Nasjonalt spisskompetanseområde: Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn. Langsiktig arbeidsplan for perioden

Transkript

1 Nasjonalt spisskompetanseområde: Gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn Langsiktig arbeidsplan for perioden

2 Innholdsfortegnelse STATLIGE FØRINGER FOR ET SPISSKOMPETANSEOMRÅDE Overordnet mål for spissområdet gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn... 4 TILTAK FOR KOMMUNENE INNEN VÅRT NASJONALE SPISSOMRÅDE TIGRIS Fremdrift Samarbeid med andre aktører... 6 Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå BARN I RUSFAMILIER Fremdrift Samarbeid med andre aktører FASD KURS Faglig innhold... 7 Fremdrift Samarbeid med andre aktører ÅRLIG KONFERANSE BARNET OG RUSEN Samarbeid med andre aktører... 8 TILTAK FOR SPESIALISTHELSETJENESTEN INNEN VÅRT NASJONALE SPISSOMRÅDE SAMSPILLSOPPLÆRINGEN Fremdrift Samarbeid med andre aktører... 9 Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå NASJONALT NETTVERK FOR BEHANDLINGSINSTITUSJONER Fremdrift Samarbeid med andre aktører... 9 Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå

3 3. UTVIKLING AV INTERVJUGUIDE SOM KLINISK INSTRUMENT Fremdrift Samarbeid med andre aktører Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå OPPLÆRINGSPAKKE OM UTREDNING, DIAGNOSTISERING OG TILTAK FOR BARN OG UNGE MED PRENATALE RUSRELATERTE SKADER Fremdrift Samarbeid med andre aktører KUNNSKAPS- OG KOMPETANSEBANK OPPSUMMERT AKTIVITET - SKJEMATISK FREMSTILLING: BEHOV FOR ØKONOMISKE RESSURSER FOR PERIODEN Spesifisert behov for ekstra tilskudd , kompetansesenter rus region sør:

4 Statlige føringer for et spisskompetanseområde. I oppdragsbrevet fra Helsedirektoratet for 2009 skisseres følgende forventninger til de syv regionale kompetansesentrene når det gjelder det tildelte spisskompetanseområdet: Kompetansesenteret skal, på basis av en tverrfaglig tilnærming framskaffe og bygge kunnskap og kompetanse internt på kompetansesenteret utvikle og heve kompetanse hos andre aktører i kommuner og i spesialisthelsetjenesten det vil si å arbeide prosessuelt og interaktivt med eksterne aktører dele og formidle denne kunnskapen med andre, til en viss grad også på nasjonalt nivå integrere perspektivet fra spisskompetanseområdet i øvrig virksomhet arbeide systematisk med fagutvikling i et langsiktig perspektiv Mer konkret skal kompetansesenteret gi oversikt over kunnskap og kompetanse som finnes nasjonalt på spissområdet bistå Helsedirektoratet i utformingen av nasjonale retningslinjer for arbeid på området gi oversikt over prosjekter og faglitteratur nasjonalt og internasjonalt ( kunnskaps- og kompetansebank ) bistå med kompetanseoppbygging i kommunene og/eller spesialisthelsetjenesten gjennom nærmere beskrevne innsatser og handlingsplan bistå sentrale myndigheter i utforming og organisering av nasjonale opplæringsprogram på spisskompetanseområdet initiere og eventuelt drive egen forskning og evaluering på spisskompetanseområdet drifte og koordinere nasjonale kompetanse- og evalueringsnettverk Overordnet mål for spissområdet gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn Kompetansesenter rus region sør (tilknyttet Borgestadklinikken) har siden kompetansesentrenes oppstart hatt gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn som sitt spisskompetanseområde. Vårt overordnede mål er å formidle kunnskap og gi bistand til ulike aktører regionalt og nasjonalt om dette temaet - med fokus på forebygging og tidlig intervensjon. I tillegg til kompetansesenterfunksjonen gir Borgestadklinikken tverrfaglig spesialisert rusbehandling på oppdrag for Helseregion Sør-Øst, hvor det tilbys poliklinisk tilbud, innleggelse på familieavdeling/ skjermet avdeling. Koblingen mellom den klinisk hverdag og kompetansesenterfunksjonen ser vi som en klar styrke. I det følgende skisseres våre planer på spisskompetanseområdet for

5 Tiltak for kommunene innen vårt nasjonale spissområde. 1. Tigris Tigris (Tidlig Intervensjon i forhold til bruk av rusmidler rundt graviditet og i sped/ småbarnsperiode) er et prosjekt innenfor vårt spisskompetanseområde, rettet mot kommunene. Å styrke kommunenes arbeid med gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn gjennom å øke kunnskapsnivået, styrke handlingskompetansen og innarbeide rutiner. Tverrfaglige kommunale team; barnevernstjenesten, helsetjenesten og sosialtjenesten. Vi har i dette prosjektet til nå gjennomført totalt 5 kurssamlinger av 1 og 2 dagers varighet for hver av kommunene. Tema: Rus i et barne/familieperspektiv Holdninger og barriérer i arbeidet med rusrelatert problematikk Medisinske og nevropsykologiske skader knyttet til bruk av rusmidler i svangerskapet Tidlig tilknytning og samspill mor/barn gjennom graviditet og i sped/ småbarnsperiode. Juridiske aspekter vedrørende graviditet og i sped/ småbarnsperiode Forskning fra Helle Lindgård og Egil Nordlie 1 viser at den edru forelderen og barna belastes i stor grad av å leve i en familie med misbruksproblematikk. Pårørendes belastninger resulterer ofte i psykosomatiske plager, slik at tidlig oppdagelse av dette hos fastleger er viktig. Vi vil derfor utvide prosjektet med å tilby kommunene som er med å kunne få en dags opplæring særlig for leger om temaet Den rusfrie forelderen en viktig støttespiller for sine barn. Prosjektet går over to år pr kommune. 1 gang pr måned deltar prosjektleder som veileder i de kommunale ressursgruppene. Fremdrift Kommuner kommuner region sør, 2. år X 5 nye kommuner region sør X X 5 nye kommuner region sør X X 1 Nordlie, E. (1995): Alkoholbruk familiemedlemmers helseproblemer og reaksjoner. I Riise G., Berg J.E., Engelstad J.B.C., Jacobsen C.D., & Sørensen B.N: Alkohol og helse Det bagatelliserte alvor. Oslo, Universitetsforlaget. Lindgaard, H (2008): Afhængighed og relationer de pårørendes perspektiv. Center for Rusmiddelforskning, Aarhus. 5

6 Samarbeid med andre aktører I undervisningsdelen samarbeider vi med andre kompetansemiljøer som NTNU Trondheim, St Olav Hospital Trondheim, HABU Arendal, R-bup nasjonalt nettverk for spe- og småbarns psykiske helse. Undervisningen er obligatorisk for medlemmene i ressursgruppene, i tillegg inviteres andre ansatte fra etatene som deltar i prosjektet Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå I 2007 drev vi, via Lade Behandlingssenter/ Helga Melkeråen, Tigris i fire kommuner i Midt- Norge. For midler gitt i 2007 skulle prosjektet videreføres til andre kommuner i Midt-Norge i Våren 2008 gikk først og fremst med til ferdigstillelse av handlingsveilederen for prosjektet. Høsten 2008 har de brukt til rekruttering av nye kommuner. Avtale er inngått med Orkdal og Meldal kommuner. Et vesentlig element i opplæringen er at prosjektleder drar ut og er med i de kommunale ressursgruppene 1 gang pr måned. Tilbakemelding fra deltagerne er at dette er et avgjørende suksesskriterium, og det som i størst grad bidrar til økt handlingskompetanse. Men på grunn av avstander og reisetid gjør dette at det vanskelig å selv gå utenfor egen region med prosjektet. At Lade Behandlingssenter v/ Helga Melkeråen i samarbeid med oss drifter prosjektet i region Midt ser vi derfor som en fordel. Særlig på grunn av veiledningsdelen, hvor kompliserte saker drøftes, er dette et arbeid som krever at prosjektleder har lang erfaring og inngående kjennskap til feltet, og ikke alle kan gjøre dette. Vi anbefaler fortsatt drift i region Midt, ved at midler tildeles Lade Behandlingssenter/ Helga Melkeråen, gjerne via kompetansesenter rus region Midt Norge. 2. Barn i rusfamilier Heve kompetansen om tidlig identifikasjon og intervensjon blant ansatte som kommer i kontakt med risikoutsatte barn og unge. Ansatte i barnehager, skoler, PPT, Helsestasjonene, barnevernet og sosialtjenesten. Fem dagers opplæring, en generell kompetanseheving i forhold til; Rusmidler Tegn på omsorgssvikt hos barnet Tegn på rusmiddelmisbruk hos foreldrene Samarbeid med barnevernstjenesten Trening på den nødvendige samtalen. I tillegg til kursvirksomheten skal det holdes jevnlig kontakt mellom prosjektleder og nøkkelpersonene i kommunene. Nøkkelpersonene tilbys også bistand til implementering av ny praksis i egen virksomhet. Prosjektperiode pr kommune: 1 år. 6

7 Prosjektet drives etter mal fra pilotprosjektet Barn i rusfamilier som ble evaluert av Sirus i 2008 (se Sirus-rapport 1/2009. ISBN ). Vi foretar visse justeringer på systemsiden i tråd med evalueringen, og opprettholder suksessfaktorene som er beskrevet. Fremdrift Kommuner kommuner region sør X X 4 nye kommuner region sør X 4 nye kommuner i annen region X 4 nye kommuner i annen region X Samarbeid med andre aktører Modellkommuneprosjektet til BLD er en mulig samarbeidspart om kommuner som er med i dette prosjektet også søker om deltagelse i Barn i rusfamilier, vil de bli prioritert da det er sammenfallende mål og målgrupper i disse to prosjektene. I 2012 ønsker vi å gå utenfor vår region, og da er det naturlig å samarbeide med det tilhørende Kompetansesenter rus i den aktuelle region. 3 FASD kurs Informere om russkader hos barn som blir utsatt for rusmidler i svangerskapet (Fetal Alcohol Spectrum Disorders: FASD), samt aktuelle tverrfaglige tiltak for å hjelpe barnet til å utvikle sitt potensial n er en kombinasjon av omsorgspersoner fosterforeldre, beredskapshjem, adoptivforeldre til barn man vet eller tror har skader relatert til alkoholbruk i svangerskapet - samt aktuelle fagpersoner som jobber i forhold til denne problematikken. Faglig innhold Hvordan alkohol og andre rusmidler kan påføre fosteret skade, hva FASD er, samt aktuelle tverrfaglige tiltak for å hjelpe barnet til å utvikle sitt potensial. Foredragsholdere; fagfolk med bred klinisk erfaring; lege, nevropsykolog og spesialpedagog, samt representant for fosterforeldre. Fremdrift Kurs Bodø, Tromsø, Stavanger X Bergen, Hamar X Skien, Kristiansand X Oslo, Narvik X Trondheim X 7

8 Samarbeid med andre aktører Vi henter anerkjente foredragsholdere fra sentrale miljøer som NTNU Trondheim, St Olav Hospital Trondheim, HABU Arendal, R-Bup nasjonalt nettverk for spe- og småbarns psykiske helse. I tillegg vil vi samarbeide med de aktuelle regionale kompetansesenter rus i de regionene kursene holdes. 4 Årlig konferanse Barnet og rusen. Spre kunnskap om konsekvenser av rusmiddelmisbruk for det ufødte og fødte barnet. 1. og 2. linje 3-dagerskonferanse med plenums- og parallellseminarer, avholdes i september hvert år. Samarbeid med andre aktører Hvert annet år ønsker vi å ha en nordisk konferanse i samarbeid med Sunnhedsstyrelsen i Danmark og Socialstyrelsen i Sverige. Tiltak for spesialisthelsetjenesten innen vårt nasjonale spissområde. 1. Samspillsopplæringen Rusbehandlingsinstitusjoner som tilbyr familiebehandling og som jobber direkte med foreldre og barn deltar i et flerårig opplærings- og utviklingsprosjekt om samspill og tilknytningsteori. Heve kompetanse i tiltak for barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige foreldre. Rusbehandlings- og barnevernsinstitusjoner som tilbyr familiebehandling og som jobber direkte med foreldre og barn. Faglig ansvarlig: Kari Killèn. Borgestadklinikken har det organisatoriske ansvaret for opplæringsprosjektet. Deltagerne møtes 2 dager hver måned gjennom tre år. 8

9 Fremdrift Prosjektperiode: Samarbeid med andre aktører R-Bup (faglig), Diakonova (evaluering). Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå Fagansvarlig Kari Killen skal utarbeide et temahefte om samspill i familier med rusmiddelproblemer som vi trykker opp og distrubuerer. Etter gjennomført opplæring og evaluering skal det vurderes hvorvidt en skal videreføre utdanningen i samme form, eventuelt om en kan/skal etablere utdanningen som et høgskolestudium eller ei. 2. Nasjonalt nettverk for behandlingsinstitusjoner Formålet med nettverket er å skape en arena for konstruktiv erfaringsutveksling og skape muligheter for videreutvikling av godt faglig og metodisk arbeid. Fagnettverket skal også inneha en samlet god faglig og fagetisk kompetanse som også kan komme til nytte for den kommunale sosial- og helsetjeneste og andre relevante samarbeidspartnere. Institusjoner innen spesialisthelsetjenesten rus, barnevernsinstususjoner, R-Bup nasjonalt nettverk for spe- og småbarn, Sirus, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, kompetansesenter rus region vest, Bergen. Formålet med nettverket er å utveksle erfaringer, få tilført mer kunnskap omkring arbeidet med familier og barn med rus og rusrelaterte problemer. Nettverket møtes 2x2 dager i året og vi arrangerer også spesialseminarer utfra utvalgte tema. Fremdrift Tiltak nettverkssamlinger for institusjonene X X X X X To dagers spesialtema-seminar X X X X Studietur til USA X Opplæring i screening/ diagnostiseringsverktøy X X X X Samarbeid med andre aktører Borgestadklinikken har etablert et samarbeid med R-Bup og andre instanser for å medvirke til at det utvikles og etableres bedre kartleggings- og diagnoseverktøy for russkadde barn. 9

10 Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå R-Bup og Borgestadklinikken planlegger en opplæringspakke om tema barn som har vært eksponert for rus i svangerskapet. Undervisningen skal gå over 6 dager med opplæring i 4 ulike regioner i landet: Region Sør og øst Våren: Modul 1 Høsten: modul 2 og 3 Vest Våren: Modul 1 Høsten: modul 2 og 3 Midt-Norge Våren: Modul 1 Høsten: modul 2 og 3 Nord-Norge Våren: Modul 1 Høsten: modul 2 og 3 n for opplæringen vil primært være spesialister innenfor habiliteringstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien. Videre vil det være aktuelt å tilby opplæringen for enkelte miljøer/fagpersoner innenfor rusfeltet og det statlige barnevernet. Gjennom opplæringen ønsker vi således både å fokusere på forebygging i de kommunale tjenester og på tidlig intervensjon ved å identifisere og sette i gang tiltak for barna så tidlig som mulig. Egen søknad om midler sendes Helsedirektoratet avd rusmidler og avd psykisk helse, samt Bufdir, i Utvikling av intervjuguide som klinisk instrument. Bedre oppfølging og hjelp til barn av personer med rusmiddelproblemer n for kartleggingsinstrumentene er barn som ikke har individuelle diagnostiserbare vansker, men lever i en risikosituasjon med rusmiddelbruk i de nære relasjoner til barnet. Det vises til rapporten Tidlig intervensjon i forhold til barn av rusmisbrukende foreldre Vurdering av kartleggingsmetoder i forhold til risikovurdering og planlegging av tiltak I denne rapporten anbefales det et prosjekt med utvikling av en intervjuguide bygget på en sjekkliste utarbeidet av Frid Hansen for bruk i arbeidet med barn av foreldre med rusmiddelproblem 2. Intervjuguiden vil ha som formål å tidlig identifisere barns behov for hjelp og støtte når foreldre kommer i behandling for sitt rusmiddelmisbruk. Det tenkes primært anvendt i spesialisthelsetjenesten, både i poliklinikk og institusjonsbaserte tjenester, av fagfolk som har et familieperspektiv i sitt arbeid. Ved siden av tidlig identifisering vil også intervjuguiden måtte sees i sammenheng for å gi barna tidlig hjelp. Bruk av intervjuguiden må derfor knyttes opp til metodisk opplæring. Fremdrift Utprøvingen av intervjuguiden vil ha fem faser: Vår 2009: Utvikling av intervjuguide/rekruttering av deltakere. 2 Rapport Borgestadklinikken/ Rogaland A-senter ved Terje Knutheim/ Anders Hellmann 2008 s

11 Høsten 2009: Utprøving av intervjuguide og metodeopplæring. 6 dagers opplæring. Våren 2010: Analyse av instrumentet. Høsten 2010: Validering av instrumentet. Våren/høsten : Implementering av intervjuguiden i større skala. Samarbeid med andre aktører Frid Hansens sjekkliste utvikles til en intervjuguide i samarbeid med det kliniske miljøet på Borgestadklinikken og aktuelle forskningsmiljøer i Norge. Plan for kompetansedeling på nasjonal nivå Borgestadklinikken utvikler og utprøver det kliniske intervju i sin region først, og sprer det deretter til andre regioner fra 2011, gjerne i samarbeid med de andre regionale kompetansesentra rus. 4. Opplæringspakke om utredning, diagnostisering og tiltak for barn og unge med prenatale rusrelaterte skader. Øke kunnskap om rusmidlers skadevirkninger på fosterhjernen og hva som preger barn og unge med rusrelaterte skader. Gi opplæring som omhandler utredning, diagnostisering og tiltak for barn og unge som har vært eksponert for rusmidler i fosterlivet, slik at disse barna tidligere blir fanget opp og gitt adekvat hjelp. BUP, barnehabiliteringen, det regionale barnevern og enkelte institusjoner innenfor russektoren. Opplæringspakken er relativt omfattende, den er bygget opp over tre moduler og tenkes å gå over en viss tid. Modul 1 går over 2 dager og målgruppen er bred slik at alle faggrupper som er i kontakt med barn og unge skal ha en felles grunnleggende forståelse for hvordan rus affiserer hjernen og hvordan slike skader kommer til uttrykk i barnets daglige fungering i hjem, barnehage, skole og i forhold til venner. Modul 2 går også over 2 dager og er ment for fagpersoner som jobber med utredning og diagnostisering. Modul 3 er også over 2 dager og retter seg mot en videre målgruppe igjen. Her er det fokus på tiltakssiden med ulike intervensjonsmodeller for familie og skole. Fremdrift Landet deles i 4 regioner der 2 og 2 regioner får opplæring innenfor samme halvår: Sør og øst: Østlandet og Sørlandet og Vestlandet: Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Modul 1 våren Modul 2 og 3 høst Midt-Norge: Mørefylkene og Trøndelagsfylkene. Nord-Norge: Nordland, Troms og Finmark Modul 1 våren Modul 2 og 3 høsten

12 Samarbeid med andre aktører Opplæringspakken er et fellesprosjekt for Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse og Kompetansesenter rus region sør. 5. Kunnskaps- og kompetansebank Innhente og spre kunnskap om gravide rusmiddelmisbrukere og familier med små barn. Fagfolk, studenter og legfolk som er interessert i temaet Aktiv bruk av nettsidene våre på Vi skal ha tiltalende, informative nettsider som oppdateres jevnlig. Vi skal utarbeide publikasjonslister for ulike tema, og legge ut linker til aktuelle og relevante artikler/ rapporter/ studier/ handlingsveiledere/ konferanser. Oppsummert aktivitet - skjematisk frem: Tiltak 1.linje 2.linje Regionalt Nasjonalt Tigris x x Barn i rusfamilier x x FASD kurs x x x Årlig konferanse Barnet og rusen x x x Samspillsopplæringen x x Nasjonalt nettverk for behandlingsinstitusjoner x x Utvikle kartleggingsverktøy for bruk i arbeidet med barn av foreldre med rusmiddelproblem x x Opplæring om utredning, diagnostisering og tiltak for barn og unge med prenatale rusrelaterte skader. x x Kunnskaps- og kompetansebank x x x x 12

13 Behov for økonomiske ressurser for perioden Kompetansesentrene har i dag et rammetilskudd på kr pr. år fra Helsedirektoratet for å drifte det nasjonale spissområdet. Dette skal dekke personalutgifter, driftsutgifter og nasjonal formidling. Med dagens lønnsnivå er dette beløpet under en 100% inkl. sosiale utgifter. Skal vi ha mulighet for nasjonal utvidelse av aktivitet og formidling på nasjonalt nivå ihht det som er beskrevet i denne planen vil vi både trenge personaløkning og økning i økonomisk tilskudd for å få dette til. De beskrevne prosjekter tenkes finansiert slik: Ressursbehov Personell Aktivitet Tigris Barn i rusfamilier FASD kurs Konferanse Barnet og rusen Samspillsopplæringen Nasjonalt nettverk Utvikle kartleggingsverktøy Opplæring om utredning, diagnostisering og tiltak for barn og unge med prenatale rusrelaterte skader. Kunnskaps- og kompetansebank 100% 100% 10% 30% 30% 10% 50% 20% 20% Grunnbevilgning Generelle prosjektmidler Økt/ ekstra tilskudd pr år x x Nei Se tabell under Se tabell under x Ja, både og aktivitet Ja, aktivitet x x Nei Totalt for prosjektperioden: Ja, etter eget budsjett pr år x Ja, aktivitet x Ja, aktivitet Se tabell under x Ja, aktivitet 4 0 x Nei 3 Tidligere oppdragsbrev som beskriver prosjektet totalt. 4 Egen søknad fra R.bup og oss sendt Helsedirektoratet mars

14 Spesifisert behov for ekstra tilskudd , kompetansesenter rus region sør: Aktivitet FASD-kurs kr (3 kurs) kr (2 kurs) kr (2 kurs) Utvikling av kartleggingsinstrument kr kr (tilsvarende opplæring/ omfang som 2009) Kr (tilsvarende opplæring/ omfang som 2010) Barn i rusfamilier Opplæring om utredning, diagnostisering og tiltak for barn og unge med prenatale rusrelaterte skader. kr kr kr (igangsatt opplæring 150 deltagere) kr (to regionspakker) Kr (tilsvarende opplæring/ omfang som 2010) kr (to regionspakker) Totalt kr kr kr I tillegg forventes øremerkede midler Tilskudd over statsbudsjettet kap Nasjonalt nettverk for behandlingsinstitusjoner kr kr kr Samspillsopplæring kr kr kr. 0 5 Totalt Kr Kr Kr Avhengig av evalueringens resultater og Helsedirektoratets ønsker, må en vurdere evt videreføring/ etablering av opplæringen som et høgskolestudium. Det vil i så fall kunne medføre behov for nye midler. 14