Oversendt fra tt.; KAMItterNerk

Transkript

1 sisi Bergvesenet Rapportarkivet Postboks 30'1. N-7441 Trondheim Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering 2470 t: Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr R1M'S K(7bher erk Oversendt fra tt.; KAMItterNerk Fortrolig pga, Fortrolig fra dato. Tittel Forslag til boringsprogram 1974 (ved Lergruvbakken) Forfatter Bednft loppdragsgiver og/eker oppdragstaker, Dato Ar A/S Røros Kobberverk Kommune Røros Fylke Sør-Trøndelag Bergdistrikt kartblad kartblad Røros Fagomrade Boring Dokument type Forekomster i forekomst gruvefelt undersokelsesfel+j Lergruvbakken Rastoffgruppe Malm/metaH Rastofftype Cu.Zn Sammendrag. innholdsfortegnelse eller mnholdsbeskrivelse Borprogram med kjernerapporter fra hullene og 259. I tillegg borers (?) vurdering av en del hull samt en analyserapport.

2 A/S Røros Kobberverk REB. FORSLAG TIL BORINGSPROGRAM (ved Lergruvbakken) C-malmen: For å se utviklingen 1 syd-kanten på C-malmen bør det bores 6 hull. 2 hull bør bores mellom overskyvningssonen og forkastningen i nord-vest, 160 m 8 a m. 111 D-malmen: Hvis like darlige resultater i 3. og 4. hull forlates D-malmen for i Ar. 100 m 4 o 400 m. E-malmen: 6 hull a 600 m. I-malmen: Vurderes etterhvert, men et par hull bør xi vel også ag bores der. ca. 100 m 2 a 200 m. J-malmen: Vi bør bore to hull også her. ca. 100 m 2 o 200 m. Mrk. Hvis E-malmen vises bra, bør det bores 5-6 hull til på denne forekomsten. Ce m Ds 400 m E: 600 m Xi 200 m J: 200 m mulig på Et 600 m m.

3 0 PPR EDNI N G51- A 8 OR ATORI ET TRONDFIEIM. NORGE ÅNALYSERAPPORT For "5 \79"7",, /;" (2/, ;296-/ Den 2127c tz-f 19 Sign.: Analyse Prove Analyse Merknad //r )7 2c 2/2,, ' /2/ c /22 11 >c»?,sa,3 2 / //c., '/,'./, `/5- / / /,7 y9 z).1 erc/,jb' /2 I 7' 27 2/ e/ 2-'2 r 7 ic h. C /.5. 7,5 // yil /C dy'l 757 2c 75.7 h": //- C 22 /c 7V, j c 2C., 11,3t M111

4 2 -) f &c 26-/ c26c? 2(,3 2(vil e6 sb fl 2. 3 s L C sr /3-0 C 1. 7 ro C 70 3.SO 15.e_7/hor- fri--2 / /28, &.r / o6.22 /6,2. 3o 0 /41-5:e lle) /22. lo 15V. cra 4. 9r tet- f 916; fri.9c> / (74/9 / /J-- /d9, ix /3?,er fra /fr-k-7 e t-7 Ireni gern 4 c 41-1,0 majj,v ak..zsecc--å3 Z, vc-rte- 51.k.ces (3e~ -0/ s Åom,o) rinai e tkis I P 2C-,9 27o cc 6. 3f Be 1c7.lc) / 73 S. / c 3. ecz_.23n7, /2c. ao / c _ ic 571 9Ø eif / `if 7r 17- ic 7cni 77 e1,4,7 5 Cc-1 1-c-rn.27(. ect /2-71/2 s e t e& 5-e-n1e -

5 A/S rore, Irobberverk. K'ernera ort hull nr m - ca. 107,60 m- Nokså lys grønnskifer med nåler av arfibol parallellt foliasjonen. K1orittrikere lag med tykkelse 2 rr. - 2 cm veksler med den lyse grernskiferon (lys arfibolitt?). Enkelte kvartssoner 1-10or brede red kloritt- og biotitt- =er cver og under. Litt kobbermineralisering i kvarts (101,20 r). Evovelkis er irpregnert red varierende hypr3ighet, enkelte steder er krystallfornen godt utviklet. ELifrigheten har et jevnt slakt fall for det w,este. Vod kvartslinser og bictitt-kloritt-rike lag er fallet noe varierende på grunn av disse soners nindre korpetanse rot foldning. 107,60 n - 110,40 m- Denne sonen er vasket ut under beringen, cc etter det jeg har forstått skulle den ror nassive 7r-magnetkisralmen ha vært her et sted. 110,40 r m. Samme bergart sor rellom ,60 r fortsetter her, ren arfibolnålene avtar i antall og det blir were kvarts eg biotitt. Det finnes svovelkiskrystaller her også. Litt kohterkis i forbindelse med kvarts1inser. Nesten horisontal skifrighet. Fra 103,60 m ror foldet. 114 m r. Bergarten blir stadig rer kvartsrik. Irkorpetent foldet rellot» ,70 m. Veksling rellor kvarts, lts gr-nn kvarts-lictittskifer og finkornig g /..nnshifer. Lite impregnasjen. Noe kobherkis enkelte steder, særlig i forbindelse med tvnne kvartslagerganger. 120 m m. Litt Cu-kisimpregnasjon mellom 120,40-120,60 m. Lllers gr7ttt red sanre bergart scr w, kanskje ]itt ner finhernig. Fra 117r kormer den lvse arfibolitten igjen. 19/7-74. RET.

6 A/S Røros Eohberverk, K ernera rt hull nr m - ca m. NokeA lys grønnshifermed nåler av amfibol parallellt foliasjonen. Elorittrikerelag med tykkelse 2 mm - 2 cm veksler med den lyse grønnskiferen(lys amfibolitt?). Enkelte kvartssoner1-10cm brede med kloritt- og hiotittsoner over og under. Litt kobbermineraliseringi kvarte (101,20m). Svovelkiser Impregnertmed varierende hyppighet,enkelte steder er krystallformengodt utviklet. Skifrighetenhar et jevnt slakt fall for det meste. Ved kvartslinserog biotitt-kloritt-rikelag er fallet noe varierendepå grunn av disse soners mindre kompetanse mot foldning m m. Denne sonen er vasket ut under boringen,oq etter det jeg har forstôtt skulle den mer massive Zn-magnetkismalmen ha vært her et sted r m. Sanme bergart som mellom ,60 m fortsetterher, men amfibolnåleneavtar i antall og det blir mere kvarts og biotitt. Det finnes svovelkiskrystallerher også. Litt kobberkisi forbindelsemed kvartslinser. Nesten horisontalskifrighet. Fra 103,60 m mer foldet. 114 m m. hergartenblir stadigmer kvartsrik. Inkompetentfoldet mellom ,70 m. Veksling mellom kvarts, lts grønn kvarts-hiotittskiferog finkorniggrønnskifer. Lite impregnasjon. Noe kobberkisenkelte steder, særlig forbindelsemed tynne kvartslagerganger. 120 m m. Litt Cu-kisimpregnasjonmellom 120,40-120,60 m. Ellers grått med samme bergart som m, kanskje litt mer finkornig. Fra 117m kommer den lyse amfibolittenigjen. 19/7-74, RFA.

7 A/S Røros Kobberverk. K'ernera rt hull nr m. Veksling mellom 3 forskjellige bergartstyper: Lys kvartsrik grønnlig skifer med litt amfibol, mer finkornig grønn-,-(i skiferv'fnerglimmerrik skifer (biotitt og kloritt) med kvartsstriper og -linser. Den siste er tildels lomplekst foldet, særlig mellom 100,50-103,10 m. Deretter blir det mindre biotitt og kloritt ved kvartslinsene og skifrigheten har jevnt fall. Litt svovelkis med tildels velutviklet krystallform, aldri langt fra kverts m. Lys kvartsrik skifer med amfibol fortsetter her. Fra 110,80-112,70 m blir bergarten mer rik på muskovitt, biotitt, talk og kloritt foruten kvarts og er småfoldet ganske intenst. Litt impregnert svovelkis. Cu-kis ved 111,60 m, litt magnetkis ved 112,40 m. Små granater rundt her. Zn-magnetkismalmen finnes som en liten stripe ved 113,10 m. Zn-blendekam kan skimtes. Endel svovelkis. Nedenfor finnes svovelkis som impregnasjon, ofte i forbindelse med kvarts, enkelte magnetkis-kam og -striper. Eergarten blir først mer grovkornig og kvartsrik. Ved 113,75-115,20 m er det en mer finkornig grønnskifer. Endel kvartslag og litt svovelkisimpregnasjon. Pra 115, m kommer den lyse amfibolitten igjen.med lag av kvarts og finkornig grønnskifer. Mellom 117,10-117,75 m er det endel striper med magnetkis med svovelkis, litt Cu-kis og muligens endel Zn-blende. Videre er det bare S-kis-krystaller som glimrer m Fra ,70 m er bergarten en finkornig grønnskifer med soner rike på amfibol, kvarts-biotitt-striper og enkelte kvartslag og -linser. Jevnt fall hele veien. Litt svovelkis, ofte i forbindelse med kvarts.

8 2 Mellom 124,50-125,00 m noen få stripe ed magnetkis med svovelkis og litt Cu-kis. Litt Cu-magnetkis også ved 125,70 m. Fra 125, m er bergarten en grå kvartsrik skifter med lag av kvarts-biotitt-talk og grønnskifer. Enkelte striper av S-kis med spor av Cu-kis. Jevnt fall bortsett fra endel foldning ved kvartslag 128,40-128,60 m. Her er det endel spredte tern av magnetkis. 19/7-74 REB

9 A/S Røros Kobberverk. K ernera rt hull nr m. Veksling mellom 3 forskjellige bergartstypers Lys kvartsrik grønnlig ekifer med litt amfibol, mer finkornig grønnskifeaer glimmerrik skifer (biotitt og kloritt) med kvartsstriper og -linser. Den siste er tildels tomplekst foldet, særlig mellom 100,50-103,10 m. Deretter blir det mindre biotitt og kloritt ved kvartslinsene og skifrigheten har jevnt fall. Litt svovelkis med tildels velutviklet krystallform, aldri langt fra kvarts m. Lys kvartsrik skifer med amfibol fortsetter her. Pra 110,80-112,70 m blir bergarten mer rik på muskovitt, blotitt, talk og kloritt foruten kvarts og er smafoldet ganske intenst, Litt Lmpregnert svovelkis, Cu-kis ved 111,60 m, litt magnetkis ved 112,40 m. Små granater rundt her. Zn-magnetkismalmen finnes som en liten stripe ved 113,10 r. Zn-blendekam kan skimtes. Endel svovelkis. Nedenfor finnes svovelkis som Impregnasjon, ofte forbindelse med kvarts, enkelte magnetkit-kam og -striper. Eergarten blir først mer grovkornig og kvartsrik. Ved 113,75-115,20 m er det en mer finkornig grønnskifer. Endel kvartslaq og litt svovelkisimpregnasjon. Pra 115, m kommer den lyse amfibolitten igjen.med lag av kvarts og finkornig grønnskifer. Mellom 117,10-117,75 m er det endel striper med magnetkis med svovelkis, litt Cu-kis og muligens endel Zn-blende. Videre er det bare S-kis-krystaller som glimrer ni Pra ,70 m er bergarten en finkornig grønnskifer med soner rike pl amfibol, kvarts-biotitt-striper og enkelte kvartalag og -linser. Jevnt fall hele veien. Litt svovelkis, ofte i forblndelse med kvarts.

10 - 2 - Mellom 124,50-125,00 m noen få stripe,?medmagnetkismed svovelkisog litt Cu-kis. Litt Cu-magnetkisogså ved 125,70 m. Fra 125, m er bergarten en grå kvartsrik skiftermed lag av kvarts-biotitt-balkog grønnskifer. Enkelte striperav S-kis med spor av Cu-kis. Jevnt fall bortsett fra endel foldningved kvartslag 128,40-128,60 m. Her er det endel spredte terr av magnetkis. 19/7-74 REB

11 19/7-74 A/S Røros Kobberverk. REB K'ernera ort hull nr m. Grønnskifer med kvartslag og -linser. Impregnasjon av Cu-magnetkis og S-kis. Særlig i forbindelse med kvarts m nokså mye kvarts med biotitt-talk-kloritt rundet. Foldet. Etterhvert litt mere kis. Mellom m er det mest malm. For det meste magnetkis med Cu-kis, S-kis og antagelig sinkblende. Nokså kompleks struktur. Kismineraler særlig i forbindelse med kvarts. Selve den massive malmen er mellom 173,85-174,0 m. Malmen har en breksjeaktig struktur: Massiv mg-kis med linser og mer uregelmessige stykker av kvarts. Den inneholder noe Zn-blende og litt Cu-kis. Fra ca. 173,50-176,0 m blir grønnskiferen mer rik på kvartsrike bånd og amfibol-nåler. Mellom 176,50-177,70 m er det stort sett bare kvarts, bare med striper av talkkloritt. Videre er det lys grønnskifer med endel kvartslag. Grått mellom m bortsett fra et par striper mg-s-kis mellom 176,90-177,0 m og 177,95-178,20 m m. Grønnskifer med kvartsstriper, litt amfibol og noe granat til 190 m. Noe mer kvartslag den siste meteren. Kismineralisering: 172,25 m Cu-mg-kisstriper på 2-3 mm. Samme ved 122,30 m. 175,65-175,80 m: striper og linser med Cu-mg-kis, for det meste Cu. 186,30 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg-7kis. 186,40 m: tynn stripe. Videre grått m. Bergarten her er grønnskifer med kvartslinser til ca. 191,80 m, noe mer amfibol etter hvert. Videre er det en gråere kvarts-biotitt-skifer med lag av grønnskifer og ren kvarts. Kismineralisering: Noen striper med mg-s-kis til 191,70 m, resten grått. Jevnt fall på skifrighet bortsett fra ved enkelte kvartsstriper.

12 A/S Røros Kobberverk. 19/7-74 REB K ernera rt hull nr m. Grønnskifermed kvartslagog -linser. Impregnasjonav Cu-magnetkisog S-kis, Særlig i forbindelse med kvarts m nokså mye kvarts med biotitt-talk-kloritt rundet. Foldet. Etterhvertlitt mere kis. Mellom m er det mest malm. For det meste magnetkis med Cu-kis, S-kis og antageligsinkblende. Nokså 1-cmplek struktur. Kiamineralersærlig i forbindelsemed kvarts. Eelve den massive malmen er mellom 173,85-174,0 m. Malmen har en breksjeaktigstruktursmassiv mg-kis med linser og mer uregelmessigestykkerav kvarts. Den inneholder noe Zn-blendeoq litt Cu-kis. Fra ca. 173,50-176,0 m blir grønnskiferenmer rik på kvartsrikebånd og amfibol-nåler. Mellom 176,50-177,70 m er det stort sett bare kvarts, bare med striper sv talkkloritt. Videre er det lys grønnskifermed endel kvartslag. Grått mellom m bortsett fra et par striper mg-s-kis mellom 176,90-177,0 m og 177,95-178,20 m m. Grønnskifermed kvartsstriper,litt amfibol og noe granat til 19C m, Noe mer kvartslagden siste meteren. Kismineralisering:172,25 m Cu-mg-kisstriperpå 2-3 mm. Sanme ved 122,30 m. 175,65-175,80m: striperog linser med Cu-mg-kis,for det meste Cu. 186,30 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg:kis. 186,40 m: tynn stripe. Videre grått m. Bergartenher er grønnekifermed kvartslinsertil ca. 191,80 m, noe mer amfibol etter hvert. Videre er det en gråere kvarts-biotitt-skifermed lag av grønnskifer og ren kvarts. Kismineralisering:Noen stripermed mg-s-kis til 191,70 m, resten grått. Jevnt fall på skifrighetbortsett fra ved enkelte kvartsstriper.

13 A/S Røros Kobberverk. K'ernera ort hull nr m. Bergarten her er en grønnskifer med bånd av amfibol, kvarts, kvarts-biotitt og noen klorittrike bånd. Skifrigheten faller jevnt. Noen spredte tern av S-kis mellom 153, m. Litt Cu-kis ved 156,50 m. Resten grått m. Bergarten her er grønnskifer med kvarts og noen kvartslinser med biotitt-kloritt-talk. Mellom 164,80-166,10 m er det en kvartsbiotittskifer. Nokså jevn skifrighet bortsett fra ved kvartslinser med biotitt. Kismineralisering: 160,20-160,75 m: spredte svovelkiskrystaller. 160,80 m: Cu- og mg.-kis-bånd. 161,40-161,50 m: Cu-kis sammen med kvarts og biotitt. 161,80 m: Cu-kisstriper. 163,30 m: mg.-kis-stripe. 163,70 m: Cu-mg-kisstripe. 164,20-165,30 m: Striper og linser av Cu-mg-kis. Stripenes tykkelse fra 0,1-1 cm. Opptrer sammen med kvarts, biotitt og noefromligner "blåkvarts". 165,90 m: Massiv mg-malm noe Cu-mg-kis over. Mektighet: ca. 3 cm. Temmelig massiv med kvartslinser og kam. Sansynligvis noe ZN-blende. Videre er det stort sett grått m. Grønnskifer med kvartsrike lag, kvartslinser og amfibolnåler + litt granat. Kis: 170,95 m: Cu-kis i kvarts. 171,10 m: Cu og litt mg-kis rundt kvartslinse. 171,15 m: Stripe med Cu-kis. 171,35 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg-kis. 171,50-171,70 m: enkelte striper med Cu-mg-kis og mg-kis. Resten grått. 19/7-74 REB

14 A/S Røros Kobberverk. K ernera rt hull nr m. Bergarten her er en grønnskifer med bånd av amfibol, kvarts, kvarts-biotitt og noen klorittrike bånd. Skifrigheten faller jevnt Noen spredte tern av E-kis mellom 153, m. Litt Cu-kis ved 156,50 m. Resten grått m. Dergarten her er grønnskifer med kvarts og noen kvartslinser med biotitt-kloritt-talk. Mellom 164,80-166,10 m er det en kvartsbiotittskifer. Nokså jevn skifrighet bortsett fra ved kvartslinser med biotitt. Kismineralisering: 160,20-160,75 spredte svovelkiskrystaller. 160,80 mt Cu- og mg.-kis-bånd. 161,40-161,50 mt Cu-kis sammen med kvarts og biotitt, 161,80 m: Cu-kisstriper. 1F3,30 mt mg.-kis-stripe. 163,70 mt Cu-mg-kisstripe. 164,20-165,30 m: Striper og linser av Cu-mg-kis. Strirenes tykkelse fra 0,1-1 cm. Opptrer sammen med kvarts, biotitt og negsom ligner "blakvarts". 165,90 mt Massiv mg-malm noe Cu-mg-kis over. Mektighet: ca. 3 cm. Temmelig massiv med kvartslinser og kam. Sansynligvis noe ZN-blende. Videre cr det stort sett gratt m. Grønnskifer med kvartsrike lag, kvartslinser og amfibolnåler + litt granat. Mist 170,95 me Cu-kis 1 kvarts, 171,10 m: Cu og litt mg-kis rundt kvartelinse. 171,15 mt Stripe med Cu-kis. 171,35 m: 1-2 cm bred stripe med Cu-mg-kis. 171,50-171,70 m: enkelte striper med Cu-mg-kis og mg-kis. Resten gratt. 19/7-74 REB