Konsekvensutredning sjødeponi - kommentarer til høringsuttalelser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvensutredning sjødeponi - kommentarer til høringsuttalelser"

Transkript

1 Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO MVA Tlf: Skrevet av: Guttorm N. Christensen Fax: Direkte tlf: Norge Island Frankrike Russland Spania E-post: E-post: Notat Til: Sweco ved Thor Arthur Didriksen Kopi: Nussir ASA ved Øystein Rushfeldt Dato: Vår ref: / Utarbeidet av: Astri J. S. Kvassnes, NIVA og Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sak: Konsekvensutredning sjødeponi - kommentarer til høringsuttalelser Vi viser til samtale der vi blir bedt om å kommentere høringsuttalelser fra Havforskningsinstituttet (brev av ), Fylkesmannen i Finnmark (brev av ), Mattilsynet (brev av ), Norges Fiskarlag (brev av ) og Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening (brev mottatt ) i forhold til de punkter som angår delutredning "Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjø- eller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark" Akvaplan-niva rapport ISBN med tilhørende grunnlagsundersøkelser "Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark " Akvaplan-niva rapport og delutredning "Gruvedrift i Nussir og Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden" Akvaplan-niva rapport med tilhørende grunnlagsundersøkelse "Kartlegging av marine ressurser i Repparfjorden Grunnlagsundersøkelse" Akvaplan-niva rapport Enkelte av høringsuttalelsene kommentarer de samme punktene i utredningen og disse vil bli kommentert samlet i innledningen av dette notatet (generelle kommentarer til konsekvensutredningen). Bakgrunn Akvaplan-niva og NIVA ble engasjert av Nussir ASA for å utarbeide Konsekvensvurdering tilknyttet Sjødeponering av avgang i Repparfjorden, Finnmark i forbindelse med mulig oppstart av gruvevirksomhet i Kvalsund kommune. Utredningen omfatter konsekvenser av 0-alternativet, landdeponi (Alternativ 1) og sjødeponi (Alternativ 2). Utredningen har fokus på følgende punkter fra Planprogrammet punkt 6.6: Alternative utslippslokaliteter og dyp (egnethet). Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff. Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen. Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter. Akvaplan-niva AS Tromsø ref: / - Side 1 av 8

2 Utredningen består av flere delutredninger som er nært knyttet opp mot hverandre og som vil gi data og viktig informasjon til hverandre. Utredningen er delt i følgende fire delutredninger som hver tar for seg ulike punkter fra Planprogrammet punkt 6.6: Delutredning 1 Potensielle deponiområder i sjøen i Repparfjorden svarer på: Alternative utslippslokaliteter og deres bassengdyp. Delutredning 2 Modellering av gruveavgangen i Repparfjorden svarer på: Bunnareal som berøres (influensområde). Sedimentasjon og spredning av finstoff Best egnet utslippslokalitet og det nødvendige minimumsdypet Hensikt/mål: Målet for denne modelleringsstudien er å simulere utslipp, spredning og sedimenteringsmønstre av gruveavgangen for å gi informasjon til vurdering av de kjemiske og økologiske konsekvensene av sjødeponiet. Det er benyttet data fra grunnlagsrapporter og informasjon gitt av NUSSIR ASA for denne modelleringen. Delutredning 3 Kjemiske konsekvenser av sjødeponi i Repparfjorden" svarer på: Effekter av utlekking av kobber og andre metaller fra avgang i sjøvann. Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen (på kjemiske forhold i vannmassene, her inngår diskusjon om Vanndirektivets føringer) Hensikt/mål: Å vurdere, basert på foreliggende datagrunnlag, hvordan det deponerte avgangsmaterialet vil påvirke fjordens vannmasser og dens kjemiske tilstand og hva konsekvensene av dette er. Delutredning 4 Konsekvenser for marin miljø i Repparfjorden ved etablering av sjø- eller landdeponi " svarer på: Effekter av økt turbiditet i vannmasser under driftsfasen (på de økologiske forholdene). Effekter av nedslamming på økosystemet (biologisk mangfold) både i dypområdene og i gruntområdene (fjæresonen). Effekter av utlekking av kobber fra avgang i sjøvann (på organismene). Effekter ved bruk av kjemikalier både akutte effekter og langtidseffekter (på organismene) Hensikt/mål: Måler er å vurdere effekter på marin økologi på bakgrunn av informasjon fra grunnlagsundersøkelser, inngangsdata fra Nussir ASA, delutredningen 2 og 3, samt annen relevant informasjon. Det er fokusert på å utrede effekter på bløtbunnsfauna, strandsonen og zooplankton (dyreplankton) ref: / - Side 2 av 8

3 Generelle kommentarer til konsekvensutredningen Valg av deponiområder: Det bør påpekes i hht kommentarer i flere høringsuttalelser at utredningen av mer egnete deponiområder ble gjort parallelt med utreding av konsekvenser for marin fisk. Vi tok derfor utgangspunkt i de fysiske forholdene angitt i kapittel 2 som kunne gjøre et område uegnet for deponi. Område A, B og D er uegnede fordi de har fysiske kvaliteter som gjør dem fullstendig uegnete, derunder størrelse eller potensiell sedimentkontroll i deponiområdet. Område A: Ytre fjordområde. Dette var i utgangspunktet området vi selv så som best egnet ut i fra volum. Vi forandret imidlertid mening da vi så de sterke bunnstrømmene i området, noe som er spesielt klart i kartet fra Mareano. Vi har gjort enkle modellforsøk også i de ytre områdene, dog ble disse forkastet som ikke-realistiske løsninger. Utslipp i den ytre fjorden førte til et deponiområde som var mer enn to ganger større enn ved område C, og med potensial for å føre det fineste avgangsmaterialet langt til havs. Dobbel overflate på deponiet gir dobbel så stor utlekking av tungmetaller til vannmassene og dobbel så stor forurensingsmasse. Vi har heller ikke forstått oppgaven eller myndighetene slik at det er aktuelt å ha et sjødeponi der man ikke har god kontroll over deponimassene. I forkastelsen av området som deponiområdet har det i kapittel 2 ikke vært vurdert kostnader til eventuell ledning, det er ikke relevant for en slik miljøutredning. Område B: Sør for Markoppneset. Uansett hvordan man snur og vender på det vil et deponiområde innenfor Markoppneset være alt for lite for den mengden som er nødvendig for gruvedriften i de første årene. Det er kun nok plass til to-tre års avgangsmasser. Å permanent ødelegge dette gruntvannsområdet for å ta ut to til tre års avgangsmasser synes unødvendig. Prinsipielt skal ikke avgangsmassene påvirke de øvre vannlag der primærproduksjonen skjer. Et deponiområde på gruntområdene innenfor Markoppneset vil med svært stor sannsynlighet kunne ført til spredning av partikler i overflatevannet noe som ville kunne ha sterke negative konsekvenser for anadrom laksefisk samt negativ påvirkning på de nærliggende gyteområdene for torsk. Torsken gyter pelagisk og partikler i de øvre vannlag vil kunne ha negative konsekvenser for gyteområdenes egnethet samt overlevelsen av egg og yngel. Fiskarlaget etterspør å ha blitt kontaktet av utrederne om det alternativet de har foreslått. Kvassnes har hatt en lengre samtale med Jan Henrik Sandberg om dette alternativet. Område C: Nord for Markoppneset. Med et utslipp i den dypeste delen av dette bassenget, under tersklene, vil man oppnå minst mulig spredning av avgangsmassene i fjorden og dermed også minst mulig overflate på deponiet. Bassenget er stort nok for avgangsmassene som er foreslått deponert. Område D: Innerst i fjorden. Dette området er også for lite til å romme deponiet. Det er i dette området avgangen fra Folldal verk ble deponert på 1970-tallet ( ). Metode for konsekvensutredning - Håndbok 140 Vår oppgave i konsekvensutredningen er å synliggjøre effektene av de foreslåtte tiltakene for de som kan bli berørt og de skal ta avgjørelsene i denne saken. Vi tar det for gitt at disse faktisk leser dokumentasjonen slik at nyansene rundt vurderingene av konsekvens blir forstått. Det er flere av høringsinstansene som kommenterer at man i konsekvensutredningen benytter metodene beskrevet i Håndbok 140 (utarbeidet av Statens Vegvesen). Vi ser også, og har nevnt, at Håndbok 140 har sine begrensinger. På side 111 i vurderingen av sjødeponiene skrives Imidlertid må det påpekes at metodikken i beste fall er suboptimal for å vurdere verdi på områder i havet, undersjøiske landskap og arter, da den er laget med tanke på terrestre økosystemer. Allerede i Planprogrammet som var på høring sommeren 2010 ble metodene for konsekvensutredningen beskrevet. Det kom ingen kommentarer på valg av metode i forbindelse med høringen av planprogrammet ref: / - Side 3 av 8

4 Kommentarer fra Havforskningsinstituttet Side 2, setning 2: En liten misforståelse her. Magnafloc10 tilsettes fortykkeren for å resirkulere ferskvann tilbake til gruva. At partikkelstørrelsen da øker og dermed synkehastigheten og andelen finstoff i utslippet er en følge av dette, men Magnafloc 10 tilsettes ikke som et tiltak for utslippet. Linje 8: Vi kjenner oss ikke igjen i at avgangen skal ende på 30 m dyp. Den ender på omtrent 80 meters dyp. Er dette en trykkfeil? Om det er ment at avgangen skal slippes ut på 30m dyp er dette også feil i forhold til våre vurderinger, vi har utredet det mest ideelle utslippet på 57 meters dyp. Side 3: Modelleringene i GEMSS-GIFT er gjort etter en beregnet kornfordelingskurve. I grunnlagsundersøkelsene av oppredningsprosessen ved laboratoriene i Canada ble det gjort flere runder med oppredning av malm fra Nussir og Ulveryggen. Dette ble utført i løpet av vinteren og våren 2010/2011. Avgangsmassene fra denne oppredningen ble brukt til diverse forsøk. Den siste, og da mest prosesslike avgangen ble brukt i utfellingsforsøk med Magnafloc10. Basert på utfellingsrater og turbiditet i disse forsøkene, sammen med Stokes lov for synkehastigheter, ble kornfordelingskurver og tettheten til de enkelte kornene beregnet. Det er på basis av disse beregnete kornfordelingskurvene med ny korntetthet at modellen er kjørt. Det er i tillegg vurdert sensitivitet i modellen og det er vist at overflatelaget selv med en større andel finstoff frigjort fra flokkuleringsmidlet at det øvre sjiktet av fjorden selv da kommer til å ha lave konsentrasjoner av avgang. Vi har utredet konsekvensene av utslippet fra 57 meter for deponiutredningen. Å slippe ut utslippet fra 30 meter som i de modellkjøringene som ble gjort for vannmassene vil som IMR påpeker gi mer finstoff i de øvre vannmassene enn om det slippes ved 57 meter. Den endelig foreslåtte løsningen vil dermed gi enda lavere partikkelkonsentrasjoner i vannmassene enn figurene i kapittel 3 viser. Randbetingelsene mot kysten representeres i modellsimuleringene med HIs faste målestasjon ved Ingøy. Her finnes data fra 0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 125, 150, 200, 250 og 300 m, som skulle dekke behovet for drivkrefter i 3D. Saltholdighetsverdier og tetthetsverdier herfra er sannsynligvis noe større enn helt inne ved Repparfjorden, i alle fall i sommerhalvåret. Dette fører til at den intermediære sirkulasjonen har en sannsynligvis sterkere drivkraft enn reelt (på grunn av saltere = tyngre vann). Disse data er brukt som randbetingelse mot kysten, bare kalibrert med faktiske månedlige hydrografidata utført av Akvaplan-niva via målinger fra tidligere prosjekter. Kalibreringsdataene er gjennomgående hentet fra områdene ved og utenfor ytre del av modellområdet. Med denne metoden forsøkes det å legge på bunnstrømmer (tyngre intermediært vannlag som drivkraft ved modellranden), som generelt skal gi noe raskere bassengutskiftning enn i virkeligheten. Dette bør også i utgangspunktet bety noe konservative simuleringer med tanke på resuspensjon av partikler fra havbunnen i Repparfjorden (mer oppvirvling i modellen enn i virkeligheten). Det er også "kontrollsimulert" med modellen Fjordmiljø (Stigebrandt et.al, 2001), som gir utskiftning av bassengvannet typisk 3-4 ganger i året. Det er blitt utført visuell inspeksjon av de store strømmønstre, og disse er blitt verifisert og sammenlignet med målinger (statistiske verdier) i foreliggende og tidligere prosjekt, samt med lokalkjente personer (Juliussen, Hansen) ref: / - Side 4 av 8

5 Ad tungmetaller og kjemikaliebruk. Det sies at 0,42µg/l kobber er tilstandsklasse III, dette er feil, det er tilstandsklasse II. Våre vurderinger er gjort etter risikoveilederen til TA-2230 (Klif). Det stemmer at det kan være et diffusivt grenselag der konsentrasjonene følger Ficks første lov umiddelbart over overflaten av sedimentene. Dette grenselagets tykkelse er mindre om vannkroppen over utsettes for omrøring, men kan være fra nesten ikke eksisterende i turbulente (omrørte) områder til betydelig større tykkelse (millimeter) i stillestående vann. Mange av disse aspektene er inkludert i den omtalte risikoveilederen. Grunnlagsundersøkelsene har vist at det eksisterer sterke strømmer langs bunnen i Repparfjorden i grunnlagsundersøkelsene, noe som gir omrøring og dermed fortynning av porevannet inn i de dype vannmassene. Det er dermed hovedsakelig de organismene som lever på og i sedimenter, samt de som beiter på disse som vil bli direkte påvirket av de forhøyete konsentrasjonene i porevannet. Dette har vi tatt høyde for i vurderingen av økosystemkonsekvensene. Gravende organismer i sedimentene kan øke effektiviteten av utlekkingen av tungmetaller fra deponiet, men ikke den totale mengden over tid. Marine fisk Hi påpeker korrekt at det ikke er foretatt en verifisering av gyteområdene for torsk med hensyn til utbredelse, eggmengde som gytes, eller arter /bestandskomponenter som bruker gyteområdene for torsk eller annen marin fisk. Utbredelse av gyteområdene for torsk er kartfestet i samarbeid med flere av de mest erfarne fiskerne i Kvalsund kommune. Utbredelsen av gyteområdene beskrives av fiskerne til å variere fra år til år avhengig av mengden torsk som kommer inn for å gyte. Inntegnet kart i utredningen viser gytefelt for torsk slik de lokale fiskerne beskriver det. Det er i hovedsak Havforskningsinstituttet som foretar kartlegging av egg og fiskelarver på vegne av Fiskeridepartementet. Slike kartlegginger har HI ikke foretatt i Repparfjorden. Det er planlagt at det skal gjennomføres eggtokt i Finnmark i perioden Modelleringen av spredningen av avgangen viser at det er svært begrenset med partikler som vil komme opp i de øvre vannlag. Deponering av gruveavgang på 1970-tallet ble gjort i den innerste delen av Repparfjorden. Det ble også benyttet andre metoder og teknologi enn det som eventuelt vil være tilfelle for et moderne sjødeponi. Det er helt klart at det er kunnskapsmangel på hvilke effekter partikler har på egg, larver og yngel av torsk og andre marine arter. Akvaplan-niva har påpekt at slike studier bør gjennomføres. I eksperimentelle studier vil man også kunne se på effekter av metaller (bioakkumulering) på fiskelarve. Fiskeri Gjennom intervjuer med de lokale fiskerne fikk vi et godt inntrykk av fiskeriaktiviteten i Repparfjorden. Det er få lokale fiskere (mindre enn 10) samt at det i perioder kan komme fiskere fra andre områder. Dette gjelder spesielt når det er innsig av høsttorsk. Siden Repparfjorden tilhører et større område er det ikke mulig gjennom fiskeristatistikk å få totaloversikt over hvor mye fisk som tas i Repparfjorden. Det er imidlertid klarlagt gjennom intervjuer av fiskere at mengden fisk fanget i Repparfjorden har vært liten over en lengre periode. Historisk sett var fiskeriene betydelig bedre i Repparfjorden som i de fleste andre fjorder på Finnmarkskysten i tidligere tider. Basert på dagens fiskeriaktivitet, størrelse på fiskebestanden, antall aktive fiskere og lave fangstmengder ble derfor områdets viktighet for fiske vurdert til å ha middels verdi. En kartlegging av torskeegg og torskelarver i Repparfjorden vil kunne gi svar på hvor viktig torsken i Repparfjorden er til rekruttering av fiskebestanden av torsk utover selve fjorden. Bunndyr og zooplankton ref: / - Side 5 av 8

6 Utfra de metoder som det er valgt å bruke i denne utredningen mener vi det er riktig å vurdere verdien av bunndyr- og zooplanktonsamfunnet til å ha liten verdi. Se forøvrig kommentarer på metodevalg lengre frem i dokumentet. For å kunne dokumentere retensjon av fiskelarver og plankton i fjorden vil det være nødvendig med nye undersøkelser. Kommentarer fra Fylkesmannen i Finnmark Etter fornyet kontakt med Klif, observerer vi at Klif allikevel ikke har landet på sin endelige konklusjon om krav til avgangens beskaffenhet for deponering i sjø. Det er imidlertid klart at Vannforskriften ikke tillater sjødeponier om de ikke blir definert som SMVF-er (Sterk Modifisert VannForekomst). Om det ikke blir tillatt omdefinering av vannforekomsten til ksmvf (kandidat til SMVF) så vil ikke man kunne deponere noen typer avgang i fjordene. Når det gjelder kjemiske grenseverdier for tilstand, så grenseverdien for kobber i sedimenter mellom tilstandsklasse II/III 51mg/kg og III/IV 55mg/kg. Kobber i avgangen har imidlertid potensielt tilstandsklasse V. Når det gjelder nikkel så er det som påpekt i tabellene som vist i tabell 10 i tilstandsklasse III. Side 5 Verdisetting av naturtyper og biologisk mangfold: se metoder for konsekvensutredning lengre frem i dokumentet. Kommentarer fra Mattilsynet Side 1. Avsnitt 4 - Mattilsynet uttaler at det ikke er analysert innhold av metaller i marin fisk. I rapporten "Kartlegging av marine ressurser i Repparfjorden Grunnlagsundersøkelse" Akvaplan-niva rapport er det imidlertid analysert metaller (kobber, kadmium, bly og sink) i totalt 39 fisk fra høsten 2010 og 10 torsk fra våren 2011 (kobber, kadmium, arsen og nikkel). Det analyserte materialet består av 10 torsk (muskel og lever) fra høsten 2010 samt 10 torsk fra våren Videre er det analysert metallinnhold i muskel fra et utvalg marine fisk (hyse, kveite, lomre, kloskate, rødspette og gapeflyndre). I et eventuelt overvåkningsprogram vil utviklingen av mattryggheten for marin fisk og skalldyr bli overvåket. Kommentarer fra Fiskeridirektoratet Side 2 kartlegging av gytefelt: Det er gitt informasjon om at kartlegging av egg og larver av torsk skal gjennomføres av sentrale myndigheter i de kommende årene. En slik kartlegging bør prioriteres før gruvedriften starter opp. For øvrige kommentarer til dette punktet se Marine fisk" lengre frem i dokumentet. Kommentarer fra Norges Fiskarlag Side 2. Kapittel 1. Nasjonale føringer. Akvaplan-niva og NIVA mener at vi i vår utredning har tatt hensyn til de viktigste overordnede lover og retningslinjer av nasjonal, regional og lokal karakter heriblant også Vannforskriften og Naturmangfoldloven. Side 2. effekter på fisk: Siden Repparfjorden er en nasjonal laksefjord ble det lagt ned betydelige ressurser for å kartlegge bevegelsene til anadrom laksefisk i Repparfjorden sesongen Et ref: / - Side 6 av 8

7 tilsvarende kartlegging av marine fiskearter ville blitt økonomisk krevende og ble derfor ikke prioritert av Nussir. Side 3. kapittel 5. Mattrygghet. Norges Fiskarlag kommer med samme kommentar som Mattilsynet om manglende analyser av metallinnhold i marin fisk. 49 fisk ble analysert for metaller i grunnlagsundersøkelsen. Se kommentarer under Mattilsynet. Side 3. kapittel 6. Valg av lokalisering av sjødeponi. se kommentarer lengre frem i dokumentet Side 4 nederste avsnitt: - se kommentarer til metodevalg lengre frem i dokumentet ref: / - Side 7 av 8

8 Kommentarer fra Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening Side 3. konsekvensutredning: I konsekvensutredningen utredes 4 alternative deponiområder. Det et satt en rekke kriterier som må oppfylles for at et område skal være aktuelt å bruke. Område A, B og D er uegnede fordi de har fysiske kvaliteter som gjør dem fullstendig uegnete, som størrelse eller potensiale for sedimentspredning ut av deponiområdet. Avgangsledningen fra Folldal verk lå om lag en kilometer ut i fjorden (se kart). Deponiområdet som tidligere ble benyttet tilsvarer alternativ D i figuren og er ikke det samme som alternativ C som er utredet i konsekvensutredningen. Det er over 3 kilometer fra utslippspunktet for Folldal verk og det anbefalte utslippspunktet for den nye aktiviteten. Det ble foretatt 2 perioder (a 1 månefase) med strømmålinger på 8 stasjoner i hver periode. Det ble i hovedsak benyttet rotormålere som er punktmålere, men det ble i tillegg benyttet ADCP som er en profilerende måler som måler strømforholdene i store deler av vannsøylen. Met punktmålerne ble det i hovedsak målt strøm 5 meter over bunnen (viktigste input for modelleringsarbeidet), men også midt i vannsøylen og i overflaten. Strømhastigheten er klart høyest i den ytre delen av Repparfjorden, mens den på de to innerste stasjonene er betydelig lavere (tabell 7 og 8 i Akvaplan-niva rapport ). Strømhastigheten i deponiområdet er omtrent lik i juni/juli og september/november med en middelhastighet på henholdsvis 5,8 cm/s og 6,1 cm/s. Foreslått alternativ Utslippspunkt Folldal verk ref: / - Side 8 av 8

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet

Oppdrag i tilknytning til reguleringsplan for gruvedrift ved Nussir i Kvalsund kommune - svar fra Miljødirektoratet Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 26.09.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1878 Saksbehandler: Ine Cecilie Mork Olsen Oppdrag i tilknytning

Detaljer

Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01

Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01 Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01 Forside:

Detaljer

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Fremlagt på møte 11.04.2012 Styresak Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA

Detaljer

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker

Detaljer

Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi for gruveavgang fra

Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi for gruveavgang fra Konsekvenser for det marine miljøet i Repparfjorden ved etablering av sjøeller landdeponi for gruveavgang fra Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune, Finnmark Akvaplan-niva AS Rapport: 5249-01 Forside:

Detaljer

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og

Detaljer

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet Til stede: Annlaug Kjelstad og Rolf Kalland (Naustdal kommune); Kjersti Sande Tveit og Håkon Loftheim (Askvoll kommune); Jan Helge Fosså og Jan Aure (Havforskningsinstituttet); Birger Bjerkeng, Jens Skei

Detaljer

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar

Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune - høringssvar Arkivsak: 07/01986-29 Arkivkode: _ Saksbehandler: Johnny-Leo Jernsletten Ugradert Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 20.3.2012 12/15 Høring av søknad om tillatelse - Nussir ASA i Kvalsund kommune

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget

HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget MØTE NR. 3/2010 HOVEDUTSKRIFT Utviklingsutvalget Møtested: Rådhuset Møtedato: 11.05.2010 Tid: Fra kl.: 19.00 - til kl. 20.15 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem

Detaljer

Forside: Innsamling av marine prøver i Repparfjorden, 2010. Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva.

Forside: Innsamling av marine prøver i Repparfjorden, 2010. Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplan-niva. Gruvedrift i Nussirr og Ulveryggen Kvalsund kommune, Finnmark - Konsekvenser av landdeponi og sjødeponi for marin fisk og fiskeri i Repparfjorden Akvaplan-niva ASS Rapport: 5249-02 Forside: Innsamling

Detaljer

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo SAK: 2010/397 Oslo, 8.3.2012 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Innledning Hvert

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR.

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR. HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE REGULERINGSPLAN FOR NUSSIR. Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening Postboks 30 9615 Hammerfest 02.11.2011 Kvalsund kommune Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

Høring av søknad om tillatelse til drift av kobbergruve i Kvalsund kommune - Nussir ASA

Høring av søknad om tillatelse til drift av kobbergruve i Kvalsund kommune - Nussir ASA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2012/1465 NAK-MA-MPS 21.05.2012 Arkivkode: 631.61 Høring av søknad om tillatelse til drift

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak

Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir. Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak NOTAT Til: Kopi: Fra: Lars Føyn FKD, Frank Jacobsen FiskeriDir, Hanne Marie Utvær FiskeriDir Erik Olsen, Guldborg Søvik, Einar Svendsen, HI postmottak Lars Asplin, Terje van der Meeren, Jan Helge Fosså

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015

Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften. Miljøforum for industrien 2015 Miljødirektoratets oppgaver og ansvar; bruk av naturmangfoldloven og vannforskriften Miljøforum for industrien 2015 Naturmangfoldloven 7 prinsipper for offentlig beslutningstaking Vurderingen av prinsippene

Detaljer

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt

Notat. Innledning DNV. Nussir, att: Øystein Rushfeldt Akvaplan-niva AS Tromsø-kontoret (svaradresse) Rådgivning og forskning Framsenteret innen miljø og akvakultur 9296 Tromsø Org.nr: NO 937 375 158 MVA Tlf: 77 75 03 00 Skrevet av: Ole Anders Nøst www.akvaplan.niva.no

Detaljer

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden Og Pollen den 03.03.12 Fjorfiskernes Forening v/ Tor Mikkola Pollen 9531 Kvalfjord 97130883/78435323 Samenes Folkeforbund SFF SFF Adm/sek v/ Halldor Valdeland-Hansen SFF organisasjonssekretær. 9620 Kvalsund.

Detaljer

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Sak: O REPPALA- NIVA Konsekvensutredning sjødeponianadrom laksefisk Repparfjorden kommentarer til høringsuttalelser - oktober 2011

Sak: O REPPALA- NIVA Konsekvensutredning sjødeponianadrom laksefisk Repparfjorden kommentarer til høringsuttalelser - oktober 2011 NOTAT 4. oktober 2011 j.nr 1672/11 Til: Sweco ved Didriksen Fra: NIVA ved Urke og Kristensen Kopi: NIVA arkiv, Forskningsleder Åse Åtland Sak: O-10122 REPPALA- NIVA Konsekvensutredning sjødeponianadrom

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN

REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN Vedlegg 4 Fremlagt på møte 19.08.2011 Styresak 31/2011 Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 REGULERINGSPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING FOR NUSSIR OFFENTLIG ETTERSYN 1. Innledning Kvalsund kommune har lagt ut reguleringsplan

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018

Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Nussir med ny tillatelse: Gruvedrift i 2018 Det kommer ingen radioaktive utslipp fra gruva i Repparfjord i Vest-Finnmark, konkluderer Statens strålevern. Dermed gjenstår kun driftskonsesjonen før gruva

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet Statsrådene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Unntas fra offentlighet jf. offl. 15.1 Deres ref Vår ref Dato 14/8221-32 6.3.2015 Reguleringsplan for Engebøfjellet 1.

Detaljer

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412

Historikk. 2 av 11. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE 1.0 2014-08-05 Rapportering. PROSJEKTNOTATNR Prosjektnotatnummer VERSJON 1.0 PROSJEKTNR 102008412 Historikk DATO SBESKRIVELSE 2014-08-05 Rapportering 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1 Strømmålinger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Hensikt... 4 1.3 Instrumentering... 4 1.4 Konfigurering... 4 1.5 Kvalitetssikring...

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune 29. februar 2012 Til: Klima og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kommune Viser til deres skriv av 31.01.2012 vedrørende høring på

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo,

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 9.06.2016 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/398 Saksbehandler: Kari Kjønigsen Oversendelse av klager på tillatelse etter forurensningsloven

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget

MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Møte nr. 4/2012 MØTEINNKALLING Utviklingsutvalget Utviklingsutvalget holder møte mandag 30.04.2012 kl. 10.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Leder Randi Solli Pedersen AP Nestleder Ingar

Detaljer

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram

Merknader til. Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Merknader til Reguleringsplan med konsekvensutredning for planlagt gruvedrift i Nussir og Ulveryggen i Kvalsund kommune. Forslag om Planprogram Av Lars Carsten Haugen med familie, eiendom 7/1/7, Skogly

Detaljer

Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark 2010-2011

Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark 2010-2011 Marin grunnlagsundersøkelse i Repparfjorden, Finnmark 2010-2011 Akvaplan-niva AS Rapport: 4973-02 Forside: Øverst til venstre: Bilde tatt innover Repparfjorden, Foto: Geir Dahl-Hansen, Akvaplanniva. Øverst

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok?

Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Miljøstatus i havbruksanlegg på Vestlandet er dagens overvåking god nok? Sett frå ein miljøkonsulent si side v/ Frode Berge-Haveland, Resipientanalyse www.resipientanalyse.no Miljøstatus i havbruksanlegg

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms 14.01.2010 Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen

Detaljer

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo

Fjorder som økosystem. Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder som økosystem Stein Kaartvedt King Abdullah University of Science and Technology/Universitetet i Oslo Fjorder Artig å jobbe i fjorder Utbredelse Fjorder er dannet av isbreer, følgelig ved høye

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE

KYSTSONEPLANEN FOR NORDREISA OG SKJERVØY KOMMUNER INNSPILL FRA FISKERIDIREKTORATET REGION TROMS - INNSIGELSE Kopi Planseksjonen Saksbehandler: Tom Hansen Postboks 185 - Sentrum Telefon: 97589511 Strandgaten 229 Seksjon: Region Troms 5804 BERGEN Vår referanse: 12/16234 Att: postmottak@fiskeridir.no Deres referanse:

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Utslipp og deponering i kystsonen

Utslipp og deponering i kystsonen Utslipp og deponering i kystsonen Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa? v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Foto: Remi Eilertsen 1 Utslipp og deponering Fortsatt en utfordring for sjømatnæringa?

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ENGEBØFJELLET - SVAR PÅ NY HØRING I INNSIGELSESSAK

REGULERINGSPLAN FOR ENGEBØFJELLET - SVAR PÅ NY HØRING I INNSIGELSESSAK Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Frank Jacobsen Postboks 8090 Dep Telefon: 46815975 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 11/17269 Deres referanse: Vår dato: 28.10.2014 Deres

Detaljer

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta 0/10 NVFs syn heter FC / NVF NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Bruker mest tid på Nussir fordi

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang Jens Skei NIVA Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede:

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE Utkasttil KU- for KystplanMidt- og Sør-Troms06.10.2014 KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE UTKAST- SENDTUTI FORBINDEL SEMEDPLANFORUM16.OKTOBER Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune

Reguleringsplan og konsekvensutredning for Engebøprosjektet i Naustdal kommune Dato 17.11.2014 Nærings- og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep. 0032 Oslo Klima- og miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep. 0032

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Momenter Spådommer - framtida Erfaringer historikk Veikart for avfallshåndtering Lokalt tilpassede

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15. Kunngjøring - Kystverket søker om å utdype innseilingen til Borg havn SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 15/04586-1 Saksbehandler Jørgen Amos Ruud Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget 20.08.2015 99/15 Høring - Utdyping av innseilingen til Borg havn Saken er fremmet

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

om sjødeponiet Engebø

om sjødeponiet Engebø Engebø om sjødeponiet Engebø I Norge er det mange mineralforekomster som ligger nær kyst og fjord. Disse representerer store samfunnsverdier og kan bidra til vekst og utvikling i distriktene. Kilde: ngu.no

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Et spill for galleriet

Et spill for galleriet Et spill for galleriet Denne reinflokken i Kvalsund har slått seg ned ved Repparfjorden for kvelden. I morgen er det møte og befaring om innsigelsene i reguleringsplanen for den omstridte Nussirgruva.

Detaljer

Nussir er en internasjonal sak

Nussir er en internasjonal sak NRK Sápmi Folkefest for fjorden Nussir er en internasjonal sak Leder Lars Haltbrekken i Norges naturvernforbund tror det vil vekke oppsikt ellers i verden hvis Norge tillater et gruvedeponi i Repparfjorden

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Til: Geir Lenes Fra: Gunn Lise Haugestøl Dato: 2014-09-22 Områderegulering- Planprogram Gamneset Delutredning 5.7. Utslipp til sjø RAMMER FOR UTREDNINGEN Gjennomgang av kjemikalier og tilhørende volum

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: John Stephen Skjøstad Fra: Guri Sogn Andersen Dato: 2014-07-01 KU - Marint naturmiljø og fiskeri Bolgsvaet i Kristiansand kommune er en resipient som i dag har mye industrivirksomhet og skipstrafikk,

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Børssensitivt Deres ref Vår ref Dato 14/8221-43 30.01.15 Reguleringsplan for

Detaljer

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker

Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Gruvedrift kan koste mer enn det smaker Det finnes ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at gruvedrift i Kvalsund er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er konklusjonen i en rapport bestilt av Sametinget. Innerst

Detaljer

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+)

Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU, Alternativ 0, 0+) Til: Hjellnes Consult AS Fra: Norconsult v/gunn Lise Haugestøl Dato/Rev: 4. august 2015 Beregninger av propelloppvirvling av forurenset sediment i Dalsbukta som følge av endret bruk av havneområdet ( KU,

Detaljer

Bodø kommune Postboks Bodø Dato :

Bodø kommune Postboks Bodø Dato : Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og Gruppa En frisk Skjerstadfjord v/ Rolv Sigurdsen Stokland 8215 Valnesfjord. Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Dato : 16.10.2014 Merknad til Gildeskål Forskningsstasjon

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse

Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVINNING AV RUTIL I ENGEBØFJELLET - INNSTILLING FRA FISKERIDIREKTORATET

REGULERINGSPLAN FOR UTVINNING AV RUTIL I ENGEBØFJELLET - INNSTILLING FRA FISKERIDIREKTORATET FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Frank Jacobsen Boks 8118 Dep Telefon: 46815975 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 11/17269 Deres referanse:

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer