkår Tiltaketvilstortsett ikkeendre artsmang foldeteller forekomst avarter ellerdereslevevilkår Tiltaketvili noen gradredusere artsmang foldeteller forekomst avarter ellerforringederes levevilkår gradredusere artsmang foldeteller fjerneforekomst av arterellerødelegge dereslevevilkår Figur 2: Konsekvensvifta.Kilde: Håndbok 140 (Statensvegvesen, 2006) Side 3 av 9

4 Datagrunnlag Biologiske effekter av forurensningskomponenter er utredet i delrapporten; Utslipp til sjø, mens økologiske effekter drøftes mer inngående i teksten som følger her. Det er ikke foretatt en befaring i området, og vurderingene presentert i dette notatet er derfor basert på tilgjengelige kilder: Naturbase (Miljødirektoratet) Vannmiljø (Miljødirektoratet) Artsdatabanken ( Kart fra Fiskeridirektoratet ( samt informasjon gitt via e-post (Astri Kristin Strøm, Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal) Resipientundersøkelse i Kristiansund kommune 2013, Datarapport (Norconsult) Tiltaksområde og influensområde Resipienten for utslippet fra behandlingsanlegget vil være vannforekomstene "Bolgsvaet" og "Bolgsvaet ved Husøya". Begge vannforekomstene har moderat økologisk tilstand og oppnår ikke god kjemisk tilstand (Vann-nett). Det har i lang tid vært knyttet ulike typer industri til Husøya og området ved Vestbase, på nordsiden av Bolgsvaet, utvides stadig. Begge vannforekomstene er moderat eksponert for bølger, permanent mikset, har kort oppholdstid for bunnvann og svak strømhastighet. Tiltaksområdet vil være svært begrenset da vi definerer dette til kun å omfatte areal berørt av direkte inngrep, som for eksempel areal som beslaglegges av rør el. l. I forbindelse med økt utslippstillatelse forventes det ubetydelig økning i det som regnes som tiltaksområde. Denne utredningen er i hovedsak basert på resultatene som er kommet frem i modelleringer presentert i sin helhet i delrapport; Utslipp til sjø. Modelleringene viser at utslippene innlagres i vannmassene dersom det er strøm i resipienten, men ikke dersom det er helt strømstille. Utslippets retning vil også påvirkes av strøm. Utslippet vil nå overflaten mer samlet som en plume ved vinterbetingelser enn sommerbetingelser, noe som gjør at influensområdet vil variere over tid. Ved økende avstand til utslippet vil fortynningen av forurensningskomponenter øke som følge av innblanding med omkringliggende og renere vannmasser. Men fordi forbindelsene i utslippet til en viss grad også er tilstede i resipienten, vil avstanden til ønsket fortynning er oppnådd være større enn modelleringene viser. Modelleringene viser at fortynninger på mellom 200 og 1000 ganger oppnås på kortere avstand enn 1 meter fra utslippet når det er strømstille. Fortynning på mellom 550 og 1800 ganger oppnås ved en avstand på 6 m når det er strøm. Det konkluderes derfor at det kun vil være vannmasser i umiddelbar nærhet av utslippspunktet som påvirkes av konsentrasjoner over tilstandsklasse II (god tilstand) for sjøvann. Arter som befinner seg i eller beveger seg inn i influensområdet vil være mest påvirket. Virkninger kan imidlertid forplantes oppover i næringskjeden, noe som gjør at effekter over tid kan dukke opp også utenfor det definerte influensområdet Side 4 av 9

5 STATUSBESKRIVELSE OG VERDIVURDERI NG Det er registrert flere viktige naturverdier rundt Husøya, hvorav de fleste er av betydning for fugl og sjøfugl i området. Nord for Husøya ( m) ligger naturreservatet Fugløya (Figur 5) som inngår i verneplan for sjøfugl ( ). Fra Fugløya og vestover finnes beiteområder som regnes som regionalt viktige for flere arter. Verdi- og konsekvensvurdering i forhold til sjøfugl omtales mer detaljert i en annen delutredning, men ressursgrunnlaget for disse artene vil ofte være marine organismer. Informasjonen i denne rapporten vil derfor også være av betydning for vurderinger i forhold til effekter på fugl. Bukten som går inn på vestsiden av Husøya (Nerbolga) er i Naturbase beskrevet som strandeng og strandsump (Naturtypekode G05) som i stor grad tørrlegges ved lavvann. Som naturtype er området klassifisert med verdi B (viktig) og det fungerer som beite- og yngleområde for en rekke fuglearter. Området grenser mot bløtbunn av typen mudderblandet sand med skjell og sandmakk og har forekomster av vanlig ålegras (Zostera marina) (Rådgivende Biologer, 2009). Det er også rapportert om tareforekomster, inkludert sukkertare (Saccharina latissima) (Rådgivende Biologer, 2009). Fordi utbredelsene av naturtyper er begrenset og artene i området relativt vanlige (se rapport fra Rådgivende Biologer i 2009 og Norconsult i 2013) er imidlertid området vurdert å ha middels verdi. På østsiden av Bolgvågen finnes det også bløtbunnsområder som benyttes som beiteområder for fugl. Figur 3: Flyfoto som viser Husøyaog omegn. Rødt skravert felt er naturreservatet Fugløya, grønt felt markerer området registrert som strandeng/strandsump, mens brune felt er viktige beite og yngleplasser for fugl (Naturbase) Side 5 av 9

6 Ifølge rapporten; «Viltet i Frei kommune» (Stølen og Moen 2007) er rødlistearten oter et vanlig syn i kommunen, men ingen observasjoner er registrert rundt Husøya i Artsdatabankens Artskart. Fiskeridirektoratets karttjeneste viser at området øst for Fugløya og Husøya, inkludert Bolgvågen er registrert som gyteområde for kysttorsk (Figur 4). Verdisetting av gyteområder er i hovedsak basert på tetthet av egg og retensjonsgrad (som sier noe om forventet spredning av egg over tid). Så vidt vi vet er disse vurderingskriteriene ennå ikke kvantifisert for området. Bolgsvaet er også notområde for fangst av sild, og i Bolgvågen ligger en låssettingsplass. En låssettingsplass er definert som et sjøområde i nærheten av strandlinjen hvor topografiske og hydrografiske forhold er slik at et notsteng kan låssettes der, noe som betyr at fisken kan oppbevares i noten/innhengningen til den er klar for omsetning (fiskeridir.no). Fiskeridirektoratet opplyser at det også er registrert en ny låssettingsplass for sild i viken som går inn på vestsiden av Husøya (Nerbolga). I tillegg er området for fangst av sild utvidet, og per i dag er det 6-7 fartøyer i fylket som benytter dette fangstfeltet. Disse oppdateringene er foreløpig ikke lagt ut på internett (ref: Astri Kristin Strøm, Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal). Det er særlig den nyregistrerte låssettingsplassen som vil kunne påvirkes negativt av utslippet. Figur 4: Kart som viser Husøyaog omegn. Omrisset i turkis markerer gyteområder for torsk, grønt felt viser fangstområder for sild, og røde felt (23 og 27) viser områder for låssetting. (Oppdatert informasjon ble innhentet 17/ og er ennå ikke tilgjengelig på internett. Kilde: Fiskeridirektoratet, region Møre og Romsdal.) Biologiske undersøkelser av bløtbunn og hardbunn som ble foretatt i 2012 viste at den økologiske tilstanden rundt Husøya generelt var god (Norconsult AS, 2013). For Bolgsvaet er imidlertid den økologiske tilstanden klassifisert som moderat (Vann-Nett). VURDERING AV OMFANG OG KONSEKVENS Modeller presentert i delrapporten; Utslipp til sjø, skisserer et «worst case» scenario i forhold til organismers eksponering for forurensningskomponenter. Fortynningsgraden på 500 ganger forventes å oppnås innen 6 m avstand fra utslippspunktet, og det er derfor et arealmessig relativt lite område som blir direkte berørt Side 6 av 9

7 Effekter på bunn fauna og bunnvegetasjon Bunnfauna og bunnvegetasjon er viktig som ressursgrunnlag, og naturtypene bløtbunn, strandsump/strandeng og undervannsenger danner yngleområder og habitat for større fauna, som for eksempel fisk og fugl. Påvirkes bunnfauna og bunnvegetasjon negativt er det derfor stor sannsynlighet for at også andre deler av økosystemet rammes. Vannutskiftingen i området nær utslippspunktet er god, noe som vil bidra til at opphoping av forurensningskomponenter i sedimenter begrenses. Konsentrasjonene tatt i betraktning forventes ingen konsekvenser for bunnfauna på kort sikt (se delrapport; Utslipp til sjø), men en viss opphoping over tid kan likevel skape lokalt forhøyede konsentrasjoner. Dette vil kunne føre til overskridelser av grenseverdier, og påvirke enkelte arter på lang sikt. Denne påvirkningen vil være lokal, men i sammenheng med resten av aktiviteten i Bolgsvaet vil den kunne bidra til en forverring av den økologiske tilstanden i området. Det er kun bly, kobber og sink som viser overskridelser av grenseverdi for vannlevende organismer i resipienten. For bly og kobber skyldes dette i hovedsak konsentrasjoner målt i vannsøylen forut for utslipp fra Franzefoss. Høye konsentrasjoner av sink har biokjemiske og fysiologiske effekter i akvatiske organismer, og har vist seg å påvirke reproduksjon og adferd. Effekter er dokumentert i virvelløse dyr (se delrapport; Utslipp til sjø), som det finnes mange av i bunnsedimenter. Disse organismene har viktige funksjoner både i forhold til jevnlig omrøring av sedimenter og som føde for større dyr, som fisk og sjøfugl. Negative effekter er også observert for planter og alger. Dersom bunnvegetasjon påvirkes, vil det kunne føre til tap av habitat for en rekke organismegrupper, inkludert virvelløse dyr, fisk og sjøfugl. Området som berøres direkte er imidlertid så lite at konsekvensen av økt utslipp likevel kan betraktes som negativ, men liten. Effekter på fisk Gytefeltet på østsiden av Husøya vil i liten grad påvirkes direkte av den foreslåtte økningen i utslipp fra Franzefoss. Fisk og larver som beveger seg inn i området for utslipp vil imidlertid kunne påvirkes negativt (se delrapport; Utslipp til sjø). Negative effekter på andre organismegrupper vil også kunne ha konsekvenser for fisk, gjennom for eksempel habitatforringelse og redusert fødetilgang. Tap av oppvekstområder og føde vil kunne redusere den funksjonelle verdien av gytefeltet. Verdien av gytefeltet er ikke satt, noe som fordrer en føre-var holdning. Tatt i betraktning avstanden til utslippspunktet vurderes likevel konsekvensen for gytefeltet som negativ, men liten. Det drives kommersielt fiske i fangstområdet utenfor Husøya, og en ny låssettingsplass for sild er lagt til Nerbolga. Feltet kommer sannsynligvis i direkte konflikt med utslippspunktet, og fisk som står i dette området vil kunne ta opp forurensningskomponenter. I hvilken grad dette vil føre til overskridelse av grenseverdier for distribusjon er imidlertid usikkert, og avhenger av både nærhet til utslippspunkt og over hvor lang tid eksponeringen finner sted. Overskridelse vil kunne ha konsekvenser for matsikkerhet, noe som naturligvis også vil påvirke fiskeriaktivitet i området negativt. Det er imidlertid sannsynlig at plassen også i dag er lite egnet til låssetting, fordi Franzefoss allerede har etablert et utslippspunkt her. Da dette ble etablert forelå ikke informasjon om låssettingsplassen. Videre foreligger det godkjente planer om utbygging av en RO-RO havn på vestsiden av Husøya, noe som også vil kunne ha konsekvenser for områdets egnethet i forhold til låssetting. Tatt i betraktning dagens situasjon, regnes tiltaket å redusere områdets egnethet, men kun i liten grad. Tiltaket er forventet å ha liten negativ konsekvens for Nerbolga som låssettingsplass da den allerede er dårlig egnet. Det er ikke sannsynlig at låssettingsplassen på østsiden av Husøya vil påvirkes av utslippsøkning Side 7 av 9

8 Oppsummering Effekter av hver enkelt forurensningskomponent på marine organismer omtales i delrapporten; Utslipp til sjø. Det påpekes at det her ikke foreligger nok kunnskap om kombinerte effekter (potensiell synergisme / cocktaileffekter) til å vurdere hver organismes samlede biologiske respons i forhold til eksisterende og forventede kombinasjoner av forurensningskomponenter. Biologiske responser får økologiske konsekvenser, men disse er vanskelige å forutsi når responsen i stor grad er uviss. Det er imidlertid et begrenset område som påvirkes direkte av utslippet, noe som gjør at den totale økologiske konsekvensen likevel vurderes som negativ, men liten. Konsekvensen for den nærmeste låssettingsplassens egnethet vil kunne være stor. Men med dagens utslipp er det sannsynlig at området allerede er lite egnet med tanke på matsikkerhet. Sammenlignet med dagens bruk vil konsekvensene av økt utslipp i forhold til fiskeriaktivitet derfor være negativ, men liten. Det er også verdt å merke seg at området generelt er utsatt for mye inngrep og aktivitet, og behandlingen av en søknad om tillatelse til økt utslipp bør også vurderes i sammenheng med dette. VURDERINGER IFT NATU RMANGFOLDLOVENS 7 Naturmangfoldlovens (nml) 7 sier at prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn i utøvelse av offentlig myndighet. Det betyr i praksis at man skal vurdere 8 til 12 i saker som kan påvirke naturmiljøet. Offentlige myndigheter kan i større plan- og utredningsprosesser ofte be utbyggere om å gjøre sine vurderinger av særlig 8 til 10. Det henvises for øvrig til for nærmere detaljer om de nevnte paragrafene. Her følger en kort vurdering av 8 til 10 for marint biologisk mangfold. 8 (kunnskapsgrunnlaget) Siden tiltaket som her vurderes ligger nær store naturverdier må kravet til kunnskapsgrunnlaget settes relativt høyt. Kunnskapsgrunnlaget om hvilke naturverdier som forekommer i området vurderes som ganske godt. Det er særlig informasjonen i Artskart og informasjon fra lokale kilder som gir godt grunnlag. Samlet sett vurderes kunnskapsgrunnlaget om hvilke arter og naturverdier som forekommer å stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmiljøet. Kunnskapsgrunnlaget om hvilke effekter tiltaket kan ha er varierende. Det er spesielt usikkerhet knyttet til hvilke effekter kombinasjoner av de ulike forurensningskomponentene kan ha på organismer. Det er også noe usikkerhet knyttet til effekter av tiltaket i influensområdet på lang sikt. Samlet sett vurderes likevel kunnskapsgrunnlaget om effekter av tiltaket å stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for å skade naturmiljøet. 9 (føre-var-prinsippet) På grunn av usikkerhet ved visse aspekter (se over) er føre-var-prinsippet er lagt til grunn i vurderingene av hvilke effekter tiltaket kan ha på naturmiljøet. Det poengteres at vurderingen av konsekvenser for låssettingsplassen egnethet og ivaretaking av matsikkerhet baseres på at området allerede i dag er uegnet. 10 (samlet belastning) Som nevnt er det usikkerhet knyttet til den samlede belastningen av forurensningskomponenter på organismer. Sett i sammenheng med annen aktivitet i området, og fordi effekter av økt utslipp fra Franzefoss i hovedsak vil være svært lokal, vurderes den økologiske belastningen av tiltaket for området som helhet likevel å være liten Side 8 av 9

9 REFERANSER Norconsult AS (2012). Resipientundersøkelse i Kristiansund kommune Datarapport (datert ) Nasjonal kartlegging av biologisk mangfold kyst. Diskusjon og forslag til revidering av kriterier for verdisetting av marine naturtyper og nøkkelområder. Rapport L.NR NIVA/Havforskningsinstituttet/NGU. Horten, Guri Sogn Andersen Side 9 av 9