Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet

Transkript

1 1,t Bergvesenet Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1032 Trondheim APen Kommer fra..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortroligpga Fortrolig fra dato: Syd 780 Trttel Befaring av MEelen gruve, Jondal Forfatter Kristen Mørk Dato Bedritt 1975 ) Sydvaranger A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1: kartbied 1: kartblad Jondal Hordaland Vestlandske 1315 D/ Fagområde Dokument type Forekomster Geologi Maelen gruve Kisgruva Råstofftype Emneold Malm/metall Py Cu Zn Sammendrag Mkelen gruve ligger ca 1,5 km NV for Herand i Jondal kommune, Hordaland frlke. Gruven har wert drevet i periodene og (?) som en svovelkisgruve. Den holder også noe Cu og Zn. Malmlegemet, som har fasong av en langstrakt plate eller linse, består av kompakt, finkornet svovelkis, med litt Py og ZnS, relativtjevnt fordelt Malmen ligger i en sterkt tektonisert klorittskifer umiddelbart i ligg av en mylonittsone, som danner grensen mellom underliggende kaledonske skifre, og overliggende alloktone gneiser, tilhørende Jotundekkene.

2 I A/S SydvaruncicEr. Prospekteringsavdehng. Tlf: C)518 I NIE AN RAPPORT Nordranks vei Lysakey, AntaIl sder _5_ DATO: IRAPPORT NR: KARTBLAD bibe I SAKSBEARBEIDER C3olog Kristen :^Sk RAPPORT VEDPØRENDE: Befaring av MÆlen gruve, Jondal. FORDELING OSLO: X F PR RESYML M,alengruve ligger ca. 1,5 km ';',7 for Herand i Jondal Kommune, Hordaland. Gruvan har vært drevet i periodene og (?) som en svovelkisgruva. Den holder også noe Cu og Zn. Malmlegamet, som har fasong av en langstrakt plate eller linse består av komnakt, finkornet svovelkis, mad litt cpy og ZnS, relativt jevnt fordelt. Malmen liggar i en sterkt tektonisert klorittski e umiddalbart i ligg av an mvlonittsone, som danne gransan mellom underliggende kaledonske skifre, og overliggende alloktone gneisser, tilhørende Jotundakkena. KIRKENES: Oruberlirekt:sr X Smith- Mever ANDRE: Professor Jens A.W. Bugca KOMMENTAR:

3 SIDIE NR. INNLEDNING. Mælen gruve ligger 1,5 km NV for Herand i Jondal kommune, Hordaland. Kartblad: 1315 IV. Området dekkes også av det økonomiskekartverk, kartblad SAMLEN (AQ ) Enkleste adkomst er med båt som kan lei&t i Herand. En vei er under utbyggningtil Mælen gård, men den er foreløpigikke klar. N for Malsvika stikker det ut en liten odde, og på N-siden av denne er det anlagt en kai ved noen hytter. Fra kaien går det en sti opp til gruven, som er avmerketkisgruva på det økonomiskekartet. Gruven li4ger ca. 50 m.o.h. med en bratt skråningned til sjøen. Over gruven stiger fjelletnesten vertikalt til ca. 100 m.o.h. I NGU's bergarkiv finnes flg. materiale: EGGE, A (13. mai, 1913) : Rapport over Mælen Svovelkisgrube, Hardanger,Norge. NGU rapp. nr MUNSTER:CHR.(5. aug. 1917?) : Rapport ov,ermælen kisforekomst NGU rapp. nr EGGE, A: (8. aug. 1917) : Brev til "herr direktør CHR. A. Munster, Kongsberg" NGU rapp. nr F. NANNESTA.W(Sept.1915) : Promemoriaang. MÆLEN SVOVELKISGRUBE,HARDANGER NGU rapp. nr EGGE, A ( 1918? ): MÆLEN GRUBE NGU rapp. nr

4 SIDE NR. Ukjent: MIELEN GRUBE NGU rapp. nr HABER, GUSTAV (31. des, 1941) Bericht über die Maelen GrUbe, Hardangerfjord. NGU rapp. nr Forekomstenble skjerpet i Ordinær drift ble foretatt tiden , sannsynligvisav ChristiangavesCu - verk. I ?18.ble driften tatt opp igjen av StavangerKjemiske Fabrikker. I årene skal det ha vært drevet ut ca tonn malmholdiggods som gå ca tonn stykkmalm. (EGGE. 13. mai 1913). Oppgaver fra den siste driftsperiodenforeligger ikke, men iflg. HABER ble det i 1917 tatt ut ca tonn gods. Iflg. EGGE (1918)opereres det med malmreserverpå tonn kis i 41%S. Malmen er hovedsakligsvovelkismed noe kobberkisog sinkblende. Foslie anslår den til å holde ca. 42%S og 0,7%Cu. Zn-gehalterhar ikke vært angitt. Det vedleggeskopi av EGGE's rapport av 13. mai 1913 og av HABER's rapport.av194r. U;

5 SWE NR. GEOLOGI: Av "Geologiskkart over Norge" fremgår at berggrunneni området.omfattergrensen mellom underliggende"kambro-siluriskesedimentbergarter" (kaledonsk)og overliggendealloktonebergarter fra Jotundekkene,d.v.s. i en tektonisk grense. I området ved gruvene observerteman flg. geologiskeprofil: Sett mot Øst: P;sf t000 _ k.fsp porsra last-er I. I. MALM myl4n;tt rnatrnsen e inteng idel klor;tlaki fe ener f Generelt strøk er mot NØ, med ca. 200 fall mbt NN. ktoritte lei Iflg. gamle rapporter (se EGGE, 1913, vedlegg) danner mineraliseringen et linseformetlegeme som stryker ca. Ø-V, med et dragning slakt mot V. Tverraksen faller mot N. eller NV. Mineraliseringenforekommer i klorittskifer,men som antydet på profilet synes det som om' klorittskiferog malm nærmest mylonittsoneber konform med mylonittsonen. Den intense foldingengjør seg først gjeldende lenger ned klorittskifer. Skiferennærmest i ligg av sulfidmineraliseringen er noe avbleket og ntlutet. Størrelsenav malmlegemetframgår av vedlagte rapporterog kartskisser. Malmen bestå.rav en kompakt finkornetsvovelkis. Spor av cpy og sinkblendeble observert. I den kompakte kisen opptrer enkelte steder snale bånd med gråberg,men stort sett dreier det seg om i

6 SIDE en kis-sone med ca. I m. mektighet, ved inngangen til gruva. I en sone på am i heng og ligg av malmen forekommar det en noe svakere impregnasjon, men i de store og hele er malmsonen veldefinert og skarpt avgrenset fra sideberg. Det ble observert noe rust ca. 3-4 m i heng av malmsonen, men stedet var utilgjengelig og ble ikke undersøkt i detalj. ANALYSE. I et bergfeste rett innenfor inngangen til gruva, hvor malm ansto med ca. 1,20 M. mektighet, ble det tatt en kanalprøve gjennom hele malmsonen. Den ga flg. resultat: 0,70 % Cu, 2,20% Zn, 34,48 % Fe, 38,23 % S, Cu -gehalten er altså den samme som Foslie antyder. Som nevnt er det ikke i det tilgjengelige materialet nevnt noe om Zn--gehalter. ANBEFALINGER. Analyseresultatene for Cu og særlig Zn er såpass oppmuntrende at man ikke uten videre kan avskrive denne forekomsten. 1 F Terrengforholdene vanskeligjør geofysibke bakkemålinger rundt selve gruven. Som man ser av kartet, stryker mylonittsonen ned i sjøen på sydsiden av odden. I denne retningen flater terrenget ut, og det skulle her være mulig å gjøre noe geofysikk. Man kan vente at malmsonen i dette området ligger m under dagoverflaten og er relativt flattliggende, og man bør derfor velge'den metode som er best egnet til å plukke opp malmer av denne type. I området ved odden vil det også være mulig å diamantbore. Mot 0 er som nevnt terrengforholdene svært vanskelige. Det skulle imidlertid være mulig å foreta en geologisk kartleggning, med spesielt henblikk på mylonittsonens forløp.

7 SWE NR EGGE (1918)nevner at det "ca m oppe i fjellet,er konstateret malm, der efter all sandsynligheter det utgaaendeav den paabegynte linse". Imidlertidanbefalesdet at man i første omgang foretar en mer omfattendekanalprøvetagning,over bergfester,stuff-etc.i gruva, :*) for å se om de gehalter som foreløpiger oppnådd, er representative. 11

8 , 3»,ki-se : Z1 0 C)\ r'n? 7, --;(6,-:.-//..:-It cvii---; :&.."-- \ -- r ; w, i. 1_, t.? _ ;,I. jaakk."`;'&''',;;z(szt;.:4&*a5..-za ::?.-<zs\,-7r:arctstr,-~a'gv.z.\ *t'a,x(\f4,-", \ {, t -, "I <1// 2.11/ 1 4t-r aew-2-& ""ta -;.2 impftg ilfail -igk'fnr.t44~-4-zz,zzdy7 1 k'py, W:2: -Vr2)%wil _ <$.,> \i'va