En mineralogisk, geokjemisk undersøkelse av en borkjerne fra Sivilvangen kisforekomst i Nord-Østerdalen. Hovedfagsoppgave i Geologi.

Transkript

1 ubg Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondhebn Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntarkivnr RapportlokallserIng Gradering BV /89 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapportnr Oversendtfra Fortrollgpga Fortroligfradato: OrklaBontgaardA/S Tittel En mineralogisk, geokjemisk undersøkelse av en borkjerne fra Sivilvangen kisforekomst i Nord-Østerdalen. Hovedfagsoppgave i Geologi. Forlatter An-Magritt Hasås Dato våren 1980 ) Bedrift Universitetet i Oslo Kommune Tynset Fylke Bergdistrikt 1:50 000kartblad 1: kartblad Hedmark Trondheimske Røros Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Sivilvangen ( Aunta) Råstofftype Emneord Malm/metall Cu Kis Sammendrag

2 / 1-~1, /361; de-rn.- 2.k(s,7 go 7 in/113.u. &/,` ENMINERALOGISK, GEOKJEMISK UNDERSØKELSE AVENBORKJERNE FRASIVILVANGEN KISFOREKOMST INORD-ØSTERDAL AV AN-MAGRITTHASAS Hovedfagsoppgavei geologi Instituttfor geologi Universiteteti Oslo Våren 1980 it

3 FORORD Dette arbeideter utførti forbindelsemed "RørosProsjektet"på Instituttfor geologi,universiteteti Oslo,med økonomiskstøttefra NTNF:.. 'AmanuensisI.J. Rui og professorj.a.w. Bugge har vært Mledere. Feltarbeideti områdetrundt mineraliseringen ble utført i løpet av tre uker sommeren1976. Hovedvekteni oppgavener lagt på mineralogiske og geokjemiskeundersøkelserav en borkjerne,velvilligststilt til min disposisjonav Orkla IndustrierAs. ved G. Grammeltvedt. Jeg vil rette en takk til dem som har hjulpet meg i arbeidet,brendajensen,min. Mus. Tøyen, Haldis Bollingberg, Institutfor Petrologi,Købehavn'oglaboratoriepersonalet på Inst. for geologi,oslo, for hjelp med laboratoriearbeidet, medstudenterfor nyttigemeningsutvekslingerog til slutt min mann, TorsteinErichsen,for oppmuntringunder arbeidet. Oslo, våren 1980

4 II INNHOLDSFORTEGNELSE. Forord kide I Innholdsfortegnelse II A INNLEDNING I.Formåletmed undersøkelsen side 1 Felfetsgeografiskebeliggenhetog dets natur 1 Regionalgeologiskplassering 1 B EKSPERIMENTELLEMETODER 1. Mikroskopering 4 2. Kjemiskeanalyserav bergartene Røntgenfluorescens-analyse 4 Bestemmelseav Fe2+.7 Atomabsorbsjonsanalyse 7 Optisk spektrografi 8 3. Kjemiskanalyseav mineralene 9 C PETROGRAFIOG MINERALOGI 1. Bergartsbeskrivelse Innledning 10 Grønnskifer 10 Kvartskeratofyr 11 Sericittskifer Mineralbeskrivelse Kloritt 19 Biotitt 21 $:ElektronmikroSonde-analyse av mineraler Innledning 24 Kloritt 24 Biotitt 25 Muskovitt Metamorfose Grønnskifer 34 Pelitt 38 Sammenfattendekonklusjon 40

5 III D PLATETEKTONISKPLASSERINGAV FOREKOMSTENVED BRUK AV BASALT- KLASSIFIKASJONPA SIDEBERGARTENE.. a. Innledning side 41 b. Klissifikasjonav basalter 41 a. Klassifikasjonav grønnskiferved bruk av hovedelementkjemi.. 42 Mulige omvandlingsprosesserbergartenkan ha vært igjennom 44 Variasjonav egenvektorenemed forandringi elementfordeling Klassifikasjonav grønnskiferved bruk av stabile elementer Sammendragog konklusjon 49 E MALMGEOLOGI 1. Historikk Malmmineralogi Petrografi 51 Oversiktover ertsminerålenesoptiske,fysiskeog - kjemiskedata 54 Variasjoni optiske egenskaperhos magnetkis 58 Blyglans 60 Kjemiskeanalyserav tellurid Beregningav metamorfttrykk ved bruk av sinkblende-magnetkis-svovelkis-likevekten Innledning 61 Beregningav metamorfttrykk i sulfidforekomstenved Sivilvangen Malmdannelse Innledning 63 Den ekshalativt-sedimentære modell 64 Malmdannelseved fellingfra sirkulerendeløsninger 64 Konklusjon Metamorfoseav malmen 69 F SAMMENDRAGOG KONKLUSJON 72 Appendiks 73 Referanseliste 77

6 A. INNLEDNING FORMALETMED UNDERSØKELSEN har vært å kaste lys over hvilke prosessersom har medvirketunder malmdannelsen. I dette arbeidethar kjemiskeog mineralogiske metoderanvendtpå 'malmog sidebergarter,vært tillagtstørstvekt.' De feltmessigemetoderhar derfor kommetmer i bakgrunnep. FeltetsgeOgrafiskebeligefihetog dets natur Sivilvangenfeltetliggersør i Tynset kommune i nord-østerdal,somhører til Hedmarkfylke. Det kartlagteområdet strekkerseg fra seterveieni sør (se Fig. A 1),til toppenav Svartåseni nord. Det har ikke vært kartlagtøst for Røskåsen og vest for Klimpan. I nord har feltet preg av snaufjellmed Svartåsen (967m.o.h.) som høyestepunkt.idennedelen er vegetasjonen sparsom,noe som gir god blotningsgrad. Sør for Midtvangener det granskogog få blotninger. A 3 REGIONALGEOLOGISKPLASSERING Feltet som har vært undersøkt,liggeri sørendenav Trondheimsfeltet,en del av den kiledonskefjellkjede(fig.a 2). Bergarteneher i de østligedelene,metamorfesedimenterog vulkanitter,er datert til kambrosilurav Vogt i 1888 basert på funn av Dictyonema(et 2 eg Størmer1941 s )på Nordaunevolleni Gauldalen.

7 2 Fig. A 1 GEOLOGISSKA over området ved Sivilvangen kisforekomst lynset Nord-asterdaf Svartåsen 83,7/ Røskåsen 70/ Midtvangen Fyllitt Gula gr. Kvartskeratofyr Hersjøform. 9ao Sivilvang o) * d co..< '\...e r ".g co IK,..._ Grønnskifer Fersjøfor=. Fyllitt Kjurudalform. Mineral i seri ng rvei?ti qoo goo

8 2:1 st ø ' Ct. TORX t.~~ ~~~ KAMBRO-SILUR GULAGRUPPENMED GULAGRØNNSTEN HERSJØGRØNNSTEN RØSJØFORMASJONEN (METASEDIMENTER) METASEDIMENTER (UDIF.) GABBRO/METAGABBRO TRONDHJEMITT t SULFIDFOREKOMSTER EOKAMBRISKARKOSE (SPARAGMITT) PREKAMBRISKGRANITT. OG PORFYR' '.. 1. i.f.. 1s.,... r ::' a.", r..."--..->,., umna c ballingdaz,t1/4 TÅTBARAX otåv (t ÇÇ P3ORWÅR TZd. : :.,.,F - Lossms ' totatt ' _. Fig. A 2. Regionalgeologiskoversiktover sørligedel av det østligetrondheimsfelt.(rui 1972).Det innrammedeområdetbehandlesi dette arbeidet

9 4 EKSPERIMENTELLEMETODER MIKROSKOPERING Mikroskoparbeideter utførtved Universiteteti Oslo. Ved mikroskoperingi gjennomfallendelys er det hovedsakligbenyttetet Leitz SM-LUX POL mikroskop. Som hjelpebøkerved tynnslipmikroskopering brukt Tröger (1971)og Deer,Howie& Zussman (1967)og Bryhni (1972). Tobi'smetode (Bloss1961 p.205)er benyttetved bestemmelseav 2V.Blossoppgir usikkerhetentil å være 10 eller mindre.usikkerhetsoverslag i forbindelsemed dette arbeidetgir 5% relativusikkerhet.(dettetilsvarer1,5 ved 25.),Arsakenetil dette er at aksekorseter så diffustat en må anslå hvor melatopene befinnerseg.ofte er aksevinkelenogså så liten at aksekorsetbare deformeres,noesom ytteligereforvanskermålingene. Immersjonsmetoden(Bloss1961 p.49) er brukt til å måle lysbrytningsindeks.denne metodengir en usikkerhetpå 0,003. Ved mikroskoperingav ertsmineralerhar et Leitz Orthoplan-mikroskopvært benyttet. Leitz brimet hardhetsmålerhar vært brukt til måling av Vickershardhetog Zeiss mikroskopfotometer til måling av reflektivitet. Som støttelitteraturved mikroskoperingav opake mineraler har Vytenbogaerdtand Burke (1971)vært benyttet. B 2. KJEMISKEANALYSERAV BERGARTENE B 2.a. Røntgefluorescens-analyse Jeg valgteut 18 prøversom skulle gi et fullstendig bilde av de forskjelligebergartenei min borkjerne. I enkeltepartier er bergartensterktbåndet med grønnsteinog keratofyri 1-2 cm brede bånd og 3-4 cm store kvarts-kalkspat-linser.her tok jeg ut prøversom målte 1 m. I partiermed mindre framtredendebåndingtok jeg ut cm av kjernen.

10 5 A Prøvenble først knust i grovknuserog derettersplittet i to, hvorav en del ble finknusti slyngemellei ca. 3 minutter. Prøven får da en kornstørrelsesom mel. {En kan ikke føle enkeltkornnår en gnir prøvenmot et papir med fingeren). På laboratorie tørketjeg førstde tomme porselens-glødeskipene i varmeskapved 100 C. Jeg tørketså mange skip at jeg hadde et til hver prøve og noen ekstra. Så veide jeg hvert enkelt skip tomt (A) og fylte det nestenfulltmed prøve. Dette ble så tørketi varmeskap1 time ved 100 C og veiet etter avkjolingi eksikator(c).vekt av tørr prøve kan nå beregnes(c - A). Prøvenble så glødet ved C i 1 time. Etter 1 times avkjølingpå benkenble den veid (D). Glødetapetkan nå beregnes(c - D) (Glødetapi prosent= C-D 100/C - A). Analyseav alle hovedelementer bortsettfra Na ble utført på røntgenfluorescens(xrf),"siemensrøntgenspektrometer R 1" ved Instituttfor Geologi. Av internasjonalestandarderble BR, BM, NIM,-P,M2, W-1, NIM-D,N1M-G, GA, QMC-11,GH, DT-N, G2, MicaMg, NIM-L,MicaFe,SY3, AGV benyttet. Pilleneble laget ved at glødet prøve og Li2B407ble blandeti forholdet1:9 og smeltet i en platinadigel. Smeltenble så støpt i platinaformer.det ble laget 2 pillerav hver prøve. Der dubletteneviste relativtgod overensstemmelse,er gjennomsnittsverdienbenyttet.ved analysefeilble beste parallellforetrukket. Usikkerheteni denne metodener undersøktav S. Johnsen (1979)ved å kjøre 5 parallellerav samme bergart (amfibolitt5i02 ca. 45 %). Beregnetstandardavvik og relativtstandardavvik er gjengitt i tabell6.1. Tabellengjengirogst feil i prosentved avlesningav elementverdienfra en standardkurve,det vil si den feil som oppstår ved at ikke alle standarderfaller på en rett linje når en plotterrelativt telletallmot vektprosentog at kurvenmå leggespå skjønnmellom plottene. Beregningen er foretattved hjelp av et EDB-programutarbeidet av T. V. Segalstadog utført på UniversitetetsRegnesentral.

11 6 Som tabellenviser,er usikkerheteni denne analysemetodenstor. For de fleste elementervirkørfeilenalleredepå førstedesimaletter komma. Toleransegrensenfor bergartsanalysene er satt til i 2 % avvik fra totalt100 % for alle elementer. Standardkurveri vekt % mot relativetelletaller basertpå mellom 20 og 30 internasjonale.standarder.. Røntgenfluorescensanalysefor Y ble utførtav B. Jensen ved Mineralgeologiskmuseum,Tøyen. Det ble brukt pressedepillersom ble analysertpå begge sider,for å få to paralleller. Usikkerhetenberegnes ved "std pool deviation"der en antar at innholdeter omtrentdet samme i alle prøveneog at usikkerhetenogså er den samme. Den er beregnetved hjelp av et programfor en Olivettibordregnemaskin,utar-. beidet av B. Jensen. For å analyserey på XRF etter B. aensens metode,måen på grunn av interferens,kjennesr-verdieni orøven. Sr er også analysertved optisk spektroskopiog er her brukt for å sammenlignepresisjoneni de to metodene.se tabellb.3. TabellBI. Statistikkfor hovedelement-analyser Ele~t Rel.std.- avvik i % Std.avvik i % fra middelvekt Rel.std. avvik på standardkurve Si02 3,4 1,5 2,7 T102 2,6 1,2 5,1 Al203 4,0 1,8 3,3 Fe203 2,4 1,1 7,0 Mn0 3,0 1,3 3,8 Mg0 3,3 1,5 3,7 Ca0 1,9 0,9 8,7 K20 1,9 0,8 1,6 P205 8,1 3,6 7,1

12 7 B 2.b. Bestemmelseav Fe2+ Toverdigjern ble bestemtved titreranalyseetter enmetode beskrevetav Langmyhr& Graff (1965). Etter denne metode skal nøyaktigca. 0,4 g finknust prøve fuktesmed 8 *- 10 dråper vann og kokes i platinadigelmed 10 ml H2SO (1:1) Etter ca. 5 minuttertilsettes5 ml HF (kons)og dette koker fortsatti ca. 10 minutterunder lokk. Deretteroverføres digelenmed innholdog lokk til et begerglasssom inneholder ca. 200 ml vann + 25 ml mettet borsyreløsning+ 5 ml ortho-h3po4+ noen dråper Na-difenylaminosulfonat (indikator).dette titreresmed 0,03 K2Cr207-løsningtil omslag grønt-violett. Fe0 - M-N-E TUTT- M = tilsattk2cr207-løsningi ml N = normalitet " -- (0,03N) E = molekylvektav Fe0 (71,85) G = vekt av innveidstoff Usikkerheteni metodenble undersøktved å analysere4 paralleller av samme prøve (prøvenr. 10Fe0 = 4,31 %) Relativusikkerhet = 2,8 %. B 2.c. Atomabsorbsjonsanalyse. Analysefor Na samt Cu, Zn ble utførtved atomabsorbsjon Prepareringav prøvenbestår i at-nøyaktig 0,2000g glødet prøve veies inn i en grafittdigelog blandesmed ca. 1 g Li2B407og glødes i ovn ved ca C i 1 time. Pilleneløses så i 50 ml HNO3 og oppløsningenfortynnestil 100 ml ved romtemperatur.denne løsningen ble brukt til sporelementanalyse.for hovedelementanalysenble løsningenfortynnet1:100. Analysenble utført av Turid Winje ved Institutt for Geologi. Usikkerheteni metodenoppgissom vist i tabell8 2.

13 8 - Tabell B 2. Standardavvikfor atoniabsorbsjonsanalyse Element % standard avvik Na 2 Cu 2 Zn 1 B2.d. Optisk spektrografi. Prøveneble analysertfor Zr og Sr av Haldis Bollingberg., Institut for petrologi,københavnsuniversitet. Relativtstandardavvik = 10 %. Tabell B 3 viser Srverdieri samme prøvermålt på XRF på MineralgeologiskMuseum,Tøyen, og på optiskspektrografii København. Tabell B 3. Innholdav Sr (i ppm) målt på XRF, Tøyen og optisk spektrografi,københavn Prøve nr. XRF Optisk spektrografi

14 9 B 3 KJEMISK'ANALYSEAV MINERALENE.. Mineraleneer analysertpå elektron-mikrosondepå Tøyen,en mikrosondaav typen ARL - EMX - SM som står i forbindelse 'med en LINK data-enhet, Analyseneav silikaterble foretatti polertetynnslip og sulfideri ordinærepolerslip,alle pådampetet tynt karbonbelegg. Under analyseneble det benyttet15 kv aksekasjonsspenning og det ble analyserti 100 s i hvert punkt. Relativusikkerheter oppgittå være 2 % for silikater og 5 % for sulfider. (E.-R.Neumann,pers.komm.)

15 10 C 1. Bergartsbeskrivelse. C. PETROGRAFIOG MINERALOGI C 1,a. Innledning Kismineraliseringenved Sivilvangenliggeri Hersjøformasjonensom bestårav grønneskifrigemetabasalter(grønnskifer) i vekslingmed lys metarhyolittiskskifer (kvartskeratofyr),vest for HersjøformasjonenliggerGulagruppenskonglomeraterog kvartsbiotittskifre,i øst KJurudal-og Fjellsjøformasjonen med mørke fyllitter. C 1.b. Grønnskifer. Grønnskifrenehar lepidoblastiskteksturog består i hovedsakav klorittog en matriksbeståendeav kvartsog ufortvillinget albitt. Biotitt er også en hovedbestanddeli de flestehorisonter, men kan i enkeltesoner opptre nestenaksessorisk. I soneneunder 18,4 m og under 50,2 m har bergartenoverveiendebiotitt(35-40 %). Dette gir gråbrunfarge.:sefig. C.1. Epidot/klinozbisitt, hornblendeog lys glimmeropptrer varierendemengde opptil 20 %. I mange soner mangleren eller flere av dem fullstendig. Titanittog opaker finnesifra aksessoriskemengder opptil 15 %. Et generelttrekk er årer og slirerav kvartsog kalkspatsom liggerparallelteller subparalleltskifrigheten.disseårenemå være sekundere,forkvartsderfraviser ingenundulerendeutslukkning. Bergartener finkornig.- Kornenei matrikshar en kornstørrelsepå 0,1 mm eller mindre,mens klorittopptreri flak på opptil 0,3 mm. Porfyroblasterav hornblendehar nåleformog er observerti opptil 5 mm's lengde. I de sekundærekvarts-kalkspatårene er 2 mm en vanlig kornstørrelse.

16 11 Fig. C 1 Grønnskifer (X- nicol) med kloritt (brun), Pmfibol (2.0 blå) Kvartsalbitt-matriks (grå). C 1.c. - Kvartskeratofyr. Kvartskeratofyr opptrer i veksling med grønnskifer. Den består for det meste av den samme kvartsalbittmatriks som grønnskiferen. Innimellom finnes spredte korn av kloritt, biotitt og lys glimmer. I kvartskeratofyrene ses også 1 mm store korn av feltspat (se Fig. C 2) med tydelige tvillinger, (albitt- og Carlsbader-loven), noe som mangler i "matriksalbitt". Disse store feltspat-kornene er sterkt sericittisert. I nivåer umiddelbart under malmen er enkeltkorn av opake mineraler omgitt av en korona. Denne koronaen består av et aggregat av chamositt (Se Fig.0 6) "Koronaen" finnes også uten at noen kjerne kan ses. Tabell C 1.b. Oversikt over petrografiske data. Prøve xx= orøve til kjemisk analyse ) - tynnslip, = tynnslip og polerslio. (Tallene er provenummer i tabellene C 2.b, C 3, C 4, C 5, C 6 og C 7.) Modalanalysene er basert på et gjennomsnitt av tellinger i angjeldne sone.

17 Tabell C 1,a, Stratigrafiskoversiktover borhull6,12 Sivilvanoen. 0 m 10 m Grønnskifermed vekslendemengde kvartskeratofyrbånd. 20m Grå skifer 30m Grønnskifermed vekslendemengde kvartskeratofyrbånd. 40m 50m 60m Grå-brunligskifer Kvartskeratofyr. Grønnskifermed impregnasjon Kvartskeratofyrmed impregnasjon. Massiv Zn-malm Massiv svovelkis-malm 70 m Grønnskifermed vekslendemengde kvartskeratofyrbånd. 80m alle 90m ~~- Seri i kif 100m Svartskifer

18 Tabell CH.b. Oversikt over petrografiske data m Overdekning, tap Prøve 1 21 Klorittisk grønnskifer med lysere keratofyriske bånd, cm brede,dels skarpt avgrenset,dels med diffuse 5 m - overganger. 15% kloritt 20% amfibol 50% kvarts-albitt-matriks 10% biotitt 2% kalkspat 2% opake mineraler 20 Jevnt noe mørkere grønn- - - skifer med lysere tynne - striper og enkelte diffuse partier. 25% kloritt 20% amfibol 40% kvarts-albittmatriks 2% biotitt 10% kvarts+kalkspat 2% opake mineraler 10 m m -rik Sliret skifer -tydelig grønn 5% kloritt 20% amfibol 60% kvarts-albittmatriks 10% biotitt 3% kvarts+kalkspat 3% opake mineraler Prøve 2 Grå skifer med tynne 17 hvite striper Prøve 3 20 m 5% kloritt 5% amfibol 25% kvarts-albittmatriks 35% biotitt,1% opake min. 30% kvarts+kalks at Prøve4 _ Sliret grønnskifer med lysere striper.enkelte rene keratofyr-bånd. 15% kloritt 2% amfibol 40%kvarts-albittmatriks 15% biotitt 1% epidot 25% kvarts+kalkspat 1% opake mineraler 25m

19 25m Tabell C 1.b. (Forts.) 14 Beskrivelsei håndstykke Modalanalyse Sliretgrønnstein(forts.) m 1110" " 14 35m Tap 40m Relativthomo en grønnskifer Sliretog båndetgrønnskifer- --- kvartskeratofyr Relativthomogengrønnskifer 12 med enkelterene klorittbånd Jro oritt 5% amfibol 25% kvarts-albittmatriks 20% biotitt 30% kvarts+kalkspat 25% kloritt 20% amfibol 30% kvarts-albittmatriks 15% biotitt 5% (kvarts+)kalkspat 1% titanitt 5% opakemineraler 45 m 11 Prøve m - Hetrogen,sliretog båndet grønnskifer-kvartskeratofyr _ Linserog bånd av hydrotermal kvarts 10% kloritt 25% amfibol 50% kvarts-albittmatriks 10% biotitt 2% (kvarts+)kalkspat 3% opakemineraler + titanitt

20 50 m Prøve 6 32 Tabell C 1.b.(Forts.) Dobbel målestokk. Beskrivel e i hånd t k Brunlig skifer % kloritt 40% kvarts-albittmatriks 40% biotitt 5% kalkspatt opake min. Tap Prøve Prøve 8 Sliret grønnstein Sinkrik malm Kvartskeratof r-breksje 35 Sliret grønnskifer med impregnasjon Prøve 9 Prøve m Prøve 11 Kvartskeratofyr,tildels breksje kittet med kvarts Se tabell C 2 kolonne 10 Se tabell C 2 kolonne 11 60% kloritt,5% opake min. 5% kvarts-albittmatriks 15% muskovitt,15% titanitt 55% kvarts-albittmatriks 5%.muskovitt + biotitt 40% kvarts+ kalkspat Prøve m 1 Brunlig skifer Grønnskifer med noe impregnasjon. 40% kloritt. 40% kvarts-albittmatriks 5% kvarts+kalkspat 5% titanitt 10% ooake min. 20% kloritt 30% kvarts-albittmatriks 20% biotitt 10% kvarts+kalkspat 5% titanitt 5% opake mineraler m Lys kvartskeratofyr Tap 40% kvartsalbittmatriks 5' albitt-krystaller 1% biotitt 15% muskovitt 1% chamositt 35% kvarts+kalkspat lk titanitt Prøve 13 62,5 m Lys kvartskeratofyr

21 Tabell C 1.b. (Forts.)Dobbelmålestokk ,5 m Be kr' ti 10 Kvartskeratofyr(forts. Tap 65m 9 slig.1 1= ffil Hetrogen,båndetgrønnstein/ kvartskeratofyr 40% kloritt 2% amfibol 10% kvarts-albittmatriks 30% biotitt 15% kvarts(+kalkspat) 1% titanitt ~1. Båndetgrønnskifermed enkeltebånd av kvartskeratofyr. 35% kloritt 1% amfibol 33%.kvarts-albittmatriks 10% biotitt 10% (kvarts+)kalkspat 5% epidot 5% titanitt + opake mineraler Tap 70m SIM~ Iffin Noe mer båndetgrønnskifer 30% kloritt 30% kvarts-albittmatriks 5% biotitt 25% kvarts+kalkspat 5% epidot 5% titanitt _+ opake mineraler Prøve 14 se~ 7...= de.0~ mi eåri SIR 75 rn

22 TabellC 1.b.(Forts.) m Beskrivelseihåndst kke Modalanalse 6 Prøve 15 ~011 Noe mer båndetgrønnskifer (forts) Tiltagendebåndingmot 80 m gir berartensom helhet lyserefarge. 30% kloritt 30% kvarts-albittmatriks 5% biotitt 25% kvarts+kalkspat 5% epidot 5% opake mineraler 80m Sta 5-85 rn 1111ffilet 4 allet 90 m Prøve 17 2 Prøve m Lys serisittskifer 1% kloritt 1% biotitt 90% muskovitt 5% titanitt 1% opake mineraler Prøve 18-1 Grafittskifer 100 m ;.! SLUTT

23 Tabell C 2.Modalanalyseutført ved telling300 punkter (Forhøyettil nærmeste5% for verdierover 5%. Verdierunder 5% er forhøyettil nærmestehele %) Kolonne Fra nivå Til nivå Matriks1' Albitt 15 5 Amfibol Epidot Kloritt Biotitt Muskovitt Titanitt Sinkblende 30 Opake min Kvarts ' Kalkspat Chamositt 1 Sum Matriks=kvarts-albittmatriks2 Epidot=Epidot/klinozoisitt3 Finnes på sekundæreirer. E.5

24 19 '1' ' Fig. C 2. (X - nicol) C 1.d. - Sericitt skifer. Fortvillinget og sericittisert feltspat fra kvartskeratofyr Under den metavulkanske serien finnes et 2,5 m mektig lag av sericitt-skifer med lepidoblastisk tekstur. Parallellorienterte korn av lys glimmer, vanligvis ca. 0,1 mm lange, utgjor ca. 90 % av bergarten. Spredte korn av titanitt (5 %), kloritt og biotitt utgjør resten. Mot overliggende gronnskifer finnes blandingstyper av de to bergartene, under får sericitt-skiferen grafitt og går over til svartskifer. C 2. MINERALBESKRIVELSER C 2.a. - Kloritt. Da kloritt fra forskjellige dyp i borkjernen hadde forskjellige optiske egenskaper, ble disse egenskapene gjort til gjenstand for mer detaljerte undersøkelser.

25 Tabell C 2.b. Oversiktover mineralenesoptiskeegenskaper. Prøve Kloritt20 Kloritt38 Kloritt32 Kloritt10 Kloritt7 Kloritt Biotitt13 Biotitt32 Biotitt8 ' Muskovitt38 Muskovitt2 Chamositt10 Hornblende21 Pleokr. Farge Tydelia x.y= grønn z= lvs aul Svak xvy= ys grønn z=fargeløs Svak x-y= ys grønn z=faraeløs Tydelig x4y= grønn z=lys gul Tydelig xvy=grønn z=1 s ul Tydelia xvy=grønn z=1 s ul Tydelig x= ys gulbrun edz=råbrun Tydelig x= ys gu brun mz=brun Tydelig x= ys gu pipz=brun Ingen Fargeløs Ingen Fargeløs Tydelig Olivengrønn x=lys gul y=oliven z=blå rønn Interferensfg. Aksevinkel BrytningsindeksMerknader Anomal brun 1.o. grå 1.o. grå Anomal violett Anamal brun Anomal viol. 2.o.rød 2.o.gulrød 2.o.rød 2.o.rød 3.o.grønn 1.o.orange 2.0.blå 2V =25 nbasis=1.621 Se Fig.0 1 og tabell'c3. 2V =35 2V z =25 2V =20 2V C13 nbasis=1.606 n basis=1'622 n =1 635 basis n =1 635 basls 2V =liten nbasis= V (10o 21/(x)=36 2V =38 Optisk tegn 2V(x)=58 (-) nbasis=1.602 Se Fig.0 3 og tabellc 3. Se tabellc 3. Elong.(-).SetabellC 3. Se tabellc 3. Se Fig C 4 og tabellc 3. Se Fig C 5 og tabellc 4. Se tabellc 4. n =1 632asisSe Fig. C 5 og tabellc 4. b nbasis=1'm nsis =1 598 ba n =1.665 Se tabellc 5. Se tabellc 5. Se Fig.0 6 og tabellc 6.

26 21 Interferensfargen i kloritt varierer fra overflaten mot dypet. Over malmsonen har den brun interferensfarge og brytningsindeks nbasis= malmsonen finnes svakt grønnlig kloritt med grå interferensfarge (nbasis=1.606)..umiddelbart under denne sonen har kloritt anomal violett interferensfarge.noe dypere skifter denne til brun igjen (nbasis=1.622), for så på nytt å bli violett (nbasis=1.635) like over grønnskifersekvensen. (Se tabell C 2.b.) I Fig C 8 er klorittanalysene (merket +) plottet for 3 kunne bestemme hvilken kloritt som er tilstede.alle plotter som ripidolitt C 2.b. - Biotitt De optiske variasjonene er ikke like iøyenfallende i biotitt som i kloritt.egenfargen varierer noe fra gråbrun (gfl/nnbrun)over malmsonen til nøttebrun under.(se C 3.c) Ved nærmereundersøkelser finner en også en liten forskjell i brytningsindeks fra nbasis=1.635 over malmsonen til nbasis= 1'620 i malmsonen (Se tabell C 2.b.) 0,1mm Fig C 3. Kloritt (chl) fra malmsoner (x-nicol). Lys glimmer har 2. ordens gul interferensfarge.

27 22 Fig. C 4. Klorttt med "berlinerblån interferensfarge fra 88,6 m's dyp.

28 Ji. sikt r, ois-141) r se -"te r r 64P4-,r` 10. " i 0J.1 th...t Fig. C 5 - Biotitt over målmsonen (13,3 m) (til høyre) og under malmsonen (88,6 m) (til venstre)

29 ' 24, ars,i mrn Fig. C 6 - Chamosittaggregat med opak kjerne (x-nicol) C 3. - ELEKTRONMIKROSONDEANALYSE AV SJIKTMINERALENE C 3.a. - Innledning. Utgangspunktet for analysene på elektronmikrosonde var å undersøke hvilke kjemiske variasjoner som var årsak til de optiske variasjonene som kom fram under mikroskoperingen. Analysene skulle videre gi bakgrunn for å finne ut hvordan de eventuelle kjemiske variasjonene var oppstått. C 3.b. - Kloritt Som det framgår av tabell C 3 halveres Fe0-innholdet i kloritt fra 30,72 % i prøve 3 til 14,75 % i prøve 38, mens innholdet av Mg0 fordobles fra 10,95 % til 22,70 % i de samme prøvene. Ingen andre elementer viser tilnærmelsesvis så store variasjoner.

30 25 mellom prøveoe. I Fig.0 7 er Fe0/Mg0-forholdetplottetmot avstanden Variasjoneni kjemienstemmergodt overensmed de for andringeri optiskeegenskapersom er observert. Klorittover malmen samt fra en sone m,(se Fig.0 1.a) son har brun interferensfarge,har 23,26 % Fe0 og 15-18% Mg0. I malmsonen(50-60m) har klorittgrå interferensfargeog % Fe0 og 19-23% Mg0 og er følge1igmg-rik. Klorittmed violettinterferensfargesom finnes i en sone umiddelbartundermalmen ( ),samt på størredyp enn 72 m, har 26-30% Fe0 og % Mg0 og kan karakteriseresom relativt Fe-rik. C 3.c - Biotitt De kjemiskevariasjonenei blotittviser det samme mønster som hos kloritt.(se tabellc 4 og Fig.0 7).Forandringi fargen hos biotittfra grønnbrunover malmen til nøttebrununder, er imidlertiden egenskapdet ikke er mulig å forklareutfra de tilgjengeligekjemtskedata.feoffe203-forholdet kan være avgjørende for fargen.mineralermed høyt Fe0/Fe203.forholdv11 ofte få grønn farge. I biotittvil høyt tnnholdav T102 motvirkegrønn farge,mens mye Fe0 vil gi grønnfarge(deer& al p. 71).Sideninnholdetav T102 i biotittover og under malmen er nokså likt, er det rimelig å anta at fargeforskjellenskyldesforskjelli Fe0/Fe203-innhold. D 3.d. - Muskovitt Selv om muskovtttikke viser optiskevariasjoner,,viser, de spredteprøvenesom finnes,samme mønster i Fe0/Mg0-forhold som biotittog kloritt.(setabellc 5 og Fig C 7)

31 26 Om lom Kloritt Biotitt 20m 30m 40m 50m 70m 80m 90m VOm 23i23 Fe0/mg0 (vekt%)fe0/mgc) (vekt%) Fig.C 7, FEO/MGO-FORHOLDET SOM FUNKSJONAV DYPET HOS KLORITTOG BIOTITT MALMSONE I MUSKOVITT

32 27 T%urmplf Chtmagft.Dekssill 1 I 1 I to.1 -& 1 09 i Dt sk o -4, -.. a 1/ Qb... ckb $ k3 t..ts k )3, + I Ito i i i g xib c.1 A,,,,,..., t - * <, 1 o lity ts1/ , k *.s. of g,..t. 6.o, v "...: --4,, to s 1..,, % 1/4, '..t, 3. s es: -gth 4 < k au 0.0 go t t 70 to 5, lia Fig. C 8. Nomenklaturfor kloritt.(hey1954) Klorittfra Sivilvangen= +, Chamositt=I11.

33 28 Tabell C 3.Elektronmikrosonde-analyserav kloritt Prøve nr SiO2 25, TiO2 Al Fe Mn0 Q g Ca l Na I K Sum Antall ioner basert på 28 0-atomer Si Al ) ) ) At Fe Mn Mg Ca 0.02 Na K

34 29 Tabell C 3.(forts.)Elektronmikrosondeanalyser av kloritt Prøve nr SiO TiO Al Fe Mn g Ca0 Na ( Sum Si 5.5 ) Al ' Ti 0.0 Antall ioner basert på 28 0-atomer ) ) 5.50) ) Al Fe Mn , Mg Ca Na K

35 30 Tabell C 4. Elektronmikrosonde-analyser av biotitt. Proye nr, i T Al Fe Mn Mg Ca0 Na ( Sum Antall ioner basert på 22 0-atomer Si Al ]5.60\ Ti Al Fe Mn Mg Ca Na 0.09} ? f ) H

36 Tabell C 4.(Forts.)Elektronmikrosonde-analyser av biotitt. Prpve nr, SiO _ Al Fe Mn Mg Ca Na ( H Sum Antall ioner basert på 22 0-atomer Si 5.6g) Al Ti 0.24N Al Fe * Mn Mg 2.76, Ca Na 0.0å) ) K 1.84 ' H

37 32 Tabell C 5. Elektronmikrosonde-analyser av muskovitt Prøve nr.3 TO Ti A Fe Mn0 Mg Al1 Ca0 Na ( H Mn Ti0 Al3 M90 Sum Ca Fe0 Na' Antall ioner basertpå 22 0-atomer K1. 17 Si6.10) 6.48} N / H20222

38 Tabell C 6. Elektronmikrosonde-analyser. Chamositt Prøve nr 10 Si TiO2 A Fe Mn0 Mg Ca Na K Sum Antall ionerbasert på 28 0-atomer Hornblende Plagioklas Antall ioner basert Antall ionerbasert på 23 0-atomer på 8 0-atomer Si Al }1.148 Ti 0.0 Al Fe Mn Mg Ca Na H20 8 1

39 1 34 C 4. METAMORFOSE C 4.a. Grønnskifer Mineralogieni prøvenefra Sivilvangen,kloritt- biotittalbitt - amfibol- titanitt- epidot,er typiskfor omvandledebasaltiske bergarter. Grønnskifredannet fra pelittervil inneholdekvarts og lys glimmerpå bekostningav kloritt,albittog epidot. (Winkler.1975). Omvandlingenav primær lava kan ha foregåttpå flere måter. Isokjemiskmetamorfosemed bare trykk-og temperaturpåvirkning. Metasomatosemed elementutveksling. En kombinasjonav metamorfoseog metasomatose. Ved å plotte dataenei "the IgneousSpectrum"(Hughes1973) vil en kunne se om bergartenesnåværendekjemi stemmeroverensmed uomvandledemagmatiskebergarterskjemi. I fig. C 9 plotteralle prøvenebortsettfra tre utenfor spekteret. Den ene liggerså nær gruppenspilitterat det er rimeligå føye den inn i denne gruppen. De to andre før omvandlingensammen med de øvrige innenforspekteret. Under omvandlingenble 1(20lutet ut av hovedmengdenav lavaene;de bevegetseg mot venstrei Hughes'diagram. De K20-rikeløsningeneavsatteseg som biotitt,sannsynligvisi sprekkesoner.:disse sonenebevegetseg så til høyre i the Igneous.Spectrum" I enkeltesoner er biotittikke så strengtparallellordnet.dette kan representeredisse senere avsattesonene. Denne elementmobiliseringen er beskrevetsom spilittisering (Hughes1973, Cann 1969). En spilittskal ha beholdtsin primære basaltisketekstur,men ha et fullstendigeller nestenfullstendiggrønnskiferfaciesmineralselskap.dette innebæreralbitt-kloritt-aktinolittepidot/klinozoisitt.i prøvenefra Sivilvangenfinnesaldri aktinolitt, men en blågrønnhornblende.( Se FIg. C 10.) Overgangenfra lys grønn aktinolitttil blågrønnhornblendeser ut til å skje diskontinuerlig(miyashiro1973 p.254),ved ca. 500 C,noe høyereved økende trykk (Winkler1975 p. 171). Fargeforandringi hornblendeved økendemetamorfosegrad har vært observerti mange områderog er relativtlovmessig. I metabasalterrekrystallisertved lav temperatur(vanligvisepidotamfibolitt-facieseller amfibolitt-facies) har mineraletsz- retning en blå-grønnfarge som går over til grønt (uten blåstikk)vedhøyere temperatur(amfibolitt-facies). Ved ennå høyeretemperaturblir fargen

40 Rhyolitt -.1: Spilkt cs)6 5 I ' 5... Andesi tt. o 5 Tholeiitt 9,, :0å x loo \ Fig. C 9."The Lgneous spektrum" (Hughes 1973) Alle naturlig forekommend b r arter plotter mellom de to linjene. nla

41 36 «nye attitt eller digoklas.4.fitanitt Mndre +kvarts +bbtitt ±lys4immer ±karbonat Zo Fig. C 10. ACF-diagramfor lav grads metamorfose,høyt-del i mafiskegrønnskifre.(winkler1975 p.170) ø= sammensetningenav grønnsteinerfra Sivilvangen.

42 ao eo n ao Fig. C 11.0ptiskekonstanterfor aktinolitter(a), blågrønne og orønne hornblender(b) og grønnbruneog brune hornblender(c). Pileneviser den generelletrend for forandringenei de optiskekonstantermed økende = blågrønn'hornblendefra Sivilvangen. temperatur.(miyashiro1973 p.255)

43 38 brun (Miyashiro1973 p.254 ). Se Fig. C 11.. Hornblendendette arbeidetomhandlerhar blågrønn farge i Z-retningen.(SetabellC 2.b.).Andre optiskedata er plottet i Fig. C 10. Ved noe høyeretemperatur enn overgangenaktinolitthornblendegår plagioklassammensetningen fra albitt til oligoklas ( Winkler1975 p. 170) Plagioklasfra SivilVangener ren albitt (se tabell C 6 ) og har følgeligikke vært så høyt i temperatur. C 4.b. - Metamorfoseav pelitter. Sericittskiferen( m, Fig. C 1.a.) som under 97 m gradvisgår over til svartskiferp.gr. a. økende innholdav grafitt,må være av pelittiskopprinnelse.. I metapelitterhar biotitttidligerevært betraktet som et indeksmineralfor metamorfosegraden,mendet viser seg nå at dannelsenav biotittunder pelittmetamorfoseikke bare er aifhengig av trykk og temperatur,,menogså av bergartenssammensetning. (Miyashiro1973 p.208). Winkler(1975)bruker derfor reaksjonen Stilpnomelan-muskovitt ut/biotitt-muskovittinn som isoreaksjons-gradi metapelitter(reaksjon3 i Fig.0 12). Denne reaksjonener ikke univariant,men i et bånd kan en finne stilpnomelan- + biotitt+ muskovitt+ kloritt-+kvarts.(winkler1975 p.208) Som det framgårav tabellc 1.b. inneholdersericittskiferenfra den aktuelleborkjernen1.% biotitt,1 % klorittog 90 % muskovitt.denmå altså ha vært høyere i temperaturenn reaksjon3 i Fig. C i2 og over den sonen der en har biotittog stilpnomelan sammen.temperaturenmå følgeligha vært høyereenn 400 C ved 1 bar eller 450 C ved 10 kbar. Reaksjon5 i FigC12 viser at kloritt+ muskovittgår over til staurolittved 5000C og 1 bar eller 550 C ved 5 kbar. Siden kloritt+ muskovittfinnes i bergartenmens staurolittmangler, kan en regne dette som en øvre temperatur-grenseundermetamorfosen.

44 39 Kb I li c 9 et " -? ig i 1 / 1 /? / b i, ti 6 0 r4t-et 1 0,4 0, (fr.,o..1e - /3. ic \ 1 g..., 600 C e t - 4,49,ip 9 - ittifi& 4. * 9 ql e),r sp» 4d % 1"0:5`. ti: '8 400 WW 600 r 0C Fig C 12. Metamorfereaksjoneri pelittiskebergarter. (Winkler1975)

45 40 Dise isoreaksjons-gradene er uavhengigav trykket slik at en utfra dem ikke kan si noe om metamorfttrykk.dannelsen av granaterer.derimottrykkavhengig.trykketgranatenedannesved er 14kevelikke uavhengigav bergartenskjemi.jolaverefe21./(mg+fe2+)- forholdbergartenhar, jo høyer trykk må til for å danne almandin-rik granat. I vaneligebergartermå trykketha vært over 4 kbar ved 500 C for å få dannetdenne type granater.(winkler1975 p.90) Siden 500 C ser ut til å være en bra tilnærmingtil temperaturenunder metamorfosen,kan en si at 4 kbar er en øvre grense for metamorfttrykk. C 4.c - Sammenfattendekonklusjon. Som Fig. C 9 viser,har det foregåtten element-- mobiliseringi grønnsteinene.dennelementmobiliseringkan kalles en spilittisering(hughes1973). I tilleggtil denne elementmobiliseringen,har det skjedden trykk-og temperaturpåvirkning. De to undersøktebergartene gir et entydigbilde av denne påvirkningen. I grønnskifrenetyder blågrønnhornblendepå at temperaturenhar vært over 5000C.Den kan likevelikke ha vært over C,for plagioklashar beholdtsin albittiskesammensetning. I sericittskiferenfinnesmuskovittog biotittsammen, denne paragenesenkan ikke oppståunder C,mens staurolitt ville kommetinn ved C.Staurolitt finnes ikke.granater finnes heller ikke i sericittskiferen.almandingranat ville oppstå i denne typen bergarterved ca. 4 kbars trykk. Metamorfosenav bergarteneved Sivilvangenhar altså foregåttved Cog et trykk lavereenn 4 kbar. Disse betingelseneer karakteristiskefor Winkler's (19751lav gradsvetamorfose,høy-temperaturdel. (Se Fig. C 10) De beskrevneisograderbetegnerogså overgangen grønnskiferfacies- amfibolittfacies(rurner1968 p. 270)

46 41 D. PLATETEKTONISK PLASSERING AV FOREKOMSTEN VEDBRUK AV BASALTKLASSIFIKASJON PA SIDEBERGARTENE D 1.a.- Innledning Grønnsteineneved Sivilvangenser ut til å være av vulkansk opprinnelse(se C 4.); Til tross for en viss laminasjoner del ikke urimeligå anta at de har ekstrudertsom massivelavastrømmer Laminasjonenskyldeskvarts-kalkspat-fyllinger i senereårninger para k lelt skifrigheten. Disse fyllingenekan naturligvistil at bergartenessi02- og Ca0-innholdblir noe for høyt. De prøvenesom er plukketut for basaltklassifikasjonhar likevelikke noe merkbartforhøyet Si02- eller Ca0-innhold,i forholdtil vanligebasalter. Prøvenesom er valgt ut til analyseer prøve 2, 3, 4, 5, 7, 9, 12, 14 og 15. (Se tabelld 1.) Prøveneer valgt ut etter filgendekrav som stillestil basalter: Ca0 + Mg0 mellom 12 og 20 %. Prøvenmå ikke være pikrittisk(pearce1976) (Kjemiskeana3yserav samtligeprøverfinnes i Appendiks.) D 1.b. - Klassifikasjonav basalter. Mange metoderhar vært foreslåttfor å besteme i hvilke tektoniskeomgivelser,nå omvandlede,lavaerekstruderte. Pearce (1976) har laget diagrammerfor diskriminant-analysebasert på hovedelementer. Og sammenmed Cann (Pearce& Cann 1973)har han laget diagrammerbasert på antattstabilesporelementer. Disse metodeneskiller lavaenei seks grupperetter tektonisk miljø. Gruppe 1. Havbunnsbasalter(OFB): Bisalterekstrudertpå oseanisk skorpeved divergerendeplatekanter,enten på midthavsryggereller i mindre oseanbassengerbak øybuer. eybuetholeiitter(lkt): Disse er ekstrudertved konvergerende platekanternær dyphavskløfter. Kalkalkalibasalter(CAB): Ekstrudertpå kontinentaleplater nær divergerendeplatekanterog på oseanplaterbak dyphavskløftene.

47 42 Gruppe4. Shoshonitter(SHO): Basalterekstrudertved konvergerende platekanter,enten et godt stykkebak dyphavskloftenebak moderneøybuer,eller postorogentetter at subduksjonenhar opphørt. -"- 5. Oseanbasalter(0I8) ekstruderersom oseanøyer,vanligvismidt inne i en plate,men av og til som øyer på toppenav en midthavsrygg. -"- 6. Kontinentalebasalter(CON): Disse ekstruderergjennom kontinentalplate,hovedsakligi rifter inne i platene. D 2.a, - Klassifikasjonav grønnskifreneved bruk av hovedelementkjemi. Fig. D 1. viser at hovedmengdenav prøveneplottersom øybuetholeiitter.lavaeneer altså ekstrudertpå øybuer. Den prøven som ikke plotterentydig i de to diagrammeneer prøve nr. 3. Prøve nr. 3 er også en av de to prøvenesom skillerseg ut på høyre side i Hughes' diagram(fig. C 9.). (Begrunnelsenfor dette se avsnittc 4.) Denne prøvenhar altså fått tilførtk20 fra et størreområdeog er der-. for mindre representativenn de øvrige prøvenesom har avgittlitt K20 hver. Tabell D 1 Sporelement-analyser( i ppm) av de prøvene som har basaltisksammensetning. Prøve nr. Y Zr Cr Ti

48 , ,4 Q5 skc -45 c48. 4/6 Ore -1, Ora Lfril CA8 Fig,D 1.Diagrammerfor diskriminant-analyse av basalterbasertpå hovedelement-kjemi.(pearce 1976)

49 44 D 2.b. - Mulige omvandlingsprosesser bergartenekan ha vært igjennom. Siden dette ikke er-primarebergarter,må en vurderehvordan forskjelligeamvandlingsprosesserkan ha virketinn på de parametere som brukes i klassifikasjonen. IsokJemiskmetamorfosevil ikke påvirkeforholdetmellom elementene i bergarten.;og vil derfor ikke bli drøftether. Spilittisering.Som vist i avsnittc 4. har prøvenesom er plottet her, vært utsatt for spilittisering.cann (1969)fant, ved å sanmenligne spillittiskeog ikke-spillittiskeputer av samme opprinnelse, at elementfordelingenvar forandretsom vist i tabell'02. Tabell D 2. - Endringi elementfordelingved spilittisering. øker Avtar H20 CaO, A1203 Svært mobil (Fe0+ MgO)Na20,Si02 1(20 Mobil Ti02; Fe203,Fe0 Immobil Som nevnt i C 4 må 1(20ha vært en viktigmobil fase siden enkeltesoner er sterktanriketpå biotitt. De anrikedesonene er imidlertidtynn i forhold til de sonene 1(20er lutet ut av. Dette tyder på at denne utlutingenhar vært relativtbeskjedeni de prøvenesom plotteri LKT-felteti de to diagrammene. Submarinforvitring. Det er ikke umulig at bergartenehar gjennomr gått submarinforvitring. Mobilitetav elementerved submarinforvitringav basalterer vist I tabelld 3. (Cann1969).

50 45. TabellD 3. - Mobilitetav elementerved submarinforvitring av basalter. øker Avtar H20, Fe203/Fe0K20 CaO, Mg0 Sværtmobil Na20, Si02 Mobil tot Fe, Ti02 Svakt mobil Al2O3 Immobil Som vist i fig. C 7. har alle prøvene,bortsettfra prøve 3, lavere K20-innholdenn uomvandledebergarter. Siden submarinforvitring svært lett ville føre til en økning i K20-innhold,må en regne med. at dette har vært en (uindreviktig prosessenn spilittisering. iv) Forvitringi luft. TabellD 4. viser hvordanforvitringi luft påvirkerelementfordelingen.(lisitsyna1968.) Tabellb 4. - Mobilitetav elementirved forvitringi luft: økør.avtar H20 CaO, Na20, Mg0, K20 SiO2 tot Fe, A1203 Ti02 Svært mobil Mobil Immobil - Da prøvenestammerfra en borkjernemed frisk snitt,kan en se bort fra at de har vært utsattfor forvitringi luft. D 2.c. - Variasjoni egenvektorenemed forandringi elementfordelingen. Egenvektorene(F1, F2 og F3) i fig. E 1 er avhengigav kjemienav bergartenesom vist i tabell0 5.

51 46 TabellD 5. - Egenvektorenesavhengighetav elementene. Vektor øker med økende. avtar med økende F1 $102 TiO2 F2 K20 Mg0 F3 Al203 Spilittisering,som ser ut til å være den mest betydelige prosessenfor disse bergartene,påvirkeregenvektorenebare i liten grad. For havbunnsbasalterfinner Pearce (1976)at av 15 spilittiserteprøver plotter14 fortsattsom havbunnsbasalt.for prøvenei dette arbeidet vil tapet av K20 bare bevirkeat F2-verdienblir noe mindre enn om prøvene ikke var spilittisert. For A1203 og Si02 vil variasjonenespilittiseringenmedfører,bli liten relativttil opprinneliginnhold,slik at dette ikke vil slå merkbartut i egenvektorene. D 3. KLASSIFIKASJONAV GRØNNSKIFRENEVED BRUK AV INNHOLD AV STABILE'ELEMENTER For å komme utenom problemetmed i hvilkengrad elementmobiliseringvirker inn på klassifikasjonsmetoden, har en prøvd å finne fram til en metodesom båsererseg på stabileelementer. Pearce og Cann (1973)foreslårå bruke diskriminantanalyse scm går ut fra at Ti, Zr og Y er immobile.(tabelld 1, Fig. D 2. viser prøveneplotteti dette diagrammet.) Dette diagrammeter best egnet til å skiilemellom basalter ekstrudertinne i platene(0ib, CON) og på platekantene,(ofb,lkt, CAB, 5110).Prøveneplotterher som havbunnsbasalterog hører altså til gruppen "platekant-basalter".

52 Ti/ A=LKT B=OFB (+LKT+CAB) CCAB D= WPB Zr Y.3 Fig,D 2.Diskriminant-diagram som skillerbest mellom platebasalter(wpb)og basalterfra Pearce& Cann 1973) platekantene.( A LKT LKT+CAB+OFB Cz-CAB DzOFB W Zr,ppm Fig.D 3.Diskriminant-diagram som skillerbasalterfra forskjellige platekant-miljøer. (Pearce& Cann 1973)

53 ' 5000.Havbunns- Ti basalt Piorn 4'bu"2- basalt Cr,pprn 1 00 Fig.D 4.Diskriminant-diagram (i log-skala)som skillermellom øybue-og havbunnsbasalter.(pearce & Gale 1977)

54 49 For å skillemellom de enkeltetypeneav "platekantl basalter"er prøveneplotteti Fig. D 3. -Dettediagrammetviser et noe forvirrendebilde,men kommeri hovedsakut med resultat: Havbunns- - basalt. Til.slutter prøveneplotteti fig. D 4.. Her er det gjort bruk av det karakteristisketrekk at for ethvertinnholdav Ti vil en øybuetholeiittha lavereinnholdav Cr enn en havbunnsbasalt (Pearce& Gale 1977). Dette viser en tydeligtendensmot øybueopprinnelse. D 4. - SAMHENDRAGOG KONKLUSJON Hovedelementanalysene gir i dette tilfelleten ganske entydigbeskjedom at grønnsteineneopprinneligvar basalterdannetved en øybue, Når en vet at mange prosesserkan forandrehovedelementkjemien av en bergart,kan en ofte tvile på om en kan basere konklusjoneralene på hovedelementanalyser.når en likevelav og til gjør det, kan det begrunnesmed at slike prosesservanskeligville forandrekjemien,slik at prøveneplottetentydigi flere diagrammer. Sporelementplottenegir et mer forvirrendebilde. Ti, 2r,Y-diagrammetog Ti, Zr-diagrammettyder på havbunns-omgivelserunder dannelsenmens Cr-Ti-diagrammetyder på øybue-ndljø. En årsak til dette forvirrenderesultatkan være at Ti ikke har opptrådthelt immobilt,slik forutsetningenhar vært. En annen mulighetkunne være at miljøeter av blandingstypemellom øybue-miljøog havbunns-miljø.de.fi er likevel lite trolig,for da ville hovedelementanalysenogså gitt havbunnsbasalt. (Pearce1976.) Feltindisierpeker i retningav kystnærtmiljø. Grove klastiskesedimenter(gula-gruppen)i vest og fyllitter(kjurudal-formasjonen)i øst tyder på at dette ikke har funnet sted langt til havs. Den vekslingmellom felsiskeog basaltiskebergarteren ser i områdeter også karakteristiskfor øybue-miljø.. Pearceog Gale (1977)har gjort tilsvarendeanalyserfor andre forekomsteri Trondheims-feltet.Deres Gjersvik-typeforekomster har mange karaktertrekkfellesmed Sivilvangen. Den karakterisere som øybue-typetil tross for at den plottersom havbunns-basalti

55 50 Ti-Zr-diagrammet,men er jfølge Cr-Ti-diagrammetfra øybue. I Pearce og Gales arbeid leggerde stor vekt på analyserav sjeldnejordartselementer,noe som ikke har vært mulig i forbindelsemed dette arbeidet, men som kunnegitt verdifullebidrag til bildet. Forekomstenved Sivilvangenmå altså kunne sies å være av Gjersvik-type,- en type Cu-Zn-forekomstersom er knyttettil metavulkanitter- mest sannsynligdannet i øybue-miljø.

56 51 E. MAIMGEOLOGI HISTORIKK Prøvedriftenav kisforekomstenved Sivilvangen(Auma grube) foregikki årene Omfattenderøskingsarbeidble utførtog 8 diamantborhullble satt ned. Gruvedriftenbestodi at to synkerpå henholdsvis24 og 60 m ble drevet etter fallet. Fra disse ble det drevettil sammen 150 m strosserog orter langs strøket. (Marlow1935.) Mineraliseringensmektighetvariertefra 2-0,15 m med et gjennomsnittpå ca. 1 m, og ble fulgt i 400 meters lengde. Gjennomsnittsanalyserfra denne periodenviser 1,7 % kobberog 28 % svovel. Malmmengdenble beregnettil tonn. I 1953 ble det boret minst 6 nye hull,men dette materialet er gått tapt. I 1974 foretokngu, på oppdragfra Orkla IndustrierA/S, CP-målingeri områdetrundt forekomsten. Resultatene(fig.E 1) tydet på at den mineralisertesonen hadde en lengdepå minst 500 m langsstrøket og ca. 150 m langs fallet. _./'I 1975 ble det boret i alt 13 diamantborhullpå til sammenibb2,3 E 1).25) Disse boringeneviste at den mineralisertesonen strekkerseg lengreenn 500 m langs strøket, men i ytterkanter mineraliseringenså svak at en kan regne med et feltutstrekningpå 250 m. Med et malmarealpå 100 m2 får en en total malmmengde på under tonn malm som holder1 % kobberog 3,5 % Zn (Orkla1975)., MALM-MINERALOGI E 2.a. - Petrografi. Malmen i Sivilvangenforekomsten består av svovelkis, magnetkis,kobberkisog sinkblendemed små mengderblyglans. Av tabelle 1 går det fram at innholdetav ertsmineraler ikke er det samme i alle nivåer. Nær toppenav malmsonener malmen sinkrik,mens den mot bunnen får betydeligstørre innholdav kobberkis i forholdtil sinkblende. x Se også vedlegg.

57 / / / / / 1 Ill i I 52 I 1 I ii I I. I / I I I I / i iliiii I i /11111i I Or I / IP II II I II/ I bh:151 / I,/ / 1 1iii I Il liiiilgiiii I I I I I i i I / / i III 11 I 1 / I / 1111 t, i I / 1111 i 1 1,111 i I. / I 1 1 I if I i I. i I 1,' 111,1 1,1 / / / /' //// I i / //1 / / I / //// ) I / I / /,^1 I i i i I / il si., i N,.. / I I i y ii-/ <-/ I-.1 _ j_. # I i t II III I /-- --ne %.-I - -/ I I I.3 i I I I II II i -41 al j I i cs I I i I I I I t j / / b1,45 4 h ii I i I / / 704 s I I 1 I I I / // i I i I i It f/ / i 1 i I 1".4 t, I: I i I I i I i Atit I ' I i I 1 i,-/ t i I I I I It(II,filli \ i % r Iti k. I I I I I I I i I I I i i I I I I I I DIII.1.3 t I. I I I 1... I i perahl I I I I I / / t I I I i I I I I vei I I I III I / / I 1 t % II i, /. uo t i I I II' / i f I IX / /// 1/1 1 % I %..., i I % % I I // i t 1 / / I / i \ \ / / I 1 i % \ i - % N \ / i i / I bhg.to 4 I 0.- '11' // I l % I1 I I % % 1i i I N SIVILVANGEN I i \ i 1 / 1 Skisse over Auma.Grube \ 1 / i \ i / 1 \ 1 t / / IM-1:200o 7/ CP- rnkirger 1N.Q \ t. / I 0 Otamantboring, W75 \ t / i. t % / I Fig. E 1.Kartskisse over I i Sivilvangen mad CP-målinger inntegnet. (Orkla 1975) I I I 04, I I I I I I I I I t I i bh 11.11

58 53 Slipnr Nivå 52,9 m 53,6 m 55,1m 56,1m 58,6 m Svovelkis 0 0 9,5 0 64,7 Magnetkis 28,0 34,9 86,3 27,8 Kobberkis 2,1 + 1,5 26,3 15,3 Sinkblende 69,5 64,5 2,2 45,9 19,7 Blyglans 0,4 0, ,3 Tellurid Erts 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Tabell E 1. Variasjon i innhold av ertsmineraler (i prosent av totalt ertsmineralinnhold). I den sinkrike delen av malmen er magnetkis viktigste, til dels også eneste, jernsulfid. I den kobberrike delen finnes betydelige mengder svovelkis. Svovelkis er det eneste mineralet som har utviklet krystallflater. Terninger av tidligere anhedral svovelkis viser nå tegn på knusning der de støter mot andre svovelkiskrystaller (se fig. E 2). Alle andre mineraler er anhedrale. Figur E 2. - Sammenstøt mellom svovelkiskrystaller (py)

59 54 E 2.b. - Oversikt over ertsmineralenes optiske, fysiske og kjemiske data. Svovelkis Fe52 (Se tabell E 2). Hardhet: Vickers hardhet ble ikke målt da inntrykket ble for lite og gav oppsprekning. Reflektivitet: 53,1-53,8 %. Kornform og -størrelse: Idiomorfe korn, 0,5-2 mm Magnetkis Fel_xS (Se tabell E 2) Hardhet : 270 VHN Reflektivitet: 35,2-39,3 % Kornform og -storrelse: Uregelmessige masser som strekker seg over hele slipet ( 2 cm), dels optisk kontinuerlig, dels bestående av elementer med forskjellig optisk orientering ca. 0,5 mm. (Se avsnitt E 2.c.) Andre egenskaper: Krystallografisk heksagonal. Sinkblende (Zn, Fe)S (Se tabell E 2). Hardhet : 210 VHN Reflektivitet: 17,3 % Kornform og -størrelse: Uregelmessige masser som strekker seg over hele slipet (> 2 cm). Andre egenskaper: Rød indrerefleksjon. Inneslutninger av kobberkis og magnetkis ordnet etter krystallografiske retninger (se fig. E 3). Fig, E 3. Inneslutninger av magnetkis og kobberkis i krystallografiske retninger (se pil) i sinkblende (s1).