Universitetssykehuset Nord-Norge Nr mai Rammet av hærverk

Transkript

1 Pingvinen Universitetssykehuset Nord-Norge Nr mai 2008 Samiske leger velger UNN Legene som har tatt utdanning via samisk kote på universitetet har i stor grad valgt jobber ved Universitetssykehuset Nord- Norge, viser en undersøkelse som nylig er publisert. Samtidig går bruken av samisk tolk kraftig ned. SIDE Under samme tak Raija Niemi er prosjektleder for det nye bygget som reiser seg ved UNN. Det blir et knutepunkt for barne- og ungdomspsykiatrien. Rammet av hærverk Midt på lyse dagen har noen funnet det for godt å knuse bakruta på Berit Ramstads bil som sto parkert ved Legevakta. Må flytte kiosken Leif Tore Hanssen er nødt til å fjerne sykehuskiosken fra inngangspartiet ved UNN Narvik

2 leder Travle tider Klinikklarhet før sommerferien! 17. mai er vel overstått (til tross for snøbygene). Nå ser vi fram til en velfortjent sommerferie! Men det gjenstår mye arbeid for oss alle før vi kommer dit. Sykehuset skal drives videre som vanlig, og vi skal i tillegg utrede og bestemme hvordan avdelingsstrukturen i de nye klinikkene skal være. Tiden er knapp, men jeg tror likevel det er viktig at vi får dette gjort før ferien. For de klinikkene som ble etablert 1. april, har klinikksjefene frist til 17. juni med å levere sitt endelige forslag til organisering til direktøren. Jeg har lovt en avgjørelse fra min side senest 23. juni. Vi har ikke satt endelige tidsfrister for Akutt- og prehospital klinikken, Hjerte-lunge klinikken og Nevroortopedi klinikken, men jeg vet at klinikksjefene for disse klinikkene ønsker å holde en tempoplan som avviker minst mulig fra de andre. Vi skal vurdere nøye om det er forsvarlig å ta en avgjørelse også for disse klinikkene etter den samme tempoplanen. Senter for samhandling, telemedisin og kliniske IKT-systemer etableres ikke før 20. august, og må få en utsatt frist. Hvorfor er det så viktig å ta en avgjørelse før sommeren? Omstillingen berører nesten alle ansatte, og den er stor. Endringene medfører spennende nye muligheter for bedring av både arbeidssituasjonen og pasientbehandlingen, men også usikkerhet og engstelse for negative effekter. Dette kan være en stor belastning. I sommerferien har vi behov for å slappe av, og da er det greit om vi kan legge så mye som mulig av usikkerheten og bekymringene bak oss før vi tar ferie. Det vil derfor være en fordel om den nye avdelingsstrukturen er bestemt før ferien, slik at vi alle vet hva som møter oss når vi skal stille på jobb etter ferien. Når tiden er knapp, er det ekstra viktig at beslutningsprosessene er involverende og formelt korrekte. Jeg vet at klinikksjefene jobber hardt og er opptatt av å få det til. Jeg setter stor pris på at det er oppnådd enighet mellom direktøren og de foretakstillitsvalgte om drøftingsprosessene frem mot den endelige avgjørelsen. Nå er det viktig at alle ansatte bidrar til å utvikle organisatoriske løsninger som legger til rette for bedre samhandling, helhetlige pasientforløp, mer effektiv drift og bedre samarbeid med universitetet. Og det er viktig at alle tar inn over seg at det må gjennomføres reelle endringer i alle klinikkene hvis vi skal nå de målene vi har satt oss! Det er nok å gjøre for Gjermund Jensvoll i supportavdelinga til Norsk Helsenett for tida. «Hvor når han åpner telefonlinja. Supportavdelinga hos Norsk Helsenett har nok å gjøre om dagen. Stadig flere kommuner kopler seg på, stadig flere fastleger og andre brukere installerer hjemmekontor, og antallet meldinger som går gjennom det sikre nettet øker stadig. Tor Ingebrigtsen Administrerende direktør Universitetssykehuset Nord-Norge HF Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, Nasjonalt senter for telemedisin I dag er alle legekontorene i Nord-Norge koplet til helsenettet, og på landsbasis regner man med at hele 90 prosent av fastlegene har tilgang til sikker kommunikasjon gjennom dette nettverket. I tillegg er i dag 90 av 430 norske kommuner tilsluttet nettet, og flere er på vei. 2 millioner meldinger Det gir seg utslag i stadig større digital helsetrafikk, og Ellen Appelbom som er kommunikasjonssjef ved Norsk Helsenett forteller at det bare i Helse Nord gikk over 2 millioner elektroniske meldinger gjennom Helsenettet i Av disse sendte Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ut slike EDI-meldinger som epikriser, svar på laboratorieprøver og røntgensvar. I tillegg mottok sykehuset drøyt elektroniske henvisninger fra fastlegene. Til sammenlikning viser tall fra Helse Nord IKT at det i 2006 gikk elektroniske meldinger gjennom Helsenettet innenfor Helse Nord, men da er ikke UNN tatt med. Det betyr at antall meldinger i Helse Nord, med unntak av UNN, gikk opp fra rundt i 2006 til hele 1,5 millioner i Regner vi med UNN så er vi altså oppe i over 2 millioner meldinger i løpet av fjoråret. Vi ser at det skjer ei utvikling der trafikken definitivt er på vei opp, og trafikken vil bli enda større ettersom sykehusene i helseregionene utvider 2 leder

3 i helsenettet dan kopler jeg meg opp til ordningen med hjemmekontor?» er det vanligste spørsmålet han får Vi har gode råd og produkter til sommeren antallet tjenester som fastlegekontorene kan benytte seg av, som for eksempel røntgensvar og elektronisk rekvirering av laboratorieprøver, forteller Appelbom. Populær hjemmekontortjeneste Det som for tiden er mest i vinden i helsenettet er ordningen med sikret hjemmekontor for fastlegene. Mange av dem har lenge jobbet hjemmefra en dag i uka, men nå kan de også kople seg på nettet, oppdatere pasientjournaler og sjekke om pasientens laboratorieprøver er ferdig analysert på sykehuset. Den nye ordningen har faktisk vært så populær blant legene at supportavdelingen til Norsk Helsenett har hatt langåpent de siste ukene for at alle skulle få svar på sine spørsmål om den nye tjenesten. Telefonen har ikke stått stille, og de siste telefonvaktene har ikke gått hjem før klokka åtte på kvelden. Først nå, etter flere uker med telefoner, kan telefonoperatørene senke skuldrene og puste ut fakta Fra nordnorsk til helnorsk Forløperen til Norsk Helsenett var IntraMed-prosjektet, som startet ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) i IntraMed ble i 2000 omgjort til selskapet Nord Norsk helsenett, som var eid av de nordnorske fylkeskommunene. I 2002 ble selskapet overtatt av Helse Nord, og to år etter gikk det hele over til Norsk helsenett, som i dag tilbyr krypterte linjer og tjenester til helsevesenet i hele Norge. Utviklinga av IntraMed var finansiert av Sosial- og Helsedirektoratet, og samarbeidspartnerne var Telenor, samt fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Prosjektleder var Nasjonalt senter for telemedisin. Les våre faghefter:.... Reisehåndbok Hud og sol Sår og småskader Astma og allergi ÅPENT MANDAG - FREDAG 9-16 TELEFON: Eller på nett: Du finner oss i UNN Tromsøs hovedvestibyle, vis À vis Narvesen nyheter 3

4 Knutepunkt for barne- og ungdomspsykiatrien Nå skal barne- og ungdomspsykiatrien i Barne- og ungdomsklinikken ved UNN samlokaliseres i Breivika. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Et nytt bygningskompleks for barne- og ungdomspsykiatrien ved UNN er under oppføring nord for TANN-bygget i Breivika. Bygningskomplekset har arbeidstittelen BRUS og skal inneholde institusjonsskole, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), Ungdomspsykiatrisk sengepost og Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RSS). Det er planlagt ferdig vinteren Bakgrunn Prosjektleder og en nesten fulltallig arbeidsgruppe, bestående av ledere ved de ulike seksjonene innenfor barneog ungdomspsykiatrien og rektor ved SMI-skolen, møttes nylig på byggeplassen. De forteller at det etter en intern omorganisering i BUK ble besluttet at alt innen barne- og ungdomspsykiatri skal samles, og at Helse Nord i 2006 bevilget 95 millioner fordelt på tre år til BRUS-bygget. Prosjektleder for utbyggingen, Raija Niemi ved Senter for drift og eiendom ved UNN, forteller at prosjektet har blitt noe utvidet i etterkant. Fellesskapstanke Niemi forteller at de fagansatte har kommet med innspill gjennom arbeidsprosessen og at det har vært et tett samarbeid. Bygget er spesialdesignet ut fra de behandlingsbehov pasientgruppene har. Det er også fokus på sikkerhet, spesielt ved sengepostene, sier hun. Tanken med prosjektet har vært fellesskapet, opplyser Niemi. Et komplett fagmiljø vil virke positivt for både ansatte, pasienter og pårørende. Elin Gullhav, konstituert klinikksjef ved Barne- og ungdomsklinikken (BUK), forteller at de hadde håpet å få Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP, helseregion nord) ved Universitetet i Tromsø i et bygg ved siden av BRUS. Vår drøm er å få fag og forskningsmiljøet samlet, sier Gullhav. Innhold Første bygg vil huse skolen for Sosiale og Medisinske Institusjoner (SMIskolen). Vi får nok areal og vil kunne tilby en tilnærmet komplett skole, sier Geir Steiland, rektor ved SMI-skolen. Han forteller at skolen blir godt utstyrt i alle ulike undervisningsrom, og vil blant annet bestå av klasserom, grupperom, gymsal, bibliotek, musikkrom, formingsavdeling og rom for kontorarbeidsplasser. Dette blir den største SMI-skolen i landet, så langt jeg kjenner til. Lærerne gleder seg veldig til å flytte inn, sier rektoren. Neste bygg blir BUPs lokaler og vil bestå av to døgnseksjoner og fellesarealer. Ifølge Siv Kvernmo, seksjonsleder ved BUP, vil det være 55 ansatte fordelt på tre geografiske avdelinger, ett ambulantteam og såkalte spesialistteam. Vi dekker et opptaksområde med cirka barn og unge, forteller hun. I det øverste bygget skal Ungdomspsykiatrisk sengepost være lokalisert. Marit Rønning, konstituert seksjonsleder ved UPA, forklarer at posten vil ha ti pasientplasser inkludert en skjermingsenhet. RSS skal holde til i toppetasjen i samme bygg og vil ha seks pasientplasser. Vi vil dekke hele helseregionen med høyspesialisert kompetanse på alvorlige spiseforstyrrelser, familiebehandling og bistå med veiledning når behandlingen gjennomføres lokalt, sier Vibeke Stalsberg, seksjonsleder ved RSS. Godt utrustet med hjelmer, refleksvester og vernesko tar arbeidsgruppa farvel og går på befaring i BRUS-byggets bygningsskjelett. Siv Kvernmo, Vibeke Stalsberg, Marit Rønning, Geir Steiland, Raja Niemi og Elin Gullhav, gleder seg til å samles under samme tak. Raja Niemi er prosjektleder. 4 nyheter

5 Leken utforming En av arkitektene bak BRUS, Viggo Ditlevsen, beskriver bygningskomplekset som moderne og fargerikt. Foreløpig er det ikke så lett å se hvordan bygget blir, men arkitekten lover lekenhet og mye farger. Ditlevsen, som er sivilarkitekt ved A3 arkitektkontor as, forteller at BRUS vil ha en moderne form og bruker uttrykket «glad arkitektur». Vi ønsker å spre litt farge, lys og glede, sier han. Kompleksets tre bygg er bundet sammen av en kommunikasjonsgate og vil danne en slags fargepalett. For å gjøre det trivelig å vandre gjennom komplekset, skal det mellom byggene anlegges «klosterhager» (små parkområder). I hver ende av kommunikasjonsgaten skal det være sosiale rom. Gaten blir «offentlig» og vil ikke lede inn i kompleksets «private» områder. I tillegg til skjerming av pasient- og arbeidsområder, er det lagt vekt på pasientsikkerhet ved valg av utstyr og materiale, slik at muligheten for å skade seg reduseres i størst mulig grad. ANNONSE ØKONOMIEN DIN: Er du i etableringsfasen? Når du er i etableringsfasen står du overfor valg som vil påvirke livet i flere år framover. Sørg derfor for å være så forberedt som mulig til å ta de viktige beslutningene du nå skal i gang med. Før boligjakten starter Allerede før du begynner å gå på visninger bør du ta kontakt med banken for å få vite hvor mye du kan låne. Du kan da legge inn bud uten forbehold om finansiering den dagen drømmeboligen dukker opp. Husk at du i tillegg til prisen på boligen også må ta høyde for dokumentavgiften ved selveierbolig på 2,5 prosent av boligens kjøpesum. Dokumentavgiften betales når skjøte tinglyses. Før du går på visning kan det være lurt å orientere deg best mulig om den aktuelle boligen. Gå nøye gjennom prospektet fra megler. Les vedlagte takst eller tilstandsrapport godt. På visning Dersom du seriøst vurderer å legge inn bud på en bolig er det viktig å ta deg god tid på visningen. Spør megler eller selger dersom det er ting du lurer på. Husk at du som kjøper har undersøkelsesplikt i henhold til loven. Det er derfor viktig at du undersøker alle rom i boligen, da du etter et eventuelt kjøp vanskelig kan klage på mangler du burde ha oppdaget da du var på visning. Kunderådgiver Bjørnar Kjeldsen SpareBank 1 Nord-Norge Førstehjemslån Sjekk ulike typer lån og hva som passer for deg. Dersom du skal inn på boligmarkedet for første gang er førstehjemslån sannsynligvis det mest gunstige. Her kan du få inntil 100 prosent finansiering ved lån til din første bolig, forutsatt at du har god betalingsevne, og at boligen ligger i et område hvor omsetteligheten på boliger er god. Kommunalt startlån Du kan også få fullfinansiert din første bolig gjennom et samarbeid mellom din kommune og banken. Kommunalt startlån er en svært rimelig toppfinansiering for unge i etableringsfasen og andre med etableringsproblemer i boligmarkedet. Flere gode råd finner du på Har du spørsmål om økonomi? Send oss dine spørsmål og få svar i denne spalten. E-post: okonomiendin@snn.no nyheter 5

6 Milepæl i smittevern Går videre med egen utdanning I fire år har helsepersonell fra UNN Tromsø og Arkhangelsk samarbeidet om å etablere en utdanning av helsepersonell i smittevern og hygiene. God sykehushygiene sparer pasienten for unødig lidelse, og helsevesen og samfunn for millioner. Tekst og foto: Camilla Solheim Alle vet at god hygiene er viktig og vi har de samme hygieneprinsippene i Russland som i Norge. Men det er likevel en annen holdning til det, og selv om man vet at det er viktig å vaske hendene, så må man stadig ta det opp for å friske opp kunnskapen, sier prosjektleder Raisa Grosheva ved Regionalt senter for videreutdanning innen helse i Arkhangelsk. Lokale forbedringer Utdanningen har vært rettet mot leger, sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell i Nordvest-Russland. Er hygiene og smittevernkontrollen på sykehusene i Arkhangelsk blitt bedre i løpet av prosjektet? Det er vanskelig å si, men vi vet at hygiene og smittevern diskuteres på sykehusene i større grad, og på et sykehus er det ansatt en hygienesykepleier, så det er tydelige lokale endringer på gang, sier Raisa Grosheva. Trine Utkilen Sørensen, Raisa Grosheva, Anna Eremeeva og Guri A. Albriktsen er fornøyd med samarbeidet mellom Tromsø og Arkhangelsk. Tolket til russisk Smittevernsenteret ved Guri A. Albriktsen har utarbeidet fagplan og har hatt det faglige ansvaret for Arkhangelskprosjektet. Fagplanen er basert på norske og internasjonale standarder. De to første årene kom studentene til Norge ei uke på den første av tre samlinger. Forelesningene ble holdt på norsk, men tolket til russisk. På forhånd var alle foredrag og lysark oversatt til russisk. Det var mye å organisere og mye praktisk arbeid i forkant, men når det først var på plass, så gikk det på skinner, sier Albriktsen. Det er også laget et kompendium fra UNN Tromsø basert på forelesningene, i tillegg til brosjyrer, plakater og annet informasjonsmateriell. Det russiske senteret har også laget ett eget kompendium basert på deres og internasjonale retningslinjer. Senteret vårt har studenter, og disse har også fått undervisning i hygiene og smittevern. Prosjektet har ført til nye ideer og holdninger til temaet, forteller Raisa Grosheva. Til sammen er det utdannet 30 helsearbeidere, men studentene har tatt med seg kunnskapen tilbake til arbeidsplassen, og lært videre til sine kollegaer. Samme metode for nytt kurs Bakgrunnen for utdanningen var at på tidligere kurs så kom det alltid opp spørsmål i forhold til hygiene og smittevern. Dermed foreslo vi å lage et egen utdanning som bare handlet om dette, sier prosjektleder Trine Sørensen ved UNN Tromsø. Hvordan har samarbeidet vært? Både gledelig og viktig. Vi har aldri opplevd noe press, men blitt tilført nye ideer, og diskutert og utvekslet erfaringer på en intelligent måte og med vitenskapen i bunn, sier undervisningsleder Anna Eremeeva. Nå skal prosjektet overtas av russerne, samtidig som det stakes ut nye samarbeidsprosjekt. Vi ønsker et samarbeid om organisasjon og ledelse, hvor vi benytter samme metode, siden vi har fått så mye positiv tilbakemelding på den. Det betyr noen felles samlinger, hjemmeoppgaver og en skriftlig oppgave til sist. Denne måten å organisere et kurs på er ny for oss. Nå lager vi kurs hvor vi gir informasjon, men der studentene også må tenke, analysere og reflektere, sier Grosheva. 6 nyheter

7 arbeidet Trøbbel med å visualisere det som foregår på mikronivå i og utenfor kroppen? Lyst å kose med klamydia - uten smittefare? Hos Akademisk Kvarter finner du alle slags mikrober i uskyldig innpakning. 69,- KLAMYDIA DÅRLIG ÅNDE HVITE BLODLEGEMER EBOLA HJERNECELLE MULTIRESISTENT BAKTERIE MAGESÅR KUGALSKAP SKABB SYFILIS fakta I prosjektets tre første år samarbeidet UNN Tromsø, The Northern State Medical University og The Healthcare Department i Arkhangelsk, UiTø og HiTø. Det siste året har UNN Tromsø og det russiske senteret for videreutdanning samarbeidet om å tilby en ettårig utdanning for leger, sykepleiere, jordmødre og annet helsepersonell. Utdanningen er organisert med tre fellessamlinger, hjemmearbeid og en avsluttende skriftlig eksamen med muntlig framlegg. Trine Utkilen Sørensen fra Senter for Internasjonal helse er prosjektleder på norsk side. Det overordna faglige ansvaret på russisk side var hos professor i mikrobiologi, Tatijana Baznetsova ved det medisinske universitetet i Arkhangelsk. MED I S IN & H ELS E F A G telefon: e-post: mh@ak.uit.no web: nyheter 7

8 UNN Harstad ønsker avdelingsorganisering Seksjon for indremedisin ved UNN Harstad er organisert under gjennomgående faglig ledelse fra Tromsø. Nå ønsker de avdelingsorganisering, med egen ledelse i Harstad. Tekst: Sverre Bottenvann Foto: Marit Einejord Gjennomgående faglig ledelse fra Tromsø har til nå vært et ufravikelig prinsipp i UNNs nye organisering. Denne type organisering gjør at beslutninger som skal tas i fagmiljøet i Harstad må gjennom ledelsen i Tromsø. I klinikkmodellen skal alle de forskjellige avdelingene ved UNN Tromsø ligge i linje under klinikksjefene, mens avdelingene utenfor Tromsø skal organiseres på klinikknivå, hvilket vil si at de ikke organiseres direkte under klinikkledelsen, men under en av de andre avdelingene. For den indremedisinske seksjon i Harstad betyr det at mange beslutninger må gå gjennom en annen avdelingsleder før de når Markus Rumpsfeldt, sjef for Medisinsk klinikk ved UNN HF. Stor klinisk seksjon Seksjonsoverlege i indremedisin i Harstad, Per Christian Valle, mener at størrelsen på seksjonen og dens mange funksjoner bør rettferdiggjøre avdelingsstatus. Indremedisinsk seksjon i Harstad huser fem forskjellige grenspesialiteter i tillegg til generell indremedisin. Vi er en såpass stor seksjon at vi bør ligge på samme organisatoriske nivå som andre avdelinger, og dette har jeg sagt konsekvent siden sammenslåingen. Det kan være upraktisk at alle beslutninger skal tas sentralt ved UNN Tromsø. Slike beslutninger fra Tromsø innbefatter områder som indre organisering, ansettelser og bruk av vikarløsninger her i Harstad. Med ei kompleks avdeling og mange forskjellige spesialiteter, så har jeg ansvar for saksanliggender som går på kryss og tvers av klinikkinndelingene som nå eksisterer ved UNN HF. Problemer knyttet til dette ville i stor grad blitt avhjulpet med en avdelingsorganisering. Skal utredes UNN direktør Tor Ingebrigtsen opplyser at det kan være aktuelt med avdelingsorganisering for det indremedisinske miljøet ved UNN Harstad og UNN Narvik. Det som taler for slik organisering, er først og fremst at indremedisin ved de to sykehusene er store generaliserte virksomheter som det er vanskelig å få til å passe som seksjoner under subspesialiserte avdelinger i Tromsø. Samtidig er det vanskelig å få seksjonsorganisering til å passe med noen av de modellene for avdelingsstruktur som er under vurdering i Medisinsk klinikk. Jeg har derfor åpnet for å vurdere organisering av indremedisin i Narvik og Harstad som avdelinger direkte under klinikksjefen. Det som taler mot slik organisering, er at det kan bli utfordrende å få til reell sammensmelting av fagmiljøene med klinikksjefen som administrativt mellomledd, selv om klinikksjefen er indremedisiner og fagmann. Nå skal Medisinsk klinikk utrede dette nærmere, og så vil den endelige konklusjonen bli trukket når avdelingsstrukturen i Medisinsk klinikk skal fastlegges 15. juni. Seksjonsoverlege i indremedisin i Harstad, Per Christian Valle, mener at størrelsen på seksjonen og dens mange funksjoner bør rettferdiggjøre avdelingsstatus, og vil rapportere direkte til klinikksjef Markus Rumpsfeld. 8 nyheter

9 Stadig flere eldre ved lokalsykehusene Lokalsykehusene behandler stadig flere eldre pasienter og pasienter innen indremedisin, mens de gjør stadig færre kompliserte operasjoner. Utviklingen av aktivitet og innhold i lokalsykehusenes virksomhet i Helse Nord er i endring. Det er hovedkonklusjonen i Helse Nords rapport for perioden 2002 til Indremedisinsk seksjon ved UNN Harstad ønsker avdelingsorganisering, med administrativ ledelse i Harstad. Medisinsk klinikk skal utrede dette nærmere, og komme med en konklusjon 15. juni, opplyser UNN direktør Tor Ingebrigtsen. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) Kreftkirurgi sentraliseres Lokalsykehusene tar i enda større grad enn tidligere ansvar for de indremedisinske pasientgruppene og de eldste pasientene. Enklere kirurgi øker også i lokalsykehus mens kreftkirurgi i betydelig grad er sentralisert. Den samlede tyngde på pasientene i lokalsykehus går ned. Utviklingen er i tråd med det som er forventet i forhold til god medisinsk kvalitet og god ressursbruk, sier kst. adm. direktør Finn Henry Hansen i Helse Nord i en kommentar til rapporten. Rapporten, som er utarbeidet av Helse Nords Senter for klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE) har undersøkt i hvilken grad befolkningen i de ulike geografiske områdene har fått sin behandling i lokalsykehus eller i mer spesialiserte sykehus for ulike tilstander. Flere eldre I lokalsykehusene var 37 prosent av innleggelsene i 2006 pasienter over 66 år og 15 prosent pasienter 80 år og eldre. Andelene har økt fra For Helse Nord skal nå lage en lokalsykehusstrategi, melder konstituert administrerende direktør, Finn Henry Hansen. disse aldersgruppene er den medisinske aktiviteten mer enn fem ganger høyere enn den kirurgiske. Dette viser at lokalsykehusene blir stadig viktigere desto eldre pasientene blir, sier forsker Trine Magnus ved SKDE. Andelen medisinske opphold i lokalsykehusene har økt fra 67 prosent til 72 prosent i denne perioden. Tilsvarende har andelen kirurgiske opphold sunket fra 28 til 24 prosent. Lokalsykehusene utfører 70 prosent av den samlede pasientbehandling i Helse Nord i 2006 mot 74 prosent i perioden Helse Nord skal nå lage en lokalsykehusstrategi. De resultater som framkommer i rapporten viser at vi har et godt grunnlag å bygge på når lokalsykehusene skal utvikles ytterligere, sier kst. adm. direktør Finn Henry Hansen i Helse Nord RHF. Lokalsykehusene blir stadig viktigere desto eldre pasientene blir, sier forsker Trine Magnus ved SKDE. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) nyheter 9

10 Videokonfe Berit Ramstad fikk bilen sin ramponert da den sto parkert utenfor Legevakta. Hærverk midt på lyse dagen Bakruta på Berit Ramstads nye bil ble ramponert da den stod parkert utenfor Legevakta. Tekst: Astri Edvardsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Berit Ramstad, helsesekretær på akuttmottaket ved UNN Tromsø, forteller om dagen i begynnelsen av mai da bakruta på bilen hennes ble knust. I 15-tiden var Ramstad ferdig med sin dagvakt og da hun kom til bilen som stod parkert utenfor legevakta, merket hun at det var noe uvanlig med bakruta. Det var noe mosaikkaktig over den. Da jeg begynte å kjøre, falt glassbiter ned i barnevogna til min ett år gamle sønn, forteller Ramstad. Hun tok kontakt med Legevakta og spurte om de hadde observert noe siden bilen stod parkert med bakenden mot Legevakta. Det hadde de ikke, men de ville sjekke pasientlista om det hadde vært noen utagerende personer den dagen, og ta kontakt. Det burde vært et overvåkningskamera utenfor Legevakta, mener Ramstad. Ubehagelig Det er ubehagelig at noen kan gjøre noe sånt, fortsetter hun. I løpet av sine ti år som UNN-ansatt har ikke Ramstad hørt om noe lignende. Hun har heller ingen anelse om hvorfor ruta ble ramponert. Fra nå av kommer jeg til å følge ekstra godt med, og kommer ikke til å parkere utenfor Legevakta mer, slår hun fast. Plages ikke med hærverk Jonny Svendsen, seksjonsleder for Vakt og sikkerhet ved UNN, forteller at hærverk ikke er noe seksjonen plages med. I følge Svendsen er det lenge siden det sist ble varslet om hærverk. Vi ble veldig overrasket da vi hørte om hendelsen, sier han. Svendsen informerer om at de har hatt en langsiktig plan om å installere overvåkningsutstyr, blant annet ved Legevakta, men på grunn av et knapt budsjett har de måttet prioritere annerledes. Vi hadde hatt det på plass hvis vi hadde hatt penger, forklarer han. Mange vegrer seg for å ta i bruk videokonferanse i møter og til å følge forelesninger på avstand. Helsekompetanse. no tilbyr nå et nytt minikurs som skal hjelpe deg over denne terskelen på Tekst og foto: Jan Fredrik Frantzen, Nasjonalt senter for telemedisin Vi får stadig vekk forespørsler om å holde kurs i bruk av videokonferanse. Derfor har vi laget dette nye kurset på nettet for å hjelpe folk med å komme i gang, forteller Vibeke Flytkjær ved Nasjonalt senter for telemedisin. Ferdig på 20 minutter Det nye kurset kan du gå gjennom på 20 minutter og det er skreddersydd for helsepersonell med en travel arbeidsdag. Da får du oversikt over hva du trenger for å delta på møter og forelesninger på videokonferanse. I tillegg får en innføring i pedagogiske teknikker som hjelper deg til å kommunisere godt med de som er koplet opp i andre studioer. Kurset består av tre deler, som samlet gir deg en enkel innføring i disse tingene på en effektiv måte. Vi har laget til sammen ni korte videoer som sammen med lydfiler og tekst forklarer deg hva du trenger og hvordan du bør bruke utstyret for å få full effekt, sier Flytkjær videre. 10 nyheter

11 ranse på Individuelt tilpassede hjelpemidler Proteser Ortoser Korsetter Spesialsko Ortopediske sko Sko oppbygging Fotsenger Innleggsåler Varme ortoser Mellomveien 23, 9007 Tromsø TELEFON TELEFAX E-POST: / Avd. Harstad: Tlf Hammerfest: Tlf Kirkenes: Tlf Vi har spesialister som kan vurdere/rekvirere hjelpemiddel - ta kontakt på telefon Velkommen til oss Ta turen til Skibotn! Velkommen til Skibotnsenteret Vi tilbyr 4 ukers rehabilitering for hjerte- og lungesyke. Ta turen innom oss for nærmere informasjon om våre ulike tilbud. Åpent for alle Det er dermed ikke et dyptgående teknisk kurs for studioansvarlige. Vanlige brukere i helsevesenet skal kunne gå gjennom dette på en knapp halvtime og så starte en videokonferanse, forutsatt at det tekniske utstyret er satt opp og fungerer som det skal. Kurset er gratis og åpent for alle som har tilgang til internett, og vi tror alle som skal bruke videokonferanse kan ha nytte av dette, selv om kurset primært er rettet mot brukere i helsevesenet, avslutter Flytkjær. Usikker på videokonferanse? De gir deg svarene på 1-2-3! Fra venstre Trobjørg Lindquist (på videokonferanse), Vibeke Flytkjær, Vegard A. Johansen og Rigmor Furu. fakta Et VK-studio nær deg På elæringsportalen har Nasjonalt senter for telemedisin samlet en oversikt over mange av de videokonferanse-studioene som er i bruk i helsevesenet. Klikk deg inn på denne siden for å finne ut om du har et VK-studio i nærheten som du kan bruke for å delta på forelesninger, kurs eller fagnett. Vi har flotte hotell-, konferanserom. Spa- og velværesenter. Her kan du få massasje, behandling i Photon Dome og Vibro lymfedrenasje. Folkebad onsdager og lørdager. Telefon: skibotnsenteret@lhl.no nyheter 11

12 reportasje Du vet, vi snakker bare sånn kjøkkennorsk, forklarer Karen Anna Logje Gaup smilende. Hun snakker om de fleste eldre samenes språk ferdigheter. Glad for flere samis Karen Anna er innom sykehuset i Tromsø sammen med søsteren Marie Logje Eira. Damene er bare på besøk. Ingen av dem har personlig erfaring med å bruke tolk, men mannen til Marie brukte tolk da han var på sykehuset i Hammerfest. Hun var veldig flink, skryter Marie. Tolk ikke bra Men tolk er ikke det beste alternativet. Det beste er at legen selv snakker samisk. Hjemme i Kautokeino har vi i tillegg hatt mange utenlandske leger som snakker dårlig norsk, så da blir det ekstra vanskelig, forklarer Karen Anna. Det Karen Anna forteller bekreftes av en samisk levekårsundersøkelse fra Her oppgir hele 50 prosent av de samisktalende i undersøkelsen at de ikke ønsket tolk til stede under samtaler med legen. Én grunn er trolig at konsultasjonen oppleves som såpass personlig og intim at det er ubekvemt å ha en tredjepart tilstede. På små steder brukes gjerne personer fra nærmiljøet som tolker, og flere pasienter foretrekker å møte legen alene framfor å la uvedkommende få innsikt i privatsfæren. Samtidig forklarte forsker Tove Nystad resultatene med at mange opplever det som et nederlag når de må be om tolk. En skal liksom kunne norsk. Selv om de trenger tolk, foretrekker de å klare seg uten, forklarte forskeren om «Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetning, ». Unge trenger tolk Den samme levekårsundersøkelsen viste at språkproblemer i møte med norskspråklige leger ikke bare gjaldt for samiske pensjonister. Det var like utbredt i aldersgruppen år som blant de over 65. Pasientombudet i Finnmark får årlig rundt 20 henvendelser fra den samiske befolkningen som omhandler språkvansker i møte med helsevesenet. Spesielt de som er født rundt 1920, men også blant de yngre er det mange som trenger tolk. Ikke alle har hatt like god skolegang, poengterer Karen Anna. Søstrene er både glade og stolte over at flere samiske ungdommer velger å bli lege, selv om det ikke nødvendigvis fører til at så mange av dem kommer til Finnmark for å drive sin legegjerning. Men det er jo fint at det jobber samiske leger her på sykehuset, smiler damene. 12 reportasje

13 Den samiske tolketjenesten forvitrer Universitetssykehuset Nord-Norge er et av totalt to sykehus i Norge som tilbyr samisk tolk. Men tjenesten er i ferd med å forvitre. Så sjelden som en gang i måneden kalles tolken ut. ke leger Karen Anna Logje Gaup og Marie Logje Eira er begge reindriftssamer fra Kautokeino. De ser helst legen snakker samisk, og er glade for at UNN har flere samiske helsearbeidere. Tekst: Oddny J. Johsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen De tospråklige skiltene overalt på sykehuset i Tromsø vitner om at samisk står sterkt her. Likevel hender det fra tid til annen at samiskspråklige pasienter forlater sykehuset som store spørsmålstegn. De har fått informasjon som de ikke helt forstår formidlet på et språk de ikke snakker så godt. Selv har de ikke kommet på å be om tolk, og legen de var hos har ikke tilbudt det. De unge assistentlegene virker mer bevisst på pasientrettighetsloven, og ber oftere om tolkehjelp enn den eldre garden, kommenterer UNNs fast ansatte tolk Marit Einejord. I Pasientrettighetsloven står det i kapittel 3 om Rett til medvirkning og informasjon at helsepersonell pålegges ansvar for at «Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. ( ).Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene». De vil ikke være til bry, vet hun. Og hvis det ikke er meldt fra om tolkebehov i forkant av sykehusbesøket, blir det en del organisering og forsinkelser for å få tolken på plass. Da velger de fleste å droppe tolken og si at de klarer seg på norsk. Marit Einejord har lang erfaring som tolk og vet at det ikke bare er samiske pensjonister som har bruk for språklig assistanse. Mennesker i krise, eller som er ekstremt slitne etter kanskje å ha våket i flere døgn klarer ofte ikke snakke annet en morsmålet sitt. Jeg har opplevd å måtte tolke for svært unge pårørende som er under kraftig psykisk press og rett og slett ikke klarer å formulere seg på annet enn morsmålet, forklarer Marit Einejord, samisk tolk ved UNN. Hun forteller også at flerspråklige unge mennesker opplever å glemme alle andre språk de har lært bortsett fra morsmålet hvis de blir svært syke, for eksempel får en psykisk sykdom. Men det store tolkebehovet finner vi selvsagt blant eldre mennesker. Vi ser det nå spesielt i forhold til de første innvandrerne som kom til Norge. De begynner nå å bli så gamle at vi finner dem på geriatriske avdelinger og sykehjem. Mange av dem har glemt alt annet enn morsmålet sitt. Dette har UDI advart om kommer til å bli en utfordring for helsevesenet i årene som kommer. Marit Einejord er ansvarlig for tolketjenestene ved UNN. Einejord bekrefter at pårørende, som har hatt et eldre medlem av familien på sykehuset i Tromsø, ofte opplever at de i ettertid må ringe legen for å finne ut om det ble foretatt noen operasjon og om pasienten skal ta noen spesielle medisiner. Eldre klarer i mindre grad å ta imot mye informasjon på en gang, og klarer sjelden å gjengi hva de har fått beskjed om. Så kan vi jo tenke oss hvor mye som forsvinner hvis de i tillegg har sagt ja til å ta imot informasjonen på norsk som de ikke behersker helt. Einejord tror de fleste eldre må ta inn over seg at de har behov for ledsager i sykehussammenheng. Ikke bare for møtet på sykehuset, men av hensyn til hele reisen. reportajse 13

14 Hvor er de samiske legene? Stipendiat Margrete Gaski har forsket på hvor det har blitt av de legene som har tatt utdanning via samekvoten på Universitetene i Bergen og i Tromsø. I år er det 45 år siden de første to samiskspråklige studentene ble tatt opp på medisinerstudiet i Bergen. Gaski har brukt et drøyt år på å spore opp samekvotas til sammen 24 menn og 14 kvinner som ble tatt opp på medisinstudiet mellom 1963 og Hun har funnet ut hva de har valgt av spesialiseringer og ikke minst hvor i landet de har endt opp. Ikke noe virkemiddel Undersøkelsene hennes viser at 93 prosent av kvotelegene i kortere eller lengre tid har praktisert i Finnmark eller Troms. Men under fem prosent av kvotelegenes samlede årsverk er hittil lagt ned i allmennlegetjenesten i det samiske kjerneområdet. Kvoten har fungert godt som en måte å utdanne samiske leger på, men er ikke noe virkemiddel for distribusjon av samiske leger i de samiske kjerneområdene fordi det ikke følger noen forpliktelser med kvoteplassen, sier Gaski. De første årene fulgte det plikttjeneste med studieplassen. Da startet alle kvoteleger yrkeskarrieren med å jobbe minst to år i primærhelsetjenesten Finnmark. Halvparten av dem jobbet i det samiske kjerneområdet. De senere år hadde litt færre jobbet i Finnmark og Troms, og kun én av fire hadde jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet. Totalt hadde hver tredje kvotelege jobbet i primærhelsetjenesten i det samiske kjerneområdet, helst i begynnelsen av karrieren. På Gaskis undersøkelsestidspunkt, i 2007, jobbet 67 prosent av i alt 24 kvoteleger som opprinnelig kom fra Finnmark eller Troms, i disse fylkene. Kvotelegene hadde i liten grad arbeidet ved lokalsykehusene i Finnmark (Hammerfest og Kirkenes). I februar 2007 var det bare en kvotelege som jobbet der. Kvotelegene har i stor grad valgt jobber ved Universitetssykehuset i Nord- Norge eller i spesialisthelsetjenesten for øvrig. Mange blir i nord Generelt velger leger sjelden å jobbe i sin hjemkommune dette gjelder også legene på samisk kvote. Men selv om de ikke drar tilbake til hjemkommunen blir 79 prosent av de som har tatt utdanning på samisk kvote værende i Nord-Norge. De samiske medisinerstudentene blir i Troms og Finnmark eller Nord- Norge i samme grad som alle andre fra landsdelen. Studenter med samisk bakgrunn har ikke noe større tendens til å forlate landsdelen enn andre fra Nord-Norge, opplyser stipendiaten. De samiske legene fordeler seg også mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i samme forholdstall som de andre legene. Gaski mener kvoten helt klart har bidratt til å stimulere samiske ungdommer til høyere utdanning, og ser helt klart at den har en verdi. Kvota har vært viktig særlig i begynnelsen. Da fantes det ikke samisktalende leger. Etter hvert har det skjedd mange endringer, både i samfunnet som helhet og når det gjelder nivået på helsetjenester. Vi har hatt en utdanningseksplosjon. Veldig mange tar utdanning og blir kvalifisert for å begynne på medisinstudiet. Da kvota ble innført var det så vidt det var gymnas i Finnmark. En fjerdedel Men andre virkemiddel må til for å få samiske leger til samiske kjerneområder. Nå er ikke situasjonen helsvart. 23,6 prosent av de totalt 19 fastlegene i de samiske kommunene, altså nesten en fjerdedel av legene i Karasjok, Kautokeino, Tana, Porsanger, Nesseby og Kåfjord var i 2007 i stand til å gjennomføre en konsultasjon på samisk. Det er oppløftende. Blant dem er det noen som har samisk som førstespråk, og noen som har lært seg samisk etter at de flyttet til Finnmark. Undersøkelsen av fastlegens språkkunnskaper tyder på at 11 av 19 fastlegeavtaler i det samiske kjerneområdet Stipendiat Margrete Gaski ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø har undersøkt hvor det blir av legene som utdanner seg via samisk kvote i Tromsø eller Bergen. (Foto: UiT) bør betjenes av fastleger som kan gjennomføre konsultasjoner på samisk. Slik situasjonen var i august 2007, er det behov for ytterligere seks samisktalende fastleger i tillegg til de eksisterende samisktalende fastlegene, for å dekke det antatte behovet i befolkningen. Fortsatt kvote Fortsatt er det en samisk kvote på til sammen fire plasser i Bergen og i Tromsø. Men porten til medisinstudiet gjennom samisk kvote, varierer fra år til år. Noen år er det lettere å komme inn på samekvoten enn på kvoten for Finnmark/Nord-Troms (10 plasser). Mens andre år er det vanskeligere å komme inn på samisk kvote enn det er på den totale Nord-Norge-kvoten, som tilsvarer 60 prosent av studieplassene ved medisinerutdanningen i Tromsø. Det hele avhenger av hvor gode karakterer de har som du konkurrerer mot, smiler Gaski. Gaski har skrevet artikkelen «Forty years of allocated seats for Sami medical students has preferential admission worked» sammen med Birgit Abelsen fra Institutt for samfunnsmedisin og Norut i Alta, og Toralf Hasvold fra Insitutt for samfunnsmedisin, i forbindelse med sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for samfunnsmedisin på universitetet i Tromsø. Etter planen skal arbeidet være ferdig neste år. Assistentlege Maja Gran Erke er en unik ressurs En un Maja Gran Erke er en av de stadig flere kvinnelige samiske legene i nord, og en unik ressurs for sin avdeling. Tekst: Oddny J. Johsen Foto: Rune Stoltz Bertinussen Mange blir så utrolig glade når jeg kan snakke samisk med dem. Assistentlegen ved Øyeavdelingen er glad for å være tospråklig og for å kunne bidra til å øke tryggheten for de pasientene som uttrykker seg best på samisk. Hun bruker gjerne samisk ved kosultasjon om pasientene ønsker det. Tidligere var hun i turnus ved sykehuset, og jobbet da også vakter på Legevakta. Da brukte jeg samisk enda oftere. Spør om foretrukket språk Hun prøver å være observant på bostedsadresse eller navn, og tillater seg å spørre 14 reportasje

15 Ditt ortopediske verksted Vi produserer, reparere og leverer Proteser Ortoser Fotsenger Korsetter/brokkbind Skoinnlegg AKTIV ORTOPEDI AS for UNN med sin tospråklighet. ik ressurs Kakegaffel og skje Anitra Velg ditt favorittmønster fra Brødrene Lohne og Theodor Olsens Eftf. Lilje om vedkommende pasient ønsker at konsultasjonen skal foregå på norsk eller samisk. Noen velger norsk, selv om de kan samisk. Det er selvsagt helt i orden. Selv er Maja vokst opp i Tromsø, men har sine samiske røtter i Kautokeino. Hun snakket imidlertid ikke samisk som barn. Jeg begynte å snakke samisk daglig først på medisinstudiet. Nå har jeg kolleger her på sykehuset jeg snakker samisk med, og venner selvsagt, slik at jeg daglig snakker, sms er eller mailer på samisk. Høyt utdanningsnivå I likhet med utdanningstrenden blant jenter for øvrig, velger stadig flere samiske jenter å ta høyere utdanning. Unge samiske kvinner inntar i dag flere plasser på medisinstudiet enn samiske menn. I de to samiske kommunene Karasjok og Kautokeino er utdanningsnivået blant kvinner i alderen år blant det høyeste i landet. Maja hadde relativt mange i sitt kull som snakket samisk. Ved UiT har antallet samiskspråklige studenter i ett kull vært opp mot syv av de totalt 100 som er tatt opp. Men jeg må innrømme at samekvota ved studiet og hvor jeg skulle jobbe etterpå var det jeg tenkte minst på da jeg bestemte meg for å studere medisin, smiler assistenlegen. Blir i Tromsø Maja Gran Erke er et typisk eksempel på utviklingen. For de samiske studentene kommer ikke lenger bare fra Indre Finnmark, men fra hele landet. De har en sterk tokulturell identitet som både samiske og norske, og er ofte tospråklige og kan med letthet veksle mellom den norske og den samiske verden avhengig av hva situasjonen krever. Dermed er de en unik ressurs, spesielt for sykehusene i nord. Jeg kan ikke tenke meg å bo og jobbe andre steder enn her i Tromsø. Tromsø har et stort samisk miljø, i tillegg til at mange samiske pasienter henvises hit. Elisabeth Gjelder mønstene som er avbildet fra Brødrene Lohne og Theodorsen EFTF. Prinsesse laila Silvia Kirkegt Tromsø - Tlf Rose Rosendal Dobbel Rokokko E G E T V E R K S T E D - G R A V E R I N G Veil.uts.790,- Førpris fra kr 1191,- Kampanjepris til og med reportajse 15

16 nært & nyttig Helsemagasinet Pingvinen Ansvarlig redaktør: Tor Øydvin Utgiver: Universitetssykehuset Nord-Norge Produsent: Krysspress Magasin AS Grønnegata 3/5, boks 724, 9257 Tromsø. Trykk: Nr1Trykk, Tromsø Internett/intranett: intranett.unn.no/pingvinen Gjennomfører interne syst Egne internrevisorer skal bidra til å sikre at UNN leverer kvalitet. Systemene som dokumenterer UNNs kvalitetsstyring og internkontroll, skal kontrolleres ute i avdelingene. Tekst: Oddny J. Johnsen Nye stabssenter er etablert og etter hvert tilfaller nye oppgaver på de enkelte sentrene. Senter for forskning, fag, kvalitet og utdanning er i gang med å omstrukturere UNNs systemer for kvalitetsstyring og internkontroll. Ett av tiltakene som nå iverksettes er interne revisjoner på systemene som dokumenterer UNNs rutiner for å sikre kvalitet. Det blir systematiske gjennomganger av systemene etter en fastlagt plan der «internrevisorene» undersøker om rutiner, opplæring og dokumentasjon fungerer som tiltenkt. Revisjonene skal kunne gi informasjon til ledere om det er nødvendig med korrigeringer av systemene eller tiltak for å sikre at medarbeidere følger etablerte rutiner. Smittevern I første omgang vil det fokuseres på systemene for hygiene, avviksbehandling, informasjonssikkerhet og oppfølging av tilsyn som er utført i 2006 og UNNs interne revisorer rapporterer tilbake til avdelingsledelsen om de enkelte funn. Foretaksledelsen får samlerapporter over status på de enkelte revisjonsområder og vil gi grunnlag for eventuelle korrigeringer. Rådgiver Hans Petter Bergseth ved Senter for forskning, fag, kvalitet og utdanning leder internrevisorene. Vi har et relativt detaljert regelverk på helsesiden. Å internt gå dette etter i sømmene er ting vi tidligere har fått påpakning om at vi ikke har gjort, sier rådgiver Hans Petter Bergseth. UNN har etablert veldig mange system for å sikre at organisasjonen fungerer etter lovverket og forskriften. Alle disse systemene kan vi gå etter i sømmene for å se om de fungerer riktig. Hvis ikke må vi kanskje enten justere et uhensiktsmessig system, eller sette fokus på opplæring for å forbedre virkningen av systemet vi har. Nyttig revidering Bergseth tror det kan være nyttig for alle å få et slikt besøk, og at mange vil sette pris på å få konstruktive tilbakemeldinger Disse er kurset til å jobbe som interne revisorer i UNN: Jorunn Willumsen, Hans Petter Bergseth, Roger Rasmussen. Rådgiver Hans Petter Bergseth i senter for forsking, fag kvalitet og undervisning leder arbeidet med å gjennomføre interne revisjoner av UNNs kvalitetssystemer. (Foto: Rune Stoltz Bertinussen) og tips til hvordan de bedre, og kanskje enklere, kan tilfredstille myndighetenes krav. Vi varsler i god tid på forhånd når vi kommer, og hvilket område de skal jobbe med. Om den enkelte avdeling vil iverksette en prosess for å fokusere på det enkeltområdet vi skal undersøke, gjør det ingenting. Hensikten er å få de enkelte avdelingene til å styrke seg der de er eventuelt svake i forhold til helselovgivning og forskrifter. Revisorene har ingen mulighet til å kontrollere samtlige avdelinger ved sykehuset. Ingen av de som for tiden er opplært til å drive internrevisjon, driver med dette på fulltid. Internrevisjon skal derfor gjennomføres hvert kvartal. Første gruppe interne revisorer er kurset i regi av Norsk forum for kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Vi gjennomfører en slags stikkprøvekontroll. Hvis vi finner mange avvik i flere avdelinger, la oss si fem, må vi med stor sannsynlighet anta at dette er UNNs nivå. Ut fra disse funnene bør vi sette i gang 16 nært & nyttig

17 Tips oss! / pingvinen@krysspress.no emrevisjoner Ledige stillinger ved UNN UNN TROMSØ SYKEPLEIER, Hud poliklinikk/dagenhet. Fast stilling. Kontakt: Hillevi Knudsen, tlf HJELPEPLEIER, Øye/Nevrokirurgisk sengepost. Fast stilling + vikariat. Kontakt: Anne-Stina S. Nordmo, tlf , Kari J. Larsen, tlf STIPENDIAT I MOLEKYLÆR BIOLOGI, Medisinsk genetisk avd., for søker som ønsker å ta graden PhD. Kontakt: prof. Øivind Nilsen, tlf HJELPEPLEIER OG SYKEPLEIER, Nevrologisk avd. Natt. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf ANLEGGSGARTER/SJÅFØR, Park, vei, transport og lager. Fast stilling Kontakt: Tore Renland, tlf REGIONAL HYGIENESYKEPLEIER, Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN). Fast stilling. Kontakt: Kirsten Gravningen, tlf , Guri Albriktsen, tlf ANESTESISYKEPLEIER, Longyearbyen sykehus. Fast stilling. Kontakt: Aksel Bilicz, tlf SYKEPLEIERE, Øye/Nevrokirurgisk sengepost. Faste stillinger. Kontakt: Anne-Stina S. Nordmo, tlf , Kari J. Larsen, tlf SPESIALSYKEPLEIERE, Nyfødtintensiv. Faste stillinger og vikariater. Kontakt: Inger-Pauline Landsem, tlf , Gunnel Axelsson, tlf SYKEPLEIERE, Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering. Faste stillinger. Kontakt: Hege Teslo, tlf KOMMUNIKASJONSSJEF, Administrasjonen. Fast stilling. Kontakt: adm. direktør, tlf eller forkontor, tlf HELSESEKRETÆR, Forskningsposten. Sykevikariat i 50% stilling. Kontakt: Elin Evensen, tlf , Elin Hanssen, tlf PORTØRER, Portørsentralen. Flere stillinger. Kontakt: Kjell Arne Hanssen, tlf eller Johannes Minde, tlf RENHOLDERE, Renholdsavdelingen. Flere stillinger/stillingsbrøker. Kontakt: Svein Gamst/Gunn-Britt Mortensen, tlf / PSYKIATRISK SYKEPLEIER/SYKEPLEIER, Allmennpsykiatrisk avd. Vikarait ved Akuttpost Nord 1. Kontakt: Åshild Vangen, tlf , Robert Karlsen, tlf SYKEPLEIERE, Gastrokirurgisk avd. Svangerskapsvikariater. Kontakt: Tone Arntsen/Gro Jensen/Kirsti Fosland, tlf SOMMERJOBBER, Uteseksjonen/park og vei. Kontakt: Tore Renland, tlf FÆRINGEN TERAPEUTISKE SENTER: Fast stilling som PSYKOLOG/PSYKOLOGSPESIALIST, faste stillinger og vikariater for FAGKONSULENTER. Kontakt: Kristin Røymo, tlf , Andreas Harnang, tlf Guri Albriktsen, Walter Andersen, Per Bruvoll, Oddgeir Moe, Bodil Tonheim, Turid Fossem og (Foto: UNN Tromsø) tiltak for sykehuset. Hvordan er opp til den enkelte leder av sin klinikk, og i siste instans selvsagt direktøren. Berseth vil gjerne rekruttere flere til selve revisorjobben. Det finnes medarbeidere i UNN med erfaring i systemrevisjoner som vi ønsker å komme i kontakt med for å delta i revisjonslag. Disse kan henvende seg til meg, sier rådgiver Hans Petter Bergseth i senter for forsking, fag kvalitet og undervisning. fakta Disse avdelingene fikk besøk i uke 20-21: Alle alderpsykiatiske seksjoner Gastrokirurgi Lungemedisin Harstad medisinsk seksjon, kirurgisk seksjon Narvik, medisinsk seksjon, kirurgisk seksjon PSYKIATRISK SENTER FOR TROMSØ OG OMEGN: PSYKIATRISKE SYKEPLEIERE, HJELPEPLEIER, FAGKONSULENT, MILJØTERAPEUTER ved rehabiliteringsposten. Kontakt: Frode Iversen, tlf , Brit Fosse, tlf FAST STILLING SOM AVD.SYKEPLEIER v/døgnenheten Storsteinnes. Kontakt: Kari Bratteng, tlf , Brit Fosse, tlf ÅRS VIKARIAT SOM AVD.SYKEPLEIER v/ambulerende rehabiliteringsteam. Kontakt: Merete Astrup, tlf , Brit Fosse, tlf UNN NARVIK BIOINGENIØR OG HELSESEKRETÆR, Medisinsk Biokjemi og Blodbank. Vikariater. Kontakt: Lene Finsveen tlf Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister, flere ledige stillinger, m.m. finner du på UNNs INTRAnettsider eller på evt. nært & nyttig 17

18 Flytter kiosk fra rømningsvei Sykehuskiosken i Narvik må flyttes. Kantina ved UNN Narvik vil overta den. I tilfelle brann ligger sykehuskiosken til hinder for evakueringen. UNN-ledelsen tar heller kritikken med å flytte den, framfor å bli ansvarlige for at ikke alle kommer seg ut i en krisesituasjon. Tekst: Oddny J. Johnsen Foto: Marit Einejord Kiosken skulle aldri vært lagt der den ligger, for å si det sånn, forklarer driftsog eiendomssjef Leif Tore Hanssen ved UNN. For tiden pågår en jobb for å løfte UNN Narvik flere hakk opp hva angår brannsikkerhet. Han kan forstå at det knytter seg mange følelser til sykehuskiosken i Narvik. Det er der de fleste har ventet på godt eller dårlig nytt når de som pårørende har besøkt sykehuset. Og det er rart at noe som har eksistert «bestandig» må vekk etter fusjonen med Tromsø. Men kiosken ligger midt i en rømingsvei. Plasseringen er strid med både brannforskriftene og plan- og bygningsloven, sier Hanssen. UNN-ledelsen kan rett og slett ikke lukke øynene for den potensielle katastrofen som kan utspille seg i denne passasjen om sykehuset skulle behøve evakuering. Å bygge om inngangspartiet slik at kiosken får plass og rømningsveiene er sikret, vil koste over en million kroner. Vi har fått lov til å bruke 55 millioner Fremtidig organisering av Personalressursenteret Personalsjef Ernst Solvoll satt ned en arbeidsgruppe som skal fremme forslag til fremtidig organisering av personalressursene(hr-funksjonen) i UNN. For å kunne møte behovet i nye klinikker må Personalressursenteret justere fokus fra dagens vektlegging på tradisjonell personaladministrasjon til å bli mer foretaksovergripende og strategisk arbeidende. Den nye organisasjonsstrukturen for UNN (jfr LUO), er nå i ferd med å etableres. En arbeidsgruppe nedsatt av personalsjefen skal nå fremme forslag til fremtidig organisering av HRfunksjonen. HR-enheten må bli et kompetansesenter for personal- og organisasjonsspørsmål. Den må kunne gi kompetent rådgivning til administrerende direktør og ledere i UNN (Jf. styresak 17/12-07). Målet er å få til en organisering som er hensiktsmessig og designet i forhold til den nye klinikkdannelsen. Gruppen ledes av Truls Johannesen, ellers deltar Hjørdis Rasmussen, Lisbeth Tollefsen, Marit E. Johansen, Ståle Karlsen og Helene Johansen som er ansatterepresentant. Dersom du som bruker har forslag til forbedringer, eventuelt innspill til hvordan HR-enheten bør organiseres vil arbeidsgruppen sette stor pris på om du formidler dette til oss. Send gjerne dine kommentarer til en av medlemmene i arbeidsgruppen, skriver arbeidsgruppen i et notat på intranett. Leif Tore Hanssen er drifts- og eiendomssjef ved UNN. på UNN Narvik nå, men det rekker ikke langt. Vi har for eksempel ikke råd til å gjøre noe med pasientrommene, og kan bare skifte ut vindu selv om de er eldre enn 40 år! Overtar selv Et av de mest aktuelle forslagene er å flytte sykehuskiosken opp til fjerde etasje der kantina i dag ligger. Anneline Vassbakk Løyning, som er leder av kjøkkenet ved UNN Narvik, tror pasientene vil få et bedre tilbud om kiosken flyttes opp og UNN selv overtar drifta. Kantinetilbudet utvides slik at pasienter får et mer fleksibelt mattilbud. Vi vil også vurdere å sette ut kaldmat-automat slik at det vil være tilgjengelig noe å spise 24 timer i døgnet, både for pasienter og ansatte. Kafé Pingvin skal selge blad, aviser og noen kioskvarer slik som Narvesen, men vil ikke gi tilbud om Tipping eller salg av tobakksvarer. Pasienter som før har brukt sykehuskiosken som venterom, kan nå oppholde seg i en lys og trivelig kantine med god utsikt, mens de venter på transport, sjarmerer kjøkkensjefen i et internt notat. Drosjene som er bestilt til pasientene skal få en internlinje fra inngangspartiet og til kafeen slik at de kan melde fra når de kommer. Ut 2008 Kontrakten med Narvesen går ut ved nyttår, og kioskeierne er ikke bare lei seg over å måtte ut fra sine gamle lokaler. Arbeidsforholdene i kiosken har vært forferdelige. Her er ingen ventilasjon, slik at de om sommeren når det er varmt nesten koker vekk der inne. De har vært nødt til å legge sjokoladen i kjøla for at den ikke skal smelte, opplyser Hanssen. Hadde UNN kunnet planlegge for langsiktig drift i disse sykehuslokalene ville det vært uproblematisk å investere for å leie ut til en kiosk i inngangen. Men det er mer behov for midlene som er tilgjengelige nå andre steder i det nedslitte sykehuset. 18 nært & nyttig

19 Utstyr for ,- inkl. i prisen Valgfritt utstyr for inntil kr ,- inkludert i prisen på alle nybiler fra kr ,- fra kr ,- Åpningstider: ma-fr to lø Traasdahl A/S Skattørav. 62, 9018 TROMSØ. Tlf fra kr ,- fra kr ,- nært & nyttig 19

20 Ernæring i fokus Mellom 30 og 50 prosent av pasientene ved medisinske og kirurgiske avdelinger er underernærte. En ernæringsfagdag skal sette fokus på dette problemet. Tekst og foto: Sverre Bottenvann Fagnettverk for kliniske ernæringsfysiologer i Helse Nord, i samarbeid med avdeling for klinisk ernæring, Gastrokirurgisk og Geriatrisk avdeling gjennomfører en fagdag i ernæring 26. mai. Temaet for dagen: «Ernæring, viktig del av den medisinske behandlingen». Underernæring er et stort problem på sykehus i Europa og Nord-Amerika, og pasientene blir ofte mer underernærte etter opphold på et sykehus. Det er lite kunnskap blant sykehuspersonale om dette, og vi gjennomfører denne fagdagen for å gi oppmerksomhet rundt dette problemet, understreker Øivind Irtun, overlege på Gastrokirurgisk avdeling. Langt ned på lista Prosjektet skal være tverrfaglig og øke kunnskap blant annet om hvordan et sykehusopphold kan påvirke ernæringssituasjonen til pasientene. Underernæring av pasienter fører blant annet til lengre liggetid og koster sykehusene hundretalls av millioner hvert år. Med en lang liste av ting som sykehuspersonalet skal gjennom for hver pasient, havner ernæring langt ned, fremholder Irtun. Det er gjerne de medikaliserte tekniske prosedyrene som vektlegges, hevder Samuel Hykkerud, overlege ved Geriatrisk avdeling. Bare en bidiagnose God ernæring er også viktig for å få best mulig utbytte av den medisinske behandlingen. Likevel blir dette området noe stemoderlig behandlet av pleiepersonalet. Det kan nok være at sykehuspersonell er lei av bidiagnoser, og derfor unnlater å føre opp underernæring på epikrisene, sier klinisk ernæringsfysiolog, Ida Rasmussen. Parallelt med dette så er man ikke enig om hva underernæring er for noe, det fins få klare retningslinjer å forholde seg til, supplerer Hykkerud. Videre muligheter I tillegg til manglende retningslinjer for hva som regnes for underernæring, kommer det en del prosedyrer ved sykehuset som forverrer ernæringen til pasientene. Fasting og tømming er rutiner som blir fulgt i mange sammenhenger, som kan forverre situasjonen for pasienten. Så er det viktig å understreke at hvis ikke vi på sykehuset diagnostiserer underernæring og viderefører et behandlingsforslag, så kan man ikke stole på at det blir gjort når pasienten eventuelt drar til et sykehjem, sier Irtun. Det er veldig viktig at ernæring får mer fokus på dette området, og håper at man kan etablere et fast undervisningsopplegg to ganger i året her på UNN. Dette er noe vi kan systematisere med den nye organisasjonsmodellen, sier klinisk ernæringsfysiolog Hugo Nilssen. For mer informasjon om fagdagen, ta kontakt med Hugo Nilssen. 20 nært & nyttig