Eva Joly Judith Perrignon. Liras øyne. Thriller. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen, MNO

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Eva Joly Judith Perrignon. Liras øyne. Thriller. Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen, MNO"

Siri Hovland
8 år siden
Visninger:

2 Eva Joly Judith Perrignon Liras øyne Thriller Oversatt fra fransk av Kjell Olaf Jensen, MNO

3 Originalens tittel: Les Yeux de Lira

4 I JULI

5 Abuja, Nigeria

6 Det var en gang en mann som het kong Okanagba. En dag «Sa de noe om når?» spør konen hans. Nwankwo svarer ikke. Han leser videre med datteren på fanget og boken i hendene. En dag kom skilpadden for å be ham om å selge henne to bunter med yamsrøtter. Kongen svarte at han ikke ville ha betaling i form av penger, han ville ha ni menneskehoder. Skilpadden måtte komme med ni hoder om et år! Skilpadden gikk, tok yamsrøttene og spiste dem én etter én, helt til det nesten ikke var noen igjen. Resten stekte hun på bålet, så plasserte hun det høyt oppe i en palmekrone «Sa de noe om når?» «Nei, beskjeden lød bare: Du må dra før daggry. Det var det hele. Solen står opp om to timer, de er her snart.» «Fortsett, pappa!» En stripete rotte som kom forbi, slukte alt sammen. Da sa skilpadden: Fordi du har spist yamsrøttene som jeg hadde kjøpt av kong Okanagba, må du gå og betale ni hoder til kongen. «Det kommer en bil.» «Hold Dem unna vinduet, frue,» kommanderer en

Skilpadden måtte komme med ni hoder om et år! Skilpadden gikk, tok yamsrøttene og spiste dem én etter én, helt til det nesten ikke var noen igjen.

7 livvakt. «Jeg er fortsatt i mitt eget hus!» «Gjør som de sier, Ezima,» griper Nwankwo inn med trett stemme. «De saktner farten Hvordan klarer du å sitte og lese eventyr for datteren din på en sånn dag?» «Gå og vekk barna. Baina, ikke rør deg. Nå skal vi reise. Jeg går og ser hva som skjer.» Nwankwo reiser seg, retter ut den lange skikkelsen og gir livvakten et tegn denne straks forstår: Alt skal gå stille og rolig for seg. Stiger spenningen for mye, kan det gjøre operasjonen enda vanskeligere. Konen hans er nervøs. Barna er skremt. Bilen har stanset utenfor huset og slukket lyktene. Ingen går ut av den. To andre livvakter som står på trappen, har hånden i jakken, klare til å trekke våpen. Den første går bort til bilen og banker på vindusruten, som sveives ned. «Egne bere, ugo bere,» mumler sjåføren. Det er koden, et gammelt ordspråk man lærer som barn: «La falken sette seg, la ørnen sette seg.» Nwankwo bruker det ofte. Nå kan den andre vakten varsle familien. Evakueringen begynner. Husene sover i dette velstående boligstrøket i Abuja. Det som dukker opp, er, i denne rekkefølgen: noen kofferter båret av en tjener, en kvinne med et barn i armene, en tenåring og en liten pike som holder faren sin i hånden. De ser fremover og bakover, de kaster seg inn i den store bilen, de drar uten å vite om de vil komme

» Nwankwo reiser seg, retter ut den lange skikkelsen og gir livvakten et tegn denne straks forstår: Alt skal gå stille og rolig for seg.

8 tilbake en dag, de skal være borte lenge. Bilen starter. Det har tatt dem snaut ti minutter å forlate alt et liv, og snart et land. I huset står lyset på i stuen. Og eventyrboken på igbo ligger på sofaen. Nwankwo sitter ved siden av sjåføren og lytter til de videre planene. Neste stopp er Lagos med diskret ombordstigning i en Zodiac-gummibåt som skal ta dem med til havs, til møtet med et norsk tankskip. Enda tre dager, så vil de sitte i et fly med kurs for London. «Men det var jo snakk om å krysse grensen og ta et fly fra Yaoundé,» sier Nwankwo forbauset. «Forandring i siste øyeblikk for sikkerhets skyld,» svarer agenten. Nwankwo sier ingen ting. Reisen later til å bli lang og slitsom for små barn. Han hadde tenkt å reise alene for ikke å dømme hele familien til et liv i landflyktighet; han ville ikke ha vært den første som levde langt fra sine på den måten. Men det ville ikke Ezima. Han snur seg mot henne og mumler at de må til sjøs, det er ikke den behageligste fluktmåten, men det er den sikreste. Risikoen er mindre på et skip med norsk flagg enn på Afrikas landeveier. Så tier han, i likhet med de andre i bilen. Hver enkelt later til å ta mål av situasjonen. Bak dem fjerner Abuja seg, like glitrende som alle moderne byer. Kranene og den ferske, sjelløse betongen som har tjent til å støpe kirker, moskeer, skyskrapere og trafikkmaskiner, vitner om byens unge alder og dens nye rang som hovedstad. Den har ingen historie, den er det

Neste stopp er Lagos med diskret ombordstigning i en Zodiac-gummibåt som skal ta dem med til havs, til møtet med et norsk tankskip. Enda tre dager, så vil de sitte i et fly med kurs for London.

9 kunstige utstillingsvinduet for en oljemakt. Den har erstattet det støyende, myldrende og stinkende Lagos. Som de er på vei mot. Snart er det hverken veibelysning eller merking av veien. Aso-fjellet går i ett med nattemørket. Aso betyr seier. Ordene, landskapene og tvilen klinker mot hverandre i Nwankwos hode. Han har trodd på seieren, på kontoret sitt har han fått mektige mennesker til å skjelve, han har ikke latt seg affisere av truslene og de overlegne minene, han har smilt når de har villet kjøpe ham han tok imot de 15 millioner dollar i 100- dollarsedler, men overlot dem til landets sentralbank og krevet at de måtte bruke dem godt. Så fortsatte han etterforskningen med fornyet kraft. Og så har de drept folkene hans, én etter én, de har drept hans høyre hånd og venn Uche, de har fått presset ham fra stillingen, og nå tvinger de ham til å flykte «Boken min!» roper plutselig lille Baina. «Vi har glemt boken min!» «Vi kjøper en ny,» sier moren. «Men den boken finnes ikke der hvor vi skal!» «Der finnes alt bare vent, så skal du få se. Det er et land med enorme butikker.» «Men jeg vil ha boken min! Vi må snu!» «Det holder, Baina!» avbryter Nwankwo. «Det eventyret har jeg lest for broren din i årevis, og jeg har lest det så mange ganger for deg at jeg kan det utenat. Mamma også. Vi var kommet til den stripete rotta.»

Han har trodd på seieren, på kontoret sitt har han fått mektige mennesker til å skjelve, han har ikke latt seg affisere av truslene og de overlegne minene, han har smilt når de har villet kjøpe ham

10 Han kaster et blikk på sin kone i speilet. Hun skjønner at han trenger stillhet. Ezima lukker øynene og fortsetter Rotta gikk for å plante auberginer. Antilopen beitet av dem alle bladene. Da sa den stripete rotta: Fordi du har spist auberginbladene mine og jeg spiste yamsrøttene til skilpadden, må du gå og betale ni hoder til kongen! Antilopen sprang av gårde. Mens den løp, snublet den i en trerot. Da sa den: Rot, fordi du spente ben for meg Da den eldste sønnen hans var liten, pleide Nwankwo på dette stadiet av eventyret å imitere den galopperende antilopen ved å slå hendene mot lårene. Han var en ung advokat den gangen, med eksamen fra universitetet i Zaria. Han hadde gitt eksamensvitnesbyrdet til faren, som stolt hadde hengt det opp hjemme hos seg selv. «Det er fint, du har sans for å slåss,» sukket den gamle læreren og lot til å mene at han selv hadde mistet denne sansen. Egentlig hadde han aldri kommet over den sørgelige kjensgjerningen at opprørerne mot kolonimakten var blitt tyranner; det stred mot den oppfatningen han hadde av verden og menneskene og alt han mente å ha skimtet i bøkene. Så fulgte borgerkrigen, et dusin militærkupp og en ny rovdyrrase, slik at han ikke lenger visste hva han skulle holde seg til. Livet hans gikk mot slutten, men i en taushet av den typen som høres, som et ekko fra tidligere sagte ord som nå har mistet sin mening. Nwankwo besøkte faren jevnlig etter arbeidsdagens slutt. Han satte seg på trappen utenfor

Like dokumenter

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk