SAMRAM SAMFUNNSMESSIGE RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER FOR NORSK ENERGI- OG MILJØPOLITIKK ( ) Handlingsplan

Transkript

1 Miljø og utvikling Norges forskningsråd SAMRAM SAMFUNNSMESSIGE RAMMEBETINGELSER OG VIRKEMIDLER FOR NORSK ENERGI- OG MILJØPOLITIKK ( ) Handlingsplan Godkjent av Områdestyret for miljø og utvikling den Denne handlingsplanen bygger på Innstilling til nytt forskningsprogram godkjent av Områdestyret for miljø og utvikling den og er utarbeidet av programstyret for programmet. Handlingsplanen er det sentrale styringsverktøyet for programmet. Programstyret vil gjennomgå handlingsplanen innen 1. april hvert år for at eventuelle forandringer kan legges til grunn for søknader for det påfølgende år. Programstyret inviterer forskningsmiljøer til å søke innenfor programmets rammer og prioriteringer. Søknadene kan gis en tidsramme på inntil tre år, med eventuelt fire år for doktorgradsstipender. SØKNADSFRIST 30. AUGUST 1996 Prosjektsøknader på Forskningsrådets skjema for forskningsmidler 1997, med framdriftsplan, formidlingsplan, prosjektbeskrivelse m.m, merket "SAMRAM", sendes: Norges forskningsråd Miljø og utvikling Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo

2 2 1. Innledning Denne handlingsplanen konkretiserer hvordan programmet Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM) er tenkt gjennomført i programperioden. Planen tar utgangspunkt i den foreliggende innstillingen, som er å betrakte som en bred beskrivelse av problemstillinger som bør være gjenstand for forskning. Handlingsplanen beskriver hvilke mål og delmål som vil bli prioritert, hvilket budsjett man antar vil bli stilt til rådighet, og hvordan programmet vil arbeide for å nå målene. Planen er således et verktøy for gjennomføring av programmet, og gir veiledning for potensielle søkere til programmet. 2. Bakgrunn Forskningsrådet har tidligere gjennomført to samfunnsfaglige forskningsprogrammer hvor temaet har vært energi- og miljøspørsmål. Bakgrunnen for begge programmene var anbefalinger fra Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, og konkretisering av anbefalingene til norsk politikk i St. meld. nr. 46 ( ) om miljø og utvikling. Det første programmet, Energi og samfunn, ble gjennomført i tidsrommet I 1991 ble programmet Samfunn, miljø og energi (SAMMEN) startet som en oppfølging av Energi og samfunn. Programmet avsluttes i Formålet for begge programmene har vært å legge et faglig grunnlag for den energi- og miljøpolitikk som utformes av norske myndigheter for å bidra til bærekraftig utvikling. Hovedtyngden av den tidligere forskning har ligget på temaene Internasjonale aspekter ved norsk virkemiddelbruk og energi- og miljøpolitikk, Utvikling og bruk av makroorientert modellverktøy og Mikroøkonomiske beslutningsprosesser. På området Miljøkostnader ble det satt i gang aktiviteter i siste periode, men feltet er fortsatt i utvikling. Til nå har arbeidet vært konsentrert om metodeutvikling for å verdsette miljøkostnader, noe som på sikt forventes å få direkte nytte for forvaltningen. På temaet Sammenheng mellom teknologi, energi og miljø har aktiviteten vært mindre. Forskningen her har ikke nådd like langt som for de andre temaene. 3. Programmets hoved- og delmål Programmet har ett hovedmål og to delmål. Hovedmål: Hovedmålet for SAMRAM er å bygge opp og vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget for norsk politikk for en bærekraftig utvikling knyttet til produksjon og bruk av energi, i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv.

3 3 Delmål Forskningen skal gi økt kunnskap om vilkår og virkemidler for en effektiv politikk på energi- og miljøområdet. Programmet skal bygge opp og videreutvikle kompetansen på disse temaene ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner, slik at disse i tillegg til forskningen under programmet, kan levere gode kandidater som kan hjelpe brukerne med å nyttiggjøre seg forskningsbasert kunnskap. 4. Programmets profil SAMRAM har som hovedmål å bygge og vedlikeholde kunnskapsgrunnlaget på temaet norsk politikk for en bærekraftig utvikling knyttet til produksjon og bruk av energi. Koplingen mellom energi og miljø er helt sentral. Programmet retter seg mot energirelaterte miljøkonsekvenser, men skal også fange opp problemstillinger knyttet til øvrig energirelatert ressursbruk. De overordnede studieobjektene er rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk. SAMRAM er et handlingsrettet program med fokus på samspillet mellom samfunnsmessige rammebetingelser, politiske mål, prioriteringer og virkemidler, markedets virkemåte og aktørers atferd og læringsevne. Forskningen må fokusere på kompleksiteten og dynamikken i samspillet, fordi samfunnet på flere områder står overfor problemer med å finne fram til og få gjennomført de tiltak som er nødvendige for å realisere vedtatte mål. Programmet skal ha et overgripende og helhetlig samfunnsmessig perspektiv, i første rekke ut fra et nasjonalt perspektiv, men med et videre internasjonalt utsyn. Mange av de sentrale problemstillingene for videre forskning er sammensatte og tverrfaglige og krever bidrag fra samfunnsvitenskap, teknologi og naturvitenskap. SAMRAM skal stimulere til deltakelse fra flere disipliner og programmet er i så måte tverrfaglig. Det vil også bli oppfordret til tverrfaglighet på prosjektnivå. Tverr- og flerfaglige prosjekter som kombinerer tilnærminger fra flere områder vil kunne bli prioritert når problemstillingene har en slik karakter. Det forventes at norske forskere på dette området skal være i stand til å levere originale bidrag til den internasjonale forskningsfronten og at de deltar aktivt i internasjonale fora. Gode internasjonale kontakter er nødvendig også for komparativ forskning angående forhold i ulike land, som er et viktig element i SAMRAM. Forskningsområdene under SAMRAM har internasjonale koplinger i flere sammenhenger, både i forhold til problemområdets grenseoverskridende karakter og i forhold til internasjonale avtaler og konvensjoner. På flere fagområder har norske miljøer viktig kompetanse å bidra med internasjonalt, mens på andre felt vil det være viktig med samarbeide for å bygge opp norsk kompetanse. Programstyret ser det derfor som viktig å vektlegge det internasjonale samarbeidet i forskningen. Programmets faglige ambisjoner vil innebære at de økonomiske ressursene til programmet må konsentreres om et begrenset antall miljøer som gis en mulighet til å gå inn i programmet med tilstrekkelig tyngde. Hovedutlysingene vil være åpne, men programstyret vil konsentrere forskningsmidlene til relativt få miljøer og forskergrupper. Det vil bli lagt til rette for doktorgradsstipend som del av prosjekter innenfor programmet, basert på planer utarbeidet av forskningsmiljøene der ansvaret for oppfølging og veiledning er klart definert for hele

4 4 prosjektperioden. Det er et ønske at doktorgradsstipender fordeles på alle av programmets satsingsområder. Målgruppene for SAMRAM vil være politikere og sentrale myndigheter med ansvar for energi, miljø, økonomi og utenrikspolitikk, kommersielle aktører i energimarkedet og andre bedrifter og organisasjoner med interesse for og innflytelse på området miljø og energi i norsk og internasjonal sammenheng. Den langsiktige kompetanseoppbygging i programmet skal også komme brukerne til gode når det er behov for assistanse til kortsiktige oppgaver, studentene til gode gjennom undervisning og forskerutdanning og offentligheten til gode gjennom bidrag til en mer informert offentlig debatt om energi- og miljøspørsmål. 5. Behovet for videre forskning Selv om det siden 1989 er nedlagt en stor forskningsinnsats på energi- og miljøpolitikk, har dette feltet en så dynamisk og langsiktig karakter at det er behov for fortsatt sterk innsats. Utfordringen består i å løfte fram de nye tema og problemer som utviklingen har skjøvet i forgrunnen, og utforme et nytt program slik at forskningen ivaretar bredden og kompleksiteten i dagens og morgendagens problemstillinger. Stadig nye utfordringer og muligheter oppstår som følge av endringer i bl. a. teknologi, energibruk og kunnskap om miljømessige konsekvenser, i Norge og på regionalt og globalt nivå. Norske politikere og myndigheter har behov for forskning som til enhver tid er på høyde med de nye oppgaver som foreligger. SAMRAM vil ha som spesiell oppgave å belyse samspillet og sammenhengene i energi- og miljøpolitikk. I arbeidet med å identifisere forskningsbehov har programstyret tatt utgangspunkt i en tredelt tilnærming. For det første har man sett på om det er skjedd endringer ved det man studerer. For det andre har man sett på om politiske mål og brukernes interesser er blitt endret. For det tredje har man foretatt en vurdering av den aktuelle kunnskapssituasjonen for å se hvor langt man er kommet på de ulike områdene. Særlig på følgende områder er det behov for ny kunnskap: Verdsetting av miljøgoder og miljøeffekter. Integrering av miljøkonsekvenser i vurderinger av økonomisk virksomhet og offentlig politikk. Integrering av direkte eller indirekte miljøpolitisk relevante sektortiltak. Avhengighet og samspill mellom ulike typer virkemidler - både med hensyn til fysiske miljøeffekter, økonomiske konsekvenser og mulighetene for politisk realisering av ulike tiltak. Innsikt i forhold som påvirker den tilpasning sluttobjektene for styring (bl.a. bedrifter og husholdninger) foretar til ulike offentlige tiltak/virkemidler (krever bottom up -tilnærming). Sammenhengen mellom problemoppfatninger, kunnskap og holdninger på den ene siden og faktisk atferd (f. eks. energibruk) på den andre. Betingelser for og effekter av endret teknologibruk. For flere av disse områdene vil SAMRAM legge vekt på å kople ulike typer forskningsinnsats, bl.a. formal modellering og mer kvalitativt orienterte empiriske studier. Under kartleggingen av forskningsbehov i forkant av opprettelsen av SAMRAM avtegnet det seg bl.a. en økt interesse for forskning som fokuserer på det regionale nivå (f. eks. EU) i internasjonal miljø- og energipolitikk, både mht forholdet mellom stater, bedrifter og miljøorganisasjoner. Videre ble det framholdt at det er et udekket kunnskapsbehov når det gjelder aktørers atferd under ulike

5 5 rammebetingelser og stilt overfor nye incentiver og teknologier. Spesielt har behovet for innsikt i bedrifters strategier og atferd vært framhevet. Fra brukersiden har det vært etterspurt forskning som ser flere virkemidler i sammenheng og som ser på effekten på ulike miljøproblemer. Mange av de aktuelle problemstillinger for SAMRAM springer ut av oppfølgingen av FNs rammekonvensjon om klimaendringer og AGENDA 21. Det gjelder bl. a. idéen om felles gjennomføring av tiltak i samarbeid mellom flere land, spesielt på regionalt nivå, og betydningen av en rettferdig fordeling mellom land av fordeler, ulemper og direkte kostnader. SAMRAM bør bidra til økt innsikt i vilkårene for at avtaler om felles gjennomføring kan spille den ønskede rolle i internasjonal og regional miljø- og energipolitikk. Det vil også være aktuelt med analyser av hvilke interesser ulike land har, andre forhold som påvirker landenes posisjonering i klimaforhandlingene, og det politiske mulighetsrommet i disse forhandlingene. Videreføring av forskningen fra SAMMEN er nødvendig på områder der kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig som fundament for utforming av en effektiv politikk eller der forutsetningene for politikken er endret. Dette gjelder følgende tema: Verdsetting av miljø og miljøeffekter, Samspillet mellom teknologi, økonomi og organisasjon og Aktøratferd og incentivsystemer. Det er særlig behov for forskning som fokuserer på ulike nivåer og typer av markeder og aktører. Et viktig element i dette vil være komparative studier mellom bransjer og land med ulike energiregimer og -priser, f. eks. når det gjelder utvikling og spredning av energieffektiv og miljøvennlig teknologi. Blant annet gjennom programmene SAMMEN og "Økonomi og økologi" har man i Norge bygd opp økonomiske forskningsmiljøer med et godt internasjonalt renommé når det gjelder modeller og metoder for analyse av samspillet i økonomien og miljøvirkninger av økonomiske aktiviteter. Dette arbeidet er foreslått videreført innen rammen av programmet "Bærekraftig produksjon og forbruk" i form av et delprogram kalt "Styringsverktøy for bærekraftig utvikling". Det er fortsatt behov for forskning på utvikling av modeller, metoder og teorier, bl.a. for å få med tilbakekoplinger fra miljøet til økonomien. Arbeidet bør imidlertid nå i større utstrekning koples til anvendte problemstillinger, f. eks. knyttet til bruken av modellene, samt en analyse av begrensningene i disse. SAMRAMs engasjement på dette området vil bli koordinert med programmet "Styringsverktøy for bærekraftig utvikling". 6. Satsningsområder Programmet har to hovedsatsningsområder: Studier av rammebetingelser og studier av virkemidler. Hvert av hovedsatsingsområdene har tre prioriterte delområder. Under hvert av disse områdene skisseres en rekke mer spesifikke forskningsområder som programstyret særlig vil oppfordre til forskning på. Det er et mål å få igangsatt forskningsprosjekter innen alle delområdene, og det vil også være aktuelt å prioritere prosjekter som berører flere av områdene. Kriterier for valg av forskningtemaer Programstyret har lagt følgende kriterier til grunn for valg av forskningstemaer: Temaene må være relevante for norske forhold og for utformingen av norsk energi- og miljøpolitikk vidt definert. Forskningen skal bidra til å avhjelpe kunnskapsmangel som er en flaskehals for politikkutforming og valg av strategier og virkemidler.

6 6 Problemstillingene må være forskbare og kunne gi resultater med rimelig ressursbruk innen programmets tidshorisont. Forskere og forskningsmiljøer som har eller vil kunne oppnå vitenskapelig kvalitet av internasjonal standard må engasjeres i programmet. Forskningen på tema som er særlig viktige for Norge, men hvor vi ikke kan ligge i fronten, må ha tilstrekkelig omfang og kvalitet til at vi kan nyttiggjøre oss avansert utenlandsk forskning. Tema hvor Norge har spesielle fortrinn eller et spesielt ansvar i den internasjonale forskningsmessige arbeidsdelingen bør prioriteres. Beskrivelse av satsningsområdene Seks temaområder er identifisert som sentrale forskningsoppgaver for SAMRAM. Med programmets fokusering på samspill og sammenheng, vil mange av prosjektene spenne over flere tema. Dette gjør det nødvendig å inkludere flere fag og tilnærminger i programmet, som historie, jus, sosiologi og sosialpsykologi, men økonomi og statsvitenskap vil fortsatt være kjernefagene. Teknologiske og naturvitenskapelige fag bør trekkes inn når problemstillingene tilsier det, f. eks. vedrørende energibruk og analyse av miljøeffekter knyttet til teknologivalg og fysisk planlegging. De sentrale temaområdene er: Forskning om rammebetingelser Politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger for miljø- og energipolitikk Internasjonale forhold og norske handlingsmuligheter Energi-/kraftmarkedets rolle i en bærekraftig energipolitikk Forskning om virkemidler Verdsetting av miljø og miljøeffekter Virkemidler og virkemiddelstrategier Teknologivalg og fysisk planlegging I det følgende presenteres perspektiver og problemstillinger innen hvert temaområde. Det er lagt vekt på å vise sammenhengen med tidligere forskning på feltet, spesielt innen SAMMEN. Forholdet til andre programmer i Forskningsrådet er omtalt under punkt 12 i handlingsplanen. Forskning om rammebetingelser Rammebetingelsene for norsk energi- og miljøpolitikk er endret de seneste årene og er fortsatt i endring. Markedsmessige endringer i rammebetingelser innbefatter bl.a. deregulering av kraftmarkedet. I enkelte land er markedene deregulerte med fri prisfastsettelse, i andre viktige samhandelsland er markedet fortsatt regulert. Dette reiser mange problemstillinger knyttet til hvilke muligheter Norge har for å drive en målrettet energipolitikk. De teknologiske rammebetingelser er endret gjennom ny teknikk som gir nye muligheter og i noen tilfeller nye problemer.

7 7 De politiske rammebetingelsene er i endring gjennom bl.a. stor fokusering på klimaproblemet i de senere årene. Norge ønsker å inneha en pådriverrolle i internasjonal miljøpolitikk. Innhold og utøvelse av denne rollen stilles overfor utfordringer gjennom at andre land til dels har mer ambisiøse miljømål og til dels velger andre virkemidler enn Norge. Politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forutsetninger for miljø- og energipolitikk Tidligere forskning har vært innrettet mot offentlig politikk, basert på den underliggende idé at miljøutviklingen i stor grad formes gjennom offentlige beslutninger om mål, virkemidler, rammebetingelser og tiltak. I dag spiller markedet og markedsbaserte løsninger en større rolle, nasjonalt og internasjonalt. Forskningen må derfor dreies mot politikkens muligheter og begrensninger i en ny kontekst. Frivillige avtaler og selvregulering i næringslivet vil framover spille en viktig rolle som supplement til tradisjonelle virkemidler. Kunnskapen om effekten av frivillige avtaler er foreløpig begrenset, og internasjonale rapporter antyder at virkningene er usikre. Bildet kompliseres av at mange av de reguleringer og frivillige tiltak det kan være tale om forutsetter overnasjonale vedtak eller koordinering over landegrensene. Effektiv bruk av virkemidler som frivillige avtaler og selvregulering, krever økt innsikt i bedrifters strategiske atferd under usikkerhet - politisk, økonomisk og miljømessig. Et annet spørsmål er hvilke betingelser som må være tilstede før bedrifter påtar seg langsiktige eller kostbare forpliktelser som er sårbare for endringer i politikk og holdninger. Miljøspørsmål stiller aktørene overfor ulike typer av beslutning under usikkerhet. Et aktuelt tema er hvordan risikoen for klimaendring bør håndteres. Forsikringsbransjen vil her spille en viktig rolle framover. Til nå har diskusjonen tatt utgangspunkt i føre-var -prinsippet. Det hefter imidlertid en rekke problemer med dette, knyttet til såvel operasjonalisering som begrunnelse. Andre prinsipper for beslutning under usikkerhet som står sterkt i beslutningsteoretisk forskning, er til nå viet lite eller ingen oppmerksomhet i offentlig debatt. Dette tilsier en styrking av det beslutningsteoretiske grunnlaget for miljøpolitikken, bl.a. gjennom studier knyttet til usikkerheten ved drivhuseffekten. Forskningsinnsatsen vil her ha karakter av grunnforskning, men med klare operative implikasjoner. Grunnlaget er her til stede for et samarbeid mellom samfunnsvitere, humanister (filosofer) og naturvitere. De fleste økonomiske studier av drivhuseffekten har benyttet deterministiske modeller. En naturlig utvidelse av samfunnsvitenskapelig klimaforskning er å studere usikkerhet ved drivhuseffekten. Dette er et forskningsfelt hvor det begynner å skje ting internasjonalt og hvor det vil være av interesse at Norge følger opp. Usikkerhetens betydning for utforming av internasjonale miljøavtaler, betydningen av mer informasjon ved fastsettelse av nye avtaler og optimal innfasing av virkemidler gjennom utformingen av nye internasjonale avtaler, vil være sentrale forskningsoppgaver. Betydningen av problemoppfatninger, kunnskaper og holdninger for faktisk atferd - og derved også for valg av miljø- og energipolitiske virkemidler - er et viktig forskningsområde. Allment er vår innsikt i betydningen av folks oppfatninger og holdninger for deres faktiske bruk av energi og miljøgoder ennå mangelfull. Et delproblem er at ønsket om et stadig høyere forbruk i betydelig grad synes å være knyttet til hva som kalles "statusgoder". Hva andre gjør og konsumerer spiller med andre ord sannsynligvis en stor rolle for vårt eget konsummønster. Det vil være av interesse å studere økonomisk vekst (nivå, sammensetning, samt energi- og miljøkonsekvenser) hvor slike effekter i konsumet er innarbeidet. Mye tyder på at en varig kursendring i forhold til det som presenteres i offentlige dokumenter som Langtidsprogrammet og andre meldinger, forutsetter endret holdning til statusgoder.

8 8 En rekke problemstillinger for videre forskning springer ut av miljøpolitikkens langsiktige karakter, f. eks. behovet for bedre forståelse av hva som leder fram til et bærekraftig system for energiproduksjon og -bruk. 1 Både markedsbaserte og andre virkemidler bør analyseres også i et komparativt og historisk perspektiv, der aktørenes kunnskaper, holdninger og incentiver trekkes inn. Komparative studier bør i første rekke rette seg mot sektorer og bransjer av særlig relevans for Norge. 2 Internasjonale forhold og norske handlingsmuligheter I det internasjonale miljøarbeidet har Norge tatt mål av seg til å spille en rolle som pådriver. Samtidig viser analyser at kostnadene ved å gjennomføre miljøtiltak i mange tilfeller er høyere i Norge enn i mange andre land. Norske myndigheter må ta hensyn til begge disse faktorene ved valg i internasjonal miljøpolitikk. Dette reiser spørsmålet om hvordan Norges miljøpolitikk kan påvirke den politikk andre land fører. Hvis det finnes en signaleffekt bør den kunne kvantifiseres, slik at effekten kan innarbeides som en del av beslutningsgrunnlaget for norsk miljøpolitikk, f.eks. nasjonale handlingsplaner for å redusere utslipp til luft, vann, etc. Når det gjelder slike spørsmål har SAMMEN-programmet lagt et godt grunnlag for videre forskning gjennom studier av Norges rolle i klimapolitikken. Til nå har forskningen fokusert på nasjonalstaten og det globale nivå. Utfordringen framover er å løfte fram den regionale dimensjon. På en rekke områder ser det ut til at de praktiske muligheter for problemløsning må finnes på dette nivå. I dagens situasjon synes nasjonalstaten for liten og det globale nivå for stort. 3 Fortsatt er det imidlertid stort behov for mer kunnskap om bakgrunn og begrunnelse for enkeltlands posisjonering i internasjonale energi- og miljøforhandlinger. I klimapolitikken krever u-landene at industrilandene går foran og demonstrerer evne og vilje til problemløsning. Troverdigheten av Norges energi- og klimapolitikk og mulighetene for fortsatt å kunne være en effektiv pådriver internasjonalt, vil bli påvirket av vår evne til å få til effektive regionale løsninger i våre nærområder. Dette leder igjen over til en sentral problemstilling knyttet til hvilke muligheter for påvirkning Norge og andre små land har og hvilke faktorer som er av betydning for at slike land skal kunne få innflytelse. Et aktuelt spørsmål er i hvilken grad leveranser av norsk gass til utlandet faktisk erstatter mer forurensende energiformer, eller om gassen i praksis kommer i tillegg til kull- og atomkraftverk eller hindrer utvikling av nye, mer miljøvennlige energiformer. Ny forskning vil kunne bidra med innsikt i hvordan avtaler mellom produsent- og konsumentland bør utformes for å bidra til at positive miljøvirkninger blir realisert. I pilotfasen for "felles gjennomføring" under klimakonvensjonen vil det være viktig å utnytte mulighetene til å få økt kunnskap om hvilke modeller som vil redusere utslipp på en mest mulig kostnadseffektiv måte. 1 I "Energi- og samfunn"-programmet ble dette berørt i et par prosjekter, og resultater herfra kan danne grunnlag for videreutvikling og konkretisering av et slikt system. 2 Studier av norske og internasjonale oljeselskap gjennomført under PETRO-programmet tyder på at det er store variasjoner i selskapenes håndtering av risiko knyttet til framtidige miljøeffekter. Videre forskning på dette tema må koordineres med PETROPOL-programmet. 3 Forskning på problemstillinger på regionalt nivå i Europa og i nordområdene kan bygge på forskning utført i SAMMEN om nasjonale beslutningsprosesser, drivkrefter i energi- og klimapolitikk og internasjonale forhandlinger.

9 9 Etter EU-avstemningen har Norge et økt behov for forskningsbasert innsikt i europeisk politikk på energi- og miljøområdet, både i EU og i de enkelte europeiske land. 4 I SAMRAM vil Norges muligheter for innflytelse og muligheter for samarbeid vis-à-vis EUs energi- og klimapolitikk bli vektlagt. I et europeisk perspektiv vil også komparative analyser av "energihistorien" til ulike land kunne være relevant. Det er behov for å klarlegge hva som særpreger de tunge aktørene i energisektoren, fordi institusjonell treghet, "institusjonslogikk" og profesjonsprofil betyr mye for effektiviteten av ulike miljøtiltak. Energi-/kraftmarkedets rolle i en bærekraftig energipolitikk Siden energiloven ble vedtatt har Norge både hatt perioder med meget lav og meget høy pris på kraft. Store prisvariasjoner øker usikkerheten ved langsiktige investeringer både på produsent- og forbrukersiden, og trekker i retning av mer kortsiktige disposisjoner. Selv om det nok er noe tidlig å se totaleffektene av kraftmarkedsreformen, kan det være aktuelt med kontrafaktiske studier av dereguleringen av kraftmarkedet etter mønster av studiene av virkningene av CO 2 -avgifter på faktiske utslipp. Det er videre behov for modeller som kan brukes for å analysere hvilke rammebetingelser som gir størst samfunnsmessig nytte på lengre sikt og hvilke virkemidler som kan anvendes for å begrense store aktørers markedsmakt. Åpningen av internasjonale kraftmarkeder skaper behov for økt kunnskap om alternative strategier for internasjonal krafthandel og virkningene av disse. Et aktuelt tema er vilkårene for at norsk kraftproduksjon og salg skal være samfunnsøkonomisk lønnsom når det tas hensyn til de totale miljøvirkninger. Konkurranseforholdet mellom vannkraft og varmekraftteknologier er et element i dette bildet. 5 Det vil være nyttig å fokusere nærmere på institusjonelle og prismessige forhold i energimarkedene i Europa der bruken av kull favoriseres, noe som hindrer overgang til mer miljøvennlige og alternative energikilder som det er nødvendig å satse på for å fremme en bærekraftig utvikling. Det vil her være aktuelt å belyse forutsetninger og barrierer for at disse landene skal endre sin virkemiddelbruk. Forskning om virkemidler Verdsetting av miljø og miljøeffekter Under temaet "miljøeffekter/-kostnader" har det vært utført mye god og spennende forskning i SAMMEN. Dette er et meget viktig forskningsfelt som i stor grad vil kunne være med på å legge premissene for de valg en står overfor innen energi- og miljøpolitikken. Det er behov for tettere kopling mellom verdsetting av miljø, miljøeffekter og miljøkostnader, og man bør legge vekt på å stimulere til integrerte prosjekter. Metode og modellutvikling er fortsatt viktig, bl.a. er det behov for å forbedre de makroøkonomiske verktøy for beregning av nyttevirkninger av miljøtiltak. Til nå har 4 I PETRO-programmet ble det gjennomført studier av beslutningsprosessene bak EUs oljedirektiv og forhandlingene om et europeisk Energicharter. 5 Det synes også å være behov for videre arbeid med det modellverktøyet som brukes for å kople en modell for tidsoppløsning for Norge med utvikling av tilsvarende modeller for Norden, og etterhvert videre mot et europeisk kraftog energimarked. Forskningen på disse tema bør søkes koordinert med EFFEKT-programmet under Område for industri og energi.

10 10 det vært vanskelig å få aksept for de verdsettingsmetoder som anvendes for å "prise" miljøgoder eller reduserte miljøskader. I forbindelse med energiprosjekter arbeider man i dag med å utvikle bedre metoder for å beregne de eksterne kostnadene ved energiproduksjon, overføring og bruk. Dette bør videreføres slik at man får et bedre grunnlag for å internalisere miljøkostnader på en mer direkte måte i prisen på energi og transport. Dette vil være forskning av stor interesse for de industrirettede programmer på energi- og transport som foregår ellers i Forskningsrådet. I tillegg til å analysere særnorske forhold av betydning for dose-respons funksjoner vil det bli lagt vekt på at det etableres nær kontakt med internasjonale miljøer (herunder det arbeidet som pågår i regi av EU og OECD) innen feltet miljøkostnader. Virkemidler og virkemiddelstrategier I den videre forskning er det behov for å utvide perspektivet for virkemiddelanalyser til virkemidler som har effekt på flere miljøproblemer samtidig, samspillet mellom flere virkemidler og analyser som forener aktør- og strukturperspektivet. Forskningen må rettes mot både det totale sett av virkemidler og mot den samlede miljøeffektivitet og nytteverdi. Et element i dette er kunnskap om hvordan aktørene i energimarkedet - kommuner, bedrifter og husholdninger - påvirkes ved ulike strategier og pakker av virkemidler. For å utvikle mer effektive virkemiddelpakker trengs det bedre innsikt både i fysiske sammenhenger (f. eks. mellom ulike typer forurensninger) og i samspillet mellom ulike typer virkemidler (juridiske, økonomiske m.v.), gitt bestemte rammebetingelser (teknologi, næringsstruktur m.v.). Kunnskapen om hvordan man kan utforme optimale pakker av virkemidler, gitt slike komplekse sammenhenger, er ganske mangelfull. Å bedre kunnskapsgrunnlaget for utforming av slike virkemiddelpakker er en meget krevende utfordring, som kaller på kombinasjon av ulike tilnærmingsmåter slik at samspillet mellom natur, teknologi, økonomi og politikk kan håndteres på en integrert og systematisk måte. (Rent naturvitenskapelige studier av fysiske sammenhenger faller utenfor SAMRAMs domene.) Innenfor økonomiprosjektene i SAMMEN-programmet er det gjort noen forsøk på å bedre koplingene mellom mikro- og makroøkonomien. Videreføring av dette arbeidet vil være viktig for å få til en bedre integrering av miljøverdier og miljøkostnader i økonomien som helhet, herunder omstillingskostnadene ved gjennomføring av ulike tiltak. Virkemiddelstudiene bør dessuten fange opp utilsiktede konsekvenser og problemer knyttet til asymmetrisk informasjon. SAMRAM vil stimulere til studier som ser på tiltak og virkemidler med utgangspunkt i sluttaktørene. Studier som på denne måten ser på virkemidler med en "bottom-up"-tilnærming bør videreutvikles. Det kan være fruktbart å anspore til en kopling av mikro- og makromodeller, mellom "top-down"- og "bottom-up"-tilnærming. En slik kopling vil innebære prosjekter hvor et samarbeid på tvers av miljøer med ulik kompetanse etableres. For å forstå effekten av et gitt virkemiddel er det viktig å forstå konteksten virkemiddelet settes inn i. Her bør det kunne ligge til rette for samarbeid mellom fagområder som er modellorienterte og de som er mer kvalitativt innrettet. Vi har få studier som ser ulike virkemidler i sammenheng. Det er behov for denne type studier og SAMRAM ønsker å stimulere til slike. Vi begynner etter hvert å få erfaring med et bredt spekter av internasjonale miljøavtaler. SAMRAM vil invitere til forskning som belyser sammenhengen mellom disse avtalenes utforming og virkemiddelbruk på den ene siden og effekter/resultater på den andre. Dette er et område hvor både

11 11 formal modellanalyse og sammenlignende empiriske studier kan bidra. Et delproblem av særlig interesse knytter seg til harmonisering versus differensiering av miljøtiltak og virkemiddelbruk på tvers av land. Her er det behov både for forskning som kan belyse ytterligere de økonomiske effektene av harmonisering/differensiering og for studier som kan gi oss innsikt i hvordan valg av tilnærmingsmåte påvirker det politiske mulighetsrommet i internasjonale forhandlinger. Effekter på energietterspørsel og miljøbelastninger av harmoniserte tiltak under ulike handelsregimer egner seg godt til å bli analysert med internasjonale, regionale og nasjonale modeller. Særlig samspillet mellom de ulike modellene kan gi ny operativ kunnskap om betydningen av en eventuell harmonisering på tiltakssiden. Teknologivalg og fysisk planlegging På dette området må forskningen i større grad rettes mot forhold som påvirker valg på ulike nivå av energisystemer og energiatferd. I dette perspektivet vil analyser av institusjonelle føringer og barrierer stå sentralt. Slike barrierer kan være av mange ulike slag; økonomiske, kognitive, holdningsmessige, institusjonelle og teknologiske. Et tema som har blitt lite utforsket til nå, er forutsetninger for introduksjon av alternative energikilder og -bærere. Forskningsrådet er allerede engasjert i forskning om nye fornybare energikilder i et teknisk-industrielt perspektiv (NYTEKprogrammet). SAMRAM vil supplere og samarbeide med dette programmet om forskning om rammevilkår, barrierer og incentiver knyttet til introduksjon og utnytting av lokale energikilder/- bærere i det norske energisystemet. Forskningen til nå har i liten grad vært rettet mot institusjonelle forhold. Vi har begrenset kunnskap om settet av energiprodusenter og -distributører og produsenter av energiteknologi. Her vil en institusjonell tilnærming kunne gi ny innsikt, f. eks. gjennom komparative studier. Kunnskapsbehovet framover vil være knyttet til sammenhenger mellom teknologiutvikling og teknologispredning, næringsstruktur, arealbruk, transport, energibruk og miljøeffekter. Det er tidligere utført mye empirisk forskning om sammenhengen mellom bilkjøring, energibruk og bystruktur. Det er nå behov for å se på sammenhenger mellom godstransport og næringsstruktur på den ene siden og bosettingsstruktur, livsstil og persontransport på den andre siden. Transportsektoren er meget viktig for energibehovets omfang og sammensetning og miljøeffektene av energibruken. Den teknologiske utvikling vil kunne få stor betydning for det framtidige energiforbruk knyttet til transport. I dag er tidsbesparelser den dominerende nytteeffekt (i verdi) ved nytte-kostnadsberegninger av nye veiprosjekter og generelle transportøkonomiske beregninger. Individuell verdsetting av tidsbesparelser er et av de mest grundig utforskede felt i anvendt mikroøkonomi. Det bør framover utvikles metoder som kan gi tilsvarende kunnskaper om individenes verdsetting av andre aspekter ved valg av reisemåte og transportmiddel for ulike formål. Dernest bør man analysere om slike avledete verdier er egnet for bruk i prosjektverdsetting og samfunnsmessig vurdering av infrastrukturprosjekter. Et aspekt som spesielt bør fokuseres på er asymmetrisk kunnskap. Tidsbesparelser oppleves umiddelbart, mens virkningene av å puste inn sot og partikler først gir seg utslag etter mange år, og derfor i liten grad virker inn på individenes valg i en presset situasjon. Hvordan slike asymmetriske forhold skal vektes og verdsettes bør underkastes såvel teoretisk som anvendt forskning for å bedre beslutningsgrunnlaget for investeringer og reguleringer i transportsektoren.

12 12 Muligheter for redusert transportbehov og virkemidler for å redusere utslipp fra transportsektoren bl. a. gjennom arealplanlegging og ved integrering av miljøkostnader i beslutningsprosessene, bør analyseres nærmere Budsjett Tabell 1. Finansieringsplan (i mill. kr.) Kilde NOE MD FIN NVE Budsjett ,0 1,0 0,4 0,1 Plan for ,0 1,0 1,0 0,1 Plan for ,0 1,0 1,0 0,1 Plan for ,0 1,0 1,0 0,1 Plan for ,0 1,0 1,0 0,1 Totalt 40,0 5, ,5 Totalt 9,5 10,1 10,1 10,1 10,1 49,9 Et mer detaljert årsbudsjett fordelt på tiltak og satsingsområder vil bli utarbeidet høsten 1996 og vil bli innarbeidet i revidert handlingsplan våren Programmet vil følge retningslinjer for bevilgninger gitt av Forskningsrådet med hensyn til krav til søknader og prosjektgjennomføring Initiering av prosjekter Programstyret vil spille en aktiv rolle i å få fram gode prosjekter og i å stimulere til samarbeid mellom ulike fag, fagmiljøer og institusjoner. Styret ser det også som en viktig oppgave å stimulere til god kommunikasjon mellom forskere og brukere, slik at kunnskapsproduksjonen blir mest mulig i tråd med brukernes behov i de anvendte prosjektene. På felter hvor programstyret mener det er behov for mer samarbeid, kompetanseøkning, nye prosjektvinklinger e.l., vil programmet aktivt gå i dialog med aktuelle aktører med henblikk på å få fram prosjekter. Det kan være aktuelt å be om at søknader omarbeides slik at det blir samsvar mellom ressurser og mål og milepæler i søknad og kontrakt. Programstyret vil også kunne invitere aktuelle miljøer til å utarbeide prosjekter. Programstyret vil spille en aktiv samordnende rolle for å få mest mulig effekt ut av programmets midler. Dette kan på den ene siden innebære at man bidrar til å sikre arbeidsdeling mellom institusjonene. På den annen side kan programstyret spille en aktiv rolle i å kople miljøer som søker midler på de samme områder eller tilgrensende felter. Å etablere forskergrupper er her en mulig modell. Koplingen trenger ikke nødvendigvis å innebære at det utvikles felles prosjekter. Det kan også være snakk om at forskere fra ulike institusjoner kommer sammen for å avklare 6 Aktiviteter innen dette feltet vil måtte ses i sammenheng med de aktiviteter som igangsettes i forskningsprogrammet LOKTRA (Lokal transportpolitikk). 7 Jfr. Forskningsrådets årlige informasjonsbrosjyre om bruk av forskningsmidler, sist "Forskningsmidler 1997".

13 13 arbeidsdeling og hvordan ulike prosjekter kan utfylle hverandre. Programstyret vil ha muligheten for etablering av forskergrupper og kopling av ulike prosjekter spesielt for øye i søknadsbehandlingen i forbindelse med programmets første hovedutlysing av midler i Programstyret vil avsette midler til relevante temaer som ikke er fanget opp i handlingsplanen, dvs. til prosjekter som tar utgangspunkt i problemstillinger utviklet i forskningsmiljøene og prosjekter som initieres derfra. 9. Søknadsbehandling Programmet vil ha sin første hovedutlysning med søknadsfrist 30. august Fra og med 1997 sammenfaller utlysingen med Forskningsrådets hovedfrist den 15. juni. Programstyret kan utenom denne fristen ta initiativ til å igangsette prosjekter etter behov, f. eks. innen felt med manglende kvalifiserte søknader. Programstyret inviterer forskningsmiljøer til å søke innenfor programmets rammer og prioriteringer. Søknadene kan gis en tidsramme på inntil tre år, med mulighet for fire år for doktorgradsstipender. Programstyret legger vekt på å få i gang forskningsaktiviteter innen programmet allerede fra inneværende år gjennom tildeling av prosjektstøtte i en innledningsrunde på våren og gjennom hovedutlysingen med frist 30. august. Med forbehold om områdestyrets godkjenning av programmets budsjett for 1997, vil det høsten 1996 kunne tildeles midler for 1996 og også for I tillegg vil det i enkelte tilfeller kunne gis tilsagn om støtte utover dette innenfor en samlet ramme på tre år. For prosjekter som programstyret finner klart støtteverdige under søknadsbehandlingen i september, vil finansiering kunne være tilgjengelig fra 1. oktober For søknader der programstyret ønsker å støtte sin vurdering på uttalelse fra ekstern konsulent, vil det måtte påregnes en noe lengre behandlingstid. Programstyret har som målsetting at midler til innvilgede prosjekter i sistnevnte kategori skal være tilgjengelige senest 1. november Søknaden skal skrives på Forskningsrådets søknadsskjema for forskningsmidler 1997 og fylle de krav til prosjekter som skjemaet beskriver (se rettledning). Programstyret vil spesielt understreke viktigheten av at det gis en god prosjektbeskrivelse (inkl. mål og kunnskapsstatus), framdriftsplan og mest mulig spesifisert formidlingsplan (som angir målet for både den vitenskapelige og populærvitenskapelige formidlingen en antar prosjektet vil frambringe). Registrering av prosjektene følger rutinene i Forskningsrådet. Prosjektsøknadene legges fram av programkoordinator for vurdering og avgjørelse i programstyret. Programstyret vil etter behov knytte til seg eksterne konsulenter for evaluering av søknader før endelig avgjørelse tas i programstyret. Av hensyn til ivaretakelse av habilitet vil programstyret i stor utstrekning nytte faglige konsulenter fra de andre nordiske landene. Programstyret vil bl.a. vurdere og vektlegge følgende ved prosjektvurdering: - faglig relevans, nytteverdi - kontakt og samarbeid med brukere - vitenskapelig kvalitet på søknaden - forskningsmiljøets faglige kvalitet - fler- eller tverrfaglighet - institusjonelt samarbeid, herunder også samarbeid med utenlandske fagmiljøer - formidlingsplan

14 14 - søkers egenandel og øvrig ekstern finansiering Prosjektene følges opp enkeltvis i henhold til mål for prosjektet og programmet og i henhold til Forskningsrådets rutiner. Det enkelte prosjekt orienteres om dette ved kontraktinngåelse. Det vil bli foretatt en årlig vurdering av prosjektene samt programmets totale situasjon i lys av de resultater som framkommer. Denne vurderingen vil bli sett i sammenheng med den årlige gjennomgangen av handlingsplanen innen 1. april hvert år. Minst én gang i programperioden vil det bli foretatt en grundig gjennomgang av prosjektene, bl. a. med sikte på å klarlegge udekkede forskningsbehov innen programområdet. Resultatene av denne gjennomgangen presenteres som en midtveisrapport til Områdestyret for miljø og utvikling. Det legges vekt på å etablere en god og løpende kontakt mellom programmet, administrasjon og Områdestyret for miljø og utvikling for å muliggjøre en felles forståelse for at programvirksomheten ivaretar Forskningsrådets mål. 10. Formidling En viktig strategi for å nå programmets hovedmål er å bidra til en mest mulig effektiv og målrettet kunnskapsformidling. Programstyret vil vektlegge både den vitenskapelige og populærvitenskapelige formidlingen fra prosjektene, og vil derfor be prosjektsøkere om å utarbeide en formidlingsplan hvor dette beskrives, og at det tas høyde for dette arbeidet innenfor prosjektperioden. Programstyret legger vekt på at den vitenskapelige formidling i stor grad munner ut i publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Kravet til formidling fra prosjektene vil bli konkretisert i prosjektkontraktene, og det vil alltid være prosjektet som har ansvaret for formidlingen av dets resultater. Programstyret vil sørge for en effektiv formidling av resultatene fra programmet ved å følge opp prosjektenes publiseringsplaner og gjennom egne årsrapporter. I tillegg vil programstyret vurdere ulike former for populærvitenskapelig formidling, som f. eks jevnlige nyhetsbulletiner. Programstyret har ansvaret for å trekke sammen resultatene fra prosjektene i sluttfasen og finne en egnet måte å presentere dette på. Det vil bli satt av tid og ressurser til dette arbeidet. Programstyret vil arrangere jevnlige brukerseminarer med deltakelse fra viktige brukergrupper og fra institusjoner som har tilknytning til programmet. Sentrale temaer vil være programmets handlingsplan, gjennomgang av prosjekter med hensyn til status, metodikk, samarbeid og resultater. Dette vil være et viktig bidrag for å etablere god kontakt mellom ulike forskningsmiljøer og mellom forskere og brukere. Formidling fra det enkelte prosjekt skal i hovedsak skje innenfor rammene som prosjektet har til disposisjon. I begrenset omfang kan programmet gi støtte til spesielle formidlingsprosjekter. Dette vil konkretiseres nærmere senere. I tilknytning til revidert handlingsplan som vil foreligge i innen 1. april 1997 vil det bli utarbeidet en mer detaljert formidlingsplan, inkludert formidlingsbudsjett, for programmet. Med utgangspunkt i formidlingsplanen skal perspektiver og forskningsresultater fra programmet fortløpende formidles til forvaltningen, forskningsmiljøer og til andre relevante brukere.

15 Etterprøvbare resultatmål som grunnlag for styring og rapportering Resultatmål Programstyret vil kreve at det settes opp etterprøvbare faglige mål for prosjektene som vil være basisenheten i programmet. Programmet som helhet skal etablere tilsvarende faglige mål ut fra programmets hovedmål og satsningsområder. På dette tidspunktet i programfasen vil programstyret sette opp følgende organisatoriske og administrative resultatmål som skal bidra til at programmets faglige mål nås: Kunnskapsoppbygging Programmet vil åpne for minst ett doktorgradsstipend eller postdoktorstipend på hvert av de seks prioriterte delområdene. Dette gjøres for å stimulere til kompetanseoppbygging spesielt rettet mot fagområder hvor det vurderes som spesielt viktig å bygge opp ny kompetanse, men også i forhold til oppbygging av mer tverrfaglig kompetanse. Det vil primært være åpent for søknader om doktorgradsstipender ved utlysingen i 1996 og 1997 slik at kandidatene gis mulighet til å sluttføre doktorgradsarbeidet innen programperioden. Tildeling av doktorgradsstipender etter disse årene må eventuelt i samarbeid med andre programmer som har mulighet til finansiering også etter Programmet vil stimulere til flerinstitusjonelt samarbeid for å bidra til bedre koordinering og helhetlige prosesser, som inkluderer fler- og tverrfaglig forskning. Målet er at minst halvparten av prosjektene skal bygge på samarbeid mellom institusjoner eller mellom ulike fagområder. Programmet vil videre stimulere til at forskningsmiljøene gjennom prosjektene etablerer og videreutvikler sitt internasjonale kontaktnett og sitt internasjonale samarbeid. Gjennom de nasjonale relasjoner som etableres i form av flerinstitusjonelt samarbeid og samarbeid i forskergrupper bør det legges opp til at deltakerne kan trekke på hverandres internasjonale kontaktnett. Kunnskapsoverføring Programstyret vil sette krav til den vitenskapelige publiseringen fra prosjektene. Det skal være vitenskapelig publisering fra prosjektene, fortrinnsvis i internasjonale, anerkjente tidsskrifter. Programstyret vil sette krav til den populærvitenskapelige formidling fra prosjektene. Hvert prosjekt skal i gjennomsnitt ha minst én populærvitenskapelig artikkel pr. år. Kontrakten til det enkelte prosjekt skal inneholde en spesifisert formidlingsplan. Programstyret vil sette av både tid og ressurser til programmets samlede resultatformidling. Involvering av sentrale forskningsmiljøer Programstyret tar sikte på å arrangere årlige arbeidsseminarer for forskerne i prosjektene tilknyttet programmet, bl.a. for å styrke samarbeid og felles oppfatning av problemstillingene.

16 16 Involvering av sentrale brukergrupper Viktige brukergrupper vil ha anledning til å være representert på arbeidsseminarene for å kunne bidra med innspill, bli holdt fortløpende orientert om prosjektene og bygge kontaktnett mellom forskere og brukere. Programstyret tar videre sikte på fra 1997 å arrangere årlige brukerseminarer som hovedsakelig vil være viet presentasjon av forskningsresultater fra programmets prosjekter. Programstyret vil etter første søknadsrunde vurdere hvorvidt det er behov for mer konkrete resultatmål for programmet. Rapportering Prosjektene er basisenheten i programmet. Prosjektene utgjør til sammen programmets mål- og rapporteringsgrunnlag. Programmet og prosjektene vil dokumentere sin virksomhet gjennom regnskaps-, framdrifts- og sluttrapportering som Forskningsrådet krever i henhold til kontrakter og mandat. Programmet vil ta utgangspunkt i Forskningsrådets krav til mål for virksomheten og at det rapporteres på forskjellig nivå med utgangspunkt i prosjektene. Det vil senere vurderes om det er behov for utvidede rapporteringsrutiner. I tilknytning til resultatrapporteringen vil prosjektlederne innen SAMRAM bli bedt om å gi en supplerende, kortfattet faglig årsrapport fra sine prosjekter. Disse rapportene vil sammen med resultatrapporteringen danne basis for årsrapporten fra programmet. Årsrapporten vil bl.a. bli distribuert til de som finansierer programmet. Evaluering Programstyret tar sikte på å foreta en egenevaluering av programmet midtveis i programperioden. Man vil komme tilbake til behovet for at det foretas en ekstern evaluering av programmet ved utløpet av programperioden og eventuell avsetting av midler til dette formålet. En ekstern evaluering bør også vurdere den samlede innsatsen på området fra 1989 gjennom programmene "Energi og samfunn", SAMMEN og SAMRAM. 12. Samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet SAMRAM har klare grenseflater til andre programmer i Forskningsrådet. De mest aktuelle er: * Bærekraftig produksjon og forbruk (fellesprogram KS, MU og IE) I Område for miljø og utvikling: * Miljø, makt og styring * Klima og ozonforskning * Årsaker til og konsekvenser av globale miljøendringer I Område for industri og energi: * EFFEN/EFFEKT (effektiv energibruk og kraftutveksling) * NYTEK (effektive og fornybare energiteknologier)

17 17 I Område for kultur og samfunn * PETROPOL (Internasjonalisering og omstilling - nye utfordringer for norsk petroleumsvirksomhet og for det norske samfunn) * LOKTRA (Lokal transportpolitikk) Forskningen i SAMRAM vil bli sett i sammenheng med forskningen under ovennevnte igangværende og planlagte programmer for energi- og miljøforskning i Forskningsrådet. I tillegg kan det være behov for å trekke inn Område for naturvitenskap og teknologi som har ansvar for de strategiske programmer på relevante fagområder for den handlingsrettede og brukerstyrte forskning på energi og miljø. Av de ovennevnte programmer har SAMRAM flest anknytningspunkter med EFFEN/EFFEKT og Miljø, makt og styring og det vil således kunne ligge til rette for samarbeid her. Også for PETROPOL vil det kunne bli anknytningspunkter, men dette er foreløpig noe usikkert i det også dette programmet er i etableringsfasen. Overfor de øvrige programmene vil det kunne ligge til rette for en klar arbeidsdeling. De ovennevnte programmene har ulik profil og brukere, men det vil være store fordeler ved en koordinering av innsatsen både når det gjelder valg av tema og organisering av fellessatsinger. Siden mange forskningsmiljøer vil være engasjert i flere av programmene, bør disponeringen av tilgjengelige forskerressurser ses i sammenheng. God kontakt mellom programmene vil også kunne gjøre det lettere å få i gang større tverrfaglige prosjekter. Programstyret vil arbeide nært med flere av disse programmene og vil legge opp til en god kontakt og informasjonsutveksling mellom relevante programmer. Det bør også være åpent for nærmere faglig samarbeid med noen programmer på prosjektbasis, i form av søknadsutveksling og vurdering av fellesfinansiering. Programstyreleder sammen med programkoordinator har hovedansvaret for denne kontakten og informasjonsutvekslingen. Hovedmålet med dette samarbeidet skal være at en unngår overlapping og at viktige oppgaver skyves mellom ulike programmer. Der det oppstår uavklarte forhold, vil det være naturlig å sende saken over til Områdestyret til vurdering. Høsten 1995 ble det etablert en intern samordningsgruppe i Forskningsrådet som ledd i det forberedende arbeid med SAMRAM. Representanter for Områdene for miljø og utvikling, kultur og samfunn, industri og energi, og i noen grad også naturvitenskap og teknologi, deltok. Gruppen anbefalte at det utvikles følgende samarbeidsmekanismer mellom områdene for det videre arbeid med energi- og miljøforskningen: * Samarbeid om større prosjekter og andre tiltak av felles interesse, f. eks. i form av samfinansiering og etablering av felles styringsgrupper. * Forum for programledere/forskningskoordinatorer for utveksling av informasjon og utredning av mulige fellestiltak mellom programmene. Møter bør holdes etter et fast mønster (hver 2. måned) og sakslister for programstyremøtene bør utveksles rutinemessig. * Temamøter om forskningstema av felles interesse, med deltakelse fra programstyrene, Forskningsrådet (programledere og fagansvarlige) og inviterte ressurspersoner. Forslag og ønsker fra disse møtene følges opp av programlederforumet. * Overlappende styremedlemmer eller observatører mellom spesielt nærstående programmer, f.eks. mellom SAMRAM og PETROPOL. Programstyret vil utarbeide retningslinjer for samhandling med relevante programmer i Forskningsrådet. Dette arbeidet vil bl.a. ta utgangspunkt i ovennevnte anbefalinger. Problemet med at søknader

18 18 kan falle mellom to stoler vil bli viet oppmerksomhet. Retningslinjene vil bli tatt inn i revidert handlingsplan som skal foreligge innen 1. april Ved søknadsbehandlingen i SAMRAM høsten 1996 vil liste over innkomne søknader bli distribuert til andre relevante programmer med tanke på å avklare arbeidsdeling og samarbeidsmuligheter.