SJØMAT GIR VEKST ARBEIDERPARTIETS FISKERI- OG HAVBRUKSPOLITISKE PLATTFORM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SJØMAT GIR VEKST ARBEIDERPARTIETS FISKERI- OG HAVBRUKSPOLITISKE PLATTFORM"

Transkript

1 SJØMAT GIR VEKST ARBEIDERPARTIETS FISKERI- OG HAVBRUKSPOLITISKE PLATTFORM Arbeiderpartiet.no

2 HOVUDMÅL «Noreg skal gjennom ei kunnskapsbasert og berekraftig forvalting realisere potensialet som sjømatnasjon ved å auke verdiskapinga til beste for forbrukarane, norsk økonomi, busetting og sysselsetting langs kysten. Auka produksjon og eksport av kunnskap og sjømat vil òg styrke den globale matforsyninga.» 2

3 FORORD Våre største naturressursar finn vi i kyst- og havområda. Havet gir oss både mat og energi, og er ei viktig transportåre. I areal utgjer desse områda sju gonger landareala våre, og dei bidrar til betydeleg verdiskaping og sysselsetting. Nærleiken til havet har til alle tider prega folk i heile landet, historia vår og økonomien vår. Som marin kunnskapsnasjon har vi eit ansvar for både forsking om havet og for ei bærekraftig forvaltning av naturressursane våre. Arbeidarpartiet si målsetting er at Noreg skal vere verdas fremste sjømatnasjon. For å nå målet, må det satsast i alle delar av den marine verdikjeda, og vi må vidareforedle meir i Noreg. Som eit lite land med ein open økonomi, kan vi ikkje bli best i alt. Dersom vi satsar, kan vi likevel bli best på nokre område. Noreg må satse strategisk på dei områda der vi har sterke næringsklynger å bygga videre på. Målt i verdiskaping har sjømatnæringa vore blant dei store vekstnæringane i norsk økonomi dei siste åra, og framover ser vi eit stor potensial for vidare utvikling. Arbeiderpartiet vil satse på dei naturgitte fortrinna som havet, fjordane og den lange kystlinja gir oss, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske sjømatnæringa opererer i ein global marknad og må være basert på lønsam drift. Dette vil Arbeiderpartiet legge til rette for langs heile kysten. Sjømatnæringa treng langsiktige og føreseielege rammevilkår. Arbeidarpartiet er garantisten for at havressurslova, deltakarlova og fiskesalslagslova fortsatt skal vere grunnmuren i norsk fiskeripolitikk. Vi vil motarbeide alle forsøk på å uthòle nasjonalitetskravet i deltakarlova, og vi vil slå ring om den viktige koplinga mellom kvote, båt og aktiv fiskar. Det er viktig å sikre fisk til folket også av ernæringsomsyn. Derfor er det eit mål å auke bruken av sjømat her i landet. Globalt vil det vere eit aukande behov for mat. Produksjon av sjømat er ressurseffektivt og gir låge klimagassutslepp. Stoltenberg II-regjeringa la fram stortingsmeldinga «Verdens fremste sjømatnasjon» i No tar Arbeidarpartiet fiskeripolitikken vidare gjennom fiskeri- og havbrukspolitisk plattform. I arbeidet med plattforma har vi reist langs heile kysten for å få innspel til korleis vi kan vidareutvikle politikken vår. Vi har møtt fiskarar, bedrifter, studentar, lokalpolitikarar, organisasjonar, representantar for styresmakter og kystfolk, og takkar for alle dei mange og gode innspela vi har fått. Ingrid Heggø, 13.august 2015 Fiskeripolitisk talsperson, Ap 3

4 FORBRUKAREN I FOKUS Kvaliteten må aukast i alle ledd i verdikjeda. Det er eit mål å auke forbruket av sjømat her i landet. Arbeidarpartiet meiner at sjømat har ein naturleg plass i folkehelseløftet. For å nå målet om å bli verdas fremste sjømatnasjon, må vi sikre god tilgang på trygge produkt av høg kvalitet. Målet er at all fisk ved landing skal vere av ein kvalitet som gir fiskeindustrien høve til fritt å velje bruk av råstoffet. Fiskesalslaga har hatt, og skal framleis ha, ei viktig rolle i ressurskontrollen. Laga har òg fått ein kontrollfunksjon for å sikre at næringa sjølv fremmer kvaliteten på råstoffet før og etter landing. Nærfanga og kortreist sjømat bør i tillegg få større plass i Sjømatrådet sitt arbeid i Noreg. Arbeidarpartiet vil Styrke kvalitetsarbeidet i alle ledd for å sikre god og trygg fisk til forbrukarane Styrke Mattilsynet Vidareutvikle kvalitetsordningar som Norsk Skrei Betre tilgangen på fersk fisk til butikkar, restaurantar og offentlege institusjonar Gi barn og unge kunnskap om sjømat blant anna ved å vidareutvikle program som Fiskesprell og andre som driv kunnskapsformidling om sjømat Styrke marknadsarbeidet og halde på den felles marknadsføringa av norsk fisk gjennom Sjømatrådet Styrke marknadsforskinga Sikre marknadstilgangen gjennom handelsavtalar med andre land Styrke forsking på helseeffektar av sjømat 4

5 LOVGRUNNLAGET LIGG FAST Arbeidarpartiet vil bevare deltakarlova og Fiskesalslagslova (tidligare råfisklova). Fiskeressursane, andre viltlevande, marine ressursar og det tilhøyrande genetiske materialet er fellesskapet sin eigedom. Havressurslova, deltakarlova og fiskesalslagslova står sentralt i norsk fiskerilovgiving, og er grunnmuren i fiskeripolitikken vår. Havressurslova slår fast at fisken i havet er fellesskapet sin eigedom. Arbeidarpartiet er derfor imot evigvarande kvotar. Deltakarlova er garantien for ein norsk, fiskareigd flåte, lokal tilknyting og levande kystsamfunn. Lova sikrar aktive fiskarar og nasjonalt eigarskap. Sjømatindustriutvalet har gjort framlegg om endringar i dette lovverket. Dersom aktivitetskravet i deltakarlova blir endra, kan det òg setje nasjonalitetskravet i spel. Vi vil derfor ikkje vere med på å hòle ut dette regelverket. Fiskesalslagslova (tidlegare råfisklova), sikrar rammer for førstehandsomsetting av fisk ved at alle leveransar og sal skal skje gjennom fiskareigde salslag. Lova sine punkt om minstepris gir òg eit viktig instrument, spesielt for kystflåten. Næringa sitt behov for føreseielege rammer tilseier at lova får gjelde ei stund før det ev blir vurdert å gjere endringar. Vi ser ingen grunn til at vi no skal endre fiskesalslagslova, som vart sett til å gjelde så seint som i Sjølv om Arbeidarpartiet er tilhengar av forenklingar og vil arbeide med å vidareutvikle fiskeripolitikken, legg vi til grunn at desse lovene skal vere pilarar i fiskeripolitikken også i åra som kjem. Arbeidarpartiet vil: Vere garantist for deltakarlova, fiskesalslagslova og havressurslova Støtte vidare forenklingar av lovverket Seie nei til evigvarande kvotar 5

6 BEREKRAFTIG FORVALTING Fiskeressursane må forvaltast med sikte på så høgt, langsiktig uttak av ressursar som råd er innanfor berekraftige rammer, og med sikte på eit mest mogleg stabilt uttak frå år til år. Arbeidarpartiet vil styrke ressurskontrollen vesentleg og nedkjempe ulovleg fiske. Forvaltinga av ressursane i havet må vere kunnskapsbasert, slik at vi haustar og produserer på rett nivå, samtidig som risikoen for uheldige konsekvensar blir redusert. Ei god forvalting av havet og dei marine ressursane er òg ein føresetnad for god næringsutvikling. Norsk fiskeriforvalting og fiskeriforsking er på mange område verdsleiande. Arbeidarpartiet meiner at Noreg også i framtida skal bidra internasjonalt på dette feltet. Utvikling av fiskeri og akvakultur har eit betydeleg potensial for å auke den globale produksjonen av mat og til å skape vekst og velferd. For å halde oppe den internasjonale leiarrolla vår på feltet, er det behov for meir forsking på bestandane, både i havet og i fjordane våre. Arbeidarpartiet vil vidareføre det viktige arbeidet med å nedkjempe UUU-fiske (ulovleg, urapportert og uregistrert fiske). Det må sikrast effektiv kontroll med landingar av fisk. 6

7 Havressurslova opnar for bruk av tvangsmulkt og lovbrotsgebyr mot dei som deltar i slikt fiske i norske og utanlandske farvatn. Kontrollarbeidet må sikrast nødvendige ressursar, og fiskerikriminalitet må ha høg prioritet hjå politiet og påtalemakta. Arbeidarpartiet ser det òg som viktig at fiskeriforvaltinga prioriterer internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Samarbeidet mellom ulike kontrollinstansar, der skatte- og tollstyresmaktene òg spelar ei viktig rolle, må styrkast. For å føre vidare vår sterke posisjon internasjonalt, må det setjast skarpare fokus på kvalitet i alle ledd. I tråd med råda frå Sjømatindustriutvalet ønsker vi ein gjennomgang av dagens kontroll- og sanksjonsregime, og styrke dette der ein finn behov. Under Stoltenberg II-regjeringa vart det sett i gang eit viktig arbeid for å motverke sosial dumping, og sikre gode arbeidsvilkår i sjømatnæringa. Vi vil halde fram dette arbeidet saman med organisasjonane i næringa. Vi vil òg halde fram arbeidet med å utgreie forholdet mellom arbeidsmiljølova og fiskeria. For å kunne utnytte tilgjengelege ressursar så godt som råd, må ein samordne dei ulike instansane som i dag øver kontroll og/eller tilsyn på kysten. Kystvakta spelar ei viktig rolle i dette arbeidet. For å sikre ei god regulering av selbestanden, vil vi gjeninnføre støtta til norsk selfangst. Kvotebonus er mellombels. Kvotebonusar skal tas frå den flåtegruppa som får bonusen. Vi føreslår at det kvantumet som blir nytta til meir generelle ordningar, som f. eks. rekrutteringskvotar og lærlingkvotar, tas frå totalkvoten før fordeling mellom fartøygruppene. Fordelinga mellom fartøygruppene ligg fast. Arbeidarpartiet vil: 7 At bestandsforskinga skal styrkast, også for å gi auka kunnskap om ressursane i fjordane Styrke arbeidet med å gjere data som fiskarar har samla inn, tilgjengeleg som tilleggsinformasjon for forskarar At Noreg skal vere i front internasjonalt på havrett Følgje opp at regelverket for skyting av seismikk på fiskefelta blir etterlevd Vurdere nye tiltak for å sikre ein berekraftig hummarbestand Gjeninnføre støtte til selfangst Styrke ressurskontrollen for å sikre effektiv og god kontroll med alle fiskelandingar Gi Fiskeridirektoratet og politiet tilstrekkeleg heimel for å inndra ulovleg reiskap og reiskap brukt på ulovleg fangst Sikre meir effektiv strafferettsleg innsats mot fiskerikriminalitet At Noreg skal hjelpe utviklingsland i deira arbeid mot ulovleg fiske gjennom tverrsektorielt arbeid på nasjonalt og regionalt nivå, og støtte opp om Interpol sitt arbeid mot fiskerikriminalitet

8 REKRUTTERING Arbeidarpartiet er opptatt av at flåten er tilstrekkeleg lønsam til å trekke til seg både arbeidskraft og kapital. Fiskeristyresmaktene skal kontinuerleg vurdere behovet for å tildele nye rettar til fiske for å sikre rekrutteringa av unge fiskarar, eller for å ivareta særskilte nærings- eller distriktspolitiske omsyn. Arbeidarpartiet meiner at vi må tenke nytt for å rekruttere nye, og spesielt unge, inn i næringa. Vi vil utgreie nye økonomiske ordningar som lettar høvet for unge til å investere i eigen båt eller bli deleigar i eit fartøy. Det er eit sjølvstendig mål at næringa er så lønsam at ho bidrar til nødvendig fornying av flåten. Vi vil evaluere ordninga med rekrutteringskvotar. Det er viktig at kvotane til opplæring blir store nok til at elevane får reell kunnskap om korleis det er å vere fiskar. Vi vil legge til rette for fleire lærlingar i heile sjømatsektoren, bl.a. gjennom å stimulere til forpliktande avtalar med flåten. Lærlingkvotar/praksiskvotar er ordningar vi vil bygge vidare på. Arbeidarpartiet vil: 8 Utgreie økonomiske ordningar som gjer det enklare for unge å kjøpe/kjøpe seg inn i fiskefartøy Oppmode det regionale nivået langs kysten til å bruke regionale utviklingsmidlar til ordningar med etableringstilskot innanfor sjømatnæringa Evaluere ordninga med rekrutteringskvotar for ungdom At ordninga med lærlingkvotar og praksiskvotar blir vidareført og styrka Legge til rette for fleire lærlingar i heile sjømatsektoren

9 INFRASTRUKTUR Sjømatnæringa er ei eksportnæring som er avhengig av gode samferdselsløysingar rundt om i landet. Næringa er storbrukar av vegane, og ein stor del av produkta går ut i verda på trailer. Men også flyfrakt og frakt sjøvegen blir nytta. Det er eit mål å auke transporten via sjøvegen. Derfor føreslo Stoltenberg II- regjeringa, for første gang i historia, pengar i Nasjonal Transportplan for å auke godstransporten på kjøl. Sjømatnæringa er avhengig av ein velfungerande infrastruktur, at vedlikehaldet både sommar og vinter er på eit høgt nivå og at det offentlege investerer i flyplassar, vegar og fiskerihamner. Arbeidarpartiet går derfor mot at fiskerihamnene skal overførast til kommunane. Arbeidarpartiet vil: Sikre mottaksnettverk gjennom føringstilskot og god infrastruktur Jobbe for å sikre nødvendig infrastruktur for flyfrakt av sjømat At investeringar i, og vedlikehald av, fiskerihamner framleis skal vere eit statleg ansvar At kaier og sørvisanlegg i fiskerihamnene blir rusta opp, slik at dei oppfyller krava til velferd og tryggleik At det blir lagt til rette for at meir av frakta blir flytta over frå veg til sjø Bidra til at Stad Skipstunell blir realisert i tråd med Nasjonal Transportplan

10 VARIERT FLÅTE Arbeidarpartiet vil legge til rette for ein variert, lønsam flåte som bidrar til å sikre sysselsetting langs kysten. Fiskeflåten spelar ei avgjerande rolle som leverandør av råstoff til sjømatindustrien. Det er viktig å sikre rammevilkår som legg til rette for auka samla verdiskaping. Arbeidarpartiet er opptatt av å ha ein variert fiskeflåte som bidrar til å sikre verdiskaping, aktivitet og busetting i kystsamfunna. Vi vil ha ein fiskeflåte som er i front på teknologi, tryggleik, kvalitet og lønsemd. Norske fiskefartøy har tradisjonelt lege på eit høgt teknologisk nivå samanlikna med andre store fiskerinasjonar, og norske utstyrsleverandørar er verdsleiande på mange område. Det at Noreg er eit høgkostland stiller samtidig særlege krav til forsprang innanfor teknologi og automatisering. Naturlege endringar, kombinert med politisk tilrettelegging for lønsemd, har bidratt til utviklinga av dagens fiskeflåte. Det er eit politisk mål å oppretthalde ein variert fiskeflåte langs heile kysten og å legge til rette for ei kontrollert strukturering i tråd med behovet for auka inntekt. Tilpassing som skjer innanfor ramma av ein styrt strukturpolitikk, gjer det mogleg å ivareta fiskeripolitiske mål. Open gruppe i den minste fartøyflåten under 11 meter, har mykje å seie for rekrutteringa inn i fiskerinæringa. Vi meiner at fiskerireguleringane må brukast aktivt for å fremje lønsemd og rekruttering. Arbeiderpartiet meiner lønsemd og rekrutteringsomsyn må ligge til grunn for ei eventuell vidare strukturering for fartøy med heimelslengd over 11 meter. 10

11 Ut frå ei samla vurdering føreslår vi ikkje å innføre ei strukturkvoteordning for fartøy med heimelslengd under 11 meter. I tråd med signala som vart gitt i Sjømatmeldinga, ber vi Nærings- og fiskeridepartementet om å utgreie spørsmålet om kvotetilgang og lønsemd for denne gruppa. Den mellombelse samfiskeordninga blir vidareført medan vi ventar på utgreiinga. Arbeidarpartiet vil: Legge til rette for ein variert, lønsam fiskeflåte som bidrar til å sikre verdiskaping, aktivitet og busetting langs heile kysten Ha ein variert fiskeflåte for å sikre råstoff til sjømatindustrien Behalde kvotetak Sikre føreseielege rammevilkår ved at dagens kvotar ikkje blir flytta frå mindre til større flåtegrupper. Dette inneber at kvotefordelinga mellom trålarane og andre fartøygrupper ligg fast Vidareutvikle og optimalisere fartøydesign og fartøyteknologi for eit mest mogleg effektivt, energi-/drivstoffsparende og sikkert fiskeri 11

12 SIKRE VERDISKAPING OG LØNSAME VERDIKJEDAR Fiskeråstoffet som blir fanga utanfor kysten, skal som hovudregel bli foredla ved anlegg på land. Vi vil auke foredlingsgraden i norsk sjømatnæring, og industrien må sikrast stabil tilgang på råstoff heile året. Det krev klare politiske føringar, evne til innovasjon og riktig fordeling av kvotar og konsesjonar Arbeidarpartiet vil legge til rette for lønsame verdikjedar i sjømatsektoren. Det har lenge vore ei utfordring å utvikle ein konkurransedyktig sjømatindustri og samtidig sikre at verdiskaping og arbeidsplassar kjem kystsamfunna til gode. Stoltenberg II-regjeringa sette derfor ned Sjømatindustriutvalet, som bl.a. skulle sjå på utfordringar og hindringar for auka lønsemd og verdiskaping i den norske sjømatindustrien. Arbeidarpartiet vil følgje opp utvalet sine råd om auka satsing på forsking, utvikling og innovasjon for å betre lønsemda. Vi ønsker òg å legge til rette for kunnskapsutveksling og positive synergieffektar mellom fiskeri og tilgrensande sektorar (maritime næringar, havbruk, petroleum, m.m.). Vi vil stimulere til auka samarbeid mellom flåteleddet og industrien og vil vurdere kvotebonusordningar når det blir inngått heilårsavtalar. Slike avtaler skal legge til rette for mindre leveransar i dei fire første månadene mot framskubbing til resten av året. Vi vil vidareutvikle levande fangst og lagring, då det vil kunne jamne ut sesongsvingingar og bidra til jamnare leveransar ved at fisken blir lagra levande til seinare produksjon. Vi vil òg videreutvikle ei ordning med at industrien kan få oppdrettskonsesjonar. Marint restråstoff har eit verdiskapingspotensial som ikkje er godt nok utnytta i dag. Både omsynet til klok ressursforvalting og etikk tilseier ei betre utnytting. Målet må derfor vere at mest mogleg av restråstoffet, frå både havbruksnæringa og fiskeria, blir tatt i bruk. Det bør stimulerast til å utvikle teknologi og system for å ta vare på, og utnytte verdiskapingspotensialet i, restråstoff/biprodukt. Det må òg vurderast kva ressursar som i dag blir lite nytta (såkalla «LUR-arter»), f. eks. polartorsk, lysprikkfisk, snøkrabbe, kongesnegle og kråkebolle, som har marknadspotensial og økologiske føresetnader for kommersialisering i større omfang, og fokusere på desse artane i FoU-samanheng. Arbeiderpartiet har elles sett ned eit eige industriutval som jobbar breitt med spørsmål knytt til etablering av ny industriell verksemd i Noreg. Det leverer si innstilling i februar Utvalet vil ha eit særleg blikk på potensialet innanfor område der Noreg har fortrinn. Marine næringar er blant desse. 12

13 For å auke verdiskapinga i heile verdikjeda for villfanga fisk, må det leggast til rette for effektive og fleksible fangstoperasjonar. Både fartøyutforming og reiskapsval er sentralt her, og endringar - eventuelt oppmjuking av regelverket - bør utgreiast. For å sikre heilårs arbeidsplassar må det stimulerast til bruk av fryst råstoff. Arbeidarpartiet vil: Sikre auka vidareforedling i Noreg Utgreie ei ordning som stimulerer til at det blir inngått heilårsavtalar om leveransar mellom fiskarar og industrien, ved å gi høve til kvotebonus. Avtalane bør gjelde for minst eit år, og også regulere at leveransane av fisk blir redusert i årets fire første månader for å sikre stabil leveranse heile året. Stimulere til bruk av fryst råstoff for å sikre heilårs arbeidsplassar Stimulere til forsking og innovasjon for auka bruk av restråstoff At nye artar, som f. eks. snøkrabbe og kongesnegle, må sjåast som ressursar ein kan nytte til lokal verdiskaping Vidareføre prøveprosjektet med fleksible kvotar, noko som inneber overføring av restkvote til neste år. Prøveordninga skal utvidast til fartøynivå. Utgreie flytting av kvoteåret Vidareføre agnkvoteordninga og behalde agnlova Utgreie friare fartøyutforming og reiskapsval Gjennom partiet sitt industriutval jobbe vidare med konkrete tiltak for å styrke lønsemda i sjømatindustrien Seie nei til sosial dumping både i flåten og på land FORENKLING Arbeidarpartiet vil arbeide aktivt med å forenkle kvardagen for dei små og mellomstore bedriftene. Målet er at Noreg skal vere eitt av verdas enklaste land å starte og drive eiga bedrift i. Vi vil halde fram med å setje nye forenklingsmål for å redusere dei administrative børene for næringslivet, og ha systematisk oppfølging for å nå desse måla. Ein viktig del av forenklingsarbeidet er vidare satsing på elektroniske løysingar. Arbeidarpartiet vil: Gå gjennom rapporteringsrutinar og forenkle rapporteringskrava for sjømatnæringa gjennom kontinuerleg forenklingsarbeid Gjere informasjon om kart, forvaltingsplanar, regelverk osv. meir tilgjengeleg for næringa Sikre enkle og klare reglar for merking av reiskap som teiner, ruser og garn i alt fiske 13

14 SAMFUNNSKONTRAKT OG AKTIVITET I KYSTSAMFUNNA Verdiskapinga frå våre felles fiskeressursar skal i størst mogleg grad kome dei fiskeriavhengige kystsamfunna til gode. Sikre at fartøy som har fått løyve til å fiske mot plikt til å levere i bestemte regionar, overheld vilkåra. Arbeidarpartiet meiner at ressursane i havet høyrer fellesskapet til, og skal underleggast ei forvalting som bidrar til sysselsetting og busetting langs kysten. Vi er opptatt av å sikre lønsame verdikjedar og heilårs arbeidsplassar knytt til sjømatindustrien langs kysten. For å lykkast med dette, er samarbeid mellom fiskeflåten og industrien på land viktig. Det er eit mål å auke foredlingsgraden i sjømatnæringa, inkludert havbruksnæringa, noko som krev klare politiske føringar, evne til innovasjon og ei riktig fordeling av kvotar og konsesjonar. Fiskeressursane er ein nasjonal ressurs og ein verdifull del av naturgrunnlaget som det norske samfunnet bygger på. Vi er opptatt av å få skarpare fokus på fiskeria og forvaltinga også i sør. Arbeidarpartiet meiner samfunnskontrakten dreier seg om å skape ringverknader, aktivitet og lønsame arbeidsplassar langs heile kysten, basert på råstoffet som blir henta opp av havet. Leverings-, tilverkings- og aktivitetsplikta knytt til trålkonsesjonar i torskefiskeria, må oppretthaldast, samtidig som dei må utformast meir treffsikkert. Og dei skal etterlevast. Vi støttar framlegget frå Sjømatindustriutvalet om å setje ned ein kommisjon, og meiner kommisjonen må kome med framlegg til ei samfunnsforsvarleg løysing som tar omsyn til alle partar, inkludert å gå gjennom eksisterande konsesjonar og plikter. Interessene i dei kystsamfunna det gjeld, må vere representert i kommisjonen. Arbeidarpartiet vil: At leverings-, tilverkings- og aktivitetsplikta knytt til trålkonsesjonar i torskefiskeria, må oppretthaldast, samtidig som dei må utformast meir treffsikkert. Og dei skal etterlevast. Støtte framlegget frå Sjømatindustriutvalet om å setje ned ein kommisjon, presisere at kommisjonen må gå gjennom eksisterande konsesjonar og plikter og at dei skal føreslå ei løysing som er føremålstenleg for samfunnet At trålkonsesjonar gitt til konsern, skal handsamast på konsernnivå, uavhengig av korleis selskapet har valt å organisere drifta gjennom dotterselskap At det blir arbeidd vidare med sikte på å sikre fleksibilitet, alternative fangstmetodar og fartøybruk for dagens trålkonsesjonar 14

15 15

16 REGIONALE BINDINGAR Dagens fylkesbindingar innan torskefiske inneber at eit fartøy- med visse unntak ikkje kan seljast for vidare drift frå eitt fylke til eit anna. Dagens regelverk inneber òg at kjøpar og seljar av fartøyet skal ha vore ført i fiskarmanntalet i same fylke i minst 12 månader før eit eventuelt sal kan skje. Arbeidarpartiet meiner at ordninga ikkje er føremålstenleg, og føreslår endring. Vi vil oppheve dagens fylkesbindingar og erstatte desse med ei regional ordning, der landet blir delt i to regionar: nord og sør. Dei tre nordlegaste fylka utgjer region nord. Arbeidarpartiet vil: Oppheve dagens fylkesbindingar og erstatte desse med ei regional ordning der landet blir delt i nord og sør Utvide perioden for kor lenge ein må ha vore i fiskarmanntalet i ein region før ein kan selje ut av regionen, frå 12 til 24 månader Evaluere den nye ordninga fem år etter at ho har starta å gjelde 16

17 TURISTFISKE Turistfisket langs kysten har auka betydeleg dei siste åra. Stadig fleire reiselivsbedrifter rettar seg inn mot fisketuristar, spesielt frå utlandet. Arbeidarpartiet er positiv til turistfiske og vil legge til rette for at fleire fiskarar skal kunne ta med turistar ut på fiske. Regelverket må forenklast for å gjere dette mogleg. Vi meiner òg at dagens grenser for utførsel, som gjeld 15 kg fiskefilet, bør endrast til å gjelde rund fisk (rekna om til eit auka kilotal) og inkludere troféfisk. Dette skal hindre det vi i dag ser, nemleg at mykje av fisken blir kasta og berre loinsen blir nytta. For å få betre kontroll med ordninga, vil vi innføre ei registreringsog rapporteringsordning for dei som driv med fisketurisme av eit visst omfang. 17

18 Arbeidarpartiet vil: Innføre ei registreringsordning for aktørar som driv turistfiske av eit visst omfang, som òg blir pålagt fangstrapportering Endre grensa for utførsel til å gjelde for rund fisk (rekna om) Forenkle regelverket for å gjere det lettare for aktive fiskarar å ta med turistar på fiske Vurdere strengare sanksjonar for brot på regelverket 18

19 HAVBRUK Arbeidarpartiet ser auka havbruksproduksjon som eit viktig bidrag til framtidas sjømatnæring, og ønsker å legge til rette for auka vekst i næringa innanfor berekraftige miljørammer. Samtidig er vi opptatt av å få løyst utfordringane som næringa i dag har med lakselus og rømming. Arbeidarpartiet vil legge til rette for ein føreseieleg, kontrollert og berekraftig vekst i havbruksnæringa. Vidare vekst i næringa vil krevje ei løysing på utfordringane med rømming og lus. Vi har her i landet eit svært godt utgangspunkt for å finne denne løysinga gjennom utvikling av ny teknologi. Det må utarbeidast handlingsplanar mot luseresistens og ein strategi mot rømming som tar utgangspunkt i ein nullvisjon. Vi meiner vi er tent med eit mangfald av aktørar i næringa, og at det derfor blir gitt vekstrom for oppdrettsselskap av ulik storleik. Arbeidarpartiet vil: Legge til rette for ein føreseieleg, kontrollert og berekraftig vekst i havbruksnæringa Ha ei teknologinøytral tilnærming til nye anlegg og nye produksjonsmetodar, men stille strenge krav til å oppnå og dokumentere resultata på miljøkrav 19

20 Legge til rette for eit mangfald av aktørar i oppdrettsnæringa, og at dette skal tas omsyn til ved tildeling av konsesjonar At det skal etablerast produksjonsområde for lakse- og aureoppdrett, der miljøstatusen i området avgjer om det skal tillatast vekst eller ikkje, basert på ein kunnskapsbasert handlingsregel Oppretthalde krav til dei største aktørane om lokal aktivitet og tilverking, FoU og tilbod om lærling- og traineeplass Sikre at kommunane får minst 70 prosent av vederlaget frå havbruksfondet Utvikle ein modell der konsesjonar blir tildelt gjennom auksjon i kombinasjon med fastpris, der fastprisen blir betalt som ein årleg sum i ein gitt periode, for å redusere kapitalkravet til dei nye som ønsker seg inn i næringa Satse på FoU og på ny, framtidsretta teknologi, spesielt innan driftsmodellar og anlegg til havs Etablere prøveordning med rullerande MTB for små aktørar og/eller knytt opp mot vidareforedling Evaluere ordninga med nasjonale laksefjordar Ta ansvaret for den nordatlantiske villaksen på alvor for å sikre berekraftige stammar òg i framtida 20

21 UTDANNING, FOU, INNOVASJON OG NYSKAPING For å oppfylle målet om å vere verdas fremste sjømatnasjon, må forsking, teknologiutvikling og innovasjon i endå sterkare grad løftast i sjømatsektoren. Arbeidarpartiet vil utvikle gode samhandlingsarenaer mellom maritime og marine næringar og forsterke innsatsen på forsking, teknologiutvikling og innovasjon i fiskeri og havbrukssektoren. Noreg skal ligge i kunnskapsfronten både når det gjeld havmiljø, berekraftig ressursforvalting, havbruk, fangst, produksjon, produktutvikling og marknadsarbeid. Arbeidarpartiet vil ha eit utdanningsløft for sjømatnæringa. For sjømatnæringa er tilgang til arbeidskraft med god kompetanse avgjerande for å lykkast med framtidig drift og utvikling. Vi må derfor sikre gode utdanningstilbod som er relevante for marin sektor. Det må vere samsvar mellom utdanningstilbodet /talet på skuleplassar rundt om i landet og behovet næringa har innan akvakultur og fangst. Skulane må oppdatere seg på styresmaktene sine krav og gi relevante tilbod. Med skjerpa fokus på kvalitet, fersk fisk, marknad, innovasjon og nyskaping innanfor sjømatnæringa, vil det vere aukande behov for fagkompetanse i framtidas sjømatnæring. Samarbeidet mellom næringa, vidaregåande skular, høgskular og universitet bør styrkast, og det må byggast vidare på dei sterke klyngene vi har her i landet. Vi støttar Sjømatindustriutvalet i at det bør vere minst eitt dedikert universitets- eller høgskulemiljø som legg vekt på sjømatindustrien sine spesifikke kunnskaps- og forskingsbehov. Vi vil vi legge til rette for at næringsutøvarar, utstyrsleverandørar, forsking og verkemiddelapparat etablerer ei felles satsing/koordinering innan forskings- og teknologiutvikling for fiskeri- og havbrukssektorane, der ein utnyttar teknologiar og relevant kompetanse frå maritim sektor og offshoresektoren. Dette i tråd med råda frå strategigruppa «Hav21». Arbeidarpartiet vil: Styrke den marine forskinga, med særleg vekt på bestandsforsking Fremme forsking på, og utvikling av, ny og framtidsretta teknologi, spesielt innanfor driftsmodellar og anlegg Satse vidare på å finne gode løysingar for sporing av oppdrettsfisk, og på fiskehelse Arbeide for eit marint kunnskapsløft, og meiner den offentlege finansieringa av marin forsking må styrkast Legge til rette for eit tettare samarbeid mellom fiskarar, teknologileverandørar og forskarar Styrke marin og maritim utdanning, også med desentraliserte studietilbod Sikre minst eitt sterkt fag/kompetansemiljø ved universitet/høgskule som legg vekt på sjømatindustrien sine behov for kunnskap og forsking 21

22 Vidareføre ungdomsfiskeordninga Sikre at tilbod som blir gitt ved vidaregåande skular er i tråd med styresmaktene sine krav til sertifisering, f. eks. kystskippersertifikat Ha ei satsing der staten, i samarbeid med næringa, bidrar til demonstrasjons- og testanlegg for utvikling og testing av ny teknologi. Satsinga skal vere eit spleiselag mellom det offentlege og næringa. Legge til rette for innovasjon i eit samspel mellom foredlingsbedrifter, utstyrsleverandørar og forskingsmiljø Styrke leverandørindustrien si innovasjonsevne ved å støtte ordningar som kombinerer offentlig finansiering gjennom Forskingsrådet og Innovasjon Noreg, og fellesfinansiering frå sjømatindustrien gjennom FHF Bygge opp under dei marine klyngene si viktige rolle med å styrke innovasjonstakta i næringa, og gi klyngene midlar for målretta, berekraftig teknologiutvikling og testing Sikre auka forsking på berekraftig fiskefôr, inkludert forsking på forholda mellom uttak av fisk til fôr, avfall frå oppdrett og påverknaden på dei naturlege fiskebestandane i havet Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen, Øyvind Haug / Arbeiderpartiet og Elin Kobro / Arbeiderpartiet 22

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV:

Saksprotokoll. Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende forslag fremmet: Forslag fra Kyst og SV: Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 13.04.2015 Sak: PS 32/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: U01 Arkivsak: 15/1601-3 Titel: SP - TVETERÅSUTVALGET - HØRING Kommunestyrets behandling:

Detaljer

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik

Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Kystfiskarane si rolle for auka verdiskaping i fiskeindustrien med fokus på tradisjonsfisk. Bergen 10.juni-2005 Knut Arne Høyvik Norge 1946, Fiskeridepartementet blei oppretta Nord Troms og Finnmark låg

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Redegjørelse under 4.fylkesting samling En konkurransekraftig sjømatindustri 07.desember 2016, Bodø Havressursloven slår fast at fisken i havet er fellesskapets eiendom. Det

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 SAKSPROTOKOLL Arkivsak-dok. 201300722 Saksbehandler Johanne Salamonsen Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkestinget (FT) 25.03.2015 11/15 Høring: NOU 2014:16 Sjømatindustrien Fylkesrådmannens innstilling 1.

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland

Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland Handlingsprogram for næringsutvikling i Hordaland 2014 Kort om handlingsprogrammet Årleg handlingsprogram som er tufta på «Regional Næringsplan for Hordland 2014 2017». Vedtatt av fylkesutvalet 20. februar.

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fiske og fangst - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn Strandgaten 229, Pb. 185, Sentrum, 5804 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 03495 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-7-2009 (J-214-2008 UTGÅR) Bergen, 15.1.2009 JL/EW Forskrift om manntal for fiskarar og fangstmenn

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Har fiskeri- og havbruksnæringa trong for reint vatn?

Har fiskeri- og havbruksnæringa trong for reint vatn? Har fiskeri- og havbruksnæringa trong for reint vatn? v/seniorrådgjevar Lárus Thór Kristjánsson Planseksjonen Kyst- og havbruksavdelingen Fiskeridirektoratet Har fiskeri- og havbruksnæringa trong for reint

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2014 NORSK PETROLEUMSVERKSEMD Send meininga di om Fakta 2014 til fakta@oed.dep.no Redaktør: Yngvild Tormodsgard, Olje- og energidepartementet Design: Artdirector/Klas Jønsson Papir: Omslag: Galerie art

Detaljer

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester.

Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Styreleiar Tore Roaldsnes Årsmøtet Thon Hotell Bristol Oslo, 12. februar 2015 Ordførar, statsråd, stortingsrepresentantar, delegatar, medlemmer og gjester. Det er ei ære for meg å opne det 69. årsmøtet

Detaljer

Kapittel I. Generelle føresegner

Kapittel I. Generelle føresegner Utkast til forskrift om tildeling av løyve til havbruk med matfisk av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn i 2013 Fastsett av Fiskeri- og kystdepartementet xxx med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 79 om

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017

STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 STRATEGISK PLAN FOR SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND IKS 20142014-2017 Visjon Me er framoverlent Verdiar Samarbeidsrådet for Sunnhordland er eit opent og ærleg samarbeidsorgan for kommunane i Sunnhordland,

Detaljer

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014

Regional Næringsstrategi for Hardanger. Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Regional Næringsstrategi for Hardanger Hardangerkonferansen, torsdag 13. november 2014 Bakgrunn Initiativ frå Hardanger Næringsråd Vedtak i Hardangerrådet Prosjektleiing frå Næringshagen i Odda Styringsgruppe

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2010-2011 INNHALD Strategiplan for Høgskolen i Ålesund 2010 2011 3: Innleiing 4: Visjon 5: Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon 6: Verdiane 7: Dei overordna måla 8-12:

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt

Pelagisk sektor sett frå fiskarsida. Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Pelagisk sektor sett frå fiskarsida Tore Roaldsnes, styreleiar i Fiskebåt Fiskebåts visjon Ei miljøvennleg og lønsam fiskeflåte som leverer sunn mat frå godt forvalta bestandar i verdas reinaste havområde

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.»

Valle Venstre. «Menneska er viktigare enn systemet.» Valle Venstre «Menneska er viktigare enn systemet.» Dette er Valle Venstre: Venstre er eit liberalt parti. Ein liberal politikk tek utgangspunkt i det enkelte mennesket, samstundes med at alle har ansvar

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga

Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga Frivilligforum 27.05.2008 Synnøve Valle Frivillig sektor: Sentral i samfunnsbygginga? Ja! Den frivillige innsatsen utgjer 5 6 % av antal personar i kommunen

Detaljer

Kvam herad. Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakultrrelatert verksemd i Hardangerfjorden-høyringsuttale frå Kvam herad

Kvam herad. Forslag til forskrift om særskilde krav til akvakultrrelatert verksemd i Hardangerfjorden-høyringsuttale frå Kvam herad Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam eldreråd 23.10.2009 032/09 KAWV Kvam heradsstyre 10.11.2009 094/09 KAWV Avgjerd av: Saksh.: Jon Nedkvitne Arkiv:

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019

VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅGSØY ARBEIDaRPARTI Valprogram 2015-2019 VÅRE VERDIAR arbeide for ei trygg og forutsigbar framtid for innbyggjarar, næringsliv og lag/ organisasjonar. Vi engasjerer oss, jobbar for ansvarlege løysingar

Detaljer

Innst. 129 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 12 (2013 2014)

Innst. 129 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. 1. Sammendrag. Meld. St. 12 (2013 2014) Innst. 129 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Meld. St. 12 (2013 2014) Innstilling fra næringskomiteen om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2011 og 2012 Til

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011

FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 201101622-5 Arkivnr. 146 Saksh. Imset, Øystein Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2011 FORDELING AV REGIONALE NÆRINGSFOND 2011 SAMANDRAG

Detaljer

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11

Konsekvensanalyse. Vegomlegging Etnesjøen. Juni 2011. AUD-rapport nr. 12-11 Konsekvensanalyse Vegomlegging Etnesjøen Juni 2011 AUD-rapport nr. 12-11 Utgivar: Hordaland fylkeskommune, Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) http://www.hordaland.no/aud Tittel: Konsekvensanalyse

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft Vinje kommune Økonomi, plan og utvikling Arkiv saknr: 2015/2106 Løpenr.: 18241/2015 Arkivkode: 150 Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret Sakshandsamar: Gry Åsne Aksvik Forvalting av særavtalekraft

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Sande barnehage Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eldrid@sandebarnehage.com Innsendt av: Eldrid Skudal Innsenders

Detaljer

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n

Næringsliv i Berge g ns n regi g o i n o e n n Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø som er utviklingsaktørar for dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar

Detaljer

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg

På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg På tide å stenge problema inne - konsekvensar av opne anlegg Jorunn Vallestad, Fagrådgiver Naturmangfald Naturvernforbundet, 20.11.2013 Marine økosystem under press - Klima/oppvarming - Overbeskatting

Detaljer

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre.

Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa NDPTL Tromsø 23. februar 2011 Kjære alle saman! Nordleg dimensjon Partnarskap for transport og logistikk (NDPTL) er ei nyvinning for landa våre. Partnarskapet

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Børild Skåra Arkivsak: 2015/433 Løpenr.: 5409/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta landbruksnemnd 24.03.15 Ørsta formannskap Saka gjeld: HØYRING: NORSK PELSDYRHALD

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI

HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI HEMSEDAL KOMMUNE ARBEIDSGJEVAR STRATEGI 1 INNLEEING... 3 1.1 Rådmannen sitt forord... 3 1.2 Lov og forskrift... 3 2 ARBEIDSGJEVARSTRATEGI... 4 2.1 Etikk og samfunnsansvar:... 5 2.2 Politikk og administrasjon:...

Detaljer

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD

ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD 2 ORGANISERING AV NORSK PETROLEUMSVERKSEMD FAKTA 2010 17 Interessa for oljeleiting på den norske kontinentalsokkelen oppstod tidleg i 1960-åra. På den tida fanst det ingen norske oljeselskap, og svært

Detaljer

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018

Vedlegg SNP 2015 2018 Side 1. Strategisk næringsplan 2015-2018 Vedlegg SNP 2018 Side 1 Strategisk næringsplan -2018 HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2018 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011

Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd. Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Internevaluering Destinasjon Voss/ Voss Reiselivsråd Framlegg frå arbeidsgruppa 30.11.2011 Bakgrunn Styret i Destinasjon Voss, i fellesmøte med Voss Reiselivsråd 28.09.2011, gjorde slik vedtak om å gjennomføre

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke

Lønnsame næringar. Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Lønnsame næringar Presentasjon av Folgefonni Breførarlag AS ved daglegleiar Åsmund Bakke Litt historikk, og om verksemda. Våre produkt i dag. Kven er våre kundar? Nokre av våre utfordingar? Korleis ser

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Strategisk plan for Høgskolen i Telemark 2010-2015 Rullert av rektor pr. 15.01.15, jf. S-sak 63/14 vedtakspkt. 1 I Verksemdsidéen Høgskolen i Telemark (HiT) skal oppfylle samfunnsoppdraget sitt ved å tilby

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur

6. Natur og miljø; - herunder arealbruk/-forvaltning, universell utforming, infrastruktur SPØRSMÅL VED FOLKEMØTET 25.02.10 I planprogrammet inngår eit kapittel om medverknad frå innbyggarane. Kommunen valte å arrangera ein temakveld der 5 (hovudtema 1,2,3,6og7) av dei 8 hovudtema i planarbeidet

Detaljer

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg

Havbruk. Bygg. Industri. Landbruk. Turid Lande Solheim, Marine Harvest. Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Havbruk Turid Lande Solheim, Marine Harvest Bygg Svein Bjarte Veastad og Frank Søllesvik, Kvinnherad Bygg Industri Svein Arne Eidsvik, Eidsvik Skipsbyggeri Tor Bringedal, Sør Norge Aluminium Landbruk Lars

Detaljer

1. Temadata INNSPEL PÅ GRUPPEOPPGÅVENE. Tema som manglar? Kommentarar til dataene som vert brukt i temakarta?

1. Temadata INNSPEL PÅ GRUPPEOPPGÅVENE. Tema som manglar? Kommentarar til dataene som vert brukt i temakarta? INNSPEL PÅ GRUPPEOPPGÅVENE 1. Temadata Tema som manglar? Kommentarar til dataene som vert brukt i temakarta? Sirkulær økonomi/bioøkonomien drivar for teknologien Lifecycle gjenbruk. Sjå på avfall som ressurs,

Detaljer

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform

Godt. Lokaldemokrati. ei plattform Godt Lokaldemokrati ei plattform Godt lokaldemokrati ei plattform Norsk lokaldemokrati er godt men kan og bør bli betre. KS meiner ei plattform vil vere til nytte i utviklingsarbeidet for eit betre lokaldemokrati.

Detaljer

Eit lærande utdanningssystem?

Eit lærande utdanningssystem? 07.Mai 2015 Øyvind Glosvik: Eit lærande utdanningssystem? 1 http://www.utdanningsnytt.no/magasin/2015/mysteriet-i-vestsogn-og-fjordane-er-fylket-som-forundrar-forskarane/ Mitt prosjekt: Kva er «annleis»

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i reiselivsfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Lov av 13. juni 2013 nr 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova)

Lov av 13. juni 2013 nr 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) Melding fra fiskeridirektøren J-146-2013 Lov av 13. juni 2013 nr 75 om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova) Erstatter: J-99-2010 Gyldig fra: 13. 06. 2013 Bergen, 27.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014)

STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) STRATEGISK PLAN SØRE SUNNMØRE REINHALDSVERK IKS (SSR) (2011-2014) Vedtatt av styret 7. juli 2011. Vedtatt av representantskapet 31. august 2011 2 Innholdsfortegnelse: 1. Strategisk utgangspunkt innleiing

Detaljer

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod

19.11.2014 Dialogkonferanse Nye ferjeanbod Dialogkonferanse strategiske vegval nye ferjeanbod 7. november 2014 Målsetting med dagen Skyss ønskjer ein god og open dialog med næringen for å kunne utarbeide best moglege konkurransegrunnlag og kontraktar

Detaljer

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77)

Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Lettare litteraturnett (Ref #77ab3a77) Søknadssum: 411 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Nye formidlingsmetoder Nasjonalbibliotekets digitale tjenester som grunnlag for nye tilbud Opplysninger

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Innkalling til Administrasjonsutvalet

Innkalling til Administrasjonsutvalet Meland kommune Møtedato: 30.09.2015 Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 09:00 Innkalling til Administrasjonsutvalet Medlemene i Administrasjonsutvalet vert med dette kalla inn til møte. Den som har lovleg

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl

Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Rekruttering til marin sektor 2011-2014. Rådgjevarsamling 24.01.2012 Trond Wahl Et nasjonalt rekrutterings- og kompetanseprosjekt for marin sektor i regi av Fiskeri- og kystdepartementet Om Sett Sjøbein

Detaljer

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre

Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre SKAPA OG DELA Me er stolte av kommunen vår! Me har fått realisert store prosjekt som gjev innbyggjarane gode tenester og betre buforhold. Her kan nemnast ny barnehage, renovering av Lærdalsøyri skule og

Detaljer

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto TILSYNSRAPPORT første halvår 2012 - ei evaluering av marknadsføring frå januar til og med juni månad 2012 Tilsynsrapport marknadsføring nr. 2012-12 Lotteritilsynet

Detaljer