SJØMAT GIR VEKST ARBEIDERPARTIETS FISKERI- OG HAVBRUKSPOLITISKE PLATTFORM

Transkript

1 SJØMAT GIR VEKST ARBEIDERPARTIETS FISKERI- OG HAVBRUKSPOLITISKE PLATTFORM Arbeiderpartiet.no

2 HOVUDMÅL «Noreg skal gjennom ei kunnskapsbasert og berekraftig forvalting realisere potensialet som sjømatnasjon ved å auke verdiskapinga til beste for forbrukarane, norsk økonomi, busetting og sysselsetting langs kysten. Auka produksjon og eksport av kunnskap og sjømat vil òg styrke den globale matforsyninga.» 2

3 FORORD Våre største naturressursar finn vi i kyst- og havområda. Havet gir oss både mat og energi, og er ei viktig transportåre. I areal utgjer desse områda sju gonger landareala våre, og dei bidrar til betydeleg verdiskaping og sysselsetting. Nærleiken til havet har til alle tider prega folk i heile landet, historia vår og økonomien vår. Som marin kunnskapsnasjon har vi eit ansvar for både forsking om havet og for ei bærekraftig forvaltning av naturressursane våre. Arbeidarpartiet si målsetting er at Noreg skal vere verdas fremste sjømatnasjon. For å nå målet, må det satsast i alle delar av den marine verdikjeda, og vi må vidareforedle meir i Noreg. Som eit lite land med ein open økonomi, kan vi ikkje bli best i alt. Dersom vi satsar, kan vi likevel bli best på nokre område. Noreg må satse strategisk på dei områda der vi har sterke næringsklynger å bygga videre på. Målt i verdiskaping har sjømatnæringa vore blant dei store vekstnæringane i norsk økonomi dei siste åra, og framover ser vi eit stor potensial for vidare utvikling. Arbeiderpartiet vil satse på dei naturgitte fortrinna som havet, fjordane og den lange kystlinja gir oss, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Den norske sjømatnæringa opererer i ein global marknad og må være basert på lønsam drift. Dette vil Arbeiderpartiet legge til rette for langs heile kysten. Sjømatnæringa treng langsiktige og føreseielege rammevilkår. Arbeidarpartiet er garantisten for at havressurslova, deltakarlova og fiskesalslagslova fortsatt skal vere grunnmuren i norsk fiskeripolitikk. Vi vil motarbeide alle forsøk på å uthòle nasjonalitetskravet i deltakarlova, og vi vil slå ring om den viktige koplinga mellom kvote, båt og aktiv fiskar. Det er viktig å sikre fisk til folket også av ernæringsomsyn. Derfor er det eit mål å auke bruken av sjømat her i landet. Globalt vil det vere eit aukande behov for mat. Produksjon av sjømat er ressurseffektivt og gir låge klimagassutslepp. Stoltenberg II-regjeringa la fram stortingsmeldinga «Verdens fremste sjømatnasjon» i No tar Arbeidarpartiet fiskeripolitikken vidare gjennom fiskeri- og havbrukspolitisk plattform. I arbeidet med plattforma har vi reist langs heile kysten for å få innspel til korleis vi kan vidareutvikle politikken vår. Vi har møtt fiskarar, bedrifter, studentar, lokalpolitikarar, organisasjonar, representantar for styresmakter og kystfolk, og takkar for alle dei mange og gode innspela vi har fått. Ingrid Heggø, 13.august 2015 Fiskeripolitisk talsperson, Ap 3

4 FORBRUKAREN I FOKUS Kvaliteten må aukast i alle ledd i verdikjeda. Det er eit mål å auke forbruket av sjømat her i landet. Arbeidarpartiet meiner at sjømat har ein naturleg plass i folkehelseløftet. For å nå målet om å bli verdas fremste sjømatnasjon, må vi sikre god tilgang på trygge produkt av høg kvalitet. Målet er at all fisk ved landing skal vere av ein kvalitet som gir fiskeindustrien høve til fritt å velje bruk av råstoffet. Fiskesalslaga har hatt, og skal framleis ha, ei viktig rolle i ressurskontrollen. Laga har òg fått ein kontrollfunksjon for å sikre at næringa sjølv fremmer kvaliteten på råstoffet før og etter landing. Nærfanga og kortreist sjømat bør i tillegg få større plass i Sjømatrådet sitt arbeid i Noreg. Arbeidarpartiet vil Styrke kvalitetsarbeidet i alle ledd for å sikre god og trygg fisk til forbrukarane Styrke Mattilsynet Vidareutvikle kvalitetsordningar som Norsk Skrei Betre tilgangen på fersk fisk til butikkar, restaurantar og offentlege institusjonar Gi barn og unge kunnskap om sjømat blant anna ved å vidareutvikle program som Fiskesprell og andre som driv kunnskapsformidling om sjømat Styrke marknadsarbeidet og halde på den felles marknadsføringa av norsk fisk gjennom Sjømatrådet Styrke marknadsforskinga Sikre marknadstilgangen gjennom handelsavtalar med andre land Styrke forsking på helseeffektar av sjømat 4

5 LOVGRUNNLAGET LIGG FAST Arbeidarpartiet vil bevare deltakarlova og Fiskesalslagslova (tidligare råfisklova). Fiskeressursane, andre viltlevande, marine ressursar og det tilhøyrande genetiske materialet er fellesskapet sin eigedom. Havressurslova, deltakarlova og fiskesalslagslova står sentralt i norsk fiskerilovgiving, og er grunnmuren i fiskeripolitikken vår. Havressurslova slår fast at fisken i havet er fellesskapet sin eigedom. Arbeidarpartiet er derfor imot evigvarande kvotar. Deltakarlova er garantien for ein norsk, fiskareigd flåte, lokal tilknyting og levande kystsamfunn. Lova sikrar aktive fiskarar og nasjonalt eigarskap. Sjømatindustriutvalet har gjort framlegg om endringar i dette lovverket. Dersom aktivitetskravet i deltakarlova blir endra, kan det òg setje nasjonalitetskravet i spel. Vi vil derfor ikkje vere med på å hòle ut dette regelverket. Fiskesalslagslova (tidlegare råfisklova), sikrar rammer for førstehandsomsetting av fisk ved at alle leveransar og sal skal skje gjennom fiskareigde salslag. Lova sine punkt om minstepris gir òg eit viktig instrument, spesielt for kystflåten. Næringa sitt behov for føreseielege rammer tilseier at lova får gjelde ei stund før det ev blir vurdert å gjere endringar. Vi ser ingen grunn til at vi no skal endre fiskesalslagslova, som vart sett til å gjelde så seint som i Sjølv om Arbeidarpartiet er tilhengar av forenklingar og vil arbeide med å vidareutvikle fiskeripolitikken, legg vi til grunn at desse lovene skal vere pilarar i fiskeripolitikken også i åra som kjem. Arbeidarpartiet vil: Vere garantist for deltakarlova, fiskesalslagslova og havressurslova Støtte vidare forenklingar av lovverket Seie nei til evigvarande kvotar 5

6 BEREKRAFTIG FORVALTING Fiskeressursane må forvaltast med sikte på så høgt, langsiktig uttak av ressursar som råd er innanfor berekraftige rammer, og med sikte på eit mest mogleg stabilt uttak frå år til år. Arbeidarpartiet vil styrke ressurskontrollen vesentleg og nedkjempe ulovleg fiske. Forvaltinga av ressursane i havet må vere kunnskapsbasert, slik at vi haustar og produserer på rett nivå, samtidig som risikoen for uheldige konsekvensar blir redusert. Ei god forvalting av havet og dei marine ressursane er òg ein føresetnad for god næringsutvikling. Norsk fiskeriforvalting og fiskeriforsking er på mange område verdsleiande. Arbeidarpartiet meiner at Noreg også i framtida skal bidra internasjonalt på dette feltet. Utvikling av fiskeri og akvakultur har eit betydeleg potensial for å auke den globale produksjonen av mat og til å skape vekst og velferd. For å halde oppe den internasjonale leiarrolla vår på feltet, er det behov for meir forsking på bestandane, både i havet og i fjordane våre. Arbeidarpartiet vil vidareføre det viktige arbeidet med å nedkjempe UUU-fiske (ulovleg, urapportert og uregistrert fiske). Det må sikrast effektiv kontroll med landingar av fisk. 6

7 Havressurslova opnar for bruk av tvangsmulkt og lovbrotsgebyr mot dei som deltar i slikt fiske i norske og utanlandske farvatn. Kontrollarbeidet må sikrast nødvendige ressursar, og fiskerikriminalitet må ha høg prioritet hjå politiet og påtalemakta. Arbeidarpartiet ser det òg som viktig at fiskeriforvaltinga prioriterer internasjonalt samarbeid om ressurskontroll. Samarbeidet mellom ulike kontrollinstansar, der skatte- og tollstyresmaktene òg spelar ei viktig rolle, må styrkast. For å føre vidare vår sterke posisjon internasjonalt, må det setjast skarpare fokus på kvalitet i alle ledd. I tråd med råda frå Sjømatindustriutvalet ønsker vi ein gjennomgang av dagens kontroll- og sanksjonsregime, og styrke dette der ein finn behov. Under Stoltenberg II-regjeringa vart det sett i gang eit viktig arbeid for å motverke sosial dumping, og sikre gode arbeidsvilkår i sjømatnæringa. Vi vil halde fram dette arbeidet saman med organisasjonane i næringa. Vi vil òg halde fram arbeidet med å utgreie forholdet mellom arbeidsmiljølova og fiskeria. For å kunne utnytte tilgjengelege ressursar så godt som råd, må ein samordne dei ulike instansane som i dag øver kontroll og/eller tilsyn på kysten. Kystvakta spelar ei viktig rolle i dette arbeidet. For å sikre ei god regulering av selbestanden, vil vi gjeninnføre støtta til norsk selfangst. Kvotebonus er mellombels. Kvotebonusar skal tas frå den flåtegruppa som får bonusen. Vi føreslår at det kvantumet som blir nytta til meir generelle ordningar, som f. eks. rekrutteringskvotar og lærlingkvotar, tas frå totalkvoten før fordeling mellom fartøygruppene. Fordelinga mellom fartøygruppene ligg fast. Arbeidarpartiet vil: 7 At bestandsforskinga skal styrkast, også for å gi auka kunnskap om ressursane i fjordane Styrke arbeidet med å gjere data som fiskarar har samla inn, tilgjengeleg som tilleggsinformasjon for forskarar At Noreg skal vere i front internasjonalt på havrett Følgje opp at regelverket for skyting av seismikk på fiskefelta blir etterlevd Vurdere nye tiltak for å sikre ein berekraftig hummarbestand Gjeninnføre støtte til selfangst Styrke ressurskontrollen for å sikre effektiv og god kontroll med alle fiskelandingar Gi Fiskeridirektoratet og politiet tilstrekkeleg heimel for å inndra ulovleg reiskap og reiskap brukt på ulovleg fangst Sikre meir effektiv strafferettsleg innsats mot fiskerikriminalitet At Noreg skal hjelpe utviklingsland i deira arbeid mot ulovleg fiske gjennom tverrsektorielt arbeid på nasjonalt og regionalt nivå, og støtte opp om Interpol sitt arbeid mot fiskerikriminalitet

8 REKRUTTERING Arbeidarpartiet er opptatt av at flåten er tilstrekkeleg lønsam til å trekke til seg både arbeidskraft og kapital. Fiskeristyresmaktene skal kontinuerleg vurdere behovet for å tildele nye rettar til fiske for å sikre rekrutteringa av unge fiskarar, eller for å ivareta særskilte nærings- eller distriktspolitiske omsyn. Arbeidarpartiet meiner at vi må tenke nytt for å rekruttere nye, og spesielt unge, inn i næringa. Vi vil utgreie nye økonomiske ordningar som lettar høvet for unge til å investere i eigen båt eller bli deleigar i eit fartøy. Det er eit sjølvstendig mål at næringa er så lønsam at ho bidrar til nødvendig fornying av flåten. Vi vil evaluere ordninga med rekrutteringskvotar. Det er viktig at kvotane til opplæring blir store nok til at elevane får reell kunnskap om korleis det er å vere fiskar. Vi vil legge til rette for fleire lærlingar i heile sjømatsektoren, bl.a. gjennom å stimulere til forpliktande avtalar med flåten. Lærlingkvotar/praksiskvotar er ordningar vi vil bygge vidare på. Arbeidarpartiet vil: 8 Utgreie økonomiske ordningar som gjer det enklare for unge å kjøpe/kjøpe seg inn i fiskefartøy Oppmode det regionale nivået langs kysten til å bruke regionale utviklingsmidlar til ordningar med etableringstilskot innanfor sjømatnæringa Evaluere ordninga med rekrutteringskvotar for ungdom At ordninga med lærlingkvotar og praksiskvotar blir vidareført og styrka Legge til rette for fleire lærlingar i heile sjømatsektoren

9 INFRASTRUKTUR Sjømatnæringa er ei eksportnæring som er avhengig av gode samferdselsløysingar rundt om i landet. Næringa er storbrukar av vegane, og ein stor del av produkta går ut i verda på trailer. Men også flyfrakt og frakt sjøvegen blir nytta. Det er eit mål å auke transporten via sjøvegen. Derfor føreslo Stoltenberg II- regjeringa, for første gang i historia, pengar i Nasjonal Transportplan for å auke godstransporten på kjøl. Sjømatnæringa er avhengig av ein velfungerande infrastruktur, at vedlikehaldet både sommar og vinter er på eit høgt nivå og at det offentlege investerer i flyplassar, vegar og fiskerihamner. Arbeidarpartiet går derfor mot at fiskerihamnene skal overførast til kommunane. Arbeidarpartiet vil: Sikre mottaksnettverk gjennom føringstilskot og god infrastruktur Jobbe for å sikre nødvendig infrastruktur for flyfrakt av sjømat At investeringar i, og vedlikehald av, fiskerihamner framleis skal vere eit statleg ansvar At kaier og sørvisanlegg i fiskerihamnene blir rusta opp, slik at dei oppfyller krava til velferd og tryggleik At det blir lagt til rette for at meir av frakta blir flytta over frå veg til sjø Bidra til at Stad Skipstunell blir realisert i tråd med Nasjonal Transportplan

10 VARIERT FLÅTE Arbeidarpartiet vil legge til rette for ein variert, lønsam flåte som bidrar til å sikre sysselsetting langs kysten. Fiskeflåten spelar ei avgjerande rolle som leverandør av råstoff til sjømatindustrien. Det er viktig å sikre rammevilkår som legg til rette for auka samla verdiskaping. Arbeidarpartiet er opptatt av å ha ein variert fiskeflåte som bidrar til å sikre verdiskaping, aktivitet og busetting i kystsamfunna. Vi vil ha ein fiskeflåte som er i front på teknologi, tryggleik, kvalitet og lønsemd. Norske fiskefartøy har tradisjonelt lege på eit høgt teknologisk nivå samanlikna med andre store fiskerinasjonar, og norske utstyrsleverandørar er verdsleiande på mange område. Det at Noreg er eit høgkostland stiller samtidig særlege krav til forsprang innanfor teknologi og automatisering. Naturlege endringar, kombinert med politisk tilrettelegging for lønsemd, har bidratt til utviklinga av dagens fiskeflåte. Det er eit politisk mål å oppretthalde ein variert fiskeflåte langs heile kysten og å legge til rette for ei kontrollert strukturering i tråd med behovet for auka inntekt. Tilpassing som skjer innanfor ramma av ein styrt strukturpolitikk, gjer det mogleg å ivareta fiskeripolitiske mål. Open gruppe i den minste fartøyflåten under 11 meter, har mykje å seie for rekrutteringa inn i fiskerinæringa. Vi meiner at fiskerireguleringane må brukast aktivt for å fremje lønsemd og rekruttering. Arbeiderpartiet meiner lønsemd og rekrutteringsomsyn må ligge til grunn for ei eventuell vidare strukturering for fartøy med heimelslengd over 11 meter. 10

11 Ut frå ei samla vurdering føreslår vi ikkje å innføre ei strukturkvoteordning for fartøy med heimelslengd under 11 meter. I tråd med signala som vart gitt i Sjømatmeldinga, ber vi Nærings- og fiskeridepartementet om å utgreie spørsmålet om kvotetilgang og lønsemd for denne gruppa. Den mellombelse samfiskeordninga blir vidareført medan vi ventar på utgreiinga. Arbeidarpartiet vil: Legge til rette for ein variert, lønsam fiskeflåte som bidrar til å sikre verdiskaping, aktivitet og busetting langs heile kysten Ha ein variert fiskeflåte for å sikre råstoff til sjømatindustrien Behalde kvotetak Sikre føreseielege rammevilkår ved at dagens kvotar ikkje blir flytta frå mindre til større flåtegrupper. Dette inneber at kvotefordelinga mellom trålarane og andre fartøygrupper ligg fast Vidareutvikle og optimalisere fartøydesign og fartøyteknologi for eit mest mogleg effektivt, energi-/drivstoffsparende og sikkert fiskeri 11

12 SIKRE VERDISKAPING OG LØNSAME VERDIKJEDAR Fiskeråstoffet som blir fanga utanfor kysten, skal som hovudregel bli foredla ved anlegg på land. Vi vil auke foredlingsgraden i norsk sjømatnæring, og industrien må sikrast stabil tilgang på råstoff heile året. Det krev klare politiske føringar, evne til innovasjon og riktig fordeling av kvotar og konsesjonar Arbeidarpartiet vil legge til rette for lønsame verdikjedar i sjømatsektoren. Det har lenge vore ei utfordring å utvikle ein konkurransedyktig sjømatindustri og samtidig sikre at verdiskaping og arbeidsplassar kjem kystsamfunna til gode. Stoltenberg II-regjeringa sette derfor ned Sjømatindustriutvalet, som bl.a. skulle sjå på utfordringar og hindringar for auka lønsemd og verdiskaping i den norske sjømatindustrien. Arbeidarpartiet vil følgje opp utvalet sine råd om auka satsing på forsking, utvikling og innovasjon for å betre lønsemda. Vi ønsker òg å legge til rette for kunnskapsutveksling og positive synergieffektar mellom fiskeri og tilgrensande sektorar (maritime næringar, havbruk, petroleum, m.m.). Vi vil stimulere til auka samarbeid mellom flåteleddet og industrien og vil vurdere kvotebonusordningar når det blir inngått heilårsavtalar. Slike avtaler skal legge til rette for mindre leveransar i dei fire første månadene mot framskubbing til resten av året. Vi vil vidareutvikle levande fangst og lagring, då det vil kunne jamne ut sesongsvingingar og bidra til jamnare leveransar ved at fisken blir lagra levande til seinare produksjon. Vi vil òg videreutvikle ei ordning med at industrien kan få oppdrettskonsesjonar. Marint restråstoff har eit verdiskapingspotensial som ikkje er godt nok utnytta i dag. Både omsynet til klok ressursforvalting og etikk tilseier ei betre utnytting. Målet må derfor vere at mest mogleg av restråstoffet, frå både havbruksnæringa og fiskeria, blir tatt i bruk. Det bør stimulerast til å utvikle teknologi og system for å ta vare på, og utnytte verdiskapingspotensialet i, restråstoff/biprodukt. Det må òg vurderast kva ressursar som i dag blir lite nytta (såkalla «LUR-arter»), f. eks. polartorsk, lysprikkfisk, snøkrabbe, kongesnegle og kråkebolle, som har marknadspotensial og økologiske føresetnader for kommersialisering i større omfang, og fokusere på desse artane i FoU-samanheng. Arbeiderpartiet har elles sett ned eit eige industriutval som jobbar breitt med spørsmål knytt til etablering av ny industriell verksemd i Noreg. Det leverer si innstilling i februar Utvalet vil ha eit særleg blikk på potensialet innanfor område der Noreg har fortrinn. Marine næringar er blant desse. 12

13 For å auke verdiskapinga i heile verdikjeda for villfanga fisk, må det leggast til rette for effektive og fleksible fangstoperasjonar. Både fartøyutforming og reiskapsval er sentralt her, og endringar - eventuelt oppmjuking av regelverket - bør utgreiast. For å sikre heilårs arbeidsplassar må det stimulerast til bruk av fryst råstoff. Arbeidarpartiet vil: Sikre auka vidareforedling i Noreg Utgreie ei ordning som stimulerer til at det blir inngått heilårsavtalar om leveransar mellom fiskarar og industrien, ved å gi høve til kvotebonus. Avtalane bør gjelde for minst eit år, og også regulere at leveransane av fisk blir redusert i årets fire første månader for å sikre stabil leveranse heile året. Stimulere til bruk av fryst råstoff for å sikre heilårs arbeidsplassar Stimulere til forsking og innovasjon for auka bruk av restråstoff At nye artar, som f. eks. snøkrabbe og kongesnegle, må sjåast som ressursar ein kan nytte til lokal verdiskaping Vidareføre prøveprosjektet med fleksible kvotar, noko som inneber overføring av restkvote til neste år. Prøveordninga skal utvidast til fartøynivå. Utgreie flytting av kvoteåret Vidareføre agnkvoteordninga og behalde agnlova Utgreie friare fartøyutforming og reiskapsval Gjennom partiet sitt industriutval jobbe vidare med konkrete tiltak for å styrke lønsemda i sjømatindustrien Seie nei til sosial dumping både i flåten og på land FORENKLING Arbeidarpartiet vil arbeide aktivt med å forenkle kvardagen for dei små og mellomstore bedriftene. Målet er at Noreg skal vere eitt av verdas enklaste land å starte og drive eiga bedrift i. Vi vil halde fram med å setje nye forenklingsmål for å redusere dei administrative børene for næringslivet, og ha systematisk oppfølging for å nå desse måla. Ein viktig del av forenklingsarbeidet er vidare satsing på elektroniske løysingar. Arbeidarpartiet vil: Gå gjennom rapporteringsrutinar og forenkle rapporteringskrava for sjømatnæringa gjennom kontinuerleg forenklingsarbeid Gjere informasjon om kart, forvaltingsplanar, regelverk osv. meir tilgjengeleg for næringa Sikre enkle og klare reglar for merking av reiskap som teiner, ruser og garn i alt fiske 13

14 SAMFUNNSKONTRAKT OG AKTIVITET I KYSTSAMFUNNA Verdiskapinga frå våre felles fiskeressursar skal i størst mogleg grad kome dei fiskeriavhengige kystsamfunna til gode. Sikre at fartøy som har fått løyve til å fiske mot plikt til å levere i bestemte regionar, overheld vilkåra. Arbeidarpartiet meiner at ressursane i havet høyrer fellesskapet til, og skal underleggast ei forvalting som bidrar til sysselsetting og busetting langs kysten. Vi er opptatt av å sikre lønsame verdikjedar og heilårs arbeidsplassar knytt til sjømatindustrien langs kysten. For å lykkast med dette, er samarbeid mellom fiskeflåten og industrien på land viktig. Det er eit mål å auke foredlingsgraden i sjømatnæringa, inkludert havbruksnæringa, noko som krev klare politiske føringar, evne til innovasjon og ei riktig fordeling av kvotar og konsesjonar. Fiskeressursane er ein nasjonal ressurs og ein verdifull del av naturgrunnlaget som det norske samfunnet bygger på. Vi er opptatt av å få skarpare fokus på fiskeria og forvaltinga også i sør. Arbeidarpartiet meiner samfunnskontrakten dreier seg om å skape ringverknader, aktivitet og lønsame arbeidsplassar langs heile kysten, basert på råstoffet som blir henta opp av havet. Leverings-, tilverkings- og aktivitetsplikta knytt til trålkonsesjonar i torskefiskeria, må oppretthaldast, samtidig som dei må utformast meir treffsikkert. Og dei skal etterlevast. Vi støttar framlegget frå Sjømatindustriutvalet om å setje ned ein kommisjon, og meiner kommisjonen må kome med framlegg til ei samfunnsforsvarleg løysing som tar omsyn til alle partar, inkludert å gå gjennom eksisterande konsesjonar og plikter. Interessene i dei kystsamfunna det gjeld, må vere representert i kommisjonen. Arbeidarpartiet vil: At leverings-, tilverkings- og aktivitetsplikta knytt til trålkonsesjonar i torskefiskeria, må oppretthaldast, samtidig som dei må utformast meir treffsikkert. Og dei skal etterlevast. Støtte framlegget frå Sjømatindustriutvalet om å setje ned ein kommisjon, presisere at kommisjonen må gå gjennom eksisterande konsesjonar og plikter og at dei skal føreslå ei løysing som er føremålstenleg for samfunnet At trålkonsesjonar gitt til konsern, skal handsamast på konsernnivå, uavhengig av korleis selskapet har valt å organisere drifta gjennom dotterselskap At det blir arbeidd vidare med sikte på å sikre fleksibilitet, alternative fangstmetodar og fartøybruk for dagens trålkonsesjonar 14

15 15

16 REGIONALE BINDINGAR Dagens fylkesbindingar innan torskefiske inneber at eit fartøy- med visse unntak ikkje kan seljast for vidare drift frå eitt fylke til eit anna. Dagens regelverk inneber òg at kjøpar og seljar av fartøyet skal ha vore ført i fiskarmanntalet i same fylke i minst 12 månader før eit eventuelt sal kan skje. Arbeidarpartiet meiner at ordninga ikkje er føremålstenleg, og føreslår endring. Vi vil oppheve dagens fylkesbindingar og erstatte desse med ei regional ordning, der landet blir delt i to regionar: nord og sør. Dei tre nordlegaste fylka utgjer region nord. Arbeidarpartiet vil: Oppheve dagens fylkesbindingar og erstatte desse med ei regional ordning der landet blir delt i nord og sør Utvide perioden for kor lenge ein må ha vore i fiskarmanntalet i ein region før ein kan selje ut av regionen, frå 12 til 24 månader Evaluere den nye ordninga fem år etter at ho har starta å gjelde 16

17 TURISTFISKE Turistfisket langs kysten har auka betydeleg dei siste åra. Stadig fleire reiselivsbedrifter rettar seg inn mot fisketuristar, spesielt frå utlandet. Arbeidarpartiet er positiv til turistfiske og vil legge til rette for at fleire fiskarar skal kunne ta med turistar ut på fiske. Regelverket må forenklast for å gjere dette mogleg. Vi meiner òg at dagens grenser for utførsel, som gjeld 15 kg fiskefilet, bør endrast til å gjelde rund fisk (rekna om til eit auka kilotal) og inkludere troféfisk. Dette skal hindre det vi i dag ser, nemleg at mykje av fisken blir kasta og berre loinsen blir nytta. For å få betre kontroll med ordninga, vil vi innføre ei registreringsog rapporteringsordning for dei som driv med fisketurisme av eit visst omfang. 17

18 Arbeidarpartiet vil: Innføre ei registreringsordning for aktørar som driv turistfiske av eit visst omfang, som òg blir pålagt fangstrapportering Endre grensa for utførsel til å gjelde for rund fisk (rekna om) Forenkle regelverket for å gjere det lettare for aktive fiskarar å ta med turistar på fiske Vurdere strengare sanksjonar for brot på regelverket 18

19 HAVBRUK Arbeidarpartiet ser auka havbruksproduksjon som eit viktig bidrag til framtidas sjømatnæring, og ønsker å legge til rette for auka vekst i næringa innanfor berekraftige miljørammer. Samtidig er vi opptatt av å få løyst utfordringane som næringa i dag har med lakselus og rømming. Arbeidarpartiet vil legge til rette for ein føreseieleg, kontrollert og berekraftig vekst i havbruksnæringa. Vidare vekst i næringa vil krevje ei løysing på utfordringane med rømming og lus. Vi har her i landet eit svært godt utgangspunkt for å finne denne løysinga gjennom utvikling av ny teknologi. Det må utarbeidast handlingsplanar mot luseresistens og ein strategi mot rømming som tar utgangspunkt i ein nullvisjon. Vi meiner vi er tent med eit mangfald av aktørar i næringa, og at det derfor blir gitt vekstrom for oppdrettsselskap av ulik storleik. Arbeidarpartiet vil: Legge til rette for ein føreseieleg, kontrollert og berekraftig vekst i havbruksnæringa Ha ei teknologinøytral tilnærming til nye anlegg og nye produksjonsmetodar, men stille strenge krav til å oppnå og dokumentere resultata på miljøkrav 19

20 Legge til rette for eit mangfald av aktørar i oppdrettsnæringa, og at dette skal tas omsyn til ved tildeling av konsesjonar At det skal etablerast produksjonsområde for lakse- og aureoppdrett, der miljøstatusen i området avgjer om det skal tillatast vekst eller ikkje, basert på ein kunnskapsbasert handlingsregel Oppretthalde krav til dei største aktørane om lokal aktivitet og tilverking, FoU og tilbod om lærling- og traineeplass Sikre at kommunane får minst 70 prosent av vederlaget frå havbruksfondet Utvikle ein modell der konsesjonar blir tildelt gjennom auksjon i kombinasjon med fastpris, der fastprisen blir betalt som ein årleg sum i ein gitt periode, for å redusere kapitalkravet til dei nye som ønsker seg inn i næringa Satse på FoU og på ny, framtidsretta teknologi, spesielt innan driftsmodellar og anlegg til havs Etablere prøveordning med rullerande MTB for små aktørar og/eller knytt opp mot vidareforedling Evaluere ordninga med nasjonale laksefjordar Ta ansvaret for den nordatlantiske villaksen på alvor for å sikre berekraftige stammar òg i framtida 20

21 UTDANNING, FOU, INNOVASJON OG NYSKAPING For å oppfylle målet om å vere verdas fremste sjømatnasjon, må forsking, teknologiutvikling og innovasjon i endå sterkare grad løftast i sjømatsektoren. Arbeidarpartiet vil utvikle gode samhandlingsarenaer mellom maritime og marine næringar og forsterke innsatsen på forsking, teknologiutvikling og innovasjon i fiskeri og havbrukssektoren. Noreg skal ligge i kunnskapsfronten både når det gjeld havmiljø, berekraftig ressursforvalting, havbruk, fangst, produksjon, produktutvikling og marknadsarbeid. Arbeidarpartiet vil ha eit utdanningsløft for sjømatnæringa. For sjømatnæringa er tilgang til arbeidskraft med god kompetanse avgjerande for å lykkast med framtidig drift og utvikling. Vi må derfor sikre gode utdanningstilbod som er relevante for marin sektor. Det må vere samsvar mellom utdanningstilbodet /talet på skuleplassar rundt om i landet og behovet næringa har innan akvakultur og fangst. Skulane må oppdatere seg på styresmaktene sine krav og gi relevante tilbod. Med skjerpa fokus på kvalitet, fersk fisk, marknad, innovasjon og nyskaping innanfor sjømatnæringa, vil det vere aukande behov for fagkompetanse i framtidas sjømatnæring. Samarbeidet mellom næringa, vidaregåande skular, høgskular og universitet bør styrkast, og det må byggast vidare på dei sterke klyngene vi har her i landet. Vi støttar Sjømatindustriutvalet i at det bør vere minst eitt dedikert universitets- eller høgskulemiljø som legg vekt på sjømatindustrien sine spesifikke kunnskaps- og forskingsbehov. Vi vil vi legge til rette for at næringsutøvarar, utstyrsleverandørar, forsking og verkemiddelapparat etablerer ei felles satsing/koordinering innan forskings- og teknologiutvikling for fiskeri- og havbrukssektorane, der ein utnyttar teknologiar og relevant kompetanse frå maritim sektor og offshoresektoren. Dette i tråd med råda frå strategigruppa «Hav21». Arbeidarpartiet vil: Styrke den marine forskinga, med særleg vekt på bestandsforsking Fremme forsking på, og utvikling av, ny og framtidsretta teknologi, spesielt innanfor driftsmodellar og anlegg Satse vidare på å finne gode løysingar for sporing av oppdrettsfisk, og på fiskehelse Arbeide for eit marint kunnskapsløft, og meiner den offentlege finansieringa av marin forsking må styrkast Legge til rette for eit tettare samarbeid mellom fiskarar, teknologileverandørar og forskarar Styrke marin og maritim utdanning, også med desentraliserte studietilbod Sikre minst eitt sterkt fag/kompetansemiljø ved universitet/høgskule som legg vekt på sjømatindustrien sine behov for kunnskap og forsking 21

22 Vidareføre ungdomsfiskeordninga Sikre at tilbod som blir gitt ved vidaregåande skular er i tråd med styresmaktene sine krav til sertifisering, f. eks. kystskippersertifikat Ha ei satsing der staten, i samarbeid med næringa, bidrar til demonstrasjons- og testanlegg for utvikling og testing av ny teknologi. Satsinga skal vere eit spleiselag mellom det offentlege og næringa. Legge til rette for innovasjon i eit samspel mellom foredlingsbedrifter, utstyrsleverandørar og forskingsmiljø Styrke leverandørindustrien si innovasjonsevne ved å støtte ordningar som kombinerer offentlig finansiering gjennom Forskingsrådet og Innovasjon Noreg, og fellesfinansiering frå sjømatindustrien gjennom FHF Bygge opp under dei marine klyngene si viktige rolle med å styrke innovasjonstakta i næringa, og gi klyngene midlar for målretta, berekraftig teknologiutvikling og testing Sikre auka forsking på berekraftig fiskefôr, inkludert forsking på forholda mellom uttak av fisk til fôr, avfall frå oppdrett og påverknaden på dei naturlege fiskebestandane i havet Foto: Øystein Lunde Ingvaldsen, Øyvind Haug / Arbeiderpartiet og Elin Kobro / Arbeiderpartiet 22