BÆR U M K O M M U N E POLITISK SEKRETARIAT

Transkript

1 BÆR U M K O M M U N E POLITISK SEKRETARIAT MØTEI N KALLI N G Dato: ELDRERÅDET Tirsdag kl Utvalgets faste medlemmer innkalles til møte kl i Ordførersalen, Rådhuset. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall, skal straks melde fra om dette og oppgi forfallsgrunn. Forfall melde s på telefon eller epost bjorg.alver@baerum.kommune.no SAKSLISTE Saksn ummer Sakstittel 017/18 Godkjenning av protokoll 018/18 Langsiktig driftsanalyse - og investeringsplan /18 Høring - Utviklingsplan 2035 Vestre Viken Helse 020/18 Parkeringsutfordringer i ambulerende tjenester 021/18 Studentboliger i omsorgsanlegg forsøk 022/18 Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger - foreløpig utkast 023/18 Rapportering om rådmannens oppfølging av vedtak i hovedutvalg for bistand og omsorg første halvår /18 Planlagte politiske saker Hovedutvalg BIOM 025/18 Planlagte politiske saker 2018 for Hovedutvalg miljø, idrett og kultur 026/18 Referatsaker

2 2 EVENTUELT Ragna Berget Jørgensen Utvalgsleder Bjørg Alver Utvalgssekretær

3 3 BÆR U M K O M M U N E POLITISK SEKRETARIAT Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: N / /29279 Saksbehandler: Bjørg Alver Saksansvarlig: Bjørg Alver Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet /18 Godkjenning av protokoll Forslag til vedtak: Protokoll fra Eldrerådets møte godkjennes slik den foreligger.

4 4 BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / /25470 Saksbehandler: Ove Myrvåg Saksansvarlig: Viggo Wollum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eierutvalget Hovedutvalg for barn og unge /18 Hovedutvalg for bistand og omsorg Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Formannskapet /18 Kommunestyret Formannskapet Planutvalget /18 Eldrerådet /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Ungdomsrådet /18 Langsiktig driftsanalyse - og investeringsplan Formannskapet /18 Vedtak: Langsiktig driftsanalyse - og investeringsplan (LDIP) legges til grunn for arbeidet med Handlingsprogram Rådmannens f orslag til vedtak: Langsiktig driftsanalyse - og investeringsplan (LDIP) legges til grunn for arbeidet med Handlingsprogram SAKEN I KORTE TREKK Innledning Formålet med den langsiktige driftsanalysen og investeringsplanen (LDIP) er å vise hvilke

5 5 investeringskostnader og finansieringsbehov som vil være nødvendige i en 20-årshorisont for å møte de økte behovene knyttet til befolkningsvekst, demografisk utvikling og endrede krav til kommunen. Driftsanalysen viser konsekvensene av den langsiktige investeringsplanen, samt effektene av utvikling i demografi og økonomiske rammebetingelser. Dette gjør det mulig å være i forkant, og å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling. Det systematiske strategiske arbeidet for å ivareta den omstilling som er nødvendig gjøres gjennom arbeidet med Kommuneplan, virksomhetsanalyser og handlingsprogram. De første årene av investeringsplanen danner grunnlaget for rådmannens forslag til handlingsprogram. LDIP ble sist revidert per februar Denne revisjonen per januar 2018 er utgangspunktet for Handlingsprogram LDIP som hittil har vært rullert årlig vil i henhold til plan revideres på nytt i begynnelsen av 2020 med utgangspunkt i ny vedtatt arealplan og ny kommunedelplan for Fornebu. Deretter planlegges rullering av LDIP annet hvert år med politisk sak tidlig på året. Grunnlaget for investeringsdelen vil oppdateres årlig i forkant av handlingsprogramarbeidet. Ihht. til sak 228/17 - Økonomisk rapportering og årshjul 2018 om årshjul vil virksomhetsanalysene som også har vært presentert årlig, neste gang legges frem våren 2019 og deretter rulleres annet hvert år. Dette vil sammen med utfordringsdokumentet for kommuneplanens samfunnsdel, som legges frem våren 2019, gi nytt kommunestyre innsikt i kommunens virksomhet og pågående utvikling i forkant av nytt HP og arbeidet med ny kommuneplan. Kommuneplanens samfunnsdel legges frem 2020 og deretter hvert fjerde år. Kommuneplanen utarbeides i samarbeid med nytt kommunestyre basert på utfordringsdokumentet, LDIP som legges frem primo 2020, siste vedtatte handlingsprogram, samt oversiktsbilde fra virksomhetsanalyser Involvering i utarbeidelsen vil styrke eierskapet til kommunes strategiske arbeid. Vesentlige endringer og oppfølgingspunkter fra forrige LDIP Befolkning boligbygging Ny befolkningsprognose, viser i årene frem mot 2040 en befolkningsvekst på cirka 36 prosent, eller drøyt nye innbyggere i Bærum. Befolkningsveksten tilsvarer således forrige LDIP. Befolkningsprognosen legger til grunn en gjennomsnittlig årlig boligbygging på cirka 775 boliger per år, mot 800 i befolkningsprognosen ved forrige LDIP. Det er også utarbeidet to alternative prognoser i denne LDIP, der mulige konsekvenser av redusert boligvekst i perioden fra 2021 og 2025 belyses. Analysene viser at i de gitte scenariene vil redusert boligvekst (og dermed befolkningsvekst) medføre økte innsparingsbehov og langsiktig redusert bærekraft. Det forventes fortsatt vekst i alle aldersgrupper. De siste 10 årene vil veksten blant de eldre tilta kraftig, særlig i gruppen over 80 år. På grunn av forventninger om økt boligbygging øker også veksten i aldersgruppen år, noe som vil bidra positivt til kommunens skatteinntekter og rekrutteringsgrunnlag for velferdstjenestene. Det er også denne gruppen som står for størstedelen av verdiskapningen. Investeringsplanen Planperioden vil preges av digitalisering av tjenesteproduksjonen og tilhørende omlegging av arbeidsprosesser og tilpassing av organisasjonen. For handlingsprogramperioden er det

6 6 tatt høyde for at Handlingsplanen for digitaliseringsstrategien skal gjennomføres. Handlingsplanen er ambisiøs, derfor er det en økning i estimert behov fra forrige LDIP. De største økningene er knyttet til felles tiltak for hele kommunen. Dette må sees i sammenheng med de gevinstene digitalisering tilrettelegger for. Planramme for boligantall på Fornebu er økt fra til boliger jmf.rådmannens forslag til ny KDP3, som medfører økt investeringsbehov i form av en ekstra barneskoleparallell og en ekstra ungdomsskoleparallell. Endret tilskuddsordning fra Husbanken har resultert i at et bo- og behandlingssenter og ett omsorgsboligprosjekt har blitt fremskyndet til handlingsprogramperioden , jamfør vedtatt Handlingsprogram Vedlikehold og formuesbevaring av bygningsmassen Det vil være behov for investeringsmidler til eksisterende bygningsmasse tilsvarende 4,7 milliarder i LDIP-perioden for å hente inn etterslepet og ivareta bygningsmassen. Rådmannen anbefaler 110 kr/m² (2018 kr) som nøkkeltall for å sikre et godt økonomisk nivå på kommunens vedlikehold i en ordinær vedlikeholdssituasjon. Rådmannen anbefaler å sette av 150 kr/m² (2018 kr) i driftsbudsjettet frem til vedlikeholdsetterslepet er hentet inn anslått til en tiårsperiode. Klimaendringer og behov for tiltak for å redusere vårt klimafotavtrykk I tråd med vedtaket fra forrige LDIP har Rådmannen innarbeidet forslag til ny klimastrategi i denne LDIP. Realisering av klimastrategien vil få økonomisk konsekvenser for kommunens drift og investeringer, men alternativet (å ikke gjøre noe) har også betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. For kommunens investeringsprosjekter er det utarbeidet estimater på økt byggekostnad, gitt høyere miljø- og klimaambisjoner. Imidlertid er det vanskelig å fastslå nøyaktig hvilken innvirkning høyere miljø- og klimakrav har på kommunens langsiktige kostnader, særlig siden fagområdet og løsninger som foreligger er i en tidlig utviklingsfase, samt at investeringene må sees i sammenheng med mulige gevinster. KPIer måle effekt av omstillingstiltak i en 10 årsperiode I denne LDIP er det løftet frem noen utvalgte nøkkeltall. Nøkkeltallene er valgt for å kunne følge utviklingen fremover og for å måle effekten av omstillingstiltak innenfor aktuelle områder over en 10-årsperiode. To scenarioer hvor samlet boligbygging bremser opp Hva er effekten av at boligbyggingen bremser opp (eksempelvis sterk svikt i boligmarkedet) i 2021 eller 2025? Hvilken effekt har dette på resultat- og gjeldsgrad og utviklingen i netto finansutgifter sett i forhold til sum driftsinntekter? Om boligbyggingen reduseres er innsparingsbehovet redusert i perioden rett etterpå, da en del av investeringsprosjektene kan forskyves.. Samtidig er det mange av investeringene som ikke kan utsettes eller unngås, grunnet kapasitetsetterslep og eldrebølgen. Effekten er større desto tidligere i perioden reduksjonen kommer, grunnet muligheten til å utsette flere av de planlagte investeringene Utover i perioden vil bildet imidlertid endre seg der innsparingsbehovet vil bli høyere på grunn av lavere inntekter, høy investeringsaktivitet og en større andel av driftsinntektene

7 7 vil gå med til å betale renter og avdrag. Samlet sett viser bildet i de to casene som er analysert at redusert boligbygging vil forsterke utfordringsbildet på lengre sikt, noe som primært skyldes redusert vekst i den yrkesaktive befolkningen (og dermed skattegrunnlaget) sammenlignet med alternativet - mens veksten blant de eldre i liten grad påvirkes. Case mulig omstillingsbehov om 5 år (2023) I hovedscenarioet i driftsanalysen ligger rammebetingelsene i dagens inntektssystem for kommunene til grunn for beregningene. Videre forutsettes det en samlet gjennomsnittlig årlig vekst på 4,5 prosent i kommunens frie inntekter, og et rentenivå på 2,5 prosent økende til 4,5 prosent i slutten av perioden. Hva skjer dersom inntektene blir betydelig lavere og den nominelle renten øker? I en situasjon med 0,8 prosent lavere inntekter enn i hovedscenarioet og en nominell rente på 5,5 prosent (mot 3,5 % i hovedscenarioet), øker innsparingsbehovet for kommunen dramatisk. Allerede i 2023, i løpet av 5 år, vil innsparingsbehovet passere 713 mill. Det er en økning på 285 mill. i forhold til hovedscenarioet. Driftsanalyse konsekvenser av investeringsplan og fremtidig befolkningsutvikling Hovedkonklusjonen fra driftsanalysen er at Bærum kommune står overfor store omstillinger som vil kreve et systematisk og kontinuerlig arbeid. For at gjeldsgraden ikke skal stige til et uakseptabelt nivå anbefaler rådmannen at egenkapitalfinansiering av de ikke-rentable investeringene i tråd med gjeldende handlingsregler opprettholdes på 50 prosent over tid. Analysene viser at innsparingsbehovet på driften kan stige til over 500 mill. i forhold til nivået i 2016 (siste kjente regnskapsår). Gjennomsnittet i analyseperioden er om lag 350 mill. Dette er før avdempende tiltak som bruk av tidligere oppsparte fondsmidler, reduksjon av egenkapitalkrav i år med ekstraordinære høye investeringsnivåer og forlengelse av avdragstid. Dette innsparingsbehovet tar ikke høyde for risikofaktorer som endret inntektssystem, økte kostnader grunnet nasjonal normering/rettighetsfesting som ikke kompenseres fullt ut i inntektssystemet, svikt i boligmarkedet og dermed lavere befolkningsvekst enn antatt, økte renter eller høyere investeringskostnader utover i perioden enn anslått. På bakgrunn av god skatteinngang de siste årene og dertil gode resultater har det vært mulig å styrke fondsbeholdningen. Dette har gjort det mulig for Rådmannen å legge opp til en mer aktiv bruk av investeringsfond i enkelte år med høye investeringsbehov for å unngå uforholdsmessig høy belastning på driften. I ekstreme år, der fondsbeholdningen er lav, vil det også være mulig å redusere egenkapitalkravet slik den vedtatte handlingsregelen legger opp til (fastsatt minimum er 40 prosent) dog slik at nivået på 50 prosent over tid opprettholdes i tråd med føringene. I år med relativt lave investeringer, og i år med godt økonomisk resultat, avsettes midler til investeringsfond som brukes i år med høye investeringer. Dette vil bidra til en forutsigbar tjenesteyting samtidig som gjeldsgraden reduseres. Denne strategien forutsetter at innstrammingstiltak innen driften må være av tilstrekkelig størrelse, og iverksettes i tiden før de største investeringene kommer i tråd med de strategiske føringene som har vært lagt til grunn for de senere års handlingsprogram («Tenke langt, handle nå»). Fremtidige behov for omstilling vil påvirkes av mange forhold. Det er slik at endringer ofte balanserer, utgiftsøkning følges av inntektsøkning, lønnsvekst følges av skattevekst, og en

8 8 renteøkning følger av bedret nasjonal/internasjonal økonomi. Endringer behøver derfor ikke å få store utslag for kommunene. Men vedvarende ubalanse vil være utfordrende. En slik ubalanse vil kunne inntreffe når demografisk utvikling utfordrer velferdsstaten slik eldrebølgen kan tilsi og som perspektivmeldingen viser. Rådmannen vil fremover jobbe systematisk med videreutvikling av tiltak for å endre ressursbruk i tjenestene. Rådmannen vil komme tilbake til dette allerede i forslag til handlingsprogram Kommunens langsiktige omstillingsbehov vil også være en viktig føring inn mot arbeidet med forslag til ny Kommuneplan samfunnsdelen. Overordnet mål for arbeidet vil være å sikre «Bærekraftige tjenester som gir innbyggerne mulighet for økt selvhjulpenhet, mestring og læring». Rådmannen, vil som en konsekvens av forventningene om strammere økonomiske rammebetingelser, foreslå en årlig økning av effektiviseringstakten fra 2021 i størrelsesorden 0,7 prosent (cirka 50 mill.) i Handlingsprogram og årene deretter. Dette kommer i tillegg til de allerede vedtatte innstrammingene i Handlingsprogram Dette skal legge grunnlaget for et systematisk og langsiktig arbeid med å frigjøre midler i møte med fremtidens utfordringer. Omstilling tar tid og for å være i forkant og legge til rette for gode prosesser, legger rådmannen opp til en gradvis innstramming. Prosess/medvirkning internt og eksternt Den langsiktig driftsanalysen- og investeringsplanen er utarbeidet ved et tverrsektorielt samarbeid i Bærum kommune. Budsjett- og analyseenheten har hatt koordineringsansvaret, utarbeidet investeringsplanen og beregnet økonomiske effekter. Eiendom og strategi- og utviklingsenheten har vært viktige bidragsytere, og alle kommunalsjefer og direktører har vært involvert i arbeidet. Organisatoriske og økonomiske konsekvenser av beslutningene Den langsiktig driftsanalysen- og investeringsplanen er et planverk. Det jobbes systematisk med nødvendig utvikling og dreiing av ressursbruk i kommunen gjennom Kommuneplanens samfunnsdel og virksomhetsanalysene. Tiltak og økonomiske konsekvenser vil synliggjøres og vurderes i de årlige handlingsprogrammene. Beslutningspunkter LDIP legges til grunn for arbeidet med handlingsprogram , og utbyggingsrekkefølgen for utbyggingsområdene. Vedlegg: Langsiktig driftsanalyse og investeringsplan DEL 2 MER OM SAKEN: Rådmannen henviser til selve hoveddokumentet og i særdeleshet sammendraget for ytterligere oppsummering av saken. Behandlingen i møtet Formannskapet Forslag fremmet av Ole Andreas Lilloe-Olsen, V

9 9 LDIP justeres til i langt større grad å skape en ønsket og styrt utvikling enn passivt å møte en forventet utvikling. Boligveksten reduseres til 600 boliger i snitt per år frem til 2040, men slik at det blir en langt større vekst mellom 2020 og 2030 enn andre år i perioden. Det legges opp til å bygge flere små boliger for enslige husholdninger. Forslag fremmet av Nikki Schei, MDG Klimamålene som vedtas av kommunestyret den 28.februar 2018 skal minimum være førende for LDIP og all øvrig sektorpolitikk. Dette målet blir ekstra viktig i beslutninger som har langsiktig karakter og kan resultere i at samfunnet låses til høye klimagassutslipp og høyt energibruk framover, f.eks. innen arealbruk og infrastruktur Votering: Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Forslagene følger saken uten votering. Saken settes opp i alle råd og utvalg. Formannskapet /18: Vedtak: Langsiktig driftsanalyse- og investeringsplan (LDIP) legges til grunn for arbeidet med Handlingsprogram

10 10 BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / /29047 Saksbehandler: Anne Marie Flovik Saksansvarlig: Grete Syrdal Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Eldrerådet /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Hovedutvalg for bistand og omsorg Formannskapet Høring - Utviklingsplan 2035 Vestre Viken Helse Rådmannens f orslag til vedtak: Rådmannens forslag til høringssvar på Utviklingsplan 2035 Vestre Viken vedtas som Bærum kommunes høringssvar. SAKEN I KORTE TREKK Nasjonal helse - og sykehusplan (St.meld. 11 ( )) stiller krav om at alle helseforetak skal utarbeide utviklingsplaner for å beskrive hvordan de vil utvikle sin virksomhet for å møte framtidig behov for helsetjenester. Formålet er å skape pasientens h elsetjeneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktige bygg og utstyr. Det forutsettes en organisering som understøtter faglige nettverksfunksjoner mellom sykehusene og tett dialog med kommunene og andre aktuelle aktører. Utviklingsplanene fo r de ulike helseforetak skal ses samlet og sikre det totale helsetilbudet i regionen. Vestre Viken H F har beskrevet seks langsiktige mål som skal være styrende for helseforetakets utvikling og prioritering: 1. Styrke pasienten 2. Skape trygge og helhetlige forløp 3. Styrke samhandling og nettverk 4. Forbedre pasientbehandlingen gjennom forskning, innovasjon og ny teknologi. 5. Sikre personell med rett kompetanse 6. Sikre bærekraftig økonomi.

11 11 I årene fremover skal målene brytes ned til delmål og omsettes til konkrete handlingsplaner i alle klinikker og avdelinger. Det planlegger Vestre Viken HF å gjøre ved å: Sikre at riktig kompetanse, nye arbeidsformer, pasient- og pårørendesamarbeid, samt moderne bygg og utstyr skal gi kvalitet og pasientsikkerhet. Finne nye løsninger for helsetjenester som er i grenseflaten mellom flere nivå. Det handler om nye arbeidsformer og utvikling av tjenester der pasientene bor. (F. eks FACT-team, virtuelle sykehusavdelinger og hjemmesykehus). Ha høye ambisjoner for bruk av teknologi og digitale løsninger. Drive innovasjon, utnytte nyvinninger og gjennomføre omstillinger. Gjøre rehabiliterings- og habiliteringsansvaret tydeligere i samarbeidsavtalene med kommunene. Være en attraktiv arbeidsplass med sterke fagmiljøer, gode utviklingsmuligheter og velferdstilbud. Sikre god utnyttelse av helseforetakets samlede ressurser. Utviklingsplan 2035 Vestre Viken er utarbeidet basert på den nasjonale veilederen for utviklingsplanarbeidet, samt Helse Sør-Øst RHFs regionale føringer for hva som skal inngå i planarbeidet. Styret i Vestre Viken HF behandlet utkastet til utviklingsplan i møte 29. januar 2018, og fattet følgende vedtak: 1. Styret tar høringsutkast til Utviklingsplan 2035 for Vestre Viken til orientering 2. Styret ber om at foreliggende utkast til Utviklingsplan 2035 sendes på høring til berørte parter med høringsfrist 23. mars 2018, og om at endelig plan legges fram til styrebehandling i møte 30. april Tidligere behandling 11/ Vestre Viken HF, Strategi 2025 høringssvar 13/ Vestre Viken HF - Utviklingsplan 2025 Høring 14/ Høring idèfaserapport for Vestre Viken Høringsvaret er utarbeidet i samarbeid med Asker kommune og høringsinspill er behandlet i Sykehusutvalget for Asker og Bærum. Vedlegg: VV HF Utviklingsplan_v Høringsbrev_Utviklingsplan Innspill fra Asker og Bærum kommuner til Utviklings- og strategiplan Utvikling og strategiplan Vestre Viken HF (L)( ) DEL 2 MER OM SAKEN: Vestre Viken HF organiserte arbeidet med Utviklingsplan 2035 for Vestre Viken som et prosjekt.

12 12 Kilde: Vestre Viken Bærum kommune har vært representert i styringsgruppen ved kommunaldirektør Kristin Nilsen. Asker kommune og Bærum kommune har vært godt representert i referansegruppe og alle arbeidsgruppene: Rehabilitering, Habilitering, Psykisk helse, Rus, Hjerneslag, Forskning + Utstyr og teknologi. Kommunene har også hatt hver sin representant i delprosjektet Fremtidig organisering av Prehospitale tjenester. Vestre Viken HF la opp til en åpen prosess med løpende dialog og medvirkning fra mange interessenter. Sykehusetutvalget i Asker og Bærum sendte innspill til samhandlingsområder som skulle omfattes av planen (se vedlegg). Rådmannens forslag til høringssvar - Utviklingsplan 2035 Vestre Viken HF: Det vises til høringsbrev «Høring Vestre Viken Utviklingsplan 2035» med vedlagt høringsdokument datert 2. februar Utviklingsplanen er drøftet i det tverrpolitiske sykehusutvalget for Asker og Bærum kommuner, og kommunene avgir felles høringsuttalelse: Innledningsvis vil Asker og Bærum kommuner berømme Vestre Viken HF for god dialog og involvering i arbeidet med utviklingsplanen, både i styringsgruppen, referansegruppen, arbeidsgrupper og work shops. Vi registrerer at mange av innspillene fra kommunene er innarbeidet i planen. Asker og Bærum kommuner tilslutter seg retningen og hovedpunktene i utviklingsplanen. Det er, etter kommunenes syn, en overordnet og generell plan, hvor det er lagt stor vekt på å beskrive dagens situasjon. Kommunene mener at planen kunne vært noe mer fremtidsrettet, men ser samtidig at det er krevende å forutse kommunenes og foretakenes helsetjeneste i 2035.

13 13 Asker og Bærum kommuner støtter at det blir viet mer tid til utredning av fremtidig organisering av prehospitale tjenester (PHT), og at fremtidig organisering av PHT ikke er tatt inn i utviklingsplanen. Her pågår det flere viktige prosesser, og kommunene slutter seg til at videre utredning gjøres i samarbeid med Oslo universitetssykehus. I det følgende avgis kommunenes merknader til planens innhold: Samhandling og oppgaveoverføring Behovet for samhandling i forbindelse med oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten til kommunene kommer godt frem i planen. Kommunenes bekymring er knyttet til at det ikke følger med tilstrekkelig ressurser. Blant annet gis kommunene et større ansvar innen rehabiliteringsfeltet, hvor oppgaver skal overføres til rehabiliteringstilbudet i kommunene. Dette fordrer en tydeliggjøring av ansvar og roller, gode og helhetlige pasientforløp, samt et system for å sikre at det følger ressurser med oppgavene. For å konkretisere oppgaveoverføring og samarbeid må det utformes tydelige handlingsplaner. Kommunene forutsetter deltakelse i dette arbeidet. Utviklingsplanen bygger på tidligere beregninger hvor det forventes at kommunene skal bidra til en effektivisering i form av 20 % redusert liggetid (tilsvarende % reduksjon i antall liggedøgn), i hovedsak ved å ta raskt imot utskrivningsklare pasienter og bruk av lokale øyeblikkelig-hjelp plasser, samt at 5 % av konsultasjonene på poliklinikken overføres til fastlegene, frem til Hvordan vil Vestre Viken HF samarbeide med helse- og omsorgstjenestene i kommunene, som har fått mange nye oppgaver de siste årene, og fastlegene, som allerede har en kapasitetsutfordring? Hvordan vil Vestre Viken HF bidra til å sikre at tilbud ikke legges ned i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet er bygget opp i kommunehelsetjenesten? I forbindelse med oppgaveoverføringen, må det, i nært samarbeid med Vestre Viken HF, sikres ressursoverføring, og at oppgavene fases inn over tid, slik at kommunene får tid til å bygge opp tilstrekkelig kapasitet. Nye og fleksible arbeidsformer Planen bør være tydeligere på hvordan kommunene og Vestre Viken HF sammen skal utvikle fremtidige helsetjenester og hvordan kommunene og spesialisthelsetjenesten skal samarbeide om nye og fleksible arbeidsformer. Fremtidens helsetjenester krever samhandling gjennom helhetlige pasientforløp, også for pasienter med store og sammensatte behov, som ofte er i behov av samtidige tjenester fra kommune og sykehus. Det er likevel slik at spesialisthelsetjenesten i stor grad jobber med diagnosespesifikke forløp, mens kommunene har pasientens behov, ønsker og funksjonsnivå som utgangspunkt for sin tjenestetildeling. Dette gir noen utfordringer når vi skal sikre koordinerte pasientforløp og redusere risiko i overgangene. Kommunene har behov for, i tett samarbeid med Vestre Viken HF, å utarbeide et helhetlig pasientforløp for pasienter med store og sammensatte behov, som har et sammensatt sykdomsbilde, ofte med flere diagnoser samtidig. Nye og fleksible arbeidsformer og ambulant oppfølging som beskrevet innen psykisk helse bør også omtales innen somatikk, for eksempel innen fagområdet kreft. Her har planen fokus på intern funksjonsfordeling og ikke helhetlige løp, hvor ambulante tjenester kunne vært relevant. Fremtidig teknologi vil kunne gi pasientene muligheter for avansert behandling i hjemmet. Det er derfor viktig at det gis en nærmere beskrivelse av hvordan samhandlingen skal foregå når det utformes konkrete handlingsplaner.

14 14 Planen skisserer at Vestre Viken HF skal utvikle veiledningstjenester mot kommunene. Etter kommunenes syn er dette vagt formulert, og det bør fremkomme tydeligere hva veiledningstjenester faktisk innebærer. Veiledning er en svært viktig del av den kunnskapsoverføringen som er nødvendig i forbindelse med oppgaveoverføring til kommunale tjenester, og for at kommunene skal gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner. Erfaringene tilsier at spesialisthelsetjenestens muligheter til å yte veiledning til kommunale tjenester begrenses av de tydelige produksjonskravene som de samme tjenestene blir pålagt. Veiledning teller ikke på samme måte som annen virksomhet (konsultasjoner) og blir derfor vanskelig å prioritere. Nettverkssamarbeid mellom sykehusene Planen viser til behovet for samhandling og samarbeid i nettverk, og at sykehusene i Vestre Viken HF skal arbeide sammen i nettverk som legger til rette for klinisk samarbeid om pasienten. Kommunene bemerker at det også er behov for samarbeid internt i sykehus, og at det er viktig at det interne samarbeidet fungerer i praksis. IKT og teknologi Planen må være tydeligere og mer offensiv i forhold til IKT og teknologi. Det forventes fra nasjonalt hold at behovet for samhandlingsløsninger skal imøtekommes gjennom eksisterende og nye løsninger, inkludert videreutvikling av nasjonale e-helseløsninger. Samtidig skjer det mye i kommunene innenfor frihets- og velferdsteknologi. Barn og unge Barn og unge er nevnt gjennomgående i planen. Etter kommunenes syn vil det være hensiktsmessig å løfte opp barn og unge som et eget, særskilt satsingsområde. Dette vil også være i tråd med at barn og unge er et vedtatt fokusområde i overordnet samarbeidsutvalg (OSU). Utdanning og forskning I planen er det fokus på at forskning, fagutvikling, innovasjon, forbedringsarbeid og utdanning samlet skal bidra til utvikling av gode helsetjenester. Det fremgår at Vestre Viken HF skal prioritere utvikling av gode utdannings- og forskningsmiljøer, men samarbeid med kommunene og kommunenes rolle i dette er lite omtalt. All den tid kommunene overtar stadig flere oppgaver og får mer ansvar, vil kommunene være en sentral samarbeidspartner, også når det gjelder utdanning og forskning. Fra kommunenes ståsted vil forskning på samhandling og gode pasientforløp være viktig. Befolkningsvekst En svakhet ved planen er at det ikke er tatt høyde for boligbygging. Det planlegges med innbyggere i Bærum i Egne beregninger (Kommuneplanen ) tilsier at det ved høy vekst i boligbyggingen kan være mer enn innbyggere i kommunen i Figuren under viser at befolkningsveksten i nye Asker kommune også kan bli høyere enn , som er anslått i planen.

15 15 Forsøksordning med kommunal DPS Planen nevner at forsøk med kommunal overtakelse av ansvar for DPS kan bli reelt. Det oppgis videre at samlokalisering av DPS og sykehusene vil være ønskelig, herunder utrede muligheten for samling av all døgnvirksomhet for DPS i Asker og Bærum i Dr. Høstsvei, som er i nær tilknytning til Bærum sykehus, innen Dette er, etter kommunenes oppfatning, ikke i tråd med overordnede politiske styringssignaler som tilsier en stadig sterkere desentralisering av behandlingstilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling i årene som kommer. Asker og Bærum kommuner er i utgangspunktet interessert i å pilotere kommunal DPS, men ser det i den sammenheng mindre hensiktsmessig at DPS-et er samlokalisert med sykehuset, all den tid det er kommunen som skal drifte virksomheten. Intensjonen med kommunalt DPS er nettopp å gi behandling og tjenester nær der pasientene bor, og at tilbudet blir en integrert del av kommunens øvrige tjenestekjede, slik at pasientene kan oppleve koordinerte og helhetlige pasientforløp. Asker og Bærum kommuner ønsker å starte en dialog med Vestre Viken HF for å vurdere om det er aktuelt å søke om kommunalt DPS, dersom de rette forutsetningene er til stede. Psykisk helse og rus I tråd med nasjonale føringer skjer en dreining innen psykisk helse- og rusfeltet fra døgnbehandling til ambulant og poliklinisk virksomhet. Kommunene slutter seg til omleggingen, og mener at etableringen av aktivt oppsøkende behandlingsteam i samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste og kommune (FACT-team) er riktig vei å gå. Kommunene har imidlertid behov for å uttrykke bekymring knyttet til nedleggelse av døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, og gjør oppmerksom på at det kommunale tilbudet ikke er et fullgodt tilbud for alle. Det vil fortsatt være pasienter som har behov for spesialistkompetanse og døgnplass med tilhørende tiltak i spesialisthelsetjenesten. Vedlikehold av sykehus Likeverdig oppgradering av alle sykehus bør fremkomme tydeligere i eiendomsdelen. Det bør stilles

16 16 krav til finansiering, uavhengig av overskudd, for å sikre nødvendig vedlikehold av alle sykehus.

17 17 BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / /29276 Saksbehandler: Bjørn Røed Saksansvarlig: Morten Svarverud Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Eldrerådet /18 Hovedutvalg for bistand og omsorg Parkeringsutfordringer i ambulerende tjenester Rådmannens f orslag til vedtak: Rådmannens redegjørelse om parkeringsutfordringer i ambulerende tjenester tas til orientering. SAKEN I KORTE TREKK Ved behandlingen av Handlingsprogram fattet Hovedutvalg for bistand og omsorg blant annet følgende vedtak: «Rådmannen bes komme med en sak som belyser hvilke parkeringsutfordringer hjemmesykepleie, storkjøkkenets biler og andre kommunale tjenester møter når de skal besøke en innbygger som bor hjemme, da spesielt i leilighetskomplekser.» Rådmannen vil i denne saken gi en oversikt over parkeringsutfordrin ger kommunens ansatte møter i forbindelse med utøvelsen av sine oppgaver. Redegjørelse I størstedelen av kommunen opplever ambulerende hjemmetjenester ikke vesentlige problemer med parkering av tjenestebiler når de er ute på oppdrag. I området Lysaker For nebu Snarøya er det imidlertid betydelige parkeringsutfordringer for ambulerende hjemmetjenesters tjenestebiler. Utfordringene handler blant annet om: Det er få offentlige parkeringsplasser i området. Parkeringsplasser i tilknytning til arbeidsplasser dekker ikke de ansattes behov, og ansatte parkerer på andre tilgjengelige parkeringsplasser. Det er vanskelig å finne ledig parkering på offentlige parkeringsplasser.

18 18 I sameier hvor mange av tjenestemottakerne som skal ha besøk bor, er det forskjellige regler for hvert enkelt sameie. Kommunen må inngå parkeringsavtale med det enkelte sameie. Det blir mange avtaler å administrere. Det kan være vanskelig for ansatte å holde orden på hvilket sameie man befinner seg i, og legge frem korrekt parkeringstillatelse. Noen sameier krever også bilnummer i parkeringstillatelsen, som medfører ekstra administrativt arbeid siden det benyttes mange forskjellige biler. Enkelte steder må man parkere langt unna der tjenestemottakerne som skal besøkes bor inntil 5 10 minutter gange hver vei fra parkering. Det er også en utfordring med sameier som ikke vil inngå parkeringsavtale med kommunen. Ansatte må legge ut for parkeringsavgift. Dette generer administrativt arbeid i ettertid for å refundere utlegg. Iblant har ansatte heller ikke tilgjengelig kontanter. Det gis svært raskt parkeringsgebyr fra de private parkeringsselskapene som drifter parkeringsplassene. Dette er en merbelastning for ansatte i en travel hverdag, noe verneombudet også har tatt opp ved flere anledninger. Det medfører mye administrativt arbeid å finne frem til kontaktpersoner og inngå/administrere parkeringsavtaler med private sameier. Tjenesten må hele tiden oppdatere oversikt over hvor og hvordan tjenestebiler kan parkeres lovlig, og formidle dette til alle ansatte, inklusive vikarer. En felles, enhetlig parkeringsordning for kommunens tjenestebiler ville vært en betydelig forenkling for utøvelsen av ambulerende hjemmetjenester i området. Rådmannen vil følge opp behovet som er beskrevet ovenfor, i dialog med Fornebulandet Vel som organiserer sameiene på Fornebuområdet. Dette med sikte på å finne best mulig løsning på parkeringsutfordringene. Rådmannen vil også se på om det finnes muligheter for at det i parkeringsbestemmelser kan tas inn regler som gir rom for parkering for kommunens tjenestebiler. Samtidig vil det bli vurdert tiltak for å redusere bilbruk for hjemmetjenestene i aktuelle områder. Beslutningspunkter Dette er en orienteringssak.

19 19 BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / /24198 Saksbehandler: Morten Svarverud Saksansvarlig: Bjørn Røed Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Eldrerådet /18 Hovedutvalg for bistand og omsorg Studentboliger i omsorgsanlegg forsøk Rådmannens f orslag til vedtak: 1. Det gjennomføres 2 3 forsøk hvor studenter tilbys deltidsstilling i kommunalt omsorgsanlegg, og bolig i eller i nærheten av samme omsorgsanlegg. 2. Ordningen evalueres etter ett år. SAKEN I KORTE TREKK Tidligere behandling Ved behandling av sak 83/16 Rådmannens forslag til handlingsprogram i møte , fattet hovedutvalg for bistand og omsorg bl.a. følgende vedtak: «Rådmannen bes komme med sak som belyser muligheten for å leie ut boliger til studenter innenfor relevante yrkesgrupper i boliger med service, etter modell fra Deventer i Ne derland.» I møte , sak 10/ 17 Vurdering av mulighet for studentboliger i omsorgsanlegg vurdering av muligheter, fattet hovedutvalg for bistand og omsorg følgende vedtak: «Rådmannens redegjørelse om vurdering av mulighet for studentboliger i omsorgsanlegg tas til orientering.

20 20 Utvalget kom med innspill som rådmannen tar med seg i det videre arbeidet.» Formål og bakgrunn I Deventer, Nederland, er det et boliganlegg for eldre der seks studenter bor permanent sammen med de rundt 160 eldre. Studentene får bo gratis, og forplikter seg til gjengjeld i å være en «god nabo» for de eldre. Flere regler enn det er det ikke. Ideen fra Deventer er en vinn-vinn-løsning som bidrar til å dekke behov for rimelige boliger til unge og motvirke ensomhet blant eldre. Dette er sammenfallende med behov og ønsker i Bærum. Rådmannen beskriver i saken kommunens egne erfaringer, problemstillinger og muligheter. Redegjørelse Kommunen har gode erfaringer med «miljøvaktmestere» personer som tildeles leilighet i eller i tilknytning til kommunale boliganlegg, og som har som oppgave å bidra med miljøskapende oppgaver/aktiviteter i boliganlegget. En juridisk vurdering innebærer at ordningen vil gjelde en ordinær leieavtale kombinert med deltidsstilling. Rådmannen mener det bør settes i gang 2 3 forsøk med litt ulik innretning. Dette vil kunne gi kommunen erfaringer som videre utvikling kan bygge på. Det vises for øvrig til «mer om saken» under. Beslutningspunkter Vedtak i denne saken vil danne grunnlag for etablering av forsøk. Hovedutvalget orienteres når forsøkene er etablert og en ettårs-evaluering legges frem for hovedutvalget. DEL 2 MER OM SAKEN: Hvilke erfaringer har vi i Bærum når det gjelder utleie av boliger med forpliktelse om andre gjenytelser enn husleie? Bærum har flere års erfaring med miljøvaktmester i Skytterdalen og nyere erfaringer i Øverlandselva bolig. Opprinnelig startet dette som en ordning med rimelig (subsidiert husleie) mot at leietaker fikk visse tilsynsoppgaver. Etter en juridisk vurdering er dette endret, slik at personene ansettes i en deltidsstilling, og betaler ordinær husleie, dette for å unngå fordelsbeskatning. Ansettelse innebærer arbeidsoppgaver, kvalifikasjonskrav, rettigheter og plikter at dette er et reelt arbeidsforhold, ikke «plikt» til frivillig arbeid. En ordinær leieavtale kombinert med deltidsstilling, er tilsynelatende ikke så originalt og «spenstig» som eksemplet fra Deventer. Som i Deventer innebærer ordningen at arbeidsoppgavene er løst

21 21 beskrevet og at arbeidstiden ikke er regulert (utover at stillingsprosent er angitt). Kommunens ordning med miljøvaktmester er ikke evaluert, men rådmannen mener kommunens erfaringer så langt er gode. Bør den deltidsansatte bo i fellesskap med kommunens brukere, eller tilbys ordinær kommunal bolig? De erfaringene kommunen har, innebærer at den deltidsansatte bor i samme boliganlegg eller i umiddelbar nærhet til de brukerne som skal ha bistand. Ordningen har vært benyttet knyttet til brukere med psykiske lidelser/rus. Arbeidsoppgavene har vært miljøarbeid rettet både mot beboere og naboer. Ordningen kan tenkes utvidet til for eksempel omsorgsboliger for eldre, bo- og behandlingssentre eller samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming. I slike boliger vil arbeidsoppgavene primært være knyttet til aktiviteter og sosial kontakt. Dersom dette er tilfelle, er det ingen grunn til at den deltidsansatte må bo samme sted som brukerne. Dersom hensikten i tillegg er tilsyn/trygghetsskapende tilstedeværelse, vil tjenestebolig i samme boliganlegg trolig være nødvendig. Å ha ansatte boende i samme boliganlegg som brukere, vil reise flere etiske spørsmål som må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Hvem bør rekrutteres til slike deltidsstillinger? Ettersom dette er ansettelsesforhold, vil den/de best kvalifiserte ansettes. Kommunen tilbyr deltidsstilling og bolig. Dette passer naturlig for studenter. Rådmannen mener det bør tas sikte på å rekruttere sykepleie- og vernepleierstudenter, men også fra andre relevante studier. I tillegg til at disse studentene har interesse og forutsetninger for jobben, kan slik ordningen bidra til rekruttering til ordinære stillinger når studentene er ferdig utdannet. Finnes det muligheter for å prøve ut modellen raskt i ett eller flere eksisterende omsorgsanlegg? Rådmannen mener det vil være mulig å gjøre småskala forsøk knyttet til eksisterende omsorgsanlegg. Rådmannen vil legge vekt på forsøk som er litt ulike, både med hensyn til brukergruppe, boligtyper og stillingsstørrelse. Rådmannen mener det er riktig å bygge erfaringer gradvis. I første omgang foreslår rådmannen derfor at det iverksettes 2 3 forsøk som innrettes litt ulikt. Forsøkene bør evalueres ett år etter oppstart. Nødvendige avklaringer For å unngå merutgifter for studentene i form av fordelsbeskatning for rimelig husleie, må det i utgangspunktet benyttes gjengs leie. Gjengs leie for kommunens omsorgsboliger for eldre er fra til kroner per måned, med et gjennomsnitt på ca kroner. Dette vil oppleves høyt for studenter. Rådmannen vil undersøke med skattemyndighetene om husleie for studenter kan fastsettes til et nivå som tilsvarer andre studentleiligheter, uten at dette medfører fordelsbeskatning. For omsorgsleiligheter som er finansiert med tilskudd fra Husbanken gjelder særskilte regler for tildeling og bruk. Slike leiligheter kan ikke benyttes til studentboliger, uten at kommunen betaler tilbake tilskudd fra Husbanken. Husbanken opplyser at det er gitt dispensasjon fra dette kravet i et

22 22 år for to pilotforsøk der studenter skal bo i omsorgsleiligheter. Rådmannen vil undersøke muligheten for slik dispensasjon også for Bærum. Uten dispensasjon fra Husbanken vil det være begrenset mulighet til å gjennomføre forsøk hvor studenter bor sammen med brukere i omsorgsleiligheter. Det må da eventuelt finnes andre egnede leiligheter i rimelig nærhet til de omsorgsanlegg hvor studentene skal bidra. Økonomiske konsekvenser Rådmannen legger til grunn at hensikten med et forsøk med studenter i omsorgsanlegg er at studentenes innsats skal være et tillegg til ordinært tilbud, og ikke en erstatning for ordinære ansatte. Basert på modellen for miljøvaktmestere som er beskrevet foran i saken, vil kostanden være ca kroner per år per student (forutsetninger: lønn for 0,2 årsverk, studenten betaler full husleie.) I tillegg kommer kostnader til planlegging og oppfølging av forsøket. I dette eksempelet vil lønn etter skatt ikke være tilstrekkelig til å dekke husleie. Det er usikkert om det er attraktivt for studenter, sammenlignet med f.eks. ordinære studentboliger med betydelig lavere husleie. Dersom det i tillegg blir nødvendig med redusert husleie for å gjøre forsøket interessant for studenter, vil det medføre en økt kostnad i form av tapte husleieinntekter. Andre forsøk med studenter i omsorgsanlegg Horten kommune er i ferd med å starte forsøk med to studenter i et omsorgsanlegg. Horten kommune har fått dispensasjon fra Husbanken til bruk av de aktuelle omsorgsleilighetene til studenter. I utgangspunktet skal studentene betale 2700 kroner per måned i husleie, og sette av 30 timer per måned til sosial kontakt med beboerne. Horten kommune omtaler forsøket slik i sitt saksfremlegg: «Prosjekt studentbolig på Braarudtoppen skal fremme et godt naboskap, et møte mellom generasjonene som gir et kvalitativt bedre bomiljø. Tilsvarende boformer finnes i Nederland, Finland og USA. I Nederland er det venteliste på studenter som ønsker å flytte inn. Boformen viser seg å være en meningsfull investering i lokalsamfunnet, og det utgjør en positiv forskjell i bomiljøet når gamle og unge tilbringer tid sammen. De eldre setter pris på at studentene bringer livet utenfor huset med seg inn, og studentene får et sted å bo og utviklende kontakt med de eldre. For studentene er dette en god løsning på manglende studentboliger nær studiested, og gir ferdigheter og erfaring som fremmer fremtidig frivillighet. Studentenes ressurser som tid, energi, kunnskap om sosiale- og digitale medier vil kunne motvirke ensomhet hos de eldre. Hva som inngår i kontrakten med studentene vil avklares i prosjektet og i samarbeid med tillitsvalgte, studentforeningen og brukerrepresentant. Herunder pris og timeantall per måned, hvordan timene rapporteres, aktivitetsutvikling, organisering osv. Vi ønsker å gjennomføre prosjektet med to studenter i omsorgsboligene. To vil finne støtte i hverandre, og de vil også være med på å gi prosjektet et bredere kreativt grunnlag med hensyn til utvikling av aktiviteter. Studentene vil bli valg ut med hensyn til deres erfaring, interesser og personlig egnethet for en slik boform.» Prosjektet har også fått medieomtale. Oslo kommune forbereder også et tilsvarende forsøk med studenter som skal bo i omsorgsleiligheter. Rådmannen vil innhente informasjon om dette forsøket som et ledd i arbeidet

23 23 med å forberede et forsøk i Bærum. Skal nye anlegg med heldøgns omsorgsplasser planlegges med henblikk på muligheten for å kombinere disse med utleieboliger? Rådmannen har tro på at slike deltidsstillinger for studenter kan være et godt og effektivt supplement til ordinære stillinger (i turnus) og frivillighet. I tillegg kan bruk av slike stillinger på sikt virke rekrutterende til stillinger som krever høyskolekompetanse. Antall eldre og vekst i behov for pleie- og omsorgstjenester indikerer at rekruttering vil bli en utfordring. Slike stillinger kan gi kommunen et fortrinn. På den annen side mener rådmannen det ikke finnes tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å gjøre investeringer i utleieboliger med henblikk på denne ordningen, men at dette kan vurderes i hvert enkelt konsept. Det kan være flere gode grunner til å tenke multifunksjonsbygg med f.eks. institusjonsplasser, omsorgsboliger, ordinære utleieboliger og selveierboliger.

24 24 BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: / /44141 Saksbehandler: Ine Skarrud Saksansvarlig: Stein Erik Skilhagen Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Ungdomsrådet Eldrerådet /18 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /18 Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for bistand og omsorg Hovedutvalg for miljø, idrett og kultur Utvalg for samarbeid Formannskapet Innovasjonsstrategi Gjennomføring av morgendagens løsninger - foreløpig utkast Rådmannens f orslag til vedtak: Rådmannen bes vurdere innspill gitt til foreløpig utkast til Innovasjonsstrategi , Gjennomføring av morgendagens løsninger i arbeidet med forslag til ny strategi. SAKEN I KORTE TREKK Rådmannen legger med dette frem et foreløpig utkast til Innovasjonsstrategi , Gjennomføring av morgendagens løsninger. Utkastet er vedlagt saken og peker ut retningen for innovasjonens bidrag til kommunens omstilling. Rådmannen ønsker å sikre innspill og forankring av innovasjonsstrategien før endeli g vedtak fattes og foreslår derfor en innledende behandlingsrunde i råd, hovedutvalg og formannskap i løpet av mars Rådmannen vil vurdere innkomne innspill før saken legges fram for sluttbehandling i hovedutvalgene, formannskapet og kommunestyret.

25 25 Tidligere behandling Som bakgrunn for saken vises det til tidligere saksfremlegg/politiske behandlinger: Forsknings- og innovasjonsfond interne innovasjonsmidler 2017, Formannskapet, sak 207/17 (Tildeling av interne innovasjonsmidler i 2017) Innovasjonsstrategi «På vei mot morgendagens løsninger» revidert utgave og statusoppdatering 2015, Kommunestyret, sak 013/16. Forskning- og innovasjonsfond forvaltningsmodell, Formannskapet, sak 131/17. (Beskrivelse av hvordan fondet skal forvaltes). Forsknings- og innovasjonsfond Bærum kommune, Formannskapet, sak 161/16. (Orientering om fondet/konseptbeskrivelse). Formannskapet fikk en orientering om arbeidet med pågående revidering av innovasjonsstrategien. Formål og bakgrunn Bærum kommune vedtok i 2014 sin første innovasjonsstrategi med hovedmål om å etablere en synlig innovasjonskultur innen Strategien På vei mot morgendagens løsninger ble revidert i 2015 og hadde varighet ut I denne perioden har kommunen hatt fokus på å gjøre innovasjonskompetanse og -verktøy tilgjengelig for å kunne utvikle og implementere nye løsninger (innovasjoner), blant annen gjennom et ledelse- og utviklingsprogram (LUP). I 2016 ble Bærum kommune tildelt Kommunal- og moderniseringsdepartementets innovasjonspris for sitt målrettede og helhetlige innovasjonsarbeid. Kulturkartleggingen som nå er gjennomført (januar 2018) viser at kommunen har oppnådd betydelige resultater med å etablere en synlig innovasjonskultur. Kommunen skal tenke langt, men handle nå. I arbeidet med ny innovasjonsstrategi har derfor rådmannen fokusert på å ta i bruk nye løsninger slik at positive effekter og gevinster så raskt som mulig skal realiseres. Innovasjonsstrategien , Gjennomføring av morgendagens løsninger flytter dermed perspektivet fra nytt og nyttig til nyttiggjort, og peker på viktige felles innsatsområder for å oppnå dette. Redegjørelse Kommunens arbeid med innovasjon i perioden har gitt et godt grunnlag for å gå et steg videre. Fremover er det viktig at innovasjon i større grad bidrar til omstilling, samt skaper resultater på den enkelte arbeidsplass, og på den måten bidrar til kommunens samlede måloppnåelse. Dette innebærer i tillegg til fortsatt fokus på innovasjon og nyskaping, større vekt på gjennomføring og spredning av nye og bedre løsninger. Innovasjonsstrategien har som hovedmål at systematisk innovasjonsarbeid skal bidra til å utvikle og forbedre dagens og morgendagens praksis i møte med morgendagens utfordringer. Med bakgrunn i strategiens hovedmål foreslår rådmannen fem innsatsområder: 1. Innovasjonskompetanse på vei inn i fremtiden

26 26 2. Neste praksis skape, ta i bruk, kopiere og spre 3. Ett Bærum felles innsats mot samme mål 4. Åpen innovasjon kommunens rolle i samfunnet 5. Nyttiggjort gevinstrealisering Under hvert innsatsområde beskrives viktige bidrag (delmål og strategiske grep) for å gjennomføre kommunens overordnete mål, planer og strategier. Strategiens hovedmål og innsatsområder peker ut retningen for innovasjonens bidrag til kommunens omstilling. Innsatsområdene skal avlede tiltak i en egen handlingsplan som skal hjelpe tjenestene til å skape, ta i bruk, kopiere og spre nye løsninger som imøtekommer morgendags behov. Strategiens handlingsplan utarbeides våren 2018, etter at politisk behandling av strategien er gjennomført. Prosess/medvirkning internt og eksternt I arbeidet med innovasjonsstrategien har det vært bred medvirkning i både innsikts- og løsningsfasen. Interessentene som har medvirket er kommunale ledere og medarbeidere, politikere, innbyggere, næringsliv, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og Ferd sosiale entreprenører. Det er også gjennomført «avsjekksamtaler» med «eiere» av kommunens øvrige strategier. Foreliggende forslag til innovasjonsstrategi ble sendt på høring til både vernetjenesten og hovedsammenslutningene, i tillegg til avholdte møter underveis i strategiarbeidet. Innkomne råd og innspill er vurdert av rådmannen i arbeidet med foreløpig utkast. Beslutningspunkter Denne saken er en orientering om utkast til Innovasjonsstrategi , Gjennomføring av morgendagens løsninger, med mulighet for innspill fra folkevalgte organer før rådmannen utarbeider endelig forslag. Vedlegg: Innovasjonsstrategi utkast