PLANPROGRAM. Høttvollen hyttefelt i Levanger kommune. Dato: Revidert: Plan-ID: L

Transkript

1 PLANPROGRAM Høttvollen hyttefelt i Levanger kommune Dato: Revidert: Plan-ID: L

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Konsekvensutredning og planprogram 3 2. DAGENS SITUASJON Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Plangrense 5 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer Eksisterende planer i området 6 4. TILTAKET Generelt Tiltaket 6 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA Avgrensning av omfang for utredningen Antatte problemstillinger i planarbeidet Metode for konsekvensutredningen Risiko og sårbarhet 8 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS Medvirkning, informasjon og planprosess Sammendrag av innspill fra oppstart av planarbeidet 9 7. FRAMDRIFTSPLAN 16 2

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet Ekne er et populært område for fritidsbebyggelse og i dag er det rundt 60 + hytter og fritidsboliger på Ekne, de fleste plassert langs Trondheimsfjorden. Arealet som ønskes regulert til hytteområde grenser mot eksisterende hyttefelt, Finsvik Feriekoloni i vest. Planen tar sikte på en regulering av hyttetomter med tilhørende småbåtanlegg/flytebrygge. 1.2 Konsekvensutredning og planprogram I kommuneplanens arealdel inngår området som arealformålet LNF-R. Tiltaket faller derfor inn under pbl 4-1 og 4-2 m/tilhørende forskrift om konsekvensutredninger 6 b) vedlegg 1, over tiltak som alltid skal konsekvensutredes. For planer som alltid skal konsekvensutredes skal forslagsstiller som en del av planoppstart utarbeide et forslag til planprogram. Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Basert på innspill fra høringsperioden for planprogrammet vil innspill vurderes og planprogrammet evt justeres etter dette. Revidert planprogram legges frem for politisk behandling og planforslaget med konsekvensutredning skal utarbeides på grunnlag fastsatt planprogram. 3

4 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet og beskrivelse av planområdet Området ligger på Ekne i Levanger kommune, 2 mil fra Levanger sentrum og 7 mil fra Trondheim. Planområdets beliggenhet All produktiv skog, med unntak av noen trær på selve Høttvollen (MIS figur), ble hogd ned for ca 5 år siden. Terrenget er stedvis bratt men med større med flate partier velegnet til hyttebygging. Området har flotte sol- og utsiktsforhold med umiddelbar nærhet til sjøen. Selve planområdet er ikke brukt til friluftsliv, men deler av strandsonen benyttes både som fiskeplass og det er kort vei til helårs turterreng (det kjøres løyper ned til Finsvika når føret tillater det slik som i år). Det går en kommunal veg gjennom eiendommens nordre del. Det er lagt ei strømledning gjennom området i dag og vanntilførsel går rett gjennom planområdet hvor 1 uttak allerede satt på. 4

5 2.2 Plangrense Plangrensen følger i hovedsak eiendomsgrensen til gnr bnr 163/1 og det totale arealet innenfor planområdet er på 99 daa. Plangrense 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her, men eksempler på statlige planretningslinjer som skal legges til grunn i kommunal planlegging: Strandsonen langs sjøen: FOR Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. 3.2 Regionale føringer * Fylkesplan for Trøndelag

6 * Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag Vedtatt i fylkestinget hvor følgende momenter relevant for denne planen: - Samlokalisering av fritidsbebyggelse: «Ny fritidsbebyggelse bør samlokaliseres i felt eller i tilknytting til eksisterende bebyggelse og andre inngrep. Det bør tilstrebes en konsentrert utbygging. Ved fortetting utenfor områder som omfattes av reguleringsplan kan det i enkelte tilfeller være utfordrende å definere hva som er reell fortetting. Dette må vurderes ut fra lokale forhold, slik at bit-for-bit nedbygging og privatisering av strandsonen unngås». - Fellesarealer i reguleringsplan: Reguleringsplaner for hyttefelt i strandsonen bør sikte på å bevare fellesarealer i strandsonen som felles friområder med allmenn tilgjengelighet. - De globale klimaendringene påvirker også Nord-Trøndelag. Dette nødvendiggjør lokal og regional klimatilpasning i planlegging og arealbruk. 3.3 Kommunale føringer - Kommuneplanenes arealdel for Levanger L vedtatt med bestemmelser og retningslinjer. Arealformålet for planområdet er avsatt til LNFR med muligheter for spredt boligbygging. - Kommunale temaplaner/kommunedelplaner - Friluftslivkartleggingen Eksisterende planer i området Finsvik Feriekoloni, vedtatt i TILTAKET 4.1 Generelt Det legges opp til et hyttefelt med høy standard med vegadkomst, strøm, innlagt vannog avløp. I bukta ved Hyttnebben ønskes det regulert et mindre mobilt anlegg for flytebrygge/småbåtanlegg til bruk for hyttefeltet. 4.2 Tiltaket Planen tar sikte på å regulere tomter for fritidsbebyggelse. På grunn av bratte partier i området er det naturlig at feltet deles i to områder med adkomst både fra sør og fra nord. Se skisse under som viser forslag til lokalisering av de ulike arealformål. Planen skal legge til rette for etablering av et hyttefelt er tilpasset det miljø og terreng det vil inngå i. Feltet skal fremstå med god terrengtilpassing og ha høy estetisk kvalitet. For å redusere inngrep, skal tomter lokaliseres på områdets flatere partier. Det samme gjelder vegtraseer. Det tas sikte på at hyttene får en moderne profil og ha løsninger som ivaretar områdets kvaliteter med tanke på utsikt, lys og solforhold. Grunneier ønsker å utvikle ulike hyttemodeller tilpasset området som tomtekjøper må velge om de skal etablere seg i feltet. Dette for å sikre en helhetlig profil på feltet. På kartet under er det markert areal hvor tomter vil plassers innenfor. 6

7 Deler av Felt 2 og en liten del av Felt 1 vil bli liggende innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Kommunal veg i nord vil derimot være en naturlig avgrensning av Felt 2 i nord. Arealet mellom vegen og sjøen skal derimot avsettes til friluftsformål for å sikre allmenhetens fris ferdsel samt bidra til å sikre bevaring av biologisk mangfold i dette området. Et hyttefelt med tilknytning til sjøen forventes å kunne tilby båtplasser. Det tas derfor sikte på å legge til rette for etablering av et småbåtanlegg som også skal kunne benyttes av andre hyttefolk i området. I bugta hvor anlegget er foreslått plassert ligger forholdene godt til rette da området er godt skjermet for vær og vind. Anlegget skal ikke ha vegadkomst, så båtut- og oppsett må skje andre steder. Det er mulig å ordne felles leie av kran eller anlegget på Ekne Småbåthavn kan benyttes mot kompensasjon. Anlegget skal også fjernes på vinteren. Foreslått utbyggingsstruktur Innenfor planområdet inngår et mindre areal med landbruksjord som benyttes til beite for noen få kjøttdyr deler av sommeren. Dette arealet ønskes inngå i planområdet som en felles dyrkbar parsell for Felt 1. Dyrking av egne grønnsaker er blitt populært, så i tillegg til å kunne tilby egenprodusert mat sikrer det mot evt fremtidig gjengroing av dette arealet. 7

8 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Avgrensning av omfang for utredningen Konsekvensutredningen skal gis en beskrivelse og vurdering av følgende tema: Landskapsbilde (Hvordan visuelle omgivelser endres) Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og vurdering ift. naturmangfoldlovens Kulturlandskap og kulturminner Naturressurser (Ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk (bl.a. jordvern), fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurser.) Grunnforhold og klimatilpasning (NGU kartinnsyn, berggrunn, løsmasser, flomfare, skred/rasfare, risikoområder). Under marin grense skal faren for kvikkleireskred være vurdert og tilstrekkelig dokumentert. Veg- og vegtekniske forhold / trafikksikkerhet 5.2 Antatte problemstillinger i planarbeidet Følgende problemstillinger er kjent i denne fasen av planarbeidet: Tiltakets betydning for allmenhetens tilgang og bruk av strandsonen evt konsekvenser for biologisk mangfold i strandsonen Tiltakets betydning for landskapsbildet- spesielt fra sjøen. Tiltakets betydning for skogressursene innfor området herunder bonitet og produksjonsevne og konsekvenser for skogsdrift. 5.3 Metode for konsekvensutredningen Det vil i utgangspunktet benyttes allerede foreliggende informasjon og data for de aktuelle tema som skal vurderes. 5.4 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). 8

9 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS 6.1 Medvirkning, informasjon og planprosess Berørte parter er invitert til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet og i henhold til Forskriften om konsekvensutredning av legges nå forslag til planprogram ut på høring og offentlig ettersyn i perioden 3 april 14 mai Igangsetting av planarbeidet/planprogram blir kunngjort i Trønderavisa og på Levanger kommune sin nettside og Allskog sin nettside Statlige instanser og naboer blir tilskrevet pr brev samtidig som planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn med svarfrist på 7 uker (til 14 mai 2018). 6.2 Sammendrag av innspill fra oppstart av planarbeidet FM brev datert Fylkesmannen vil primært mene at slike større plangrep først bør vurderes gjennom revisjon av kommuneplanens arealdel.... Landbruksavdelingen vil være tydelig på at dyrkajorda innenfor området enten må tas ut av planområdet eller reguleres til landbruksformål. Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, bl.a. biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Planen må vurderes etter 8-12 i naturmangfoldloven..spr slår fast at byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø gjelder generelt, og at forbudet er strammet inn i ny plan- og bygningslov metersbeltet er av nasjonal interesse, og bygging her skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale forhold. En videre planlegging som berører nasjonale og regionale miljøverdier som Fylkesmannen er satt til å ivareta, vil kunne være utfordrende for oss. I SPR er Levanger kategorisert som en kommune med stort press på arealene i strandsonen. Den differensierte forvaltningen innebærer at kommunen kan inkludere 100-metersbeltet langs sjø i sine helhetlige utviklingsstrategier, men det forutsetter at kommuneplanen legges til grunn for planarbeidet. For å sikre et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, vurderer vi det slik at det må gjennomføres - kartlegging av viktige naturtyper i planområdet. Naturtyper registreres i henhold til DN-håndbok 13 og rødlista for naturtyper. Eventuell rødlistestatus for registrerte arter skal oppgis. Kartleggingen må gjennomføres etter metoder beskrevet i DN håndbok 13-99, revidert i 2007 med reviderte faktaark (Miljøfaglig Utredning, Rapport 2012:26). - artsregistreringer med særlig vekt på rødlistede karplanter - en avklaring av områdets betydning som funksjonsområde for fugl, herunder områdets betydning som hekkeområde for fugl. - fremmede skadelige arter i henhold til Artsdatabankens svarteliste 2012.Det må framkomme av det endelige planprogrammet hvordan en vil ivareta kravet 9

10 om et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag med hensyn til biologisk mangfold..som nevnt i planprogrammet vil det derfor være viktig å beskrive og vurdere tiltakets betydning for landskapsbildet, spesielt fra sjøen. For å synliggjøre konsekvensene vil vi tilrå at det benyttes bilder, 3D-modeller o.l. Når planen kommer til offentlig høring må det fremgå hvordan fri ferdsel er ivaretatt i planen..vi forutsetter at det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i tråd med plan- og bygningsloven 4-3, og viser til DSB sin nye veileder fra Kommentar: - Dyrkajord skal kunne benyttes til dyrking av grønnsaker av hyttebeboere arealet reguleres til landbruk - dette vil evt være en tilleggsavtale med interessert hytteeiere m-sonen. Deler av området som ønskes legges ut til hytteformål vil ligge innenfor 100m beltet. Ny bebyggelse vil derimot ligge på oversiden av eksisterende veg. Det vil reguleres inn et mindre småbåtanlegg som skal være mobilt og fjernes utenfor sesong. Det skal ikke opparbeides veg ned til småbåtanlegget. - Det er foretatt naturtypekartlegging i området av Allskog - Øvrige momenter ivaretas i planforslaget Trøndelag Fylkeskommune brev datert Utviklingen av et såpass stort hyttefelt burde vært løst som en del av revisjon av kommuneplanens arealdel. Tiltak bør lokaliseres i bakkant av eksisterende veg... Et planforslag må inneholde illustrasjoner som viser tiltaket fra sjøen, i tillegg til relevante terrengsnitt Det bør ikke gjennomføres fysiske inngrep som f.eks. bekkelukking eller etablering av vandringshindrende vegkrysninger. Utbyggingen må ikke føre til økt forurensning til bekken. Dersom det er fare for at nye tiltak påvirker en vannforekomsts økologiske tilstand må tiltaket vurderes etter vannforskriftens 12. Kulturminnelovens 8.4 forutsetter at forholdet til automatisk fredete kulturminner avklares før endelig planvedtak kan fattes. Kommentar: - Levanger kommune stiller seg positive til tiltaket. - Tiltaket er lokalisert i bakkant av eksisterende veg bortsett fra småbåtanlegg. - Det vil utarbeides relevante illustrasjoner som følger planforslaget. - Bekk skal ikke berøres - Kulturminner: Det ble foretatt arkeologisk befaring høsten Det er et kjent kobberfremstillingsanlegg fra tidlig tall på nedsiden av vegen i fjæresonen vest i planområdet. Dette er et viktig spor etter gruveindustri virksomheten som foregikk på Ytterøya og der smelteovnene altså lå her. - Ivaretas i planen 10

11 NVE brev datert Ber om at det ved oppstart av planarbeidet anbefales å bruke følgende veileder og verktøy: - NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg - NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i - arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. - NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og - skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. - NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er - vurdert og godt nok dokumentert. - Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på Kommentar: Ivaretas i planen Sametinget Varsler behov om befaring. Befaring gjennomført sommer Vi befarte området og registrerte 2 automatisk freda, samiske lokaliteter: - ID Fangstlokalitet eller forråd På et lite platå ovenfor Perkleiva ligger to oppmurte kamre. Disse er mest sannsynlig enten skytestillinger for buejakt på hjortevilt, eller forrådskamre. De tolkes som samiske kulturminner. - ID Samisk offersted I stupet innunder Perkleiva stikker det fram en karakteristisk, fiskehodelignende steinformasjon ut fra berget. Ved denne er det, på ei lita berghylle, stablet opp noen steiner. Dette er mest sannsynlig en samisk offerplass og et svært sjeldent og sårbart kulturminne. Slike offerpraksiser forsvant tidlig i dette området, og vi har lite kunnskap om bruken. Begge lokalitetene er lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden med nevnte ID-nr. Vi anbefaler at det opprettes en hensynssone i reguleringsplanen for å ivareta disse på en best mulig måte. Vedlagt er bilder og kart med kulturminnene, sikringssoner og forslag til hensynssone avtegnet. - Området mellom vegen og sjøen ble ikke befart, men ansett som uegnet til funn av samiske kulturminner. Kommentar: Ivaretas i planen 11

12 Statens vegvesen brev datert Området ligger tilknyttet kommunal ved og har adkomst til fv i Ekne sentrum. Adkomsten til fylkesvegen er akseptabel. Statens vegvesen har ingen merknader til at det iverksettes planarbeid for området. NTE Nett AS mail datert NTE Nett AS har ingen merknader til planarbeidet men ønsker å gi følgende innspill: -..Det må i planforslaget må tas høyde for de anlegg som det er nødvendig for oss å etablere og drifte. -..det vedlegges utsnitt av ledningskart for området. Det synliggjør eksisterende nettanlegg, høyspennings og lavspennings distribusjonsnett. - Vi vil samtidig minne om minimumsavstand til høyspentlinjen som krysser planområdet; 6 meter fra ytterste fase til nærmeste bygning. Vi forutsetter at strømforsyningsanleggene blir ivaretatt i reguleringsplanarbeidet og gjør samtidig oppmerksom på at eksisterende strømforsyning sannsynligvis ikke er tilpasset et eventuelt nytt behov. Det må derfor reguleres inn tomt for ny nettstasjon med trafo i feltet. Denne bør plasseres sentralt i området, gjerne i nordre del av felt 1. - Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket, inkludert eventuelle kostnader til erverv av nye rettigheter. Nye traséer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det vi har til de eksisterende trasé og eller nettstasjoner. - Dersom planen forutsetter at eksisterende nettanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av plass til ny trasé. - Vi ber om å bli kontaktet enten pr. telefon eller med e-post til: post.nett@nte.no for ivaretakelse av eksisterende nettanlegg, flytting/ombygging. Eventuelt prosjektering av strømforsyning som skal dekke nytt behov. Kommentar: Dette vil avklares med NTE gjennom et møte/befaring. Kari Oddlaug Vinje for Herbjørn Vinje Sigmund Vinje brev datert Småbåthavn/flytebrygge Etter hva vi kan forstå ut av tilsendte kartskisse og beskrivelse, planlegges det en småbåthavn/flytebrygge beliggende i Høttbukta. Vår eiendom Bakkheim har rettigheter i denne bukta. Ifølge tinglysning av 17. oktober 1932 har vår eiendom rettigheter til plass for naust, båtplass m.m. Vi har også i dag naust, båtstø og adkomst dertil på dette stedet. Vi ser med bekymring på en eventuell etablering av en småbåthavn/flytebrygge på denne lokaliteten. Plassen er svært begrenset, og vi ser for oss at en slik etablering vil kunne forstyrre eller vanskeliggjøre våre rettigheter på stedet. Vi vil betinge at våre rettigheter på stedet blir tatt hensyn til i det videre arbeid, og at plassering og utforming av en eventuell etablering vil sørge for at de samme rettigheter vil bli ivaretatt på en, etter vår mening, forsvarlig måte. 12

13 Kulturminner Det planlagte planområdet dekker et stort areal og innbefatter også områder hvor det tidligere har vært en omfattende og variert aktivitet gjennom tidene. Spesielt vil vi her nevne utløpet av Høttelva og strandsonen i Høttbukta. Her har det gjennom flere århundrer bakover i tid vært en mangslungen aktivitet. Vi kan nevne noen: Det har på stedet vært en smeltehytte hvor man foredlet malm fra Ytterøy, det har vært flere kvernbruk og vanndrevne sagbruk, det har vært bosetting innenfor området både når det gjelder husmannsplasser og for arbeidere i smeltehytta og ved kvernene. Det har trolig vært en utstrakt produksjon av trekull for bruk i smeltehytta (man kan bemerke at «Kolmilvegen» er et stedsnavn i området). Det har i bukta vært kaianlegg for inn- og uttransport i forbindelse med alle disse aktivitetene. Det beskrives i verket «Skogns historie» at det skal ha vært innkvartering for minst 20 arbeidere med familier tilknyttet smeltehytta. Denne innkvarteringa er beskrevet som «Vestrums landsby» og kan ha vært en tidlig form for byggefelt/arbeiderboliger og var etter stor sannsynlighet lokalisert innenfor planområdet. Det kan bemerkes at aktiviteten i smeltehytta var i gang tidligere enn selv Røros kobberverk og kan således være av nasjonal interesse. Med hensyn til kverndriften finnes det beskrivelser av denne så langt tilbake som tallet, og kulturminner etter denne vil kunne falle inn under bestemmelsene for kulturminner fra førreformatorisk tid. Enkelte kulturminner ligger den dag i dag helt oppe i dagen. Dette kan f.eks.være kvernsteiner, rester av kaifot og fundamenter for bygninger og veger. Rundt hele Høttbukta finnes det rester av slagg fra produksjonen ved smeltehytta. Vi mener at den den omfattende aktiviteten vi her har beskrevet og de kulturminner, både de som ligger åpenlyst i dagen og de hittil uavdekte, er av vesentlig betydning. Vi vil anmode om at dette blir tatt hensyn til i den videre prosess med planarbeidet. Adkomst til hyttefeltet Vi utgår fra at når man i vår tid planlegger et hyttefelt vil dette også, med henhold til de fasiliteter eventuelle tomtekjøpere vil forvente, innbefatte adkomst med bil til de enkelte hyttetomter. Vi vil med interesse imøtese hvordan dette er tenkt løst. Området er av en slik art at dette vil kunne by på utfordringer med hensyn til topografi, ulendt terreng m.v. Hvis man ser for seg at adkomsten til hele eller deler av hyttefeltet skal være via den private gårdsvegen til vår, og våre naboers eiendommer vil vi se dette som lite ønskelig slik forholdene er av i dag. Denne gårdsvegen er svært bratt og svingete, og representerer til tider betydelige utfordringer å ferdes på, da særlig på vinters tid. Vegens bæreevne er også begrenset og bærer allerede i dag preg av slitasje grunnet den trafikk som foregår langs denne veien med dagens bruk. En økt trafikk etter denne veien mener vi er lite ønskelig, spesielt slik forholdene er av i dag. Vi tenker her også på den eventuelle anleggstrafikk som en utbygging av et eventuelt hyttefelt vil kunne medføre. Hvis man ser for seg å benytte denne vegen i disse sammenhengene, vil vi be om at man gjør en grundig vurdering av hvilke konsekvenser dette kan medføre. En eventuell traseomlegging og forsterkning av vegen er også blant de momenter vi mener utbygger bør innbefatte i denne vurderingen. Skulle det bli aktuelt med en fremtidig bruk av vår gårdsveg til adkomst for hele eller deler av hyttefeltet, mener vi også at utbygger bør sørge for at det vil bli inngått avtaler vedrørende vedlikehold av vegen. Det som i dag, og i gjennom mange tiår, har blitt og blir gjort av vedlikehold har 13

14 i sin helhet blitt utført og bekostet av eierne av Bakkheim og naboeiendommen Vestli. Ved en eventuell betydelig økning av bruken av vegen som adkomstveg til hyttefeltet, mener vi det er urimelig at vedlikeholdet skal besørges utelukkende av de samme som tidligere har stått for dette. Vannforsyning til hyttefeltet På lik linje med det ovennevnte punktet om adkomst, utgår vi fra at man ved planlegging av et hyttefelt i vår tid, og med de forventninger om fasiliteter som eventuelle tomtekjøpere vil forvente, planlegger å føre frem vann til de forskjellige hyttetomtene. Herunder selvsagt også avløp fra de samme tomter. Vi er på vår eiendom, likeledes på naboeiendommen Vestli, tilknyttet Ekne Vassverk via en rørledning fra Vassverkets renseanlegg ved Vestrum. Denne rørledningen går for øvrig gjennom deler av det planlagte hytteområdet. Vi ser det som sannsynlig at utbygger også tenker å benytte denne rørledningen for å distribuere vann til alle de ulike hyttetomtene. Denne rørledningen har en begrenset kapasitet og vi stiller spørsmål ved om den er dimensjonert for en slik ikke ubetydelig økning i forbruk som et hyttefelt av en slik planlagt størrelse vil kunne medføre. Vi vil betinge at man i den videre prosess med planarbeidet sørger for at vannforsyningen vil bli grundig vurdert og tatt hensyn til. Herunder mener vi utbygger også bør vurdere om det vil være påkrevet med en økt dimensjonering på vannforsyningen. Vi forutsetter at den fremtidige vannforsyningen til våre eiendommer også i fortsettelsen vil ha den samme stabilitet og kapasitet den har i dag. Vi vil ikke utelukke at vi på et senere tidspunkt, når en slik plan foreligger, vil kunne ha kommentarer både angående nevnte momenter og eventuelle andre punkter som måtte bli klargjort, og som vi føler vil ha direkte betydning for oss og vår eiendom. Vi ønsker uansett at det vi har omtalt i dette skrivet vil bli tillagt betydning i det videre planarbeidet, og at våre tanker og synspunkter vil utgjøre en del av grunnlaget i den videre prosessen. Kommentar: - Rettigheter til Høttbugta ivaretas. - Det er foretatt kulturminneregistrering i området registrerte funn ivaretas i planen. - Adkomst: Adkomsten må evt omgjøres i samråd med grunneierne og Finsvik hyttefelt som også vil bruke denne til 3 hytter. - Vannforsyning: Vanntilgang og forsyning vurderes i det videre planarbeidet. Solfrid Vestli og Olli Helin 163/4 mail datert : Det fyrste er faren for å øydeleggja kulturminne, noko som området har fleire av, også dei som er automatisk freda. Akkurat der det er planlagd ei småbåthamn var det ei koparsmeltehytte på 1600-talet, noko som framleis er synleg. Her er det t.d. mykje slagg. (Arkeolog Eirik Solheim og professor Arne Espelund var her på synfaring 2016). Verket er historisk viktig sidan det vart oppretta før Røros. Her er det også tydelege restar av ein veg og ei kai, og ei mengd med digre kvernsteinar som godt kan vera endå eldre sidan mølledrifta er nemnd alt på 1400-talet. 14

15 I tillegg har riksantikvaren gamle ferdselsvegar på prioriteringslista si, og her går det ei historiske veglei (Per-Kleiva) tvers over heile området. Stigen vart dessverre mykje øydelagt av skogsdrift for eit par år sidan, men det går framleis an å sjå nokre støttemurrestar nedst. Lenger opp ligg det dessuten ein halvrunding av stein som Sametinget har klassifisert som eit samisk kulturminne. Sidan samiske fornminne ofte er vanskelege å sjå er det truleg meir å finna om ein leitar og det har Sametinget tenkt å gjera i sumar. På mi side av grensa ligg det t.d. ei grav med typiske samiske trekk, og mykje tydar på at heile det planlagde hyttefeltet ligg på gamal samisk grunn. Det andre punktet er infrastrukturen. På kartet er det to vegar: gårdsvegen vår og den kommunale. Her er det både bratte bakkar, krappe svingar og smale parti. På vinterstid er det ikkje alltid mogleg å koma heilt heim med bil. Så vi kan ikkje sjå korleis desse vegane skal kunna vera eigna for den typen og mengde av trafikk som dette hyttefeltet vil føra med seg. Vassforsyninga vil også verta ei utfordring. Allereie i dag slit vi med dårleg vastrykk og om sumaren er det vanleg at vatnet forsvinn heilt fleire gonger i veka. Korleis kan ein då hekta på 30 abonnentar til? Punkt nummer tre er den utryddingstruge og freda ålen som har tilhald i Høttelva. Ålen er ein streifande fisk, men han vil alltid vil prøva å venda tilbake til si elv til slutt. Det kan nok verta verre med eit småbåthamn ved elveosen. Punkt nummer fire er jordvernet. Innanfor det planlagde hyttefeltet er det eit felt med dyrkajord som framleis er i bruk av ein gard i aktiv drift. Sidan det er lite med dyrkajord her ute det ekstra viktig å taka vare på dei områda som finst for å oppretthalda landbruket, ikkje minst av omsyn til kulturlandskapet. Om lag ein kilometer unna ligg ei helleristning som syner at det har vori bønder her i fleire tusen år. Vi kan derfor ikkje sjå at dette er den rette staden for eit hyttefelt og håper at utbyggjar kan finna eit anna område som er mindre sårbart. Kommentar: - Det er foretatt kulturminneregistrering i området registreringer ivaretas i planen - Vedr veg: viser til svar over. - Vannforsyning tilpasses hyttefeltet. Ny ledning etableres. Se forrige. - Dagens dyrkajord skal kunne benyttes til dyrking av hyttebeboerne skal inngå som jordbruksareal i planen. 15

16 7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres et offentlig ettersyn av planprogram og et offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. Det tas samtidig forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen på grunn av eventuelle kapasitetsmessige årsaker. PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og Vinter utfordringer Utarbeide forslag til Mars 2018 planprogram Kunngjøring oppstart April 2018 av planarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Oppsummering av innspill og utarbeidelse Vår 2019 av endelig planprogram Vedtak av endelig planprogram og Vår 2019 kunngjøring Utarbeide forslag til reguleringsplan og KU Vår/sommer/høst Høst gangs Vedtak om utlegging Høst 2019 Behandling av planforslaget til offentlig ettersyn Bearbeide planforslaget etter Vinter 2020 offentlig høring, eventuell mekling Utarbeidelse av endelig reguleringsplan Vinter 2020 Sluttbehandling Vedtak reguleringsplan Vinter