Fullstendige høringsuttalelser til utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fullstendige høringsuttalelser til utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet"

Transkript

1 Fullstendige høringsuttalelser til utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet KYSTDIREKTORATET April 2005

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING Behandling av høringsuttalelsene...4 HØRINGSKOMMENTARER 2 DEPARTEMENTER Forsvarsdepartementet Justis- og politidepartementet Nærings- og handelsdepartementet Samferdselsdepartementet FORVALTNINGSORGAN Direktorat for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet NINA Norsk institutt for naturforvaltning Norges geologiske undersøkelse (NGU) Norsk Polarinstitutt Oljedirektoratet Sametinget Sjøfartsdirektoratet FYLKESKOMMUNER OG FYLKESMENN Finnmark Fylkeskommune Fylkesmannen i Finnmark Nordland fylkeskommune Troms Fylkeskommune KOMMUNER Hammerfest Kommune Nordkapp Kommune Røst kommune Træna Kommune INTERESSEORGANISASJONER Bellona og Natur og ungdom Fiskeribåtredernes forbund Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Greenpeace Norges Fiskarlag Norsk Havneforbund Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Rederiforbund OLF Rederienes Landsforening

3 6.12 Sabima WWF ANDRE Lofotrådet Norges fiskerihøgskole Norut Vesterålen Regionråd

4 1 Innledning 1.1 BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSENE Rapporten Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet ble sendt på høring i juni Etter høringsfristens utløp den 1. november 2004 har aktuelle medlemmer av arbeidsgruppen gått gjennom høringsuttalelsene og bidratt med å besvare de enkelte uttalelser. Resultatet av dette arbeidet er forelagt den interdepartementale styringsgruppen. Høringsuttalelsene presenteres i dette dokumentet. Skipsfartsrapporten ble i utgangspunktet sendt til 165 instanser og ved høringsfristens utløp var det mottatt uttalelser fra 38 instanser. De innkomne høringsuttalelsene er fordelt slik: Fire departementer, ni forvaltningsorgan, fire fylkeskommuner og fylkesmenn, fire kommuner, 13 interesseorganisasjoner og fire andre. Høringssvarene er der det var nødvendig koordinert med Fiskeridirektoratet/ Havforskningsinstituttet og Polarinstituttet. Flere av høringsuttalelsene tar opp de samme problemstillingene, og arbeidsgruppen har da valgt kun å kommentere denne den første gangen den fremkommer i dokumentet. Senere svar til uttalelsen om samme problemstilling henviser til den første. På bakgrunn av det store antallet uttalelser til rapporten, har arbeidsgruppen valgt å samle høringssvarene i dette dokumentet. Dette er gjort for å få et oversiktlig og håndterbart materiale. Høringssvarene er utlagt i et separat dokument. I likhet med skipsfartsrapporten vil høringsuttalelsene være et verktøy i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. 4

5 2 Departementer 2.1 FORSVARSDEPARTEMENTET Helhetlig forvaltningsplan for barentshavet - høringer Forsvarsdepartementet (FD) har i forbindelse med utarbeidelse av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet mottatt tre utredninger på høring. Dette er hhv: Utredning angående konsekvenser av ytre påvirkning utarbeidet av Norsk Polarinstitutt Utredning angående konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet utarbeidet av Kystdirektoratet Utredning angående konsekvenser av fiskeri i området Lofoten Barentshavet utarbeidet av Fiskeridirektoratet Da dette er utredninger som står på selvstendig grunnlag gis kommentarer til den enkelte utredning. I tillegg gis noen generelle betraktninger. Konsekvenser av ytre påvirkning Denne anses først og fremst som kunnskapsbakgrunn for de øvrige utredningene. Her blir det pekt på konsekvenser for havmiljøet av klimaendringer, forurensning og introduserte arter. Det blir videre foretatt en grundig gjennomgang av konsekvenser av norsk og russiske petroleumsvirksomhet, med scenariebeskrivelser av mulige utviklingstrender frem til Rapporten påpeker at den største trusselen for havmiljøet i området vil være den russiske oljetransporten langs norskekysten, noe som blir belyst i utredningen av konsekvenser av skipstrafikken. FD har ingen merknader til denne utredningen. Konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet Forsvaret har gjennom Sjøforsvaret vært representert i arbeidet med denne utredningen. FD vil peke på det samarbeid som foregår på flere områder mellom Forsvaret og Kystverket, herunder i forhold til overvåkning og oljevernberedskap. I tillegg pekes på at det i regi av FD i 2003 ble gjennomført en utredning angående kystberedskap og overvåkning. I dette arbeidet, hvor også Fiskeri- og Kystdepartementet (FKD) deltok, ble det anbefalt en rekke tiltak for å samordne havovervåkning, og forbedre informasjonsutvekslingen mellom beredskapsetatene. I kapittel 4 foretas det en gjennomgang av tiltak for styrket sjøsikkerhet og kystberedskap med hovedfokus på FKDs rolle. Generelt mangler kapitlet en omtale av Forsvarets rolle i kystberedskapen. Under omtalen av slepebåtberedskapen langs kysten av Nord-Norge mangler det for eksempel en beskrivelse av at Forsvaret, ved Kystvakten, stiller med to av de tre fartøyene som inngår i denne beredskapen. Hva angår omtale av skyte- og øvingsfelt så er det noen unøyaktigheter i utredningen. På side 120 første avsnitt vil riktig omtale være: Norges offentlige utredninger har utgitt rapporter som omhandler Forsvarets behov for skytefelt på land og sjø vurdert i forhold til sivile interesser, den siste som NOU 1996:8. På side 120 annet avsnitt vil riktig beskrivelse av igangsatt arbeid være: I den forbindelse har 5

6 Forsvarsbygg i samarbeid med Forsvarets militære organisasjon igangsatt et arbeid med Nasjonal helhetsplan for skyte- og øvingsfelt i sjø. Planen tar sikte på å tilrettelegge for en behovs- og konsekvensvurdert portefølje av sjøbaserte skyte- og øvingsfelt, og vil danne et beslutningsgrunnlag på dette området. Til fotnote 51 knyttes følgende kommentar: Sist publiserte arbeid fra Fostervollutvalget i serien Norges offentlige utredninger er NOU 1996:8 Forsvarets skyte- og øvingsfelt (Hovedrapport fra Det rådgivende utvalg til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter). Den 5. oktober 2004 overleverte Fostervollutvalget sin nyeste Hovedrapport til forsvarsministeren. Konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Utredningen er i hovedsak en beskrivelse av nå-situasjonen, men trekker samtidig også frem mulige utviklingstrekk. Den synes således å gi et meget godt grunnlag for å sette forvaltning innenfor fiskeriene i en større sammenheng. Omtale av skytefelt (utredningens side 146 pkt ) anbefales oppdatert i samsvar med kommentarer i forrige punkt. I tillegg bør ordet konstruerer i pkt erstattes med oppretter. I pkt sies at det ikke alltid er like lett å unngå konflikt mellom militær øvingsaktivitet og fiskeriaktiviteter. FD vil her presisere at i tilknytning til planlegging av større øvelser involveres blant annet fiskerimyndighetene, i tillegg til at deltagende enheter tilføres informasjon om kjent fiskeriaktivitet og eventuelle sårbare områder. Generelle betraktninger Utredningene representerer en grundig og god analyse av mulige utviklingstrekk og konsekvenser. I tillegg peker utredningene på områder der det ikke er tilstrekkelig kunnskap, noe som anses å være en viktig erkjennelse og godt utgangspunkt for en bedret forvaltning. Det er imidlertid en svakhet at konkrete tiltak for å møte påpekte utfordringer, herunder i forhold til eventuelle ulykker og hendelser, er viet mindre oppmerksomhet. FD anbefaler at en bredere omtale av mulige tiltak gis i den endelige forvaltningsplanen for Barentshavet. I denne sammenheng må bruk av Forsvarets ressurser også vurderes, da Forsvaret har en viktig rolle både i forhold til fiskeriaktiviteten og skipstrafikken i området, eksempelvis knyttet til overvåking, myndighetsutøvelse og beredskap i forbindelse med ulykker. Videre gjennomfører Kystvakten rutinemessig vannprøvetaking, noe som ytterligere kan effektiviseres. En helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet vil innebære utfordringer for Norge som nasjon. Dette omfatter forhold som å få aktører til og handle i tråd med en overordnet plan, klare rammer og hjemmelsgrunnlag for nødvendig håndhevelse og kontroll, og tilførsel av de nødvendige ressurser for gjennomføring. Hva angår Forsvaret egen aktivitet så legges det stor vekt på å tilpasse seg miljøkrav, enten det omhandler materiell eller gjennomføring av trenings- og øvingsaktivitet. Konklusjon Det anses at en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet neppe vil legge begrensinger på Forsvarets sjømilitære aktiviteter. Det synes videre klart at Forsvarets ressurser vil være et viktig bidrag i en oppfølging av planen og en helhetlig forvaltning. Det er en svakhet at 6

7 konkrete tiltak for å møte påpekte utfordringer er viet lite oppmerksomhet. Dette bør innarbeides i en helhetlig forvaltningsplan. FD vil videre peke på at det vil være nyttig og nødvendig å se utviklingen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet i sammenheng med overordnede mål for en fremtidig utvikling i nordområdene. Det vises her til NOU 2003 nr. 32 Mot nord. 7

8 2.2 JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENTET Høring Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet utredning av konsekvensene av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet Justisdepartementet viser til Kystverkets brev av 29. november Vi har følgende merknad: Det er konsekvensene av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet som er gjenstand for nærmere utredning i forvaltningsplanen. Svalbard vil imidlertid kunne berøres av tiltak som rettes mot denne skipstrafikken ved at eventuelle uhell i området Lofoten Barentshavet vil kunne få miljømessige konsekvenser for øygruppen, og ved at skip på vei til og fra Svalbard trafikkerer gjennom området. Justisdepartementet vil derfor understreke viktigheten av at man vurderer i hvilken grad forslag til tiltak i området vil kunne berøre Svalbard, og at slike tiltak vurderes i en bred sammenheng og opp mot elementene i norsk Svalbard-politikk. Justisdepartementet, som har et særlig ansvar for å koordinere forvaltningens Svalbard-saker, ber om å bli holdt orientert om de vurderinger som gjøres i denne sammenheng. For ordens skyld nevnes også at Det interdepartementale polarutvalg, som under ledelse av Justisdepartementet er det sentrale organ for koordinering av forvaltningens Svalbard-saker, har arbeidet for å bedre sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard som et prioritert område gjennom lengre tid. Det pågår allerede flere prosesser på området, og på Polarutvalgets statssekretærmøte i august 2004 ble det nedsatt en egen arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av status i disse prosessene, samt komme med forslag til enda klarere prioriteringer av tiltak på området enn det som hittil er foretatt. 8

9 2.3 NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet - Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet - Høring Vi viser til brev fra Kystverket 18. juni i år om ovenstående høring. Nedenfor følger kommentarer til rapporten. Generelle kommentarer Norske farvann er per i dag åpne for alle registre med unntak av skip i Norsk internasjonalt register (NIS). Skip registrert i Norsk ordinært skipsregister (NOR) foretar om lag 64 prosent av godstransporten mellom norske havner, mens utenlandsk flaggede skip frakter om lag 28 pst. (Kilde: St.meld. nr. 31 ( )). Skipsfartens internasjonale karakter krever internasjonalt regelverk. Hovedsakelig via det internasjonale arbeidet kan man få innflytelse på skipfarten både i og utenfor egen kyst. Norsk skipsfart er også avhengig av internasjonalt regelverk for å sikre lik markedsadgang og ikke bli utsatt for proteksjonistiske tiltak i andre deler av verden. Internasjonalt regelverk for sikkerhet og miljø til sjøs vil også være positivt i forhold til den forventede transportøkning fra Russland. I tillegg til regler som har til formål å forebygge og kontrollere forurensning har vi regler som skal sikre at tap som påløper som følge av miljøforurensning blir dekket av et ansvarssystem. Skipsfarten medfører en særlig risiko når det gjelder oljeutslipp, som rapporten redegjør for kan dette få omfattende konsekvenser. Hovedregelen er at ansvaret kanaliseres mot skipets eier dvs. det selskapet som har registrert skipet i et skipsregister. Eier av oljetankskip har på sin side plikt til å ha godkjent forsikring. På skipsfartsområdet er erstatning for skader fra skip som fører råolje i last regulert gjennom Ansvarskonvensjonen av 1992 og Fondskonvensjonen av Norge har ratifisert protokollen av 2003 om etablering av et tilleggsfond som vil gi en totaldekning opp til 750 millioner SDR. Denne protokollen forventes å tre i kraft tidlig Dette bør med i utredningen. Se stortingsmelding nr. 31, Vilje til vekst ( ) s. 64 for mer informasjon om konvensjonene. Utredningen som foreligger fra Kystdirektoratet er meget omfattende og kommenterer mange sider ved skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet. Det vises i rapporten til dels store kunnskapshull i kartleggingen, blant annet i hvordan skipstrafikken vil utvikle seg frem til 2020, og hvilken innvirkning skipsfarten har for miljøet. Som det står i rapporten skal denne utredningen utgjøre en sentral del av grunnlaget for helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Vi mener det bør ligge større sikkerhet i bakgrunnsmateriale for etableringen av en forvaltningsplan. I forhold til etablering av seilingsleder utenfor territorialfarvannet bør det komme klart frem at dette er noe Kystdirektoratet utreder, og at eventuelle slike tiltak må godkjennes av IMO. Rapporten bør også i større grad beskrive fordelene ved at gods transporteres på sjø og mulighetene ved skipsfarten. Skipsfart er et verktøy for å utføre oppgaver begrunnet i annen næringsvirksomhet, som i stor utstrekning er positiv for nordområdene. 9

10 I en rekke tabeller i rapporten er det ikke kildehenvisninger. Dette bør komme på plass. Kommentarer til kapitlene Kap 1. Det bør komme klarere frem i innledningen til rapporten de mange kunnskapshull som man viser til ut i kapitlene. For eksempel når det gjelder utslipp til luft er det vist til at kunnskap om seilingsdistanser for fiskefartøy som er med i beregningene er mangelfulle. Det vises til at dette begrenser beregningsmulighetene til utslipp til luft og sjø i forhold til fiskeflåten. Dette er uheldig når man andre steder viser til at fiskefartøy er den fartøysgruppen som gir størst bidrag til utseilt distanse (s. 52)). Kap. 3 Transportøkonomisk institutts rapport 644/2003 skipstrafikken i området Lofoten bør legges ved selve utredningen hvis mulig fordi den er grunnlaget for beregninger om skipstrafikk i forvaltningsplanen. Det er lagt til grunn stor vekst i seilingskilometer i de ulike fartøysgrupper ikke minst innen gods og passasjer. Hva som ligger til grunn for dette bør komme frem i rapporten. Kap. 4 Første avsnitt i kap. 4.2 viser til at skipsfarten ikke har etablert noen egen beredskapsorganisasjon mot akutt forurensing. Det er uklart hva som menes. På hvert enkelt skip har man beredskapsplaner. Videre omfattes skipsfarten av Kystdirektoratets oljevernberedskap hvor Sjøfartsdirektoratet er rådgiver. På side 56 nederst vises det til at Kystverket vurderer påbudte seilingsleder utenfor territorialgrensen. Som det vises til på side 53 er dette i en utredningsprosess, og et tiltak som må godkjennes av IMO. Dette bør komme klart frem i rapporten. Kap. 8 Under 8.6 kunnskapshull, er det lagt til grunn at skipsfarten slipper ut det avfall som er lov, likevel vises det til at man forventer mer utslipp fra noen grupper og mindre fra andre. Hvis man forventer at slik ulovlig praksis vil øke i omfang bør dette begrunnes, hvis dette bare er antagelser bør dette ikke ligge til grunn for forvaltningsplanen. Kap. 9 I kap. 9.4 viser man til at det er aktivitetsscenariene for utviklingen i russisk petroleumsvirksomhet og transport er beheftet med stor usikkerhet, med unntak av utviklingen innen fiskerier, cruisetrafikk og transportaktiviteter. I tidligere avsnitt vises det til at det er mangelfull kunnskap om seilingsdistanser for fiskefartøy og dette begrenser beregningsmulighetene til utslipp til luft og sjø i forhold til fiskeflåten. Dette er etter vår mening inkonsistent informasjon, og kunnskapen om de ulike fartøykategoriene må komme klart frem. Kap. 11 Fremmede organismer som blir transportert via skip er alvorlig. Det er vedtatt en ballastkonvensjon som vil redusere vandringen av fremmede arter og organismer. Det vises til 10

11 at containerfart og stykkgods vil komme world-wide til området Lofoten Barentshavet. Det er ingen henvisning i rapporten om at containerfart og stykkgods fart vil øke i noen særlig grad. Denne farten er ikke utredet i rapporten. Hvilken fart som kommer world-wide bør derfor kartlegges nærmere. Kap. 12 Sjølovens ansvarsberegningsregler hører inn under Justisdepartementets portefølje. Justisdepartementet er ikke på høringslisten til denne rapporten. I forhold til kap. 12, og i forhold spørsmål rundt Svalbard bør de bli forelagt rapporten. Kap. 13 Den Vest-Europeiske PSSA er ferdigbehandlet og vedtatt. Det gjennomføres nå et arbeid i IMOs miljøkomite MEPC hvor PSSA-retningslinjene skal klargjøres og eventuelt strammes inn. Oppdatering til kap angående Annex VI: FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon IMO har vedtatt Annex VI til Marpol 73/78. Dette er et internasjonalt instrument som regulerer utslipp til luft fra skip. Regelverket trer i kraft internasjonalt 19. mai Annex VI har særskilte regler for NOx. Kap. 15 I dette kapittelet står det at båt- og skipstrafikken i Lofoten - Barentshavet er relativt beskjeden, og påvirkning på miljøet er derfor begrenset. I forhold til innholdet i rapporten forøvrig har man vist til at skipsfarten utgjør en betydelig risiko, og da ikke bare som et resultat av en miljøkatastrofe ved forlis/grunnstøting/kollisjon, men ved at skip ferdes i dette området. Det er hensiktsmessig at antall skip som forventes å ferdes i området og antall anløp til norske havner bør med i rapporten. Kap. 16 I dette kapitlet bør man ha en bredere gjennomgang av de økonomiske sidene ved maritim aktivitet i området. Det er ikke gjort noen fremskrivninger av transportmønstre i dette kapitlet som kan være hensiktsmessig å ta med. Videre bør prosjektet Nordlig maritim korridor tas med i dette kapitlet og hensikten og forventningene til dette tas med. 11

12 2.4 SAMFERDSELSDEPARTEMENTET Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet - Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten - Barentshavet - Høring Vi viser til brev av med oversendelse av utkast til utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet. Samferdselsdepartementet har ingen kommentarer til utredningen. 12

13 3 Forvaltningsorgan 3.1 DIREKTORAT FOR NATURFORVALTNING Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet - Høring av utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet Havområdet Lofoten Barentshavet er et av verdens mest produktive og sårbare havområder. Presset på naturmiljøet vil øke i den nærmeste framtid som følge av flere faktorer. Økt skipstrafikk medfører økt fare for oljeforurensning, og som grunnlag for en forvaltningsplan for Barentshavet forventer vi å finne: En grundig og realistisk utredning av hvilken påvirkning og risiko skipsfarten representerer, dette blant annet som grunnlag for å dimensjonere en tilstrekkelig utbygd oljevernberedskap. En beskrivelse av behovet for oppbygging av kunnskap for å sikre bærekraftig forvaltning innenfor sektorens område. Det er positivt at utredningen har lagt vekt på å analysere og beskrive mulig framtidig skipstrafikk i området, selv om dette er beheftet med stor usikkerhet. Når DN mener den foreliggende utredningen likevel ikke gir en realistisk framstilling av sannsynlighet for oljeforurensning fra skipsfarten, skyldes dette hovedsakelig at en har gjort et for smalt utvalg av skipsstørrelser i risikoberegningen. Dette valget gir avgjørende utslag også i vurdering av hvilken risiko miljøressursene vil være utsatt for. Det er nødvendig at det lages en ny beskrivelse av virkningene på konsekvensvariablene etter at det er utarbeidet nye og mer dekkende sannsynligheter. Vi viser til brev med oversendelse av konsekvensutredning datert Generelt Havområdet Lofoten Barentshavet er et av verdens aller mest produktive havområder både når det gjelder plankton, fisk, fugl og sjøpattedyr. I de senere år er det i tillegg oppdaget store miljøverdier på havbunnen, bl a korallrev og svampområder. Da økosystemet opprettholdes av få, men tallrike bestander, er det også blant de mest sårbare havområder på jorda, og flere av artene som lever der er allerede definert som trua arter eller norske ansvarsarter1. På grunn av det kalde klimaet har naturmiljøet lang regenerasjonstid, og vil derfor være svært sårbart for oljeforurensning. I det politiske grunnlaget for regjeringen (Sem-erklæringen) heter det at det vil legges opp til en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet, der hensynet til miljø, fiskerier, petroleumsvirksomhet og sjøtransport vurderes samlet. Utredning av konsekvenser av skipsfart i området Lofoten Barentshavet er en av fire delutredninger i prosessen mot en helhetlig, økosystembasert forvaltningsplan. Utredningene skal hver for seg gi et bilde av hvilken påvirkning og risiko det gjeldende utredningstema representerer i utredningsområdet. Utredningsfokus og sannsynlighet for uhell Da Prestige forliste utenfor Spania i november 2002, rant tonn olje ut. Forurensingen har berørt ca 3000 kilometer kystlinje og har hatt omfattende konsekvenser; store mengder død sjøfugl, dramatisk reduserte fiskefangster, mulighet for miljøgifter i næringskjeden mm. I tillegg kommer andre kostnadene for samfunnet. De totale kostnadene er beregnet til rundt fem milliarder euro

14 milliarder kroner, og det kan ta mer enn ti år før skadene er rettet opp. Den foreliggende utredningen har gjort så store begrensninger i risikoanalysene, at en hendelse som Prestigehavariet ikke er stor nok til å bli tatt med i risikoberegningene. For store begrensninger Utredningsprogrammet legger opp til at utredningen for konsekvenser av skipstrafikk skal konsentrere seg om typer av skipstrafikk som har et større skadepotensial på økosystemet, ressursene og samfunnet enn andre. Dette er bakgrunnen for at Kystverket i utredningen kun analyserer hendelser med store akutte utslipp av oljelaster fra tankfartøy. Det vises også til at risikoen for mindre, akutte utslipp av bunkersoljer fra skipsfarten vil bli analysert i en annen sammenheng (stortingsmelding), og at disse resultatene skal innarbeides i den endelige forvaltningsplanen. Vi ser at en ut fra utredningsprogrammet kan foreta strenge avgrensninger, og vi ser også det fornuftige i å avvente resultater av annet utredningsarbeid. Etter vårt syn burde man likevel ikke ha bortdefinert både forholdsvis store, moderate og mindre oljeutslipp i den grad som det er gjort her. Vi hadde forventet en annen og grundigere behandling av temaet skipsfart/oljeutslipp, om ikke nødvendigvis ut fra utredningsprogrammet, så ut fra de signalene som var gitt i OEDs rapport Helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet. Her sies det at: Kystverkets utredning av skipstrafikk under den helhetlige forvaltningsplanen vil gi et mer komplett bilde av risikoen representert ved den totale skipstrafikken i området. Petroleumsutredningen slår også fast at: Sannsynligheten er generelt størst for de minste kategoriene av utslipp, noe som kan være svært viktig i en vurdering av risiko (konsekvenser) og: Skipstransport knyttet til helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten Barentshavet er generelt funnet å medføre en større sannsynlighet for utilsiktede oljeutslipp enn selve petroleumsvirksomheten. Petroleumsutredningen understreker altså sterkt faren for utilsiktede oljesøl i forbindelse med skipstrafikk, og framhever også at det er viktig å ta hensyn til mindre omfattende utslipp ved vurdering av total risiko. Dette sammenfaller med DNs syn. Realistiske ulykkesfrekvenser? Ulykkesfrekvensen i tabell 5.1 virker usannsynlig liten, sammenlignet med andre beregninger. I følge Utredning om helårlig petroleumsvirksomhet i Lofoten-Barentshavet kan man regne med et større uhell hvert 125. år for skip knyttet til norsk petroleumsvirksomhet i området3. Det virker urimelig at det da skal skje et større uhell mye sjeldnere (fra 380 til 8197 års mellomrom) når man tar hensyn til all skipstrafikken som er i området. Vi ser at tabellene ikke er direkte sammenlignbare, men vil påpeke viktigheten av at det blir presentert tall i forvaltningsplanen som er både sammenlignbare og dekkende. Vår vurdering er derfor at rapporten burde ha presentert sannsynlighet for utslipp for hele strekningen, og for andre hendelser: utslipp fra skip av mindre mengder råolje enn det som er brukt her, omlasting av olje (jf Varangerfjorden), helst også utslipp av bunkersolje. Dessuten burde problemet med ulovlige utslipp ha vært behandlet og helst kvantifisert. Dette ville ha gitt et riktigere og mer komplett bilde av den totale risikoen for oljeutslipp fra skipstrafikk. Risiko, sannsynlighet og konsekvens Risiko er en funksjon av konsekvenser og sannsynlighet. Det er uheldig at disse begrepene delvis er brukt om hverandre i konsekvensutredningen. Konsekvensene er i foregående kapittel vurdert som svært store, mens de i tabell 5.3 framstilles som små til moderate. Slik vi forstår det, gir tabell 5.3 ikke en samlet vurdering av konsekvenser slik tabellteksten sier, men av risiko. Om en korrigerer tabellteksten, kan en lese at selv om konsekvensene er store, er sannsynligheten beregnet å være så liten at risikoen dermed blir liten. Men etter vår mening er det ikke relevant å sette opp risiko for konsekvensvariablene når modellen har valgt så store begrensninger at sannsynlighetsbetraktningene 14

15 ikke er dekkende. Konsekvenser av akutte oljeutslipp Konsekvensutredningen beskriver bare i liten grad de direkte konsekvensene på de valgte konsekvensvariablene. Skadepotensialet beskrives delvis gjennom utbredelseskart for noen artsgrupper, og det gis kart over sannsynlig oljedrift, samt ankomsttider ved ulykkeshendelser. På denne måten kan leseren danne seg et bilde av mulige konsekvenser gjennom en teknisk tilnærming. Svakhet i oljedriftsmodellen Modellberegninger av oljens drift og spredning brukes som et viktig verktøy både i miljøkonsekvensutredninger og risikoanalyser, blant annet til å identifisere influensområde, treffsannsynlighet, drivhastigheter og strandingsmengder. Resultatene av slike beregninger er også viktige inngangsdata til oljevernberedskapsanalyser. Figurene 5.3 og 5.4 viser ikke forventet spredning av oljen i de landnære områdene. Årsaken er at modellen som er brukt, ikke beregner hvordan oljen vil spres videre og strande lengre inn enn til de første kartrutene som inneholder øyer eller fastland. I fjorder og sund er det andre mekanismer som styrer oljens drift og spredning. Derfor kan det se ut som om oljen ikke vil drive inn i fjorder og sund, selv om den i realiteten vil drive videre innover mellom øyer og skjær, hvor den strander og refordeles alt etter lokale strøm-, vind- og topografiske forhold. Dette burde vært korrigert i figuren, eller i det minste vært bemerket i figurteksten. Konsekvensvariablene I tabeller over konsekvensvariablene er det brukt en firgradig skala (0, små, moderat, stor), uten at det går fram fra teksten hva som ligger i denne graderingen. Etter vår mening blir det lite relevant å sette opp risiko for konsekvensvariablene når modellen har valgt så store begrensninger at sannsynlighetsbetraktningene ikke står i forhold til virkeligheten. Vi mener derfor at det må gjøres en ny beskrivelse av virkningene på konsekvensvariablene når det er utarbeidet nye og mer dekkende sannsynligheter. Kunnskapsbehov Det er en generell forståelse av at et eventuelt omfattende oljesøl innen utredningsområdet nesten uansett vil medføre store skader på naturmiljøet. Dette kan man slå fast, selv om kunnskapsgrunnlaget er til dels mangelfullt, både om forekomstene av arter og økosystemer og om sårbarhet overfor oljesøl. Utredningen konstaterer i kap. 4 at det er behov for å øke kunnskapen om miljøressursenes tilstedeværelse i tid og rom, samt deres sårbarhet overfor olje i nordområdene. Sjøfugl er en av de mest sårbare komponentene i dette systemet. Vi viser til at det for fugl er foreslått et program (SEAPOP) for å samle inn parallelle dataserier for bestandsutvikling, reproduksjon, overlevelse og næringsvalg. Dette er nødvendig kunnskap for å kunne skille antropogene påvirkninger (f.eks. direkte eller indirekte effekter av fiskeriene, eller oljeskader som følge av skipsforlis eller kroniske utslipp) fra naturlig variasjon. Ved en ulykke vil kunnskapen om de sårbare fuglebestandenes fordeling i tid og rom være helt sentral for å begrense skadevirkningene. De ulike aktørene i forvaltningsplanen har i vesentlig grad overlappende kunnskapsbehov om sjøfugl, og ved en samordnet og langsiktig satsing vil en kunne legge et godt grunnlag for forvaltningen av sjøfuglressursene og havmiljøet i Lofoten- Barentshavet. Som konsekvensutredningen også konstaterer er kartleggingen av plante- og dyresamfunn i Barentshavet mangelfull. Når en ikke vet hvor en finner de mest sårbare eller verdifulle arealene, vil det ved et oljesøl være vanskelig å gjøre avveininger angående f eks bruk av dispergeringsmidler, eller slep av havarert skip. En generell kartlegging av havbunnen vil være viktig for å kunne beskytte verdifulle arealer, både ved mulige uhell med skipstrafikken og i forhold til fiskeriaktivitet og 15

16 petroleumsaktivitet. Det har i flere år vært foreslått et program (MAREANO) som skal samle og øke kunnskapen om havbunnen. Dersom programmet blir realisert vil det kunne dekke et viktig kunnskapshull. Introduserte arter Utredningen drøfter ikke mulige konsekvenser ved økt bruk av Nordøstpassasjen. Med den økning i temperatur som forventes, vil denne sjøruten bli stadig mer aktuell for skipstrafikk. Potensialet for spredning av arter fra Stillehavet til Barentshavet med både ballastvann og begroing av skip vil dermed øke betydelig. Konsekvensene burde ha vært belyst i konsekvensutredning om skipstrafikk, selv om de også behandles i utredningen om ytre påvirkning. For å bedre muligheten til å sette inn tidlige tiltak, er det viktig at det utarbeides en liste over de artene man antar har størst potensial for å spre seg via ballastvann og begroing, etablere seg i våre farvann og gjøre stor skade. Svalbard Svalbard med omliggende havområder representerer en særlig sårbar natur, og det er en miljøpolitisk målsetting at Svalbard skal framstå som et av de best forvalta villmarksområdene i verden. Det er risiko for utslipp av bunkersolje i dette området både fra fiskeflåten og cruisefartøy. Utredningen behandler helt kort en tenkt hendelse med et mindre omfattende utslipp i dette området. Havområdene rundt Svalbard er svært dårlig kartlagt, og vi vil presisere at tilgang på bedre sjøkart for skipsfarten i dette området vil kunne redusere ulykkesrisikoen. Ellers er det et stort behov for bedre kunnskap om marine arter og habitater, som grunnlag for iverksetting av tiltak for å redusere potensialet for skader på miljøet. Konklusjon DN mener at konsekvensutredningen har lagt opp til for store begrensninger når det gjelder sannsynlighet for oljeutslipp, og dermed for hvilken risiko skipsfarten representerer. Som grunnlag for forvaltningsplanen er det nødvendig at det utarbeides en mer fullstendig beskrivelse av risikoen for oljesøl tilknyttet skipstrafikk; knyttet til utslipp fra skip av både store, moderate og mindre mengder råolje, omlasting av olje, samt utslipp av bunkersolje. For å bedre muligheten til å sette inn tidlige tiltak, er det viktig at det utarbeides en liste over de artene man antar har størst potensial for å spre seg via ballastvann, etablere seg i våre farvann og gjøre stor skade. Det er viktig at det bygges opp et bedre kunnskapsgrunnlag om sjøfugl, marine pattedyr og viktige habitater på havbunnen. 16

17 3.2 FISKERIDIREKTORATET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET - HØRING AV UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET Vi viser til Deres brev hertil datert med referanse 2002/2520 vedrørende høring av utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet. Utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet er en av i alt 4 delutredninger som skal inn i arbeidet med å ferdigstille en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Fiskeridirektoratet deltar i arbeidet med forvaltningsplanen og er sammen med Havforskningsinstituttet ansvarlig for utarbeidelsen av utredning av konsekvenser av fiskeriene i området Lofoten Barentshavet. Fiskeridirektoratet har ingen merknader til ovennevnte utredning. 17

18 3.3 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet Høring av utredning av konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet Vi viser til Deres brev datert 18. juni i år vedlagt utredningen om skipstrafikk. Havforskningsinstituttet har deltatt i den gruppen som utarbeidet omhandlede utredning og vi har derfor ingen spesielle merknader. Vi er meget godt fornøyd med samarbeidet i gruppen og mener at utredningen er et viktig bidrag i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. 18

19 3.4 NINA NORSK INSTITUTT FOR NATURFORVALTNING Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet Høring av Utredning av konsekvenser av fiskeri Utredning av konsekvenser av skipsfart Utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev i juni i år med invitasjon til høringsuttalelse til de tre utredningene som sammen med utredningen Konsekvenser av helårlig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet (ULB) som var på høring i fjor høst, skal utgjøre en sentral del av grunnlaget for en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet. Alle fire utredningene bekrefter de samme kunnskapshullene som de som ble beskrevet i rapporten Kunnskapsbehov for området Lofoten - Barentshavet som kom i forkant av utredningene. Sentralt i forhold til NINAs kompetanseområder er kunnskapshull når det gjelder økologiske interaksjoner mellom ulike komponenter i økosystemet i Barentshavet og spesielt kunnskapsmanglene med hensyn til sjøfugl. For å komme videre mot den forståelse av økosystemet en tilstrekkelig bærekraftig forvaltning vil kreve, må det rettes betydelig større innsats mot å dekke disse kunnskapshullene. I sammenfatningsrapporten til ULB er det gitt et godt sammendrag av kunnskapsbehovet for sjøfugl i tilknytning til en helårlig petroleumsvirksomhet, som oppsummeres i følgende punkter: - Bestandstilhørighet, i første rekke hvilke hekkeområder rekrutteres de respektive bestandene fra. - Livshistorie og populasjonstrender. - Temporær dynamikk; variasjoner i antall over områder og tidsvinduer (sesonger og fra år til år). - Sammenhengen mellom utbredelse av næringsorganismer og forekomsten av sjøfugl, særlig i åpent hav utenom hekkesesongen. I vår høringsuttalelse til ULB utredningen til OED datert peker vi spesielt på de mulighetene som ligger til å forbedre dette ved å realisere det foreslåtte SEAPOP-programmet (Seabird Population Management and Petroleum Operations). SEAPOP er ment å være et kunnskapsoppbyggende kartleggings- og overvåkingsprogram for å gi økt beslutningsstøtte i miljøspørsmål relatert til sjøfugl og ulike inngrep i kystsonen. Konseptet, som tar utgangspunkt i de manglene som er skissert ovenfor, ble først utarbeidet for å dekke behov knyttet til petroleumsvirksomheten. Nå er det utviklet videre for å omfatte behovene til alle de andre tunge aktørene og myndighetsinstansene i norske kyst- og havområder, herunder miljømyndighetene på alle nivå, samt fiskerinæring og skipsfart med respektive sektormyndigheter. Motivasjonen for dette er at de tilhørende behovsanalysene avdekket svært overlappende kunnskapsbehov om sjøfugl for disse hovedaktørene (i første rekke MD, OED og FKD med sine underliggende etater, samt petroleumsindustri, fiskerinæring og 19

20 skipsfart). SEAPOP fokuserer også de prosessene som påvirker sjøfugl og andre marine ressurser, noe som igjen er påkrevet for å kunne forklare viktige utviklingstrekk og skille mellom effektene av menneskeskapte og naturlige påvirkninger. På denne bakgrunn vil vi derfor på nytt anbefale at SEAPOP blir realisert. Vi er ikke i tvil om at programmet vil dekke svært mange av de behov for kunnskap om sjøfugl som nå også er identifisert i de tre nye utredningene. Siden programmet hele veien er tilrettelagt etter et godtnok-prinsipp, vil et samarbeid på tvers av ulike etater, sektorer og næringer være svært formålstjenlig og kostnadseffektivt for alle som deltar. 20

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap

Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Kystverkets arbeid med miljørisiko tilknyttet statlig beredskap Fiskeri- og kystdepartementets oppdrag til Kystverket: Statlig beredskap mot akutt forurensning skal være dimensjonert og lokalisert på grunnlag

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03 info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet Oslo,

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet

Innledning. Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet TØI rapport 644/2003 Forfatter: Viggo Jean-Hansen Oslo 2003, 82 sider Sammendrag: Skipstrafikken i området Lofoten Barentshavet Innledning Som et ledd i arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet,

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark

Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark Til Olje og energidepartementet v/ Energi-og vannressursavdelingen 4. juni 2014 Innspill til deres sluttbehandling av søknad om Sauland kraftverk i Hjardal kommune i Telemark WWF, Sabima og Naturvernforbundet

Detaljer

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003

Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Kystberedskap Hvordan samordne de totale ressurser i Kystsonen? Kystvaktsseminaret 2003 Sortland, 30.10 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Samarbeidet med kystvakten om oljevern Samarbeid om oljevern

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN - BARENTSHAVET

HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN - BARENTSHAVET HØRINGSUTTALELSER TIL FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN - BARENTSHAVET KYSTVERKET November 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.1 BEHANDLING AV HØRINGSUTTALELSENE...3

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET KYSTDIREKTORATET Mai 2004 I. FORORD Foreliggende delutredning beskriver konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet.

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap - Johan Marius Ly Beredskapsdirektør KLIF/ OLF Beredskapsforum, 2. februar 2011 Hva skal jeg si noe om.. Fra Full City

Detaljer

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning

Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Norsk Polarinstitutt Polarmiljøsenteret, 9296 Tromsø Oslo, 18/06/2003 Høringsuttalelse til utredningsprogrammet for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Vi viser til brev av 28. april 2003 vdr.

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk September 2007 Forord Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Vedlegg 5: Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Ytre påvirkning 1 Radioaktivitet Flere høringsinstanser ønsker et forsterket fokus på Sellafield og Thorp som bekymrer,

Detaljer

Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet 1 Fiskeri- og kystdepartementets forvaltning og gjennomføring av budsjettet for 2006 1.1 Generelt om resultatet av revisjonen Fiskeri- og kystdepartementet består av ett programområde:

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET KYSTDIREKTORATET Mai 2004 I. FORORD Foreliggende delutredning beskriver konsekvenser av skipstrafikk i området Lofoten Barentshavet.

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten Barentshavet. Høringsuttalelser til forslag til utredningsprogram

Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten Barentshavet. Høringsuttalelser til forslag til utredningsprogram Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten Barentshavet Høringsuttalelser til forslag til utredningsprogram FISKERIDIREKTORATET NOVEMBER 2003 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING...3 1.1 BEHANDLING

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET endelig versjon 26.03.2004

UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET endelig versjon 26.03.2004 UTREDNING AV KONSEKVENSER AV SKIPSTRAFIKK I OMRÅDET LOFOTEN BARENTSHAVET endelig versjon 26.03.2004 KYSTDIREKTORATET Mars 2004 I. FORORD Foreliggende delutredning beskriver konsekvenser av skipstrafikk

Detaljer

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.

Nasjonal beredskap mot akutt forurensning. Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3. Nasjonal beredskap mot akutt forurensning Ole Kristian Bjerkemo Seniorrådgiver Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 24.-25.3.2011 Hva skal jeg si noe om.. Kystverkets rolle og mandat Ansvar og oppgaver

Detaljer

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer?

Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Sikkerhet og beredskap på norskekysten rustet for morgendagens utfordringer? Haugesundkonferansen 2004 Statssekretær Janne Johnsen Alle foto: Kystverket Verdier fra havet - Norges framtid Rocknes -ulykken

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet Utredning av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lofoten - Barentshavet Sammendragsrapport Juli 2003 Forord I regjeringens politiske plattform, Sem-erklæringen, identifiserte samarbeidsregjeringen

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet

Nasjonal marin verneplan. Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet Nasjonal marin verneplan Sammenstilling av innspill til oppstartsmelding og utkast til KU-program for Lopphavet 22.07.2010 Nasjonal marin verneplan - Lopphavet Sammenstilling av innspill Vedlegg til utredningsprogrammet

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene

Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing. Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Ny organisering av statlig beredskap mot akutt forurensing Ålesund 2003 Kystdirektør Øyvind Stene Organisasjon Kystdirektorat - Ålesund 40 - Beredskapsavd 32 5 distriktskontor: - Arendal 225 - Haugesund

Detaljer

Vardø sjøtrafikksentral

Vardø sjøtrafikksentral Dato frigitt: 214-3-11 Årsrapport 213 for petroleumstransporter til/fra russiske havner i nord, utskipning Melkøya og nordøstpassasjen. ÅRSRAPPORT 213 Oljetransporter langs kysten i nord Innledning Denne

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato. Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens arealdel Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/3929-9 07.06.2016 Roan kommune - innsigelse til bestemmelse om forbud mot taretråling i kommuneplanens

Detaljer

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B)

Klage på utslippstillatelse til Statoils boring av letebrønn 7122/6-2 Tornerose (PL 110 B) Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: bellona@bellona.no Statens forurensningstilsyn

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Miljøverdi og sjøfugl

Miljøverdi og sjøfugl NINA Miljøverdi og sjøfugl Metodebeskrivelse Geir Helge Systad 19.okt.2011 Innhold 1. Miljøverdi og sjøfugl... 2 Datagrunnlag... 2 Kystnære datasett... 2 Datasett Åpent hav... 5 2. Kvalitetsrutiner...

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring

Forslag til forskrift om tanklagring av helse- og miljøfarlige kjemikalier og farlig avfall - høring Til adressater ifølge liste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

VÆRØY FISKARLAG. Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess

VÆRØY FISKARLAG. Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess VÆRØY FISKARLAG E-post: vaeroyfiskarlag@hotmail.com 8063 VÆRØY PRESSEMELDING FRA VÆRØY FISKARLAG: Lofotrådet i svarbrev: KU og 3-1 i petroleumsloven = åpningsprosess Værøy Fiskarlag har nå fått tilsvar

Detaljer

Arbeidet med vannforskriften i Nordland

Arbeidet med vannforskriften i Nordland Arbeidet med vannforskriften i Nordland Lars Ekker, rådgiver Seksjon for plan og miljø 22.11.2011 07.12.2011 1 Innhold Vannforskriften og den nye vannforvaltningen Utfordringer i Nordland Organisering,

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 31/13 Kommunestyret 21.03.2013 Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

Innst. 433 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Bakgrunn og sammendrag. Meld. St.

Innst. 433 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Bakgrunn og sammendrag. Meld. St. Innst. 433 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Meld. St. 10 (2010 2011) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Faggruppens og ansvarlige etaters sammenstilling og behandling av innspill til sektorvise utredninger 1 Oppsummering av høringsuttalelser Kort om forvaltningsplanarbeidet

Detaljer

Tekna sender med dette et samlet høringssvar for de to konsekvensutredningene som nå er på høring.

Tekna sender med dette et samlet høringssvar for de to konsekvensutredningene som nå er på høring. Olje- og energidepartementet ved postmottak@oed.dep.no Vår ref: KAV Oslo 16. januar 2013 Svar på høring - Konsekvensutredninger (KVU) for åpningsprosesser for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis.

Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg 3 - begrensninger i lokale farleder for bruk av farledsbevis. HOVEDKONTORET Høringsinstanser i henhold til liste Deres ref.: Vår ref.: 2014/1924-62 Arkiv nr.: 700 Saksbehandler: Henning Osnes Teigene Dato: 30.07.2015 Høring av endringer i lospliktforskriften vedlegg

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet 06.03.2013 Kommunestyret Søgne kommune Arkiv: 113 Saksmappe: 2012/2198-8512/2013 Saksbehandler: Grethe Murbræch Dato: 28.02.2013 Saksframlegg Forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/13 Formannskapet

Detaljer

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN

HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Justis- og beredskapsdepartementet For: Departementsråd Tor Saglie Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høvik 5. oktober 2012 HØRINGSSVAR NOU 2012:14 RAPPORT FRA 22. JULI KOMMISJONEN Redningsselskapet viser til

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene

Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Overvåking som bidrag til sikker skipsfart og oljeproduksjon i Nordområdene Oppdragt juni 2010 fra Regjeringen til Kystverket: Forberede etableringen av et helhetlig system for informasjonsformidling og

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget (AU) for nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark, tirsdag 22.juni.2010

Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget (AU) for nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark, tirsdag 22.juni.2010 Protokoll fra møte i Arbeidsutvalget (AU) for nasjonal marin verneplan i Nordland, Troms og Finnmark, tirsdag 22.juni.2010 Sted: Fylkesmannen i Troms, Tromsø Tilstede fra AU: Tore Hansen (Norges Kystfiskarlag,

Detaljer

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens

INFORMASJONS SKRIV. Kilder og konsekvens INFORMASJONS SKRIV Forurensingsloven. Akutt forurensning defineres i Forurensningsloven som: Forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Ordfører orienterte om at det i møtet vil bli orientert om status investeringsprosjekter.

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Til saksliste: Ordfører orienterte om at det i møtet vil bli orientert om status investeringsprosjekter. MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested Kommunestyresalen Møtedato: 22.02.06 Møtestart: 16.40 Møteslutt: 19.40 Tilstede: Ordfører Viggo Johnsen Anne Ma. Vik Sture Pedersen Kjell Richardsen Berit Hansen Dessuten

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland

VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Notat VRUs innstilling til fastsettelse av planprogram for forvaltningsplan for vannregion Nordland Fra: Vannregionutvalget i vannregion Nordland (VRU) Til: Vannregionmyndigheten i Nordland Fylkesrådet

Detaljer