Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi SAMSTEMT. Programplan

Transkript

1 Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi SAMSTEMT Programplan

2 Programplan for SAMSTEMT Forord Samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø har for en stor del vært initiert og finansiert gjennom programmet Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM). SAMRAM har funksjonsperiode fra 1996 til Områdestyret for miljø og utvikling (MU) har vedtatt at SAMRAM skal etterfølges av et nytt program som dekker det samme feltet. Områdedirektøren ga programstyret for SAMRAM i oppgave å være programutviklingsgruppe. Gruppen har således bestått av følgende: Professor Anne Grete Hestnes (leder), NTNU Forsker Iulie Aslaksen, Statistisk sentralbyrå Underdirektør Jon Dahl Engebretsen, Olje- og energidepartementet Forskningssjef Per Einar Faugli, Norges vassdrags- og energidirektorat Professor Raino Malnes, Universitetet i Oslo Rådgiver Aarne Ø. Røvik, Finansdepartementet Professor Uno Svedin, Forskningsrådsnämden, Sverige Rådgiver Inger Johanne Wiese, Miljøverndepartementet Dessuten har følgende personer deltatt i programutviklingsgruppens arbeid: Spesialrådgiver Knut Bjørseth (forskningsrådsansvarlig), Norges forskningsråd Kontorsjef/forskningskoordinator Kjell Arne Hagen (sekretær), CICERO Senter for klimaforskning. Forslaget til programplan fra programutviklingsgruppen er enstemmig, og vil bli behandlet i Områdestyret for miljø og utvikling den 13. september Områdestyret har foreslått at programmet går over ti år, med oppstart i Programmet er videre foreslått inndelt i to faser ( og ). Før andre fase igangsettes skal det gjennomføres en evaluering av resultatene som er oppnådd i fase 1. En slik oppdeling i faser anses nødvendig i et så langvarig program, slik at programmet kan fange opp nye forskningsbehov og erfaringer fra fase 1, og eventuelt justere kursen i forhold til dette. Programplanen skal følges opp av årlige handlingsplaner. Handlingsplanene vil bli de operative instrumenter i forhold til programmets budsjett, og vil danne grunnlag for utlysing av midler utover i programperioden. Innholdet skal være mer konkret i forhold til programplanen, samt oppdatere de faglige og strategiske prioriteringer innen programmets rammer og føringer. Områdestyret for MU tar sikte på at forskningsaktivitetene kan starte opp fra 1. januar Det innebærer at første utlysing av midler vil bli foretatt høsten 2000, med antatt søknadsfrist 15. november. Den første utlysingen vil baseres på godkjent programplan. Norges forskningsråd,

3 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn og sentrale føringer Programmets perspektiver og avgrensninger Formål og samfunnsnytte Samfunnsmessige utviklingstrekk Struktur og avgrensninger Faglig sammensetning og samarbeid Kunnskapsbehov og forskningsmessige utfordringer Programmets mål Hovedmål Delmål Strategiske føringer Hovedtema Energimarkeder og energibruk Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk Gjennomføring og organisering Programorganisering og prioriteringer Samarbeid og virkemidler i Forskningsrådet Samarbeid nasjonalt og internasjonalt Målgrupper og formidlingsplan Budsjettforslag

4 1. Sammendrag Bakgrunnen for programmet Samfunnsfaglige studier av energi, miljø og teknologi (SAMSTEMT) er de samfunnsfaglige forskningsbehov knyttet til energi- og miljøspørsmål. Skjæringsfeltet mellom energi og miljø er én av de spesielle tematiske satsinger for norsk forskning i årene framover, som ble utpekt i St.meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille. Det er framhevet i forskningsmeldingen at sammenhengen mellom teknologi, energi og miljø bør vies spesiell oppmerksomhet. SAMSTEMT etterfølger programmet Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM) og vil dermed sikre kontinuitet i den samfunnsfaglige forskningen om energiog miljøspørsmål. Energisektoren har en sentral betydning for økonomi og samfunn i Norge. Aktualiteten av en fortsatt satsing på samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø underbygges av flere samfunnsmessige utviklingstrekk knyttet til både energisektoren og miljøspørsmålene, og påvirkes i sterk grad av endringer i teknologi og andre samfunnsforhold. Det ligger derfor store forskningsutfordringer i å klarlegge sammenhenger og utvikle samfunnsmessig gode løsninger i skjæringsfeltet mellom energipolitikk og miljøpolitikk. Formålet med SAMSTEMT er å bidra til et bedre samfunnsfaglig kunnskapsgrunnlag om energi- og miljøspørsmålene. Programmet skal samtidig videreføre og styrke den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Resultatene av forskningen bør ha stor interesse hos myndighetene, næringslivet, de frivillige organisasjonene, pressen og den interesserte allmennheten. SAMSTEMT omfatter tre relativt brede hovedtema: Energimarkeder og energibruk. Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur. Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Med et program som går over hele ti år vil det imidlertid være aktuelt å vurdere nye tema underveis. Programmet har grenseflater mot flere andre forskningsprogrammer, særlig PETROPOL og Rammebetingelser, styringsmuligheter og virkemidler for en bærekraftig utvikling (RAMBU). For prosjekter som faller innenfor temaene i flere programmer bør det vurderes løsninger med samfinansiering. Det er bygget opp en betydelig kompetanse i forskningsmiljøene gjennom de foregående samfunnsfaglige forskningsprogrammene i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål. Men fortsatt er det behov for å videreutvikle kunnskapen og sikre en oppdatering i forhold til den internasjonale utviklingen på fagområdene. Nye eller endrete problemstillinger innebærer også behov for å styrke forskningen om energi og miljø. Blant annet bør forskning om utvikling og introduksjon av miljøvennlig teknologi på energiområdet få en bredere plass under SAMSTEMT. De forskningsmessige utfordringene oppsummeres i programmets mål: SAMSTEMT skal utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. 3

5 Hovedmålet er utdypet i følgende delmål: Forskningen skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskapelige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av forskningsbasert kunnskap. SAMSTEMT er et handlingsrettet forskningsprogram, og skal derfor gi ansvarlige myndigheter grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. Videre skal forskningen gi andre aktører og interesserte et bedre grunnlag for å vurdere politikken og ny kunnskap som basis for egne handlingsvalg. En vesentlig del av forskningen under SAMSTEMT bør likevel være av en langsiktig og grunnleggende karakter. Kompetanseoppbyggingen gjennom programmet skal ha et langsiktig perspektiv med sikte på å etablere robuste miljøer med forskningsmessig kvalitet av høy internasjonal klasse. Programmets økonomiske ressurser vil bli konsentrert om et begrenset antall forskningsmiljøer og forskergrupper. Doktorgradsstipender og postdoktorstipender vil være en sentral del av programmet. SAMSTEMT vil ha et strategisk ansvar for å skape gode samarbeidsrelasjoner og en utviklende arbeidsdeling mellom forskningsmiljøene i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål. Gjennom deltakelse i SAMSTEMT skal forskningsmiljøene motiveres for og få muligheter til å styrke sine internasjonale relasjoner og delta i internasjonale programmer. Det vil bli stillet høye krav til formidling fra såvel det enkelte prosjekt som fra programmet som helhet. Programstyret vil utarbeide formidlingsplaner som vil inngå som en del av programmets årlige handlingsplaner. 2. Bakgrunn og sentrale føringer Bakgrunnen for programmet SAMSTEMT er de samfunnsfaglige forskningsbehov i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Politiske prioriteringer viser vilje til økt satsing på denne forskningen. Det ble i St.meld. nr. 39 ( ) Forskning ved et tidsskille foreslått fire spesielle tematiske satsinger for norsk forskning i årene framover et forslag som fikk tilslutning fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Skjæringsfeltet mellom energi og miljø er ett av disse områdene. Det ble gitt følgende retningslinjer i forskningsmeldingen: «Forskningsinnsatsen på energi- og miljøpolitikk må framover rette fokus på samspillet mellom samfunnsmessige rammebetingelser, politiske mål, prioriteringer og virkemidler, markedets virkemåte og aktørers atferd og læringsevne. Forskningen må se på kompleksiteten og dynamikken i dette samspillet, og sammenhengen mellom teknologi, energi og miljø bør vies spesiell oppmerksomhet.» Metoder fra samfunnsvitenskapene vil være sentrale for å avdekke og vurdere ulike former for samspill i markedet og samfunnet, og for å beskrive sammenhenger mellom teknologi, energi 4

6 og miljø. En hoveddel av denne forskningen vil ligge innenfor SAMSTEMT som dermed vil være det sentrale samfunnsfaglige forskningsprogrammet innenfor satsingsområdet. SAMSTEMT vil sikre kontinuitet i den samfunnsfaglige forskningen om energi- og miljøspørsmål. Forskningsrådet har tidligere startet tre samfunnsfaglige forskningsprogrammer i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål. Det første programmet, Energi og samfunn, ble gjennomført i tidsrommet I 1991 ble programmet Samfunn, miljø og energi (SAMMEN) startet som en oppfølging av Energi og samfunn. SAMMEN ble avsluttet i 1996, samme år som Samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler for norsk energi- og miljøpolitikk (SAMRAM) kom i gang. Sistnevnte program blir avsluttet ved utløpet av Satsingen på feltet har frambrakt viktig kunnskap som kommer til nytte for Norge i utformingen av energi- og miljøpolitikken. Mange av de samfunnsmessige utfordringene i skjæringsfeltet mellom energi og miljø er av langsiktig karakter og krever en fortsatt forskningsinnsats. Videre kommer det til nye problemstillinger eller behov for å analysere problemene fra nye innfallsvinkler. Dette gjør det nødvendig å sikre en solid nasjonal kompetansebase og en kontinuerlig kunnskapsutvikling, som kan benyttes i utforming av politikken nasjonalt såvel som internasjonalt. Norge har som en stor energinasjon, og med ambisjoner om å være et foregangsland i miljøpolitikken, også et ansvar i forhold til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Flere samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøer i Norge har forutsetninger til å kunne levere gode bidrag om sammenhenger mellom energi, miljø og teknologi. 3. Programmets perspektiver og avgrensninger 3.1 Formål og samfunnsnytte Energisektoren har en sentral betydning for økonomi og samfunn i Norge. Utnytting av oljeog gassressursene og vannkraften står for en vesentlig del av verdiskapingen og sysselsetter mange både direkte og indirekte gjennom ringvirkninger i økonomien. Hver enkelt av oss bruker energi i mange sammenhenger både på arbeidsplassen, i hjemmet og i ulike fritidsaktiviteter. Samtidig vet vi at energiproduksjon og energibruk har store miljøvirkninger både av global, regional og lokal karakter. Teknologiske valg har konsekvenser for energiløsningene i flere tiår framover. Det ligger store forskningsutfordringer i å klarlegge sammenhenger og utvikle samfunnsmessig gode løsninger i skjæringsfeltet mellom energipolitikk og miljøpolitikk. Ut fra betydningen av energisektoren og norske særtrekk ved energi- og miljøsituasjonen må det være grunnlag for å hevde at forskningsfeltet er relativt sett viktigere i Norge enn i de fleste andre land vi kan sammenlikne oss med. Formålet med SAMSTEMT er å bidra til et bedre samfunnsfaglig kunnskapsgrunnlag om energi- og miljøspørsmålene. Programmet skal samtidig videreføre og styrke den samfunnsvitenskapelige forskningen i Norge i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Det bør være en ambisjon at flere av de norske miljøene innenfor dette feltet kan hevde seg blant de fremste i internasjonal sammenheng noe som er viktig både for forskerrekruttering til feltet og kunnskapsformidling til brukerne. 5

7 Resultatene av forskningen bør ha stor interesse hos myndighetene, næringslivet, de frivillige organisasjonene, pressen og den interesserte allmennheten. Gjennom et økt kunnskapsgrunnlag kan forskningen bidra til en bedre basis for politiske beslutninger og debatten om energi- og miljøspørsmål og derved motvirke beslutninger fattet på et mangelfullt grunnlag, feilinformasjon om saksforhold eller skinnuenighet i ordskiftet. 3.2 Samfunnsmessige utviklingstrekk Aktualiteten av en fortsatt satsing på samfunnsfaglig forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø underbygges av flere samfunnsmessige utviklingstrekk: Norges rolle som stor energiprodusent reiser en rekke spørsmål om hvordan energipolitiske og miljøpolitiske interesser skal kunne forenes, blant annet i forhold til bruk av norsk gass innenlands og i andre land. Muligheter for videre utbygging av vannkraft er begrenset av flere forhold samtidig som kraftforbruket viser fortsatt vekst. Dette reiser spørsmål bl.a. om forvaltning av vannkraftressursene, faktorer bak forbruksveksten, kraftutveksling med utlandet, bruk av gass innenlands, strategier for enøk og innfasing av nye, fornybare energikilder. Rammevilkår for energimarkeder og energiutveksling i Nord-Europa er i rask endring. Det er nødvendig med en bedre forståelse av utviklingen og handlingsrommet for norsk politikk på energiområdet. Gjennom internasjonale miljøavtaler har Norge påtatt seg en rekke forpliktelser som vil kreve handling og tilpasning med hensyn til energibruk og utslipp fra fossile energivarer, og dermed kan ha konsekvenser for energi- og utslippsintensiv virksomhet og husholdningenes forbruksmønstre. Menneskeskapte utslipp skaper endringer i klima, natur og helse. Spesielt endringer i klima kan få stor betydning for utviklingen i dette århundret. Det er behov for bedre kunnskap om hvordan økologiske, økonomiske og sosiale konsekvenser av klima- og miljøendringer kan integreres i samfunnsplanleggingen. Teknologien er i rask endring og det utvikles nye teknologiske muligheter på energiområdet. Det er behov for økt kunnskap om hvordan teknologiske endringer påvirker energiforbruket og miljøsituasjonen og om barrierer for å utvikle og ta i bruk miljøvennlige teknologier i energisektoren. Mange faktorer som påvirker holdninger og atferd i befolkningen er under endring, bl.a. alderssammensetning, samlivsformer, tidsbruk, mobilitet og krav til komfort. Slike forhold kan gi seg utslag i energiforbruk, handlingsmønstre og respons på ulike virkemidler. 3.3 Struktur og avgrensninger De utviklingstrekk som er skissert i avsnitt 3.2 reiser en rekke problemstillinger som er aktuelle for videre forskning. Problemstillingene faller innenfor tre relativt brede hovedtema: Energimarkeder og energibruk. Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur. Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. Ved programmets åpning oppsummerer disse temaene de viktigste forskningsutfordringene i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Med et program som går over hele ti år vil det imidlertid være aktuelt å vurdere nye tema underveis. 6

8 I utgangspunktet tillegges de tre hovedtemaene like stor vekt innenfor programmet. Sammenliknet med fordelingen av prosjekter i de foregående samfunnsfaglige forskningsprogrammene i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål, innebærer det en større vekt på teknologiske valg og energiplanlegging. Midlene vil imidlertid fordeles etter forventet kvalitet og relevans av de prosjekter som forskningsmiljøene foreslår. Forskningen på de forskjellige temaene kan derfor få et ulikt omfang. Programmet har grenseflater til flere andre forskningsprogrammer. SAMSTEMT retter seg primært mot samfunnsmessige problemstillinger ved produksjon og forbruk av stasjonær energi i Fastlands-Norge, men fanger også opp sektorovergripende problemstillinger i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. For eksempel kan det være aktuelt med studier av samfunnsmessige samspill mellom elektrisitetsmarkedet og gassmarkedet, hvorav gass ellers er dekket innenfor PETROPOL. SAMSTEMT er dessuten per i dag det primære programmet for samfunnsfaglig forskning knyttet til internasjonale energirelaterte miljøavtaler og klimapolitikk. Utover de spørsmål som er knyttet direkte til energisektoren, retter programmet seg først og fremst mot problemstillinger som er sektorovergripende eller har generell relevans for utforming av norske forhandlingsstrategier og virkemidler. Innenfor samfunnsfaglig miljøforskning vil det være en grenseflate mot andre programmer, der RAMBU vil være sentralt for problemstillinger utenom energiområdet. For prosjekter som faller innenfor temaene i flere programmer bør det vurderes løsninger med samfinansiering. Samfunnsfaglig forskning er nødvendig for å kunne forstå utviklingen i energimarkedene og energibruken, bl.a. hvordan markedsmekanismene fungerer og aktørenes tilpasninger. Energiforskningen under SAMSTEMT er rettet mot hele bredden av samfunnsmessige spørsmål knyttet til produksjon og bruk av energi. Sammenhenger mellom markedsutvikling og miljø står sentralt. Det er også rom for å ta opp problemstillinger knyttet til verdiskaping og konkurranseforhold, f.eks. tiltak for å øke effektiviteten i markedene og sikre en bedre utnyttelse av energiressursene, eller spørsmål om eierskap og fordeling av inntektene. Forskning om slike spørsmål er særlig aktuelt innenfor SAMSTEMT i den grad en samfunnsfaglig innfallsvinkel savnes i andre energiforskningsprogrammer. 3.4 Faglig sammensetning og samarbeid SAMSTEMT retter seg mot samspill og sammenhenger som er komplekse, og der ulike faglige innfallsvinkler ofte kan utfylle og supplere hverandre. I mange energi- og miljøspørsmål vil en helhetlig analyse kreve et samarbeid mellom ulike fag. Dette gjør det nødvendig å inkludere flere fag og tilnærminger i programmet. Primært retter programmet seg mot samfunnsvitenskapene i første rekke samfunnsøkonomi, statsvitenskap og sosiologi. I enkelte prosjekter vil en juridisk, filosofisk eller historisk innfallsvinkel være interessant. Skjæringsfeltet mellom energi og miljø inneholder også problemstillinger som krever en videre tverrfaglig tilnærming, utover samfunnsvitenskapene og tradisjonelt tilgrensende fag. Teknologiske og naturvitenskapelige fag bør trekkes inn når problemstillingene tilsier det, og vil typisk kunne inngå i prosjekter med en samfinansiering fra andre programmer. Et fruktbart samarbeid krever at forskjellige fagmiljøer selv identifiserer behovet og utvikler relasjoner seg imellom. 7

9 4. Kunnskapsbehov og forskningsmessige utfordringer Det er bygget opp en betydelig kompetanse i forskningsmiljøene gjennom de tre foregående samfunnsfaglige forskningsprogrammene i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål. Forskningen har kommet langt når det gjelder utvikling av modeller for energi- og utslippsframskrivninger, og analyser av rammebetingelser for og virkemidler i energipolitikken og miljøpolitikken. Det vil imidlertid fortsatt være behov for å videreutvikle kunnskapen og sikre en oppdatering i forhold til den internasjonale utviklingen på fagområdene. SAMSTEMT bør primært ta sikte på å videreutvikle nåværende modeller, framfor å investere i nye modellprosjekter. For noen andre tema har forskningen vært mindre omfattende, bl.a. i mangel av gode prosjektforslag fra miljøene. Under SAMRAM lyktes det i liten grad å få fram forskning om teknologivalg og fysisk planlegging. Forskning om hvordan virkemidlene kan utformes for å stimulere utvikling og introduksjon av miljøvennlig teknologi på energiområdet bør få en bredere plass under SAMSTEMT. Det bør også arbeides med å integrere endogen teknologisk utvikling i energimarkedsmodeller, dvs. at modellene bør si noe om hvordan ulike faktorer påvirker teknologisk utvikling. Nye eller endrete problemstillinger innebærer også forskningsmessige utfordringer. Det har vært en omfattende forskning i Norge om forhandling og utforming av internasjonale miljøavtaler. Etter hvert som flere avtaler er ferdig forhandlet og trer i kraft, bør forskningen rettes mer mot problemstillinger knyttet til gjennomføring og håndheving av avtalene. De siste årene har den naturvitenskapelige forskningen kommet fram til sikrere prediksjoner av regionale klimaendringer, noe som aktualiserer studier av økonomiske og sosiale effekter av klimaendringer. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen i energimarkedene og om gjennomføringen av internasjonale miljøavtaler. I den sammenheng er det behov for videre forskning om tilpasning under usikkerhet og om utvikling av strategier som er robuste i forhold til ulike forløp. De miljøpolitiske virkemidlene har blitt omfattende og til dels komplekse, noe som kan tilskrives både økte ambisjoner og interessemotsetninger. I den sammenheng er det behov for forskning om samspill mellom ulike virkemidler, også på tvers av politikkområder, fordelingsvirkninger og metoder for evaluering av miljøtiltak. Viktige spørsmål er hvordan de ulike virkemidlene påvirker atferd, holdninger og overholdelse av regelverk mv. Det er også behov for studier av hvordan ulike grupper eller interesser påvirker utformingen av energipolitikken og miljøpolitikken. 5. Programmets mål 5.1 Hovedmål SAMSTEMT skal utvikle samfunnsfaglig kunnskap om energi, miljø og teknologi som kan gi grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. 8

10 SAMSTEMT er et handlingsrettet forskningsprogram. Det innebærer at programmet ikke bare skal bidra til å vedlikeholde og videreutvikle det samfunnsfaglige kunnskapsgrunnlaget om energi- og miljøspørsmål, men også frambringe forskning som kan gi ansvarlige myndigheter grunnlag for utformingen av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet. Videre skal forskningen gi andre energisektoren, næringslivet, de frivillige organisasjonene og opinionen et bedre grunnlag for å vurdere politikken og ny kunnskap som basis for egne handlingsvalg. En bærekraftig utvikling på energiområdet krever at energi- og miljøspørsmålene ses i sammenheng. Hvordan ny teknologi utvikles på energiområdet og hvilke energi- eller renseteknologier som kommer til anvendelse er viktige sider ved disse spørsmålene. Hovedtyngden av forskningen i programmet skal ligge i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål, hvorav teknologisk endring er en viktig side. 5.2 Delmål Forskningen skal gi økt kunnskap om rammebetingelser for en norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi i Norge og i et regionalt og globalt perspektiv, og om hvordan virkemidlene kan utformes best mulig. Programmet skal bygge opp og videreutvikle den samfunnsvitenskapelige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner og dermed bidra til at gode kandidater på feltet tilføres forskning, undervisning og brukere av forskningsbasert kunnskap. Delmålene utdyper hovedmålet. Forskningen retter seg både mot handlingsrommet for utforming av politikken på energiområdet og virkemidler som myndighetene kan anvende for å påvirke utviklingen. Problemstillingene skal være relevante for norsk politikk knyttet til produksjon og bruk av energi. I mange sammenhenger er et regionalt eller globalt perspektiv viktig for utformingen av den norske politikken. Det vil bli viet spesiell oppmerksomhet til de utfordringer som ligger i Norges oppfølging av internasjonale avtaler, herunder Klimakonvensjonen, Kyotoprotokollen, Gøteborg-protokollen og EUs bestemmelser på energi- og miljøområdet. Forskningen skal bidra til kunnskap om hvordan virkemidlene kan utformes for best mulig gjennomføring av politikken rettet mot en bærekraftig utvikling på energiområdet. SAMSTEMT skal videreutvikle og vedlikeholde den samfunnsvitenskapelige kompetansen i skjæringsfeltet mellom energi og miljø ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det utelukker ikke at andre fag kan være representert innenfor programmet. SAMSTEMT har imidlertid et særskilt ansvar for at de samfunnsvitenskapelige miljøene tilføres tilstrekkelige ressurser til forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø. Ved siden av å frambringe forskningsresultater av høy kvalitet, er det et mål at programmet bidrar til gode kandidater på studier av energi- og miljøspørsmål innenfor samfunnsvitenskapene. 5.3 Strategiske føringer SAMSTEMT er et handlingsrettet forskningsprogram og vil derfor i stor grad ta opp problemstillinger som er oppe til debatt og krever politiske avgjørelser. Det betyr ikke at dagsorden fra politikk og presse bør være førende for de tema som tas opp under programmet. Tvert imot er det forskningens oppgave å definere problemstillinger og trekke ny kunnskap 9

11 inn i debatten. En vesentlig del av forskningen under SAMSTEMT bør derfor være av en langsiktig og grunnleggende karakter. Kompetanseoppbyggingen gjennom programmet skal ha et langsiktig perspektiv med sikte på å etablere robuste miljøer med forskningsmessig kvalitet av høy internasjonal klasse. Programmets faglige ambisjoner vil innebære at de økonomiske ressursene må konsentreres om et begrenset antall miljøer, som dermed gis mulighet til å gå inn i forskningsfeltet med tilstrekkelig tyngde. Hovedutlysingene vil være åpne, men tildelingen av forskningsmidler vil bli konsentrert om relativt få miljøer og forskergrupper. Det kan også være aktuelt at en mindre del av midlene fordeles gjennom rettete invitasjoner, f.eks. for å stimulere forskningen på områder der det har vist seg vanskelig å få inn gode prosjektforslag. Kompetanseoppbygging i form av doktorgradsstipender og postdoktorstipender vil være en sentral del av programmet. SAMSTEMT vil ha et strategisk ansvar for å skape gode samarbeidsrelasjoner og en utviklende arbeidsdeling mellom forskningsmiljøene i skjæringsfeltet mellom energi- og miljøspørsmål. Det tas sikte på å skape gode og vedvarende tverrfaglige nettverk mellom samfunnsvitenskap og teknologiske fag og mellom samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Det vil også stå sentralt i programmets strategi å skape gode samarbeidsrelasjoner mellom instituttsektoren og universiteter og høgskoler. Den faglige kunnskapsutviklingen vil for en stor del skje utenfor Norge. Derfor er det viktig at forskningsmiljøene etablerer samarbeid og aktivt følger med i den internasjonale utviklingen på sine forskningsfelt. Gjennom deltakelse i SAMSTEMT skal forskningsmiljøene motiveres for og få muligheter til å styrke sine internasjonale relasjoner og delta i internasjonale programmer. 6. Hovedtema 6.1 Energimarkeder og energibruk Det har skjedd omfattende endringer i kraftmarkedet i 1990-årene. Med grunnlag i energiloven fra 1991, ble kraftforsyningen endret fra en organisering basert på lokal kraftoppdekning, til en markedsorganisering, der prisene balanserer tilgang og anvendelse. Det vokste fram en markedsbasert nordisk kraftomsetning. Videre ble det gitt konsesjon til flere kabler for kraftutveksling til kontinentet. Krafthandelen i Norden og Nord-Europa vil i økende grad ha betydning for utviklingen i det norske energimarkedet. Det er behov for analyser av erfaringer med reformene og markedsendringene, herunder utvikling av metoder for å identifisere forskjellige virkninger (f.eks. kontrafaktiske analyser). Samtidig har miljøavtalene og miljøkravene gitt nye og strengere rammer for energiproduksjon og energibruk. Et sentralt forskningsområde i SAMSTEMT vil være hvordan energipolitikken kan bygge opp under en bærekraftig utvikling, og studier av hva dette vil kreve med hensyn til omlegging av politikken, utforming av virkemidler, tilpasninger i energiforbruket, holdningsendringer o.a. Tiltak for en bærekraftig energiproduksjon og energibruk vil måtte bygge på omfattende og solid kunnskap om handlingsvalg som påvirker energibruken og om utviklingen i energimarkedene. Myndigheter og markedsaktører trenger også kjennskap til erfaringene som er høstet med tidligere tiltak og virkemidler som alt er tatt i bruk. Videre er det behov for å vite hvordan næringsliv, husholdninger og offentlig sektor tilpasser sitt energiforbruk, og hvordan de reagerer på skiftende omstendigheter både 10

12 endringer som skriver seg fra private aktørers strategivalg og endringer som skyldes offentlige virkemidler. Hovedtemaet energimarkeder og energibruk omfatter forskningsbehov knyttet til bl.a. følgende: Utviklingen av energimarkedene i Norge og andre relevante land; herunder føringer det legger på utformingen av norsk energi- og miljøpolitikk. Virkninger av tiltak for å effektivisere energimarkedet og øke fleksibiliteten i energisystemet, bl.a. analyser av tidligere reformer og tiltak. Miljøkonsekvenser av markedsintegrasjon og internasjonal energihandel. Rammebetingelser for utnytting av gass i norsk energiforsyning, særlig i lys av forpliktelser etter Kyotoprotokollen og utviklingen av mekanismer for f.eks. kvotehandel og felles gjennomføring. Verdsetting av miljøkostnader som bidrag til utforming av virkemidler og riktigere rammebetingelser for energimarkedet. Beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved bruk av forskjellige energikilder og oppvarmingssystemer, med vekt på metoder for å sammenlikne miljøkostnader av de ulike alternativene. Virkemidler som påvirker energiproduksjon og energibruk, herunder avgifter, grønn el, enøk og bruk av alternative energikilder. Det er behov for kartlegging og analyse både av økonomiske virkemidler, rettsregler og andre virkemidler. Virkninger på energibruk og miljøet av aktørers atferd, bl.a. foretakenes strategivalg, og holdningsendringer i samfunnet herunder atferdstilpasning til miljøtiltak og andre virkemidler. 6.2 Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur Det er nødvendig med en omlegging av energisektoren for å fremme en bærekraftig utvikling. Framveksten av energieffektive tekniske løsninger og av nye fornybare energiteknologier vil spille en avgjørende betydning. Da beslutninger om investeringer i energisystemet har virkninger for flere tiår framover, krever omlegging av energiproduksjon og energibruk kunnskap om hvordan rammebetingelser og virkemidler påvirker teknologien på lang sikt. Sentrale spørsmål vil være sammenhenger mellom utvikling og spredning av energiteknologier og f.eks. næringsstruktur, arealanvendelse, energibruk og miljøeffekter. Det er viktig å klarlegge forhold som påvirker valg av teknologier både hos energiprodusenter og energibrukere. Her vil analyser av institusjonelle føringer og barrierer stå sentralt. I et globalt utviklingsperspektiv har faktor 4 og faktor 10 vært benyttet som en illustrasjon på den effektivisering av ressursbruken som er nødvendig for ikke å overstige naturens tålegrense. En slik ambisjon innebærer at teknologien bl.a. for produksjon og anvendelse av energi må forbedres radikalt. Ressursbruk og global utvikling er en problemstilling som spenner vidt. Innenfor SAMSTEMT kan det være aktuelt å se på en nærmere konkretisering av ressurs- og teknologiutfordringen knyttet til energiområdet. De fleste beslutninger som påvirker energiforbruket, eller som skaffer til veie ny produksjonskapasitet, treffes av den enkelte forbruker og produsent. Energiplanlegging kan imidlertid avdekke muligheter for å begrense energiforbruket og utnytte lokale energikilder. For eksempel bygging av fjernvarme er avhengig av kollektive beslutninger og offentlige reguleringer. Energibruken vil påvirkes også av planlegging på andre områder, f.eks. fysisk 11

13 arealplanlegging. Det er derfor behov for kunnskap om hvordan energiplanlegging kan legges opp og om sammenhenger til planlegging på andre samfunnsområder. Energiplanlegging kan bidra til en effektiv omlegging av energisektoren i en bærekraftig retning. Det vil bl.a. forutsette at planleggingen baseres på samfunnsøkonomiske vurderinger av nytte-kostnad ved ulike løsninger, og at planleggingen ses i sammenheng med utviklingen av effektive virkemidler. Aktuelle forskningsbehov under hovedtemaet teknologiske valg og energiplanlegging vil være knyttet til bl.a. følgende problemstillinger: Sammenhenger mellom miljø- og utviklingsmål og teknologiske endringer på energiområdet, og hvordan endringer av energiteknologien henger sammen med samfunnsmessige omstillinger. Begrensninger og muligheter for tiltak som er ment å skulle stimulere til teknologisk omstilling av energiproduksjon og energibruk. Hva styrer investeringer i retning av ulike energiteknologier og hvordan kan myndighetene påvirke utviklingen? Et spørsmål i denne sammenheng er hvordan forskning på ulike energiteknologier prioriteres. Rammebetingelser for lokal energiplanlegging, og forholdet mellom nasjonal, regional og lokal planlegging. Betydningen av fysisk arealplanlegging for energibruk og valg av energikilde, herunder sammenhenger mellom energiplanlegging og bruk av plan- og bygningsloven. Ulike aktørers rolle og ansvarsfordeling i energiplanleggingen og for forbrukernes valg av energiløsninger, bl.a. kommuner, energiverk, arkitekter, utstyrsleverandører o.a. Hvilke konsekvenser medfører det at kommunene ofte har ulike roller (medeier i nettselskap, kraftproduksjonsanlegg, fjernvarmeselskap, myndighetsrolle, planleggingsetat, ansvar for forsyningssikkerhet, osv.)? Teknologiske valg, energiplanlegging og infrastruktur vil også kunne inngå i prosjekter som retter seg primært mot de to andre hovedtemaene - energimarkeder og energibruk og internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk. 6.3 Internasjonale miljøavtaler og klimapolitikk Internasjonale miljøavtaler gir rammer for utviklingen av energimarkedene i årene framover, f.eks. ved at avtalene forplikter land til å redusere sine utslipp til luft av ulike stoffer (bl.a. av klimagasser og forsurende komponenter som SO 2 og NOx). Energiproduksjon og energibruk er viktige kilder til disse utslippene. Med en stor del av det stasjonære energiforbruket fra vannkraft, som ikke gir utslipp til luft, er Norge i en særstilling i forhold til de fleste andre land. Muligheter for videre utbygging av vannkraft er imidlertid begrenset av flere forhold samtidig som kraftforbruket viser fortsatt vekst. Kraftutveksling med utlandet reiser spørsmål om miljøkonsekvenser i regional og global sammenheng. Samtidig berører de internasjonale miljøavtalene i sterk grad Norge som en stor produsent og eksportør av olje og gass, og reiser spørsmål knyttet til bruk av norsk gass innenlands. De internasjonale miljøavtalene berører også andre sektorer, særlig transportsektoren og næringsvirksomhet med kull, olje eller gass som innsatsvarer. Handlingsvalg i andre land vil ha konsekvenser for Norge i flere sammenhenger, både gjennom miljø- og klimaendringer og gjennom endringer i konkurranseforholdene for energiprodusenter og energi- og utslippsintensiv virksomhet. 12

14 Det vil derfor være et kontinuerlig behov for å fornye og supplere kunnskapen om forhandlingsprosessene og hvordan avtalene påvirker rammebetingelsene i Norge. I denne sammenheng bør norsk samfunnsfaglig klimaforskning bl.a. adressere relevante forskningsutfordringer som identifiseres i FNs klimapanel («Intergovernmental Panel on Climate Change» IPCC). Under hovedtemaet miljøavtaler og klimapolitikk vil det være forskningsbehov knyttet til bl.a. følgende: Utformingen av internasjonale energirelaterte miljøavtaler og mekanismer for oppfølging av avtalene, bl.a. med hensyn til Norges rolle i forhandlingene. Organisering av det internasjonale beslutningsapparatet på klimaområdet, herunder rettslige sider ved beslutningsapparatet og håndhevingen av internasjonale forpliktelser. Institusjonelle rammebetingelser og atferd i forhandlinger om internasjonale energirelaterte miljøavtaler, herunder føringer på preferansedannelse og forhandlingsatferd hos sentrale aktører. Sammenhenger mellom demokratisk innflytelse og styrking av internasjonale organer i energipolitikken og klimapolitikken. Utformingen av effektive virkemidler for gjennomføring av internasjonale avtaler, og fordelingsvirkninger av tiltakene. Spørsmål i denne sammenheng er bl.a. hvordan ulike virkemidler påvirker atferd, holdninger og overholdelse av regelverk og forpliktelser mv. Konsekvenser av andre lands klimapolitikk og virkemiddelbruk for energiproduksjon og energibruk i Norge og for utformingen av norske virkemidler. Økonomiske og sosiale virkninger i Norge av klimaendringer og regional luftforurensning. 7. Gjennomføring og organisering 7.1 Programorganisering og prioriteringer Programmet er lagt opp med en varighet på 10 år (5+5). Programmet evalueres midtveis og eventuelle justeringer foretas før programperiode to startes. Det er viktig å sikre at nye og sentrale problemstillinger for norsk energi- og miljøpolitikk fanges opp og gjenspeiles i revidert programplan gjeldende for fase to i det tiårige programmet. Programmet vil bli organisert som et handlingsrettet program forankret i Område for miljø og utvikling og bli ledet av et styre sammensatt av brukere og forskere. 7.2 Samarbeid og virkemidler i Forskningsrådet SAMSTEMT vil ha grenseflater mot flere eksisterende og planlagte programsatsinger i Norges forskningsråd. Det vil bli lagt stor vekt på å samordne SAMSTEMT med andre programmer i tilknytning til den økte satsingen på energiforskning som finner sted i Forskningsrådet. I den forbindelse er koordinering med deler av den energirelaterte forskningen i Område for industri og energi og PETROPOL i Område for kultur og samfunn av spesielt stor betydning. Innen Område for miljø og utvikling er det i første rekke programmene RAMBU og Bærekraftig produksjon og forbruk som grenser opp mot SAMSTEMT og hvor det er behov for koordinering. Når det gjelder tverrfaglig klimaforskning vil programmet Endringer i klima- og ozonlag kunne ha relevans. 13

15 Det må sikres god kontakt med de tilgrensende programmene. Dette gjelder både ved utforming av satsingsområder i de respektive programmene såvel som under søknadsbehandling hvor muligheter for samfinansiering bør være åpne. Kontakt mellom de ulike energirelaterte programmene i Forskningsrådet har gjennom noen år vært ivaretatt på saksbehandlernivå i Energiforum. Dette organet bør fremdeles stå sentralt i Forskningsrådets koordinering av energirelatert forskning, men bør vurderes styrket gjennom at programstyrelederne deltar på noen av møtene. Programmets faglige ambisjoner vil innebære at de økonomiske ressursene til programmet må konsentreres om et begrenset antall miljøer som gis en mulighet til å gå inn i programmet med tilstrekkelig tyngde. Hovedutlysingene vil være åpne, men programstyret vil konsentrere forskningsmidlene til relativt få miljøer og forskergrupper. Samtidig vil programmets tematiske bredde trekke i retning av at antall deltakende miljøer ikke begrenses for mye. SAMRAM hadde deltakelse fra fjorten miljøer. Det bør legges vekt på å få til gode nettverk mellom de deltakende miljøene. SAMRAM la vekt på å motvirke at institusjonelle bånd skulle oppløses etter at programmet er avsluttet. Miljøene ble derfor bedt om å redegjøre for hvordan tverrinstitusjonelt samarbeid i sine søknader om prosjektmidler inngår i en langsiktig strategi for forskningssamarbeid. Gjennom sine utlysinger har programstyret for SAMRAM konstatert at samarbeidsaspektet etterhvert er kommet sterkere inn i søknadsmassen. Dette er en utvikling SAMSTEMT bør ta sikte på å forsterke. På basis av tidligere positive erfaringer i de forutgående programmer på området har SAMRAM oppfordret til nært og omfattende samarbeid mellom instituttsektoren og universitetene. Drøyt 40% av prosjektene har hatt slike koplinger. Under SAMSTEMT bør kontakten mellom instituttene og universitetene videreutvikles og forsterkes. Ut fra identifisering av forskningsbehov og forskningsutfordringer framover er SAMSTEMT blitt foreslått med en tilnærmet fordobling av ressursinnsats. En slik økt satsing vil ikke være mulig å få til uten at det sikres en god rekruttering til feltet. Det langsiktige perspektivet som er anlagt i SAMSTEMT burde kunne tiltrekke lovende forskerrekrutter. Det vil bli lagt til rette for doktorgradsstipend som del av prosjekter innenfor programmet, basert på planer utarbeidet av forskningsmiljøene der ansvaret for oppfølging og veiledning er klart definert for hele prosjektperioden. Det er et ønske at doktorgradsstipender fordeles på alle tre hovedtemaer i programmet. I SAMRAM vil det bli avlagt fem doktorgrader. SAMSTEMT bør ta mål av seg å øke dette antallet betraktelig. Et mål om ti doktorgrader for hver av de to fasene bør kunne være realistisk. Ferdig utdannede doktorer må gis anledning til fortsatt å kunne satse på feltet. Således vil postdoktorstipender være et virkemiddel som programmet vil ta i bruk. Gjennom stabil og langsiktig finansiering og satsing på en begrenset antall forskningsmiljøer vil forholdene kunne ligge til rette for å trekke seniorforskere med høy kompetanse til feltet. Det bør finne sted koordinering mellom de strategiske instituttprogrammer (SIP) og strategiske universitetsprogrammer (SUP) som finansieres av Forskningsrådet og som er av relevans for SAMSTEMT. Selv om SAMSTEMT er et handlingsrettet program må det gis rom for mer langsiktige og grunnleggende aktiviteter gjerne i tilknytning til SIPer og SUPer. Likeledes bør det finne sted en koordinering mellom programmidlene og midler fra Forskningsfondet som er bevilget til aktiviteter knyttet til samfunnsvitenskapelig forskning i skjæringsfeltet energi og miljø. 14

16 7.3 Samarbeid nasjonalt og internasjonalt Norsk samfunnsvitenskapelig forskning i skjæringsfeltet energi- og miljø bør styrke sin internasjonale kontaktflate. Ingen av prosjektene under SAMRAM er direkte knyttet til EUprosjekter. SAMSTEMT bør ta sikte på å skape denne type koplinger. Et problem i så måte er at søknadsfristene for EU-midler og nasjonale midler ikke faller på de samme tidspunkter. Det bør vurderes å avsette egne midler i programmet som øremerkes nasjonal finansiering av EUprosjekter. Den type prosjekter som her er aktuelle vil sannsynligvis normalt ikke ha stor tiltrekningskraft på finansiering fra næringslivet. SAMSTEMT bør muliggjøre forskerutveksling mellom norske og utenlandske forskningsmiljøer. Generelt vil programmet stimulere til at norske institusjoner og forskergrupper kopler seg opp mot forskningsmiljøer som er ledende internasjonalt. 7.4 Målgrupper og formidlingsplan En viktig strategi for å nå SAMSTEMTs hovedmål om å frambringe samfunnsfaglig kunnskap som kan gi grunnlag for utforming av en politikk for bærekraftig utvikling på energiområdet, er å bidra til en mest mulig effektiv og målrettet kunnskapsformidling. I SAMSTEMT vil både den vitenskapelige og populærvitenskapelige formidlingen fra prosjektene bli vektlagt. SAMSTEMT vil arbeide for vitenskapelige formidling i stor grad munner ut i publisering i anerkjente internasjonale tidsskrifter. Kravet til formidling fra prosjektene må konkretiseres i prosjektkontraktene. Målene for programmets formidling til brukerne er: Primært mål: Sekundært mål: Bidra til å utvikle det kunnskapsmessige grunnlaget for utforming av en best mulig politikk på energi- og miljøområdet i Norge. Skape større bevissthet omkring virkninger av energiproduksjon og energibruk for samfunnet og miljøet. De viktigste brukerne av resultatene fra programmet vil være politikere og sentralforvaltningen innen energi, miljø, økonomi og utenrikspolitikk, kommersielle aktører i energimarkedet og andre bedrifter og organisasjoner med interesse for og innflytelse på området energi og miljø i norsk og internasjonal sammenheng. Den langsiktige kompetanseoppbyggingen i programmet skal også komme brukerne til gode når det er behov for assistanse til kortsiktige oppgaver, studentene til gode gjennom undervisning og forskerutdanning, og offentligheten til gode gjennom bidrag til en mer informert offentlig debatt om energi- og miljøspørsmål. Det vil bli stillet høye krav til de deltakende miljøer når det gjelder formidling fra prosjektene. Programmet som sådan vil ha som oppgave å sørge for god kvalitet og kvantitet på formidling fra programmet og også ha ansvar for at kortfattet og lett tilgjengelig kunnskap bringes til allmennheten. SAMSTEMT vil benytte seg av følgende formidlingsformer overfor brukerne: På programnivå: Sammenfattende presentasjoner (skriftlig og muntlig) av de faglige erkjennelsene og den nye innsikten som programmet har skapt. På prosjektnivå: Populærvitenskapelige presentasjoner (skriftlig og muntlig) av de faglige erkjennelsene og den nye innsikten som det enkelte prosjekt har skapt. 15

17 Det skal utarbeides en handlingsplan for SAMSTEMT for hvert år. Formidlingsplaner vil være en integrert del av handlingsplanene. Formidlingsbudsjett fastsettes årlig og vil variere mellom årene alt ettersom i hvilken fase programmet er. Antydningsvis vil gjennomsnittlig formidlingsbudsjett være på 0,5 mill. kr. SAMSTEMT bør ta mål av seg å bruke Internett aktivt som formidlingskanal. Det må sikres at programmets hjemmeside oppdateres løpende og at all aktuell informasjon vedrørende programmets drift, informasjon om prosjekter og publisering, etc. forefinnes på hjemmesiden. Sammendrag av forskningsresultater fra de enkelte prosjektene skal foreligge både på norsk og engelsk. Også annen sentral informasjon skal foreligge på begge språk. Forpliktelser om formidling av forskningsresultater via Internett fra de enkelte prosjektene vil være et kontraktsfestet krav ved tildeling av forskningsbevilgninger. 7.5 Budsjettforslag Programperioden er fra og med 2001 til og med Finansieringsplanen er som følger: Fase 1 ( ) Kilde Totalt for 1. fase OED MD FIN NVE 10,7 0,5 12,0 0,5 1 1,5 0,5 14,0 1,5 15,0 1,5 64,7 15,0 6,5 3,5 Totalt 15,2 16,5 18,0 19,5 20,5 89,7 Fase 2 ( ) Kilde Totalt for fase 2 OED MD FIN NVE 15,0 1,5 15,0 1,5 15,0 1,5 15,0 1,5 15,0 1,5 75,0 15,0 7,5 5,0 Totalt for fase 1 og 2 139,7 30,0 14,0 8,5 Totalt 20,5 20,5 20,5 20,5 20,5 102,5 192,2 Programmet er planlagt finansiert av de samme instanser som står for finansieringen av SAMRAM, dvs. Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet, Finansdepartementet, samt Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslaget til finansieringsplan er basert kun på en vurdering av forskningsbehovene. Programutviklingsgruppen har ikke forsøkt å vurdere andre hensyn som også gir føringer for de endelige rammene. 16