Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten? Erling Holmøy og Birger Strøm, Forskningsavdelingen, SSB

Transkript

1 Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten? Erling Holmøy og Birger Strøm, Forskningsavdelingen, SSB

2 Motivasjon Innvandring rekordhøy: Må analyseres! Det meste i makroøkonomien påvirkes av folkemengden på lang sikt Også åpenbare kortsiktige effekter Økonomiske analyser bør vise betydningen Offentlige finanser: Norge en outlayer Statsfinansene blir sikkert trangere, etter 2020 Eldrebølge Svakere vekst i 4% av oljefondet Kursendring tar tid SSBs prosjekt har analysert betydningen av mye, men hittil ikke innvandring Stor interesse i utlandet og i Norge (Brochman-utvalget): Gjør innvandring det lettere å finansiere velferdsstaten?

3 Innvandringen rekordhøy Innvandring Utvandring Befolkningsvekst Fødselsoverskudd Snitt per år : Befolkningsvekst 61 Raskere kun i Luxembourg og Tyrkia Nettoinnvandring 42,2 (69%) Bruttoinnvandring 69,5 Utvandring = 27,3 Bidratt med 60% av sysselsettingsvekst

4 Ide bak fremskrivningene Vet veldig lite om fremtidig Innvandring: Hvor mange, hvem? Utvandring: Store beholdninger Integrering Vet mye om egendynamikk Aldring, død, fødsler Lang horisont: 2100 Innvandrerne blir SIKKERT gamle og får barn som blir gamle => Åpne modeller: Scenarier Hva skjer hvis det går sånn i stedet for slik? Betydningen av migrasjon og integrering sammenlignet med andre endringer

5 Ny modell: Hovedformål Belyse effekter på makroøkonomi og offentlige finanser av endringer i samlet befolkning og sammensetningen Landbakgrunn Alder Hovedinntektskilde (Yrkesaktivitet = økonomisk integrering versus ulike offentlige stønader) =>Prioritert høyt: Detaljert inndeling av befolkningen Betydningen av arbeid for offentlige inntekter og utgifter Offentlig stønad alternativ til yrkesinntekt Mange offentlige stønader relatert til yrkesinntekt Skatt på trygd, men produksjon er det egentlige skattegrunnlaget =>Nedprioritert: Incentiver og adferd

6 Landbakgrunn Opprinnelsesregion R0: Norge R1: Vestlige land R2: Østeuropeiske EU-land R3: Resten av verden Norskfødte R0: Minst en av foreldrene er ikke-innvandrer R1: 2 innvandrerforeldre, mor fra Vestlige land R2: 2 innvandrerforeldre, mor fra EU-Øst Europa R3: 2 innvandrerforeldre, mor fra resten av verden Store regioner => mindre forskjeller i gjennomsnittsatferd enn om vi ser på statsfinansielle pluss- eller minusvarianter

7 Referansebane Demografi i hovedsak som i Middelalternativet fra 2010 Gjennomsnittsadferd: I hovedsak videreføring av observerte forholdstall I 2006 for yrkesfrekvenser, bruk av helsetjenester, andel uføre, Nytt pensjonssystem + skjønnsmessig adferd for eldre innvandrere NB: Etterkommere får norsk adferd Makro Arbeidsproduktivitet vokser med 2,0% og 0,5% i hhv privat og off. sektor 0-vekst i standard og dekningsgrader for offentlige tjenester 2% vekst i verdensmarkedspriser, inkl. olje og gass Oljepris, NOK 5,5% verdensmarkedsrente

8 Nettoskatter per individ kroner 100 Viser ikke nettoskatter over livsløpet R0 R1 R2 R3 Utelater ikke-person skatter og offentlig konsum R3-innvandrerne har lavere nettoskatt enn andre Motsatt for de eldste pga lave trygderettigheter

9 1000 kr Arbeid produserer de fleste skatter Ikke-innvandrere (R0) Direkte skatt på lønn Også andre skattegrunnlag Nettobeløp uten indirekte skatter, 1000 kr Utvidet nettobeløp, 1000 kr Moms, avgifter Arbeidsgiverav gift og andre skatter betalt av bedrifter -600 Alder Modifiseres av høyere pensjoner

10 Engangsinnvandring Poeng: Hvordan påvirker en innvandrer offentlige finanser i løpet av livsløpet + ekstra barn Bør gjøres også for flere nyfødte ikke-innvandrere Rendyrker egendynamikken Død og utvandring reduserer befolkningstilskuddet Flere kvinner => flere barn => flere kvinner osv i kun Fordeling av alder og kjønn som i beregninger, en for hver region Alt annet som i referansebanen, herunder atferd Virkning per ekstra innvandrer = Avvik fra referansebane dividert på 5000

11 Virkninger per ekstra innvandrer: To komponenter Virkning per ekstra innvandrer: 1,4 1,2 dn/di økonomiske effekter = virkning per ekstra innbygger demografiske effekter = endring i antall innbyggere dividert på ,8 0,6 0,4 0,2 Befolkningstilskudd i forhold til 5000 R1 R2 R

12 Tre årsaker til sterkest økning i folkemengden ved R3-innvandring R0 R1 R2 R3 Samlet fruktbarhetstall 1,9 2,1 2 2,3 Akkumulert utvandringsrate, gjennomsnitt for menn og kvinner Botid 5 år Botid 25 år Kvinneandel, ekstra innvandrere Gjennomsnittsalder ved innvandring Menn Kvinner Høyere fruktbarhet Høyere kvinneandel Lavere gjenutvandring

13 Virkning per ekstra innvandrer lønnskroner Primære inntekter Primære utgifter R1 R2 R3 R1 R2 R3 R1 R2 R R1 og R2: Like virkninger. Overskudd i mange men ikke alle år R3 svekker offentlige finanser Lang sikt: Offentlige finanser svekkes i alle alternativer Lang sikt: R3 gir flere folk => Inntekter/utgifter ved R3 nær 3 ganger større enn ved R1 og R2 Før 2020: Økte offentlige investeringer. Mest ved R3 (flest barn)

14 Virkninger per ekstra innvandrer kr R1 R2 R3 R1 R2 R3 Primære inntekter, herav Netto indirekte skatter, fastlands-norge Direkte skatter husholdninger Direkte skatter selskaper, fastlands-norge Trygdepremier og arbeidsgiveravgift Primære utgifter, herav Stønader til husholdninger Konsum i offentlig forvaltning Primært budsjettoverskudd Parallelle virkninger skatter og sysselsetting R3 jobber mindre enn de andre Går av før Starter sent Mottar mer trygd Mer offentlig konsum => lavere skatter

15 Virkninger per ekstra innbygger R1 R2 R3 R1 R2 R3 Primære inntekter Primære utgifter Primært budsjettoverskudd Per ekstra innvandrer R1 R2 R3 R1 R2 R3 Primært budsjettoverskudd Antall ekstra innbyggere mer og mer ulikt 5000 Flere og flere etterkommere som er like => likere effekter per innbygger

16 Endring i årsverk per 5000 ekstra innvandrere som kommer kun i ,7 0,6 0,5 0,4 0,3 R1 R2 R3 0,2 0,

17 Andel uføre etter alder og kjønn i R0 og R3 (botid > 10 år) ,6 0,5 0,4 0,3 R0, menn R0, kvinner R3, menn R3, kvinner 0,2 0,

18 Virkninger av 5000 flere innvandrere hvert år Primært budsjettoverskudd. Mrd lønnskr R1- og R2: like effekter de første 40 årene R0 R1 R2 R3 Lang sikt: R1 gir flere yrkesaktive og færre brukere av helse og omsorg R3 svekker offentlige finanser i alle år, men sakte svakere effekt etter Startkostnader

19 Virkninger av 5000 flere hvert år Sysselsetting per innbygger. %-endring 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1, R1 R2 R3 Flere fra R3: Sysselsettingen i 2100 opp 5%, befolkning 6% Yngre bef.tilskudd Lavere yrkesaktivitet Flere fra R2: sysselsetting og befolkning i 2100 opp 3% Flere fra R1: Sysselsettingen øker mer enn befolkningen -1,4

20 Betydning av integrering Perfekt integrering: Alle R3-innvandrerne med mer enn 10 års botid i referansebanen blir som ikke-innvandrerne? Offentlig primært budsjettoverskudd øker i forhold til referansebanen med (mrd lønnskroner) 23 i i 2100 Størst bidrag fra skatt. Sysselsetting øker med nær 3 prosent.

21 Etterkommernes atferd Hovedforutsetning: Etterkommerne blir som ikke-innvandrere Referansebanen: Antall R3-etterkommere i alder år øker mer enn samlet sysselsetting frem til nær 2070 Offentlige finanser svekkes desto flere som overtar R3-atferd Størst bidrag fra lavere skatt Økningen i offentlige stønader (uførepensjon, sosiale stønader ++) motvirkes av lavere alderspensjon Svekkelse av offentlige finanser (mrd 2006-lønnskroner) av at: R3-innvandrerne norm for R3-etterkommere 2020: : 24 R3-innvandrerne norm for R2-innvandrerne og R2- og R3- etterkommerne 2020: : 60 (lavere skatt utgjør 58)

22 Oppsummering Innvandring hører med i alle økonomiske analyser, også av offentlige finanser på lang sikt Hvis innvandring svekker offentlige finanser => isolert sett lavere levestandard for oss andre Viktig effekt også i en vurdering av samfunnsøkonomiske lønnsomhet, men en slik må også ta hensyn bl.a. innvandrernes velferdsøkning og humanitære hensyn Norge har på lang sikt har uløste problemer med å finansiere velferdsstaten. Våre endringer i innvandring endrer lite på dette Større effekter betinger mer ekstreme innvandrere ndg lønnet arbeid Integrering i arbeidsmarkedet avgjørende Lønnet arbeidsinnsats skaper grunnlaget for nesten alle skattene i Fastlands-Norge Trolig noe å gå på når det gjelder innvandrere fra lavinntektsland Rendyrket arbeidsinnvandring klar fordel for oss andre, men ikke noe vi har regnet på

23 Oppsummering Vi er alle statsfinansielle underskuddsprosjekter Fordi vi kan bruke oljepenger Vil gjelde uansett hvor produktive vi er Flere innbyggere svekker isolert sett statsfinansene. Beskjeden effekt Styrking av statsfinansene fremover: Justere skattebyrden til valget av ambisjonene for offentlig velferd Generell avfolkning??? Vi regner på alle år frem til ikke bare 2100: Får med at innvandrere blir gamle, dør og at deres barn også blir gamle Horisont på et par tiår fremover => sikker overvurdering av offentlig overskudd Ikke alltid større usikkerhet på kort enn på lang sikt. Trendene er det interessante. Demografiske prosesser trege men sikre Fremskrivninger viser hvor dagens kurs fører. Hvis kursen er feil, bør den justeres. Ikke et problem at beregningene ikke realiseres

24 Ugjort Generelt Mer fleksibel avhengighet mellom arbeid og arbeidsrelaterte ytelser Ikke bare alderspensjoner Overføringer mellom land Svekker ytterligere relevansen av BNP til fordel for nasjonalinntekt Landfordele bruk av offentlige tjenester Forenkle med analytiske funksjoner for aldersog botidsprofiler Bedrer også transparens

25 Modellstruktur (DEMEC) 1. Detaljert befolkningsfremskrivning med inn- og utvandring og botid 2. I hver befolkningsgruppe beregnes per gruppemedlem 1. Yrkesinntekt (effektiv sysselsetting) 2. Ulike direkte skattebeløp 3. Mottak av offentlige overføringer 4. Antall betalere og mottakere 3. Timeverk i offentlig tjenesteyting etter alder og kjønn 1. Brukerfrekvenser 2. Standard (få aldersprofiler) 3. Ikke landfordelt! 4. Makroøkonomi 1. Nasjonalregnskapet fasit 2. Relativt mange offentlige tjensesektorer, få private næringer 3. Hovedeffekter går via sysselsetting = arbeidstilbud 1. Sysselsetting bestemmer og produksjon og de aller fleste skattegrunnlag for personer og bedrifter 4. Gitte skattesatser. Lønn og priser upåvirket av innvandring og sysselsetting

26 Befolkningsinndeling 36 aldersgrupper Kjønn 10 hovedinntektsgrupper, gjensidig utelukkende 3 landgrupper for innvandrere 4 grupper norskfødte 5 botider for innvandrere 0-1, 1-2, 3-5, 6-10, 11+ år 36*2*10*(4 + 3*5) = celler i hvert år

27 Hovedinntekter 1.Yrkesinntekt 2.Kapitalinntekter 3.Alderspensjon 4.Stønader til uføre 5.Tjenestepensjon 6.Etterlattepensjon og overgangsstønad 7.Sosialstønader 8.Stønader til studenter 9.Arbeidsrelaterte stønader 10.Annen hovedinntekt eller ingen inntekt

28 Modell: Offentlig konsum 12 individrettede tjenester (barnehager, utdanning, eldreomsorg, helsetjenester Ikke-individrettet gis eksogent Fanger opp betydningen av alder, men ikke landbakgrunn direkte For hver alders- og kjønnsgruppe: timeverk = standard*dekningsgrad*folketall Tar hensyn til rollefordelingen mellom privat og offentlig sektor ndg produksjon og finansiering

29 Direkte skatter og stønader 5 barnerelaterte stønader knyttes direkte til barn etter alder (like ytelser) 9 andre offentlige stønader, bl.a. Alderspensjon Uførepensjon Sosialstønader Arbeidsrelaterte stønader 6 direkte skatter på inntekt og formue

30 Enkle sammenhenger Skattefunksjoner for hver direkte inntektsskatt Gruppespesifikk sats*(yrkesinntekt + kapitalinntekt + skattepliktige stønader) Satser kalibreres mot 2006-beløp Alderspensjon: 2006 beløp/rater lite representative for sikre utviklingstrekk Kalibrert utvikling mot MOSART-fremskrivninger Rom for forbedring

31 Utviklingen i en inntektsart (X) 1. Inntektsstatistikken gir X per individ og antall som får X innenfor hver gruppe Eks.: Mann, år, fra Øst-europa, 3-5 års botid, Yrkesaktiv Basisår = Kompromiss mellom aktualitet og normalitet Problem: Få gamle innvandrere: Hvordan blir de som? => Skjønn 2. Eksogen fremskriving av Beløp av X per individ i hver hovedinntektsgruppe Andelen av populasjonen per hovedinntektsgruppe Integrering: Omfordeling av individer mellom uføretrygd og yrkesaktivitet => alle X-beløp per individ endres! 3. Befolkningsfremskrivninger endrer antall individer grupper definert demografisk (andre kjennetegn enn hovedinntekt) 4. Summerer over grupper med skiftende antall

32 Virkninger på folkemengde etter alder av 5000 flere innvandrere i kun 2015 NB: Ulik vekst i etterkommere R R

33 Virkninger på disponibel realinntekt per ekstra innvandrer i kun kr R1 R2 R

34 Virkninger på disponibel inntekt per ekstra innbygger av 5000 flere innvandrere i 2015 (dx/dn) kr R1 R2 R3 Produktivitetsvekst øker effektene over tid R1 og R2: Makroeffektene blåses opp når de divideres på økningen i innbyggere i stedet for økningen i innvandrere Motsatt i R3-alternativet Nye fra R1 jobber mer enn nye fra R2 og klart mer enn nye fra R3 Særlig i første tiårene Effektene konvergerer etter hvert som etterkommere overtar for de som kom i 2015 pga felles adferd.

35 Virkninger på folkemengden av 5000 flere innvandrere hvert år fom personer R0 R1 R2 R3 Holdepunkt : Hypotetisk økning med 5000 hvert år gir ekstra i