KO M M U N E S A M A R B E I D.N O FASTLEGETJENESTEN MOLDE KVALITETSRAPPORT MARS 2019 SENTER FOR KVALITET I LEGEKONTOR

Transkript

1 ESAMA RB D KO UN EI M M FASTLEGETJENESTEN MOLDE KVALITETSRAPPORT MARS 2019 KO M M U N E S A M A R B E I D.N O

2 Kvalitetsarbeid er en investering.

3 Innhold Bakgrunn for kvalitetsrapporten Data fra HELFO Data fra KPR (Kommunalt Pasient- og brukerregister) Legenes vurdering av kvalitetsarbeidet Data fra Nasjonal Indikatorplattform (NIP) Uttrekksdata fra legekontorene Legenes evaluering av NIP-data Organisering & ledelse av legekontorene Intern organisering Tilgjengelighet på legekontorene Pasientsikkerhet & legekontorets rutiner Pasientmedvirkning Legekontorets generelle utforming Kvalitetsarbeidet fremover. Hva nå? Definisjoner av indikatorer (NIP)

4 MOLDE KOMMUNE KVALITETSRAPPORT FASTLEGETJENESTEN HVORFOR DENNE KVALITETSRAPPORTEN? Kvalitetsrapporten gir oversikt over kvalitetsarbeidet som er gjennomført på fastlegekontorene i kommunen. Den bygger på tilgjengelige data fra nasjonale databaser, uttrekk fra legenes journalsystemer og subjektive vurderinger innsamlet via SKILs eportal. Rapporten er ment å oppfylle kommunens krav til oversikt over kvaliteten i allmennlegetjenesten, og for å få oversikt over hva som utføres av praktisk kvalitetsarbeid i kommunen. Kravene er hjemlet i Fastlegeforskriftens 7 og 29. SKIL-MODELLEN FOR KVALITETSARBEID Molde kommune har sammen med SKIL arrangert praktisk kvalitetsarbeid for legekontorene. Legene deltar på gruppemøter hvor de reflekterer over data fra egen praksis. Tre gruppemøter utgjør et klinisk emnekurs innen et klinisk tema. På gruppemøtene fyller legene ut et arbeidsark i SKILs eportal som blant annet inneholder opplysninger om opplevd forbedring av praksis. SKIL arrangerer også årlig et halvdagsseminar hvor både fastleger og kommuneoverleger er inviterte. På dette møtet fylles det også ut et arbeidsark i SKILs eportal. Det deltok 19 av 27 leger på halvdagseminaret i Molde Kommune,

5 SAMMENDRAG Alle fastlegene i Molde deltar på kvalitetsforbedringsprosjekt, for tiden i Legemiddelgjennomgang (LMG). I 2018 deltok legene på et kommunalt ledet prosjekt for å forbedre kvalitet på forskrivning av vanedannende medikamenter. Nesten alle legene mener at kommunen viser interesse for kvalitetsarbeidet. Omtrent to tredeler av legene mener at gjennomførte tiltak har medført forbedring av praksis. De største hindringene ble rapporterte å være manglende tid og kunnskap til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid. Noen av fastlegene vurderte at Nasjonal Indikatorplattform avdekket forbedringspotensialer, hovedsakelig knyttet til legemiddelgjennomgang og forskrivning av benzodiazepiner. Da legene kartla egen praksis ble det avdekket forbedringspotensialer knyttet til årlig systematisk evaluering av egen praksis og større grad av pasientmedvirkning. Få legekontor hadde ledelinje for synshemmede eller teleslynge. De fleste legene ønsker å delta på årlige halvdagsseminar for å diskutere kvalitetsarbeid og samarbeid med kommunen, med forbehold om tellende kurspoeng, honorar og/eller praksiskompensasjon. 5

6 DATA FRA HELFO NØKKELTALL FOR FASTLEGETJENESTEN Antall legekontor i kommunen 6 Antall legehjemler i kommunen 27 Antall leger som er spesialist i allmennmedisin 53% (10/19) Antall vikarer/ antall legehjemler 11,1% (3/27) Antall ubesatte hjemler 0 Folketall (4. kvartal 2018) Totalt antall pasienter på fastlegelistene Innbyggere per legehjemmel (30.550/27)

7 DATA FRA KPR KOMMUNALT PASIENT- OG BRUKERREGISTER Totalt antall konsultasjoner, dagtid Totalt antall konsultasjoner, legevakt Totalt antall sykebesøk, dag + kveld 524 Totalt antall e-konsultasjoner 284 Tverrfaglige samarbeidsmøter (takst 14) per 1000 innbygger (235/27.001) 8,7 Andel av befolkningen som har vært til konsultasjon (22.591/27.001) 77,1% Antall konsultasjoner/sykebesøk per innbygger 3,01 KPR-data tar utgangspunkt i personer bosatt i kommunen som ikke alltid samsvarer med pasientene som står på fastlegenes lister. 7

8 Legenes vurdering av kvalitetsarbeidet. KILDE Kursstatistikk fra SKILs eportal - Poeng i Praksis (PiP) Evaluering fra halvdagsseminar - Molde, leger deltok.

9 LEGENES VURDERING AV KVALITETSARBEIDET ANTALL LEGER SOM HAR DELTATT PÅ SKIL-KURS 100% (27/27) KURS SOM ER PÅBEGYNT LEGEMIDDELGJENNOMGANG ANDEL AV LEGENE SOM HAR DELTATT PÅ KVALITETSFORBEDRINGSTILTAK, SISTE ÅR 100% (19/19) Vet ikke 19 av 27 leger deltok på halvdagsseminaret, det er disse legene som har besvart evaluering fra seminaret om kvalitetsforbedringstiltak. 9

10 LEGENES VURDERING AV KVALITETSARBEIDET Helt uenig Litt uenig Hverken eller Litt enig Helt enig Systematisk kvalitetsarbeid er viktig for å sikre god kvalitet i min praksis Tiltak jeg har innført som følge av kvalitetsprosjektet har gitt forbedring av min praksis Jeg har god nok statistikk/databaser til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid Jeg har nok kunnskap til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid 10

11 LEGENES VURDERING AV KVALITETSARBEIDET Helt uenig Litt uenig Hverken eller Litt enig Helt enig Jeg har nok tid til å gjennomføre systematisk kvalitetsarbeid Min kommune har det siste året vist interesse for kvalitetsarbeid på vårt legekontor Jeg ønsker generelt et tettere samarbeid med kommunen rundt kvalitetsarbeid 11

12 Uttrekksdata fra legekontorene. KILDE Nasjonal Indikatorplattform (NIP, Medrave Software). Presenterte resultater er basert på uttrekk utført mars 2019 (n=15). Definisjoner av indikatorene finner du bakerst i rapporten, side 28, 29 og 30. Evaluering fra halvdagsseminar - Molde, leger deltok.

13 UTTREKKSDATA FRA LEGEKONTORENE Øvrige Molde 1. Andel konsultasjoner på pasienter med luftveisinfeksjon -/symptom som er behandlet med antibiotika siste år 2. Andel av pasientene med luftveisinfeksjon-/symptom, behandlet med antibiotika, som har fått behandling med Penicillin V 3. Andel egne pasienter hvor legemiddelgjennomgang/lmg er skrevet i journalen eller taksten er tatt (nevner: antall egne pasienter med fire eller flere legemidler) 13

14 UTTREKKSDATA FRA LEGEKONTORENE Øvrige Molde 4. Andel av pasienter med kontakt som har fått forskrevet benzodiazepiner i perioden 5. Gjennomsnittlig antall definerte døgndoser (DDD) per pasient som har fått benzodiazepiner 6. Forskrevet DDD per 1000 pasienter som har hatt kontakt, justert for kjønn og alder 14

15 UTTREKKSDATA FRA LEGEKONTORENE Øvrige Molde 7. Andel pasienter stående på legemidler med stor bivirkningsfare 8. Andel pasienter som tilhører høyrisikogruppene RUB 4 og 5 i Johns Hopkins ACG risikostratifisering 9. Andel pasienter med samsykelighet (minst to kroniske diagnoser) som har hatt konsultasjon/sykebesøk i perioden 15

16 LEGENES EVALUERING AV NIP-DATA DATA HALVDAGSSEMINARET Helt uenig Litt uenig Hverken eller Litt enig Helt enig Indikatorene i NIP (Nasjonal Indikatorplattform) som helhet dekket viktige klinisk-faglige områder i allmennpraksis Det ble avdekket ett eller flere forbedringspotensial for allmennlegetjenesten i kommunen ANDEL LEGER SOM FIKK SE DATA FRA EGEN PRAKSIS 58% (11/19) 16

17 LEGENES EVALUERING AV NIP-DATA DATA HALVDAGSSEMINARET Helt uenig Litt uenig Hverken eller Litt enig Helt enig Indikatorene i NIP så ut til å stemme med virkeligheten i min praksis Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til antibiotikaforskrivning Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til legemiddelgjennomgang Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til benzodiazepiner Jeg fant forbedringspotensiale knyttet til risikopasienter/multimorbide pasienter i egen praksis 17

18 Organisering & ledelse av legekontorene. KILDE Kursstatistikk fra SKILs eportal - Poeng i Praksis (PiP) Kartleggingen bygger på de fem praksisområdene: Intern organisering, tilgjengelighet på legekontoret, pasientsikkerhet/legekontorenes rutiner, pasientmedvirkning og generell utforming. Indikatorsettet er utviklet i samarbeid med Kvalitetsutvalget til Norsk Forening for Allmennmedisin (KUP).

19 INTERN ORGANISERING ANDEL KONTOR SOM DRIVER ÅRLIG SYSTEMATISK EVALUERING AV PRAKSIS 17% (1/6) ANDEL KONTOR SOM HOLDER REGELMESSIGE PERSONALMØTER 100% (6/6) 19

20 TILGJENGELIGHET PÅ LEGEKONTORENE ANTATT VENTETID PÅ NESTE LEDIGE TIME ANTALL LEDIGE TIMER PER LEGE PER DAG PÅ STARTEN AV EN PRAKSISDAG Samme dag 1-2 dager 0-2 timer 3-5 timer 3-5 dager 6-10 dager dager >20 dager 6-10 timer timer Over 15 timer ANTATT GJENNOMSNITTLIG VENTETID PÅ VENTEROMMET <5 min min min min min. >30 min. 20

21 PASIENTSIKKERHET OG LEGEKONTORENES RUTINER LEGENE KJENNER TIL OG BRUKER DOKUMENTERTE RETNINGSLINJER I BEHANDLINGEN 100% (6/6) OPPSLAGSVERK SOM BRUKES: NEL, Felleskatalogen, Relis, Legeforeningens veiledere, Nasjonale retningslinjer helsebiblioteket, Pubmed, BMJ Best Practice og Noklus. MEDARBEIDERNE HAR TILGANG TIL OG BRUKER DOKUMENTERTE RETNINGSLINJER OG PROSEDYRER PÅ LEGEKONTORET 83% (5/6) LEGEKONTORET HAR ET AVVIKSSYSTEM, brukes aktivt, men brukes lite, men brukes ikke SYSTEM SOM BENYTTES: Trinnvis og egne prosedyrepermer.

22 PASIENTMEDVIRKNING LEGEKONTORET HAR DE SISTE 3 ÅR UTFØRT EN BRUKERUNDERSØKELSE BLANT PASIENTENE 17% (1/6) LEGEKONTORET HAR RUTINER FOR MOTTAK OG BEHANDLING AV KLAGER FRA PASIENTENE 33% (2/6) LEGEKONTORET HAR RIS-/ROSKASSE E.L. 0% (0/6)

23 LEGEKONTORENES GENERELLE UTFORMING DET ER LETT Å KOMME SEG FREM MED RULLESTOL 100% (6/6) TOALETT TILPASSET RULLESTOLBRUKERE 83% (5/6) BYGGET HAR HEIS 100% (6/6) INGEN GLASSFLATER UTEN MERKING (FOR SYNSHEMMEDE) 33% (2/6) 23

24 LEGEKONTORENES GENERELLE UTFORMING BYGNINGEN HAR HANDIKAPPARKERING 66% (4/6) AUTOMATISKE DØRÅPNERE PÅ FELLESROM 66% (4/6) LEDELINJE FOR SYNSHEMMEDE 17% (1/6) 24

25 LEGEKONTORENES GENERELLE UTFORMING LYDTETTE ROM 83% (5/6) INFORMASJONSSKILT ER LETT SYNLIGE 100% (6/6) TELESLYNGE 17% (1/6) 25

26 Kvalitetsarbeidet fremover. Hva nå? KILDE Evaluering fra halvdagsseminar - Molde, leger deltok.

27 ANTALL LEGER SOM HOLDER PÅ MED KLINISK EMNEKURS SOM IKKE ER FERDIG ENNÅ 95% (18/19) Helt uenig Litt uenig Hverken eller Litt enig Helt enig Jeg har fått gode idéer eller innspill til mitt kvalitetsprosjekt Jeg ønsker å delta i årlige halvdagsseminar med kommunen for å diskutere kvalitetsarbeid Tellende kurspoeng er avgjørende for å delta på slike møter Honorar/praksiskompensasjon er avgjørende for å delta på slike møter 27

28 DEFINISJON AV INDIKATORER NASJONAL INDIKATORPLATTFORM (NIP MEDRAVE AS) 1. ANDEL KONSULTASJONER FOR PASIENTER MED LUFTVEISINFEK- SJON-/SYMPTOM SOM ER BEHANDLET MED ANTIBIOTIKA SISTE ÅR TELLER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser hvor det ved samme kontakt er forskrevet antibiotika. Tid: 12 måneder. ATC legemiddelgruppe: Hele gruppen J01. Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R07-29, R71-72, R74-78, R80 NEVNER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser. Tid: 12 måneder. Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R07-29, R71-72, R74-78, R80 2. ANDEL AV PASIENTER MED LUFTVEISINFEKSJON-/SYMPTOM, BEHAND- LET MED ANTIBIOTIKA, SOM HAR FÅTT BEHANDLING MED PENICILLIN V TELLER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser hvor det ved samme kontakt er forskrevet Penicillin VTid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: J01CE02. Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R07-29, R71-72, R74-78, R80 NEVNER: Antall konsultasjoner (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) med luftveisdiagnoser hvor det ved samme kontakt er forskrevet antibiotika. Tid:12 måneder. ATC legemiddelgruppe: J01Diagnoser: H01, H71-72, H74, R01-05, R07-29, R71-72, R74-78, R80 3. ANDEL EGNE PASIENTER HVOR LEGEMIDDELGJENNOMGANG/LMG ER SKREVET I JOURNALEN ELLER TAKSTEN ER TATT (NEVNER: ANTALL EGNE PASIENTER MED FIRE ELLER FLERE LEGEMIDLER) TELLER: Antall listepasienter med MINST 4 faste legemidler i Legemidler i Bruk (LIB) hvor ENTEN takst 2LD er tatt ELLER det står skrevet «legemiddelgjennomgang» eller «lmg» i journalnotatet siste år.ikke case-sensitivt og friteksten kan etterfølges av komma, punktum, mellomrom eller kolon. NEVNER: Antall listepasienter med MINST 4 faste legemidler i LIB. 28

29 DEFINISJON AV INDIKATORER NASJONAL INDIKATORPLATTFORM (NIP MEDRAVE AS) 4. ANDEL AV PASIENTER MED KONTAKT SOM HAR FÅTT FORSKREVET BENZODIAZEPINER I PERIODEN TELLER: Antall listepasienter med konsultasjon (2ad, 2ak, 11ad, 11ak) som har fått forskrevet benzodiazepiner i perioden. Tid: 12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA NEVNER: Antall listepasienter med konsultasjon (2ad, 2ak, 11ad, 11ak). Tid: 12 måneder 5. GJENNOMSNITTLIG ANTALL DEFINERTE DØGNDOSER (DDD) PER PASIENT SOM HAR FÅTT BENZODIAZEPINER TELLER: Sum antall definerte døgndoser (DDD) for resepter med benzodiazepiner. Tid: 12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA NEVNER: Antall listepasienter som fått resept med benzodiazepiner. Tid: 12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA 6. FORSKREVET DDD PER 1000 PASIENTER SOM HAR HATT KONTAKT, JUSTERT FOR KJØNN OG ALDER TELLER: Sum antall definerte døgndoser (DDD) for resepter med benzodiazepiner. Tid: 12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA. NEVNER: Antall listepasienter/1000 der pasienten har hatt konsultasjon. Konsultasjonskoder: 2ad, 2ak, 11ad. Tid: 12 måneder. ATC legemiddelgruppe: N05BA. 7. ANDEL PASIENTER STÅENDE PÅ LEGEMIDLER MED STOR BIVIRKNINGSFARE TELLER: Antall listepasienter stående på legemidler med stor bivirkningsfare. ATC:-TCA (N06AA) SSRI (N06AB) 29

30 DEFINISJON AV INDIKATORER NASJONAL INDIKATORPLATTFORM (NIP MEDRAVE AS) SNRI (NO6AX) ANTIPSYKOTIKA (N05A) BENZODIAZEPINER (N05BA, N05CD) Z-HYPNOTIKA (N05CF) 1.GEN.ANTIHIST (N05BB, R06AB, R06AD, R06AE03, R06AE05). OPOIDER (N02A) MIDLER MOT OVERAKTIV BLÆRE (G04BD) NSAID/KOKSIBER (M01A) WARFARIN (B01AA03) NOAK (M01A) NEVNER: Antall listepasienter 8. ANDEL PASIENTER SOM TILHØRER HØYRISIKOGRUPPENE RUB 4 OG 5 I JOHNS HOPKINS ACG RISIKOSTRATIFISERING TELLER: Antall listepasienter med RUB (RessurUrsforBruk, eng: Resource Utilization Band) 4 og 5 ifølge Johns Hopkins ACG Kilde: ACG NEVNER: Antall listepasienter 9. ANDEL PASIENTER MED SAMSYKELIGHET SOM HAR HATT KONSULTASJON/SYKEBESØK I PERIODEN TELLER: Antall listepasienter som har fått en eller flere av diagnosegruppene hjertesvikt, ischemisk hjertesykdom, Stroke/TIA, KOLS og/eller diabetes for 5 år-18 måneder siden og har hatt konsultasjon hos lege eller sykepleier, eller fått sykebesøk, de siste 18 månedene med diagnose i samme diagnosegruppe som for 5 år-18 måneder siden. Alder: alle. Kjønn: alle. Kontakttype: Konsultasjon, bare kontakter med nedenstående diagnoser, inkl. sykebesøk. Diagnosegruppe: Hjertesvikt ischemisk hjertesykdom diabetes KOLS TIA/Stroke NEVNER: Antall listepasienter som har fått en eller flere av diagnosegruppene hjertesvikt, ischemisk hjertesykdom, Stroke/TIA, KOLS og/eller diabetes for mellom 5 år og 18 månader siden Kontakttype: alle. Tid: 5 år - 18 måneder. Alder: alle. Kjønn: alle. Diagnosegruppe: Hjertesvikt ischemisk hjertesykdom diabetes KOLS TIA/Stroke 30

31

32 Lykke til videre med kvalitetsarbeidet. SKILNET.NO