Nr. 2 - oktober 2013 MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 2 - oktober 2013 MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER"

Transkript

1 Nr. 2 - oktober 2013 MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER Glimt 2/

2 Å velge oss, har mange fordeler for deg med kroniske smerter. - Vi tar kroniske smerter på alvor! Skann* denne QR-koden, meld deg inn som medlem i dag. Velkommen som nytt medlem! 14 Glimt 2/2012

3 3 Redaktørens hjørne 4 Leders spalte 6 Litteratur 7 Fag Leders hjørne 8 Aktuelt 20 Smerteklinikker i Norge 21 Glimt fra lokalavdelingene 24 Matoppskrift ved Sentralstyrets leder Birger Aam 26 Humorsiden Sommeren har vært fin i år, landet sett under ett. Håper dere 27 har kunnet Kryssord nyte noen fine dager i solveggen på hytta, båttur i skjærgården, i hagen eller på terrassen hjemme. 28 Nå ligger FKS høstfjellet styre der, i lokallag alle regnbuens vakre farger. Himmelen er høy klar, det er merkbart kjøligere i lufta. Det er tid for planlegging igangsetting av aktiviteter Månedens ordtak: Medlemsbladet GLIMT er vår viktigste budbringer. Mange av medlemmene har kun Glimt som kontakt med orga- «Å være forberedt betyr mye, å være i stand til betyr nisasjonen. mer, å passe Bladet på det utgis riktige 4 ganger øyeblikket pr. år, men betyr til dette alt». arbeidet Arthur trenger Schnitzler vi en REDAKTØR! En person med erfaring fra trykkeribransjen, som kan samordne innlegg bilder, være en kontaktperson mellom trykkeri organisasjon. Følg oss på: Og hva skal vi fylle bladet med? Nytt fra Sentralstyret Reportasjer bilder fra lokalforeningenes aktiviteter Legespalte Advokaten svarer Intervju med en smertepasient Behandlingsreiser Presentasjon av alternative behandlingsformer Og mye, mye mer Sommer sol Seminar FKS har årvisst holdt et seminar, hvor medlemmer er invitert for påfyll av kunnskap fra aktuelle temaer. Sentralstyret treffer styremedlemmer andre interesserte fra hele landet. Det skapes relasjoner trygghet bygges. Et verksted som blir en «tumleplass» for kunnskap ideer. Vi er i en årstid nå som de fleste opplever som positivt. Det er grønt de fleste steder du kan høre masse småfugler som synger for full hals. Bare det å sette seg ned å høre på kvitringen bruke tid på det er nok en god meditasjon for de fleste. Allerede har nok noen fått jobbet ute i hagen gjort den penere, kanskje har dem med båt fått sjøsatt den for sommeren. I allefall har vi kunnet glede oss med finværet som har vært vi får håpe den Bli kjent Jeg har sittet som medlem i Sentralstyret i noen år, har iden forbindelse lagt merke til at reisevirksomheten til leder har vært minimal, hva gjelder besøk i lokalavdelingene rundt om i landet. Dette vil jeg gjerne endre på. Det koster vil fortsette. penger å reise, det er vi alle klar over, men vi skal ikke utelate lokalavdelinger av den grunn. Jeg vil gjerne komme! Som dere sikkert har fått med dere, fylte foreningen vår 25 år 7. mai i år. Ved de ulike lokalavdelinger vet jeg at de fleste av dem har feiret jubileumet med stor kake for anledningen. Mer om historikken bak kan du lese i Nye lokalavdelinger I 2012 ble det igangsatt arbeid for å få en ny lokalavdeling på Sunnmøre. Anne Siri Lorentzen fra Ålesund var sammen med oss på Landsmøtet i Haugesund. Det ble lederens spalte. skapt kontakt mellom nystartet lokalavdeling, Sentralstyret medlemmer fra foreningen for øvrig. Arbeidet med å starte en ny avdeling tar lang tid, det koster penger. Å ha kontakt med en smerteklinikk eller leger (sykehus /eller almennpraktiserende) som er spesielt opptatt av smerter smertebehandling betyr mye i dette arbeidet. viser Sentralstyret positiv arbeider effekt videre av akupunktur. med å starte nye lokalavdelinger flere steder i landet. Klarer vi dette arbeidet alene? Nei, vi trenger hjelp av DEG. Store små oppgaver trenger en hånd for å bli gjort, det være seg i lokalavdelingene eller Sentralstyret. Ser frem til å treffe dere igjen! I denne utgaven har vi fått Akupunktør Ole Dag Løvehaug fra Din akupunktør til å skrive om akupunktur ved kroniske smerter. Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) har de laget en lang liste over tilstander som Neste utgave av Glimt kommer ut i september, har dere noe om stort smått fra Norges land som er av interesse for andre, så send det gjerne inn til redaksjonen Til slutt vil jeg på vegne av foreningen ønske dere alle en riktig god sommer. Ha en fin høst! Med vennlig hilsen Frode Tangedahl Strømø Ansvarlig redaktør Frode T. Strømø Fung. Sentralstyreleder: Sekretær: Lena Sigurd Mangen Seim Kasserer: Nestleder: Linda Hildur M. Lintunen Larsen Ansvarlig Sekretær: redaktør: Åse Skarde Birger Høiland Aam Grafisk Kasserer: design: Birger Nr1Trykk Aam Grefslie Medlemsbladet Glimt utgis av: Trykk: Ansvarlig Nr1Trykk redaktør: Grefslie Frode T. Strømø Foreningen for for Kroniske kroniske Smertepasienter smertepasienter Opplag: Grafisk design: Frode T. Strømø Postbok Holan 22, Nesttun, Egersund 5852 Bergen Annonsesalg: Trykk: UnitedPress Kontakt redaksjonen Trykkeri Mobil: Telefon: Opplag: 1500 E-post: Annonsepriser: Forsidefoto: yaymicro.com Web: Omslag: Annonsesalg: 8.000,- Kontakt redaksjonen Sentralstyreleder: Birger Aam Helside: 4.000,- Nestleder: Inger-Brith Kjærland Halvside: 2.000,- Glimt 2/2012 Kvartside: Annonser: 1.000,- Redaksjonen kan være Støtteannonse, behjelpelig stor: med 800,- grafisk produksjon Støtteannonse, av annonser. liten: Signerte 400,- artikler står for Signerte artikkelforfatterens artikler står artikkel- regning. forfatterens Redaksjonen regning. er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. er ikke ansvarlig for Redaksjonen artikkelens Innlegg innhold. artikler sendes i digitalt Innlegg format artikler til redaktøren. sendes i digitalt format til redaksjonen. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil. Glimt 2/

4 Innhold: 3 Leders hjørne 4 Innhold / Bokanmeldelse: Uflaks 5 Osteopati i helse-norge 9 Å leve med smerte 10 Kjempet for uføretrygd i 5 år 11 Medikamentavhengighet 15 Du spør Smerte-Medisinsk Institutt svarer 18 Kjernejournal 20 Til Sydpolen 22 Landsmøtet Sentralstyret Lokallagsstoff 31 Kryssord Bokanmeldelse: Uf laks av Ståle Fredriksen (Gyldendal, kr 335,-) Jakten på god helse tar knekken på oss! Daglig dynges du ned av helseråd. Budskapet er enkelt: Alt er opp til deg. Hva du spiser, hva du gjør, hva du puster, hva du tenker, hva du vasker klærne i. Alt må være riktig. Blir du syk er det din skyld. Eller? Men det er ikke sant. Du får ikke helse som fortjent. Uflaks er den viktigste årsak til nesten all sykdom. Det slår lege Ståle Fredriksen fast i boken «Uflaks». Han tar et oppgjør med tanken om at syke mennesker er skyld i sin egen sykdom. For eksempel har vi ingen kontroll over to av de viktigste faktorene som påvirker helsa vår, nemlig gener oppvekst. Og, hvem kan gardere seg mot ulykker? Derfor er det både meningløst uheldig å pålegge den enkelte det fulle ansvar for sin egen helse. Og, ikke minst, er det meningløst å gi oss inntrykk av at vi kan leve et liv uten sykdom plager, bare vi gjør alt riktig. En slik holdning gjør samfunnet hardt ubarmhjertig. På denne måten gir Ståle Fredriksen begrepet uflaks en ny dimensjon. Det er ikke lenger bare et ord man kan ty til i møte med hverdagens små problemer - uflaks kan så gi nye tanker om oss selv våre medmennesker. Han oppfordrer oss til å senke skuldrene, forsone oss med at livet aldri har vært, neppe vil bli, rettferdig. 4 Glimt 2/2013

5 Osteopati i helse-norge Tekst: Trond Teet, Osteopat Fysioterapeut FASiA Osteopati, Avd. Bergen Osteopati er det eldste av de manuelle behandlingsdisiplinene er en del av komplementær medisin på lik linje med fysioterapi, kiropraktikk, manuellterapi etc. Den amerikanske legen Andrew Tylor Still lanserte de osteopatiske prinsipper allerede i Selv om første Norske osteopat ble utdannet i Kirksville, USA så tidlig som 1904, jobbet osteopatene gjerne som fysioterapeuter i Norge det var ikke før i 1992 at osteopatiutdanningen i Norge ble etablert. Osteopati er en manuell behandlingsform, der osteopaten bruker hen dene til å undersøke behandle med. Faget baserer seg på naturvitenskapelige fag som anatomi, fysioli, biomekanikk (læren om hvordan fysikkens lover prinsipper gjør seg gjeldende i kroppen), nevroli, patoli (sykdomslære) mm. Forståelsen av den biomekaniske funksjonen kunnskapen om anatomi gjør oss i stand til å oppdage endringer i kroppen som kan gi pasienter plager/smerter i enkelte tilfeller sykdommer. En osteopat skiller seg fra andre manuelle behandlere på grunn av den helhetlige undersøkelsen behandlingen. Evnen til å jobbe helhetlig gjør at osteopaten kan behandle årsaken til pasientens plager, i stedet for symptombehandling. Osteopater undersøker behandler altså et bredere spekter av kroppen. Av denne årsak behandles ofte andre deler av kroppen enn der symptomene oppstår. Glimt 2/2013 5

6 Osteopati i helse-norge Hvordan jobber en osteopat Osteopater er en primærkontakt for sine pasienter i dag. Selv om mange legesenter, helsestasjoner andre anbefaler osteopatisk behandling for sine pasienter, oppsøker de fleste osteopater etter anbefaling fra venner kjente, eller de har funnet informasjon på internett eller andre steder. Sikkerheten står alltid i fokus hos en osteopat vi vil alltid vurdere om en pasient er egnet for osteopatisk behandling, eller om det er andre instanser som er bedre egnet til å ivareta pasientens helse. En osteopat gjør derfor en grundig anamnese (tidligere sykehistorie) en grundig undersøkelse. Dersom det ikke er mistanke om alvorlig sykdom på den medisinske screeningen (hjertesykdom, lungersykdommer, prolaps etc), vil osteopaten gå videre med en undersøkelse for å finne mulige årsaker som kan forklare pasientens plager. Hva kan en osteopat gjøre for smertepasienter Det er flere årsaker til smerte som osteopat behandler vi hver enkelt pasient helt unikt. Det vil si at alle får en tilpasset bahandling som er optimal for hver enkelt. Osteopater jobber så sammen med andre behandlere, slik at dersom pasienten går til f.eks fysikalsk behandling vil vi tilpasse behandlingen slik at behandlingene utfyller hverandre. Det betyr at en osteopatisk behandling kan supplementere andre behandlinger for å gi et optimalt resultat. Osteopater har særlig god kunnskap om bindevevet det er et område som ofte må behandles hos smertepasienter. Bindevevet er et kontinuerlig nettverk gjennom hele kroppen det omslutter alle muskler, organer hulrom i kroppen. Vevet har så åpninger for nerver, blod- lymfeårer, dersom det er spenninger i bindevevet vil strukturer kunne komme i klem skape smerter eller ødem (hevelse). Immunforsvaret kan så kunne få redusert funksjon i deler av kroppen, slik at vedvarende betennelsestilstander kan oppstå. Ved å frigjøre spenninger i bindevevet rundt sirkulasjonsbaner /eller nervebaner vil funksjon bedres pasienten opplever en helsegevinst i form as redusert smerte. Diaphragma eller mellomgulvet er et annet område som er viktig å adressere i behandlingen. Behandling av denne strukturen kan gi gode forbedringer på smerter helsen for øvrig. Mellomgulvet er pustemuskelen påvirker funksjoner som: pusten, fordøyelsen, oksygentilførsel til muskler samt annet vev. Denne muskelen er så en viktig pumpe for blod, lymfe væske (som ligger nesten overalt i kroppen). Denne muskelen er sentral for å opprettholde likevekt i væskebalansen i armer, bein resten av kroppen. Økt spenning i mellomgulvsmuskelen gir økt trykk i magen, som igjen gir økt væskeansamlinger. Dersom det er høy spenning vil osteopaten med ulike teknikker dempe spenningen i denne muskelen. Dette vil redusere trykket i magen pasientens helse vil optimaliseres. Eksempel på en osteopatisk behandling er Fru.Hansen 52 år som kommer inn i klinikken søker hjelp for smerter i venstre skulder- nakke, i tillegg til hodepine. Hun nevnte En smertepasients erfaring Jeg har gått til behandling jevnt hos Trond Treet i ca 1 år. I tillegg har jeg gått til fysioterapeut, drevet med en del aktiv trening, alt i samarbeid med begge behandlere. På meg har dette hatt en veldig god effekt, ikke minst når det gjelder smerter. Jeg har målbart en bedre hverdag enn jeg har hatt på lenge. Mvh. Turid Leganger, Avd. Bergen Omegn 6 Glimt 2/2013

7 Osteopati i helse-norge så at hun var litt plaget med venstre hofte, men at det gikk «greit» med den. Hos denne damen fant jeg muskulære spenninger i skulder nakke som ble behandlet, men det var så spenninger i venstre «flanken»/i bindevevet på innsiden av de nedre ribbene. Videre var den venstre hofteleddsbøyeren stram den var med på å øke trykket i venstre hofteledd, som hun var «lett» plaget med. I tillegg oppfattet jeg at hofteleddsbøyeren bindevevet forårsaket spenningsdrag opp til venstre skulder. Fru Hansen hadde prøvd andre behandlingsformer, men hadde ikke blitt helt bra. Etter at vi hadde behandlet venstre «flanke» venstre hofteleddsbøyer, avtok smertene hennes i skulder nakke merkbart hodepinen lettet. Det at vi som osteopater undersøker så grundig behandler helhetlig, gjorde at jeg i fru Hansens tilfelle anså venstre hofteleddsbøyeren som hovedårsaken til hennes plager. Årsaken var i hennes tilfelle et annet sted enn der smertene var. Spenningene som hun hadde ville kunne utvikle seg om hun ikke hadde fått behandlet årsaken til plagene. Hofteleddsmerter ville tiltatt, det ville kanskje oppstått knesmerter det kunne blitt redusert sirkulasjon i begge bein. Dette kunne resultert i økte væskeansamlinger som igjen kunne kunne gitt generell smerte- tyngdefølelse i beina. Når vi behandler mennesker med smerter så er det veldig målbart for pasienter om behandlingen virker. Det vil si at man skal merke reduksjon av smerte når man får osteopatisk behandling. Osteopater i Norge Det er i dag ca 270 osteopater i Norge. De fleste har tidligere jobbet i Fysikalske institutter eller andre helseforetak, har i så måte ikke vært så synlig i helsenorge. Trenden i Norge er nå at stadig flere osteopatiklinikker etableres vi er fire osteopater som har gått sammen etablert Norges første osteopatikjede. FASiA Osteopati er Norges første osteopatikjede består i dag av seks klinikker; Bergen, Elverum, Hamar, Larvik, Nøtterøy Stavanger. Vårt mål å bli en landsdekkende kjede slik at mennesker får tilgang til osteopatisk behandling i sitt nærmiljø. Flere klinikker kommer etter hvert informasjon om nye klinikker kommer på hjemmesiden på vår facebook side. På NOF (Norsk Osteopati Forbund) sin hjemmeside finner man øvrige osteopatiklinikker andre osteopater som er medlem i forbund. Glimt 2/2013 7

8 Mundipharma Smerteforum Tekst: Finn Corneliussen I underkant av 220 leger 50 sykepleiere var andre helgen i mars 2013 samlet til det årlige Mundipharma Smerteforum. Fra FKS Oslo Omegn var styremedlem Inger-Lise Tønnesen tidligere FKS leder Dag Simonsen invitert som observatører lørdag formiddag. Under konferansen, som ble arrangert av Mundipharma, kom det kritiske røster fra legestanden som mente at smertetilbudet ikke var så godt som det helseforetakene rapporterer inn til departementet. I oppdragsbrevene til helseforetakene har det stått tydelig at det skal være tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak, at disse skal samhandle med primærhelsetjenesten. Dette er ikke etterlevet så langt, sier professor Petter Borchrevink som er leder i Norsk smerteforening. Han legger vekt på at lindrende smertebehandling for kreftpasienter har hatt stor fokus i sykehus kommuner, men at de kroniske non-maligne smertene ikke har fått samme oppmerksomhet. Mens vårt naboland Sverige har én tverrfaglig smerteklinikk per innbyggere, har vi bare én klinikk per innbyggere i Norge. Vi trenger en større innsats på dette området, fordi vi vet at smerte forårsaker 30 prosent av uførepensjonene i Norge, sier Borchrevink. Som oppspill til den helsepolitiske debatten, la møteleder lege Nils Moe vekt på at 30 prosent av nordmenn rapporterer at de opplever smerter, mens tallene for Danmark Sverige ligger på henholdsvis prosent. Samtidig behandler vi minst i forhold til våre naboland. En dansk undersøkelse fra 2002 viser at man kan spare 23 milliarder kroner hvert år ved at folk går til smerteklinikker. Samtidig viser en dansk doktorgrad fra Glimt 2/2013 at man får to kroner tilbake for hver krone man investerer i smerteklinikker, sier Moe. Smerte er et felt hvor det er store gerafiske forskjeller hvor folk ikke får den behandlingen de skal ha. Her er det åpenbart mangler en jobb som må gjøres. Det sier statssekretær Kjell Erik Øye (Ap) i Helse- omsorgsdepartementet under den helsepolitiske debatten på Smerteforum Han innrømmer at det er vanskelig å få en fullstendig oversikt. Det er nedsatt en egen arbeidsgruppe som er et veldig viktig startpunkt. Vi har ikke nok kompetanse om denne pasientgruppen, derfor er det vanskelig å få oversikt over den. Men jeg kommer til å gå nærmere inn i dette, sier Øye. Professor Audun Stubhaug ved Universitetet i Oslo ville ikke legge skylden for manglende smertetilbud utelukkende på politikerne. Ansvaret ligger så på foretaksnivå. Ressursene har en tendens til å gå til områder hvor det er veldig synlige mangler. Derfor vinner «blålysmedisinen» hele tiden, mens smertebehandling taper, sier Stubhaug som så mener man må se nærmere på refusjonsordningen. Jeg bruker alt for mye tid på å skrive refusjonssøknader, sier Stubhaug som ikke er alene om dette. En undersøkelse slår nemlig fast at fastleger ikke er tilfreds med den eksisterende ordningen med individuell refusjon for sterke smertestillende legemidler. Mange fastleger reagerer på at ordningen er tungvint byråkratisk at de er avhengig av en kvalitetssikring av spesialist for kunne søke for sine pasienter. Mange mener derfor det bør vurderes hvorvidt det kan gis forhåndsgodkjent refusjon for visse sterke smertestillende til utvalgte pasientgrupper som tradisjonelt responderer godt på slik behandling. Det kan godt være at reglene skal bli enklere, sier statssekretær Kjell Erik Øye. Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) mener så at ordningen med individuell refusjon har blitt en sovepute. Under den helsepolitiske debatten mente hun så at politikerne må ta mer stilling til prioriteringene på helseområdet. Politikken må ut av Helsedirektoratet. Det tas for mange beslutninger på embetsnivå som burde løftes opp på politisk nivå. Samtidig må politikerne se flere budsjetter i sammenheng. Sat ser man økte summer på smertebehandling, så vil administrasjonsministeren få redusert kostnader på sitt budsjett, sier Bekkemellem. Både hun Stubhaug er enig i at det kreves en satsing på kompetanse. Det viktigste er menneskene som møter pasientene, den kompetansen dette helsepersonellet har. Det blir for enkelt bare se på medikamenter, fordi vi har ikke noen tall som viser effekten av dette over lang tid. Derfor trenger vi mer kompetanse på dette behandlingsområdet, ikke bare enkle skjematiske løsninger, sier Stubhaug.

9 Å leve med smerter Gjengis etter avtale med Anne-Kari Neste, medlem FKS Oslo Omegn Det startet med en operasjon i en tå. I ettertid har Anne-Kari Neste utviklet regionalt smertesyndrom, med intense, brennende smerter som ikke vil slippe taket. I august 2007 fikk Anne-Kari Neste (49) problemer med den ene stortåen. Feilstilling i leddet (hallux valgus) førte til smerter hovenhet. Fra problemet oppsto i august 2007, til tåen ble operert i november 2007, hadde grunnleddet i tåen forskjøvet seg 2 cm. Operasjonen gikk fint, men da gipsen ble fjernet, kom smertene. I begynnelsen tålte jeg ingenting. Det gjorde veldig vondt bare noen kom borti huden min, sier Neste. Foten hovnet opp, smertene gikk fra ankelen ut til tærne. Hun fikk kramper, foten stivnet. I tillegg skifter foten farger i perioder. Den kan gå fra å være blå glovarm, til å være rød iskald. Neglene har jeg ikke klipt siden 2007, de har sluttet å vokse. Jeg har så fått økt hårvekst i området som er rammet, sier Neste. Uvanlig tilstand Siden smertene startet har jeg vært gjennom en rekke tester. Blant annet EMG-test termotest med varme kulde på Rikshospitalet. I februar 2008 fikk jeg diagnosen - komplekst regionalt smertesyndrom -, så kalt refleksdystrofi (CRPS). Sykdommen er uvanlig, årsaken er ikke helt klarlagt. Den kan skyldes forstyrrelser i det sympatiske nervesystemet. Oftest er regionalt smertesyndrom forutgått av en større skade mot en arm eller en legg, men den kan så Det kjennes ut som om noen sitter inni der med en høygaffel vrir den rundt. utløses av slike ting som et hjerteinfarkt eller en mindre skade som du ikke engang kan huske. Hele livet ble snudd på hodet. Jeg gikk fra å være en aktiv person, som jobbet fulltid som skoleassistent spilte håndball i 3.divisjon, til å være hjemme tygge smertestillende, sier Neste. Når smertene er på det verste, kan jeg ikke komme borti de smertefulle områdene. I perioder må jeg bedøve med spray for å kunne ta på seg dyne eller klær. Når smertene tiltar svir, stikker brenner det inni foten min. Det kjennes ut som om noen sitter inni der med en høygaffel vrir den rundt. Det var ikke en slik hverdag jeg hadde sett for meg før jeg ble 50, sier Neste. Frykter at nye operasjoner vil føre til spredning I begynnelsen fikk jeg kjempestore doser av en annen type smertestillende medisin enn jeg får i dag. Da følte jeg meg nærmest ikke tilstedeværende, sier Neste. Jeg har ingen følelse i foten hvor smertene først rammet, derfor bruker jeg så dropskinne. At jeg ikke klarer å bruke foten skikkelig, har ført til slitasjegikt i kneet. Egentlig burde jeg vært operert for det, men ingen tør operere meg. De frykter at det vil føre til at smertesyndromet vil spre seg så til kneet, sier Neste. Frykten er ikke uten grunn. I 2009 fikk hun problemer med den smertefrie foten. Det viste seg å være en beinsvulst. Svulsten måtte opereres bort, men operasjonssåret ville ikke gro, hun måtte til slutt re-opereres. Deretter fikk hun de samme smertene så der. Egentlig har jeg jo sykdommen i hele kroppen. Den følger nervebanene. Det er derfor de er så redde for å operere meg. Forskere vet enda ikke hvorfor enkelte får det, eller hvorfor det oppstår. Kanskje hadde jeg en skade da jeg var barn, kanskje har jeg hatt et hjerteinfarkt som jeg selv ikke har merket. Årsaken er uviss, sier Neste. Glimt 2/2013 9

10 Kjempet for uføretrygd i 5 år Kilde: NRK Helse-forbruk livsstil Over halvparten av pasienter med kroniske muskelsmerter som får avslag i Nav Trygderetten får medhold når de anker til lagmannsretten. Nå ber Fibromyalgiforbundet myndighetene om å vurdere praksisen. En del pasienter opplever problemer med å få uførepensjon i Nav Trygderetten, selv om de har støtte både fra leger andre medisinske eksperter. En gjennomgang av alle dommer siden 1998 viser 23 ankesaker der kronisk muskelsmertesyndrom eller fibromyalgi var en sentral del av sykdomsbildet. I 13 av disse sakene, over halvparten, fikk pasienten medhold. Blant de 13 er Kari Mikalsen. Hun elsket å gå på jobb i en lederstilling med stort ansvar. Så tok smertene overhånd. Diagnosen var fibromyalgi kronisk muskelsmertesyndrom. Jeg har jo hørt «du ser jo så frisk ut». Det hadde vært ille om jeg hadde sett ut slik som jeg føler meg. Smertene bare øker på utover dagen. Mer mer uutholdelig, sier hun. I vinter fikk Kari advokaten hennes endelig gjennomslag i lagmannsretten for retten til å få uførepensjon. Da hadde Kari fått avslag hos Nav på to ulike nivå, i tillegg til avslag i Trygderetten. En kamp som har pågått siden Jeg klarte ikke slå meg til ro med at jeg skulle bli behandla på den måten. Jeg mente at det ikke var riktig at det skulle stå uimotsagt, da. Jeg veide for imot. Det var en veldig belastning å ta det for retten, men jeg følte at jeg måtte ha oppreisning, sier hun. 10 Glimt 2/2013 Tallene viser at de som orker å gå til lagmannsretten etter avslag i NAV Trygderetten ofte vinner fram, men at belastningen kan være stor. Det er ruinerende for mange fibromyalgipasienter eller kronisk smertepasienter å gå gjennom NAVsystemet, for de blir ikke ivaretatt. Det er ruinerende både helsemessig, juridisk økonomisk, ser vi nå, sier Inger Cecilie Thunem, generalsekretær i Norges Fibromyalgi Forbund til NRK. Og så har du de pasientene som ønsker å anke til lagmannsretten, men som ikke har ressurser. Det er på grunn av sviktende helse, sviktende pågangsmot sviktende økonomi. Det viser at man sannsynligvis bør kontakte advokat for å få, motta, de rettmessige de lovfestede rettighetene man har i Norge, sier hun. Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet sier de vil se nærmere på sin praksis etter de har fått tallene fra Fibromyalgiforbundet som viser at 56 prosent av klagesakene får medhold i retten. Både Nav Trygderetten ligger administrativt under Arbeidsdepartementet. Statssekretær Cecilie Bjelland mener disse sakene ofte er vanskelige å vurdere. Statssekretæren mener antallet ikke er så veldig høyt, målt mot antall søknader om uførepensjoner. I disse sykdommene er det skjønns messige vurderinger som skal legges til grunn. Så da skal vi være glad for at vi har et system som gjør at det er mulig å klage omgjøre dersom det er gjort en feil, sier hun. Det er 13 saker i løpet av de 14 siste årene, vi mottar utrolig mange søknader hvert eneste år om uførepensjon. Det er en fin balansegang akkurat det, på den ene siden sikre at folk får de rettighetene de skal ha på den andre siden sikre at vilkårene er oppfylt. Linjen er jo at vi ønsker å få folk tilbake til arbeid igjen, sier Bjelland. Lover å se nærmere på saken Har målet om å få alle tilbake i jobb blitt så stort at det rammer de som faktisk er sjuke? Det håper jeg ikke. Her balanserer vi hver eneste dag, det må være skjønnsmessige vurderinger som foretas i disse sakene. Og akkurat den gruppen vi her snakker om er ofte vanskelige å vurdere, sier hun.

11 Medikamentavhengighet en erfaring Gjengis med tillatelse fra Bente Roshauw Jeg er jurist, ingen medisinsk fagperson, men jeg har en personlig erfaring med bruk av opiater benzodiazepiner knyttet til egen smertebehandling. Jeg skrev en kronikk i Aftenposten i mars 2012 bl.a. om konsekvenser av opiatbehandling. Det medførte mange reaksjoner, de fleste positive. De eneste som angivelig skal ha reagert negativt, var en del smertemedisinere. Det var ikke overraskende for meg. KORT om meg Jeg hadde 2 mislykkede ryggoperasjoner i Inntil operasjonene var jeg i full jobb, jeg var ( har alltid vært) fysisk aktiv hadde mange interesser. Jeg hadde ingen historie omkring alkoholmisbruk, jeg erindrer fortsatt de to gangene i mitt liv da jeg ble full. Det skjedde i studietiden, på 70-tallet. Det var ingen god opplevelse I ca 2000 måtte jeg gi opp jobben min som lagdommer på grunn av smerter. Omtrent på denne tiden ble jeg henvist til smertemedisinsk behandling. Jeg ble behandlet ved en privat smerteklinikk senere ved Rikshospitalet. Jeg tror jeg var en helt alminnelig smertemedisinsk pasient da jeg kom til behandling, sterkt fokusert på smertene, men neppe unormalt deprimert. Det ble starten på mitt livs helvete. Jeg kommer tilbake til konsekvensene av min medikamentbruk. Jeg var til behandling for medikamentavhengighet sommeren 2011 jeg har siden interessert meg for dette feltet. Og det er to ting som har fanget min helt spesielle oppmerksomhet: Leger vet svært lite om konsekvensene av medikamentavhengighet deler av behandlingsapparatet vet svært lite om medisinsk forskning omkring avhengighet. Det er uheldig kan være skjebnesvangert for de pasientene det gjelder. GENERELT OM AVHENGIGHET ut fra et medisinsk ståsted, basert på den hjerne- rusforskning som foreligger i dag. Avhengighet angis etter 3 kriterier: Toleranse abstinens > såkalt nevroadapsjon, det man kaller fysisk avhengighet. Alle her vet hva det er. Det går normalt inn under begrepet «dependant» Dopamin > svekket lystsignal med utvikling av en følelse av tomhet ulyst når bruken opphører. Sensitisering > (biolisk prosess) som innebærer at hjernen er tilvendt å reagere på en bestemt måte på bestemte stimuli. Punktene utgjør det som kalles «addiction» (rusavhengighet i behandlingsterminoli). Glimt 2/

12 Medikamentavhengighet en erfaring For smertepasienter inntrer normalt ikke alle tre kriteriene, de fleste av oss ender opp som «dependant» (fysisk avhengige), ikke som rusavhengige (addicted). Jeg kan i dag si at jeg ikke i 1 sekund etter at jeg ble fri fra disse medisinene ønsket meg tilbake til dem. Ikke har jeg hatt rusassosiasjoner heller. Årsaken er antakelig at jeg ikke inntok disse stoffene for å oppnå RUSeffekt (lystfølelse), men for å motvirke smerter. Det var ikke RUSvirkningen jeg var motivert av. Det ga meg en fordel; når russtoffene var ute av kroppen, opplevde jeg ikke den tvangsmessige rusgiftsøkende adferden som ellers vederfares de som er blitt avhengige på grunn av ønske om RUS. Jeg er kjent med avhengighetsdiagnosene som er utarbeidet for smertepasienter. Det er ikke vanskelig å forstå behovet for disse i praktisk smertearbeid. Men de gir igjen informasjon om fysisk avhengighet konsekvensene av dette. De omhandler bare rusavhengighet adferd hos pasientene som bidrar til å avdekke slik avhengighet. For skal man avdekke rusavhengighet (addiction), vil man som ofte måtte trekke slutninger av pasientens adferd. Og diagnosene gir definitivt en del kriterier som viser at medikamentene har overtatt styringen av pasientene. Selv tror jeg man kommer adskillig nærmere de reelle problemstillingene ved å bruke rusforskningens definisjoner, for det er slik realiteten oppleves for dem som rammes av avhengighet. Jeg ble mildt sagt overrasket over den uforsonlige tonen som har preget debatten mellom de to legespesialitetene. Jeg har adskillige ganger møtt PÅ- STANDEN OM AT SMERTEPA- SIENTER IKKE BLIR AVHENGIGE hvis de bruker opiater i behandlingen. Det er en forferdelig påstand en livsfarlig påstand. For ALLE som blir satt på opiatbehandling over tid, depot eller ikke, blir fysisk avhengige (dependant). Noen utvikler i tillegg total avhengighet (addiction). Behandlingskonsekvenser Da jeg kom til smertebehandling ble jeg satt på opiater som Oxycontin, Ketorax benzodiazepiner som Rivotril Imovane. Det føltes helt greit en stund. Smertene ble mindre, oppmerksomheten omkring smertene avtok, jeg følte at jeg mestret livet til tross for tapet av jobben. Jeg kunne drive noen fritidsaktiviteter, jeg gikk på ski jeg padlet. Jeg var ikke deprimert. Jeg drev med litt styrketrening fikk fysioterapi. Men hvor lenge var Adam i Paradiset Jeg utviklet nokså tidlig toleranse (uten å kunne angi tid) medisindosene økte. Og økte. Over år. Hukommelse Jeg vet ikke akkurat når hukommelsen begynte å svikte, men jeg mener at det inntrådte allerede på et nokså tidlig tidspunkt. Det er en rar opplevelse. Jeg oppførte meg nok som relativt «tilstedeværende» ble nok så oppfattet slik, men i ettertid husker jeg bare brøkdeler av det som skjedde over en 10-årsperiode. I dag fremstår det for meg som om jeg flyttet inn i en helt annen virkelighet, jeg oppfattet den der da som helt normal, men etter at jeg ble kvitt stoffene, er det som om hele den virkeligheten er borte. Døren er lukket det er bare små vinduer inn til den virkeligheten. I juridisk terminoli ville vi kalt det for en alvorlig bevissthetsforstyrrelse. Smerteøkning frykt Den neste konsekvensen var at hver gang toleranseutviklingen førte til at smertene kom tilbake, ble smertene forsterket. Det er ikke min oppgave å svare på hvorfor, men det er kjent at disse medikamentene kan fremkalle mersmerter, det er kjent at abstinenser kan medføre fysiske smerter det er kjent at frykt styrker opplevelsen av smerter. Hvilke av disse som gjorde seg gjeldene i «mitt» tilfelle, vet jeg jo ikke. Kanskje var det alle. Smertene styrte hele min tilværelse, selv i min omtåkete bevissthet, husker jeg godt de vanvittige smertene jeg hadde da legen (etter ca 8 års opiatbruk) Jeg ble suicidal. Livet var meningsløst, jeg kunne jo ikke «brukes» til noen ting. prøvde å rengjøre meg. Det var helt umulig for ham, for mannen min for meg å komme igjennom. Det smertehelvete som jeg etter hver opplevde var et sammensurium av smerter fryktopplevelse. Når smertene kom tilbake, økte frykten, som igjen økte smertene runddansen var i gang. Det eneste som kunne «stoppe» smertene frykten var. mer medisiner. Det fantes ikke en eneste fysiolisk skadeforklaring på de økte smertene, jeg ble undersøkt av all verdens spesialister for å avklare det spørsmålet. Men når denne frykten disse smertene styrte livet mitt, utviklet jeg karaktertrekk som ikke var en del av meg før behandlingen: Tap av sosial mestring Frykten ble ikke bare knyttet til de fysiske smertene, den styrte så andre sider av min virkelighet. Jeg ble redd for å være alene, redd for sosiale sammenhenger, redd for å dumme meg ut, redd for fysiske utfordringer. Kort godt redd for det meste. En opplevelse som ikke akkurat var særlig sentral hos 12 Glimt 2/2013

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt

Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Nasjonal Kjernejournal - Trygt og enkelt Behovet for kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak??? Ingen elektronisk

Detaljer

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena

Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Nasjonal kjernejournal - helsepersonell og pasient på samme arena Ingeborg Berge Sykepleier i avd. Kjernejournal Eresept Kjernejournal i pilot: Fastlegen ny pasient trenger resept på medisin hun ikke husker.

Detaljer

Praktisk bruk av kjernejournal

Praktisk bruk av kjernejournal Praktisk bruk av kjernejournal Lommemanual for helsepersonell Kjernejournal er en ny elektronisk løsning som samler viktige helseopplysninger om pasienten på ett sted Når du trenger informasjon for å yte

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Kjernejournal. Bent A. Larsen

Kjernejournal. Bent A. Larsen Kjernejournal Bent A. Larsen Legemiddelkomite-seminar 2014 Dagens flyt av medisinsk informasjon kompleks og aldri komplett Fastlege Apotek Sykehjemslege Legevaktslege Kommunal PLO Privatpraktiserende spesialist

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

ER DET RART DET KAN VÆRE

ER DET RART DET KAN VÆRE ER DET RART DET KAN VÆRE UTFORDRENDE? 1 Foreldre med tidligere problematisk forhold til rusmidler, og erfaringer med foreldrerollen Konferansen Leva livet, Trondheim 5. juni 2013 Unni.kristiansen@hint.no

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mistanke om snoking i kjernejournal

Mistanke om snoking i kjernejournal Mistanke om snoking i Dette skjemaet benytter du hvis du mistenker at noen har snoket i din. I et behandlingsforløp vil det kunne være flere helsepersonell som har tjenestelig behov for oppslag i din,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? 06.02.2013. Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater) Hvem er pasientene? Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus «Avhengige» gjennom

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt

Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Nordiska erfarenheter med Nationell patientöversikt Kristian Skauli, seniorrådgiver,, Administrasjonsavdelingen/e-helse, Norge Nasjonal kjernejournal - Trygt og enkelt Kristian Skauli, Stockholm Behovet

Detaljer

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:

Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har reservert tid for et linsebytte (RLE). Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Det finnes en del retningslinjer som

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI

STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI STUDENTKLINIKKEN AKUPUNKTUR & OSTEOPATI OM STUDENTKLINIKKEN STUDENTKLINIKKEN VED Norges Helsehøyskole Campus Kristiania (NHCK) tilbyr akupunktur- og osteopatibehandling i moderne lokaler på Ullevål Stadion.

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE

TANNHELSE ER OGSÅ HELSE FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene

Detaljer

Mitt liv med en psykisk lidelse

Mitt liv med en psykisk lidelse Mitt liv med en psykisk lidelse I boken Utenpå meg selv skriver jeg om hvordan det var å være pasient, hvordan jeg etter hvert ble frisk. Tekst Petter Nilsen, forfatter av boken Utenpå meg selv Boken Utenpå

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders

Tvangslidelser BOKMÅL. Obsessive-Compulsive disorders Tvangslidelser BOKMÅL Obsessive-Compulsive disorders Hva er tvangslidelser? Mange med tvangslidelser klarer å skjule sin lidelse helt, også for sine nærmeste omgivelser. Likevel er tvangslidelser relativt

Detaljer

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016

Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag. Dagsseminar 28. januar 2016 Det du bør kunne om bekkenleddsmerter på en dag Dagsseminar 28. januar 2016 Ullevål sykehus Dette er dagen du trenger for å få kunnskapen du trenger om bekkenleddsmerter, så du kan hjelpe pasientene best

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg under 16 år IS-2131 1 Rett til å få helsehjelp Rett til vurdering innen 10 dager Hvis du ikke er akutt syk, men trenger hjelp fra det psykiske helsevernet, må noen

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN for deg mellom 16 og 18 år IS-2132 1 RETT TIL Å FÅ HELSEHJELP Rett til øyeblikkelig hjelp Dersom tilstanden din er livstruende eller veldig alvorlig, har du rett til å få

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013

Nasjonal kjernejournal. - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Nasjonal kjernejournal - Presentasjon for Legemiddelverkets seminar for pasientorganisasjoner 5. juni 2013 Pasientseminaret 2013 - Legemiddelverket Innhold Behov og formål Fremdrift og pilot Kjernejournal

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Fagspesifikk innledning - smertetilstander

Fagspesifikk innledning - smertetilstander Prioriteringsveileder - Smertemedisin Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - smertetilstander Fagspesifikk innledning - smertetilstander Omlag 30 % av voksne nordmenn

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR

FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR FYSIOTERAPI OG AKUPUNKTUR Hva er akupunktur? Akupunktur er en gammel kinesisk behandlingsform som både gjennom lang erfaring og moderne medisinsk forskning har vist seg å være en effektiv behandlingsmetode

Detaljer