HOVEDPROSJEKT. BIM som verktøy for mengdeberegning

Transkript

1 PROSJEKT NR. 15 TILGJENGELIGHET Åpen Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo HOVEDPROSJEKT Telefon: Telefaks: HOVEDPROSJEKTETS TITTEL BIM som verktøy for mengdeberegning DATO ANTALL SIDER / VEDLEGG 59/6 FORFATTERE Anders Mækelæ Eirik Munthe-Kaas Roar Kandola Kolstad VEILEDER Ann Karina Lassen UTFØRT I SAMARBEID MED HENT AS KONTAKTPERSON Kristian Sorknes Myhrer SAMMENDRAG Bygningsinformasjonsmodeller(BIM) er blitt et godt etablert hjelpemiddel i byggebransjen og benyttes i stor utstrekning av arkitekter, entreprenører, byggherrer og konsulenter. I denne oppgaven er det i hovedsak sett på BIM som verktøy i mengdeberegningsprosessen for entreprenører. Hensikten med oppgaven er å beskrive hvilken rolle BIM kan ha ved mengdeberegning i et prosjekt, kartlegge fordeler og ulemper og hvordan bruken av BIM kan gi tidsbesparende og økonomiske fordeler for kalkulasjonsprosessen. For å kunne besvare problemstillingen er det i arbeidet med oppgaven benyttet en casestudie, der mengdeberegningsmetoder er testet, evaluert og vurdert opp mot hverandre. Det er også gjennomført intervjuer av aktører i entreprenørbransjen om deres erfaring med BIM og mengdeuttak. Bruk av BIM til mengdeuttak har vist seg å ha stor nytteverdi, tidsbruken blir redusert og mer eksakt rapportering oppnås. Selv om fordelene ved bruk av BIM til mengdeuttak er mange, finnes det også noen klare utfordringer. Først og fremst kommer det frem fra resultatene at det på forhånd bør avklares hvilket formål en modell skal tjene, hvem som skal kunne bruke informasjonen og hvilken informasjon som skal kunne hentes fra den. I tillegg til de konkrete kravene som bør stilles til innholdet i modellen er det også viktig at de som skal bruke modellen har den kompetansen som er nødvendig for å bruke den riktig. 3 STIKKORD BIM Mengdeberegning Anbud

2 Forord Denne rapporten er vår avsluttende bacheloroppgave og er utarbeidet våren 2014 ved byggingeniørlinjen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Oppgaven er skrevet av Anders Mækelæ, Eirik Munthe-Kaas og Roar Kandola Kolstad, alle studenter ved studieretning for konstruksjonsteknikk. Oppgaven utgjør 20 studiepoeng for hver av oss. Arbeidet med oppgaven startet sent på høsten 2013 med valg av tema, kontakt med samarbeidsbedrift og planlegging. Etter noe frem og tilbake i forbindelse med valg av tema og problemstilling ble vi enige med kontaktpersoner hos HENT AS på Fornebu om å belyse problemstillingen: «På hvilke måter gir bruken av BIM bedre grunnlag for å prise prosjekter riktig for entreprenøren?» Formålet har vært å vurdere metoder for mengdeuttak opp mot hverandre, og spesielt å analysere prosessene for mengdeuttak fra bygningsinformasjonsmodeller utviklet av arkitekt, entreprenør eller andre. Gjennomføringen av oppgaveskrivingen og spesielt case-delen har vært helt avhengig av at HENT stilte et reelt prosjekt til disposisjon for beregningsdelen. Vi vil gjerne takke Kristian Sorknes Myhrer og Per Edward Schee i kalkulasjons- og innkjøpsavdelingen hos HENT for at de har satt av tid til å svare på våre spørsmål, disponert tegninger og grunnlag, invitert oss på kurs og vurdert og kommentert beregningene våre. I tillegg vil vi takke Eivind Bakken hos AF-gruppen og Ove Morten Yttergård hos PEAB for utfyllende besvarelser av intervjuer over e-post. Tusen takk til vår veileder på høgskolen, Ann Karina Lassen for gjennomlesing og grundige, kritiske og detaljerte tilbakemeldinger underveis. Oslo, 21. Mai 2014 Eirik Munthe-Kaas Anders Mækelæ Roar Kandola Kolstad 2

3 Innhold: Forord... 2 Innhold:... 3 Sammendrag... 5 Lister... 6 Begreper og forkortelser... 6 Figurliste... 8 Tabelliste Innledning Bakgrunn Litteraturstudie Hensikt Problemstilling Forutsetninger og avgrensninger Metode Intervjudel Casedel BIM Hva er BIM? Terminologi, prosess og filformat IFC IFD IDM BIM i historien i korte trekk BIM i kalkulasjon Hvorfor bruke BIM i kalkulasjon? BIM-basert mengdeuttak Navngiving og koding Forutsetninger HENT AS Presentasjon Aktuelle prosjekter: BIM i HENT KI-avdelingen Kalkulasjonsmetoder og anbudsgrunnlag Kalkulasjonsmetoder Arealprismetoden Elementprismetoden Detaljkalkulasjon Anbudsprosessen Casestudie, Ilsetra Om prosjektet Mengdeuttak Mengdeberegning på tradisjonell måte Mengdeuttak med Solibri Model Checker fra IFC-fil Mengdeuttak fra egenutviklet modell i Revit Avvik og kommentarer

4 7. Resultater Diskusjon Differanser Betongyttervegg rundt garasjeanlegg Betongdekke garasjekjeller Yttervegger Innervegger Etasjeskiller Tak Evaluering av metoder Evaluering av tradisjonell metode for mengdeuttak Evaluering av mengdeuttak fra Solibri Evaluering av mengdeuttak fra egenutviklet Revit-modell Konklusjon Krav til modell Fordeler ved bruk av BIM i kalkyle: Eksakt og rask rapportering av mengder Bedre oversikt og sporbarhet i kalkylen Finne områder som enten kan øke kostnaden eller effektivisere prosessen Gjenbruk av informasjon Utfordringer Samarbeid med ARK Egne sviktende rutiner og manglende kompetanse Oppsummering Kildeliste Vedlegg

5 Sammendrag Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er blitt et godt etablert hjelpemiddel i byggebransjen og benyttes i stor utstrekning av arkitekter, entreprenører, byggherre og konsulenter. I denne oppgaven er det i hovedsak sett på BIM som verktøy i mengdeberegningsprosessen for entreprenører og hvilken verdi disse har som grunnlag for kalkulatører som skal hente priser fra underentreprenører og leverandører til utarbeidelse av anbud. Hensikten med oppgaven er å beskrive hvilken rolle BIM kan ha ved mengdeberegning i et prosjekt, og ved å kartlegge fordeler ulemper beskrive hvordan bruken av BIM kan gi tidsbesparende og økonomiske fordeler for kalkulasjonsprosess og utarbeidelse av anbudsgrunnlag. For å kunne besvare problemstillingen er det i arbeidet med oppgaven benyttet en casestudie, der mengdeberegningsmetoder er testet, evaluert og vurdert opp mot hverandre. Det er også gjennomført intervjuer av aktører i entreprenørbransjen om deres erfaring med BIM og mengdeuttak. Bruk av BIM til mengdeuttak har vist seg å ha stor nytteverdi, tidsbruken blir redusert og mer eksakt rapportering oppnås. Entreprenørenes underleverandører kan levere lavere pris på sine leveranser ved bruk av BIM fordi det regnes med større nøyaktighet og lavere risiko for feil anslag i mengdene. En kalkyle som er knyttet opp mot BIM er enklere å forstå da prisbærende poster er koblet opp mot modellen. Selv om fordelene ved bruk av BIM til mengdeuttak er mange finnes det også noen utfordringer. Først og fremst fremgår det fra resultatene at det på forhånd må avklares hvilket formål en modell skal tjene, hvem som skal kunne bruke informasjonen og hva slags informasjon som skal kunne hentes fra den. Da det ofte er en utfordring å få godt nok grunnlag fra arkitekt for at modellene skal fungere tilfredsstillende til mengdeuttak, er det ofte nødvendig å stille krav til utarbeidelsen av modellen. Utarbeidelse av BIMhåndbøker og -manualer som gir klare retningslinjer for hvordan modeller skal bygges opp er nødvendig. I tillegg til de konkrete kravene som må stilles til innholdet i modellen, er det også viktig at de som skal bruke modellen har den kompetansen som er nødvendig for å bruke den riktig. 5

6 Lister Begreper og forkortelser ARK BADE BIM BIM-manual BuildingSMART Digital prøvebygging DXF DWG IDM IFC IFC-properties IFD Norsk prisbok Arkitekt BIM Assisted Detail Estimation, verktøy for detaljerte kostnadsestimater. Bygningsinformasjonsmodell/-modellering. 3D-modellering av bygninger og andre byggverk bestående av objekter med alle detaljer. Objektene tildeles egenskaper og har relasjoner mellom seg. Dokument som inneholder generelle retningslinjer for bygningsinformasjonsmodellering. BuildingSMART er en uavhengig, internasjonal non-profit organisasjon som driver opplæring og rådgivning om openbim. Bygge et bygg på skjermen før det bygges på tomten. Fokus på å bygge modeller av områder som er kritiske, komplekse, eller har stor generalitet for å kvalitetssikre løsninger. Drawing Interchange Format: filformat utviklet av Autodesk for å sørge for interoperabilitet med andre programmer. DraWinG: filformat utviklet av autodesk for å sikre interoperabilitet mellom autocad og annen programvare i lagring av to- og tredimensjonal data og metadata. Information Delivery Manual. En IDM skal spesifisere informasjonen fra de ulike fagområdene. Manualen skal inneholde alt av detaljspesifikasjoner som hver enkelt bruker av BIMen trenger til enhver tid. Industry Foundation Classes. Et standardisert filformat, som gjør BIM-modeller kompatible selv om de involverte aktørene i et prosjekt bruker forskjellig programvare. IFC Property Set representerer og definerer et sett med egenskaper knyttet til et objekts forekomst eller objekttype. International Framework for Dictionaries. Rammeverk som oversetter egnskapene og alle funksjonene til et objekt. Norsk Prisbok er et oppslagsverk for den norske byggebransjen. Det er en oppdatert prisdatabase som inneholder bred og mangfoldig prisinformasjon vedrørende kostnader for et byggeprosjekt, samt carbon footprint verdier. 6

7 Objekt OpenBIM RIB SOSi TdB ÅpenBIM En modell er bygget opp av flere ulike objekter med en relasjon i forhold til hverandre. For eksempel vil et rom gjerne bestå av fire sammenkoblede vegger. Disse veggene kan igjen inneholde for eksempel dører og vinduer. Veggene, vinduene og dørene representerer ulike objekter med ulike egenskaper og funksjoner. Delt BIM gjennom et åpent standarisert filformat, som IFC. Programvarer sertifisert for utveksling av BIM på filformat som IFC gir åpenbim. (buildingsmart.no) Rådgivende ingeniør, bygg. Samordnet opplegg for stadfestet informasjon. Trimmet digital Bygging, bygging med aktiv bruk av modeller for å unngå sløsing av ressurser. Se OpenBIM. 7

8 Figurliste Figur 1.1: Økning I BIM-bruk hos entreprenører. (McGraw- Hill Construction, 2012). 10 Figur 1.2: Prosjektgjennomføringsmodellen. (HENT-skolen, 2012) 12 Figur 3.1: BIM-triangelet, Terminologi, prosess og filformat 19 Figur 3.2: Informasjon i flere dimensjoner. 20 Figur 4.1: Muligheter for korrigering. (kursdokumenter, buildingsmart-seminar). 27 Figur 4.2: KI-avdelingen 28 Figur 5.1: Eksempel på detaljkalkulasjon 31 Figur 6.1: Utomhusplan, Ilsetra 33 Figur 6.2: Tradisjonelt mengdeuttak 34 Figur 6.3: Modellering av vegg og etasjeskiller 35 Figur 6.4: Oversiktsbilde av hele anlegget fra Revit-modellen 36 Figur 6.5: Overlappende vegger fra ARK, Revit-modell slik det skal modelleres 37 Figur 6.6: Manglende balkongdekke i ARK-modell, komplett Revit-modell 38 Tabelliste Tabell 1.1: Litteraturstudie 13 Tabell 3.1: Vanlige måleenheter 24 Tabell 4.1: Sjekkliste nivå tilbudsmodellering/modellfiksing 29 Tabell 4.2: Samarbeid, KI-BIM 29 Tabell 7.1: Differanser fra mengdeuttak, vegger og vinduer 42 Tabell 7.2: Differanser fra mengdeuttak, dører, tak og dekker 43 Tabell 8.1: Differanser ved utvalgte vegger 45 Tabell 8.2: Differanser ved utvalgte tak og dekker 46 Tabell 8.3: Differanser og elementprislinje betongyttervegg 47 Tabell 8.4: Differanser og elementprislinje betongdekket og hulldekke 47 Tabell 8.5: Differanser og elementprislinje yttervegg 48 Tabell 8.6: Differanser og elementprislinje lette innervegger 48 Tabell 8.7: Differanser og elementprislinje etasjeskiller 49 Tabell 8.8: Differanser og elementprislinje tak 49 8

9 1. Innledning Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er digitale representasjoner av fysiske og funksjonelle egenskaper hos bygninger. Den brukes som en felles kunnskapsressurs for informasjon om et anlegg, som danner et pålitelig grunnlag for beslutninger i løpet av sin livssyklus (NationalBIMStandard 2014). Modellen består av objekter som tildeles egenskaper og har relasjoner mellom seg. Bygningsinformasjonsmodeller er blitt et godt etablert hjelpemiddel i byggebransjen og er et godt verktøy for å forbedre kommunikasjonen mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt. Flere anbudsutlysere har for lengst innført krav om BIM-bruk, og store aktører som Forsvarsbygg, Statsbygg og Statoil krever nå BIM i mange av sine prosjekter. (NorskTeknologi 2013) BIM er en av de viktigste innovasjonene som har skjedd i byggenæringen på årtier og vil kunne danne grunnlag for bedre og mer effektive byggeprosesser og drifting av bygg (Statsbygg 2008). BIM er en prosesstankegang som innbefatter planlegging, gjennomføring og drifting av byggeprosjekter (NorskTeknologi 2013). Innføringen av BIM har hos de fleste aktørene kommet ganske langt. Mange av de største entreprenørbedriftene har egne BIMavdelinger eller tekniske avdelinger, som utvikler detaljerte modeller og bruker disse aktivt til visualisering, kollisjonskontroll og mengdeuttak. Byggenæringen skiller seg ut sammenliknet med andre næringer ved at den ikke har hengt med på utviklingen i produktivitet og effektivitet. Undersøkelser fra de siste 40 årene viser at utvikling i produktiviteten hos byggenæringen ikke er positiv sammenliknet med andre bransjer (Underwood and Isikdag 2009).Mulige årsaker til dette kan være at det stadig blir strengere regelverk med hensyn til arbeidsmiljø, miljø, sikkerhet, krav til livsløpsstandard med mer. Dette samtidig som byggebransjen har vært sent ute med å utnytte automatiserte prosesser med datamaskiner og generelt tviholdt på tradisjonelle metoder. Figuren under viser utviklingen i andel selskaper i Nord-Amerika som benyttet BIM fra 2007 til Den viser også en snudd trend der entreprenører i 2012 for første gang er mer aktive i sin BIM-bruk enn arkitekter, noe som beviser at en BIM ikke lenger kun handler om visuell fremstilling og design, men at modellene kan tilegnes egenskaper som gjør dem enda mer verdifulle for entreprenører. 9

10 Figur 1.1: Økning I BIM-bruk hos entreprenører. (McGraw- Hill Construction, 2012). Undersøkelser viser at bygningsinformasjonsmodellene og arbeidet med disse er i ferd med å bli en naturlig del av byggeprosessen, en ser likevel at det reiser seg en del utfordringer ved optimaliseringen av samarbeidsmetodene o effektiviseringen av prosessene i samhandling mellom aktører i et byggeprosjekt.. Ofte er det nødvendig for entreprenørene å utvikle egne modeller, da modellene fra arkitekt ofte ikke er nøyaktige nok til å hente ut pålitelige mengder. Arkitekt og entreprenør kan ofte ha forskjellig oppfatning av hva som er viktig informasjon i en modell. I denne oppgaven vil vi se på planleggingsdelen i forbindelse med utarbeiding av anbud og spesielt uthenting av mengder. Å utvikle et detaljert estimat for kostnader i et prosjekt er en tidkrevende jobb, som stiller strenge krav til nøyaktighet. Det er nødvendig med gode verktøy for at kalkulatøren skal kunne gjennomføre jobben nøyaktig og effektivt. Tidligere benyttet man papirtegninger, linjal, markeringstusj og kalkulator, senere to-dimensjonale mengdeuttak fra dataprogrammer, PDF og Excel-ark. Nå er det imidlertid en helt tydelig trend hos entreprenørene at 3D-modeller benyttes i de aller fleste prosjekter av en viss størrelse. 10

11 1.1 Bakgrunn Oppgavens formål er å undersøke hvilken verdi bygningsinformasjonsmodeller har som grunnlag for kalkulatører som skal hente priser fra underentreprenører og leverandører til utarbeidelse av anbud. Det finnes mye litteratur på fagområdet og det er skrevet mange bachelor- og masteroppgaver på fagområdet. Mange av disse oppgavene beskriver selve innføringen og implementeringen av BIM når dette er noe nytt og uutforsket. Situasjonen hos HENT AS er at BIM er en godt etablert prosess, som benyttes i de aller fleste prosjekter. Vinklingen på oppgaven blir derfor å evaluere prosessene, avdekke utfordringer og finne løsninger i de tilfeller hvor BIM ikke fungerer optimalt. I samarbeid med HENT har vi kommet frem til en oppgaveformulering der vi skal belyse positive og negative sider ved bruk av BIM-modeller som grunnlag for kalkulasjon og mengdeberegning i en anbudsfase. Vi samarbeider med avdelingen for kalkulasjon og innkjøp (KI) ved Oslokontoret der våre kontaktpersoner har vært avdelingsleder Kristian Myhrer og teamleder Per Edward Schee. I oppgaven skal vi se på hvilken betydning BIM har som verktøy i anbudsfasen av et prosjekt, hvilke fordeler og eventuelle ulemper denne metoden har med hensyn på tidsbesparing og kostnadsredusering. Vi skal se på om nøyaktigheten ved mengdeberegninger blir bedre ved bruk av BIM sammenliknet med tradisjonelle metoder, eventuelt om det kan være hensiktsmessig med en kombinasjon av tradisjonelle metoder og uthenting av informasjon fra modell. I HENTs interne prosjektgjennomføringsmodell kalles de innledende fasene av et prosjekt tidligfase og anbud og innebærer uthenting av grove mengder, visualisering, skisser, digital prøvebygging og konseptverifisering. For anbudsutarbeidelsen, som er neste trinn i modellen innebærer det tilbudsmodellering, mengdeuttak og modellfiksing fra eksisterende modeller. 11

12 Figur 1.2: Prosjektgjennomføringsmodellen. (HENT-skolen, 2012) Vi startet året med et BIM-kurs med buildingsmart og fikk innsyn i hvordan et utvalg store aktører forholder seg til utviklingen av stadig mer høyteknologiske løsninger både for planlegging og på byggeplass. Vi fikk også muligheten til å delta på et innføringskurs i BIM for KI-avdelingen hos HENT, hvor formålet var å forbedre samarbeidet mellom BIM og KI, samt kartlegge hva BIM kan gjøre for å sikre kvaliteten av innkjøp og sikre raskere og enklere anbudsprosesser for kalkulasjonsteamene. I mars ble en workshop med opplæring i programvaren Solibri arrangert på høgskolen, dette har også vært en nyttig erfaring. 12

13 1.2 Litteraturstudie Litteraturstudiet er basert på søk i Bibsys, Google scholar og faglitteratur i høgskolens bibliotek. Noen forskningsartikler, bachelor- og masteroppgaver med relevante resultater, som danner et solid grunnlag for vår oppgave, er her valgt ut. Tabell 1.1: Litteraturstudie Forfatter Tittel, år Type studie Resultat/konklusjon Qviller, Anders Alder, M Adam Müller, Bjørn C Zhigang Shen, Raja R. A. Issa Implementering av BIM hos entreprenør med fokus på mengdeuttak i kalkulasjonsprosessen, Comparing time and accuracy of building information modeling to onscreen takeoff for a quantity takeoff of a conceptual estimate, Implementering av openbim i kalkulasjonsprosessen, Quantitave evaluation of the BIM-assisted construction detailed cost estimates, Litteraturstudie, kvantitative intervjuer. (Masteroppgave) Case-studie, kvalitativ forskning. Intervju, casestudie. (Masteroppgave) Kvantitativ forskning. BIM til mengdeuttak gir vesentlig tidsbesparelse. Entreprenører kommer for sent inn i prosessen. BIM til mengdeuttak kan ikke erstatte den tradisjonelle prosessen fullstendig. BIM-metoder er raskere og mer nøyaktig å bruke for både nybegynnere og viderekomne BIM-brukere. Med en BIM-basert kalkulasjonsprosess fås færre feiltolkninger og konflikter, større innsikt i prosjektmaterialet på et tidligere stadium og mindre sjanse for byggefeil i produksjonsfasen. Til tross for sine begrensninger gir denne forskningen solide, kvantifiserte bevis på at bruk av BADE-verktøy kan gi betydelig forbedring i å generere detaljerte byggeestimater. Nytten av BIM-basert mengdeuttak øker I takt med kompleksiteten på objektet. 13

14 1.3 Hensikt Hensikten med oppgaven er å beskrive hvilken rolle BIM spiller ved mengdeberegning for et prosjekt, kartlegge fordeler og ulemper og hvordan bruken av BIM kan gi tidsbesparende og økonomiske fordeler for kalkulasjonsprosess og utarbeidelse av anbudsgrunnlag hos HENT. Videre skal vi undersøke om det finnes mulige endringer som kan bidra til mer effektive prosesser for kalkulasjon og mengdeuttak spesielt. Vi vil sammenlikne mengdeberegning fra 3D-modell med de tradisjonelle metodene, evaluere prosessene og undersøke om det finnes forbedringspotensiale. 1.4 Problemstilling Forskningsspørsmålet: På hvilke måter gir bruk av BIM entreprenøren bedre grunnlag for å prise prosjekter riktig? Delspørsmål: I hvilken grad kan tid og penger spares ved bruk av BIM og mengdeberegningsprogrammer kontra tradisjonelle dokumentbaserte metoder? Hvilke krav bør stilles til en BIM som skal brukes til mengdeuttak? Finnes det svakheter i forbindelse med bruk av BIM til mengdeuttak? 14

15 1.5 Forutsetninger og avgrensninger For å kunne gå ordentlig i dybden og besvare de spørsmålene vi selv stiller på en god måte, er det nødvendig å begrense omfanget litt. Selve implementeringen av BIM er for lengst overstått og etablert for bruk i Kalkulasjonog innkjøpsavdelingen hos HENT. Vi vil derfor begrense oppgaven til å fokusere på hvordan modellene blir brukt i kalkulasjonsprosessen og spesielt til mengdeuttak. Vi vil videre begrense prosjektet til å omhandle planleggings- og kalkulasjonsfasen, hvordan BIM-modellering som grunnlag fungerer i forhold til de tradisjonelle kalkulasjonsmetodene. Oppgaven vil ikke berøre bruk av modellen i produksjonsfasen. I kalkylesammenheng er det åtte tall som styrer mesteparten av et prosjekts kostnader. Disse areal- og volummålene er det derfor avgjørende å ikke bomme for mye på i mengdeberegningen hvis man skal oppnå en pålitelig kalkyle. YUM -yttervegg under mark YOM -yttervegg over mark INV -innervegger BTA -bruttoareal BTK -bruttoareal kjeller BYA -bebygd areal BTV -bruttovolum UMA -utvendig mark (NorskPrisbok 2014) I case-arbeidet er det valgt å ikke hente ut alle mengder som inngår i et fullstendig anbudsgrunnlag, men det er fokusert på de største og viktigste kostnadsdriverne som vegger, tak, dekker, vinduer og dører. I sammenlikningen av mengdene er det spesielt sett på dekker, vegger og tak. I listen over vil dette tilsvare de fem øverste punktene. Rigg, drift og bæresystemer er ikke berørt. Det er heller ikke beregnet mengder for uttak av masser, grunnarbeider og annet arbeid på utvendig mark. Dette fordi denne delen i prosjektet er fullstendig overlatt til underentreprenør som leverer totalpris på dette. Uttaket er fokusert på å få sammenliknbare mengder fra tre forskjellige fremgangsmåter: Manuelt mengdeuttak med tradisjonell metode (2D-tegninger, linjal, markeringstusj og Excel-ark). Direkte uttak med Solibri fra IFC-fil utviklet av arkitekt. Direkte uttak fra Revit-modell vi har laget selv, spesifikt modellert for mengdeuttak. 15

16 2. Metode Denne oppgaven skal gjennomføres med en blandet metode. Både ved en kvalitativ studie som tar for seg BIM, hva det er og hvordan det fungerer og en kvantitativ del med sammenlikning av tallmateriale fra mengdeuttakene. Med oppgaven ønsker vi å kartlegge, men også få en dypere forståelse for bruken av BIM som verktøy for mengdeuttak. Temaet for oppgaven er noe som er lite belyst i løpet av studiet på HiOA og det var derfor nødvendig å innhente en del informasjon ved oppstart. Rapporten er basert på et litteraturstudium av studentoppgaver, forskningsrapporter, artikler og faglitteratur om temaene; Bygningsinformasjonsmodellering, anbudsprosesser og regler, kalkulasjon og mengdeuttak. 2.1 Intervjudel Vi har gjennomført noen korte intervjuer av utvalgte aktører i byggebransjen for å oppnå forståelse og få innsyn i hvordan det oppfattes å jobbe med BIM og kalkulasjon i praksis og om metodene og prosessene er godt innarbeidet. Intervjuene ble gjennomført over e-post med noen utvalgte enkeltpersoner i relevante stillinger hos noen av landets ledende entreprenører. Resultatene fra intervjuene kan ikke kvantifiseres og generaliseres siden de er basert på personlige erfaringer fra få intervjuobjekter. Det er samtidig stor forskjell på organisering av avdelinger og erfaring med BIM hos de ulike entreprenørene. Intervjuene ligger som vedlegg i slutten av oppgaven. 2.2 Casedel Prosjektet inneholder også en case-del der vi selv utarbeider mengdeuttak fra arkitekttegninger og dataprogrammer. Arkitekttegningene og IFC-fil fra ArchiCADmodell er utviklet av Arkitektkontoret Streken på Lillehammer. Da modeller fra arkitekt i de fleste tilfeller ikke er utviklet med mengdeuttak som hovedformål er det vanlig at entreprenør utvikler en egen BIM for å ha bedre kontroll over mengdene. Dette var også tilfelle for dette prosjektet og derfor har vi selv laget en Revit-modell på grunnlag av de samme tegninger, IFC-fil og underlag fra HENT entreprenør. Hensikten er å få sammenliknbare tall fra de tre forskjellige metodene, først og fremst med fokus på nøyaktighet i mengdene, men også med hensyn på tidsbruk, oversiktlighet og generell oppfatning av arbeidsmetode. Prosjektet som er benyttet i case-delen er kun brukt som grunnlag for å ta ut sammenlignbare mengder. Resultatene skal ikke benyttes av HENT i anbudsutarbeidelsen eller videre i prosjektet. 16

17 Programvaren som er benyttet i denne delen: Solibri Model Checker(SMC): Programvare for å importere IFC- og DWGfiler. Her kan modellene visualiseres, kontrolleres for kollisjoner og brukes til kalkulasjon av dimensjoner, arealer og mengder. (Solibri 2014) Autodesk REVIT: Modellbasert Programvare for utvikling av digitale modeller til arkitektdesign og konstruksjonsteknikk, kan brukes til høsting av tegninger, men har også innebygde funksjoner for direkte mengdeuttak. (Autodesk 2014) Norsk prisbok: Et oppslagsverk for den norske byggebransjen. En oppdatert prisdatabase som inneholder bred og mangfoldig prisinformasjon vedrørende kostnader for et byggeprosjekt, samt carbon footprint verdier. (NorskPrisbok 2014) 17

18 3. BIM 3.1 Hva er BIM? BIM er en forkortelse og en fellesbetegnelse for: Bygningsinformasjonsmodell som er en modellbasert digital prototype av et byggverk eller liknende konstruksjon. Forskjellige bygningsdeler lagres på en modellserver til gjenbruk for de forskjellige aktørene som har tilgang til prosjektet. BIM-modellen vil ha informasjon som rom-navn, areal, gulv-, tak- og veggoppbygging, vindu-, dør-, søyle- og bjelketyper, plassering av de forskjellige objektene og så videre. Hver konstruksjonsdel har tilhørende tilleggsdata som dimensjoner, brannklasse, lydklasse, fargekode, materialer og liknende. På denne måten fungerer modellen som en ressurs for all informasjon i konstruksjonen, helt fra prosjekteringsfasen og gjennom alle livssyklusene konstruksjonen gjennomgår. (buildingsmart 2012) Bygningsinformasjonsmodellering er knyttet til startfasen i et prosjekt og viser til selve prosessen som utføres i den digitale modelleringen av konstruksjonen. Hvis alle aktører i prosjektet har tilgang til den samme modellen og den samme informasjonen vil kontinuerlige kollisjonskontroller kunne luke vekk feil som i andre tilfeller kanskje ikke ville blitt oppdaget før langt ut i byggeprosessen eller etter ferdigstillelse. Med en 3D-fremvisning kan det være enklere å visualisere hvor problemer oppstår. Det vil tydeliggjøre problemer som i en 2D-tegning ofte ville blitt oversett. På denne måten kan man i modellen flytte for eksempel vegger og tilpasse konstruksjonen slik at alle aktører og fagområder blir hørt. Dette kan bidra til vesentlige kostnadsbesparelser siden det er mye enklere og veldig mye billigere å flytte en vegg digitalt enn å gjøre det når veggen allerede er bygget. (Müller 2012) Når man modellerer er det vesentligste at det er klart for alle hva slags informasjon det er snakk om og at objektene tilegnes informasjon som oppfattes likt av alle som skal åpne og bruke modellen (Statsbygg 2014). Med andre ord er det I-en for Informasjon som er den viktigste i BIM. For at denne informasjonen skal være universell og gjøre det mulig å bruke BIM i praksis er det tre hovedelementer som må på plass. Disse kalles gjerne BIM-triangelet og det er mulig å bygge alle disse tre elementene på åpne, internasjonale standarder/spesifikasjoner (Statsbygg 2014). 18

19 3.2 Terminologi, prosess og filformat Figur 3.1: BIM-triangelet, Terminologi, prosess og filformat IFC IFC står for Industry Foundation Classes. Dette er et standardisert filformat, som gjør BIM-modeller kompatible selv om de ulike involverte aktørene i et prosjekt bruker forskjellig programvare. Objektene som modelleres i prosjektet lagres som IFC-filer, med alt tilhørende data. Filene vil bli lagret i et bibliotek. På denne måten vil det forenkle prosessen med å modellere inn samme objekt flere ganger i prosjektet. Dette fordi man bare trenger å beskrive objektet med alt av data en gang. Neste gang samme objekt skal brukes, hentes det bare fra biblioteket. (buildingsmart 2014) IFD IFD står for International Framework for Dictionaries. Dette er et rammeverk som oversetter beskrivelser og funksjoner til et objekt mellom to forskjellige språk. Der vanlige ordbøker og oversettelsesprogrammer oversetter kun enkeltord, vil IFD oversette hele betegnelsen og alle funksjonene til objektet. Eksempelvis beskriver dør på norsk hele døren med rammer og lister. På engelsk beskriver door kun dørbladet(müller 2012). IFD vil altså få med seg hele betydningen av enkeltobjektet når den oversetter mellom to forskjellige språk. IFD vil sikre at alle objektene i en IFC modell blir gjenkjent av alle aktørene i et prosjekt selv om prosjektet utføres på tvers av landegrenser (buildingsmart 2014) IDM IDM står for Information Delivery Manual. For å få en best mulig utnyttelse av en BIM, er man avhengig av å skape en velfungerende kommunikasjon mellom de ulike aktørene i et byggeprosjekt. En IDM skal beskrive informasjonsbehovet fra de ulike fagområdene. Manualen skal inneholde alt av detaljspesifikasjoner som hver enkelt bruker av en BIM trenger til enhver tid. Informasjonen skal være i henhold til avtalte krav og standarder. IDM skal beskrive de prosessene som utføres på en ikke teknisk måte, slik at brukeren kan lese den uten nødvendigvis ha forkunnskaper til IFC og liknende. Den skal også inneholde informasjon om krav til både utførelse og resultat. (buildingsmart 2014) 19

20 Det er ikke lenger tilstrekkelig å omtale BIM som kun 3D- modeller. Modellene blir stadig beriket med mer omfattende informasjon. Det snakkes gjerne om at modellene har informasjon i flere dimensjoner og det er nå mer eller mindre utstrakt bruk av definisjonene: 0D, 2D, 3D,4D, 5D, 6D, 7D eller 8D. OD -Mengdelister, dør- og vindusskjemaer. (Statsbygg 2014) 4D -Bruk av BIM til fremdrift og ressursstyring. I tillegg til kvantitativ, kvalitativ og geometrisk informasjon som kan hentes ut fra en 3D-modell kan man med en 4Dmodell koordinere en fjerde dimensjon : tid. Det er i så måte en slags kobling mellom fremdriftsplan og modell (buildingsmart, 2014). 5D -Tanken bak 5D er å kombinere en tredimensjonal bygningsinformasjonsmodell med informasjon om både tid og kostnader for å kunne simulere og overvåke framdrift og kostnadsutvikling. (Impararia 2014) 6D Den sjette dimensjonen av BIM går på energiberegninger. Bruk av BIM og 6Dteknologi vil resultere i mer komplette og nøyaktige energiberegninger tidlig i designfasen. Modellen vil lett vise hvor problemområder som kuldebroer og liknende befinner seg, slik kan man utbedre feil mens bygget fortsatt er i designfasen. 7D -Inkluderer informasjon om driftsledelse, levetidskostnader og vedlikeholdsplaner. Altså en litt mer avansert FDV eller «As built» med anvisninger om nøyaktig hvor objektene befinner seg, hvor mange det er av dem, hvilken fargekode og serienummer de har og hvilken underentreprenør som hadde ansvar for å installere den. (Impararia 2014) 8D -Modellering av ulykker. Her simuleres tenkte ulykkesforløp og hvordan for eksempel evakuering av bygningen vil foregå. Hvor eventuelle evakueringskorker vil oppstå, hvordan en røykutvikling ved brann vil fraktes vekk fra evakueringsveiene og på en slik måte kunne gjøre bygget mer sikkert. (Kamardeen 2010) Figur 3.2: Informasjon i flere dimensjoner. 20

21 3.3 BIM i historien i korte trekk Oppstarten i bruken av bygningsinformasjonsmodeller går helt tilbake til 1957 da Dr. Patrick J. Hanratty utviklet den første masseproduserte programvaren CAM (computer aided machining). BIM med 3D-visualisering som vi kjenner det i dag kom ikke før i 1984, programmet som lanserte dette ble kalt ArchiCAD og ble utviklet i Sovjetunionen. På grunn av jernteppet fikk den vestlige verden ikke vite om programmet før (Silva 2011) Mot sluttet av tallet ble Revit lansert. Programmet ble raskt populært og revolusjonerte BIM-verden ved at man i større grad fikk oversikt over bygget. 3Dvisualiseringene ble bedre og dette var det første programmet som la inn tidsaspektet i modellen. Dette ble i senere tid kalt den 4. dimensjonen, eller 4D. På denne måten kunne entreprenørene i større grad ha oversikt over tidsfrister og lage mer nøyaktige framdriftsplaner. (Bergin 2012) Et av de første prosjektene hvor Revit ble benyttet til både design og fremdriftsplan var Freedom tower på Manhattan. Siden det er trangt på Manhattan og ikke store lagringsmuligheter på byggeplass, var dette et viktig hjelpemiddel for å koordinere byggeprosessen. De forskjellige byggemodulene kom til byggeplassen akkurat når det var bruk for dem, slik at de kunne heises direkte på plass og på den måten spare lagringsplass. Fra modellen fikk man også en mer nøyaktig kostnadsestimat i sanntid mens bygget reiste seg. (Bergin 2012) Figur 3.3: 4D av Freedom tower på Manhattan De siste årene har Revit kommet ut med nye versjoner spesielt utviklet for arkitekter, maskin- og konstruksjonsingeniører. Dette har gjort arbeidet med BIM enklere for brukeren. Før ble ofte samme modell benyttet av alle aktører i prosjektet og dersom noen gjorde endringer i modellen, kunne ingen andre gjøre det. I 2004 gjorde Revit 6 det mulig å jobbe i samme fil uten å lagre over hverandre. Hver enkelt aktør kan endre sine ansvarsområder, men har også mulighet til å se hva de andre i prosjektet har gjort.(bergin 2012) 21

22 3.4 BIM i kalkulasjon Hvorfor bruke BIM i kalkulasjon? Bruk av BIM i kalkyle betyr at man estimerer prosjektkostnader ved å linke erfaringspriser med den digitale modellens objekter. Prosjekteringsfasen kan gjøres enklere ved å bruke BIM til å hente mengder direkte fra modell. Dette er en mer effektiv metode enn å regne avstander, arealer og volumer for hånd fra papirtegninger. Kalkulatørene føler en større sikkerhet i arbeidet de gjennomfører, da det er lettere å se hva man tar ut mengder av. Denne økte sikkerheten i kalkylegrunnlaget fører til at man oppnår mer presise kostnader og gjør at man kan redusere påslaget for usikkerhet (Qviller 2010). Dette leder igjen til at anbudet blir mer presist og gir større sjanser for å vinne anbudskonkurransen. Modellen gir først og fremst automatisk beregning av mengder til kalkylen. Mengdeberegning er den mest tidkrevende delen av en kalkyle og kilde til flest feil, forutsatt at enhetspriser er riktig BIM-basert mengdeuttak Nøyaktige mengdeuttrekk av bygningselementer er en nødvendighet ved gjennomføring av de ulike fasene i ethvert prosjekt. Dersom modellinformasjonen kombineres med informasjon om materialenes kostnader og ressursbehov for montering, blir BIM et effektivt verktøy for optimalisering av byggets design og byggeprosess(bimconsult 2012). I den tradisjonelle papirbaserte detaljkalkulasjonen kan tidsbruken deles opp i tre kategorier: 1) Identifisere objekter og deres korrelasjoner på tegninger ved å søke og markere. 2) Finne dimensjoner. 3) Kalkulere og addere mengder, lengder, arealer og volum på de identifiserte objektene. (Shen and Issa 2010) Den tradisjonelle metoden for å hente ut mengder i et prosjekt på er å måle lengder med linjal og markere elementer med markeringstusjer ut fra plan-, snitt- og fasadetegninger. Det er her vesentlig at man kan stole på målestokken som er oppgitt på tegningen. Det er også en fordel at tegningene er av en viss størrelse slik at detaljer blir tydelige og at målene på tegningene er korrekte. Den BIM-baserte metoden for mengdeuttak er på mange måter annerledes fra den tradisjonelle dokumentbaserte prosessen, men som i den tradisjonelle kalkulasjonsprosessen er også kvaliteten på mengdeuttaket avhengig av kvaliteten på informasjonen og ferdighetene til kalkulatøren. 22

23 Figur 3.4: Mengder fra modell til regneark (HENT-skolen) «Mengdene fra modell må også kvalitetssikres. Om modellen er god vil mengdene stemme bedre enn dokumentbasert kalkulasjon, men dette forutsetter en god kvalitetskontroll.» (Bakken, E., BIM-koordinator, AF Bygg Oslo, personlig kommunikasjon, ) Solibri er et av de mest brukte programmene for modellsjekking og mengdeuttak. Ved hjelp av dette programmet kan man kjøre kollisjonskontroller hvor man får beskjed om problemområder, som for eksempel at en søyle er plassert midt i et vindu eller en dør som har for dårlig plass til å åpnes. Programmet registrerer også om enkelte deler av konstruksjonen er duplisert, slik at de doble elementene kan slettes og modellen kan korrigeres best mulig. Solibri er kun et kontrolleringsverktøy og det kan ikke gjøres endringer i modellen, men entreprenør kan markere feilen og gi beskjed til ARK for utbedringer. Programmet kan for eksempel skille mellom forskjellige typer dører, vinduer, ytter- eller innervegg. Dette avhenger av hva som er lagret i IFC properties under modelleringen. Når det er valgt hva som skal være med i uttaket blir alle mengder, lengder og arealer eksportert til et Excel-ark. Her må mengdene sorteres. Hvis arkitekt ikke har vært konsekvent under modelleringen og ikke brukt standardiserte objekter fra objektbiblioteket (IFD), kan det for eksempel bli registrert forskjellige typer inngangsdører når det i praksis skal være den samme. 23

24 I mengdeuttak brukes ofte disse målene for mengdeinformasjon: Tabell 3.1: Vanlige måleenheter Mål Enhet Eksempel Antall Stk Dører, vinduer, trapper, balkonger, fundamenter. Lengde lm Gjerder, renner, rekkverk, forskaling, lister, beslag, musebånd. Omkrets m Lister, musebånd, ringmur, utsparinger. Høyde: m Vegger, dører, vinduer, etasjer, fundamenter. Arealmål m 2 Isolasjon, vegger, dekker, gulvbelegg, himlinger, forskaling, malerarbeider, tapetsering. Volummål m 3 Masseuttak, transport, bortkjøring, betongmengder. Vekt Kg Armering, Mange objekter har også spesielle arealer, for eksempel kan en vegg ha ulikt areal på forskjellige sider og et tak kan ha ulike grader av nedsenkning. Ofte er det også en rekke ulike typer vinduer og dører med forskjellige dimensjoner og egenskaper. Da det tidligere kunne være en tidkrevende prosess å saumfare fasade- og dekketegninger for å lokalisere og telle over disse kan en nå hente ut automatiske vindus- og dørskjemaer. Figur 3.5: Eksempel på veggskjema 24

25 Mengdeuttak utføres på ulike stadier og med forskjellige formål gjennom en byggeprosess. En god modell gir enkel, rask og nøyaktig oversikt over mengder som inngår i et prosjekt. Kvaliteten og nøyaktigheten på mengdene som fås ut gjenspeiles alltid av kvaliteten og nøyaktigheten som går inn i grunnlaget for mengdeuttaket. Det er derfor viktig at det blir enighet mellom aktørene i oppstartsmøte om hva modellen skal inneholde og brukes til. Fra et mengdeuttak får en oversikt over mengder som brukes til kostnadsestimering, beregning/vurdering av livssykluskostnader i forbindelse med vedlikehold, planlegging og beregning av CO2-utslipp fra materialer i bruk (Statsbygg 2013) Navngiving og koding Koder beskriver navngiving i prosjektet som for eksempel navn på bygg, områder, etasjer, systemer, prosjekteringsområder, kontrollområder og bygningskomponenter som dører, vegger og vinduer. Dette må defineres tidlig i prosjektet og aktivt brukes av alle i prosjektet. Disse kodene er nyttige for å sikre effektiv kommunikasjon i prosjektet. I tillegg vil kodene understøtte mengdeuttak og kalkulasjon. NS3420 er standarden som blir brukt som grunnlag for utarbeidelse av prosjektbeskrivelser for entreprisekontrakter. Den brukes til å utarbeide beskrivelser og mengdelister i forbindelse med konkurransegrunnlag, kalkulasjon av forespørsler, og under utførelsesog avviklingsfasen av byggeprosjekter. Standarden brukes også i en del sammenhenger i drifts- og vedlikeholdsfasen av et bygg eller anlegg eller ved restaurering og rehabilitering av slike. Endelig inneholder standarden krav til materialer og utførelse. (StandardNorge 2012) Forutsetninger For at økt produktivitet skal sikres ved bruk av BIM til kalkulasjon er det tre premisser som må oppfylles: 1. BIM-modellen må ha konsekvent modellering og ID-merking. Dette innebærer riktig bruk av objekter, etasjeinnstillinger, material- og typemerking. Objektene i modellene skal ikke kollidere internt, vegger, søyler, bjelker, dekker og så videre må splittes opp slik det bygges. En vegg kan som eksempel ikke gå fra kjeller og opp til 8. etasje som ett objekt, da veggene må modelleres i henhold til etasjeinnstillinger. Objekter må ha rett tilhørighet, og alle objekter skal ha en ID/type. 2. Mengdeuttak fra modell krever god opplæring og mye erfaring. 3. Kalkulatøren må ha tilgang til den nødvendige programvaren. (Alder 2006) 25

26 4. HENT AS 4.1 Presentasjon HENT AS er en landsdekkende prosjektutvikler og en av landets største entreprenørbedrifter med over 500 ansatte. I 2013 omsatte HENT for ca. 3,8 mrd. kr. og er i stadig vekst. HENT har markert seg som en solid aktør i bransjen med jevne resultater over mange år. Ved utgangen av 2013 hadde firmaet en opparbeidet ordrereserve på ca. 7,5 milliarder, noe som tilsvarer nesten to hele årsomsetninger. HENT har sitt hovedkontor i Trondheim, og avdelingskontorer på Fornebu, Hamar, Ålesund og Bergen. HENT ble etablert i 1980 av Nils og Steinar Munkhaugen under navnet Bygg og Anlegg AS. I 1997 ble navnet endret til Heimdal entreprenør og i 2007 til dagens navn HENT. Om lag 40 prosent av virksomheten foregikk i 2013 i Midt-Norge, 37,3 prosent på Østlandet og de resterende 23 prosentene fordelt på de andre kontorene. (Årsregnskap HENT AS, 2013). HENT gjennomfører alle typer byggeprosjekter, men hovedvirksomheten er oppføring av offentlige bygg og næringsbygg. HENT har utført en rekke store samspillsprosjekter over hele landet og har utviklet en egen gjennomføringsmodell for disse som kalles «HENT Totalverdi». HENT har en ambisjon om å levere riktig kvalitet hver gang og kan skilte med å ha levert en rekke 0-feil prosjekter. Målet er å alltid jobbe mot en 0-feilvisjon. Dette innebærer at en må oppdage feil underveis i byggeprosessen slik at de ikke får forplante seg, noe som igjen innebærer at en må henge med på utviklingen av planleggings- og prosjekteringsteknologi Aktuelle prosjekter: Lerkendal hotell-, kontor- og kongressenter Norges tredje høyeste bygg. Trondheims desidert høyeste bygg (20 etasjer, 75 meter). (HENT 2012) Fornebuporten kontor-, nærings- og parkeringslokaler 87000kvm Den største enkeltstående kontrakten innen byggevirksomhet noensinne i Norge (2,1 mrd. kroner). (HENT 2013) 26

27 4.2 BIM i HENT HENT begynte å benytte BIM i pilotprosjekter allerede i 2009 og i 2010 ble det besluttet at teknologien og kompetansen på tvers av byggenæringen var moden for å starte offensiv bruk av åpenbim. Innstillingen hos HENT er at BIM er kommet for å bli og noe man må forholde seg til. HENT har følgende erfaring med bruk av modeller i prosjekter: «Det er mye billigere for alle involverte å avdekke feil på den digitale byggeplassen som modellene gir, HENT ønsker derfor å prøvebygge digitalt for å sikre løsningskvalitet, øke byggbarhet, sikre fremdrift, forbedre innsyn i løsninger, sikre prosjektøkonomien, skape miljøgode og bærekraftige løsninger og dermed bidra til å skape gode løsninger for kundene som gjør at virksomheten i byggene blir effektiv.» (Interne dokumenter fra HENT, 2014) Figur 4.1: Muligheter for korrigering. (kursdokumenter, buildingsmart-seminar). Avanserte og gode 3D-modeller legger et godt grunnlag for å oppdage feil før man er i produksjonsfasen, noe som er veldig mye dyrere enn å gjøre noen endringer i en modell. På enkelte prosjekter har avvik og feil i produksjonen vært redusert med 80-90% i forhold til tradisjonelle prosjekter med 2D-tegninger. (PA-bok, internt fra HENT, 2014) Tegninger er det viktigste hjelpemiddelet i produksjonen i den forstand at alle tegninger i prosjekter høstes fra bygningsinformasjonsmodeller i 3D. Dette innebærer hos HENT at: 1. «Det som skal bygges skal modelleres, og det som er modellert skal bygges.» 2. «Når modellene er riktige blir tegningene riktige.» (PA-bok, internt fra HENT, 2014) I de tilfellene hvor modellene fra ARK ikke er gode nok for pålitelige uttak av mengder og ikke med enkle grep kan fikses er løsningen å bygge opp en egen modell i sin helhet. Kristian Myhrer hos HENT antar at dette gjelder for 20-30% av mottatte modeller. For at dette samarbeidet skal fungere er det nødvendig å utarbeide en BIM-manual for å avklare hva som skal være representert i en modell og hvordan det skal være representert slik at det er enighet om hva arkitekten skal levere fra seg. 27

28 4.3 KI-avdelingen Kalkulasjons- og innkjøpsavdelingen hos HENT i Oslo består av kalkulatører og innkjøpere som regner anbud, forhandler frem kontrakter, beregner mengder og utarbeider kalkyler, står for anskaffelser fra produsenter og underleverandører og følger innkjøpet videre i prosjektet. Avdelingen er organisert i team som vist i figuren under. En av de viktigste oppgavene for avdelingen er å sikre ordrereserver for kommende år slik at arbeidsplasser trygges og kontinuerlig utvikling i selskapet fremover sikres. Figur 4.2: KI-avdelingen Det er opprettet en egen teknisk avdeling med ansvar for å understøtte de andre avdelingene og forbedre prosesser som øker kvaliteten på leveransene. Her inngår en egen BIM-avdeling som arbeider tett med avdelingen for kalkulasjon og innkjøp. BIMavdelingen utvikler eller bearbeider eksisterende modeller for å tilfredsstille krav fra de andre avdelingene. For kvalitetssikring og dokumentasjon av leveransene bruker modellbyggerne en sjekkliste, tilpasset avdelingene som skal bruke modellene. Den ovennevnte sjekklisten er delt inn i tre nivåer: 100/200, 300 og 400/500. Nivå 300 gjelder for leveranser til Kalkulasjon- og innkjøpsavdelingen. Det er dette nivået det blir jobbet mest med, da hoveddelen av leveranser er tilbudsmodeller til KI. 28

29 Tabell 4.1: Sjekkliste nivå tilbudsmodellering/modellfiksing Nivå Navn Egenskaper Bruksområde 100 Visualiseringsmodell Til Marked og Utvikling 200 Prosjekterings -modell Til KI 300 Fagmodell Til KI 400 Produksjonsmodell Til Produksjon 500 «As-built»- modell Til Produksjon Modellen skal gi en indikasjon på masser som høyder, volum, lokasjon og orientering. Inneholder elementer og navngivning som kan gi omtrentlige mengder, størrelser, form, lokasjon og orientering. Modellen er oppbygd av elementer gitt av underlag og gir informasjon om mengder, størrelser, form lokasjon og orientering. Nøyaktig oppbygd av elementer gitt av underlag og gir nøyaktige mengder størrelser, form, lokasjon og orientering. Eksakt oppbygd av elementer og gjenspeiler faktiske forhold i bygget i form av størrelse, form, lokasjon, orientering og mengder. Gir et grovt estimat basert på areal, volum eller andre erfaringstall i tidligfase. Tidlig visualisering, masser, rigganalyser og solstudier. Gir et medium estimat basert på mengdene i elementene. Modellen bør gi sikre tall til kalkulasjon. Brukes visuelt for å bygge forståelse. Generering av tegninger, sikre tall til bruk i innkjøp og produksjon. Viser utførelse og metoder. Modellen kan bli brukt videre i FDV-sammenheng. Tabell 4.2: Samarbeid, KI-BIM KI-avdelingen besørger BIMavdeling: Riktig underlag: IFC, SOSi, DXF, DWG, PDF. Informasjon om anbud og tidsfrister Entydige bestillinger Tilstrekkelig informasjon fra kalkulatør BIM-avdeling bistår KI-avdeling med: Mengder: Grunn, terreng, tak, dekker, fasader, gulv, himling, dører, vinduer osv. Visualisering Digital prøvebygging Kvalitetssikring av mengder: mengdejustering, supplerende mengder Tidfrister angående innkjøp Tabell 4.2 over viser samarbeidet mellom avdelingen for kalkulasjon og innkjøp og modellutviklerne i teknisk avdeling. Dersom dette samarbeidet skal fungere er begge avdelinger avhengige av riktige leveranser av grunnlag til riktig tid. 29

30 5. Kalkulasjonsmetoder og anbudsgrunnlag 5.1 Kalkulasjonsmetoder Det finnes forskjellige metoder for å komme frem til omtrentlige tall for hva et prosjekt vil koste. Tipping kan være en fristende tilnærming for erfarne håndverkere eller entreprenører med mye kunnskap om priser, ressursbehov, framdrift og annet som uten grundigere gjennomgang kan brukes for å anslå en pris på et arbeid. Metoden er tidsbesparende og billig, men gir liten eller ingen sikkerhet for at prosjektet kan gjennomføres slik som forutsatt. (Fjelldal and Moe 2001) I tidligfasen av et prosjekt brukes ofte arealprismetoden for å få oversikt over prosjektets størrelse og omfang. Det kan også benyttes arealpriser basert på erfaringstall. Et eksempel på dette kan være erfaringstall vedrørende gjennomsnittlig kvadratmeterpris på boliger eller kontorarealer i området hvor det skal bygges. I slike tilfeller kan disse tallene benyttes for å skape oversikt i tidligfasen av et prosjekt.(müller 2012). Under følger en litt grundigere gjennomgang av de mest brukte metodene for kalkulasjon Arealprismetoden Arealprismetoden er en metode for å beregne et overslag i forkant av et prosjekt. Det benyttes erfaringstall og statistikker fra tidligere prosjekter av liknende karakter til å anslå en omtrentlig pris pr. arealenhet. Dette bør ikke benyttes som et verktøy i anbudsprosessen da det kan vise seg å være svært unøyaktig. Arealprismetoden kan derimot gi en pekepinn i forkant av beregningene på hva bygget vil koste.(fjelldal and Moe 2001) Elementprismetoden Elementprismetoden benyttes ofte. Den er rask, bygger på erfaringer, og gir ofte riktig resultat(fjelldal and Moe 2001). Her bruker en tidligere kjente priser på elementer i bygget som for eksempel en standardisert isolert bindingsverksvegg. Ved denne metoden bruker en tidligere kjente priser på elementer i bygget. Det er viktig å ikke overse eventuelle fordyrende faktorer som ikke er medtatt i elementprisen som utforming, høyde og innfestning. I tillegg til konstruksjonsdeler er grunnarbeider, tekniske installasjoner, utomhusarbeider, prosjektering, finansiering, etc. nødvendig for å oppføre et bygg. (NorskPrisbok 2014) BIM-kalkulasjon i elementmetoden baseres på en kalkyle utarbeidet på grunnlag av bygningselementobjektene i modellen. Dette er en mer presis metode i forhold til arealprismetoden, men kalkulatøren har fortsatt ingen informasjon om hvordan hvert enkelt objekt er oppbygd. (Müller 2012) 30

31 For at enhetsprisene skal bli mest mulig korrekte kreves det innsikt hos kalkulatør i materialpriser, entreprenørenes rabatter, transportkostnader, kapp og spill samt bruk av festemateriell. Videre kreves innsikt i kjøpte tjenester fra underentreprenør, for eksempel hva gulvbelegg koster ferdig lagt inklusive avretting, tildekking med tilhørende belistning og avslutninger mot andre belegg. = Arbeidskostnad Detaljkalkulasjon I detaljkalkulasjon kalkuleres hver komponent med tilhørende underposter og arbeidsoperasjon hver for seg. Tidsbruk, materialkost, transport og liknende blir beregnet hver for seg, og kan derfor gi ønsket informasjon om de forskjellige kostnadstypene i prosjektet. Dette medfører at kalkylens usikkerhet holdes på et respektabelt nivå. Detaljkalkulasjon kan på sikt og med noe erfaring gi grunnlag for elementmetoden. (Fjelldal and Moe 2001) I en BIM-kalkulasjon med detaljmetoden vil hvert enkelt konstruksjonselement bygges opp slik det faktisk skal bygges. Dette innebærer eksempelvis at en vegg må deles inn i alle de nødvendige sjiktene som skal bygges og ikke bare modelleres som ett element. Det kan være fordelaktig å bruke elementoppbygningen som er definert i NS3420. Det utarbeides i skrivende stund et standardisert norsk objektbibliotek (IFD)(Standard.no 2013) som vil kunne knytte objektene til en prisdatabase som for eksempel Norsk prisbok. (Müller 2012) Figur 5.1: Eksempel på detaljkalkulasjon 31

32 5.2 Anbudsprosessen Et anbud er et bindende skriftlig pristilbud på et byggeprosjekt. Det som skiller et anbud fra et tilbud er muligheten for forhandlinger med anbyderne før en kontrakt er inngått. Anbudsinnbydelse er den skriftlige invitasjonen på et prosjekt og kan enten komme i form av en lukket eller åpen innbydelse. Den åpne anbudskonkurransen er åpen for alle som oppfyller prosjektets kvalifikasjonskrav. Dersom en leverandør åpenbart ikke er kvalifisert, kan oppdragsgiver nekte å utlevere konkurransegrunnlaget. Begrenset anbudskonkurranse vil kun inviterte anbydere få gi pris på prosjektet. Antall leverandører som er invitert må oppgis til alle inviterte parter. Anbudsgrunnlaget som leveres til anbyderne skal inneholde tegninger og byggtekniske beskrivelser med alle de nødvendige opplysninger til å utarbeide et fullverdig anbud, vilkår for anbudskonkurransen og kontraktsvilkår. Når anbudet leveres skal det være datert og underskrevet, og leveres i en lukket konvolutt tydelig merket slik innbyder har forskrevet. Det skal medfølge et forpliktende anbudsbrev. Brevet skal inneholde anbudssum og eventuelle leveringstider, forbehold og eventuelle alternative anbud. Anbudspostene skal være fullstendig utfylt. Poster som ikke er utfylt regnes som innkalkulert, med mindre annet er oppgitt i anbudsbrevet (StandardNorge 2005). Gangen i en anbudsprosess: 1) Registrering av anbudsinnbydelse. 2) Seleksjon (utvelgelse av aktuelle anbud). 3) Kostnadsestimering (kalkulasjon av selvkost). 4) Tids- og ressursplanlegging. 5) Driftsplanlegging. 6) Prising av anbud (faste kostnader, påslag og liknende). 7) Anbudsinnlevering /anbudsbrev. 8) Kontraktsforhandling /kontrakt. (Fjelldal and Moe 2001) 32

33 6. Casestudie, Ilsetra 6.1 Om prosjektet Grunnlaget for case-delen i denne oppgaven er en planlagt utbygging i Ilsetra hytteområde i Øyer kommune i Oppland. Prosjektet omfatter 38 leiligheter fordelt på 5 bygg samt parkeringskjeller med 46 p-plasser. Alle leiligheter skal ha utendørs balkong og en 5m 2 utvendig bod. Oppdragsgiver er Øyer Invest AS og arkitektkontoret Streken på Lillehammer står for prosjektering. I reguleringsplanen for området står det: Bygningene skal ha saltak mellom 22 og 35 grader, helst 26,5 grader (1:2). Materialbruk og fargevalg skal harmonere med miljøet i området naturstein, skifer, treverk og mørke jordfarger. Lyse eller skarpe farger som gir stor kontrastvirkning mot omgivelsene, vil ikke bli tillatt heller ikke som staffasjefarger. Torv, tre eller skifer skal nyttes som taktekking på alle bygg (Planråd 2013). Figur 6.1: Utomhusplan, Ilsetra 33

34 6.2 Mengdeuttak For å få et solid sammenlikningsgrunnlag med store nok mengder til å få frem differanser og avvik er de utvalgte mengdene summert til en total mengde for alle fem bygninger. Alle ytter- og innervegger, tak, vinduer, dører, dekker og gulvarealer er målt opp med de tre forskjellige metodene nevnt i kapittel Mengdeberegning på tradisjonell måte Mange mål er vanskelige å måle korrekt utfra papirtegninger i 2D og det er ofte nødvendig å gjøre antakelser og tilnærminger. Resultatet blir likevel ganske likt. Det er benyttet snittegninger i målestokk 1:200 for å se høyder. Disse høydene blir ikke helt nøyaktige, men med erfaring og kunnskap om standardhøyder og regelverk for dette kan en gjøre ganske sikre antakelser. Alle vegger, både yttervegger og innervegger er målt opp uten å trekke fra dør og vindusarealer, og gir bruttoarealene til sammenlikning. Vinduer og dører er talt opp og lagt i lister med antall og mål. De aktuelle vinduer og dører er deretter trukket fra bruttoarealet for å få sammenliknbare nettoarealer. Ofte er det tilstrekkelig med bruttoareal for veggoverflatene, slik at det ikke er nødvendig å trekke fra dør- og vindusarealer. Det er vanlig å regne med at disse blir dekket av svinn ved kapping i produksjonen. Figur 6.2: Tradisjonelt mengdeuttak Plantegninger i målestokkene; 1:500 og 1:100, fasadetegninger i målestokk 1:100 og snittegninger i 1:200 ble brukt til å ta ut de manuelle mengdene. Nettoareal yttervegg blir brukt til å finne areal bindingsverk. Samme mengder kan brukes til isolasjons- og kledningsareal, lengdemålet brukes til musebånd rundt første plan og lister. All summering gjøres i Excel-ark (se vedlegg). 34

35 6.2.2 Mengdeuttak med Solibri Model Checker fra IFC-fil Modellen som er utviklet av arkitekt er modellert i ArchiCAD og lagret som IFC-fil for å kunne åpnes i Solibri. Under kollisjonskontroller i Solibri ble flere feil oppdaget. Det var flere dupliserte komponenter og enkelte komponenter kolliderte med hverandre. De dupliserte elementene ble fjernet slik at mengdeuttaket ikke blir basert på doble opptellinger. Alle mengdene ble så eksportert til Excel for sortering og sammenlikning med mengdene fra de andre uttakene Mengdeuttak fra egenutviklet modell i Revit En modell ble laget i Autodesk Revit 2014 på grunnlag av arkitekttegningene og IFCfilen. Da plantegningene inneholdt svært få mål, var det nødvendig å bruke IFC-filen for bestemmelser av dimensjoner på vegger, balkonger, dører og vinduer. Forskjellen på IFC-filen fra arkitekt og Revit-filen, er at Revit-filen er laget med tanke på å ta ut mengder. Det er derfor ingen overlappende, kolliderende eller ufullstendige elementer i modellen. Unødvendig oppdeling av elementer er unngått. Vegger, søyler, bjelker, dekker osv. er splittet opp slik at det ikke oppstår logiske brister ved at vegger går gjennom dekker etc. Figur 6.3: Modellering av vegg og etasjeskiller En vegg kan eksempelvis ikke gå fra kjeller og opp til 3. etasje som ett objekt. Veggene må modelleres i henhold til etasjeinnstillinger. Som figuren illustrerer skal en yttervegg som hovedregel modelleres fra overkant av dekke i etasjen den tilhører og til underkant av dekket i etasjen over. 35

36 Revit har et oversiktlig og intuitivt system for utlisting av mengder fra modellen. I en meny som er lett tilgjengelig oppdateres standardlister etter hvert som man modellerer. Det kan legges til og fjernes parametere man vil måle ved hjelp av enkle menyvalg. Det er også mulig å legge til flere lister med uttak av forskjellige elementer i bygget. Regnefunksjonene i programmet fungerer dårlig og eksportering av tall til Excel er knotete og upraktisk. Bruttoarealer er ikke mulig å ta ut uten tilleggspakken Naviate fra CAD-Q som er en produktportefølje med nasjonale tilpasninger til Autodesk-porteføljen. Til våre sammenlikninger av bruttoarealer for yttervegg er det tatt ut nettoarealer direkte og deretter lagt til dør- og vindusarealer. Figur 6.4: Oversiktsbilde av hele anlegget fra Revit-modellen 36

37 6.3 Avvik og kommentarer Ut fra de tre forskjellige mengdeberegningsmetodene har det kommet frem en del forskjellige resultater som utgjør store differanser innenfor enkelte av konstruksjonsdelene. Selv om det i utgangspunktet skal bli de samme mengdene uavhengig av metodevalg, er ikke dette alltid tilfelle. Enkelte av avvikene skyldes feilkilder i form av dårlig IFC-grunnlag og plantegninger fra ARK. Plantegningene hadde unøyaktige målestokker, som ikke samsvarte med de faktiske målene på tegningene. Modellen fra arkitekt hadde en del mangler og overlapping av vegger som fører til noe usikkerhet i tallmaterialet. Programvarene har også forskjellige måter å regne areal av vegger. Revit regner vegglengde fra senterlinjene i kryssende vegger, mens Solibri regner lengden lik lysåpningen. Dette medfører avvik i veggarealer. Figur 6.5: Overlappende vegger fra ARK, Revit-modell slik det skal modelleres Bildet til venstre viser en skillevegg fra ARK-modell. Her ser vi at veggen fra første etasje stikker opp gjennom veggen i andre etasje og i tillegg har et møne som ikke skal være der. Gråskjæret gjennom toppen av den røde veggen viser området hvor veggene overlapper. På en ti meter lang vegg vil dette gi store avvik for arealet dersom en ikke er oppmerksom ved kollisjonstesting, men stoler på modellen og tar mengdene rett ut. Bildet til høyre viser Revit-modellen hvor veggene er tydelig delt og det er et mellomrom mellom hvor dekket over førsteetasje modelleres. 37

38 Figur 6.6: Manglende balkongdekke i ARK-modell, komplett Revit-modell Bildet over viser fasaden på bygg 2. Til venstre ser vi IFC-filen til ARK og til høyre er egenprodusert Revit-modell. ARK modellen mangler gulv på balkongene. I tillegg er veggene som skiller balkongene fra hverandre i første etasje feilaktig skråskjært. I Revitmodellen er det rettet opp i disse feilene, som en ser på elementene markert blått. Figur 6.7: Varierende vegghøyder Bildet over viser betongveggene til garasjen i kjelleren under hus 2 og 3 fra ARKmodellen. Denne er modellert med to forskjellige høyder på veggene som skal være like høye. Den rosa delen av veggen er 2,8m, mens den oransje er 2,7m. 38

39 Figur 6.8: Modellering av betongdekke ARK-modellen og vår egenproduserte Revit-modell for mengdeuttak har to forskjellige måter for oppbygning av vegg og dekker i kjelleretasjen. I Revit har vi modellert kjelleren etter beskrivelsen av god modelleringspraksis, slik det beskrives i Boligprodusentes BIM-manual(2012). Veggen står fullstendig oppå dekket som utgjør gulvet i garasjen og taket ligger oppå veggen som vist på bildet til høyre. I ARK-modellen er veggen oppå gulvet, men taket er bygget inn i toppen av veggen som er illustrert på bildet til venstre. Dette medfører at arealene for vegg og dekke blir ulike, men det totale betongarealet kan likevel vil bli nokså samstemt fra de to modellene. Figur 6.9: Veggmodellering fra REVIT. Figuren over viser hvordan en innervegg knyttes til en yttervegg i vår egenproduserte Revit-modell. De blå linjene i figuren viser at innerveggens lengde er målt helt inn til senterlinje i ytterveggen. Dette gir store avvik fra uttaket fra Solibri når det summeres, siden det i Solibri måles areal av veggoverflater i lysåpning fra der vegger treffer hverandre. 39

40 Figur 6.10: Målestokk Bildet over viser plantegningene fra ARK (målestokk 1:100). Figuren viser at de målsatte lengdene ikke samsvarer med hvor lange de er når de måles. Dette ble løst ved å skalere målestokkene og gange alle mål med denne skaleringsfaktoren, noe som betyr merarbeid som kunne vært unngått ved å kontrollere med en gang at alle tegninger er printet ut med målestokker som samsvarer med de faktiske målene. 40

41 7. Resultater I dette kapittelet fremstilles resultatene fra mengdeuttakene basert på de tre forskjellige metodene beskrevet i kapittel 6.2. Forskjellene i mengdene finnes i tabell 7.1 og 7.2. Tabellene er inndelt i 5 kategorier; vegger, vinduer, dører, tak og dekker. Tallmaterialet er sammenliknet i tre kolonner, henholdsvis manuelt mengdeuttak mot Solibri, Revit mot Solibri og Manuelt mengdeuttak mot Revit. Tallene viser differanser i lengder målt i løpemeter og arealer i kvadratmeter mellom de tre metodene. Prosentkolonnen viser til forskjellene i bruttoarealer. I kapittel 8 vil vi ta for oss de viktigste og mest kostnadsdrivende konstruksjonsdelene, som vil sammenliknes og diskuteres. 41

42 Tabell 7.1: Differanser fra mengdeuttak, vegger og vinduer 42

43 Tabell 7.2: Differanser fra mengdeuttak, dører, tak og dekker 43

44 8. Diskusjon 8.1 Differanser I de følgende delkapitlene behandles de største og mest kostnadsdrivende konstruksjonsdelene. Arealmålene listet opp under er de som oftest er mest avgjørende for en pålitelig kalkyle. Dette er både på grunn av de utgjør store arealer og høye materialkostnader. YUM -yttervegg under mark YOM -yttervegg over mark INV -innervegger BTA -bruttoareal BTK -bruttoareal kjeller BYA -bebygd areal Linjene markert med grønt i tabellene på de to neste sidene er delene av bygget som er valgt å fokusere på. I delkapitlene er hver av de uthevede linjene diskutert og knyttet opp mot en tabell som viser prisinformasjon pr. m 2 for den aktuelle konstruksjonsdelen hentet fra Norsk prisbok. På denne måten vil vi fremheve at de store kostnadsdriverne i et prosjekt er bygningsdeler som summeres til store arealer hvor et avvik på 1% kan innebære mange tusen kroner i kostnad. Det er verken beskrevet hvilke bæresystemer eller hvilken innvendig kledning og så videre som skal brukes i prosjektet. Siden dette ansvaret er tildelt underentreprenører for levering av en totalpakke er det gjort noen forutsetninger og antagelser for hvordan dette prosjektet kan utføres. Elementtabellene fra Norsk prisbok viser eksempler på mulige løsninger for den aktuelle konstruksjonsdelen. Tabellene er inndelt i kolonner der navn beskriver hvordan den valgte løsningen er oppbygd. Priskolonnen er den totale prisen pr. m 2 inkludert prisen oppgitt under arbeidskolonnen. 44

45 Tabell 8.1: Differanser ved utvalgte vegger 45

46 Tabell 8.2: Differanser ved utvalgte tak og dekker 46

47 8.1.1 Betongyttervegg rundt garasjeanlegg Tabell 8.3: Differanser og elementprislinje betongyttervegg Mengdeuttakstabellen viser at selv om de tre uttakene er forholdsvis samstemte når det gjelder lengden av betongveggen, er arealene forskjellige. Modellen fra ARK har to forskjellige høyder for denne veggen. I tillegg har ARK- og Revit-modellen forskjellig oppbygning av vegg og dekker i kjelleretasjen som nevnt i kapittel 6.3. Dette er årsaken til de store arealdifferansene. Avviket mellom Revit og Solibri er på 76,6 m 2 som utgjør en prisforskjell: 76,6m ,6 kr = ,36kr kr m Betongdekke garasjekjeller Tabell 8.4: Differanser og elementprislinje betongdekket og hulldekke Fra mengdeuttaket ser vi at Revit-modellen skiller seg ut med om lag 50 m 2 større areal enn de to andre resultatene. Grunnen til dette er gulvet i arkitektmodellen ikke går fullstendig under betongveggen Prisforskjellen dette utgjør blir kr for det plaststøpte dekket og kr for hulldekket som utgjør garasjetaket. 47

48 8.1.3 Yttervegger Tabell 8.5: Differanser og elementprislinje yttervegg Yttervegger er en av de største konstruksjonsdelene i bygget. Selv om den prosentvise forskjellen mellom manuelle utregninger og Solibri kun er 4%, er bruttoarealforskjellen på hele 122 m 2. Dette vil utgjøre en prisforskjell på kr Innervegger Tabell 8.6: Differanser og elementprislinje lette innervegger Mengdeuttaket for innervegger varierer for alle metodene. Metoden for beregning av vegglengder er forskjellig i Revit og Solibri, som vi har belyst i kapittel 6.3. Dersom det antas at gjennomsnittlig tykkelse på inner- og yttervegger er 230mm og antall knutepunkter i en leilighet er 19, vil dette resultere i at uttaket fra Revit vil oppgi 115mm x 19 = 2,2 m (pr leilighet) mer enn Solibriuttaket. Summert for 38 leiligheter blir avviket: 2,2m x 38 = 83,6 m. Forskjellen mellom manuelt uttak og Solibri er 24,3m som utgjør 0,6m feil per leilighet. Med gjennomsnittlig 10 innervegger per leilighet og plantegninger i 1:100 utgjør dette en feilmåling på 0,6 mm per vegg. Den største differansen i areal er mellom manuelt uttak og Revit. Denne forskjellen utgjør en prisforskjell på kr

49 8.1.5 Etasjeskiller Tabell 8.7: Differanser og elementprislinje etasjeskiller Etasjeskillet har tilnærmet samme areal fra uttaket etter alle metodene. Det er kun en mindre differanse på 19m 2. Løsningen med vanlig trebjelkelag, parkettgulv og gipshimling vist over utgjør en kostnadsmessig differanse på kr Tak Tabell 8.8: Differanser og elementprislinje tak Taket utgjør den største konstruksjonsdelen. Den største differansen er mellom Revit og Solibri. Dette skyldes to forskjellige takutstikk i modellene. Selv om dette bare utgjør 1,3% og 36m 2, vil dette med det valgte alternativet fra norsk prisbok i tabellen over utgjøre en kostnadsdifferanse på kr

50 8.2 Evaluering av metoder Evaluering av tradisjonell metode for mengdeuttak En fordel med å ta ut mengder på den tradisjonelle måten er at en blir godt kjent med mål og detaljer i bygningen. Dette fordi alle bygningsdeler må måles separat og føres før de summeres. Hvert enkelt mål skal ikke registreres flere ganger for samme objekt uten at en merker det, noe som kan skje i en automatisert prosess med direkte uttak fra modell. I dette prosjektet har det vært noe forenklende at leilighetene er parvis like og speilvendt, samt at tre av byggene er identiske og at veggene går likt fra gulv til tak i begge plan. Det var en del utfordringer med forskjellige høyder på vegger og gjennomsnittshøyder på skråskjærte vegger. Utfordringer ved mengdeuttak fra 2D-tegninger: Dobbeltsjekking og kontrollregning tar mye tid. Vanskelig å ta korrekte mål for dør- og vindusarealer fra tegning. Vanskelig å skille mellom vindu- og dørtyper. Mangel på kunnskap om prosjektet. Det er også tydelig at fordelene ved uttak fra modell øker i takt med størrelse og kompleksitet Evaluering av mengdeuttak fra Solibri Det er ingen tvil om at bruk av BIM og 3D-verktøy har store fordeler og fremdeles er veien å gå fremover for prosjektering av bygg og anlegg. Den største fordelen med mengdeuttak fra BIM er tidsbesparelsen. Da de fleste byggeprosjekter i utgangspunktet har krav om BIM fra arkitekt, er det enkelt å få ut mengder som kan gi et raskt overslag på hva prosjektet vil koste. Siden modeller fra arkitekt i de fleste tilfeller ikke er utviklet med mengdeuttak som hovedformål, er det vanlig at entreprenør utvikler en egen BIM for å ha bedre kontroll over mengdene. I IFC-filen til dette prosjektet var det også en del feil og mangler som gjorde at direkte mengdeuttak ikke kunne gjennomføres med pålitelige resultater. En av leilighetene manglet dekke, balkongene i hus 2 var ikke modellert og to av utebodene manglet tak. Det var også vegger som ikke gikk helt opp til tak og enkelte vegger var feilaktig skråkuttet. Dette er grove feil, som til sammen utgjør store differanser i mengdene. I tillegg var det mindre modelleringsfeil, som ikke sørget for differanser, men kompliserte prosessen noe. Det var modellert inn forskjellige dekker i nesten alle leilighetene istedenfor et kontinuerlig dekke i hver av etasjene. Dimensjonene på dører som skal være av samme type varierte. Dette førte til at mye av tiden gikk til å finne ut hvilke dekker, dører og andre konstruksjonsdeler som hørte til hvor. Generelt sett er modeller ofte for dårlig strukturert med tanke på egenskapsinformasjon og feil koding i modell. I tillegg er det ofte geometriske feil. Et typisk eksempel er vegger 50

51 trukket opp i etasjeskille, og som dermed oppgir mer areal vegg enn hva som er realistisk (Myhrer, e-post, 2014). Hvis ARK hadde brukt standardiserte konstruksjonsdeler og vært konsekvent på hvor de forskjellige delene skulle plasseres, ville mye tid vært spart. BIM som mengdeuttaksverktøy kan være meget tidsbesparende om det ikke slurves med IFC-properties. Dersom objektene ikke har tilknyttet riktig informasjon og egenskaper, vil mye tid gå med til sortering. Dette kan føre til at noen av fordelene med BIM forsvinner Evaluering av mengdeuttak fra egenutviklet Revit-modell Fordelene med å utvikle en egen modell kan være mange. Først og fremst får man en modell som er utviklet for å liste ut mengder. Videre kan unødvendige oppdelinger av vegger, tak og gulv kan lukes bort. I tillegg unngås i større grad overlappende elementer. Endelig er det en fordel at det kan legges inn informasjon i modellen som er relevant for uttak av mengder og eventuelt prising. Utfordringer: Grunnlaget for å lage modellen var noe svakt, manglende målsetting var spesielt et problem, da flere tegninger manglet essensielle mål. IFC-modellen til arkitekten måtte derfor brukes til å ta ut målsatte tegninger. Manglende kunnskap om prosjektet. Geometri som ikke var konsekvent og dermed skapte tvil om utforming og bredder av vegger, tak og dekker. Overføring av mengder fra Revit til regneark var ikke helt problemfritt. Revit kunne ikke eksportere filen direkte til Excel format, så det måtte gjøres litt arbeid med oppsettet når man fikk konvertert det til Excel-format. 51

52 9. Konklusjon 9.1 Krav til modell Underveis i arbeidet med mengdeuttak fra både egenutviklet modell og den arkitektutviklede modellen dukket det opp en del utfordringer. Det er helt klart at det på forhånd må avklares hvilket formål modellen skal tjene og det burde utvikles en BIMmanual, hvor det står nøye forklart hvem som skal kunne bruke informasjonen og hva som skal kunne hentes fra den. Hvis formålet er å ta ut enkle byggesøknadstegninger eller visualisering der det kun er viktig hvordan bygget ser ut holder det med en enkel modell. Til bruk i mengdeuttak og produksjon av pålitelige arbeidstegninger bør det derimot stilles strengere krav til en riktig modellert BIM. Denne bør helst være så tett opp mot «as built» som mulig. Under er det listet opp noen viktige punkter som bør avklares i BIM manualen for å unngå misforståelser. I tillegg er det noen generelle krav til oppbygning av en modell, dersom den skal brukes til mengdeuttak. Modellen må være tilpasset formålet som beskrevet i avsnittet over. Riktig utregningsmetode må benyttes for arealer (netto/brutto), samt at romobjektene må forholde seg til riktig etasje og ha riktig høyde. Vegger bør ikke modelleres kontinuerlig over flere etasjer, mens dekker gjerne kan gå kontinuerlig over en hel etasje. Samme objekt burde ikke brukes innvendig og utvendig. Dette er unntaket fra punktet over og innebærer at balkonger, svalganger og verandaer modelleres som separate elementer. Kollisjoner mellom objekter må lukes vekk. En kollisjon vil sjelden være byggbar, og vil dessuten kunne føre til feil mengdeuttak. (BoligprodusentenesForening 2012) Unngå doble objekter. Ved modellering kan det forkomme at objekter blir modellert som fullstendig eller delvis overlappende. Det kan også være tilfeller der ARK og RIB modellerer hvert sitt bæresystem og for eksempel søyler blir modellert dobbelt. Mange mål tas fra senterlinje. Feil arealer for vegger oppstår når målene for disse trekkes helt inn til senterlinje på møtende objekter. ID-setting på objekter må gjøres konsistent. Ikke-konsistent ID-setting medfører feil på mengdelister og i kalkyler. De ulike objektene merkes med en "merkelapp, som en identifikasjon for å lette gjenkjennelsen av det i lister, i forbindelse med kalkulasjon. Objektet kan merkes med en lett forståelig kode som for eksempel YV-01 (yttervegg type 1) eller en annen kode som svarer til et merkesystem eller en produktdatabase. 52

53 9.2 Fordeler ved bruk av BIM i kalkyle: Bruk av BIM til estimering av prosjektkostnader i kalkyle har en rekke fordeler. Ved å linke erfaringspriser med objektene i modellen oppnås først og fremst oversiktlighet og god sporbarhet. Mengdeberegning er den mest tidkrevende delen av en kalkyle og kilde til flest feil. Ved å bruke BIM leveres automatisk beregning av mengder til kalkylen. Dette forutsatt at en kan stole på enhetsprisene. Prosess for bruk av BIM i kalkyle gir enkel oversikt over hvilke objekter som er priset og hvilke som gjenstår. Kvalitetssikring er dermed en del av metoden forutsatt at ovennevnte krav er oppfylt. Tiden man bruker på å utvikle en modell er vel anvendt hvis man får en mer nøyaktig pris på prosjektet Eksakt og rask rapportering av mengder BIM-bruk er tidsbesparende og gir stor sikkerhet i mengdeuttaket. Her er den store faren at man oppfatter modellen som komplett noe den ofte ikke er (Yttergård, e-post, 2014). Hos HENT har det vist seg å være 99% riktige mengder. Det gir et kontrollunderlag opp mot mengdeuttak på tradisjonelt vis. Avvikene mellom forskjellige modellrevisjoner kommer også enkelt frem. (Myhrer, e-post, 2014) Bedre oversikt og sporbarhet i kalkylen Mye og fragmentert informasjon i anbudsunderlaget (lydrapport, brannkrav, dør/vindusskjema etc.) samles i en modell. Modellbruk gjør det lettere å oppdage elementer som ikke er like godt synlig i 2D og det blir enklere å forstå komplekse bygg (nivåforskjeller, fasadeløsninger, krummede overflater etc.) Finne områder som enten kan øke kostnaden eller effektivisere prosessen En kalkyle som er knyttet opp mot BIM er enklere å forstå fordi prisbærende poster er koblet opp mot modellen. På denne måten er det enkelt å endre objekter i modellen og registrere hvordan objekter påvirker kostnader. Det har vist seg at entreprenørenes underleverandører kan levere lavere pris på sine leveranser ved bruk av BIM, fordi de regner med større nøyaktighet og lavere risiko for feil anslag i mengdene(buildingsmart 2011) Gjenbruk av informasjon Detaljert mengdeinformasjon beholdes gjennom hele kalkylen og inn i produksjon. 53

54 9.3 Utfordringer Det er tydelig at bruken av BIM forenkler og forbedrer prosesser og at fordelene blir stadig flere i takt med utviklingen. Likevel finnes det fremdeles en del utfordringer i forbindelse med modellbruk og det er mange faktorer som er med på å komplisere jobben. Evnen til å kunne kalkulere og beregne kostnader i et prosjekt er den mest nødvendige ferdigheten en entreprenør bør besitte, der prosjektets lønnsomhet/avkastning er direkte knyttet mot valg av konsept, tidsforbruk og prosjektets kostnadsbilde. I tradisjonelle 2D-baserte kalkulasjonsprosesser utgjør mengdeberegning mellom prosent av kalkulatørens tidsforbruk og ved implementering av BIM i kalkulasjonsprosessen vil kalkulatørene oppleve en stor tidsbesparelse med tanke på mengdeuttak(müller 2012) Samarbeid med ARK Et av de største problemene er at underlagsmaterialet som kommer fra ARK ikke er detaljert nok og generelt sett ikke holder høy nok kvalitet for pålitelige uttak av mengder. «Modeller laget av ARK er svært sjeldent av en slik kvalitet at disse kan benyttes direkte til mengdeuttak. Hovedproblemet er at de ikke har riktig IFC properties og at vi i totalentrepriser ofte velger andre og mer optimale løsninger» (Yttergård, e-post, 2014). Dette kan ofte være et problem da disse modellene ikke er konsekvent laget for mengdeuttak. Hos arkitektene fokuseres det mer på byggets uttrykk og form enn egnethet for mengdeuttak. Det kan ofte forekomme uriktig koding og/eller at objektene har feil informasjon knyttet til seg. Det må modelleres som om det skal bygges for at mengdene skal bli pålitelige. Problemet kan også ofte være at modellene er uferdige. I forhold til geometrisk korrekthet i modellene kan entreprenør stille strenge krav og det bør forlanges at alle følger en BIM-manual. ARK og rådgivere er selv ansvarlig for å levere 100% gjennomkoordinert og feilfritt arbeidsunderlag. Det er personen som modellerer som er ansvarlig for å forsikre seg om at oppgitte arealer i offisielle dokumenter og tegninger oppfyller føringer i NS 3940, areal- og volumberegning av bygninger Egne sviktende rutiner og manglende kompetanse Organisasjonen blir i dag lett bundet opp mot spesifikke programløsninger som hindrer en effektiv informasjonsutveksling mellom aktørene fordi IFC og interoperabiliteten ikke fungerer tilfredsstillende. Her setter også noen av dagens kontraktstyper begrensinger. Entreprenøren ender fort opp med å komme for sent inn i prosjektet til å få påvirket valg av løsninger og bruken av BIM (Qviller 2010). Hos HENT finnes en BIMhåndbok som spesifiserer et ambisjonsnivå for informasjon i modell. Dette avstemmes senere med prosjekteringsgruppen hvor det deretter legges på et hensiktsmessig nivå. Det er et krav at geometrisk nøyaktighet har toleranse i teorien lik null. 54

55 9.4 Oppsummering Det er liten tvil om at BIM har stor nytteverdi for byggebransjen og at bruken vil øke etter hvert som kravene om en velfungerende BIM i alle byggeprosjekter blir mer vanlig. Selv om BIM har eksistert lenge og er nøye utprøvd av store aktører i bransjen som Statsbygg og Forsvarsbygg er det flere utfordringer ved bruk av BIM. Undersøkelsene viser at prosessene i bruken av BIM fremdeles har forbedringspotensiale. I forbindelse med mengdeuttak og kalkulasjon er det mye tid å spare ved bruk av BIM, men enda mer tid kan spares ved å ha en godt utviklet BIM-manual som benyttes fra starten av prosjektet. I manualen må det gjøres rede for hvordan elementer skal kodes og hva som er nødvendig å ha med av IFC properties for å gjøre mengdeuttaket og videre bruk av modellen enklere. Et annet alternativ er å utarbeide en «norsk standardmanual» med en standardisert måte å kode de forskjellige konstruksjonsdelene og en beskrivelse av fremgangsmåte for hvordan hver enkelt bygningsdel skal modelleres, som beskrevet i kapittel 9.1. Dette vil kunne spare entreprenøren for mye tid, da de ikke trenger å modellere bygget på nytt, slik det gjøres i dag. «Ofte er modeller for dårlig strukturert mtp. egenskapsinformasjon og feil koding i modell. I tillegg er det ofte geometriske feil, et typisk eksempel er vegger trukket opp i etasjeskille, og dermed blir det for mye areal vegg enn hva som er realistisk» (Myhrer, e-post, 2014). Fordelene med BIM er mange, dersom modellene utarbeides og gjennomføres på en hensiktsmessig måte. I tillegg til tidsbesparelsene vil det også bidra til større grad av nøyaktighet for korrekte kostnadskalkulasjoner. Hvis modellen kobles opp mot en prisdatabase, vil en lett kunne se hvor de største kostnadene til konstruksjonen oppstår. 3D-modeller er et nyttig verktøy som vil kunne luke vekk både kollisjoner og duplikasjoner. Det vil også gi en visualisering av konstruksjonen som kan hjelpe til å vinne et anbud, hvor vekting av design har betydning. Modellen vil også hjelpe produksjonen ved at det tydeliggjør tegninger bedre. 55

56 Kildeliste Alder, M. A. (2006). Comparing time and accuracy of building information modeling to on-screen takeoff for a quantity takeoff of a conceptual estimate. School of technology, Brigham Young University. Master of science. Autodesk (2014). "Revit." from Bergin, M. S. (2012, ). "A Brief History of BIM." from BIMConsult (2012). "BIM implementering og strategi." from BoligprodusentenesForening (2012). "Boligprodusentenes BIM manual." buildingsmart (2011). "Les om BIM-konsulentens erfaringer med bygge-næringen og åpen BIM." from buildingsmart (2012, 31.01). "The BIM evolution continues with OPEN BIM." from 0Description% pdf. buildingsmart (2014). "BuildingSMART Data Dictionary." buildingsmart (2014). "Industry Foundation Classes (IFC) data model." from buildingsmart (2014). "Process - Information Delivery Manual (IDM) ". from Fjelldal, T. and H. L. Moe (2001). "Anbudsprosessen." HENT (2012). "Lerkendal - hotell, kontor og kongressenter ". from HENT (2013). "Fornebuporten ". from 56

57 Impararia (2014). "5D CAD or what happens to the cost in case of project changes." from Impararia (2014). "7D CAD or how to manage assets life cycle." from Kamardeen, I. (2010). "8D BIM modelling tool for accident prevention through design ". Müller, B. C. (2012). Implementering av openbim i kalkulasjonsprosessen. Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU. Master of science. NationalBIMStandard (2014). "What is a BIM?". 2014, from NorskPrisbok (2014). "Hva er Norsk Prisbok?". from NorskPrisbok (2014). "Programvare som bruker Norsk Prisbok ". NorskTeknologi (2013). "Bygnings Informasjons Modellering." 2014, from Planråd (2013). Reguleringsplan for Steintjønnlia - Ilsetra. Qviller, A. (2010). Implementering av BIM hos entreprenør med fokus på mengdeuttak i kalkulasjonsprosessen. Instituttet for matematiske realfag og teknologi, Universitetet for miljø- og biovitenskap. Master of science. Shen, Z. and R. R. A. Issa (2010). Quantitative evaluation of the BIM- assisted construction detailed cost estimates, Universety of Nebraska- Lincoln. Silva, V. (2011). "BIM - The summary of a long history." from Solibri (2014). from Standard.no (2013). "BIM Objektbibliotek." from 57

58 StandardNorge (2005). NS 8400:2005 Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranser. StandardNorge (2012). NS Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner Statsbygg (2008). "BIM for første gang." 2014, from Statsbygg (2013). "Statsbyggs BIM- manual " Statsbygg (2014). "BIM En kortfattet innføring." from Underwood, J. and U. Isikdag (2009). "Handbook of Research on Building Information Modeling and Construction Informatics: Concepts and Technologies." 58

59 Vedlegg Vedlegg A: Organisasjonskart, HENT AS Vedlegg B: Intervju, HENT Vedlegg C: Intervju, PEAB Vedlegg D: Intervju, AF Gruppen Vedlegg E: Utregninger Vedlegg F: Arkitekttegninger 59

60 Vedlegg A: Organisasjonskart, HENT AS A1

61 Vedlegg B: Intervju, HENT Navn: Kristian Sorknes Myhrer Stilling: Avdelingsleder, Kalkulasjon og innkjøp, HENT AS 1. Når begynte dere med BIM? a I hvor stor andel av prosjektene deres benyttes BIM til mengdeuttak? a. I varierende grad på omtrent 80-90% av våre prosjekter. 3. Til hvor stor andel av anbudene det satses på, utvikler dere egen BIMmodell? evt. videreutvikler modeller laget av byggherre/arkitekt? a. Omtrent 50 % av alle anbud. I anbud det satses litt ekstra på at HENT skal vinne 100 % 4. Hva synes du er den største fordelen ved å bruke BIM til mengdeuttak? a. Det er tidsbesparende. Det har vist seg å være 99% riktige mengder. Det gir oss ett kontrollunderlag opp mot mengdeuttak på manuelt tradisjonelt vis. Vi får også enkelt frem avvikene mellom forskjellig modellrevisjoner, 5. I hvor stor grad synes du uttak fra modell gir et mer nøyaktig sluttresultat i forhold til tradisjonell dokumentbasert kalkulasjon? a. I stor grad. 6. Er samhandlingen mellom modellutvikler og kalkulatører godt innarbeidet og er modellene gode nok? a. Samarbeidet funger godt, det er utviklet egne rutiner og bestillingsskjemaer for disse arbeidene. 7. Er det problematisk å bruke modeller laget av andre parter til mengdeuttak, og hva er disse problemene? a. Ofte for dårlig strukturerte modeller mtp egenskapsinformasjon og feil koding i modell. I tillegg er det ofte geometriske feil, typisk eksempel er vegger trukket opp i etasjeskille, og dermed blir det for mye areal vegg enn hva som er realistisk. 8. Hvor ofte må dere lage en egen BIM på grunn av feil og mangler i modellen fra andre aktører? B1

62 a. De vi ikke med enkle grep klarer å "fikse" på, bygger vi opp i sin helhet selv. Tipper det er omtrent 20-30% av mottatte modeller. De fleste mottatte modeller blir på et eller annet vis supplert med informasjon fra oss. 9. Hvilke krav stilles til en modell for å sikre kvalitet og nøyaktighet på mengdeuttak fra BIM-modellen? a. Vi har en BIM-håndbok som spesifiserer et ambisjonsnivå for informasjon i modell, dette avstemmes senere med prosjekteringsgruppen hvor vi så legger dette på et hensiktsmessig nivå. I forhold til geometrisk nøyaktighet er toleransen i teorien lik null, det er et krav fra oss. 10. Hvilke muligheter har dere for å stille slike krav til andre aktører som utvikler BIM-modeller? a. Avhenger av kontraktsform, men i forhold til geometrisk korrekthet, kan vi stille strenge krav. Der har vi vel også hjemmel i lover og forskrifter for prosjektering generelt, ARK og rådgivere er selv ansvarlig for å levere 100% gjennomkoordinert og feilfritt arbeidsunderlag. B2

63 Vedlegg C: Intervju, PEAB Navn: Ove Morten Yttergård Stilling: Kalkulasjonsleder, PEAB. Erfaring med BIM: Jeg har benyttet BIM i kalkyle siden Har jobbet internt i Peab med opplæring av kalkulasjonsledere i å benytte BIM i kalkyle. 1. Når begynte dere med BIM? a ved at det ble ansatt en egen BIM-strateg. 2. I hvor stor andel av prosjektene deres benyttes BIM til mengdeuttak? a. BIM-modeller er hovedverktøyet for mengdeuttak. Det brukes dermed i alle kalkyler hvor det er behov for å ta ut egne mengder. (dette gjelder for de kontorene hvor kalkulatørene har fått opplæring i BIM-verktøyene.) 3. Til hvor stor andel av anbudene det satses på, utvikler dere egen BIMmodell? evt. videreutvikler modeller laget av byggherre/arkitekt? a. Alle totalentrepriser på de kontorene som har BIM-kalkylekompetanse. - Oslo Næringsbygg/Rehab - Oslo Bolig - DK Romerike - DK Vestfold - Peab Tromsø (Bjørn bygg) 4. Hva synes du er den største fordelen ved å bruke BIM til mengdeuttak? a. Fordelene er så mange at det er vanskelig å skrive kort om dette. - Fragmentert informasjon i anbudsunderlaget (lydrapport, brannkrav, dør/vindusskjema etc.) samles i en modell. - Stor sikkerhet i mengdeuttaket. (Her er den store faren at man oppfatter modellen som komplett noe den IKKE er!) - Detaljert mengdeinformasjon beholdes gjennom hele kalkylen og inn i produksjon - Det er mye enklere å «forstå» komplekse bygg. (nivåforskjeller, C1

64 fasadeløsninger, etc) - Kalkylen er enklere å forstå siden prisbærende poster er koblet opp mot modellen. 5. I hvor stor grad synes du uttak fra modell gir et mer nøyaktig sluttresultat i forhold til tradisjonell dokumentbasert kalkulasjon? a. I stor grad! For de kontorene som har tatt i bruk BIM-verktøy i kalkyle er det uaktuelt å gå tilbake til «tradisjonell» kalkulasjon. 6. Er samhandlingen mellom modellutvikler og kalkulatører godt innarbeidet og er modellene gode nok? a. I Peab er dette samme person. Den enkelte kalkulatør har fått opplæring i ArchiCAD, Solibri og Gprog-beskrivelse og opparbeider modellen gradvis gjennom kalkylearbeidet. Vi bestemte oss tidlig for at denne kompetansen måtte ut til kalkulasjonslederne. Dette gir blant annet mye raskere responstid for endringer og modellen får riktig kvalitet/detaljeringsgrad i forhold til behovet til kalkylen. 7. Er det problematisk å bruke modeller laget av andre parter til mengdeuttak, og hva er disse problemene? a. Modeller laget av ARK er svært sjeldent/aldri av en slik kvalitet at disse kan benyttes direkte til mengdeuttak. Hovedproblemet er at de ikke har riktig ifcproperties og at vi i totalentrepriser ofte velger andre og mer optimale løsninger. 8. Hvor ofte må dere lage en egen BIM på grunn av feil og mangler i modellen fra andre aktører? a. Hvis det foreligger en modell kan vi som oftest benytte den som et utgangspunkt for videre bearbeiding. 9. Hvilke krav stilles til en modell for å sikre kvalitet og nøyaktighet på mengdeuttak fra BIM-modellen? 10. Hvilke muligheter har dere for å stille slike krav til andre aktører som utvikler BIM-modeller? a. Det er svært sjeldent at vi har mulighet til å stille krav til modellkvalitet i anbudsfasen av et prosjekt. Dette er stort sett bare mulig i egenutviklede prosjekter hvor Peab også er byggherre. Eksempel på en kalkyle bestående av 7 enkeltmodeller som er samlet til en mengdebeskrivelse i G-prog Beskrivelse. Peab benytter primært ArchiCAD til modellbehandling med ifc-eksport til G- prog. (via (regelsett) kvalitetskontroller I Solibri.) Fra G-prog gjør vi en ordinær NS3459 xml-eksport til kalkyleprogrammet. C2

65 Vedlegg D: Intervju, AF Gruppen Navn: Eivind Bakken Stilling: Ansvarlig BIM Kalkulasjon Erfaring med BIM: Udannet på Fagskolen i Oslo. Jobbet med BIM i kalkulasjon siden 2011 i AF Bygg Oslo. Modellering (Archicad) og kollisjonskontroll (solibri) 1. Når begynte dere med BIM? a. Det startet så smått i 2009, med pilotprosjekt i kalkyle med BIM. 2. I hvor stor andel av prosjektene deres benyttes BIM til mengdeuttak? a. Ute i prosjekt varierer dette mye avhengig av hvordan modellene er bygget opp fra ARK og om vi eventuelt har en egen modell. Pr. i dag vil jeg anslå et sted mellom 55-65% av prosjektene som bruker BIM i forbindelse med prosjektering og tverrfaglig kontroll. Av disse er det litt variabelt hvor mange som klarer å ta ut mengder på egenhånd, avhengig av hvilken kompetanse som er i prosjektet. Anslagsvis vil jeg tippe at 80% av de prosjektene som bruker BIM på et eller flere tidspunkt har benyttet modellene til å ta ut mengder. Enten til bruk for kontroll eller produksjon. 3. Til hvor stor andel av anbudene det satses på, utvikler dere egen BIMmodell? evt. videreutvikler modeller laget av byggherre/arkitekt? a. I alle anbud over 100 mill. lager vi egen modell. I enkelte tilfeller kan det være at vi bruker ARK eller RIB sine modeller om disse er systematisk bygget opp. Noen ganger har vi også fått modellfilen slik at vi kan endre den til vårt bruk. 4. Hva synes du er den største fordelen ved å bruke BIM til mengdeuttak? a. Det at man kan se visuelt hvor mengdene er på bygget gir en stor fordel for de som kalkulerer. Det å lett kunne endre på modellen å få nye mengder er også en fordel. I 3D er det også lettere å oppdage flere elementer som ikke alltid er like godt synlig i 2D. Kritiske områder i et bygg blir også lettere oppdaget ved en visuell gjennomgang i 3D. Ved en systematisk og god BIM i anbudsfasen vil vi også minske risikoen ved mengdene i prosjektet. Om det er riktig modellert vil mengdeberegningen være mer nøyaktig enn hvis man mengder tradisjonelt. 5. I hvor stor grad synes du uttak fra modell gir et mer nøyaktig sluttresultat i forhold til tradisjonell dokumentbasert kalkulasjon? a. Mengdene fra modell må også kvalitetssikres. Om modellen er god vil mengdene stemme bedre enn dokumentbasert kalkulasjon, men dette forutsetter en god kvalitetskontroll. 6. Er samhandlingen mellom modellutvikler og kalkulatører godt innarbeidet og er modellene gode nok? a. Det er i AFBO et tett samarbeid mellom kalkulatør og modellutvikler, disse er D1

66 organisert i samme avdeling. Det vil alltid være rom for forbedring, men BIM viser seg å være et godt redskap i kalkulasjon, og vi får nyttiggjort oss av modellene for kalkyle. 7. Er det problematisk å bruke modeller laget av andre parter til mengdeuttak, og hva er disse problemene? a. Dette kan ofte være et problem da disse modellene ikke er konsekvent laget for mengdeuttak. Det kan ofte være at det ikke er kodet riktig og/eller feil informasjon på objektene. Man må modellere som om man skal bygget det for at mengdene skal være riktige. Problemet kan også ofte være at modellene er uferdige. 8. Hvor ofte må dere lage en egen BIM på grunn av feil og mangler i modellen fra andre aktører? a. I Kalkulasjon lager vi som oftest modellene selv. Dette er for å sikre kvaliteten og få et eierskap for modellen. b. Ute på prosjekt blir modellene (ARK modellene) mest brukt til kollisjonskontroll. Dette har med kvaliteten på modellene og hva slags erfaring prosjektteamet har med BIM. Det er essensielt at det er de enkelte rådgiverne som lager modellene som brukes i prosjekt. Dette for å sikre at det er modellene som er utgangspunktet for arbeidstegninger som blir sjekket. Det vil ikke være hensiktsmessig å lage egne modeller for tverrfaglig kontroll i prosjektet, det vil medføre mye ekstraarbeid i tillegg til at vi vil sitte med risikoen for at modellene ikke er i samsvar med de nyeste tegningene. 9. Hvilke krav stilles til en modell for å sikre kvalitet og nøyaktighet på mengdeuttak fra BIM-modellen? a. Konsekvent modellering og ID-merking. Riktig bruk av objekter, etasjeinnstillinger, material- og typemerking. Objektene i modellene skal ikke kollidere internt, vegger, søyler, bjelker, dekker osv. må splittes opp slik det bygges. En vegg kan som eksempel ikke gå fra kjeller og opp til 8.et som ett objekt, veggene må modelleres i henhold til etasjeinnstillinger. Objekter må ha rett tilhørighet, og alle objekt skal ha en ID/type. 10. Hvilke muligheter har dere for å stille slike krav til andre aktører som utvikler BIM-modeller? a. Der vi har muligheten til det er BIM et kontraktuelt krav, det er ytelsesbeskrivelse for BIM i AF som ligger til grunn for prosjekteringen. Der er dette med ID-merking etc. beskrevet og ivaretatt. Det er likevel utfordringer i forhold til når vi blir involvert i prosjektet og kompetanse hos RIx/UE hvorvidt vi er i stand til å implementere og få gjennomslag for våre krav i forhold til BIM. Dette vil være prosjektavhengig. (Dette er også noe av utfordringen som gjør at ikke 100% av alle prosjekter har implementert BIM som arbeidsmetode) Med vennlig hilsen Eivind Bakken BIM-tekniker AF Bygg Oslo D2

67 Vedlegg E: Utregninger E1

68 E2

69 E3

70 E4

71 E5

72 E6

73 Vedlegg F: Arkitekttegninger F1

74 F2

75 F3

76 F4

77 F5