Notat om individuell måling av fjernvarme

Transkript

1 Notat om individuell måling av fjernvarme Oppdragsgiver: Norsk Fjernvarme v. Heidi M. Juhler Mandatet til arbeidsgruppen 1. Skissere problemstillinger for bransjen i forbindelse med nytt måledirektiv, og se på konsekvensene av ny teknologi for avregning, spesielt rettet mot boligmarkedet. Stadig flere i blokk ønsker individuell avregning, hva innebærer det av teknologi og kostnader. 2. Skissere områder foreningen kan jobbe videre med ut i fra dette, eller oppgaver vi kan sette bort. Medlemmer i gruppen 1. Runolf Lunden Trondheim Energi AS 2. Esten Koren Viken Fjernvarme AS 3. Kristian Hammer Kamstrup EMS AS Oppsummering Utarbeidelsen av notatet har blitt gjort gjennom kontakt med aktuelle myndigheter, ved litteratursøk og på bakgrunn av egne erfaringer. En vanlig definisjon på individuell avregning er at varme- og/eller tappevannsforbruket (her varmt vann) måles individuelt i den enkelte boenhet (hus eller leilighet). Til avregning av oppvarming benyttes varmemålere eller varmefordelingsmålere og for varmt tappevann vannmålere eller varmemålere. Det motsatte er felles avregning hvor alt forbruket måles over en felles måler og den enkelte boenhets forbruk fordeles etter boligareal. På bakgrunn av undersøkelsene som er gjort, kan det konkluderes med at det pr. mars 2007 ikke er noen nasjonale krav til individuell måling/avregning av fjernvarme i Norge. Verken i ny lov om Måleenheter, måling og normaltid 3 eller i Engergiloven 4 stilles det noen krav. NVE 11 arbeider derimot med en utredning om vannbåren varme. Det er mulig temaet blir berørt her. Målerinstrumentdirektivet 1 (MID) stiller heller ikke krav til individuell måling. MID setter derimot krav til at varmemålere som benyttes i EØS området skal være typegodkjente. Undersøkelser 8 gjort i bl.a. Danmark, som har et lovpålagt krav om individuell måling, konkluderer med en reduksjon av varmeforbruket på % sammenlignet med felles måling. Annen litteratur 7 sier innsparing fra om lag 10 %. I Norge er det derimot gjort få studier på dette. Det finnes rapport om temaet utgitt av Byggforsk, men det har dessverre ikke latt seg gjøre å få tak i denne. Side 1 av 7

2 Investeringskostnader for en varmemåler ved individuell måling, vil for normalanlegg i boenheter ligge på om lag kr ,- eksl. mva. Kostnader for eventuell tilpassing av anlegg for å muliggjøre montasje er ikke tatt med. For eksisterende anlegg med flere varmekurser i boenheten, vil kostnadene bli høyere. I slike anlegg, er varmefordelingsmålere mer aktuelt. Del 1 Problemstillinger, teknologi og kostnader Problemstilling Nytt direktiv (MID 1 ), stiller ingen krav om individuell måling eller kontroll av varmemålere ut over at de skal være typegodkjente. Direktivet har derfor, på dette området, ingen direkte kostnadsmessig innvirkning, men økende krav fra markedet om avregning etter individuell måling gjør at bransjen bør ta høyde for dette. Ny teknologi og systemer for innsamling og behandling av måledata, gjør måleparken kostnadsmessig og teknisk mer effektiv sammenlignet med eldre varmemålere. Teknikk 1. Varmemålere (kwh tellere) Brukes for registrering av varmeforbruk i næringseiendommer, industrier og boliger, både eneboliger, flerfamiliehus og i blokkleiligheter. Egner seg best der seksjonen som skal måles får all varmeforsyning på én kurs. Ved flere kurser inn i boenheten vil investeringskostnadene kunne bli uforholdsmessig høye. Dette gjelder spesielt for flerfamiliehus og blokkleiligheter. 2. Varmefordelingsmålere (andelstellere) Kun for måling av radiatorvarme. Egner seg best i flerfamiliehus og i blokkleiligheter hvor varmeforsyningen/radiatorvarmen er fordelt på flere kurser. Fordelingsmålerne har ikke vært gjenstand for typegodkjenning i Norge, men er etablert i flere EU land. Pr er dette den mest utbredte typen av individuell måling i Europa Andre måleprinsipper Fordeling etter målte temperaturnivåer 9 og fordeling etter sirkulerende vannmengde 9 er to andre prinsipper, men disse benyttes i dag i liten utstrekning. 4. Avlesning av måleverdier Varmemålere kan, i tillegg til manuell eller elektronisk lokal avlesning, som regel også fjernavleses via buss systemer, powerline kommunikasjon, TCP/IP eller trådløst via radio. Fordelingsmålere kan i tillegg til manuell eller elektronisk lokal avlesning som regel også fjernavleses trådløst via radio. 5. Drifting og kontroll (revisjon) av målere Det er ikke påbudt revisjon av varmemålere i Norge. Det stilles kun krav til at varmemåleren er typegodkjent, ref. Forskrift om krav til varmemålere 6. I MID er det heller ingen regler for kontroll av varmemålere i drift. Det omtales kun som et nasjonalt anliggende. Side 2 av 7

3 I Norge er det krav til kontroll under bruk for el-målere i henhold til Forskrift om krav til elektrisitetsmålere under bruk 5. Det kan forventes at det vil komme tilsvarende regler for varmemålere. I land hvor revisjon er pålagt, skal kontroll foregå på et akkreditert laboratorium. Det anbefales at norske fjernvarmeleverandører følger de samme regler. I Norge er det kun Justervesenet som har et akkreditert laboratorium for revisjon av varmemålere. I våre naboland finnes det flere akkrediterte laboratorier som ofte benyttes av norske fjernvarmeleverandører. Hvorfor individuell måling? Miljøhensyn Hver boenhet blir mer bevisst på sitt energiforbruk. Det er gjort flere undersøkelser 7,8 om effekten av individuell måling. Noe nevnt om de under oppsummeringen i dette dokumentet. Konkurranse med direkte el oppvarming I forhold til å avregne forbruk etter areal, viser som nevnt erfaring fra andre land at individuell måling medfører redusert forbruk. På kort sikt gir dette mindre omsetning for fjernvarmeleverandøren, men vil på lengre sikt, ved å kunne vise til redusert forbruk (kwh/m 2 ), gjøre fjernvarme mer konkurransedyktig i forhold til direkte el. oppvarming. Rettferdig fordeling av varmekostnader Det er en økning i etterspørsel om individuell måling. Livsstilen forandrer seg (utenlandsopphold, osv.) og de færreste ønsker å betale for naboens varmeforbruk. Denne tendensen forventes å øke i takt med bevisstgjøring om energiforbruk og økende energipriser. Fjernvarmeleverandørene Hva gjør fjernvarmeleverandørene med måling Det er ikke vanlig blant fjernvarmeleverandørene å tilby individuell måling i blokkbebyggelse. Hovedårsaken er kostnadsnivået. Inntektene fra mindre boenheter er foreløpig for lave i forhold til investeringen i varmemålere. Det forventes at dette vil endre seg etter hvert som investeringskostnadene blir lavere og energiprisene stiger. For eksisterende anlegg som har flere varmekurser i samme boenhet, vil kostnadene med å installere varmemålere bli enda høyere enn for nybygg. For eksisterende(eldre) anlegg blir dette trolig lite aktuelt å gjennomføre, selv med høyere energipriser. For slike boenheter kan varmefordelingsmålere være aktuelt. Utføre tjenester for andre Samarbeid med vannverk og e-verk om felles måleverdinnsamling 9 kan være aktuelt ved fjernavlesning via radio, Mbus eller Powerline nettverk. Generelt å utføre innsamlingstjenester for private utbyggere/entreprenører, boligsameier og lignende. Konsekvenser for fjernvarmebransjen Side 3 av 7

4 Det oppfattes som negativt at anlegg med vannbåren varme ofte fremstår med høyere spesifikt energiforbruk enn anlegg med direkte el. Ved individuell måling kan dette endre seg ved at energiforbruket reduseres.. Kostnader 1. Anskaffelse av varmemålere Kostnaden for en varmmåler ferdig installert i en boenhet (nytt anlegg) antas å ligge på ca. kr. 3000,- til ca. kr. 5000,- + mva. avhengig av montasjekostnader, valg av måler, kommunikasjon o.l. 2. Revisjon av varmemålere Kostnad for revisjon av varmemåler vil totalt inklusive fraktkostnader, revisjonskostnader osv. ligge på ca. kr. 2500,- + mva. 3. Andre kostnader I tillegg kommer eventuelle arbeider for oppgradering av anlegg for å kunne installere varmemålere eller fordelingsmålere. Nordskrenten BRL 10 i Oslo gjennomfører våren 2007 installasjon av fordelingsmålere. Her er bl.a. kostnader beskrevet. Leverandørtjenester Det finnes flere aktører i markedet som til tilbyr varmemålere, vannmålere og fordelingsmålere med pakkeløsninger. Innsamling av måledata Fordelingsregnskap Totalentrepriser (Prosjektering, levering, montering, igangsetting, innsamling, behandling og levering av måledata). Regelverk Relevante lover, forskrifter og EU direktiver som har blitt vurdert, er listet opp under referanselisten. Det er som nevnt energiloven 4 som i dag regulerer fjernvarmemarkedet i Norge. Videre er det krav til at varmemålerne skal være typegodkjente, ref. Forskrift om krav til varmemålere 6. Ny lov I den nye loven om Måleenheter, måling og normaltid 3 er ikke temaet individuell måling/avregning beskrevet. Dette er en rammelov. En interessant artikkel i loven er at det åpnes for å sette krav til hvordan målere skal installeres for å sikre korrekt måling. Gjennomgang av leveranse av fjernvarme fra NVE NVE arbeider med en utredning om vannbåren varme 11. I utredningen kartlegges dagens lovgivning for reguleringen av fjernvarme og støtteordninger som finnes. Utredningen er planlagt ferdig høsten 2007 og vil beskrive forslag til nytt regelverk. Status i andre land Danmark: Påbud med individuell måling siden Side 4 av 7

5 Sverige: Utredninger på gang. Disse skal være klare i 2009 og det forventes eventuelt pålegg om individuell måling fra 2012(?). Andre EU land 7 : Tyskland og Sveits har i lang tid hatt krav til individuell måling/ kostnadsfordeling av oppvarming og tappevann. Frankrike, Østerrike og Spania hadde pr innført, eller var i ferd med, å innføre individuell måling/kostnadsfordeling av oppvarming og tappevann. EU direktiv: Det har tidligere (omkring 1990 eller noe tidligere?) vært fremlagt forslag til EUdirektiv om individuell måling med begrunnelse i reduserte utslipp. Dette ble den gang ikke vedtatt, men vil vel kanskje bli tatt opp igjen med dagens globale fokusering på klimaendringer. Selv uten norsk medlemskap vil et slikt direktiv få betydning for et eventuelt norsk pålegg om individuell måling. Del 2 - Områder å jobbe videre med Under er det listet opp 10 punkter med områder det kan være aktuelt å jobbe videre med. Punktene er gruppert inn i 3 områder. A Myndighetskontakt, B Marked og C - Bransjen. A Myndighetskontakt 1. Nye krav fra NVE 11. Hvilken betydning har det for fjernvarmeleverandører? Vil det f.eks komme en forskrift om krav til kontroll av varmemålere under bruk tilsvarende den for elmålere? 2. Energiattest. Alle bygninger som bygges, selges eller leies ut utstyres med en energiattest med en karakter for byggets energieffektivitet. Her vil spesifikt varmeforbruk få betydning og medføre øket verdi av individuell måling/avregning. Det er ventet at kravet om energiattest er ventet å gjelde fra ,12. Hvilke konsekvenser vil dette har for måling av energiforbruket, herunder varmemålere? 3. Hva er status på lovgivning i EU? Hvilke EU land som krever individuell avregning? 4. Mulige støtteordninger for innføring av individuell måling. Vurdere om fjernvarmeforeningen bør ta opp dette med Enova. B Marked 5. Tariffer. I våre naboland er det vanlig å sette krav til årsavkjøling. Dette løses blant annet ved å innføre m 3 -ledd (volumledd) i tariffen. Norske fjernvarmeleverandører bør se på denne muligheten da den gir et økonomisk insitament til effektiv drift av vekslersentraler og dermed også fjernvarmenettet. Dette vil igjen øke fjernvarmens konkurransedyktighet i forhold til alternative energisystemer. Ved bedret avkjøling oppnås større kapasitet i rørnettet, enklere og mer nøyaktig måling og dermed billigere drift, noe som er en vinn/vinn-situasjon både for fjernvarmeleverandørene og kundene. Side 5 av 7

6 6. Energipris. Er vi flinke nok til å opplyse markedet om at fjernvarme er et prisgunstig alternativ? Bør bransjen tilstrebe å drive mer effektivt og dermed kunne tilby enda lavere priser? 7. Lavere energikostnader for kundene. Hvor mye er det å spare på individuell måling? Det verserer mange % tall om besparelser. Få eller ingen omfattende studier er gjort av dette i Norge. Vurdere å ta kontakt med miljøer i Norge som har jobbet med temaet for å fremskaffe reelle tall. 8. Markedsføring. Leiligheter selges i dag med mer fokus på parkettype enn på oppvarmingssystem. Bør bransjen bli mer aktive i å markedsføre vannbåren varme generelt og fjernvarme spesielt slik at eiendomsbransjen blir mer oppmerksom på oss? 9. Krav til installasjoner (prekvalifikasjon av rørleggere, elektrikere). Feilvisning i måleren kan i de fleste tilfeller tilbakeføres til montasjemessige forhold. Bør fjernvarmeforeningen tilby (kreve) prekvalifisering av håndverkere som skal montere målere? Kanskje bør også andre aktører (utbyggere, fjernvarmeleverandører osv) forbedre kompetansen på slik installasjon? Er dette et undervisningsopplegg som kan (bør) drives av fjernvarmeforeningen? Kan nevnes at enkelte utstyrsleverandører tilbyr slike kurs i dag. 10. Anbefalt drift/kontroll av målere. Retningslinjer (veiledning) for drift og kontroll av målerinstallasjoner, anbefalte revisjonsintervaller osv? Det er i Danmark en Teknisk Forskrift 13 for kontroll av målere i drift. Vi anbefaler å ta rede på gjeldene regler i øvrige europeiske land. Oslo 30. mars 2007 For Arbeidsgruppen Energimåling Runolf Lunden Esten Koren Kristian Hammer (gruppeleder) Sign. Sign. Sign. Side 6 av 7

7 Referanser EU-direktiver 1 Measurement Instrument Directive, direktiv 2004/22/EF 2 Bygningers energiytelse, rådsdirektiv 2002/91/EF. Artikkel 3, 7 og vedlegget er relevant Begrensinger av utslipp av karbondioksid ved beregning av energieffektiviteten (SAVE), rådsdirektiv 93/76/EØF Norske lover 3 Lov nr 04: Måleenheter, måling og normaltid. Gyldig fra Forvaltes av Justervesenet. 4 Lov nr 50: Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m (energiloven), Sist endret Forvaltes av NVE. Forskrifter 5 FOR nr 1398: Forskrift om krav til elektrisitetsmålere under bruk 6 FOR nr 482: Forskrift om krav til varmemålere FOR nr 498: Forskrift om krav til vannmålere FOR nr 33: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK). Sist endret Andre kilder 7 Energimyndigheten i Sverige, rapport ER 24:1999. Rapport Utredning angående erfarenheter av individuell mätning av värme och varmvatten i svenska flerbostadshus. 8 Vestegnens Kraftvarmeselskab, Albertslund, Danmark. Søk opp Målere sænker forbruget fra august 2006 under Artikler-Artikkelarkiv-Miljø 9 Interconsult. Studie med tittel Måling av energileveranser til boligmarkedet fra Nordskrenten borettslag, 11 Opplysninger gitt av Asle Selfors ved NVE, Søk med teksten Energimerking av boliger 13 Teknisk forskrift. Fjernvarmemålere. Kontrolsystem for målere i drift. BEK nr af 19/11/1997 Side 7 av 7