MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/19 19/7 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre 25/19 19/250 Kontrollutvalgets årsmelding for /19 17/732 Detaljregulering av fv. 704, Tanem-Tulluan, sluttbehandling 27/19 11/1609 Endring av vegnavn - Småullvegen, Holtmarkvegen, Klokkelyngvegen, Plogvegen 28/19 11/1609 Navnsetting av nytt boligområde, Hallset 29/19 11/1609 Navnsetting - Rådhusplassen 30/19 19/372 Kjøp av brakkerigg til midlertidig barnehage 31/19 19/405 Plan for Trondheim kommunale kulturskole /19 14/88 Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret

2 33/19 19/406 Skolekretsgrenser Klæbu kommune 34/19 19/414 Plan for svangerskap fødsel og barsel /19 19/415 Boligpolitisk plan 36/19 17/513 Årsberetning og årsregnskap for 2018 Klæbu kommune 37/19 18/573 Økonomirapport /19 11/1681 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre /19 16/862 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Middag kl I starten av møtet vil det bli orientering om NAV. Deretter orientering ved Næringsforeninga i Trondheimsregionen avd. Klæbu. Klæbu, ordfører

3 Sak 24/19 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 24/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom Side 3 av 69

4 Sak 25/19 Kontrollutvalgets årsmelding for 2018 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 25/19 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2018 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Særutskrift sak 06/2019 Kontrollutvalgets årsmelding for Årsmelding 2018 Side 4 av 69

5 Sak 26/19 Detaljregulering av fv. 704, Tanem-Tulluan, sluttbehandling Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 26/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til detaljregulering av fv. 704, Tanem-Tulluan, som vist på kart datert , og i bestemmelser datert , med følgende endringer av plankartet: Yttergrensen til midlertidig anleggs- og riggområde, område #3, endres i samsvar med kart oversendt fra Riksantikvaren, dat Vegtraseen ved Moen/Lappen justeres mot øst slik at støyskjerm legges i eiendomsgrensen mot boligtomtene vest for vegen. Tilsvarende foretas en mindre justering av formålsgrensen på østsiden av vegen. Siktlinjer tegnes inn i avkjørsel til veg f_skv4. Bredde på kombinert adkomst og gang- og sykkelveg o_sgs1 reduseres til 4 m. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven SAKSUTREDNING Vedlegg Planbeskrivelse, dat Plankart, dat Planbestemmelser, dat Uttalelser, april-mai 2019 Gjennomgang og kommentar til uttalelser, dat Statens vegvesen og Klæbu kommune Utdypende kommentar til uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning og Pro Invenia, dat Statens vegvesen Utdrag av TS-revisjon, dat Asplan Viak Endret yttergrense for midlertidig anleggs- og riggområde, område #3, kart dat Riksantikvaren Side 5 av 69

6 Sak 26/19 Øvrige dokumenter i saken kan ses på kommunens hjemmeside under Planer/Reguleringsplaner/Offentlig ettersyn: Innledning Det innsendte reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Klæbu kommune. Statens vegvesen er forslagsstiller på vegne av Miljøpakken og Trøndelag fylkeskommune. Strekningen Røddekrysset-Tanem åpnet i desember 2018, mens gang- og sykkelveg Sandmoen-Røddekrysset forventes bygd i Tanem-Tulluan inngår i Miljøpakke 3. Tidspunkt for oppstart er ikke avklart. Hensikten med planen Planen inngår i en helhetlig planlegging for fv. 704 fra Sandmoen til Tulluan. Følgende hovedmål er fastsatt: «Ny veg skal bedre adkomsten til Klæbu, og spesielt til næringsområdet på Tulluan med god trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper.» For strekningen Tanem-Tulluan framgår følgende effektmål: Bidra til et bedre bomiljø Sikrere skoleveg Bidra til forutsigbarhet og bedre framkommelighet for næringstransporten Redusere antall ulykker på strekningen ved å bedre trafikksikkerheten Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområder Utfordringer i planen Generelt er utfordringen i planarbeidet å finne gode løsninger for hovedvegen, balansert opp mot berørte interesser. God og sikker veg har vært en avgjørende forutsetning for valg av alternativer og løsninger. Mer konkret har utfordringene først og fremst vært følgende: Viktige grusressurser Vegen berører ressursene. For å spare grus legges vegen lavt. Midlertidige rigg og anleggsområder Anleggsarbeidet vil berøre store areal i et område som stadig endres. Adkomst til anlegget kan berøre områder nært Tanem. Driftsveger/turveger Grunneierne må ha adkomst til sine eiendommer på vestsiden av den nye vegen. Det er lagt vekt på å kombinere disse med gode turveger. Plassering av avkjørsler/kryss Ny adkomst til massetak og næringsareal er sentralt i prosjektet. Samtidig må trafikksikkerhet og framkommelighet ivaretas. Side 6 av 69

7 Sak 26/19 Løsninger Tulluan/Moen Flere alternativer er vurdert, men opprinnelig trase er vurdert som den beste løsningen. Det blir behov for å endre gjeldende planer. Naturverdier, vilt Prosjektet berører enkelte naturområder av stor verdi. Vegtraseen vil delvis virke som barriere og kanalisere vilt. Avbøtende tiltak er nødvendig. Kulturminner Det er registrert et automatisk fredet kulturminne (bygdeborg) på Litjmyrberget, Tanem. Inngrep i anleggsfasen må minimeres. Tidligere vedtak og planpremisser Det vises til planbeskrivelsen. Her skal følgende trekkes fram: Kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt i juni 2016 her er det avsatt en hensynssone for «Båndlegging etter PBL framtidig», av hensyn til planlegging av ny fv Viktige turstier/driftsveger framgår også av kommunedelplanen. Intensjonsavtalen om kommunesammenslåing, inngått i april 2016, forutsetter bl.a. at kvaliteten på fv. 704 skal heves for å ivareta trafikksikkerhetsperspektiv, transport inn og ut av næringsområder, og for å ivareta hensynet til boliger og nærmiljø. Kommunene har bl.a. som mål å arbeide for en fullfinansiering av prosjektene. I starten av planarbeidet for strekningen Tanem-Tulluan fattet kommunestyret i november 2017 følgende vedtak: «Kommunestyret ber om at følgende forutsetninger legges til grunn for detaljreguleringen av fv. 704 Tanem-Tulluan: Trasealternativ 1, langs foten av Vassfjellet, legges til grunn for planarbeidet. Hele strekningen fra Tanem til kryss med fv. 885, Moen-krysset, tas med i planen. I arbeidet må det bl.a. vurderes tiltak som kan redusere mulige konflikter med natur og friluftsliv, samt kulturmiljø.» Formannskapet vedtok å legge foreliggende planforslag ut til offentlig ettersyn i møte , sak 19/19: «Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljregulering av fv. 704, strekningen Tanem-Tulluan, datert ut til offentlig ettersyn, samtidig sendes forslaget på høring. I planbestemmelsene tilføyes som vilkår for gjennomføring av vegprosjektet at leirplassen til Tanem skole og Tanem barnehage skal flyttes i anleggsperioden. Krav om forbedring av adkomsten til marka vestover fra Tanem vil bli vurdert ved sluttbehandlingen av planen. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven » Planområdet Ved oppstart tok man utgangspunkt i et planområde på ca dekar. Området er nå redusert til ca. 665 dekar, men er fortsatt stort. Dette har sammenheng med areal som blir berørt på siden av vegen, og behov for store midlertidige anleggs- og riggområder. På Tanem ble det lagt opp til å skille planleggingen av vegprosjektet og en del tilliggende areal. Kommunen tok i 2018 initiativ til en mulighetsstudie på Tanem, der formålet var å se på alternative løsninger for areal til offentlig tjenesteyting og idrett, adkomst, parkering og trafikksikkerhetstiltak. Dette er foreløpig ikke videreført i et konkret planarbeid. Side 7 av 69

8 Sak 26/19 Beskrivelse av planen Vegtraseen samsvarer med båndleggingssonen i kommunedelplan for Vassfjellet. I korte trekk viser planen følgende, jf. planbeskrivelsen: Fra rundkjøringen på Tanem planlegges veg av relativt høy standard (H2-veg), med hastighet 80 km/t. Vegen føres i tunnel med lengde ca. 900 m vest for bebyggelsen på Tanem, og deretter langs foten av Vassfjellet. Traseen legges lavt i terrenget for å spare grus. Massetakene i området får en avkjørsel på østsiden av vegen, der adkomst til vestsiden løses med bru. Videre føres fylkesvegen via bru over Tullbekken, og langs kanten av næringsområdet, fram til rundkjøring. Her tilknyttes Vassfjellvegen og en ny trase øst- og sørover mot eksisterende fylkesveg og ny rundkjøring i Moen-krysset, en såkalt H1-veg med hastighet 60 km/t. Avkjørsel til næringsområdet er vist sørfra på strekningen mellom rundkjøringene. Gang- og sykkelveg er foreslått ved eksisterende boliger og nytt boligfelt (Moen). Eksisterende fylkesveg fra Tanem til Tulluan blir lokalveg. Det er lagt opp til drifts- og turveger ovenfor fylkesvegtraseen. Tullbekken heves med ca. 1 m ved næringsområdet, på grunn av kvikkleire. Dette sikrer også næringsområdet. Virkninger Her skal følgende trekkes fram, jf. planbeskrivelsen: Når det gjelder trafikk, vil beboerne på Tanem slippe gjennomgangstrafikken til/fra massetakene og næringsområdet, og blir mindre utsatt for tungtrafikk, støy, støv og trafikkfarlige situasjoner. Dagens fv. 704 vil bli kommunal veg og fungere som en lokalveg for strekningen Tanem-Tulluan. Prosjektet vil også gi positive effekter for bomiljøet i Tulluan-Moen-området. Utover de positive trafikkmessige virkninger for nærmiljøet ivaretar planforslaget turveger og tilgang til friluftsområder. Side 8 av 69

9 Sak 26/19 Videre gir ny fv. 704 bedre framkommelighet for næringstransporten til/fra Trondheim, og en effektiv tilkobling til E6. Prosjektet bidrar således til realisering av vedtatte planer for næringsområdet på Tulluan og massetakene i området. Dette gir svært positive virkninger for næringsutviklingen i regionen. Veganlegget beslaglegger permanent ca m 3 grus. Før anleggsstart kan det ifølge beregningene tas ut knapt m 3. Grusen kan da tas ut ned til en horisontal linje i overkant av planlagt vegfylling, og inntil foten av denne fyllingen. Uttaket skal skje etter en plan godkjent av eier av fylkesvegen. Ut fra hensyn til trafikksikkerhet og fylkesvegen som effektiv transportåre er adkomst til næringsområdet foreslått sørfra, fra vegarmen øst for rundkjøringen. Planen har også konsekvenser for adkomst til Moen boligfelt og interne vegløsninger, og gir behov for reguleringsendringer. Når det gjelder landbruk, berører forslaget i liten grad dyrka mark. Det blir permanent beslaglagt 6,4 dekar, og midlertidig ca. 19,5 dekar. Bestemmelsenes pkt. 9.6 setter krav til hvordan matjorda skal behandles. Behovet for driftsveger er løst med adkomst over tunnelportalen sør for Tanem, og ved bru ved massetakene. Naturverdier vil bli negativt påvirket, med tap av viktige naturtyper og rødlistede arter. Tiltaket vil også svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger ved at trekkveger for vilt blir negativt påvirket. Ny fylkesveg vil likevel være en relativt lavtrafikkert veg, og ha liten barrierevirkning. De fleste dyr vil kunne krysse vegen uten problemer. Det er lagt til rette for viltkryssing under bru ved Bromstadtrøa. Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, se planbeskrivelsen kap Tiltaket vil berøre et automatisk fredet kulturminne (bygdeborg) på Litjmyrberget, Tanem. Det er også et viktig poeng at denne ligger i nærheten av en annen bygdeborg. Riksantikvaren har godkjent reguleringsplanen under forutsetning av at det midlertidige riggområdet #3 trekkes noe nordover, og at bestemmelsenes 8.2 innskjerpes. Vegen Via Montana er vurdert av fylkeskommunen. De påpeker i sin rapport at den kan ha gått langs foten av Vassfjellet via Bromstadtrøa. Muligheten for å finne bevarte deler innenfor planområdet vurderes imidlertid som liten på grunn av ulike tiltak i moderne tid. Hensynet til barn og unge er gjennomgått av barnerepresentanten. Fra hennes side vurderes planen som positiv for bomiljø, skole og barnehager med tanke på trafikk, støy, støv og Side 9 av 69

10 Sak 26/19 trafikksikkerhet. Videre er tilgang til friluftsområder og ivaretakelse av leirplassen til skole og barnehage viktige poeng. Dette er også positive konsekvenser i et helseperspektiv. Uttalelser til planforslaget Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring , med uttalefrist Det kom inn til sammen 23 uttalelser. Uttalelsene er oppsummert og nærmere vurdert i egne vedlegg datert og Rådmannen vil her kun trekke fram noen få punkter: Direktoratet for mineralforvaltning og Pro Invenia fokuserer på grusressursene som beslaglegges. Det hevdes at konsekvensene er at dette også kan påvirke en større del av ressursene, og at grus må transporteres over lengre avstander fra andre uttak. Bestemmelsene ønskes endret slik at ressursene kan utnyttes så godt som mulig. Næringsforeningen i Trondheimsregionen er også opptatt av disse utfordringene. Trøndelag fylkeskommune har satt vilkår for egengodkjenning knyttet til kulturminnet på Litjmyrberget (bygdeborg). Vilkårene omfatter avgrensning av et midlertidig anleggs- og riggområde og bestemmelsenes pkt Naboer på vestsiden av fv. 704 ved Lappen/Moen mener forslaget vil forringe deres eiendommer, og ønsker at vegtraseen skal skyves mot øst, bl.a. av hensyn til støy. Vassfjellet Næringspark mener at kryss til næringsparken er uheldig plassert. Det foreslås og gis begrunnelser for nytt kryss ca. 200 m nord for planlagt rundkjøring. Beboere i Kloppstykket gir uttrykk for det samme. Lignende mer generelle kommentarer foreligger fra Vegforum Trøndelag og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Beboere i Bromstadtrøa ønsker egen avkjørsel til ny fylkesveg. Klæbu IL ber om at det settes rekkefølgekrav om erstatningsareal for den idrettsflaten som har forsvunnet for grusbanen på Tanem. Rådmannen mener at de endringer som det er satt fram ønske om, må vurderes opp mot hensynet til en god hovedveg, med høy trafikksikkerhet og god framkommelighet. Endringer som innebærer unntak fra godt gjennomtenkte normer, og som går på tvers av vegfaglige vurderinger, vil svekke prosjektet. Rådmannens holdninger til uttalelsene skal derfor oppsummeres slik: Planforslagets håndtering av grusressursene er godt begrunnet av Statens vegvesen. Vegen er senket mest mulig for å minimere beslaget av ressurser. Det er av stor betydning for kvaliteten på vegen og kostnadene at grusen under vegen får ligge i ro. Rådmannen ser ikke grunn til å foreslå endringer på dette punktet. Fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning er fulgt opp i bestemmelsene og rådmannens innstilling. Det foreslås en justering av vegtraseen ved Lappen/Moen slik at støyskjerm legges i eiendomsgrensen mot boligtomtene på vestsiden av vegen. Dette vil medføre mindre justeringer av formålsgrensene mot øst. Det har tatt lang tid fra reguleringsplanen for Moen boligfelt ble vedtatt, og prosjektet er fortsatt ikke igangsatt. Rådmannen har derfor forståelse for naboenes skepsis, men må legge gjeldende regulering til grunn. De mulige fordelene med en videre forskyvning er begrenset, og veier ikke opp for de ekstra kostnader og forsinkelser som dette medfører. Hensynet til at det skal bygges en god hovedveg, med høy trafikksikkerhet og god framkommelighet, gjør at rådmannen ikke kan anbefale endring av avkjørselen til Vassfjellet Næringspark, eller direkte avkjørsel til Bromstadtrøa. Side 10 av 69

11 Sak 26/19 Et eventuelt rekkefølgekrav som angår grusbanen på Tanem gjelder ikke dette planforslaget. Plan for fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem er vedtatt. Et rekkefølgekrav nå kan utsette vegprosjektet i lang tid, og anbefales ikke. Vurdering Planforslagets utforming og kvalitet Med grunnlag i de virkninger som allerede er nevnt mener rådmannen at planforslaget har mange, svært positive effekter. Vegprosjektet er positivt for næringsutviklingen, med en tydelig og effektiv hovedveg langs Vassfjellet. Omlegging av trafikken, med høy andel tungtrafikk, sparer bomiljøet for støy, støv og trafikkfare. Adkomst til marka er ivaretatt. For plankartets vedkommende foreslås først og fremst en endring av avgrensning av et midlertidig anleggs- og riggområde ved bygdeborgen på Litjmyrberget, og justering av vegtraseen ved Moen/Lappen. Forslag til endringer av bestemmelsene er innarbeidet i vedlagte utgave av Disse er basert på uttalelser fra NVE, Fylkesmannen og Trøndelag fylkeskommune. Formannskapets vedtak ved 1. gangs behandling forutsatte at man ved sluttbehandlingen av planen ville vurdere krav om enkle tiltak for å forbedre adkomsten til marka vestover fra Tanem. Dette hadde delvis sammenheng med kommunestyrets tidligere føringer om å vurdere tiltak som kan redusere mulige konflikter med natur og friluftsliv, delvis med at det i anleggsperioden kan bli vanskelig å komme seg ut i marka sør for Tanem. Statens vegvesen mener bestemmelsenes pkt. 9.1 tar hånd om myke trafikanter i anleggsfasen «Byggeplanen skal redegjøre for hvordan myke trafikanter skal ivaretas i bygge- og anleggsfasen.» De mener at stisystem som fins i dag gir adkomst vestover. Man vil ha tilgang over tunelltaket, men må nok påregne utfordringer og redusert framkommelighet i deler av anleggsperioden. Det er ikke foreslått endring av bestemmelsenes pkt Avveiing av konsekvenser Rådmannen mener hensyn til sikkerhet, framkommelighet, bomiljø og tilgang til næringsområder må ha avgjørende vekt. Disse og andre berørte hensyn er godt ivaretatt i planforslaget, gjennom utformingen av løsninger og avbøtende tiltak. De negative konsekvensene som er avdekt i planarbeidet og under høringen er moderate. Økonomiske konsekvenser for kommunen Kostnadene ved planlegging, grunnerverv og gjennomføring dekkes av prosjektet. Den største konsekvensen for kommunen er knyttet til overtakelse av driften av dagens fylkesveg fra rundkjøringen på Tanem til krysset med ny veg i Tulluan-området. Dette er en strekning på ca. 4 km. Ellers har kommunen hatt, og vil få en del administrativt arbeid i planlegging og videre oppfølging. Prosjektet legger føringer for videre planlegging og utbygging av kommunal infrastruktur, men rådmannen vurderer konsekvensene som beskjedne. Endringer av planer for tilgrensende areal anser rådmannen å være et privat ansvar. Medvirkningsprosess Utover innhenting av innspill hadde Statens vegvesen i oppstartfasen en omfattende møtevirksomhet med offentlige instanser, grunneiere, tiltakshavere og innbyggere. Mange tema ble berørt, som hensynet til grusressurser og næringsareal, adkomstforhold, natur- og vilthensyn, kulturminner, jordvernhensyn, gang- og sykkelveg ved Moen m.m. Side 11 av 69

12 Sak 26/19 Etter 1. gangs behandling er det gjennomført ordinært offentlig ettersyn og høring i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas, med følgende endringer av plankartet: Yttergrensen til midlertidig anleggs- og riggområde, område #3, endres i samsvar med kart oversendt fra Riksantikvaren, dat Vegtraseen ved Moen/Lappen justeres mot øst slik at støyskjerm legges i eiendomsgrensen mot boligtomtene vest for vegen. Tilsvarende foretas en mindre justering av formålsgrensen på østsiden av vegen. Siktlinjer tegnes inn i avkjørsel til veg f_skv4. Bredde på kombinert adkomst og gang- og sykkelveg o_sgs1 reduseres til 4 m. Forslag til endringer av bestemmelsene framgår av vedlagte, reviderte utgave datert Side 12 av 69

13 Sak 27/19 Endring av vegnavn - Småullvegen, Holtmarkvegen, Klokkelyngvegen, Plogvegen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 27/19 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende endringer av vegnavn: - Gammelvegen endrer navn til Småullvegen - Holtvegen endrer navn til Holtmarkvegen - Røsslyngvegen endrer navn til Klokkelyngvegen - Smedbakken endrer navn til Plogvegen Vedtaket fattes med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova. SAKSUTREDNING Vedlegg Oversiktskart Kart, Småullvegen Kart, Holtmarkvegen Kart, Klokkelyngvegen Kart, Plogvegen Bakgrunn Klæbu og Trondheim kommuner skal slås sammen til én kommune fra Noen av dagens vegnavn er i dag helt eller tilnærmet identiske i de to kommunene. Fellesnemnda for Klæbu og Trondheim kommuner vedtok i sakene PS17/18 og PS37/18 at kommunesammenslåingen innebærer at enkelte vegnavn er like eller identiske, og at de derfor må navnes om. Fellesnemnda har også vedtatt hvilke veger som må endre navn og hvilke vegnavn som skal bestå. Denne saken er en oppfølging av dette. Fellesnemnda har i sak PS17/18 vedtatt hvilke arbeidsprosess og utvalgskriterier som skal legges til grunn i arbeidet med å rydde opp i doble vegnavn. Fellesnemnda har videre i sak PS37/18 vedtatt hvilke veger som må endre navn og hvilke vegnavn som skal bestå. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Side 13 av 69

14 Sak 27/19 I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som ønskes adressert, et navn som skal være entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet i størst mulig grad bør følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 pkt.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Lov om stadnamn: Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at navnekonsulentene skal gi tilråding om skrivemåten før det blir gjort vedtak. Videre har grunneiere/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven «har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn» klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Klæbu kommune har som hovedregel i navnesaker at vi ønsker tilbakemelding på valg av navn, eventuelt forslag til nytt navn, når navnet sendes på høring og kunngjøres. Dette selv om stedsnavnloven bare hjemler regler om skrivemåten av navn og navnevern. Behandling i Navnekomiteen Navnekomiteen har foreslått følgende nye vegnavn: Småullvegen, Holtmarkvegen, Klokkelyngvegen, Plogvegen Gammelvegen Klæbu kommune vedtok navnet Gammelvegen i Det er i dag ni adressater til vegen. I saken sto det at «vegen følger den gamle (omtrent) bygdevegen fra gergeleiet ved nåværende Tanem bru over til Tanem. Nemnda fant det naturlig å minnes denne gamle vegføringen som har århundres tradisjoner». Side 14 av 69

15 Sak 27/19 Grunn til at Klæbu endrer navn: Trondheim kommune hadde flere adresser knyttet til navnet. Vegtraseen i Klæbu er dessuten endret noe i forhold til traseen på den gamle vegen. Kart som viser aktuell veg markert med rødt Nytt navn: Småullvegen Begrunnelse: Klæbu kommune fikk i 2008 i oppgave fra Miljøverndepartementet å være spesielt oppmerksomme på småmyrull eller småull som er rødlistet og regnes som sterkt truet. Andre navn i området er Breiullvegen og Torvullvegen. To veger i området har dessuten myr som del av navnet. Vegnavnet tilhører samme «familie»/navnemiljø. Holtvegen Klæbu kommune vedtok navnet Holtvegen i 2014 og har i dag 12 adressater knyttet til seg. Navnet har lang tradisjon på stedet og er en vidererføring av et eldre gårdsnavn. Grunn til at Klæbu endrer navn: Vegnavnet har sterk forankring på stedet i begge kommuner. Selve vegnavnet ble tatt i bruk tidligere og har flere adressater knyttet til seg i Trondheim enn i Klæbu. Navnekomiteen hadde dessuten nye forslag til navn i Klæbu avledet fra landskap, ev. gårdsnavn. Side 15 av 69

16 Sak 27/19 Kart som viser Holtvegen markert med rødt Nytt navn: Holtmarkvegen Begrunnelse: Vegen går gjennom Holtmarka. Røsslyngvegen Klæbu vedtok navnet i Det er sju adressater tilknyttet vegnavnet. Det er ikke etablert et navnemiljø runt plantenavn ved Røsslyngvegen. Grunn til at Klæbu endrer navn: Røsslyngvegen i Trondehim inngår i et eget navnemiljø med botaniske navn. Trondheim har dessuten 63 adressater tilknyttet navnet. Aktuell veg markert med rødt Nytt navn: Klokkelyngvegen Begrunnelse: Navn av samme «familie». Lyng beholdes i navnet. Arten kan finnes i området. Side 16 av 69

17 Sak 27/19 Smedbakken Klæbu vedtok navnet i Det er 12 adressater tilknyttet navnet. Navnet ble valgt da det tidligere bodde en smed her. Grunn til at Klæbu endrer navn: Smedbakken i Trondheim er et navn med lang tradisjon på stedet og viser til en del av byens historie. Navnet kan såledesvurderes å ha krav på vern lik et kulturminne. Kart med aktuell veg markert med rødt Nytt navn: Plogvegen Begrunnelse: Smeden som bodde her var flink til å lage ploger. Navnekomiteen har sendt forslag til navneendringer på høring til Klæbu Historielag og berørte velforeninger/grendalag. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Innkomne uttalelser Det er kommet inn en uttalelse, da fra Klæbu Historielag, som sier de ikke har noen merknader til foreslåtte vegnavn. De skriver imidlertid at de synes det er synd å miste Smedbakken. Språkrådets tilråding Navnekomiteens forslag, og innkommet uttalelse, ble sendt Språkrådet for tilråding. Språkrådet har ingen merknader til foreslåtte endringer av adressenavn. De skriver imidlertid at Holtmarka ikke er registrert i Sentralt stednavnregister, men at dersom det er kjent og brukt lokalt, har de ingen merknader til forslaget Holtmarkvegen. Vurdering Rådmannen slutter seg til Navnekomiteens forslag med begrunnelser for valg av vegnavn. - Gammelvegen endrer navn til Småullvegen - Holtvegen endrer navn til Holtmarkvegen - Røsslyngvegen endrer navn til Klokkelyngvegen - Smedbakken endrer navn til Plogvegen Side 17 av 69

18 Sak 27/19 Økonomiske og administrative konsekvenser Nye vegskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Det er rimelig å anta at kun skiltplater må skiftes, og at både skiltstolper og eventuell fundamentering kan gjenbrukes. Det er ikke behov for endring av nummerskilt. (Det er for øvrig grunneier som skal bekoste nummerskilt.) Side 18 av 69

19 Sak 28/19 Navnsetting av nytt boligområde, Hallset Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/19 Kommunestyret Rådmannens innstilling Med hjemmel i 21 i matrikkelloven og 5 i stadnamnlova, vedtar kommunestyret følgende adressenavn i nytt boligområde på Hallset-Trøbakken som vist på vedlagt ortofoto, datert : Kristines veg Hornet SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Oversiktskart, område markert med rød sirkel 2. Flyfoto, nye veger markert med rød strek 3. Reguleringskart, nye veger markert med rød strek Saksopplysninger Det er vedtatt regulering for nytt boligområde på Hallset. Det er her behov for to vegnavn. Forslag til adressenavnene Jortausvegen og Rådsdrengvegen ble behandlet i kommunestyret Kommunestyret vedtok å utsette saken da de ikke var fornøyd med navneforslagene. Lovverk Matrikkelloven Ifølge 21 i matrikkelloven er det kommunen som fastsetter offisiell adresse. Vedtak i henhold til matrikkelloven er i Klæbu delegert til tjenesteområde plan, eiendom og kommunalteknikk. I matrikkelforskriften gis det nærmere regler for utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse. Ifølge forskriftens 51 skal kommunen tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som ønskes adressert, et navn som skal være entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes imidlertid etter reglene i stadnamnlova. I merknadene til forskriften sies det at navnet i størst mulig grad bør følge den lokale navneskikken, samtidig som det bør være lett å skrive og oppfatte. Side 19 av 69

20 Sak 28/19 Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere eier/fester og andre som avgjørelsen får virkning for, slik at disse skal få anledning til å uttale seg, jf. forskriften 50 pkt.7. Uttaleretten er imidlertid, ifølge veilederen, knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten har. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan således ikke påklages. Lov om stadnamn: Det er viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av navn på veger, bustadfelt ol. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at navnekonsulentene skal gi tilråding om skrivemåten før det blir gjort vedtak. Videre har grunneiere/festere rett til å uttale seg mht. gårdsnavn, og lokale organisasjoner har rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. Det er viktig å få avklart hva som er primærfunksjonen for navnet. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven «har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn» klage på vedtak om skrivemåte. Adressenavnet kan ikke påklages. Klæbu kommune har det som hovedregel i navnesaker at vi ønsker tilbakemelding på valg av navn, eventuelt forslag til nytt navn, når navnet sendes på høring og kunngjøres. Dette selv om stadsnamnloven bare hjemler regler om skrivemåten av navn og navnevern. Navnekomiteens behandling Etter å ha fått saken tilbake fra kommunestyret, har Navnekomiteen endret sine forslag til vegnavn. Det har vært gårdsdrift i området, og navnene er nå også knyttet til dette. Navnekomiteens forslag til vegnavn: Kristines veg, fra Trøbakken mot sør langs Trøåsen til ny blokkbebyggelse Begrunnelse: Kristine var navnet på jordtausa som bodde på Øvre Hallset som lå i dette området. (Jordtaus er kvinnelig enebarn på en gård, dvs. odelsjente.) Hornet, fra «Kristines veg» mot vest og sør. Begrunnelse: Jordstykket i området som skal bebygges ble kalt «Håinne». Side 20 av 69

21 Sak 28/19 Figur 1: Områdets beliggenhet Figur 2: Nye veger, tykk rød strek Fjøsekkerstien er navn på en gangveg som går igjennom området, og er tilknyttet samme navnemiljø. Navnekomiteen har sendt forslag til navn på høring til blant annet Klæbu historielag. Saken har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Innkomne uttalelser Klæbu Historielag har ingen merknader til forslagene til vegnavn. Kartverket godkjenner bruken av Kristine i adressenavnet. Det er ikke kommet inn flere uttalelser. Språkrådets tilråding Navnekomiteens forslag ble sendt Språkrådet for tilråding. Språkrådet har ingen merknader til valg av navn og skrivemåte. De gjør imidlertid oppmerksom på at det er et vanlig prinsipp å unngå å bruke navn på nålevende personer i adressenavnene. De opplyser om at det bør gå minst fem til ti år fra en person er død til man eventuelt velger å ta i bruk personnavnet som del av et stedsnavn. Det vises her til en FN- resolusjon. Vurdering Rådmannen slutter seg til Navnekomiteens forslag til navn, dvs. Kristines veg og Hornet. Til Språkrådets tilråding skal nevnes at Kristine Halset døde i år 2000, 99 år gammel. Økonomiske og administrative konsekvenser Vegskilt bekostes av kommunen som besørger oppsetting av skiltene. Grunneier er pliktig til å bekoste nummerskilt. Side 21 av 69

22 Sak 29/19 Navnsetting - Rådhusplassen Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 29/19 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å navne plassen foran rådhuset i Klæbu til Rådhusplassen, dvs. uterommet mellom Vikingvegen og hovedinngangen. Vedtaket fattes i henhold til 5 i lov om stadnamn. SAKSUTREDNING Vedlegg Kart som viser Rådhusplassen Saksopplysninger Ordføreren i Klæbu har lagt fram ønske om å navne plassen foran rådhuset i Klæbu til Rådhusplassen. Navnet på plassen vil være et historisk minne om Klæbu som egen kommune med eget rådhus. Flyfoto med Rådhusplassen Side 22 av 69

23 Sak 29/19 Lov om stadnamn: Ifølge 5 i stadnamnlova er det kommunen som gjør vedtak om skrivemåten av navn på torg, tettsteder, bydeler veger ol. 6 i loven legger føringer for saksbehandling. Det sies her at navnekonsulentene skal gi tilråding om skrivemåten før det blir gjort vedtak. Videre har blant annet lokale organisasjoner rett til å uttale seg om saker som gjelder navn de har særlig tilknytning til. Saken skal dessuten kunngjøres. Når det gjelder skrivemåten av stedsnavn sies det i 4 i loven at det ved fastsetting av skrivemåten skal tas utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, og at den skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp. I henhold til 10 i lov om stadnamn kan de som etter loven «har rett til å ta opp saker om skrivemåten av stadnamn» klage på vedtak om skrivemåte. Navnekomiteens behandling Navnekomiteen støtter forslaget om å navne plassen foran rådhuset i Klæbu til Rådhusplassen, og har sendt det på høring, blant annet til Klæbu Historielag. Forslaget har også vært offentliggjort i Klæbuposten og på hjemmesida til kommunen. Innkomne uttalelser Det er kommet inn en uttalelse, da fra Klæbu Historielag, som ikke har merknader til navnet. Språkrådets tilråding Forslaget om å navne plassen foran rådhuset til Rådhusplassen ble sendt Språkrådet for uttalelse etter at høringsrunden var avsluttet. Språkrådet har ingen merknader til navnevalget. Vurdering Rådmannen støtter forslaget om å navne plassen foran rådhuset til Rådhusplassen. Dette vil som nevnt være et historisk minne om Klæbu som egen kommune. Det skal bemerkes at det kan være en fare for at navnet vil skape forvirring med hvor Rådhusplassen befinner seg når rådhuset for Klæbu per 2020 blir liggende i Trondheim. Det skal imidlertid nevnes at Rådhusplassen i Klæbu ikke vil være et adressenavn, kun navn på plassen. Økonomiske og administrative konsekvenser Klæbu kommune bekoster navneskilt på plassen. Side 23 av 69

24 Sak 30/19 Kjøp av brakkerigg til midlertidig barnehage Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tore Flatmo Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 30/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1) Kommunestyret godkjenner kjøp av brakkerigg på de betingelser som går fram av kjøpekontrakt av Brakkeriggen skal benyttes som barnehage i den tiden det tar å rehabilitere Brannåsen barnehage. 2) Kommunestyret godkjenner at kostnader til kjøp, transport, tilrettelegging og montering, kr ,- inkl. mva, dekkes ved bruk av disposisjonsfondet. 3) Kommunestyret legger til grunn at leieinntekter, og/eller inntekter fra salg av riggen, tillegges disposisjonsfondet. SAKSUTREDNING Vedlegg 1) Kjøpekontrakt datert Saksopplysninger Bakgrunn for saken: Etter brannen i Brannåsen barnehage ble det etablert et strakstilbud i Tanem skole/tanem barnehage i påvente en mer permanent løsning fram til barnehagen er rehabilitert. Flere løsningsmodeller er vurdert, men ut fra kvalitetskrav og tidsfaktor er anskaffelse av brakkerigg valgt som midlertidig løsning. Det antas at Brannåsen barnehage tidligst vil være ferdig rehabilitert ved kommende årsskifte. Alternativer: I utgangspunktet stilles det de samme kravene til midlertidige barnehagelokaler som til permanente. På den bakgrunn ble leie av lokaler og bruk av egne ledige lokaler forkastet tidlig i vurderingsprosessen. Kostnadene med ombygging, og nødvendige tilpasninger for å få lokalene godkjent, ville blitt alt for høye. Side 24 av 69

25 Sak 30/19 Innleie av en midlertidig brakkerigg fremsto derfor som det eneste reelle alternativet, og da med en klar forutsetning om at riggen/lokalene måtte være operative og kunne settes i drift innen utgangen av uke 23. Ingen av de aktuelle leverandørene klarte å levere rigg innen fristen, primært fordi det ikke var tilgjengelige moduler i markedet, som holdt nødvendig kvalitet (TEK 10). Det er på denne bakgrunn Malthus Uniteam as ble kontaktet. Firmaet har lang erfaring i levering og tilpasning av rigger til barnehage. Firmaet hadde en fullverdig barnehagerigg stående på lager i Oslo. Denne var tidligere benyttet som barnehage av Oslo kommune, var i god stand og oppfylte alle tekniske krav. Leie eller kjøp av riggen: En leie av riggen ville vært basert på en minimumsperiode på ett år. Dette ville gitt en leiekostnad, inkl transport og montering, på kr ,- inkl. mva. Kjøp av riggen, inkl transport og montering gir en kostnad på vel 2,6 mill kr. I tillegg kommer utgifter til planering av tomt, rørlegger ventilasjonsoperatør og elektriker, totalt kr ,- inkl. mva. Forholdet til forsikringen: Kommunen har sine forsikringer i Klp, og forsikringen dekker kommunens utgifter til drift/leie av midlertidige lokaler fram til Brannåsen barnehage er ferdig rehabilitert. Klp forutsettes å dekke markedsleie, hvilket innebærer rundt kr for perioden fram til Lokalisering og tomt: Kommunen har vurdert ulike tomtealternativer. Ut fra tidsaspektet har en i realiteten ikke andre alternativ enn tomten i Hallsetvegen 2-4. Tomten er av tilstrekkelig størrelse, er ferdig opparbeidet/planert og vann, avløp og strøm er tilgjengelig inne på tomten. Lokalisering i Klæbu sentrum var ikke ønskelig fra brukernes side, men er forstått og akseptert ut fra forutsetningene. Det er avholdt møte med foreldrene der bl.a. dette var et av temaene som ble gjennomgått og drøftet. Vurdering Rådmannen anbefaler at kommunen kjøper brakkeriggen og at kjøpet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. Det legges da vekt på at riggen etter bruk vil ha en grei restverdi og være relativ enkel å selge. Rådmannen legger til grunn at husleierefusjon fra Klp og inntektene fra salg av riggen skal tilføres disposisjonsfondet. Rådmannen har registret signaler fra Trondheim kommune om behov for en slik brakkerigg i sørdelen av byen til eventuell bruk som barnehage eller skole. Dersom dette framstår som et konkret alternativ får en drøfte nærmere hvordan dette løses økonomisk mellom de to kommunene. Rådmannen vil ellers understreke at riggen skal demonteres når barnehagen flytter tilbake til Brannåsen, enten for salg eller for videre bruk i nye Trondheim kommune. Side 25 av 69

26 Sak 30/19 Økonomiske og administrative konsekvenser Etablering av midlertidig barnehage i Hallsetvegen 2-4 har de økonomiske konsekvensene det er redegjort nærmere for i vurderingsdelen. Saken har ingen administrative konsekvenser. Side 26 av 69

27 Sak 31/19 Plan for Trondheim kommunale kulturskole Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Kjersti Utne Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 31/19 Kommunestyret /19 Formannskapet /19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til vedlagte forslag til plan for Trondheim kommunale kulturskole Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret i Klæbu gir sin tilslutning til vedlagte forslag til plan for Trondheim kommunale kulturskole SAKSUTREDNING Vedlegg - Plan for Trondheim kommunale kulturskole Saksopplysninger Vedlagt følger forslag til ny plan for Trondheim kommunale kulturskole for perioden I planperioden etableres nye Trondheim kommune. Planen er derfor utarbeidet i samarbeid mellom Trondheim og Klæbu kommune, og skrevet slik at gjelder for den nye kommunen. Kulturskolen i Klæbu ble etablert i 1984, mens Trondheim kommunale kulturskole ble opprettet i 1973, og er en videreføring av Trondhjems musikkskole, etablert i Side 27 av 69

28 Sak 31/19 Kulturskoletilbudet i både Klæbu og Trondheim retter seg i hovedsak mot barn og unge i alderen 0-20 år, og skolen gir opplæring i kunstfagene musikk, scenekunst (teater, dans, sirkus), samt visuelle kunstfag m.m. Tilbudet i begge kommunene kjennetegnes av høy faglig og pedagogisk kvalitet, og tilbudet representerer en vesentlig fordypning utover grunnskolens læreplanverk. Kulturskolen i Trondheim gir også et utvidet tilbud (talentutvikling) til spesielt interesserte som har motivasjon og forutsetning for faglig fordypning og utvikling. Det er et nasjonalt mål at 30 prosent av alle barn skal gå på kulturskolen, jfr. Stortingsmelding 40, 1997, «Vi små en alen lange». Kulturskolen i Klæbu har 300 elevplasser. Trondheim kommunale kulturskole er en av landets største, med elevplasser fordelt på elever elever står på venteliste på elevplasser. Medvirkning i planarbeidet Planen er utarbeidet med utgangspunkt i en arbeidsgruppe sammensatt av rektor for Trondheim kommunale kulturskole (TKK), avdelingsleder for kulturskolen i Klæbu (KIK), og rådgivere fra fagstab oppvekst og kultur i Trondheim kommune. Underveis i planprosessen er alle avdelingsledere og tilsatte i TKK og KIK inviterte til å komme med innspill til planen, samt å gi tilbakemelding på foreslåtte satsingsområder. Hovedbildet herfra er at de tilsatte er positive til å satse på grunnskolesamarbeid gjennom kulturdag (breddetilbud). De ønsker også å utvide undervisningsressursen per elev og å bygge ut fordypningstilbud innenfor alle fag/disipliner. Ungdommens bystyre mener at kulturdag vil være et godt tilbud for barn og unge. Det er svært positivt at elevene får en dag hvor det er fokus på kultur og hvor det er lærere fra kulturskolen tilstede. Det gir barn og unge motivasjon og lyst til å holde på med kultur, noe de mener er bra. De ønsker også at fagene kan flettes inn i kulturdagen, slik at man får en variert opplæring. Ungdommens bystyre er negativ til en egen talentutviklingsklasse, men positive til talentutvikling. De mener at elever har godt av mangfold og impulser fra andre og ulike elever. De spør også om hvor tidlig talentutviklingen starter. De fremhever muligheten for å søke seg inn på musikk på videregående. De ønsker at rådmannen ser på talentsenteret i realfag, hvor utvalgte elever fra ulike skoler med interesse for realfag møtes et par ganger i måneden i skoletiden. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Trondheim kommune påpeker særlig behovet for å ta barnets perspektiv når det gjelder hvordan tilbudene utformes. De er også opptatt av mulighetene som ligger i et kulturskoletilbud i SFO-tida til barn på mellomtrinnet med spesielle behov. Vurdering Det foreslås i planen at målet «Kulturskole for alle» videreføres. Denne visjonen er, sammen med Nasjonal rammeplan for kulturskolen, brukt for å strukturere den nye planen. Hvordan målet skal nås er konkretisert gjennom fire strategiske hovedakser: 1. Kulturdag i grunnskolen breddetilbud Side 28 av 69

29 Sak 31/19 2. Mangfoldig kulturskoletilbud i fritida kjernetilbud 3. Fordypning talenttilbud 4. Sentralt og lokalt i ny kommune i. Nærmiljøet og bydelene ii. Kulturskolesenter Midtbyen 5. Samskaping, innovasjon og kunnskapsutvikling Til tross for at det har vært politisk fokus på kulturskolen gjennom årene, inkludert ekstra bevilgninger, har kulturskolen i dagens Trondheim fortsatt lange ventelister. Det er derfor lagt opp til at de nye tilbudene som utvikles bør legge større vekt på grupper (dans, synthlab, sirkus), der en lærer underviser flere barn om gangen. Instrument med ledig kapasitet bør også markedsføres bedre. Gjennom dette håper man både å rekruttere nye grupper og å kunne korte ned ventelistene. For å oppnå målet om kulturskole for alle, er samarbeid med grunnskolen essensielt. Denne planen foreslår derfor å utvikle «kulturskoledag» ved flere skoler. Gjennom det vil alle barn på de aktuelle skolene få erfaring med kulturskoleaktiviteter og bli kjent med lærere på kulturskolen. Erfaringene med kulturskoledag på tidligere Kolstad skole og Brundalen skole var at dette også bidro til at flere søkte seg til ordinært kulturskoletilbud etter skoletid. Dersom målet om innhold i kulturskolen skal nås, handler det om å tilby en bredde av fag, utvikling av nye fag og tilbud for barn og unge med ulikt faglig nivå og interesse. Kulturskolen i Trondheim har allerede et talenttilbud for elever med spesielle anlegg og interesse for å fordype seg i sitt fagområde. I den nye planen foreslås det å utrede muligheten for å opprette et nytt talenttilbud i tilknytning til én eller flere grunnskoler i planperioden. Medvirkningsprosessen i planutviklingen viste at det er behov for å utrede dette nærmere før det tas stilling til hvordan et slikt tilbud eventuelt skal være. Kulturskolens arealbehov er løftet fram i den nye planen. Det samme gjelder fokuset på organisasjon og struktur, noe som blir nødvendig i forbindelse med etableringen av ny kommune fra Økonomiske og administrative konsekvenser Økonomiske konsekvenser av denne planen i årene som kommer er knyttet til politiske mål og prioriteringer om kulturarenaer, utvikling av flere tilbud og økt deltakelse i kulturskolen, noe den nye planen for kulturskolen bygger opp under. For å oppnå dette er det behov for flere og bedre egnede lokaler, både sentralt i byen og ved kultursentrene i bydelene (husleie, oppgradering av lokaler, nybygg, lokal ledelse). Rådmannen vil vurdere kulturskolens arealbehov i forbindelse med rullering av handlings- og økonomiplanen i perioden. I forbindelse med ny kommune fra 2020 vil budsjett og rammer for dagens to kulturskoler samordnes: Nye felles retningslinjer, støtte- og moderasjonsordninger, samt at pris på elevplasser harmoniseres. Side 29 av 69

30 Sak 32/19 Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 32/19 Kommunestyret /19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2018/2019 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i rådmannens vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og på skolenivå i planen for neste skoleår. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten om tilstanden i grunnskolen i Klæbu for skoleåret 2018/2019 til etterretning. Kommunestyret støtter forslagene om videre arbeid med resultatene som kommer fram i rådmannens vurderinger. Det legges opp til et løpende arbeid med resultatene i rapporten administrativt og på skolenivå i planen for neste skoleår. SAKSUTREDNING Vedlegg Tilstandsrapport for grunnskolen i Klæbu skoleåret Saksopplysninger Det er fastsatt i opplæringslova og privatskolelova at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold Side 30 av 69

31 Sak 32/19 til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følge opp utviklinga av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringslova 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, for Klæbu kommune er dette kommunestyret. I Klæbu kommune legges den årlige rapporten fram til politisk behandling om våren. Dette gir en mulighet for å få med oppdaterte tall for det skoleåret rapporten omhandler. Arbeidet med resultatene på den enkelte skole er i gang, og kan tilbakemeldes til skoleeier. De eneste tallene som rapporteres for 2017/2018 er grunnskolepoeng og eksamen for ungdomstrinnet. Tallene om økonomi fra Kostra er fra Det er også viktig å merke seg at noen av undersøkelsene/prøvene har endret seg underveis og derfor ikke alltid er sammenlignbare over år. Der det er sammenlignbare resultater, er disse tatt med som utvikling for de årene som kan sammenlignes. Når det gjelder faglige resultater, gjelder dette nasjonale prøver på 5. og 8. trinn, og eksamensresultater og grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Det er viktig å vite at for lesing og regning viser resultatene noe om måloppnåelse for grunnleggende ferdigheter. I engelsk er det kompetansemål i faget som måles. Resultatene for trinnene og ferdighetene er kommentert i rapporten. Rapporten viser at elever i Klæbu jevnt over har gode resultater på nasjonale prøver. Resultatene for 5. trinn i 2018/2019 er svært positive. For 8. trinn må ungdomsskolen sette inn tiltak for å løfte de som er på laveste mestringsnivå. Det er framgang i grunnskolepoeng for ungdomstrinnet. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vurdering Rapporten om grunnskolen gir viktig informasjon til skoleeier om tilstanden på noen områder i grunnskolen i Klæbu. Det viktigste er likevel den kunnskapen hver enkelt skole har om resultatet av det arbeidet som gjøres. Rapporten gir også en indikasjon på hvilke områder som er grunnlag for diskusjoner, og forslag til vedtak om forbedringstiltak. I de tilfeller resultatene er gode, kan det fortelle at en er på rett vei og gir grunnlag for å forsterke god praksis. Rapporten viser at det gjøres mye godt læringsarbeid i skolene i Klæbu. Elever i Klæbu har over flere år hatt gode resultater på nasjonale prøver. Rådmannen ser at den innsatsen som er Side 31 av 69

32 Sak 32/19 intensivert i arbeidet med begynneropplæringa gir positive utslag i resultatene. Dette kommer fram i kommentarene under resultatene for trinnene. I rapporten er det satt mål for hvordan resultatene skal brukes i det videre arbeidet. Utvikling av leseopplæringa og lesing i alle fag på mellomtrinnet vil være et viktig satsingsområde for skolene. For mange elever på 8. trinn er på laveste mestringsnivå. Det har ikke vært møter med fylkeskommunen, etter sammenslåing til Trøndelag, med tanke på å styrke samarbeidet med videregående opplæring når det gjelder frafallsproblematikk. Det er naturlig å tro at overgangen til ny kommune vil lette samarbeidet med de videregående skolene. Trondheim kommune har vidergående skoler i kommunen og etablerte samarbeidsrutiner. Det arbeidet som er i gang når det gjelder skolebasert kompetanseutvikling med utgangspunkt i arbeidet med vurdering for læring, og lokalt arbeid med læreplanene i fag, mener rådmannen vil bidra til elevenes motivasjon og mestring. I tråd med erkjennelsen av at arbeid over tid gir de beste resultatene, fortsetter skolene i Klæbu satsinga på arbeidet med vurdering for læring gjennom arbeidet med de nye læreplanene. Fagfornyelsen er overordnet i den skolebaserte kompetanseutviklinga som planlegges i samarbeid med Trondheim og Malvik kommune. Skolene i Klæbu har og har hatt et sterkt trykk på arbeidet med læringsmiljøet. Det er også med på å støtte opp under læringsarbeidet og sikre gode resultater. Dette skoleåret er innsatsen for å styrke skolene i arbeidet med det nye kapittel 9 A i opplæringslova videreført. Dette gjelder både skolenes etterlevelse av lova og ansvaret for at regeleverket er godt kjent for elever og foreldre. Rapporten viser at skolene i Klæbu framover må involvere elever enda bedre i arbeidet med forståelsen og opplevelsen av elevdemokrati og medvirkning. Skolene melder om mye godt arbeid på dette området, men det gjenspeiler seg ikke i det elevene svarer. Den nye overordna del av læreplanen som er vedtatt sier: «Skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis». Demokrati og medborgerskap er satt inn som tverrfaglig tema i de nye fagplanene. Dette gir skolene enda bedre muligheter for arbeid med verdier og viktige prinsipper for læring. Økonomiske og administrative konsekvenser Rapporten har ingen direkte økonomiske konsekvenser. Den gir kunnskap om at Klæbu fortsatt er blant de kommunene i landet som har lave kostnader per elev. Rapporten gir administrasjonen kunnskap om arbeidet i skolene. Dette vil være med i det kompetanse- og utviklingsarbeidet som foregår i Klæbu på skoleområdet. Samtidig gir det muligheter til å følge opp arbeidet med resultatene på den enkelte skole. Side 32 av 69

33 Sak 33/19 Skolekretsgrenser Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Anita Hovde Nilsen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 33/19 Kommunestyret /19 Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid Utvalg for oppveksts innstilling Kommunestyret vedtar skolekretsgrenser for Klæbu kommune i tråd med rådmannens innstilling. Klæbu kommune får to skolekretser, Tanem skolekrets for elever som sokner til Tanem skole og Sørborgen skolekrets for elever som sokner til Sørborgen skole. Skolekretsene er i tråd med det framlagte kartet. Utvalg for oppvekst - oppvekst, kultur, idrett og fritid behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar skolekretsgrenser for Klæbu kommune i tråd med rådmannens innstilling. Klæbu kommune får to skolekretser, Tanem skolekrets for elever som sokner til Tanem skole og Sørborgen skolekrets for elever som sokner til Sørborgen skole. Skolekretsene er i tråd med det framlagte kartet. SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til kart over skolekretsgrenser Saksopplysninger Klæbu kommune har tidliger ikke hatt et vedtak om skolekretser selv om kommunen siden 1987 har hatt to barneskoler, Tanem skole og Sørborgen skole. Side 33 av 69

34 Sak 33/19 Ved opptak har nærskoleprinsippet vært praktisert. Dette har både vært relatert til avstand og til skolevei. Elevene fra Brøttem, Brøttemsåsen og Løkaunet har alltid hatt skoleplass på Sørborgen skole. Dette er elever som er avhengige av skoleskyss og der skoleskyssen er organisert for kjøring til Sørborgen skole. Ved oppstart av Tanem skole ble det lagt fram et forslag om at elever fra Brøttem skulle skysses til Tanem skole. Dette førte til foreldrereaksjoner og ble derfor ikke gjennomført. Grunnlaget for at saken fremmes er overgangen til ny kommune. Trondheim kommune har etterlyst bestemmelser om skolekretser i Klæbu. Deres opptakssystemer er sterkt knyttet til samhandling mellom registreringer i folkeregisteret og kretsdata registret hos statens kartverk. Kretsdata i matrikkel sørger for at adresser tilknyttes krets og denne informasjonen overføres til folkeregisteret. Vurdering Det framlagte forslaget til kretsgrenser følger de samme prinsippene som i dag er gjeldende praksis for opptak. Grensene mellom skolekretsene følger Nidelva fram til Trongfossen og området etter denne hører til Sørborgen krets. Vedtaket gir muligheter for å ha klar opplysningene til kartverket ved overgang til nye Trondheim kommune. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ingen økonomiske konsekvenser. Det avklares administrativt om tilmelding til kartverket som en konsekvens av vedtaket. Side 34 av 69

35 Sak 34/19 Plan for svangerskap fødsel og barsel Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 34/19 Kommunestyret /19 Formannskapet /19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for omsorgs innstilling Kommunestyret tar vedlagte temaplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune inkludert handlingsplan og satsingsområder til orientering. Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Rådmannen endret innstillingen i møtet: «Kommunestyret tar vedlagte temaplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune inkludert handlingsplan og satsingsområder til orientering». Ved votering ble endret innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar vedlagte temaplan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune inkludert handlingsplan og satsingsområder til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Temaplan svangerskaps, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune Saksprotokoll fra ungdommens bystyre Saksprotokoll fra Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Saksprotokoll fra Trondheim Studentråd Saksprotokoll fra Mangfoldsrådet Side 35 av 69

36 Sak 34/19 Saksopplysninger Saken gjelder Saken gjelder revisjon av Temaplan for svangerskap, fødsel og barsel og har som mål å gi beslutningsgrunnlag til bruk i politiske og administrative prosesser knyttet til utvikling av svangerskaps- og barselomsorgen. Bakgrunn Rådmannen legger med dette fram Plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen Planen er en revidering av planen for perioden Planen skal sikre at svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Trondheim kommune fyller de behov befolkningen har på området, og at tjenestene i omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lover, forskrifter og retningslinjer. Planen skal bidra til at den gravide, hennes partner og øvrige familie opplever den samlede svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som helhetlig og faglig forsvarlig. Planen beskriver måloppnåelse av tiltakene fra forrige plan, dagens status og utfordringsbilde, satsingsområder og prioriterte tiltak angitt i en egen handlingsdel. Endringer av lover, nye nasjonale og lokale føringer og vedtak er innarbeidet. Prosess Det har vært nedsatt flere arbeidsgrupper knyttet til samarbeidsprosedyre mellom fastlege og jordmor og utarbeiding av bemanningsnorm i jordmortjenesten. I tillegg har det vært møter med fagutviklere i jordmortjenesten, enhets- og avdelingsledere og fagpersoner i ulike deltjenester. Det har vært gjennomført høringsprosess med hovedtillitsvalgte i Den norske legeforening, Den norske jordmorforening, Delta, Fagforbundet og med Norsk sykepleierforbund. Det har videre vært avholdt innspillsmøter med St.Olavs hospital, med brukere av jordmortjenesten og med innvandrergrupper. Måloppnåelse i temaplan Målene beskrevet i planen er i hovedsak oppnådd. Her beskrives kort måloppnåelse relatert til bystyrets vedtak. Tilby god familieplanlegging gjennom å videreføre arbeidet i Helsestasjon for ungdom (HFU) og øvrig prevensjons- og abortveiledning. De fleste jordmødre og helsesykepleiere i HFU har oppnådd sertifisering for rekvirering og innsetting av langtidsvirkende prevensjonsmidler. HFU har supplert utstyr og utvidet åpningstid. Helsesykepleiere og jordmødre for øvrig har fått økt kompetanse til å rekvirere hormonell prevensjon til kvinner i aktuelle aldersgrupper. Helseopplysningsvirksomhet gjennom gruppe- og web-baserte tilbud videreutvikles. Informasjon om fødsel, amming, det nyfødte barnet og barseltiden gjennom tekst, film og linker til kunnskapsbaserte kilder er lagt på hjemmesiden, og er tilgjengelig også på engelsk og arabisk. Alle brosjyrer fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet rettet mot småbarnsforeldre er samlet på en egen side for helsestasjonene. Helsestasjonen tilbyr gruppekonsultasjoner ved 4 uker, 4 og 8 måneders alder. Utvikle kompetansen på ulike samtalemetoder 10 jordmødre og 39 helsesykepleiere har gjennomført EPDS-kurs, mens henholdsvis åtte jordmødre og åtte helsesykepleiere mangler kompetansehevingen. Veiledning er opprettholdt gjennom kontinuert avtale med Lade behandlingssted. Det er ikke gjennomført Side 36 av 69

37 Sak 34/19 kompetansetiltak på TWEAK. Åtte helsesykepleier har gjennomført omfattende kurs i tidlig samspill NBO. Legge til rette for tidlig utskriving etter fødsel gjennom god rutine-, kapasitets- og kompetanseutvikling Tiltaket innebærer tidlig hjemmebesøk av kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel. Omforent barselforløp mellom St. Olavs Hospital og samarbeidskommunene er godkjent og iverksatt. Det er iverksatt prosjekt i 2018 for gradvis implementering av tidlig hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskriving fra sykehuset. Videreutvikle samhandling internt i kommunen og mellom kommunalt nivå og St. Olavs hospital. Prosedyren for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner/jordmødre er revidert. Samarbeidsarena mellom fastleger og helsestasjonene etableres i På initiativ fra kommunen i 2016/17 ble det utprøvd en overordnet samarbeidsarena med aktuelle avdelinger ved St.Olavs hospital. Det var ikke ønske om videreføring fra St.Olavs hospital. Det var enighet om heller å styrke fagrådene. St.Olavs hospital har fortsatt å arrangerer faglige samarbeidsmøter med jordmødre i alle kommuner i nedslagsfeltet to ganger årlig, og kommunens jordmødre har deltatt i disse. Bidra til utvikling av og tilrettelegging for felles utvikling av elektronisk samhandling mellom jordmor og helsestasjon, fastlege og St. Olavs hospital Elektronisk kommunikasjon om felles pasienter/brukere etablert mellom alle helsestasjoner inkludert jordmødre, fastleger og St. Olavs hospital og følger avtale mellom Dnlf Trondheim og Trondheim kommune. Tjenesten deltar i utviklingsprosesser knyttet til Helseplattformen. Forbedret bruk av avviksmeldingssystemet Internt avviksmeldingssystem er revidert, det arbeides for økt og riktig bruk i tråd med rutiner og enheters bruk av systemet følges opp årlig gjennom resultatsamtaler. Kommunale enheter melder avvik i samhandlingen med fastlegene via dette systemet. ELS videresender det til legen/legesenteret for uttalelse. Fastlegene kan melde avvik/forbedringsforslag på e-post til ELS legetjenesten.postmottak@trondheim.kommune.no. Videreføre samarbeidet med Amathea, SMISO, Lade behandlingssenter og andre Samarbeidsavtalene er kontinuert i planperioden. Avtale med Lade behandlingssenter er revidert i Legge til rette for nytenkning og innovasjon for brukermedvirkning Helseopplysningsmetodene er supplert med Web-baserte kurs for fødselsforberedelse og barsel. Brukermøte ble arrangert som del av planarbeidet både i 2015 og Brukerundersøkelse ble utsatt til 2019 pga. mange endringer i tjenesten i 2017/18. Fra februar 2019 sendes brev til brukere via sikker digital postkasse Digipost direkte fra helsestasjonenes fagprogram HsPro. Bidra til at ansatte som er gravide kan fortsette i jobb Arbeidsmiljøenheten/bedriftshelsetjenesten (AME) følger opp gravide og deres ledere som tar kontakt, gjennom dialog og besøk på arbeidsplassen. Det gis råd om tilrettelegging og om forebyggende aktivitet. Sørge for at familier med funksjonshemmede barn og andre grupper med særlige behov får et tilrettelagt tilbud både under svangerskapet og etter fødselen. Side 37 av 69

38 Sak 34/19 Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin gir rask tverrfaglig og bred veiledning ved eventuell påvist risiko for eller påvist utviklingsavvik. Det er ikke rutiner for kontakt med kommunehelsetjenesten. Ved informasjon til Trondheim kommune om risiko for/påvist utviklingsavvik i svangerskap/hos barn vil de samlede helse- og habiliteringstjenester tilrettelegge med tjenester og tiltak tilpasset risiko og fødselsutfall, både for barnet, den gravide og familien. Bystyret ønsker at alle som ønsker det skal få tilgang på jordmor i svangerskapsomsorgen, og det er viktig at tjenesten organiseres slik at dette tilstrebes. Dette betyr at antall jordmor konsultasjoner per gravid må vurderes. Arbeidet med vurdering av oppgaver og endring av organisering i kommunen startet i 2017 og er supplert med arbeid knyttet til bemanningsnorm høsten Venteliste hos jordmor ble avviklet i desember Arbeidet beskrives nærmere under utfordringer og i handlingsdelen i planen. Bystyret mener arbeidet med ammekyndige helsestasjoner er viktig, og at dette arbeidet må videreføres. Det er viktig med et godt samarbeid med frivillige organisasjoner som ammehjelpen m.m, og særlig når de fødende utskrives tidligere. Trondheim kommune ble i 2015 sertifisert som Ammekyndig helsestasjon av Nasjonalt kompetansesenter for Amming (NKA). Informasjon om Ammehjelpen gis i svangerskap og ved hjemmebesøk, og ligger på våre nettsider. Sikre at alle i svangerskapsoppfølging enten det er hos jordmor eller hos fastlege blir stilt spørsmål om vold i nære relasjoner. Sikre god opplæring om vold i nære relasjoner til alt helsepersonell som jobber med svangerskapsomsorg og barsel. Retningslinjen for svangerskap har sterk anbefaling om at helsepersonell spør alle gravide om vold, både nåværende og tidligere erfaringer og gir praktisk veiledning for hvordan dette kan gjøres. Veileder til helsekortet omhandler kjønnslemlestelse. Trondheim kommune har utviklet og tilbudt et lokalt kurs for fastleger og jordmødre på avdekking og håndtering av rus/vold i svangerskapsomsorgen. Fastlegene har mottatt et honorar/stipendium for å delta, som delvis dekning av kostnader i praksis. Tredve leger og 16 jordmødre deltok i Rutiner og prosedyrer utviklet for leger/jordmødre er implementert hos jordmødre. En av bydelene har gjennomført kurset Bryt voldsarven. Utfordringer i kommende planperiode og forslag til tiltak Fylkesmannens tilsyn med svangerskaps- og barselomsorgen i 2018 viste at kommunen hadde utfordringer knyttet til manglende mulighet for oppfølging ved jordmor, manglende identifisering av prioriterte grupper, mangelfull barselomsorg fra jordmor og manglende oppfølging av samhandling mellom jordmor og fastlege. Dette utgjør en del av utfordringsbildet beskrevet under og i handlingsdelen. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen fra 2018 vektlegger fokus på levevaner for den gravide og tidlig livsstilssamtale, medvirkning, vold/rus/alkohol i Side 38 av 69

39 Sak 34/19 svangerskapet og rask konsultasjon etter kontakt med helsetjenesten, noe som både helsestasjonene og fastlegene må innfri. Høyere alder for fødende, høyere forekomst av livsstilssykdommer, større mangfold med multietnisitet og -kulturell bakgrunn og kortere liggetid i spesialisthelsetjenesten etter fødsel krever mer og tettere oppfølging fra primærhelsetjenesten. I dette ligger også muligheter for utjevning av sosiale forskjeller i helse og reduksjon i overføring av levekårsutfordringer. For å tilby god kvalitet i svangerskap- og barseltid er god samhandling mellom aktørene på kommunalt nivå og mellom kommunale aktører, spesialisthelsetjenesten og frivillige organisasjoner/stiftelser viktig. Prosedyre for samarbeid mellom fastleger og helsestasjoner med jordmødre vil være et viktig instrument, og må implementeres og følges blant annet gjennom møtearena mellom aktørene. Elektronisk kommunikasjon mellom aktører er etablert, og i planperioden må det arbeides for videreutvikling frem mot avklaring av og eventuelt etablering av Helseplattformen. For samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten er fagrådsstrukturen som er etablert det viktigste instrumentet på systemnivå. Brukermedvirkning og innflytelse på oppfølgingen vil både være en metode og et mål, og vil representere en utfordring som må møtes med både økt kunnskap og trening. Medvirkning på systemnivå i helsetjenester i kommunal sektor er i liten grad implementert og bør utprøves. Tjenestenes relevans for og aktive bidrag til barn, kvinner og familiers utvikling er avhengig av gode relasjoner og kommunikasjonsformer som er tilpasset både risiko og utfordringer knyttet til helsemessig og sosial situasjon, kunnskapsnivå, språklig og kulturell bakgrunn mm. Det må derfor kunne tilbys ulike samtaleteknikker og helsepedagogiske metoder. Det vil også kreve aktiv og kunnskapsbasert bruk av tolk. Arbeidet overfor gravide rusmisbrukere og barn av rusmisbrukende foreldre er omorganisert og det er behov for å konsolidere dette i kommende planperiode både gjennom kommunikasjons-, kartleggings- og intervensjonsmetoder. Tjenestene bør også være oppmerksomme på andre utsatte grupper som kan ha behov for lignende sammensatte tilbud. Arbeidet er kompetanse- og ressurskrevende og vil bli fulgt med nødvendige tiltak. Gravides rett til å velge kontroller og oppfølging hos fastlege og/eller jordmor vil bli fulgt opp med informasjon og rask tilgang til tjenestene. Hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning etter fødsel er iverksatt og vil bli trappet opp. Tilbudet kvalitetssikres gjennom kompetansepåfyll, omforente rutiner og prosedyrer og god samhandling mellom aktørene. Dette inngår også i arbeidet med Ammekyndig helsestasjon, som har egen tiltaksplan knyttet spesielt til kompetansepåfyll. Fra nasjonalt hold forutsettes det at kommunen har god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn og vurderer og utformer tjenestene etter dette. Journalbasert informasjon anses å være en viktig kilde til dette og det vil i planperioden vurderes hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte. Familieplanlegging og forebygging av uønskede svangerskap og aborter foregår på ulike arenaer for ulike aldersgrupper, og flere yrkesgrupper er involvert. Helsestasjon for ungdom står sammen med skolehelsetjenesten sentralt i arbeidet i de yngre aldersklasser, mens fastleger tilbyr tjenester for voksne. Det er initiert et samarbeid med Studentsamskipnaden med tanke på samarbeid opp til alder 24 år. I planperioden vil dette initiativet følges opp og andre aktører også bli inkludert for å finne hensiktsmessig ansvars- og arbeidsfordeling. Side 39 av 69

40 Sak 34/19 Handlingsdel Planen bygger på periodemål for OU i handlings- og økonomiplan På bakgrunn av disse og utfordringsbildet er de følgende tiltaksområdene vektlagt, med tiltak hvor ansvarlige og tidsperspektiv for gjennomføring er gitt i planen. God samhandling mellom aktørene i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere Implementere prosedyre for samarbeid fastlege helsestasjon/jordmødre Følge opp implementering av rutiner/prosedyrer for oppfølging av brukere gjennom ressursteam Utvikle og implementere rutiner/prosedyrer for samarbeid jordmødre helsesykepleiere i helsestasjon 0-5 Gjennomføre felles kompetansetiltak jordmødre, helsesykepleiere, helsesekretærer og fastleger Sikre kontinuitet og kvalitet for den gravide/barselkvinnen, gjennom elektronisk og øvrig kommunikasjon Bidra til hensiktsmessig bruk av Fagrådene Bidra til utvikling og implementering av nye, felles bruker/pasient/pakkeforløp Bruke avviks/forbedringsmeldingssystemene Kontinuere samarbeidet med Amathea og SMISO Kontinuere avtale med Lade behandlingssenter Gravide og barselkvinner kan ta informerte valg og ha innflytelse på oppfølging Gjennomføre og følge opp brukerundersøkelse Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) Kompetansetiltak knyttet til Ammekyndig helsestasjon (se eget pkt) Teste ut brukerråd i helsestasjon 0-5 år Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Helsetjenesten benytter ulike helsepedagogiske metoder i svangerskapsomsorgen De webbaserte tilbudene revideres og suppleres. Gruppebaserte tilbud i svangerskap utredes med tanke på spesielle grupper Jordmødre, fastleger og helsesykepleiere deltar på kompetansehevende kurs i og tar i bruk metoder som motiverende intervju, EPDS, TWEAK, NBO, gruppebasert pedagogikk, bruk av digitale verktøy i helseopplysning, konsultasjonsteknikk, inkludert den vanskelige samtalen Rus og vold i graviditet og barseltid avdekkes og følges opp Kontinuere kurstilbud til fastleger og andre ansatte i BFT omkring avdekking og tiltak i forhold til rus og vold Utsatte grupper av gravide, barselkvinner og deres barn og familier får utvidet tilbud tilpasset behov Kompetansetiltak på helsepedagogiske metoder (se eget pkt) Rutine for plassering i oppfølgingsgruppe utvikles og implementeres Opplæring og kontinuitet i bruk av tolk Kontinuere bruk av EPDS Prosedyrer for samarbeid og samhandling implementeres Side 40 av 69

41 Sak 34/19 Kartleggingsverktøyet EPDS brukes i graviditet og barsel og evalueres Metoden brukes etter vedtatte rutiner/prosedyrer Avklare metoden for og gjennomføre evaluering av bruken av EPDS Gravide kan velge om kontroller og oppfølging skal foregå hos jordmor, fastlege eller i en kombinasjon av disse Sørge for at gravide tilbys konsultasjon innen en uke etter henvendelse Revisjon av felles webside for fire bydelers helsestasjon 0-5 år, med informasjon om både svangerskap- og barseltid. Alle barselkvinner tilbys ett hjemmebesøk ved kommunejordmor etter utskrivning Opptrapping hjemmebesøk Kompetansepåfyll, faglige rutiner og prosedyrer utvikles og revideres fortløpende og implementeres. Trondheim kommune fortsetter å ha Ammekyndige helsestasjoner Nødvendige kurs for sertifisering gjøres tilgjengelig for jordmødre, helsesykepleiere og helsesekretærer Helsetjenesten har på befolkningsnivå god oversikt over helsetilstanden til gravide, barselkvinner og barn Journalprogrammet Hspro s statistikkmodul benyttes Indikatorer for tjenesten (på individ og systemnivå) utvikles og implementeres innenfor de rammer som HsPro gir Analyse av og oppfølging av indikatorer for tjenesten Deltagelse i arbeidet med Helseplattformen TK tilbyr god familieplanlegging til alle aldersgrupper og reduserer antall uønskede svangerskap og aborter HFU kontinuerer god prevensjons/abortveiledning, med god tilgjengelighet Det iverksettes en utredning hvor skolehelsetjenesten og andre aktørers arbeid med familieplanlegging / prevensjons/abortveiledning i alle aldre kartlegges og vurderes i forhold til målsettingene, med anbefalinger for fremtidig fordeling av oppgaver TK tilrettelegger for at gravide kan fortsette i jobb Ledere tilrettelegger arbeidet slik at gravide kan fortsette i jobb Uttalelser fra rådene Temaplan for svangerskap, fødsel og barsel har vært behandlet i Ungdommens bystyre, Studentrådet, Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Mangfoldsrådet. Ungdommens bystyre er enig i rådmannens forslag, og synes det er positivt at det er lagt til rette for dialogmøter. Trondheim Studentråd støtter forslaget om å utvide målgruppen til Helsestasjon for Ungdom slik at også studenter kan benytte seg av tilbudet. En utvidelse for studenter opp til 24 år er spesielt viktig, og noe Studentrådet håper vil bli prioritert i denne planperioden. Side 41 av 69

42 Sak 34/19 Studenter er en risikogruppe for seksuell uhelse, og det å få muligheten til å benytte deg av helsestasjon for ungdom vil være et godt tiltak. Studentrådet oppfordrer til at samarbeidet med Sit intensiveres, og at det utarbeides en finansieringsmodell slik at tilbudet utvides. For eksempel kan man se på om studenter kan benytte seg av andre helsestasjoner i byen. Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne tar planen til orientering og understreker viktigheten av å støtte opp og utvikle gode tilbud for foreldre med nedsatt funksjonsevne og forutgående svangerskap. Mangfoldsrådet støtter rådmannens innstilling i saken. Saken er satt opp til behandling i Fellesnemnda for Klæbu og Trondheim kommuner Protokollen fra behandlingen vil bli ettersendt til bystyrets behandling av saken. Økonomiske konsekvenser for kommunen De økonomiske konsekvensene av planen dekkes dels av eksisterende økonomiske ramme. Kostnader ut over dagens ramme forventes dekket ved eksterne prosjektmidler. Dersom det viser seg at eksterne prosjektmidler ikke er tilstrekkelig til å dekke overskytende kostnad, vil rådmannen komme tilbake til dette i arbeidet med handlings- og økonomiplanen for Konsekvenser for klima og det ytre miljø Saken antas ikke å ha konsekvenser for klima og det ytre miljø. Konsekvenser for arbeidsmiljøet Tiltakene vurderes å ha stor positiv betydning for arbeidsmiljøet ved økt satsing på rekruttering, kompetanse, samhandling og fagutvikling. Rådmannens vurdering og konklusjon Rådmannen mener at innspillene fra råd og utvalg er ivaretatt i forslaget til ny temaplan for svangerskap, fødsel og barsel utover at man ikke har innarbeidet spesifikke tiltak i svangerskap og barsel for foreldre med nedsatt funksjonsevne. Rådmannen mener at det allerede er en rekke tiltak på plass overfor enkelte grupper av foreldre med nedsatt funksjonsevne, men vil i planperioden søke å avklare ytterligere tiltak. Rådmannen mener at foreliggende plandokument vil sikre faglige og forsvarlige tjenester for målgruppene og tilrår bystyret å gi sin tilslutning til foreliggende plandokument med konkret handlingsdel. Side 42 av 69

43 Sak 35/19 Boligpolitisk plan Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Siri Ekle Skaanes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 35/19 Kommunestyret /19 Formannskapet /19 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Utvalg for omsorgs innstilling 1. Kommunestyret tar Boligpolitisk plan 2019 med fem vedlegg til orientering. 2. Kommunestyret slutter seg til at boligpolitisk plan skal være Trondheim kommunens strategiske plandokument for den generelle og sosiale boligpolitikken til orientering. Planen rulleres i etterkant av kommuneplanens samfunnsdel. Det skal utarbeides to handlingsdeler til boligpolitisk plan: utbyggingsprogram som avklarer behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til boligbygging i markedet (jf strategi 1-3) program for kommunalt disponerte utleieboliger som har som formål å være en anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger (jf strategi 5-4). Handlingsdelene rullerer hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. 3. Kommunestyret slutter seg til følgende mål og strategier som retningsgivende for den generelle og sosiale boligpolitikken i nye Trondheim kommune fra : 1. MÅL FOR BOLIGPRODUKSJONEN: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. STRATEGIER: 1-1 Prognostisering av boligbehov Boligbyggebehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen relativt lik de 10 siste års vekst. Måltall for årlig boligproduksjon innarbeides i det foreslåtte utbyggingsprogrammet (jf vedtak 1 og 1-3). 1-2 Familieboliger Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal det drøftes ulike tiltak som skal sikre Side 43 av 69

44 Sak 35/19 bygging av gode familieboliger som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Trondheim. 1-3 Utbyggingsprogram Det skal utarbeides et utbyggingsprogram (jf vedtak 2, kulepunkt 1). Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlag for kommunens finansielle prioriteringer av kommunal teknisk og sosial infrastruktur. 1-4 Kommunen kartlegger behovet for offentlige investeringer Ved behandling av reguleringsplaner skal kommunen ta en aktiv rolle med å kartlegge behovet for kommunale, regionale eller statlige investeringer, der dette fremstår som uavklart. 1-5 Prioritering av kommunale ressurser for å nå miljømål Trondheim kommune skal gjennom sine planressurser, økonomiske prioriteringer og gjennomføringspolitikk bidra til at måltallet for boligproduksjonen nås. Innsatsen skal særlig innrettes mot områder av byen som bidrar til å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Nullvekstmålet skal da vektlegges. 1-6 Forskuttering av infrastruktur I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes dersom dette er nødvendig for å utløse ønsket boligbygging i transformasjonsområder. 2. MÅL FOR KVALITET I BOLIGER, BO- OG NÆRMILJØ: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. STRATEGIER: 2-1 Tilgjengelige boenheter Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om å sørge for at bygningsreglene skjerpes slik at det stilles krav om flere tilgjengelige boenheter og at det åpnes for å registrere informasjon i matrikkelen om hvilke boliger som er en tilgjengelig boenhet. Trondheim kommune skal innenfor rammen av plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter fortsatt arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boligenheter i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side 2-2 Aktuelle drøftingstema i ny Kommuneplanens arealdel Ved kommende rullering av Kommuneplanens arealdel skal følgende problemstillinger drøftes særlig og vurderes inntatt: utfordringer som følger av en stadig tettere by, herunder skal erfaring fra områdeløftarbeidet bringes inn i et forebyggende perspektiv minstestørrelser for boliger, eventuelt avgrenset til visse områder avsetting av hensynssoner der det kreves felles planlegging uavhengig av eiendomsgrenser. 3. MÅL FOR BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Side 44 av 69

45 Sak 35/19 STRATEGIER: 3-1 Skatt på bolig Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter til å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt bidra til et større profesjonelt leiemarked. 3-2 Grunnlån til profesjonelle utleiere Formannskapets vedtak av om å tilby Husbankens grunnlån for å fremme profesjonell privat utleie skal iverksettes. Ordningen skal prioriteres i nye utbyggingsområder og inngå i program for kommunalt disponerte utleieboliger. 3-3 Startlån Startlån skal brukes aktivt for å hjelpe vanskeligstilte til å kjøpe egen bolig gjennom å utnytte potensialet som til enhver tid ligger i ordningen. 3-4 Leietakers kjøp av kommunal bolig Ordningen der leietaker i kommunal utleiebolig i borettslag eller seksjonssameie kan kjøpe sin bolig til takstpris videreføres, uten gjeldende rabattordning på kroner. 3-5 Husbankens bostøtte Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om at boutgiftstaket for bostøtten heves slik at det aksepteres boutgifter som er bedre i samsvar med prisene i markedet. 3-6 Studentboliger Trondheim kommune skal støtte Studentsamskipnaden (Sit) sin ambisjon om 20 % studentboligdekning ved å: dokumentere og formidle behov for tilskudd til Sit overfor staten og anmode om forbedringer i tilskuddsordningen for studentboliger benytte kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Sit når Sit ønsker dette praktisere lempninger fra enkelte kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger 3-7 Beboereide omsorgsboliger Beboereide omsorgsboliger som er finansiert med investeringstilskudd fra Husbanken skal ha en tidsubegrenset prisregulering og tilvisningsrett, slik at tilskuddet kommer til gode for fremtidige kjøpere. 3-8 Kommunal boligrådgivning Trondheim kommune skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved kjøp av bolig. 4. MÅL FOR GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning. STRATEGIER: Side 45 av 69

46 Sak 35/ Leilighetsfordelingsnorm Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det vurderes å etablere en leilighetsfordelingsnorm. Det skal vurderes om normen skal særlig hensynta behovet for sentrumsnære familieboliger og at en gitt andel av disse skal ligge på bakkeplan. 4-2 Sentrumsnære studentboliger Trondheim kommune skal medvirke til at det bygges sentrumsnære studentboliger. 4-3 Områdemetodikk i studentområder Trondheim kommune ønsker at studenter skal ha sosiale bånd og eierskap til egen bydel, og vil motvirke de uheldige sidene ved hyblifisering. Kommunen skal prøve ut «områdemetodikk» som en pilot i ett område med særlig høy andel studenter. 4-4 Lokalisering av kommunale utleieboliger Trondheim kommune sin anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger skal i sterkere grad enn før ivareta levekårshensyn og en bedre spredning av boligmassen. 4-5 Forkjøpsrett for boligsosiale formål Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det i områder med gode levekår vurderes å avmerke arealer til boligsosiale formål der kommunen gis en forkjøpsrett. 5. MÅL FOR BOLIGSØKERE MED SÆRLIG BEHOV OG KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkernes behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier. STRATEGIER: 5-1 Midlertidig botilbud Midlertidig botilbud skal unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slikt opphold skal ikke vare lenger enn tre måneder. Slik det videre følger av Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan , skal: gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud maksimum være 20 dager. den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer i gjennomsnitt ikke overstige en måned. 5-2 Etablering av et vurderingsverktøy Det skal utarbeides et vurderingsverktøy for vurdering av kommunens boligmasse og det skal avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. Tilvisningsboliger skal inngå som en del av planleggingen for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. 5-3 Gjennomgang av de kommunale utleieboligene Rådmannen skal foreta en gjennomgang av den kommunale disponerte boligmassen for å vurdere boligenes egnethet og lokalisering. Side 46 av 69

47 Sak 35/ Program for kommunale utleieboliger Det skal utarbeides et Program for kommunalt disponerte utleieboliger (jf vedtak 2, kulepunkt 2). Dette skal angi et samlet måltall og skal i tillegg gi en fremstilling av hvilke typer boliger som skal anskaffes (størrelse, utforming, beliggenhet eierform m.v.) Utvalg for omsorg - helse og omsorg behandling : Rådmannen endret innstilingen i møtet: «Kommunestyret settes inn i pkt. 1-3 istedenfor utvalg for omsorg» Ved votering ble endret innstilling enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Utvalg for omsorg tar Boligpolitisk plan 2019 med fem vedlegg til orientering. 2. Utvalg for omsorg slutter seg til at boligpolitisk plan skal være Trondheim kommunens strategiske plandokument for den generelle og sosiale boligpolitikken til orientering. Planen rulleres i etterkant av kommuneplanens samfunnsdel. Det skal utarbeides to handlingsdeler til boligpolitisk plan: utbyggingsprogram som avklarer behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur i tilknytning til boligbygging i markedet (jf strategi 1-3) program for kommunalt disponerte utleieboliger som har som formål å være en anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger (jf strategi 5-4). Handlingsdelene rullerer hvert fjerde år eller oftere dersom det er behov. 3. Utvalg for omsorg slutter seg til følgende mål og strategier som retningsgivende for den generelle og sosiale boligpolitikken i nye Trondheim kommune fra : 1. MÅL FOR BOLIGPRODUKSJONEN: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. STRATEGIER: 1-1 Prognostisering av boligbehov Boligbyggebehovet skal baseres på befolkningsprognoser der Trondheim tar sin del av veksten innad i Trondheimsregionen relativt lik de 10 siste års vekst. Måltall for årlig boligproduksjon innarbeides i det foreslåtte utbyggingsprogrammet (jf vedtak 1 og 1-3). 1-2 Familieboliger Ved rullering av kommuneplanens arealdel skal det drøftes ulike tiltak som skal sikre bygging av gode familieboliger som gjør det attraktivt for barnefamilier å bosette seg i Trondheim. 1-3 Utbyggingsprogram Det skal utarbeides et utbyggingsprogram (jf vedtak 2, kulepunkt 1). Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlag for kommunens finansielle prioriteringer av kommunal teknisk og sosial infrastruktur. 1-4 Kommunen kartlegger behovet for offentlige investeringer Side 47 av 69

48 Sak 35/19 Ved behandling av reguleringsplaner skal kommunen ta en aktiv rolle med å kartlegge behovet for kommunale, regionale eller statlige investeringer, der dette fremstår som uavklart. 1-5 Prioritering av kommunale ressurser for å nå miljømål Trondheim kommune skal gjennom sine planressurser, økonomiske prioriteringer og gjennomføringspolitikk bidra til at måltallet for boligproduksjonen nås. Innsatsen skal særlig innrettes mot områder av byen som bidrar til å øke andelen gående, syklende og kollektivreisende. Nullvekstmålet skal da vektlegges. 1-6 Forskuttering av infrastruktur I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes dersom dette er nødvendig for å utløse ønsket boligbygging i transformasjonsområder. 2. MÅL FOR KVALITET I BOLIGER, BO- OG NÆRMILJØ: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. STRATEGIER: 2-1 Tilgjengelige boenheter Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om å sørge for at bygningsreglene skjerpes slik at det stilles krav om flere tilgjengelige boenheter og at det åpnes for å registrere informasjon i matrikkelen om hvilke boliger som er en tilgjengelig boenhet. Trondheim kommune skal innenfor rammen av plan og bygningsloven med tilhørende tekniske forskrifter fortsatt arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boligenheter i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side 2-2 Aktuelle drøftingstema i ny Kommuneplanens arealdel Ved kommende rullering av Kommuneplanens arealdel skal følgende problemstillinger drøftes særlig og vurderes inntatt: utfordringer som følger av en stadig tettere by, herunder skal erfaring fra områdeløftarbeidet bringes inn i et forebyggende perspektiv minstestørrelser for boliger, eventuelt avgrenset til visse områder avsetting av hensynssoner der det kreves felles planlegging uavhengig av eiendomsgrenser. 3. MÅL FOR BOLIGMARKEDENE OG BOLIGETABLERING: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. STRATEGIER: 3-1 Skatt på bolig Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter til å vurdere skattemessige tiltak som kan fremme bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig, samt bidra til et større profesjonelt leiemarked. 3-2 Grunnlån til profesjonelle utleiere Formannskapets vedtak av om å tilby Husbankens grunnlån for å fremme Side 48 av 69

49 Sak 35/19 profesjonell privat utleie skal iverksettes. Ordningen skal prioriteres i nye utbyggingsområder og inngå i program for kommunalt disponerte utleieboliger. 3-3 Startlån Startlån skal brukes aktivt for å hjelpe vanskeligstilte til å kjøpe egen bolig gjennom å utnytte potensialet som til enhver tid ligger i ordningen. 3-4 Leietakers kjøp av kommunal bolig Ordningen der leietaker i kommunal utleiebolig i borettslag eller seksjonssameie kan kjøpe sin bolig til takstpris videreføres, uten gjeldende rabattordning på kroner. 3-5 Husbankens bostøtte Trondheim kommune skal anmode statlige myndigheter om at boutgiftstaket for bostøtten heves slik at det aksepteres boutgifter som er bedre i samsvar med prisene i markedet. 3-6 Studentboliger Trondheim kommune skal støtte Studentsamskipnaden (Sit) sin ambisjon om 20 % studentboligdekning ved å: dokumentere og formidle behov for tilskudd til Sit overfor staten og anmode om forbedringer i tilskuddsordningen for studentboliger benytte kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Sit når Sit ønsker dette praktisere lempninger fra enkelte kvalitetskrav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger 3-7 Beboereide omsorgsboliger Beboereide omsorgsboliger som er finansiert med investeringstilskudd fra Husbanken skal ha en tidsubegrenset prisregulering og tilvisningsrett, slik at tilskuddet kommer til gode for fremtidige kjøpere. 3-8 Kommunal boligrådgivning Trondheim kommune skal bistå personer med funksjonsnedsettelser ved kjøp av bolig. 4. MÅL FOR GEOGRAFISK FORDELING AV LEVEKÅR OG INTEGRERING Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning. STRATEGIER: 4-1 Leilighetsfordelingsnorm Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det vurderes å etablere en leilighetsfordelingsnorm. Det skal vurderes om normen skal særlig hensynta behovet for sentrumsnære familieboliger og at en gitt andel av disse skal ligge på bakkeplan. 4-2 Sentrumsnære studentboliger Trondheim kommune skal medvirke til at det bygges sentrumsnære studentboliger. 4-3 Områdemetodikk i studentområder Side 49 av 69

50 Sak 35/19 Trondheim kommune ønsker at studenter skal ha sosiale bånd og eierskap til egen bydel, og vil motvirke de uheldige sidene ved hyblifisering. Kommunen skal prøve ut «områdemetodikk» som en pilot i ett område med særlig høy andel studenter. 4-4 Lokalisering av kommunale utleieboliger Trondheim kommune sin anskaffelsesstrategi for kommunalt disponerte utleieboliger skal i sterkere grad enn før ivareta levekårshensyn og en bedre spredning av boligmassen. 4-5 Forkjøpsrett for boligsosiale formål Ved kommende rullering av kommuneplanens arealdel skal det i områder med gode levekår vurderes å avmerke arealer til boligsosiale formål der kommunen gis en forkjøpsrett. 5. MÅL FOR BOLIGSØKERE MED SÆRLIG BEHOV OG KOMMUNALT DISPONERTE UTLEIEBOLIGER Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkernes behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier. STRATEGIER: 5-1 Midlertidig botilbud Midlertidig botilbud skal unntaksvis benyttes av barnefamilier og unge, og slikt opphold skal ikke vare lenger enn tre måneder. Slik det videre følger av Trondheim kommunes handlings- og økonomiplan , skal: gjennomsnittlig botid i midlertidig botilbud maksimum være 20 dager. den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer i gjennomsnitt ikke overstige en måned. 5-2 Etablering av et vurderingsverktøy Det skal utarbeides et vurderingsverktøy for vurdering av kommunens boligmasse og det skal avklares strategier for anskaffelse, avhending og utvikling av boliger. Tilvisningsboliger skal inngå som en del av planleggingen for anskaffelse av kommunalt disponerte utleieboliger. 5-3 Gjennomgang av de kommunale utleieboligene Rådmannen skal foreta en gjennomgang av den kommunale disponerte boligmassen for å vurdere boligenes egnethet og lokalisering. 5-4 Program for kommunale utleieboliger Det skal utarbeides et Program for kommunalt disponerte utleieboliger (jf vedtak 2, kulepunkt 2). Dette skal angi et samlet måltall og skal i tillegg gi en fremstilling av hvilke typer boliger som skal anskaffes (størrelse, utforming, beliggenhet eierform m.v.) SAKSUTREDNING Vedlegg Vedlegg 1: Rådmannens forslag til Boligpolitisk plan 2019 Side 50 av 69

51 Sak 35/19 Vedlegg 2: Evaluering av Trondheim kommunes Boligprogram Vedlegg 3: Notat om levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv Vedlegg 4: Rådmannens vurdering av høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* Vedlegg 5: Høringsuttalelser til Boligpolitisk plan 2018* Vedlegg 6: Protokoller fra rådsbehandlinger om Boligpolitisk plan 2019 *Navnet er nå endret til Boligpolitisk plan Saken gjelder Rådmannen i Trondheim kommune har utarbeidet forslag til Boligpolitisk plan 2019 (vedlegg 1). Boligpolitisk plan er et strategidokument for den generelle og sosiale boligpolitikken. Planen inneholder fakta og drøftinger innenfor et bredt spekter av boligpolitikken. Det er planens mål og strategier som foreslås vedtatt i forbindelse med denne saken. Etter behandling i bystyret vil Rådmannen gjøre tilpasninger i planens drøftinger i tråd med vedtakene. 2. Bakgrunn Foreliggende forslag til Boligpolitisk plan 2019 har bakgrunn i Planstrategi for Trondheim kommune (bystyresak 175/16, vedtatt ). Boligpolitisk plan 2019 erstatter tidligere Boligprogram Vedtakene fra forrige boligprogram gjelder fremdeles i den utstrekning nye politiske vedtak ikke gir endrede føringer. Arbeidet med boligpolitisk plan har vært et samarbeid mellom flere sektorer i kommunen, og det er gjennomført en bred intern høring. I anledning utarbeidelse av planen har det vært gjennomført oppstartsmøte med deltakelse fra politikere og aktører fra bygge- og utleienæringen, presentasjon i formannskapets onsdagsmøte og deltakelse i storbrukermøtet mellom Rådmannen og aktører i byggenæringen. Boligpolitisk plan har vært ute på høring og offentlig ettersyn. Det er mottatt høringsinnspill fra ni ulike aktører. Høringsuttalelsene og rådmannens merknader følger vedlagt saken (vedlegg 4 og 5). Innkomne merknader har resultert i at nye tema er inntatt i planen og at drøftingene har fått en større dybde. Rådmannen oppfatter at høringsprosessen har gitt planen vesentlig merverdi. En viktig rettesnor for arbeidet har vært foreliggende politiske styringssignaler for boligpolitikken fra statlig, regionalt og lokalt nivå. Videre har det har vært fanget opp politiske signaler underveis. Etter at planen ble sendt på høring, vedtok bystyret at Rådmannen i boligpolitisk plan skulle utrede de økonomiske konsekvensene av å dekke en større andel av boutgiftene for enkelte grupper (bystyresak 62/18, vedtatt ). Bakgrunnen for vedtaket er at mange husstander har høye boutgifter, selv etter å ha mottatt Husbankens bostøtte. I boligpolitisk plan har Rådmannen vist de økonomiske konsekvensene av å etablere en kommunal bostøtteordning som kompenserer for svakhetene i Husbankens bostøtte. Rådmannen vil imidlertid ikke tilrå en kommunal bostøtteordning siden denne vil bli kostbar og maskere svakheter i Husbankens bostøtteordning. Videre ble ved Bystyrets behandling av kommunens budsjett for 2019 fattet verbalvedtak som også har betydning for boligpolitikken (bystyresak 5/19, vedtatt ). I verbalvedtak nr. 31 ber bystyret Rådmannen om å fremme en sak for bystyret som viser hvordan tomgangstapet i kommunale utleieboliger kan reduseres ved blant annet å la flere bo i leilighetene. I verbalvedtak nr. 52, punkt 1, mener bystyret at kommunale utleieboliger ikke skal forbeholdes såkalte vanskeligstilte, men også være et tilbud for personer som ikke ønsker å kjøpe egen bolig. Side 51 av 69

52 Sak 35/19 I Verbalvedtak nr. 52, punkt 2, bes Rådmannen om å utrede hvordan kommunen kan etablere eller bidra til å etablere en boligsektor for rimelige utleieboliger med nøktern standard, som kan være et alternativ til det kommersielle boligmarkedet. Rådmannen i Trondheim kommune har vurdert om verbalvedtakene bør ivaretas gjennom boligpolitisk plan, siden disse reiser prinsipielle spørsmål som naturlig kan avklares i et slikt strategidokument for boligpolitikken. Verbalvedtak 52 om å ikke forbeholde kommunale utleieboliger til vanskeligstilte bryter med gjeldende politikk. Det kan derfor være problematisk å ikke se hen til dette i boligpolitisk plan. Rådmannen har likevel valgt å ikke innarbeide disse vedtakene i boligpolitisk plan ut fra summen av tre momenter. For det første har planen vært på høring og offentlig ettersyn uten at disse til dels prinsipielt viktige temaene er berørt. Det kan derfor fremstå som uryddig å innarbeide dette nå. For det andre krever problemstillingene til dels inngående drøftinger som Rådmannen vil behøve noe tid på å utrede og som i sitt omfang fordrer egne saksfremlegg. For det tredje har bystyret ikke bedt om at verbalvedtakene skal svares ut gjennom boligpolitisk plan. Rådmannen vil høsten 2019 fremlegge saker for politisk behandling som svarer ut ovennevnte verbalvedtak. Etter at boligpolitisk plan ble lagt ut på høring i Trondheim kommune har Rådmannen involvert Klæbu kommune i arbeidet med boligpolitisk plan, slik vedtak fra formannskapet om høringen anviser. Dette har blitt ivaretatt gjennom at en administrativ representant fra Klæbu har fulgt arbeidet frem til ferdigstillelse av planen. Boligpolitisk plan er sendt ut til Klæbu kommunens råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldrerådet, i tillegg til at den legges fram for utvalg for omsorg. Rådmannen i Trondheim kommune har mottatt uttalelser om boligpolitisk plan fra ulike kommunale råd. Protokoller fra rådene følger vedlagt saken (vedlegg 6). Mangfoldsrådet har uttalt seg både til rådmannens høringsutkast og til det planforslaget som rådmannen har utarbeidet etter høringen. De øvrige rådene har uttalt seg bare til planforslaget som rådmannen har utarbeidet etter høringen. Nedenfor gis det et sammendrag av rådenes uttalelser til boligpolitisk plan og rådmannens vurderinger av disse. I den grad rådenes uttalelser er tråd med boligpolitisk plan, er disse som hovedregel ikke gjengitt. Fremstillingen er gjort summarisk for hvert råd. KOMMUNALT RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE (Trondheim kommune) Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sin uttalelse legger vekt på viktigheten av at boligpolitikken sikrer alle, uansett funksjonsnedsettelse, skal ha retten til å velge boform og -sted (sak 20/19, vedtatt , vedlegg 6.1). Rådmannen er enig i dette. Videre anser rådet det som viktig at personer med nedsatt funksjonsevne med varige behov for bolig har tidsubegrensede leiekontrakter. Rådmannen presiserer at dette er gjeldende praksis for personer med utviklingshemming. Rådet mener også at fastsettelse av husleie bør beregnes slik at vedlikeholdskostnadene holdes innenfor de ulike boligkategoriene. Rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å operere med ulike nivåer for husleie basert på forventede vedlikeholdskostnader. Ulike brukergrupper for kommunalt disponerte utleieboliger har ulike behovs- og bruksmønster, og dette gjør det krevende å gjennomføre en slik husleiemodell i praksis. En slik finmasket husleiemodell kan Side 52 av 69

53 Sak 35/19 også slå uheldig ut, da husleien i en liten portefølje i større grad påvirkes av brukerne og enkelthendelser. Rådet er opptatt av at det ikke samles for mange boenheter for personer med nedsatt funksjonsevne på en plass, og ønsker derfor å begrense dette til maksimalt 5-6 boenheter samlet. Rådmannen i Trondheim kommune viser til bystyresak 144/05 hvor vedtakspunkt 3 omtaler at nye bofellesskap maksimalt kan inneholde 9 leiligheter. I tillegg sier vedtakspunkt 4 i bystyresak 168/10 at antallet leiligheter i bofellesskap må vurderes i hvert enkelt tilfelle ut fra behov som til enhver tid er gjeldende, og at de skal ivareta både brukere og ansattes behov for trygghet og stabilitet. Rådet ber om at boligtilskuddene fortsatt prioriteres til målgruppene i kommunens økonomiplan. Videre bemerker rådet at kommende budsjett må prioritere tilskudd til etablering i egen bolig og tilpasning av bolig for vanskeligstilte. Rådmannen er enig i at tilskuddene må prioriteres de med størst behov. Rådet ber også om statusoppdatering for kommunens arbeid vedrørende behovskartlegging og planlegging samt inkorporering i planer og budsjett. Rådmannen vil vise til at boligpolitisk plan foreslår et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger, men disse er ikke utarbeidet ennå. Tiltak foreslått i disse programmene vil eventuelt bli innarbeidet i kommunens handlings- og økonomiplan. Rådmannen oppfatter at rådet også ønsker en orientering om hvordan Rådmannen kan redusere FDV-kostnader gjennom anbudsprosessen. Rådmannen vil opplyse om at kommunen etterstreber blant annet et materialvalg med lang levetid for å redusere vedlikeholdskostnadene. MANGFOLDSRÅDET (Trondheim kommune) Mangfoldsrådet sin første uttalelse gjelder høringsutkastet (sak 10/18, vedtatt , vedlegg 6.2). Det har blitt foretatt en del omarbeidelse av planen som en følge høringen, men rådets uttalelse er også relevant etter dette. Mangfoldsrådet mener at det er positivt at Trondheim kommune tar grep om boligutviklingen i byen for å sikre tilstrekkelige nye boliger, god variasjon i boligtyper en god sosial profil. Rådet vektlegger en stabil boligbygging og at det bygges flere boliger per år. Rådmannen i Trondheim kommune mener behovet for boligbygging bør utledes av befolkningsprognoser (jf strategi 1-1). Videre peker rådet på et riktig boligtilbud til alle grupper, både i eie og leiemarkedet. Rådmannen påpeker i planens pkt svakheter i det private leiemarkedet og foreslår skattemessige tiltak (jf strategi 3-1) og Husbankens grunnlån til profesjonelle utleieaktører (jf strategi 3.2). Rådet peker på en god boligmiks og integrering. Rådmannen vil bemerke at boligpolitisk plan gjennom flere strategier legger til rette for en slik politikk. Eksempelvis foreslås det en leilighetsfordelingsnorm for å styre boligsammensetning (jf strategi 4-1), at lokalisering av kommunale utleieboliger i større grad skal ivareta levekårshensyn (jf strategi 4-4) og forkjøpsrett til boligsosiale formål (jf strategi 4-5). Rådet foreslår at kommunen skaffer seg rett til inntil 15 prosent av boligene i nye utbyggingsområder. Rådmannen mener dette er forhold som først bør vurderes ved rullering av kommuneplanens arealdel. Mangfoldssrådets andre uttalelse gjelder planforslaget etter utarbeidelse av høringsuttalelser (sak 18/19, vedtatt , vedlegg 6.3). Rådet anfører at gjeldende leie-til-eie-modell Side 53 av 69

54 Sak 35/19 fungerer godt og må styrkes. Rådmannen legger til grunn at alle beboere i kommunalt disponerte borettslags- og eierseksjonsboliger som hovedregel kan få kjøpe den boligen de leier. Dette er implementert som gjeldende praksis og det er vanskelig å se hvordan ordningen kan styrkes utover dette siden kommunen kun styrer tilbudet. TRONDHEIM ELDRERÅD Trondheim eldreråd viser til at Trondheim kommune er medlem i FN-prosjektet Aldersvennlige byer, men at dette ikke er omtalt i planen (sak 23/19, vedtatt , vedlegg 6.4). Rådmannen vil opplyse om at aldersvennlig by i dette programmet er definert som et inkluderende og urbant miljø som fremmer aktiv aldring. Det er skissert et rammeverk til bruk i vurderingen av en bys aldersvennlighet. Dette omfatter: utendørsområder, bebyggelse, transport, bolig, respekt og sosial inkludering, deltakelse i samfunnet og i arbeidslivet, kommunikasjon og informasjon, samt sosial og helsetjenester. Etter Rådmannens syn er det viktig at de hensyn som programmet skal ivareta implementeres i den løpende bolig- og byutviklingen. Rådmannen i Trondheim kommune ser derfor, i likhet med eldrerådet, at programmet er relevant tema for boligpolitisk plan og vil omtale dette i planen. TRONDHEIM STUDENTRÅD Trondheim studentråd ønsker med sin uttalelse å foreslå tiltak som støtter arbeidet med studentboligbygging lettere, spesielt i nærheten av Gløshaugen (sak 10/19, vedtatt , vedlegg 6.5). Studentrådet verdsetter kommunens ønske om å bidra til at Studentsamskipnaden (Sit) når sitt mål om dekningsgrad for studentboliger på 20 %, men er kritisk til at boligpolitisk plan er tilbakeholden med å bruke verktøyene som rådet mener kommunen har for å støtte opp om nye studentboliger. Studentrådet mener at kommunen burde gi Sit tomtestøtte og fritak for eiendomsskatt. Rådmannen har drøftet dette under planens pkt , men vil ikke anbefale slik støtte. Dette er først og fremst fordi det er ønskelig at slik type støtte er transparent og lett å identifisere. Fritak for eiendomsskatt krever en endring av kommunens retningslinjer for eiendomsskatt. En slik endring av retningslinjene vil åpne opp for at flere grupper skal ha fritak for eiendomsskatt. Rådmannens drøfting kommer frem til at et slikt fritak ikke vil bidra til flere studentboliger. Rådmannen i Trondheim kommune vurderer dessuten på generell basis at det i så fall er mer hensiktsmessig å gi målrettede tilskudd, i form av for pengestøtte, fremfor å etablere en praksis som maskerer de reelle kostnadene for kommunen. UNGDOMMENS BYSTYRE Ungdommens bystyre sin uttalelse stiller seg positiv til det de omtaler som en meget bra plan (sak 11/19, vedtatt , vedlegg 6.6). Ungdommens bystyre er opptatt av gode uterom, tilgang til grøntarealer og godt tilrettelagte familieboliger, og synes at fokuset på sentrumsnære og flere studentboliger er bra. Ungdommens bystyre er også opptatt av god klimapolitikk og at kommunal planlegging ivaretar nullvekstmålet og etterlyser en vurdering av om dette er ivaretatt gjennom tilrettelegging for nye boliger langs kollektivnett. Rådmannen presiserer at boligpolitisk plan ikke er en arealplan. Det er derfor ikke gjort inngående vurderinger av tema som tilhører kommuneplanens arealdel. Planen bestiller utarbeidelse av handlingsdeler, hvorav et utbyggingsprogram som skal gå nærmere inn på behovet for offentlige investeringer til sosial Side 54 av 69

55 Sak 35/19 og teknisk infrastruktur i tilknytning til nye boligområder. Det er naturlig å legge til grunn god klimapolitikk og nullvekstmålet ved prioriteringer som gjøres i utbyggingsprogrammet. Ungdommens bystyre er særlig opptatt av at det legges til rette for at flere unge kan kjøpe sin første bolig i Trondheim. Rådmannen mener at kommunen har begrenset med verktøy for å dempe prisveksten og legge til rette for flere unge kjøpere. Dette er avhengig av tilgang på flere og riktig type boliger. Volumet av nye boliger er i stor grad avhengig av markedet, men kommunen kan gjennom reguleringsplaner være en pådriver for riktig type bolig på riktig sted. Vurdering av hva som er riktig minstestørrelse på boenheter kan være en viktig faktor i denne sammenhengen. Dette drøftes under kvalitetskrav til boliger, bo- og nærmiljø, i planens pkt Fakta 3.1 FORANKRING TIL ANDRE PLANER OG EMPIRISK GRUNNLAG Forslag til boligpolitisk plan viderefører mål om å skape et godt boligtilbud som ivaretar innbyggernes behov og som gir samfunnsmessig gode løsninger. Viktige innfallsvinkler for Rådmannens arbeid med boligpolitisk plan er følgende: Politiske føringer for boligpolitikken fra lokalt, regionalt og statlig nivå. På lokalt nivå er kommuneplanens samfunnsdel sentral. Det er den samme samfunnsdel som gjelder nå som ved forrige boligprogram. Kommuneplanens arealdel (KPA) er også viktig og boligpolitisk plan har ambisjoner både om å bidra til målene i arealdel og gi innspill til kommende arealdel. Det er også tatt hensyn til en rekke temaplaner, handlings- og økonomiplan og enkeltstående politiske vedtak med betydning for boligpolitikken. På regionalt nivå er det vist til felles fylkesplan og interkommunal arealplan for Trondheimsregionen. På statlig nivå er det vist til statsbudsjettet og meldinger, utredninger, strategier med betydning for boligpolitikken. Evaluering av forrige boligprogram er gjort for å kartlegge oppnåelse av målene. Resultatene viser at det kan være krevende å utøve en boligpolitikk innenfor et markedsstyrt boligmarked. Videre legger staten økonomiske og lovmessige rammebetingelser som ikke nødvendigvis er forenlige med lokalpolitiske mål. Kommunens egen økonomi har også vesentlig betydning. Boligpolitisk plan gir en skjematisk fremstilling av hvordan vedtakene fra forrige boligprogram er fulgt opp i planen. Situasjonen i boligmarkedet, demografi, og sosioøkonomiske ulikheter er kartlagt på et detaljert geografisk nivå og utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag for planen. Boligpolitisk plan byr på et stort tilfang av statistikk. I mangel av en oppdatert levekårsundersøkelse er det laget et eget notat som viser levekår i Trondheim i et byutviklingsperspektiv (vedlegg 3). 3.2 PLANENS NAVN, FUNKSJON OG VARIGHET Trondheim kommune har en 50-årig tradisjon med å utarbeide planer for boligpolitikken. Frem til midten av 1980-tallet omfattet planen bare den generelle boligpolitikken, og kommunen hadde da en sterk styring gjennom plansystemet og som en betydelig aktør i tomtemarkedet. Disse planene het først boligbyggeprogram og senere boligprogram. I takt med kommunenes reduserte markedspåvirkning på den generelle boligforsyningen, økte kommunenes ansvar innenfor den sosiale boligpolitikken. Fra midten av 1990-tallet utøvde ikke Trondheim boligprogrammering i streng forstand, og boligprogrammene fikk mer karakter av å være generelle boligpolitiske strategidokumenter. Side 55 av 69

56 Sak 35/19 For å reflektere at planen nå skal være et mål- og strategidokument for boligpolitikken, foreslår Rådmannen i Trondheim kommune å gi planen navnet Boligpolitisk plan. Planen har vært på høring som Boligpolitisk plan 2018, men siden sluttbehandling forventes i år er planen navngitt Boligpolitisk plan Boligprogram har siden 1980-tallet hatt fire års varighet. De overordnede linjene i boligpolitikken er langsiktige, og planen må forankres til kommuneplanens samfunnsdel (KPS). Rullering avboligpolitisk plan er en ressurskrevende oppgave. Rådmannen i Tronheim kommune tilrår derfor at planen ikke gis en fast tidsbegrensning, men at det vurderes å rullere boligpolitisk plan i etterkant av at KPS vedtas. 3.3 HANDLINGSDELER TIL PLANEN I tråd med kommunens plansystem foreslår Rådmannen at boligpolitisk plan gis en handlingsdel som rulleres minst hvert fjerde år, representert ved henholdsvis et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. Disse vil i større grad samsvare med planene som tidligere ble omtalt som boligprogram. Utbyggingsprogram skal angi hvor utbygging til boliger er forventet gjennomført, til hvilket tidspunkt og med hvilket volum. Behovet for offentlige investeringer til sosial og teknisk infrastruktur for de ulike boligutbyggingsområdene vil bli vurdert. Program for kommunalt disponerte utleieboliger skal angi behov, omfang, kostnad og tidfesting av kommunens egne boligsosiale tiltak knyttet til kommunale utleieboliger, der økonomiske konsekvenser av tiltakene rulleres i handlings- og økonomiplanene. Utbyggingsprogram og program for kommunalt disponerte utleieboliger følger ikke til vedtak parallelt med boligpolitisk plan, men vil bli utarbeidet og forelagt politisk behandling dersom bystyret velger å etablere disse handlingsdelene. 3.4 BEGRUNNELSER FOR PLANENS MÅL OG STRATEGIER Tematisk foreslår Rådmannen fem hovedmål med tilhørende strategier for kommunens boligpolitikk. Disse målene er knyttet til: 1) boligproduksjonens størrelse og lokalisering, 2) kvalitet i bolig, bo- og nærmiljø, 3) boligmarkedene og boligetablering, 4) geografisk fordeling av levekår og integrering, samt 5) boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger. Mål for boligproduksjonen: Det skal bygges boliger i et tilstrekkelig omfang og variasjon, samt med en lokalisering som underbygger kommunens klimamål. Det er i praksis ikke mulig å bestemme hvor mange boliger som skal bygges i et markedsstyrt boligmarked. Et måltall for boligbyggingen er likevel nødvendig for å dimensjonere hvor mye areal som skal avsettes til boligbygging og som grunnlag for kommunens budsjetter for infrastruktur. Rådmannen i Trondheim kommune tilrår å videreføre praksis med å beregne boligbyggebehovet med grunnlag i befolkningsprognoser der Trondheim tar sin relative del av veksten i Trondheimsregionen. Måltallet forutsettes innarbeidet i det foreslåtte utbyggingsprogrammet. Side 56 av 69

57 Sak 35/19 Innenfor en fortettingsstrategi kan det være utfordrende å legge til rette for barnefamilier. Dersom personer med arbeidssted i Trondheim velger å bosette seg utenfor kommunen for å finneegnet bosted, gir dette konsekvenser i form av økt pendling. Rådmannen i Trondheim kommune mener at neste kommuneplans arealdel må drøfte ulike tiltak som sikre bygging av gode boliger som barnefamilier oppfatter som attraktiv. Rådmannen i Trondheim kommune mener at det i kommuneplanens arealdel er avsatt rikelig med areal til boligbygging. Imidlertid kan det være en utfordring å sikre at boligbygging først og fremst skjer på steder som underbygger kommunens fortettingspolitikk og miljømålene. Det er også viktig at kommunen har en gjennomføringspolitikk som sikrer forutsigbarhet. Dette foreslås ivaretatt gjennom å utarbeide et utbyggingsprogram, som en handlingsdel for utbyggingspolitikken. Utbyggingsprogrammet skal danne grunnlaget for kommunens økonomiske prioriteringer for sosial og teknisk infrastruktur. I utbyggingssaker er det initiativtaker som har det overordnede ansvaret for å opplyse om alle forhold i en reguleringsplan. Rådmannen i Trondheim kommune mener likevel at kommunen har et bedre grunnlag enn utbygger til å kartlegge aktuelle spørsmål om teknisk infrastruktur overfor de statlige og regionale forvaltningsnivåene i de tilfeller dette fremstår som uavklart. Kommunen bør derfor ha en aktiv rolle i dette. Trondheim kommune har gjennom byvekstavtalen med staten og fylket et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Videre har kommunen gjennom Miljøpakken og Energi- og klimaplanen ambisjoner om reduserte klimagassutslipp. Dette gir sterke føringer for hvor boliger bør lokaliseres. Rådmannen vurderer at gjeldende kommuneplans arealdel avsetter rikelig areal til boligbygging, men ikke alle områdene er legger opp til å innfri klimamålene i samme grad. Rådmannen i Trondheim kommune mener derfor at kommunen bør prioritere sine ressurser mot områder som i størst grad ivaretar disse miljømålene. Bygging i eksisterende by kan være komplisert der flere eiere er involvert. Ofte kan utbyggingen i slike områder være forbundet med kostnader til teknisk infrastruktur. I ytterste konsekvens kan kommunal forskuttering av infrastruktur vurderes i slike områder. Mål for kvalitet i boliger, bo- og nærmiljø: Boliger, bo- og nærmiljø skal ha god kvalitet. Det finnes ingen oppdatert oversikt som viser hvor mange tilgjengelige boenheter som finnes i dag og hvor disse er lokalisert. Siden dette er viktige styringsdata i boligpolitikken mener Rådmannen at Trondheim kommune bør påvirke statlige myndigheter til å legge til rette for at dette blir registrert i matrikkelen. Rådmannen mener at hensynet til tilgjengelighet har sterke individ- og samfunnsøkonomiske begrunnelser. Rådmannen mener derfor at staten bør skjerpe sine krav om tilgjengelighet slik at flere tilgjengelige boenheter blir bygget. Samtidig vil Rådmannen, innenfor rammen av bygningsreglene, arbeide for at det blir etablert tilgjengelige boliger i småhusbebyggelse, der dette ikke er krav fra statens side. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om kvalitet på boliger og uterom. Disse blir vurdert ved rullering av arealdelen. Boligpolitisk plan går ikke nærmere inn på veivalg her, men det vises til Plan for friluftsliv og grønne områder og kommunens erfaringer med områdeløftarbeidet. Side 57 av 69

58 Sak 35/19 Sanering av småboliger har vært en viktig oppgave etter krigen, men det bygges fremdeles en del småboliger, særlig i sentrale områder av byen. Oslo, Bergen og Stavanger har krav til minstestørrelser for boliger. Rådmannen mener at det i ny KPA bør vurderes en tilsvarende bestemmelse. Ved utbygging i eksisterende bebyggelse kan det være behov for en overordnet avklaring av gateroms-, byroms- og bebyggelsesstrukturen, og behovet for teknisk, grønn og sosial infrastruktur. Rådmannen mener derfor at det i forbindelse med utarbeidelse av ny KPA bør vurderes å innføre hensynssoner med krav om felles planlegging slik Plan- og bygningsloven gir adgang til. Mål for boligmarkedene og boligetablering: Eie og leiemarkedene skal være velfungerende. Flest mulig av dem som ønsker det skal ha mulighet til å eie egen bolig. De økonomiske boligvirkemidlene skal bidra til at husstander med svak økonomi skal kunne skaffe og beholde en egnet eid eller leid bolig. Et leiemarked der ikke-profesjonelle utleiere utgjør hovedtyngden har utfordringer knyttet til diskriminering, manglende forutsigbarhet og dårlig kunnskap om rettigheter og plikter. Leieboliger er også oftere av en dårligere kvalitet enn eide boliger. Rådmannen mener at statlige myndigheter bør vurdere skattemessige tiltak som kan bidra til et større profesjonelt leiemarked. Videre mener Rådmannen i Trondheim kommune at staten også bør vurdere skattemessige tiltak som gir bedre likebehandling mellom eier og leier av bolig. Rådmannen i Trondheim kommune mener at Husbankens ordning der kommunen kan tilby grunnlån til profesjonelle aktører som bygger utleieboliger kan bidra til et bedre leiemarked. Siden kommunen skal kunne bestemme hvem som skal bo i inntil 40 prosent av boligene, vil dette også være et middel for å fremskaffe kommunalt disponerte utleieboliger. En slik ordning er allerede politisk vedtatt i Trondheim og vil bli fulgt opp av Rådmannen. Startlån er etter Rådmannens oppfatning et viktig virkemiddel for å fremme selveie for personer som ikke får lån i vanlig bank og som ikke har mulighet til å spare for å oppnå egenkapital. Rådmannen mener at det er viktig å utnytte det potensialet som til enhver tid ligger i startlånsordningen slik at flere kan eie bolig. I dag kommer dette til uttrykk gjennom en nedbetalingstid på opp til 50 år, bruk av fastrente, tilskudd og fleksibel bruk av SIFOsatsene. Rådmannen mener at ordningen der kommunale leietakere får kjøpe sin bolig fungerer etter sin hensikt i den forstand at de aller fleste blir boende i boligen og ikke kommer tilbake som kommunale leietakere. Det foreslås derfor at ordningen videreføres, men uten rabatten der det fratrekkes kroner fra takstpris. Årsaken til at rabattordningen foreslås avviklet er at det ikke kan dokumenteres at den gir flere salg. I tillegg er rabatten prinsipielt uheldig siden den tærer på boligkapitalen, og dette gir høyere husleier for leietakere i kommunale utleieboliger. Husbankens bostøtte gir under visse vilkår dekning av en andel av boutgiftene. Når boutgiftene øker over en viss grense (boutgiftstaket), gis det ikke dekning for den overskytende delen. Dette boutgiftstaket ligger betydelig under husleienivået i markedet. Dette gjelder spesielt for de største boligene og rammer særlig barnefamilier. Rådmannen mener derfor at staten bør anmodes om å heve boutgiftstaket for bostøtten. For å bøte for det lave boutgiftstaket har Rådmannen også vurdert en egen kommunal bostøtteordning. En kommunal Side 58 av 69

59 Sak 35/19 bostøtte tilrås ikke, siden denne vil bli kostbar og maskere svakheter i Husbankens bostøtteordning. Kommunen bør medvirke til at det bygges studentboliger for å bidra til målet om å være Nordens beste studieby, dempe presset i leiemarkedet og for å sikre egnet lokalisering av studentboligene i et miljø/-transportperspektiv. Virkemidler for å oppnå dette er blant annet å lempe på visse krav i kommuneplanens arealdel når det bygges studentboliger og gjøre bruk av kommunal forkjøpsrett etter leiegårdsloven til fordel for Studentsamskipnaden. Rådmannen i Trondheim kommune har vurdert tomtestøtte, men vil ikke tilrå dette siden finansiering av studentboliger er et statlig ansvar. Beboereide omsorgsboliger er et viktig virkemiddel for eldre med et omsorgsbehov. Rådmannen i Trondheim kommune vil fremme forslag om vedtektsendringer i de borettslag hvor tilvisningsretten og prisreguleringen opphører. I de nye omsorgsboligene som bygges i tilknytning et helse- og velferdssenter vil tilvisningsretten og prisreguleringen ikke være tidsbegrenset. Rådmannen mener at personer med utviklingshemming også skal gis mulighet til å eie bolig, og prioriteres både når det gjelder finansielle virkemidler og rådgivning. Rådmannen mener at det er viktig å se boligens funksjon og økonomi i sammenheng når personer med funksjonsnedsettelser skal kjøpe bolig. Derfor mener Rådmannen at det bør etableres en tverrfaglig boligrådgivningsgruppe. Mål for geografisk fordeling av levekår og integrering: Boligpolitikken skal være et viktig redskap for å oppnå geografisk levekårsutjevning og godt bomiljø. Rådmannen legger til grunn at det er en bred oppslutning om tiltak som motvirker demografisk og sosioøkonomisk segregasjon. Et vektig argument for en slik politikk er at oppvekstmiljøet har betydning for barns senere livssjanser. Data som er innhentet for Trondheim viser blant annet store inntektsforskjeller i ulike deler av byen, at innvandrere med flyktningbakgrunn er overrepresentert i enkelte områder og at barn utgjør en svært liten andel i sentrum. Videre er det stedvis sterkt varierende boligpriser og kommunale utleieboliger er ujevnt fordelt innenfor de ulike delene av byen (vedlegg 3). Gjeldende bestemmelse i kommuneplanens arealdel om en variert boligstruktur og varierte boligstørrelser er rundt formulert og krevende å håndheve. Det foreslås derfor å drøfte etablering av en leilighetsfordelingsnorm i forbindelse med rullering av kommende kommuneplanens arealdel. En slik norm finnes i Oslo. Som en del av slik norm kan det også vurderes inntatt et vilkår om at en viss andel av de større boligene plasseres på bakkeplan for å være egnet til familier. Samlokaliseringen av NTNU til et campus vil påvirke studentbosettingen ved at flere studenter trekker mot Gløshaugen. Rådmannen mener derfor at det bør bygges sentrumsnære studentboliger for å dempe hyblifisering. Videre foreslår Rådmannen å prøve ut metoden som er utviklet i forbindelse med områdeløftarbeidet Saupstad-Kolstad i et område med særlig høy andel studenter. Det er uheldig at kommunale utleieboliger ofte finnes i levekårssoner der inntektene er lave. Spesielt uheldig er det at kommunen til dels har familieboliger i områder som kan være Side 59 av 69

60 Sak 35/19 levekårsutsatte og bosetter flyktninger der gruppen er høyt representert fra før. Rådmannen i Trondheim kommune vil derfor ha en gjennomgang av boligmassen med hensyn til levekårsog bomiljø og boligenes fordeling i byen. Plan- og bygningsloven gir hjemmel til at kommunen kan avmerke i kommuneplanen hvor den ønsker å kjøpe seg inn i utbyggingsprosjekter. Eventuelt kjøp skjer til markedspris. Valg av områder må baseres på levekårsdata, slik at kommunale oppkjøp skjer i områder der levekårene er gode. Bruk av utpekingsretten i arealdelen må sees på bakgrunn av kommunens boligsosiale ansvar og mål om jevn sosiodemografisk fordeling innenfor kommunen. Mål for boligsøkere med særlig behov og kommunalt disponerte utleieboliger Det skal være et riktig antall kommunalt disponerte utleieboliger. Boligene skal være tilpasset søkerens behov og ha en egnet lokalisering. Kommunalt disponert utleieboliger skal aktivt benyttes for å motvirke bostedsløshet, særlig blant barnefamilier Trondheim hadde i den siste kartleggingen i 2016 lavest bostedsløshet blant de fire storbyene. Arbeidet med å motvirke bostedsløshet bør fortsatt være en prioritert oppgave. Rådmannen i Trondheim kommune mener at innsatsen må særlig rettes mot de som bor i midlertidig botilbud og spesielt der barnefamilier er involvert. Midlertidig botilbud bør etter Rådmannens syn unntaksvis benyttes av barn og unge, og gjennomsnittlig botid bør maksimum være 20 dager. Kommunal utleiebolig er det fremste virkemiddelet mot bostedsløshet. Rådmannen mener at den tiden det tar fra ordinær kommunal bolig innvilges til innflytting skjer, skal i gjennomsnitt ikke overstige en måned. Trondheim kommune disponerte per i alt utleieboliger som er forbeholdt husstander som er særskilt vanskeligstilt på boligmarkedet. Dette utgjør 3,9 prosent av alle boliger i Trondheim. Dersom andelen kommunale utleieboliger eksempelvis skulle holdes konstant, tilsier prognosene for boligbygging i markedet at det må anskaffes 55 kommunalt disponerte utleieboliger i året frem til Rådmannen vil komme nærmere tilbake til et nærere anslag forhvor mange boliger og hvilke boliger som trengs i foreslått Program for kommunalt disponerteutleieboliger. Rådmannen mener at de kommunale boligene er til dels geografisk segregert, og ikke alle er tilpasset fremtidens behov. Det er derfor et behov for en gjennomgang av de kommunalt disponerte utleieboligene. I forbindelse med denne gjennomgangen vil Rådmannen utarbeide et vurderingsverktøy som grunnlag for beslutninger for hvilke boliger som skal avhendes og anskaffes. Ved utarbeidelse av program for kommunalt disponerte utleieboliger vil Rådmannen utvikle et vurderingsverktøy for å vurdere en omstrukturering av den kommunalt disponerte boligmassen. 4. Økonomiske konsekvenser for kommunen Boligpolitisk plan er først og fremst et policydokument og utløser i seg selv ingen direkte kostnader. Administrativt vil det kreve personalressurser å utarbeide et utbyggingsprogram og et program for kommunalt disponerte utleieboliger. Økonomiske konsekvenser av de tiltak utbyggingsprogram og program for kommunalt disponerte utleieboliger foreslår vil bli vurdert innarbeidet i fremtidige handlings- og økonomiplaner Side 60 av 69

61 Sak 35/19 5. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Trondheim bystyre vedtok den Byvekstavtale for Trondheimsområdet. Partene i avtalen er staten, Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal. Et viktig mål for avtalen er at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Byvekstavtalen skal også bidra til mer effektiv arealbruk og mer attraktive by- og tettstedssentre. Boligpolitisk plan bygger prinsipielt opp om disse målene og foreslår tiltak som bygger opp om avtalens mål. Herunder vil det foreslåtte utbyggingsprogrammet bli et viktig verktøy for å medvirke at boligbygging først og fremst skjer på de plasser dette er mest ønskelig ut fra klima og miljøhensyn. 6. Rådmannens vurdering og konklusjon Boligpolitikken har store velferdsmessige, miljømessige og samfunnsøkonomiske konsekvenser. De valg som tas får betydning for individ og samfunn, også ut over programperioden. Rådmannen i Klæbu anser at de aktuelle boligpolitiske tema som bør belyses er inntatt i planen. De anbefalte mål og strategier vil bidra til økt boligvelferd for den enkelte og til en miljømessig god utvikling av byen. På denne bakgrunn anbefaler Rådmannen at utvalg for omsorg i Klæbu kommune tar de boligpolitiske mål og strategier slik de fremkommer i dette saksfremlegget til orientering og at de vil være gjeldende for nye Trondheim kommune fra Side 61 av 69

62 Sak 36/19 Årsberetning og årsregnskap for 2018 Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Hakan Narci Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 36/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret godkjenner årsberetning og årsregnskap Regnskapsmessig mindreforbruk på kr ,- anvendes som følger: a) Lojalitetskompensasjonsavtalen på kr ,- (kr ,- inklusive arbeidsgiveravgift), jfr sak FSK 16/185 den b) Det resterende beløp kr ,- avsettes til disposisjonsfondet for å ta høyde for det budsjetterte driftsunderskudd i 2019, og som bidrag til nye Trondheim kommune. SAKSUTREDNING Regnskapsresultatet for Klæbu kommune for året 2018 er gjort opp med et positivt netto driftsresultat på kr 8 millioner kroner ekskl. fellesnemda sitt budsjett. Størrelsen på netto drifts resultat sier noe om resultatet av kommunens ordinære drift. Årets netto driftsresultat utgjør 1,5 prosent av kommunens totale driftsinntekter, som er nært det anbefalte nivået på 1,75 prosent fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU). I forhold til de budsjettvedtak kommunestyret har gjort, foreligger det et regnskapsmessig mindreforbruk på 26.4 millioner kroner som skal disponeres. Årsaken til mindreforbruket fremkommer på side 2 i kapittlet om driftsregnskapet i årsrapporten, og skyldes i hovedsak: Tall i mill.kr Høyere skatt og rammetilskudd 6,6 Lavere netto finansutgifter 2,6 Lavere andre statlige overføringer -0,5 Side 62 av 69

63 Sak 36/19 Mindreforbruk netto fond -1,2 Lavere sentrale utgifter 8,5 Mindreforbruk på tjenesteområdene 10,4 SUM 26,4 Slik regnskapet foreligger før disponering av mindreforbruket utgjør disposisjonsfondet 14,8 millioner kroner. Dersom rådmannens innstilling tas til følge økes disposisjonsfondet til 39,2 millioner kroner. I vedtatte økonomiplanen for er det budsjettert med 6,5 millioner kroner fra disposisjonsfondet til tjenesteproduksjonen. Det tilsier en saldo på 32,7 millioner kroner pr Regnskapsresultatet for investeringene fremkommer i tabellen under. Regnskap Budsjett Avvik Rårdmannen (IKT) 1,7 1,8 0,2 Kultur og oppvekst 19,6 24,2 4,6 Helse og omsorg 4,0 16,0 12,0 Eiendom 9,6 21,6 12,0 Veg 12,5 14,2 1,7 Vann/avløp 27,8 50,2 22,3 SUM 75,1 128,0 52,8 For året 2018 er vedtatt budsjett på 128 millioner kroner og regnskapet viser at det ble investert i anleggsmidler for 75,1 millioner kroner. Avviket på 52,8 millioner kroner er i hovedsak tidsavvik, og utgiftene forventes å komme i Lavere investeringsutgifter gir utslag i lavere bruk av lånemidler og lavere kompensasjon av merverdiavgift. Rådmannen har satt i gang tiltak for å øke gjennomføringsgraden i 2019, der det er hensiktsmessig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen Det faktum at sentrale nøkkelpersoner får nye jobbmuligheter i Trondheim kommune allerede i 2019 utfordrer investeringsarbeidet. Rådmannen har satt i gang tiltak for å sikre kontinuitet i investeringsprosjekter i den nye kommunen etter Vedlegg - Årsberetning og årsregnskap 2018 Klæbu kommune. - Kontrollutvalgets brev om Klæbu kommunes årsregnskap 2018, datert Kontrollutvalgets uttalelse til Klæbu kommunes årsregnskap 2018, datert Revisjonsberetning, Revisjon Midt-Norges uttalelse om årsregnskapet 2018, datert Økonomiske og administrative konsekvenser De økonomiske konsekvenser av rådmannens innstilling innebærer at disposisjonsfondet styrkes, og vil således utgjøre en verdifull reserve for driften fram mot kommunesammenslåingen. Side 63 av 69

64 Sak 37/19 Økonomirapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Hakan Narci Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 37/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret tar økonomirapport med finansrapport til orientering. 2. Kommunestyret vedtar følgende omdisponeringer i driftsbudsjettet (tall i kr): Tjenesteområdet Rådmannen 614 Tjenesteområdet Kultur og oppvekst Tjenesteområdet Helse og omsorg Tjenesteområdet Eiendom og kommunalteknikk -16 Fellesområdet Disposisjonsfondet SUM 0 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i investeringsbudsjettet 2019 (tall i kr): Investering: IKT/EDB tilføres SØRBORGEN SKOLE tilføres 300 LADEPUNKT EL-BIL tilføres 350 KLÆBU UNGDOMSSKOLE (OPPGRADERING KJØKKEN MAT&HELSE) tilføres STANDARDHEVING HELSE- OG OMSORGSBYGG tilføres 85 SYKEHJEMSDEL - KLÆBU HVS reduseres OMSORGSBOLIGER - KLÆBU HVS tilføres RÅDHUSET - KLÆBU HVS tilføres REHABILITERING KIRKE reduseres UTVIDELSE KIRKEGÅRD reduseres -60 Side 64 av 69

65 Sak 37/19 STANDARDHEVING BYGG tilføres 100 STANDARDHEVING, TEKNISK reduseres -100 MILJØGATE tilføres ASFALTERINGSPROGRAM tilføres KALSIUMTILTAK FREMO reduseres RESERVEVANNSLØSNING TRONDHEIM reduseres AVLØP reduseres -875 AVLØP TRONDHEIM reduseres RØNNINGSVEGEN AVLØPS-DEL tilføres DELSUM REDUKSJON INVESTERING: Nye investeringsprosjekt med oppstart i 2019: NYTT BIBLIOTEKSYSTEM 350 KULTURHUSET NY HIMLING FOAJE 250 DELSUM ØKNING INVESTERING: 600 SUM REDUKSJON INVESTERING Finansiering: SALG EIENDOM/TOMT reduseres MVA-KOMPENSASJON reduseres BRUK AV LÅN reduseres SUM REDUKSJON FINANSIERING Kommunestyret vedtar å ta opp lån til investeringer i 2019 for inntil 100,5 millioner kroner. SAKSUTREDNING Rådmannen har utarbeidet en økonomirapport pr 1. tertial (pr april) for året 2019, mht drift, investeringer, sykefravær og årsverk (se vedlegg 1). I tillegg er det utarbeidet en egen finansrapport pr april, der det blant annet måles rammer opp mot finansreglementet (se vedlegg 2). Prognosen for året viser som helhet at det forventes et kommunebudsjett som går med et reelt mindreforbruk med de endringer som følger. Skatteinntektene forventes å bli noe høyere enn anslått. Det forventes lavere renteutgifter, høyere renteinntekter og konsesjonskraftsinntektene blir høyere som følge av høye strømpriser. Samtidig er det meldt inn både mer- og mindreforbruk på tjenesteområdene. Omdisponeringer i driftsbudsjettet skyldes i hovedsak endring i netto inntekt og ikke nødvendigvis endring i driftsrammen til tjenesteområdet. Det henvises til rapporten for nærmere detaljer. Generelt sett er status for framdrift og økonomi for investeringsprosjektene i henhold til plan, men her råder det usikkerhet. Der det er hensiktsmessig har rådmannen som mål å få ferdigstilt flest mulig investeringsprosjekter før kommunesammenslåingen. I arbeidet med handlings- og økonomiplan for er Klæbu-prosjekter hensyntatt slik at kontinuitet er sikret. Side 65 av 69

66 Sak 37/19 Finansrapporten viser ingen rammebrudd. Videre viser finansrapporten at Klæbu kommune har meget god likviditet i Vedlegg - Vedlegg 1: Økonomirapport Vedlegg 2: Finansrapport Side 66 av 69

67 Sak 38/19 Vedtakskontroll formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 38/19 Kommunestyret /19 Formannskapet Formannskapets innstilling Legges fram i møtet. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar orienteringen om vedtakskontroll til etterretning. Melding om dette oversendes kontrollutvalget. SAKSUTREDNING Vedlegg - Rapport over ikke iverksatte vedtak fra formannskapet i perioden Rapport over ikke iverksatte vedtak fra kommunestyret i perioden Saksopplysninger I henhold til reglement for politiske organ i Klæbu kommune 1, har rådmannen gjennomgått alle politiske vedtak i formannskap og kommunestyre, for perioden I perioden har formannskapet behandlet 117 saker og kommunestyret 64 saker. Vedlagte rapport om vedtak i formannskapet inneholder 2 saker som ikke er iverksatt. Vedlagte rapport for kommunestyret viser 7 saker som ikke er iverksatt. Økonomiske og administrative konsekvenser Saken har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser. Side 67 av 69

68 Sak 39/19 Kommunereformen - sammenslåing av Klæbu kommune og Trondheim kommune - status Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/19 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte orientering til etterretning. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Kommunestyret ble orientert om arbeidet med sammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim i det forrige møtet den 9. mai Etter sist orientering har det vært følgende møter: Partssammensatt utvalg den 15.mai 2019 med følgende saker til behandling: - Orientering om innplassering - Orientering om videreeføring av ledere i Klæbu sine arbeidsavtaler - Bekymringsmelding fra tillitsvalgte Fellesnemnda den 21.mai 2019 med følgende saker til behandling: - Sammensetning av kommunenes forliksråd i forbindelse med kommunesammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune - Gebyr, avgifter og brukerbetalinger i Klæbu kommune og Trondheim kommune - Forslag til prioritert investeringsrekkefølge for skoleanlegg (revidert sak) - Til uttalelse Boligpolitisk plan Til uttalelse: Plan for Trondheim kommunale kulturskole Til uttalelse: Plan for svangerskap fødsel og barsel Vertskommuneavtaler gjeldende fra Nytt grunnlag for utskriving av eiendomsskatt for nye Trondheim kommune fra og med Plan for helsebygg Fellesnemndas og partssammensatt utvalgs sakspapir og protokoll klikk på lenke til Trondheim kommunes innsynsløsning. Se også Klæbu kommunes hjemmesider Politikk Saksdokument. Side 68 av 69

69 Sak 39/19 Møteplan for 2019: - Partssammensatt utvalg har møter: 5/6, 21/8, 9/10 - Fellesnemnda har møter: 12/6, 27/8, 15/10 Økonomiske og administrative konsekvenser Ihht. budsjett for fellesnemnda. Side 69 av 69

70 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/7-13 Referat og meldinger - formannskap og kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom Rapport over delegerte vedtak tom

71 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom Utvalg: Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 19/ RÅD/STAB/STØ/SLI /19 Konsek Trøndelag IKS 19/1461 Møteprotokoll - representantskapet i Konsek Trøndelag / RÅD/STAB/STØ/SLI /19 Konsek Trøndelag IKS Kontrollutvalgets møteprotokoll

72 Delegerte vedtak Dato: tom Utvalg: Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 19/ DS BYG 48/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE Steinland multiplan AS Søknad innvilget Igangsettingstillatelse - Breiullvegen 12 - gnr 39/1/140 19/ DS BYG 55/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE Roar Skaldebø Søknad innvilget Igangsettingstillatelse - Hesteskoen 1B, 21/428 19/ DS BYG 57/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Asplan Viak AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Tanemsbruvegen 137, Klæbu Ungdomsskole, søknad uten ansvarsrett for oppføring av 2 stk. takoverbygg 18/ DS BYG 58/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Even Hallaren Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - 18/553-2-GNR / DS BYG 62/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Willy Andre Mjånes Søknad innvilget Melding om delegert vedtak - Revidert utomhusplan, Holtrommet. 19/ DS BYG 66/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE Asplan Viak v/astrid Skogvang Søknad innvilget Rammetillatelse - Gnr 22/47 - Åsvegen 1 18/ DS BYG 67/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Per Knudsen Arkitektkontor AS Søknad innvilget Byggesak - Dispensasjon og tillatelse til tiltak 19/ DS BYG 69/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Anne Grete Klungervik Søknad innvilget Tillatelse til tiltak - Søknad om bruksendring, Nordsetvegen 48. Gnr 3/3

73 18/ DS BYG 75/19 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Forset Grus AS Søknad innvilget Tillatelse til tiltak 19/ DS DEL 61/19 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Klæbu kommune Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingsak - Søknad om deling / rekvisisjon av oppmålingsforretning. Gnr 39/31 19/ DS DEL 64/19 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Klæbu kommune Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Delingsak - Rekvisisjon/deling av oppmålingsforretning. Gnr. 18/2 19/ DS DEL 73/19 EIEN/KOM/B/E/A/HHE Liv Kronberget Søknad innvilget Delegert vedtak - delingsak - Søknad om deling - Ordfører J. Nerviks veg 7 - gnr 21/142 18/ DS PLN 65/19 EIEN/KOM/B/E/A/MONPRE Søknad innvilget Vedtak av reguleringsplan - Detaljregulering for boliger i Åsvegen 1 Side 2

74 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 19/ Kontrollutvalgets årsmelding for 2018 Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2018 til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Særutskrift sak 06/2019 Kontrollutvalgets årsmelding for Årsmelding 2018

75 Kontrollutvalgets årsmelding 2018 Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Klæbu kommune /19 Saksbehandler Eva J. Bekkavik Arkivkode FE - 033, TI - &14 Arkivsaknr 16/17-10 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2018 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2018 til orientering. Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kontrollutvalget slutter seg til forslag til årsmelding 2018 og legger saken frem for kommunestyret med følgende innstilling: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsmelding 2018 til orientering. Vedlegg Årsmelding 2018 Saksutredning Kontrollutvalgets sekretariat har utarbeidet forslag til årsmelding for kontrollutvalget i Klæbu kommune, der vi har oppsummert aktiviteten i kontrollutvalget i Kontrollutvalget vedtar sin endelige årsmelding på bakgrunn av utsendt administrativt forslag, samt eventuelle egne innspill i møtet Kontrollutvalget er kommunestyrets eget kontroll- og tilsynsorgan og skal forestå det løpende tilsynet med kommunen og kommunens virksomhet på vegne av kommunestyret. Utvalget rapporterer sine saker til kommunestyret løpende gjennom året, men for å oppsummere foregående års aktivitet og for å gi kommunestyret et innblikk i kontrollutvalgets virksomhet, utarbeider kontrollutvalget sin egen årsmelding som legges frem for kommunestyret til orientering. Kommunestyret har til enhver tid, men kanskje særlig i tilknytning til behandlingen av årsmeldingen, anledning til å komme med synspunkter knyttet til kontrollarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets arbeid krever et nært og godt samarbeid med kommunestyret, administrasjonen, revisjonen og sekretariatet. Utvalget kan derigjennom bidra til en velfungerende forvaltning og tillit til kommunen. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat anbefaler kontrollutvalget å oversende årsmeldingen til kommunestyret til orientering.

76 Kontrollutvalgets årsmelding 2018 Klæbu kommune

77 Innholdsfortegnelse 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalgets sammensetning i Reglement for kontrollutvalget Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Revisjon Økonomi Lovpålagte oppgaver Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Overordnet internkontroll Mobbing i grunnskolen Dokumenthåndtering og journalføring Selskapskontroll Envina IKS Påseansvar overfor revisor Annet arbeid i utvalget Møter Saker Opplæring og faglig samarbeid Avslutning... 6 Vedlegg: Oversikt over saker behandlet i kontrollutvalget i 2018

78 1. Om kontrollutvalget, mandat og sammensetning Kontrollutvalget er kommunestyrets kontrollorgan. Utvalget velges av kommunestyret og skal utføre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. Alle kommuner skal ha et kontrollutvalg Kontrollutvalgets sammensetning i 2018 Medlemmer Jomar Aftret Pål Sture Nilsen Regine Bianca Ness Bente R. Forseth Jan Erik Engan Leder Nestleder Medlem Medlem Medlem Varamedlemmer Ann Kristin Kvellheim Johan L. Borgen Arnt Inge Torvik Siv Anita Aasnes Tsakem Wenche Evelyn Harsjøen Ove Lysklett 1. varamedlem 2. varamedlem 3. varamedlem 4. varamedlem 5. varamedlem 6. varamedlem Utvalget størrelse og representasjon i kommunestyret er i henhold til kravene i kommuneloven. I henhold til nye bestemmelser i kommuneloven skal minst ett av medlemmene utgå fra kommunestyret, dette kravet er oppfylt. Klæbu kommunestyre har vedtatt at minst to av kontrollutvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer, dette vedtaket er ivaretatt. Kravene i kommuneloven til jevn fordeling mellom kjønnene er ivaretatt. 1.2 Reglement for kontrollutvalget Reglement for kontrollutvalget er vedtatt av kommunestyret 2. Kommunestyret har også vedtatt retningslinjer for møter i kontrollutvalget som gjennomføres som høring 3. Begge er publisert på utvalgets nettside: Rammer for utvalgets arbeid Kontrollutvalgets hovedoppgave er å føre tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kommunestyret kan konkret be utvalget utføre særskilte tilsynsoppgaver på sine vegne. Kontrollutvalget skal ifølge kommuneloven sørge for at følgende oppgaver blir utført: Regnskapsrevisjon påse at kommunens regnskaper revideres på en betryggende måte, avgi uttalelse om årsregnskapet og påse at revisors påpekninger til årsregnskapet blir fulgt opp. Forvaltningsrevisjon utarbeide plan for forvaltningsrevisjon, basert på en overordnet analyse, følge og rapportere resultatet til kommunestyret. Eierskapskontroll utarbeide plan for eierskapskontroll og føre kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper. Valg av revisjonsordning kontrollutvalget avgir innstilling om valg av revisjonsordning til kommunestyret og eventuelt innstiller på valg av revisor. Budsjett utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Innenfor disse rammene skal kontrollutvalget utøve tilsynsrollen på vegne av kommunestyret, for å bidra til god tjenestekvalitet, effektiv ressursutnyttelse og å sikre at politiske vedtak blir fulgt opp. 1 Jf. kommuneloven Juni Februar 2014

79 I tillegg kan kontrollutvalget på eget initiativ, eller etter vedtak i kommunestyret, ta opp forhold som kan oppfattes som uønskede eller i strid med mål om en effektiv og forsvarlig forvaltning av kommunens ressurser. 1.4 Kontrollutvalgets ressurser Sekretariat Kontrollutvalget har sekretariatsbistand fra Konsek Trøndelag IKS, selskapet har 36 eiere. Sekretariatet skriver saksframstillinger, bistår kontrollutvalget i praktisk tilrettelegging og oppfølging av møter, utarbeider forslag til plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll, samt følger opp vedtak. I det løpende arbeidet er sekretariatet bindeledd mellom utvalg og revisjonsselskap, og utfører oppgaver på vegne av kontrollutvalget Revisjon Klæbu kommune er medeier i og har avtale om levering av revisjonstjenester med Revisjon Midt-Norge SA Økonomi For å utøve sin funksjon på en god måte har kontrollutvalget lagt vekt på å be kommunestyret om økonomiske rammer som muliggjør en høy nok aktivitet. Kontrollutvalgets regnskap Artsgruppe Tekst Regnskap 2018 Budsjett Godtgjørelser og sosiale utgifter Driftsutgifter, kurs og reiser SUM DRIFTSUTGIFTER Kjøp av sekretariats- og revisjonstjenester Art Tekst Regnskap 2018 Budsjett Sekretariat og revisjon SUM DRIFTSUTGIFTER Utgiftene til sekretariat og revisjon var i 2018 henholdsvis kr og kr Lovpålagte oppgaver 2.1 Regnskapsrevisjon Kontrollutvalget behandler saker om regnskapsrevisjon på flere møter gjennom året. Det er etablert rutiner for orienteringer fra oppdragsansvarlig revisor i forbindelse med avleggelse av revisjonsberetning, samt informasjon om planlegging og status for finansiell revisjon og eventuelle områder det arbeides spesielt med. Kontrollutvalget har avgitt uttalelse til kommunens regnskap, uttalelsen er fremlagt for formannskapet og har inngått som beslutningsgrunnlag ved kommunestyrets behandling av kommunens regnskap for Kontrollutvalget anbefalte kommunestyret å godkjenne regnskapet for 2017 slik det ble avlagt. Utvalget hadde ingen merknader til regnskapet.

80 2.2 Forvaltningsrevisjon Kontrollutvalget skal utrede behovet for, planlegge og bestille forvaltningsrevisjoner i kommunen og resultatene fra arbeidet skal rapporteres til kommunestyret Overordnet internkontroll Rapporten ble behandlet på kontrollutvalgets og kommunestyrets møter i mars Rådmannens oppfølging av vedtak er behandlet på utvalgets møte i september 2015, mai 2016, desember 2016 og i november Utvalget har bedt om en ny orientering om rådmannens egenevaluering av internkontrollsystemet på sitt møte Mobbing i grunnskolen Rapporten ble behandlet på kontrollutvalgets møte 31. mai 2018 i sak 19/2018, og på kommunestyrets møte 14. juni 2018 i sak 30/2018, følgende vedtak ble fattet: 1 Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapport mobbing i grunnskolene til orientering. 2 Kommunestyret ber rådmannen følge opp revisors anbefaling i rapportens pkt Kommunestyret ber rådmannen gi kontrollutvalget skriftlig tilbakemelding om hvordan anbefalingen er fulgt opp innen Kontrollutvalget behandlet rådmannens tilbakemelding på sitt møte 25. oktoer 2018 i sak 34/2018. Utvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget anser kommunestyrets vedtak som fulgt opp Dokumenthåndtering og journalføring Kontrollutvalget bestilte forvaltningsrevisjonen på sitt møte 8. mars 2018 i sak 02/2018. Ferdig rapport skal behandles på kontrollutvalgets møte 14. mars Rapporten vil deretter bli oversendt kommunestyret for endelig behandling på kommunestyrets møte 4. april Selskapskontroll Kontrollutvalget skal kontrollere at selskapene som kommunen er eier i blir drevet i tråd med politiske vedtak og lovverket. Utvalget skal også føre kontroll med at formålet med eierskapet blir ivaretatt og at eierstyringen er god Envina IKS Rapporten ble behandlet på kontrollutvalgets og kommunestyrets møter i juni Kontrollutvalget fikk en orientering fra ordfører vedr. uttreden av Envina IKS på sitt møte i oktober 2017 og i november Det er ikke gjennomført selskapskontroll i Påseansvar overfor revisor Kontrollutvalget skal påse at de formelle kravene til revisor blir overholdt, for eksempel krav til utdanning, vandel, uavhengighet og objektivitet. Disse forholdene hviler det et ansvar på revisor å dokumentere, og det er etablert rutiner for at dette skjer. For å følge opp ansvaret slik det går fram av krav i forskriftene, har kontrollutvalget lagt vekt på en god dialog med revisor og løpende informasjon om det løpende revisjonsarbeidet. For regnskapsrevisjon orienterer oppdragsansvarlig revisor rutinemessig i utvalgets møter. Når det gjelder forvaltningsrevisjon er dialogen knyttet til den enkelte undersøkelse.

81 3. Annet arbeid i utvalget 3.1 Møter Kontrollutvalget har i 2018 avholdt 6 møter og behandlet 48 saker, 3 av sakene gikk videre til kommunestyret og 1 sak gikk videre til fellesnmenda for endelig behandling. Oversikt over saker behandlet i kontrollutvalget i 2018 følger med som vedlegg til årsmeldingen. 3.2 Saker En stor del av kontrollutvalgets saksbehandling omfatter forhold de er pålagt å arbeide med, gjennom kravene i kommunelovens 77 og forskrift om kontrollutvalg. Hvilket fokus som velges i de ulike arbeidsoppgavene er det i stor grad opp til utvalget å definere selv. Kontrollutvalget har selv bedt om å få en orientering om Sørborgen skole i forbindelse med et besøk på skolen. Kontrollutvalget har fått fremlagt saklister fra fellesnemnda til orientering slik at de kan holde seg oppdatert på fellesnemndas arbeid og fremdrift i kommunesammenslåingen. Som et ledd i en samordning av tilsynsarbeidet mellom blant annet Fylkesmannen og kommunale kontrollutvalg, har kontrollutvalget i Klæbu kommune fått rapporter, som Fylkesmannen utarbeider etter tilsyn i kommunene, fremlagt som orienteringssaker. I 2018 har følgende rapporter blitt fremlagt: Kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessig- og sosial beredskap Egenmeldingstilsyn NAV Tilsyn med tjensten til eldre i sykehjem 3.3 Opplæring og faglig samarbeid Alle medlemmer i kontrollutvalget har fått tilbud om å delta i opplæring og faglig samarbeid gjennom Konsek Trøndelag IKS, Norges kommunerevisorforbund og Forum for kontroll og tilsyn. Utvalget har vært representert på disse samlingene i 2018: FKT årsmøte og fagkonferanse, mai på Gardermoen. Samling for kontrollutvalg i regi av KonSek Trøndelag IKS, 10. oktober på Hell. 4. Avslutning Årsmeldingen er en oppsummering av årets virksomhet i kontrollutvalget, utvalgets saker ligger åpent på sekretariatets hjemmesider: Kontrollutvalgets arbeid skal bidra til å styrke tilliten til lokaldemokratiet. Utvalget håper fjorårets virksomhet har bidratt til dette og vil takke kommunestyret og administrasjonen for samarbeidet Kontrollutvalget i Klæbu kommune

82 Møtedato Saksnr Sakstittel /18 Godkjenning av protokoll fra møte /18 Bestilling av forvaltningsrrevisjon - dokumenthåndtering og journalføring 03/18 Status kommunesammenslåing - orientering til kontrollutvalget 04/18 Orientering om aktuelle saker 05/18 Kontrollutvalgets årsmelding /18 Referatsaker 07/18 Eventuelt /18 Godkjenning av protokoll fra møte /18 Regnskap og revisjonsberetning 2017 Klæbu kommune Kontrollutvalgets uttalelse 10/18 Status kommunesammenslåing - orientering til kontrollutvalget 11/18 Fylkesmannens lukking av tilsyn med tjenesten til eldre i sykehjem - orientering til kontrollutvalget 12/18 Avslutning egenmeldingstilsyn NAV - orientering til kontrollutvalget 13/18 Tilsynsrapport kommunal beredskapsplikt og lov om helsemessigog sosial beredskap - orientering til kontrollutvalget 14/18 Orientering om aktuelle saker 15/18 Referatsaker 16/18 Eventuelt /18 Godkjenning av protokoll fra møte /18 Egenmeldingstilsyn NAV - orientering til kontrollutvalget 19/18 Forvaltningsrevisjonsrapport mobbing i grunnskolene 20/18 Forvaltningsrevisjon dokumenthåndtering og journalføring - prosjektplan 21/18 Status kommunesammenslåing - orientering til kontrollutvalget 22/18 Orientering om aktuelle saker 23/18 Referatsaker 24/18 Eventuelt /18 Godkjenning av protokoll fra møte /18 Fellesnemd for Klæbu og Trondheim kommuner - årsrapport og regnskap /18 Status kommunesammenslåing - orientering til kontrollutvalget 28/18 Budsjettkontrollpr /18 Forslag til budsjett 2019 for kontrollutvalget 30/18 Referatsaker 31/18 Eventuelt /18 Godkjenning av protokoll fra møte /18 Forvaltningsrevisjonsrapport mobbing i grunnskolene - rådmannens oppfølging av vedtak 35/18 Status kommunesammenslåing - orientering til kontrollutvalget 36/18 Orientering om aktuelle saker 37/18 Referatsaker 38/18 Eventuelt /18 Godkjenning av protokoll fra møte /18 Rådmannens egenevaluering av internkontrollsystemet - orientering til kontrollutvalget - 41/18 Den finansielle revisjonen i Klæbu kommune - Orientering fra revisor 42/18 Status kommunesammenslåing - orientering til kontrollutvalget 43/18 Valg av revisor til nye Trondheim kommune 44/18 Forslag til møteplan for /18 Orientering om aktuelle saker 46/18 Referatsaker 47/18 Eventuelt Saker behandlet av kontrollutvalget i /18 Uttreden av Envina IKS - orientering til kontrollutvalget

83 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L13 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/ Detaljregulering av fv. 704, Tanem-Tulluan, sluttbehandling Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar forslag til detaljregulering av fv. 704, Tanem-Tulluan, som vist på kart datert , og i bestemmelser datert , med følgende endringer av plankartet: Yttergrensen til midlertidig anleggs- og riggområde, område #3, endres i samsvar med kart oversendt fra Riksantikvaren, dat Vegtraseen ved Moen/Lappen justeres mot øst slik at støyskjerm legges i eiendomsgrensen mot boligtomtene vest for vegen. Tilsvarende foretas en mindre justering av formålsgrensen på østsiden av vegen. Siktlinjer tegnes inn i avkjørsel til veg f_skv4. Bredde på kombinert adkomst og gang- og sykkelveg o_sgs1 reduseres til 4 m. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven SAKSUTREDNING Vedlegg Planbeskrivelse, dat Plankart, dat Planbestemmelser, dat Uttalelser, april-mai 2019 Gjennomgang og kommentar til uttalelser, dat Statens vegvesen og Klæbu kommune Utdypende kommentar til uttalelse fra Direktoratet for mineralforvaltning og Pro Invenia, dat Statens vegvesen Utdrag av TS-revisjon, dat Asplan Viak Endret yttergrense for midlertidig anleggs- og riggområde, område #3, kart dat Riksantikvaren Øvrige dokumenter i saken kan ses på kommunens hjemmeside under Planer/Reguleringsplaner/Offentlig ettersyn: Innledning Det innsendte reguleringsplanforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Klæbu kommune. Statens vegvesen er forslagsstiller på vegne av Miljøpakken og Trøndelag fylkeskommune.

84 Strekningen Røddekrysset-Tanem åpnet i desember 2018, mens gang- og sykkelveg Sandmoen-Røddekrysset forventes bygd i Tanem-Tulluan inngår i Miljøpakke 3. Tidspunkt for oppstart er ikke avklart. Hensikten med planen Planen inngår i en helhetlig planlegging for fv. 704 fra Sandmoen til Tulluan. Følgende hovedmål er fastsatt: «Ny veg skal bedre adkomsten til Klæbu, og spesielt til næringsområdet på Tulluan med god trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper.» For strekningen Tanem-Tulluan framgår følgende effektmål: Bidra til et bedre bomiljø Sikrere skoleveg Bidra til forutsigbarhet og bedre framkommelighet for næringstransporten Redusere antall ulykker på strekningen ved å bedre trafikksikkerheten Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområder Utfordringer i planen Generelt er utfordringen i planarbeidet å finne gode løsninger for hovedvegen, balansert opp mot berørte interesser. God og sikker veg har vært en avgjørende forutsetning for valg av alternativer og løsninger. Mer konkret har utfordringene først og fremst vært følgende: Viktige grusressurser Vegen berører ressursene. For å spare grus legges vegen lavt. Midlertidige rigg og anleggsområder Anleggsarbeidet vil berøre store areal i et område som stadig endres. Adkomst til anlegget kan berøre områder nært Tanem. Driftsveger/turveger Grunneierne må ha adkomst til sine eiendommer på vestsiden av den nye vegen. Det er lagt vekt på å kombinere disse med gode turveger. Plassering av avkjørsler/kryss Ny adkomst til massetak og næringsareal er sentralt i prosjektet. Samtidig må trafikksikkerhet og framkommelighet ivaretas. Løsninger Tulluan/Moen Flere alternativer er vurdert, men opprinnelig trase er vurdert som den beste løsningen. Det blir behov for å endre gjeldende planer. Naturverdier, vilt Prosjektet berører enkelte naturområder av stor verdi. Vegtraseen vil delvis virke som barriere og kanalisere vilt. Avbøtende tiltak er nødvendig. Kulturminner Det er registrert et automatisk fredet kulturminne (bygdeborg) på Litjmyrberget, Tanem. Inngrep i anleggsfasen må minimeres. Tidligere vedtak og planpremisser Det vises til planbeskrivelsen. Her skal følgende trekkes fram: Kommunedelplan for Vassfjellet, vedtatt i juni 2016

85 her er det avsatt en hensynssone for «Båndlegging etter PBL framtidig», av hensyn til planlegging av ny fv Viktige turstier/driftsveger framgår også av kommunedelplanen. Intensjonsavtalen om kommunesammenslåing, inngått i april 2016, forutsetter bl.a. at kvaliteten på fv. 704 skal heves for å ivareta trafikksikkerhetsperspektiv, transport inn og ut av næringsområder, og for å ivareta hensynet til boliger og nærmiljø. Kommunene har bl.a. som mål å arbeide for en fullfinansiering av prosjektene. I starten av planarbeidet for strekningen Tanem-Tulluan fattet kommunestyret i november 2017 følgende vedtak: «Kommunestyret ber om at følgende forutsetninger legges til grunn for detaljreguleringen av fv. 704 Tanem-Tulluan: Trasealternativ 1, langs foten av Vassfjellet, legges til grunn for planarbeidet. Hele strekningen fra Tanem til kryss med fv. 885, Moen-krysset, tas med i planen. I arbeidet må det bl.a. vurderes tiltak som kan redusere mulige konflikter med natur og friluftsliv, samt kulturmiljø.» Formannskapet vedtok å legge foreliggende planforslag ut til offentlig ettersyn i møte , sak 19/19: «Formannskapet vedtar å legge forslag til detaljregulering av fv. 704, strekningen Tanem-Tulluan, datert ut til offentlig ettersyn, samtidig sendes forslaget på høring. I planbestemmelsene tilføyes som vilkår for gjennomføring av vegprosjektet at leirplassen til Tanem skole og Tanem barnehage skal flyttes i anleggsperioden. Krav om forbedring av adkomsten til marka vestover fra Tanem vil bli vurdert ved sluttbehandlingen av planen. Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven » Planområdet Ved oppstart tok man utgangspunkt i et planområde på ca dekar. Området er nå redusert til ca. 665 dekar, men er fortsatt stort. Dette har sammenheng med areal som blir berørt på siden av vegen, og behov for store midlertidige anleggs- og riggområder. På Tanem ble det lagt opp til å skille planleggingen av vegprosjektet og en del tilliggende areal. Kommunen tok i 2018 initiativ til en mulighetsstudie på Tanem, der formålet var å se på alternative løsninger for areal til offentlig tjenesteyting og idrett, adkomst, parkering og trafikksikkerhetstiltak. Dette er foreløpig ikke videreført i et konkret planarbeid. Beskrivelse av planen Vegtraseen samsvarer med båndleggingssonen i kommunedelplan for Vassfjellet. I korte trekk viser planen følgende, jf. planbeskrivelsen: Fra rundkjøringen på Tanem planlegges veg av relativt høy standard (H2-veg), med hastighet 80 km/t. Vegen føres i tunnel med lengde ca. 900 m vest for bebyggelsen på Tanem, og deretter langs foten av Vassfjellet. Traseen legges lavt i terrenget for å spare grus. Massetakene i området får en avkjørsel på østsiden av vegen, der adkomst til vestsiden løses

86 med bru. Videre føres fylkesvegen via bru over Tullbekken, og langs kanten av næringsområdet, fram til rundkjøring. Her tilknyttes Vassfjellvegen og en ny trase øst- og sørover mot eksisterende fylkesveg og ny rundkjøring i Moen-krysset, en såkalt H1-veg med hastighet 60 km/t. Avkjørsel til næringsområdet er vist sørfra på strekningen mellom rundkjøringene. Gang- og sykkelveg er foreslått ved eksisterende boliger og nytt boligfelt (Moen). Eksisterende fylkesveg fra Tanem til Tulluan blir lokalveg. Det er lagt opp til drifts- og turveger ovenfor fylkesvegtraseen. Tullbekken heves med ca. 1 m ved næringsområdet, på grunn av kvikkleire. Dette sikrer også næringsområdet. Virkninger Her skal følgende trekkes fram, jf. planbeskrivelsen: Når det gjelder trafikk, vil beboerne på Tanem slippe gjennomgangstrafikken til/fra massetakene og næringsområdet, og blir mindre utsatt for tungtrafikk, støy, støv og trafikkfarlige situasjoner. Dagens fv. 704 vil bli kommunal veg og fungere som en lokalveg for strekningen Tanem-Tulluan. Prosjektet vil også gi positive effekter for bomiljøet i Tulluan-Moen-området. Utover de positive trafikkmessige virkninger for nærmiljøet ivaretar planforslaget turveger og tilgang til friluftsområder. Videre gir ny fv. 704 bedre framkommelighet for næringstransporten til/fra Trondheim, og en effektiv tilkobling til E6. Prosjektet bidrar således til realisering av vedtatte planer for næringsområdet på Tulluan og massetakene i området. Dette gir svært positive virkninger for næringsutviklingen i regionen. Veganlegget beslaglegger permanent ca m 3 grus. Før anleggsstart

87 kan det ifølge beregningene tas ut knapt m 3. Grusen kan da tas ut ned til en horisontal linje i overkant av planlagt vegfylling, og inntil foten av denne fyllingen. Uttaket skal skje etter en plan godkjent av eier av fylkesvegen. Ut fra hensyn til trafikksikkerhet og fylkesvegen som effektiv transportåre er adkomst til næringsområdet foreslått sørfra, fra vegarmen øst for rundkjøringen. Planen har også konsekvenser for adkomst til Moen boligfelt og interne vegløsninger, og gir behov for reguleringsendringer. Når det gjelder landbruk, berører forslaget i liten grad dyrka mark. Det blir permanent beslaglagt 6,4 dekar, og midlertidig ca. 19,5 dekar. Bestemmelsenes pkt. 9.6 setter krav til hvordan matjorda skal behandles. Behovet for driftsveger er løst med adkomst over tunnelportalen sør for Tanem, og ved bru ved massetakene. Naturverdier vil bli negativt påvirket, med tap av viktige naturtyper og rødlistede arter. Tiltaket vil også svekke viktige biologiske/ landskapsøkologiske sammenhenger ved at trekkveger for vilt blir negativt påvirket. Ny fylkesveg vil likevel være en relativt lavtrafikkert veg, og ha liten barrierevirkning. De fleste dyr vil kunne krysse vegen uten problemer. Det er lagt til rette for viltkryssing under bru ved Bromstadtrøa. Saken er vurdert etter prinsippene i naturmangfoldloven 8-12, se planbeskrivelsen kap Tiltaket vil berøre et automatisk fredet kulturminne (bygdeborg) på Litjmyrberget, Tanem. Det er også et viktig poeng at denne ligger i nærheten av en annen bygdeborg. Riksantikvaren har godkjent reguleringsplanen under forutsetning av at det midlertidige riggområdet #3 trekkes noe nordover, og at bestemmelsenes 8.2 innskjerpes. Vegen Via Montana er vurdert av fylkeskommunen. De påpeker i sin rapport at den kan ha gått langs foten av Vassfjellet via Bromstadtrøa. Muligheten for å finne bevarte deler innenfor planområdet vurderes imidlertid som liten på grunn av ulike tiltak i moderne tid. Hensynet til barn og unge er gjennomgått av barnerepresentanten. Fra hennes side vurderes planen som positiv for bomiljø, skole og barnehager med tanke på trafikk, støy, støv og trafikksikkerhet. Videre er tilgang til friluftsområder og ivaretakelse av leirplassen til skole og barnehage viktige poeng. Dette er også positive konsekvenser i et helseperspektiv. Uttalelser til planforslaget Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring , med uttalefrist Det kom inn til sammen 23 uttalelser. Uttalelsene er oppsummert og nærmere vurdert i egne vedlegg datert og Rådmannen vil her kun trekke fram noen få punkter: Direktoratet for mineralforvaltning og Pro Invenia fokuserer på grusressursene som beslaglegges. Det hevdes at konsekvensene er at dette også kan påvirke en større del av ressursene, og at grus må transporteres over lengre avstander fra andre uttak.

88 Bestemmelsene ønskes endret slik at ressursene kan utnyttes så godt som mulig. Næringsforeningen i Trondheimsregionen er også opptatt av disse utfordringene. Trøndelag fylkeskommune har satt vilkår for egengodkjenning knyttet til kulturminnet på Litjmyrberget (bygdeborg). Vilkårene omfatter avgrensning av et midlertidig anleggs- og riggområde og bestemmelsenes pkt Naboer på vestsiden av fv. 704 ved Lappen/Moen mener forslaget vil forringe deres eiendommer, og ønsker at vegtraseen skal skyves mot øst, bl.a. av hensyn til støy. Vassfjellet Næringspark mener at kryss til næringsparken er uheldig plassert. Det foreslås og gis begrunnelser for nytt kryss ca. 200 m nord for planlagt rundkjøring. Beboere i Kloppstykket gir uttrykk for det samme. Lignende mer generelle kommentarer foreligger fra Vegforum Trøndelag og Næringsforeningen i Trondheimsregionen. Beboere i Bromstadtrøa ønsker egen avkjørsel til ny fylkesveg. Klæbu IL ber om at det settes rekkefølgekrav om erstatningsareal for den idrettsflaten som har forsvunnet for grusbanen på Tanem. Rådmannen mener at de endringer som det er satt fram ønske om, må vurderes opp mot hensynet til en god hovedveg, med høy trafikksikkerhet og god framkommelighet. Endringer som innebærer unntak fra godt gjennomtenkte normer, og som går på tvers av vegfaglige vurderinger, vil svekke prosjektet. Rådmannens holdninger til uttalelsene skal derfor oppsummeres slik: Planforslagets håndtering av grusressursene er godt begrunnet av Statens vegvesen. Vegen er senket mest mulig for å minimere beslaget av ressurser. Det er av stor betydning for kvaliteten på vegen og kostnadene at grusen under vegen får ligge i ro. Rådmannen ser ikke grunn til å foreslå endringer på dette punktet. Fylkeskommunens vilkår for egengodkjenning er fulgt opp i bestemmelsene og rådmannens innstilling. Det foreslås en justering av vegtraseen ved Lappen/Moen slik at støyskjerm legges i eiendomsgrensen mot boligtomtene på vestsiden av vegen. Dette vil medføre mindre justeringer av formålsgrensene mot øst. Det har tatt lang tid fra reguleringsplanen for Moen boligfelt ble vedtatt, og prosjektet er fortsatt ikke igangsatt. Rådmannen har derfor forståelse for naboenes skepsis, men må legge gjeldende regulering til grunn. De mulige fordelene med en videre forskyvning er begrenset, og veier ikke opp for de ekstra kostnader og forsinkelser som dette medfører. Hensynet til at det skal bygges en god hovedveg, med høy trafikksikkerhet og god framkommelighet, gjør at rådmannen ikke kan anbefale endring av avkjørselen til Vassfjellet Næringspark, eller direkte avkjørsel til Bromstadtrøa. Et eventuelt rekkefølgekrav som angår grusbanen på Tanem gjelder ikke dette planforslaget. Plan for fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem er vedtatt. Et rekkefølgekrav nå kan utsette vegprosjektet i lang tid, og anbefales ikke. Vurdering Planforslagets utforming og kvalitet Med grunnlag i de virkninger som allerede er nevnt mener rådmannen at planforslaget har mange, svært positive effekter. Vegprosjektet er positivt for næringsutviklingen, med en tydelig og effektiv hovedveg langs Vassfjellet. Omlegging av trafikken, med høy andel tungtrafikk, sparer bomiljøet for støy, støv og trafikkfare. Adkomst til marka er ivaretatt.

89 For plankartets vedkommende foreslås først og fremst en endring av avgrensning av et midlertidig anleggs- og riggområde ved bygdeborgen på Litjmyrberget, og justering av vegtraseen ved Moen/Lappen. Forslag til endringer av bestemmelsene er innarbeidet i vedlagte utgave av Disse er basert på uttalelser fra NVE, Fylkesmannen og Trøndelag fylkeskommune. Formannskapets vedtak ved 1. gangs behandling forutsatte at man ved sluttbehandlingen av planen ville vurdere krav om enkle tiltak for å forbedre adkomsten til marka vestover fra Tanem. Dette hadde delvis sammenheng med kommunestyrets tidligere føringer om å vurdere tiltak som kan redusere mulige konflikter med natur og friluftsliv, delvis med at det i anleggsperioden kan bli vanskelig å komme seg ut i marka sør for Tanem. Statens vegvesen mener bestemmelsenes pkt. 9.1 tar hånd om myke trafikanter i anleggsfasen «Byggeplanen skal redegjøre for hvordan myke trafikanter skal ivaretas i bygge- og anleggsfasen.» De mener at stisystem som fins i dag gir adkomst vestover. Man vil ha tilgang over tunelltaket, men må nok påregne utfordringer og redusert framkommelighet i deler av anleggsperioden. Det er ikke foreslått endring av bestemmelsenes pkt Avveiing av konsekvenser Rådmannen mener hensyn til sikkerhet, framkommelighet, bomiljø og tilgang til næringsområder må ha avgjørende vekt. Disse og andre berørte hensyn er godt ivaretatt i planforslaget, gjennom utformingen av løsninger og avbøtende tiltak. De negative konsekvensene som er avdekt i planarbeidet og under høringen er moderate. Økonomiske konsekvenser for kommunen Kostnadene ved planlegging, grunnerverv og gjennomføring dekkes av prosjektet. Den største konsekvensen for kommunen er knyttet til overtakelse av driften av dagens fylkesveg fra rundkjøringen på Tanem til krysset med ny veg i Tulluan-området. Dette er en strekning på ca. 4 km. Ellers har kommunen hatt, og vil få en del administrativt arbeid i planlegging og videre oppfølging. Prosjektet legger føringer for videre planlegging og utbygging av kommunal infrastruktur, men rådmannen vurderer konsekvensene som beskjedne. Endringer av planer for tilgrensende areal anser rådmannen å være et privat ansvar. Medvirkningsprosess Utover innhenting av innspill hadde Statens vegvesen i oppstartfasen en omfattende møtevirksomhet med offentlige instanser, grunneiere, tiltakshavere og innbyggere. Mange tema ble berørt, som hensynet til grusressurser og næringsareal, adkomstforhold, natur- og vilthensyn, kulturminner, jordvernhensyn, gang- og sykkelveg ved Moen m.m. Etter 1. gangs behandling er det gjennomført ordinært offentlig ettersyn og høring i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Konklusjon Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas, med følgende endringer av plankartet: Yttergrensen til midlertidig anleggs- og riggområde, område #3, endres i samsvar med kart oversendt fra Riksantikvaren, dat Vegtraseen ved Moen/Lappen justeres mot øst slik at støyskjerm legges i eiendomsgrensen mot boligtomtene vest for vegen. Tilsvarende foretas en mindre justering av formålsgrensen på østsiden av vegen.

90 Siktlinjer tegnes inn i avkjørsel til veg f_skv4. Bredde på kombinert adkomst og gang- og sykkelveg o_sgs1 reduseres til 4 m. Forslag til endringer av bestemmelsene framgår av vedlagte, reviderte utgave datert

91 REGULERINGSPLAN Planbeskrivelse Kommune: Klæbu kommune Region midt Trondheim kontorsted

92 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Innhold 1. Innledning Planmaterialet Hensikten med planen Tidligere vedtak i saken Planstatus og rammebetingelser Statlige retningslinjer/rammer/føringer Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet, avgrensning, størrelse på planområdet Arealbruk og landskap Arealbruk Landskap Nærmiljø og friluftsliv Støyforhold Naturmangfold Naturtyper Rødlistede arter Vannmiljø Vilt Kulturarv Naturressurser Dyrket mark Skogbruk Georessurser Grunnforhold Geoteknikk Ingeniørgeologi Trafikkforhold Teknisk infrastruktur og hydrologi Beskrivelse av planforslaget Planlagt arealbruk, reguleringsformål Veg og tunellstandard, dimensjoneringsgrunnlag Framtidig trafikkmengde Dimensjoneringsklasser/vegnormalkrav Støyberegninger Beskrivelse av veglinja/vegsystemet Beskrivelse av veglinja for ny fv Kryss og avkjørsler Driftsveger Gang- og sykkelveg Kollektivtilbud Konstruksjoner Tunell

93 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Bruer Utforming av vegens sideterreng/tilpassing til landskapet Utforming av forskjæring til tunell Tilpassing av vegen til sideterrenget: Rekkverk/støyreduserende tiltak/viltgjerder/sikringsgjerder Teknisk infrastruktur Uteoppholdsareal/leirområde Kulturminner og kulturmiljø Områder for rigg og deponi Planprosess og innkomne innspill Planoppstart, medvirkningsprosess Virkninger av planforslaget Arealbruk og landskap Arealbruk Landskap Nærmiljø og friluftsliv Støyforhold Naturmangfold Naturtyper Rødlistede arter Vannmiljø Vilt Krav til Naturmangfoldsloven Kulturarv Naturressurser Dyrka mark Skogbruk Georessurser Grunnforhold Geoteknikk Ingeniørgeologi Trafikkforhold Teknisk infrastruktur, vann og avløp, trafo, annet Konsekvenser for klima og det ytre miljø Oppsummering av virkninger, vurdering av samfunnsnytten Måloppnåelse Positive og negative virkninger av planen: ROS Risiko og sårbarhet Vedlegg

94 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 1. Innledning Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 3.7 har Statens vegvesen i Region Midt i samarbeid med Klæbu kommune, utarbeidet forslag til detaljreguleringsplan for ny fv. 704 fra Tanem til Tulluan. Planlagt vegtrase har en lengde på ca m. I vegenes sideterreng blir det en del omlegging av driftsveger, kommunale veger og private avkjørsler. Statens vegvesen er forslagsstiller på vegne av Miljøpakken (store prosjekter) og Trøndelag fylkeskommune. Det ble i januar 2018 varslet om oppstart av planarbeid for fv. 704 fra Tanem og til Tulluan. Denne planen er det siste av 3 delstrekninger på fv. 704 fra Sandmoen til Tulluan. De to andre delstrekningen er: 1. Fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem ble åpnet i desember Reguleringsplan for gang- og sykkelveg fra Sandmoen til Røddekrysset er nylig vedtatt og vil sannsynligvis ha byggestart i løpet av Intensjonsvedtak i Klæbu kommune ( ) og kommunedelplan for Vassfjellet har lagt «ny fv. 704 langs foten av Vassfjellet» til grunn for videre planlegging. Dermed er det bare et linjevalg fra Tanem til Tulluan. Dette dokumentet er en detaljert planbeskrivelse av dette linjevalget, basert på tidligere vedtatt planprogram. Det er imidlertid ikke vurdert kost/nytte av ulike veg-linjer i den grad planprogrammet beskriver. Det ble i 2013/20104 utarbeidet konsekvensanalyse på hele strekningen fra Sandmoen til Tulluan. Siden denne konsekvensanalysen er utarbeidet for noen år siden og inneholder diverse mangler i forhold til dagens situasjon, er det gjort en rekke nye registeringer for å oppdatere innholdet. Dette er nå innarbeidet i denne planbeskrivelse med vedlegg. 1.1 Planmaterialet Planbeskrivelse Reguleringsplankart med bestemmelser Plankart og bestemmelser er juridisk bindende, mens planbeskrivelsen er orienterende og beskriver forhold knyttet til planen. Øvrige vedlegg er listet til slutt i dette dokumentet. 1.2 Hensikten med planen Hovedmål for prosjektet fv. 704 fra Sandmoen til Tulluan: Ny veg skal bedre adkomsten til Klæbu, og spesielt til næringsområdet på Tulluan med god trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper. Planprosjektet baserer seg på helhetlig planlegging for strekningen fra Sandmoen til Tulluan. 3

95 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Effektmål - delplan Tanem Tulluan: Bidra til et bedre bomiljø Sikrere skoleveg Bidra til forutsigbarhet og bedre framkommelighet for næringstransporten Redusere antall ulykker på strekningen ved å bedre trafikksikkerheten Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområde 1.3 Tidligere vedtak i saken I 2008 gjennomførte Klæbu kommune en utredning av strekningen mellom Sandmoen og Tanem. Det ble vurdert ulike alternativer for utbedring av strekningen. Med bakgrunn i tidligere utredninger startet Sør-Trøndelag fylkeskommune i 2011 opp arbeidet med en kommunedelplan for fv De ulike traseen som skulle utredes i forbindelse med kommunedelplan er vist i figur 1. Tulluan Figur 1: Ulike alternativer som ble lagt fram i arbeidet med kommunedelplan. Til sammen 15 delparseller (SVV 2011). Sandmoen Arbeidet med kommunedelplan ble avsluttet da fylkestinget i mai 2012 vedtok at det skulle legges mer vekt på utbedring av dagens veg. Som følge av dette ble det igangsatt arbeid med reguleringsplan med konsekvensutredning mellom Sandmoen og Tulluan. Figur 2 viser de ulike alternativene som skulle utredes i konsekvensutredningen. Gul linje er langs foten av Vassfjellet. Rød linje går over grusressursen på Forseth. Dette prosjektet ble dyrere enn først antatt. Derfor ble det delt i 3 ulike delstrekninger som beskrevet innledningsvis. 4

96 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Programrådet i miljøpakken vedtok den (sak PR-33/17) å sette av midler til planlegging av (gjenværende) strekning på fv. 704 fra Tanem til Tulluan. I forbindelse med ny oppstart av reguleringsplanprosessen på strekningen Fv. Tanem Tulluan, vedtok Kommunestyret i Klæbu kommune ( ) at følgende forutsetninger skulle legges til grunn for detaljreguleringen av fv. 704 Tanem- Tulluan: Trasealternativ 1, langs foten av Vassfjellet, legges til grunn for planarbeidet. Hele strekningen fra Tanem til kryss med fv. 885, Moen-krysset, tas med i planen. I arbeidet må det bl.a. vurderes tiltak som kan redusere mulige konflikter med natur og friluftsliv, samt kulturmiljø. Figur 2: Ulike alternativer som ble lagt fram under arbeidet med reguleringsplan med KU Miljøpakken trinn 3 ble godkjent i Samferdselsdepartementet 15. desember «Fylkesveg 704 til Klæbu, del 2: Tanem Tulluan» er et av prosjektene i Miljøpakke trinn 3, men det er ikke gitt oppstartsbevilgning enda. 5

97 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 2. Planstatus og rammebetingelser 2.1 Statlige retningslinjer/rammer/føringer Vegnormaler: Vegnormalene er utarbeidet med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter vegloven 13. Forskriftene gir generelle rammer for vegens utforming og standard, og gjelder alle offentlige veger. Nullvisjonen: Nullvisjonen innebærer at transportsystemet, transportmidlene og regelverket skal utformes slik at det fremmer trafikksikker atferd hos trafikantene, og i størst mulig grad bidrar til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader. Nullvisjonen er utgangspunktet for trafikksikkerhetsarbeidet for alle transportformene. Nullvisjonen er videreført i NTP og danner grunnlag for all planlegging av offentlig vegnett i Norge. Overordnet strategi for samferdselsområdet mot 2030: Nord- og Sør-Trøndelag er fra slått sammen til Trøndelag fylkeskommune. I denne forbindelse er det vedtatt en overordnet strategi for samferdselsområde mot Basert på hovedstrategien skal det videre utarbeides en strategi for fylkesvegnettet, en strategi for godstrafikk og en strategi for sjøtransport. I følge forslaget til vegstrategi har Trøndelag fylkeskommune en «målsetting om å ha en infrastruktur som ivaretar trafikksikkerhet, fremkommelighet, miljø og regional utvikling». Vegstrategien skal vedtas i slutten av Byvekstavtalen for Trondheimsregionen: Regjeringen ønsker en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket. Byvekstavtalene skal bidra til å nå målet om null vekst i persontrafikken i byene. Når byene vokser, kan ikke det økte transportbehovet løses med mer biltrafikk. Det vil skape miljøproblemer, og det vil ikke være plass på veiene. I klimaforliket ble det derfor besluttet at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykling og gange - det såkalte nullvekstmålet. Dette krever en bevisst arealbruk som bygger opp under de miljøvennlige transportformene. Regjeringen er opptatt av en miljøvennlig byutvikling og følger opp beslutningene i klimaforliket bl.a. gjennom byvekstavtaler med de større byområdene. Gjennom byvekstavtalene inngår stat, fylkeskommuner og kommuner et forpliktende samarbeid om å finansiere et mer miljøvennlig transporttilbud i storbyområdene. Kommuner og fylkeskommuner som inngår byvekstavtaler med staten, skal sørge for en arealbruk i sine byområder, som blant annet bygger opp under statens investeringer i kollektivtransport, sykling og gange. Det forhandles nå om en byvekstavtale som skal gjelde hele Trondheimsregionen. 6

98 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 2.2 Overordnede planer IKAP Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP er en interkommunal arealplan for Trondheimsregionen og gjelder kommunene Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal og Indre Fosen. Iht. til IKAP sine planer skal nye Sveberg, Torgård, Tulluan, Stormyra og Øysand sør for E39 prioriteres som regionalt næringsområde for arealkrevende næringsvirksomhet i Trondheimsregionen. Følgende er skrevet i IKAP sin næringsplan når det gjelder fv. 704 og næringsområdet på Tulluan: Omlegging av Fv 704 til Tulluan slik at den føres utenom Tanem, vil øke attraktivitet av næringsarealet betraktelig. Omleggingen er en forutsetning for etablering av virksomheter med en stor andel transport og/eller tung transport. I «Strategi for næringsutvikling i Trondheimsregionen» (vedtatt 2018), framgår det bl.a. at Tulluan og Sveberg er de områdene som har best strategisk beliggenhet for store næringsområder i regionen. Næringsarealene egner seg iht. strategien som erstatningsareal for virksomheter som på sikt må flytte fra byomformingsområdene i tillegg til tilflytting eller nyetablering av øvrige virksomheter med behov for store tomter. Området har også utvidelsesmuligheter utover det som er avsatt i kommuneplanene. 7

99 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Kommunedelplan for Vassfjellet Kommunedelplan for Vassfjellet ble vedtatt den Figur 3 viser næringsområdet på Tulluan i sør (lilla) og grusressursene mot Tanem i nord (oransje/hvit skravur). Langs foten av Vassfjellet er det avsatt en hensynssone for «Båndlegging etter PBL framtidig». Bestemmelsene som gjelder dette området er også vist i figur nr. 3. Denne hensynssonen er avsatt til planlegging av ny fv Viktige turstier/driftsveger framgår også av kommunedelplanen. Figur 3: Viser kommunedelplan for Vassfjellet 8

100 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 2.3 Gjeldende reguleringsplaner PlanID: K Fv. 704 Røddekrysset Tanem, vedtatt PlanID K Tanemsflata, vedtatt PlanID K Reguleringsendring Tanemsflaten boligfelt, vedtatt PlanID K Langmo, vedtatt PlanID K Tanem Øvre Oppfyllingsområde vedtatt Planid: Massetak Nedre Forseth, vedtatt Planid: K Forset Steinbrudd, vedtatt Planid K Forset Grustak, vedtatt Planid K Forseth/Tanem næringsareal, vedtatt Planid: K , Tulluan nærings-område, vedtatt Planid: K , Moen boligfelt, vedtatt Planid: K , Grustak, Tulluan Midtigården, vedtatt Figur 4: Gjeldende reguleringsplaner og forslag til planavgrensing for ny fv

101 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3. Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 3.1 Beliggenhet, avgrensning, størrelse på planområdet Planområdet vist i figur 5 ligger i Klæbu kommune vest for Nidelven, ved foten av Vassfjellet. Planen strekker seg fra Tanem i nord og til Moen i sør. Størrelsen på området er totalt på m 2. Figur 5: Planområdet som vist ved varsel om planoppstart 10

102 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3.2 Arealbruk og landskap Arealbruk Figur 6 viser dagens arealbruk i planområdet. I sør finner vi noen mindre jordbruksområder og myrområder. I nord grenser planområdet til boligfeltet ved Tanem. Områder som på kartet er vist med grå farge (snaumark) er områder som brukes eller har vært brukt til råstoffutvinning. Figur 6: Arealbruk (NIBIO) Landskap Området er stedvis vegetasjonskledd og stedvis åpent. Pga. tidligere og pågående råstoffutvinning er landskapet i stadig endring og terrengnivået varierer. Figur 7 viser de store landskapstrekkene i planområdet. 11

103 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 7: Karakteristiske landskapstrekk i planområdet. Tettstedet Tanem er flatt og åpent. Langs dagens fv. 704 gjennom Tanem er det bebyggelse på begge sider. Landskapet i vest preget av det til dels bratte, skogkledde Vassfjellet, som framstår som en tydelig avgrensing av det større landskapsrommet. Langs hele foten av fjellet er det skog, skogsbilveier og turstier (se figur 9 og 12). Området har vanlig gode visuelle kvaliteter. Store deler av landskapet sør for Tanem er preget av råstoffutvinningen (se figur 8). Landskapet er i stadig endring og terrengnivå varierer på grunn av dette. På grunn av masseuttak har området reduserte visuelle kvaliteter. Figur 8: Uttak av løsmasser gjør at området stadig er i forandring. 12

104 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 9: Skogkledt landskap med turstier på langs og på tvers gir gode kvaliteter. Området øst for selve planområdet er preget av landbruk. Landskapet har store åpne jorder med gårdstun, og vegetasjon omkranser disse (se figur 10). Området har vanlig gode og typiske visuelle kvaliteter for denne type landskap i regionen. Ved Bromstadtrøa ligger et gårdsbruk som gir området god estetisk karakter. Figur 10: Ved Bromstadtrøa ligger et gårdsbruk som gir kvalitet til området, rundt gårdsbruket er det store åpne jorder. Langs dagens fv. 704 ved Moen ligger det boliger, rundt boligene er det åpent jordbrukslandskap. Som figur 11 viser er den sørlige delen av planområdet vekselvis skogkledd og åpent. Området er sammensatt av drenert myrareal, nyplanta skog i vekstfase, næringsdrift og noe bebyggelse. Tullbekken renner gjennom dette området, og er en viktig del av landskapet. 13

105 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 11 Siste del av planområdet er sammensatt, med både vegetasjon og noe bebyggelse. 3.4 Nærmiljø og friluftsliv Områdene rundt Vassfjellet er i friluftsammenheng viktige både regionalt og lokalt. Sør for planområdet ligger Vassfjellet skisenter som er et alpinanlegg med regional verdi. Det utøves både alpint, tradisjonelt friluftsliv, jakt, fiske og nærmiljøaktiviteter i markaområdene. Tullbekken går gjennom området fra sør mot nord og utgjør et viktig naturelement. Langs foten av Vassfjellet og oppover i fjellsiden går det et sammenhengende drifts- og turvegsystem (se figur 12). Planområdet brukes først og fremst som nærturområde av de som bor i og i nærheten av Tanem. Brukerne går turer, trener, lufter hund og går runder i stisystemet i tilknytning til turvegene. De siste årene har det vært en stor økning av terrengsyklister i området. Om vinteren blir det av og til kjørt opp skiløyper i drifts- og turvegsystemet. Figur 12: Driftsveg/turveg langs Vassfjellet som hekter seg på driftsveger oppover til Vassfjellet. 14

106 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Leirplass: Som figur 13 viser er det sør for Tanem skole og Tanem barnehage etablert et leirområde med gapahuk og flere åpne hytter med gruer. Det renner en åpen overvanns-kanal langs området som øker kvaliteten på området ytterligere. Leirplassen er i flittig bruk av skoleelever og barnehagebarn og benyttes også mye av familier i helgene. Siden drifts- og turvegsystemet fra skoleområdet og til leirområdet er forholdsvis flate er området lett tilgjengelig for rullestorbrukere, trilleturer med barnevogn og gåturer med mindre barn. Figur 13: Leirområdet langs turstien. 3.5 Støyforhold Støyvarselkart fra planområdet (hentet fra er vist i figur 14 (dagens fv. 704). Kartene er utarbeidet etter Miljøverndepartementet sin retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Støyvarselkartene viser beregna rød (Lden>65dB) og gul (Lden>55dB) for støysoner langs riksog fylkesveg. Støyvarselkartene fra Statens vegvesen viser en prognosesituasjon år fram i tid. Det vil si at årsdøgntrafikk, som er en av de viktigste parameterne i støyberegningsmodellen, er framskrevet (basert på prognoseår) til oppgitt beregningsår. Av figur 14 kan en se at randbebyggelsen langs dagens fv. 704 kan være berørt av støyforholdene langs fylkesvegen. Mest randbebyggelse finnes på Tanem og på Moen. Figur 14: Viser støyvarselkart. Kilde: vegvesen.no 15

107 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3.6 Naturmangfold Naturtyper Totalt er det registrert fire viktige naturtyper innenfor planområdet. Tanem vest, Løkkdals-bekken (figur 15): Verdi: B (viktig) Beskrivelse: Gammel barskog. Skogen består av eldre, seint voksende grantrær, men har sparsomt med dødt trevirke. Skogen er tilnærmet upåvirket av nyere inngrep. Tanem vest 2 (figur 15): Verdi: B (viktig) Beskrivelse: Rik sump- og kildeskog. Skogen domineres av gran med innslag av bjørk. Tanem vest 3 (figur 15): Verdi: B (viktig) Figur 15: Tre skogslokaliteter med verdi B ved Tanem skole. Kilde: naturbase.no Beskrivelse: Gammel barskog. Lokaliteten består av granskog tilnærmet upåvirket av nyere inngrep. Tullbekken ved Egga (figur 16): Verdi: A (svært viktig) Beskrivelse: Lokaliteten inneholder en gammel granskog med kalkpåvirkning. Stedvis en del dødt trevirke. I etterkant av konsekvensutredningen i 2013 har det blitt utført hogst innenfor opprinnelig avgrensing og området er derfor redusert i størrelse i forhold til tidspunktet for registering. Ved grustaket til Forset grus er det registrert hekkeplass for sandsvale. I 2013 var dette eneste registrerte hekkekoloni i Klæbu kommune. Figur 16: Lokaliteten Tullbekken ved Egga som har verdi A. Kilde: naturbase.no 16

108 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Rødlistede arter Tabell 1 viser rødlistede arter i områder og hvor de er lokalisert. Lokaliteten er beskrevet i kap Lokalitet: Artsgruppe/Kategori: Kommentar: Tanem vest, Løkkdalsbekken Gubbeskjegg (NT) Granbendellarv (VU) Hvithodenål (NT) Rustdoggnål (NT) Trådragg (VU) Tanem vest 3 Tanem vest 2 Tullbekken ved Egga Tabell 1: Viser rødlistede arter i områder (NT = nært truet, VU = sårbar) I eldre registreringer fra 1997 er det rapportert om funn av skjell fra elvemusling i Tullbekken. Registreringene er imidlertid vurdert å være svært usikre. Nye undersøkelser er foretatt både i 2014 og i 2018 uten at det er funnet spor etter arten. Potensiale for forekomsten av elvemusling i Tullbekken anses derfor å være svært liten (se vedlegg 5) Tidligere har det også vært potensiale for funn av storsalamander (NT) i dammene ved Tjønnmyra, men det ble ikke gjort funn ved undersøkelser i 2013 (se vedlegg 04). Tjønnmyra er i dag drenert ut Vannmiljø Granbendellarv (VU) Hulderlarv (NT) Rustdoggnål (NT) Gubbeskjegg (NT) Granbendellarv (VU) Rossa tusselav (VU) Gubbeskjegg (NT) Granbendellarv (VU) Trådragg (VU) Rossa tusselav (VU) Rustdoggnål (NT) Skaftjordstjerne (NT) Dette er gammelskogstilknyttede arter og ikke nødvendigvis strengt sumpskogtilknyttede. Samtidig finnes flere særpregede sump- og kildeskogsarter, og det er innslag av kalkrike arter. Som figur 17 viser er Tullbekken lokalisert (fra sør til nord) midt i planområdet og munner ut i Nidelven ved Kvernbakkan. Bekken har god økologisk og kjemisk tilstand. Tullbekken er prioritert i Klæbu kommunes forvaltningsplan for vannforekomster for perioden Figuren viser også beverens tilholdssted langs bekken. I nord, nærmest utløpet til Nidelven er Leveområde Hi-område Figur 17: Hiområde og leveområde for bever er markert i blått og med pil i kart. Kilde: Artskart (Artsdatabanken) 17

109 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan det registret hiområde, mens det lenger sør er registrert leveområder. Befaring våren 2018 underbygger dette med observasjon av flere beverdemninger og mye ferske hogstspor. Det går ikke fisk opp i Tullbekken fra Nidelven pga. en terskel ved Kvernbakken Vilt Flere lokalt viktige viltområder finnes langs planområdet. Ved Bromstadtrøa krysser en trekkvei for elg. En annen trekkvei for elg krysser ved Kårstad med retning opp mot Vassfjellet. Det er sannsynlig at elg følger Tullbekken og skogområdet rundt bekken et stykke før de fortsetter opp mot Vassfjellet. Ved Egga er det registrert en kalvingsplass for elg (figur 18). Figur 18. Viltkartlegging i Klæbu kommune (Stenberg 2015). Trekkveg for elg (svart pil), trekkveg for rådyr (svart pil med rødt omriss), kalvingsplasser (rødt omriss) og vinterbeiter (blått omriss). 18

110 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3.7 Kulturarv På Litjmyrberget ved Tanem fant Trøndelag fylkeskommune (ved synbefaring) i november 2018 en bygdeborg. Bygdeborger er iht. kulturminneloven automatisk fredet. Lokalitet har fått ID i Askeladden. Mer informasjon om denne lokaliteten finnes i vedlegg nr. 17. Figur 19: Til venstre er det vist avgrensing av forsvarsanlegget på Litjmyrberget ved Tanem (kilde: Askeladden). Bildet til høyre viser de fysiske sporene av selve forsvarsverket/mur (rød linje). Som figur 19 og 20 viser er de fysiske minnene fra forsvarsanlegget lokalisert på toppen av Litjmyrberget (mur er vist med rødt på figur 19). Siden hele bergformasjonen på Litjmyrberget er en del av borgen/forsvarsverket er også hele berget fredet. På Forset er det påvist en rekke kullmiler gjennom en arkeologisk registrering i 2002 (se figur 20). Selv om de fleste av disse er yngre enn reformasjonen er det naturlig å vurdere disse samlet som et kulturmiljø. Kullmilene er ikke fredet og ligger innenfor gjeldende planer der arealbruken allerede er akseptert. Automatisk fredet kokegrop (216130) er tidligere frigitt gjennom forenklet dispensasjon. Når det gjelder Via Montana eller Via Montanorum, «Fjellvegen» vises det til Trøndelag fylkeskommune sin rapport i (vedlegg 17) fra arkeologiske registreringer i planområdet. Fjellvegen kan ha vært den gamle hovedleia fra Jämtland til Trøndelag over Skardøra. Det finnes imidlertid ingen detaljert beskrivelse av hvor vegen skal ha gått. Fylkeskommunen påpeker i sin rapport at denne vegen med stor sannsynlighet kan ha gått langs foten av Vassfjellet via Bromstadtrøa. Muligheten for å finne bevarte deler av det gamle vegfaret innenfor planområdet vurderes imidlertid som liten pga. ulike tiltak som er foretatt i moderne tid. 19

111 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan. Litjmyrberget forsvarsanlegg (lokalitet ). Trøndelag fylkeskommune var på innledende visuell befaring i søndre del av planområdet høsten På befaringen fant de bl.a. ut at sjakting i Bromstadtrøa ikke er aktuelt. Det ble gjennomført maskinelle undersøkelser av to små områder med dyrket mark helt sør i området (Gnr/Bnr 37/1 og 36/24). Det ble også gjennomført maskinsjakting innenfor det skogkledde platået på Gnr/Bnr. 38/1. Det ble ikke gjort funn av kulturminner ved disse undersøkelsene. Kokegrop (lokalitet ) er tidligere frigitt gjennom forenklet dispensasjon. Figur 20: Kartet viser status for kulturverdier i planområdet (kilde: askeladden.ra.no) 20

112 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3.8 Naturressurser Dyrket mark Som figur 21 viser er det i Bromstadtrøa et mindre området med dyrkamark innenfor forslag til planavgrensing. Deler av dette området er registrert med svært god jordkvalitet. Det er også et område med dyrkamark ved Moenkrysset sør i planområdet. Dette området er registrert med god og svært god jordkvalitet. Figur 21: Viser dyrkamark og jordkvalitet i planområdet (sør i planområdet, der det er dyrkamark) Skogbruk Grunneierne i området tar ut skog langs foten av Vassfjellet og oppover i fjellsida via driftsvegsystemet som går vestover. Figur 22 viser boniteten for skogen i området. Mye av den skogen som vises i kartet er allerede fjernet som følge av masseuttakene og mye skal fjernes som følge utvidelse av massetakene (se kap. 2.3 som viser gjeldende planer for området). Som figuren viser er området nord for Bromstadtrøa registrert med høy bonitet. Figur 22: Bonitets-kart for skogressursene i området. Kartet er ikke helt oppdatert i forhold til dagens situasjon. 21

113 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Georessurser Figur 23: Viser avgrensing av det regulerte næringsområdet på Tulluan (Vassfjellet næringspark). Kilde: Vassfjellet næringspark illustrert i figur 23, består av 340 dekar regulert næringsareal. Området egner seg for industri, småindustri og lager/produksjon. Figur 24 viser grus- og pukkressurser i planområdet. Følgende er registrert: 1. Tanem (forekomstområde ). Materiale: Sand og grus Råstoffbetydning: Liten og lokal 2. Forseth (forekomstområde ) Materiale: Sand og grus Råstoffbetydning: Nasjonal betydning 3. Forset (forekomstområde ) Virksomhet: Brudd Råstoffbetydning: Lokal betydning 4. Stian (forekomstområde ) Materiale: Sand og grus Råstoffbetydning: Lokal betydning 5. Lappen (forekomstområde ) Materiale: Sand og grus Råstoffbetydning: Liten lokal betydning Av de 5 forekomstene som er registrert i planområdet er det bare Forseth (2) som har nasjonal betydning. For mer informasjon om grus og pukk i området vises det til «Delutredning grus- og pukk» i vedlegg nr. 3. Figur 24: Viser verdivurdering av grus og pukk i planområdet. Kilde: NGU 22

114 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3.9 Grunnforhold Geoteknikk Grunnundersøkelser Det ble i 2013/2014 gjennomført grunnundersøkelser langs foten av Vassfjellet. Undersøkelsene er sammenstilt i rapporten /Ud543Br01, ref./1/ (se vedlegg 7), fra Statens Vegvesen. I 2018 ble det utført supplerende grunnundersøkelser. Resultatet fra grunnundersøkelsene er dokumentert i rapport RIG-R01, ref./3/ (se vedlegg 8). Det er i alt utført 95 totalsonderinger med hhv. 49 til antatt berg og 46 til påvist berg. I tillegg er det hentet opp 29 jordprøver fordelt på 14 borehull på prosjektstrekningen. Det er ikke utført måling av grunnvann eller poretrykk i grunnundersøkelsene. Det anbefales utførelse av poretrykksmålinger i byggeplanfase for å kontrollere grunnvannstand. Resultat fra grunnundersøkelsene: For å få oversikt over profilnummer, se tegningshefte i vedlegg nr. 6. Profil : Grunnforholdene består hovedsakelig av et tynt topplag av torv/matjord over siltig, sandig, grusig materiale ned til berg. Mektigheten av laget varierer mellom 2,3 35 m med en gjennomsnittlig lagtykkelse i veglinjen på ca. 5-6 m. Det er større dybde til berg (10-20 m) i veglinja i profil 1420, , og Det er tendens til at bergdybden øker øst for veglinja, der dybden ligger mellom ca m. Det er i to punkter registrert berg i dagen. Når det gjelder detaljer vedr. dybde på grusressuren på Forset og kvaliteten på grusen vises det til delutredning for pukk og grus i vedlegg nr. 3. Profil : Fire totalsonderinger langs Tullbekken mellom profil viser faste masser av antagelig sand og grus ned til antatt berg mellom 6,3-12,3 m under terreng. I to punkt er det antydning til et lag av silt/leire med 2-3 m mektighet under et fastere topplag på 1-2 m. 3 totalsonderinger i veglinja mellom profil viser 0-1 m torv over et 1-2 m fastere lag av tørrskorpe eller sandig, grusig silt/leire. Under det faste laget er det et leirelag på m tykkelse. Sonderingene er avsluttet i et fast lag på m dybde. Profil : 8 totalsonderinger i planlagt trasé viser et torvlag mellom 0,5-2 m i toppen. Derunder er det sand i 2-4 m tykkelse over store mektigheter med leire. Enkelte sonderinger er avsluttet i et fastere lag på m dybde. Ingen sonderinger er avsluttet i antatt berg. Sonderingene viser antydning til sensitiv/kvikk leire flere steder. Det er utført 2 totalsonderinger langs Tullbekken i profil Ett punkt viser meget liten sonderingsmotstand ned til et fastere lag fra 12 m dybde, mens et annet punkt viser 23

115 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan fastere lag av sand/grus ned til 7 m. Under dette laget er det leire med høy sonderingsmotstand. Prøver i profil 3338 viser kvikkleire på 14 m dybde, og sensitiv leire i et lag mellom 5-7 m. Grunnundersøkelsene gir et godt grunnlag for å avgrense en kvikkleiresone ned mot Tullusdalen på vestsiden av Tullusmyra. Faregradsevalueringen er utført iht. rapport (NGI 2008). Kvikkleiresonen havner i faregrad lav. Figur 25 viser avgrensing av denne sonen. NVEs veileder 7/2014 krever vurdering av muligheten for skred utenfra og inn i planområdet. Det vises til Risiko- og sårbarhetsanalyse i vedlegg nr. 16 for vurdering av skredfare. Figur 25: Viser avgrensing av kvikkleiresonen på Tulluan Ingeniørgeologi Statens vegvesen ved berg- og geoteknikkseksjonen har gjennomført ingeniørgeologiske undersøkelser og vurderinger. Disse er sammenfattet i en rapport (Ud543C-R02, rev. 2). Rapporten er en revisjon av en uavhengig kontrollert rapport utarbeidet i Revisjonen er gjennomført i Rapporten er vedlagt planforslaget (vedlegg 15). Planforslaget legger opp til at ny fv. 704 skal gå i tunell forbi (vest for) Tanem. Geologisk rapport omhandler derfor tunnel, bergskjæringer og skred langs planlagt veglinje. Tunell: Tunnelens lengde er ca. 920 m i berg. Bergmassen i området består av omdannede bergarter som konglomerat og sandstein (gråvakke med lag av siltstein og fyllitt). Berget er i hovedsak oppsprukket langs to sprekkesett i tillegg til sporadiske sprekker. Bergmassens oppsprekking varier fra moderat til sterkt oppsprukket. Langs tunnelen er bergkvaliteten i hovedsak kartlagt fra klasse A/B til D, dvs. god til dårlig bergmasse. I omtrent 2/3 av tunnel-lengden forventes det konglomerat, mens i resterende forventes det sandstein. Ved det nordre påhugget er det kun behov for en kort forskjæring. Ved det søndre påhugget er det behov for en lang forskjæring for å komme inn til påhugget. Fire svakhetssoner vist i figur 26 forventes å krysse tunnelen, hvorav en av disse, sone III er meget markert og kan 24

116 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan være en mektig svakhetssone. Svakhetssoner antas å ha bergkvalitet i klasse E-F, som er svært dårlig til ekstremt dårlig bergmasse. Lite bart berg gir noe usikkerhet for bergkvaliteten for den sørligste delen av tunellen. Kryssing av en svakhetssone (svakhetssone III) samt mulighet for injeksjon gjør at pålitelighetsklasse «RC3» velges. Vanskelighetsgraden vurderes middels til høy. Bergskjæringer og forskjæringer havner i geoteknisk kategori 3. Figur 26: Viser svakhetssoner i planlagt tunelltrase. Områder med fare for steinsprang: På vestsiden av planlagt veglinje (Vassfjellet) er det et område som er markert som «mulig løsneområder for steinsprang. Det er også registrer i aktsomhetskart som et mulig utløpsområde for steinsprang. Bergskjæringene i prosjektet som ikke er tilknyttet forskjæringene havner i geotekniske kategori 2. Området er vist i figur 27. Figur 27: Viser mulige løsneområdet for steinsprang og svakhetssoner/sprekksoner i fra profil

117 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Grunnvann: To vannveger krysser tunelltraseen (profil 580 og profil Løkkdalsbekken). Ved søndre påhuggsområde renner det en fordypning med vann som vil komme i konflikt med forskjæringen Trafikkforhold Dagens fv. 704 er registrert som primær fylkesveg. Primære fylkesveger var tidligere riksveger og har en regional funksjon. Fv (Vassfjellvegen) og fv (Sveanvegen) er sekundære fylkesveger med en lokal funksjon. Dagens vegsystem: Figur 28: Viser fartsgrenser gjennom Tanem. Gangfelt er vist med rød firkant. Bildet til høyre viser tungtrafikk fra råstoffuttakene som passerer gjennom tettstedet. Inn mot Tanem er hastigheten 60 km/t og gjennom tettstedet er fartsgrensen 40 km/t (se figur 28). Det er gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 704 gjennom Tanem tettsted. For kryssing av myke trafikanter er det etablert en kulvert fra kunstgressbanen (østsiden av fv. 704) til Tanem skole (vestsiden av fv. 704). I tillegg er det to opphøyde gangfelt gjennom tettstedet (i 40 sonen). Figur 29 viser dagens trafikkmengde gjennom Tanem og sør for Tanem. Figuren viser at tungtrafikkandelen gjennom Tanem utgjør 16 % av en total trafikkmengde på 3200 kjt/døgnet (2017). Som figur 28 viser er det etablert boliger helt inntil vegen, disse er svært plaget med støy og støv. 26

118 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Fv. 704 har ikke gang- og sykkelveg sør for Tanem. Dermed foregår ferdsel av gående og syklende langs vegen. Med en dekkebredde som på det smaleste er 6,4 meter, fartsgrense 80 km/t, dårlig sikt langs vegen, mange direkte avkjørsler og en høy andel av tungtrafikk kan ferdsel langs vegen regnes som trafikkfarlig. Sør for Tanem er skiltet fartsgrense 80 km/t, men vegen er ikke tilrettelagt for dette hastighetsnivået. Vegen har krevende kurvatur, mange direkte adkomster til næringsvirksomhet, gårdstun og boliger. Mange av disse avkjørslene har dårlig sikt ved innog utkjøring. Kollektivtransport: Rute 503, Klæbu sentrum - Bjørkli har daglig 4-5 avganger Tanem Bjørkli. Rute 47 Trondheim sentrum Sandmoen Klæbu er hovedruta mellom Trondheim og Klæbu kjører innom Brannåsen ved Tanem kunstgressbane og snur (øst for Tanem skole) før den kjører tilbake til Trondheim eller Klæbu. Rute 9930 Klæbu Bjørkli Ler, er en skolerute. Fv. 704 Møteulykke MC Lettere skadd Fotgjenger krysser vegbanen Lettere skadd ÅDT = 3210 (2017) Tungtrafikkandel = 16 % Ulykker: Figur 29 viser ulykker med skadegrad de siste 10 årene ( ). I denne perioden har det vært 3 ulykker med lav skadegrad. I tettstedet Tanem har det vært en ulykke der en forgjenger ble skadd ved kryssing av vegbanen. Figur 29: Viser trafikkulykker på strekningen de siste 10 årene ( ). Figuren viser også ÅDT-T (tungtrafikkandelen). Utforkjøringsulykke Lettere skadd Fv. 704 ÅDT = 1200 (2017) Tungtrafikkandel = 13 % Fv Fv

119 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 3.11 Teknisk infrastruktur og hydrologi Ledningskart er vist som en del av tekniske tegninger i vedlegg nr. 6 «Tegningshefte». Det er ikke registrert høyspentnett i området. Planlagt vegtrase vil krysse to bekker. Grasmyrbekken: Grasmyrbekken drenerer et område på ca 0.8 km2. Nedslagsfeltet består i hovedsak av skogkledd moreneavsetninger og myrer. Det er gjort beregning av forventet 200-årsflom for denne bekken. Med klimapåslag på 50% er 200 års flommen beregnet til 2.3 m3/s. Nedstrøms vegen går bekken ut i den større Tullbekken. Tullbekken: Det er gjennomført flomberegning av Tullbekken der planlagt fv. 704 skal krysse i bru årsflom med klimatillegg på 50 % er beregnet til 11.0 m3/s for Tullbekken. Det vises til egen rapport fra Sweco i vedlegg nr. 9 som gjelder flomberegninger i Grasmyrbekken og Tullbekken. Det vises også til befaringsrapport fra Sweco i vedlegg 10 som beskriver de to vassdragene. 28

120 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 4. Beskrivelse av planforslaget 4.1 Planlagt arealbruk, reguleringsformål Planlagt arealbruk er vist i figur 30. Figur 30: Viser planlagt arealbruk (formål) og hensynsoner i planforslaget 4.2 Veg og tunellstandard, dimensjoneringsgrunnlag Vegstandard er fastsatt ut fra prognoser for framtidig trafikkmengde på vegnettet og Statens vegvesen sin håndbok N100 Veg- og gateutforming. 29

121 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Framtidig trafikkmengde Tanem Tanem Figur 31 viser forventet vekst fram til år 2024 og Som en ser av figuren er det beregnet av trafikken i tettstedet Tanem og i planlagt tunell vil fordele seg likt. Dette er fordi det er en god del boliger på Tanem som fortsatt vil benytte seg av dagens fv Moen Figur 31: Til venstre vises beregnet trafikk (ÅDT) for 2024, til høyre vises beregnet trafikk (ÅDT) for 2040 Moen Dimensjoneringsklasser/vegnormalkrav I nordre del av planområdet fra Tanem til kryss ved Vassfjellvegen (fv. 6702) planlegges ny fv. 704 som H2 veg (se grønn linje i figur 32). Fra kryss ved fv og til Moenkrysset planlegges ny fv. 704 som H1 veg (blå linje i figur 32). H2 veg H1 veg H2-veg: En H2 veg er en nasjonale hovedveger, ÅDT (års-døgn-trafikk) < kjt/døgnet og fartsgrensen er 80 km/t. En H2 veg skal ikke ha horisontalkurveradius som er mindre enn 250 m (kurver på under Rh = 300 gir krav til nabokurver). Stoppsikt langs vegen skal minimum være 115 m. Minste avstand mellom kryss bør være 500 m. Asfaltert bredde på vegen (inkl. skulder) er 8,5 m, kjørefeltbredden er 3,25 m (se figur 33). Antall avkjørsler skal begrenses. Figur 32: Viser planlagte dimensjoneringsklasser fra Tanem og til Moen. Grønn linje skal planlegges som H2 veg. Blå linje skal planlegges som H1 veg. Figur 33: Viser standard tverrprofil for en H2 veg. Målene på figuren er oppgitt i meter. Kilde: Vegnormalen N100 30

122 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan H1-veg: H1-veg er en Nasjonale hovedveger ÅDT < 4000 og fartsgrense 60 km/t. Stoppsikt er ca. 80 m. Vegbredden er 7,5 m, kjørefeltbredden er 3 m (se figur 34). Dimensjoneringsklasse H1 skal benyttes for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger hvor arealdisponering og aktivitet inntil vegen gjør at fartsgrensen settes til 60 km/t. Figur 34: Viser standard tverrprofil for en H1 veg. Målene på figuren er oppgitt i meter. Kilde: Vegnormalen N100. Minste avstand mellom kryss på H1- veger bør være 250 m. For veger med ÅDT under 8000 kan et begrenset antall avkjørsel tillates. Vegens sideterreng: Når det gjelder vegens sideterreng er det bl.a. vegnormalen N101 (Rekkverk og vegens sideterreng) som gir føringer. Følgende står ang. bruk av rekkverk: Fortrinnsvis bør faremomenter langs vegen unngås. Rekkverk er et faremoment i seg selv, og bør derfor bare settes opp dersom det er farligere å kjøre ut av vegen enn å kjøre inn i rekkverket. Alternative løsninger skal derfor alltid vurderes for det eventuelt besluttes å sette opp rekkverk. Om rekkverk skal unngås må det ifølge N101 opparbeides en sikkerhetssone på minst 6 meter fra kjørebanekant. Sikkerhetssone er et område utenfor kjørebanen der det ikke skal forekomme faremoment som farlige sidehinder, farlige skråninger e.l. 31

123 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Viltkryssing: Figur 35 er hentet fra SVV sin håndbok «V134 Veger og dyreliv». En kan lese av figuren at ved en ÅDT på over 2500 kjt/døgnet øker mengden «mindre vellykkede kryssinger» betraktelig. Det står følgende om veger under ÅDT på 2500 i V134: Ved lav trafikktetthet vil de fleste dyr krysse vegen uten problemer, og barrierevirkningen er liten. Figur 35: Viser utsnitt fra SVV sin håndbok V134 «Veger og dyreliv. Håndtering av overvann: Overvann fra veger kan være forurenset og skal i slike tilfeller renses før utslipp eller infiltrasjon. Håndbok N200 «Vegbygging», Tabell skal benyttes i vurderingen av behov for rensetiltak, og angir ÅDT-grenser med hensyn til risiko for biologisk skade i vannforekomst. Forventet fremtidig ÅDT (2040) på fv. 704 er beregnet til 2340 kjøretøy/døgn. Det vurderes derfor at rensing av overvann ikke er nødvendig. 32

124 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Tunell: Tunellen forbi Tanem er planlagt i klasse B med tunneltverrsnitt T9,5 iht. vegnormalen N500 «Vegtuneller». Tunellprofilet er vist i figur 36. Vegbredden i tunellen vil være 7,0 eks. liten skulder (0,25 m) og bankett. Figur 36: Viser tunellprofil T 9,5. Målene på figuren er oppgitt i meter (Kilde: Vegnormalen N500) Støyberegninger Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 kommer til anvendelse ved bygging av ny veg og utbedring av eksisterende. Beregnet støy skal ifølge T-1442 kartfestes og inndeles i to støysoner (gul og rød sone som vist under): Lden-nivået skal i kartlegging etter T-1442 beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. I støysonekartlegging er mottakerhøyde på 4 meter anbefalt. Beregningshøyden skal aldri være mindre enn 1,5 meter. For detaljerte beregninger på/ved enkeltbygninger skal det brukes den mottakerhøyde som er aktuell for den enkelte bygning. Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilfredsstillende innendørs støynivå. For boliger legges lydkravene iht. NS8175, klasse C til grunn. Dette kan eventuelt fravikes der kravene iht. klasse C vil medføre uforholdsmessig store praktiske eller økonomiske konsekvenser. Etter NS 8175 klasse C, skal oppholdsrom i bolig ikke ha innvendig støynivå over Lekv = 30 db. Lekv er gjennomsnittlig støynivå. 33

125 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone skal ha tilgang til en skjermet uteplass med Lden < 55dB. Dette kan eventuelt fravikes der det er vanskelig med god estetisk utforming og/eller tiltakene vil føre til uforholdsmessig store praktiske og økonomiske konsekvenser. Der kostnadene ved å tilfredsstille grenseverdiene i klasse C er uforholdsmessig høye, kan disse avvikes inntil 5 db, opp til et nivå tilsvarende klasse D i NS Følgende beregnet trafikkdata er brukt i støyberegningen: Fv704 Tanem - Tulluan ÅDT 2040 = 2340 Fv704 Moen - Hyttfossen ÅDT 2040 = 2250 Fv6680 Moen - Klæbu ÅDT 2040 = 1100 Fartsgrense 80/60 km/t Tungtrafikkandel på 16 % Det er antatt en trafikkfordeling som følgende: Dag (kl 07:00 19:00): 75 % Kveld (kl 19:00 23:00): 15 % Natt (kl 23:00 07:00): 10 % 4.3 Beskrivelse av veglinja/vegsystemet Beskrivelse av veglinja for ny fv. 704 Fra Tanem til søndre tunellpåhugg (profilnr: ): Figur 37: Viser 3D modell fra rundkjøringa på Tanem til nordre tunellpåhugg. Adkomstveg til boligene på vestsiden av fv. 704 er lagt over tunellportalen. Som figur 37 viser vil bebyggelsen vest for ny fv. 704 fra rundkjøringa på Tanem til det nordre tunellpåhugget vil få sin adkomstveg over tunelltaket. Tunellportalen er såpass lang at det vil være plass til både lokalveg og fortau. Dette vil gi en bedre sammenkobling med 34

126 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan gang- og sykkelvegsystemet langs fv. 704 fra Sandmoen til Tanem og tilpasser seg en ev. utbygging av Kleiva-området. Gangvegen over portalen skal ikke bygges i forbindelse med ny fv. 704 Tanem Tulluan. Søndre tunellpåhugg til Tullbekkbrua (profilnr: ): Vegen er senket gjennom grusressursen på Forset og ligger nesten på fjell. Figur 38 viser et utsnitt fra vegmodellen fra profilnummer I dette området ligger planlagt veg ca. 8,5 m under dagens terrengoverflate. Driftsveg Søndre tunellpåhugg Tanem Her blir det framtidig en fylling - når løsmassene er tatt ut i massetakene langs vegen Figur 38: Utsnitt fra vegmodellen som viser hvordan veglinja er senket gjennom grusressursen på Forset. Utsnittet er fra ca. profilnr og en ser nordover mot Tanem og søndre tunellpåhugg. Når løsmassene er tatt ut øst for planlagt veg, vil løsmasseskjæringen fjernes og østsiden av vegen blir en fylling (se figur 38, 39 og 40). Det er viktig å beholde stabiliteten på vegen når løsmassene i sideområdet senere tas ut. Dette er illustrert i figur 39. Mot massetakene på østsiden av ny veg reguleres det til bunn på framtidig fylling + 2 til «offentlig veggrunn grøntareal». Vegkroppen i tillegg til framtidig fylling blir en hensynssone «Sikringssone». Stabil skråning 1:2 + 2 m Det reguleres til offentlig vegareal fram til ca. framtidig bunn på fylling + 2 m (annen veggrunn grøntanlegg))) Figur 39: Viser tverrprofil (profilnummer 1500, sett sørover). 35

127 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan For mer detaljert beskrivelse av linjeføring gjennom massetakene og beslaglagte masser vises det til delutredning pukk og grus i vedlegg nr. 3. Framtidig fyllingsfot Løsmasse-skjæring, dagens terreng. Søndre tunellpåhugg Figur 40: Viser området ved masseuttakene sør for søndre tunellpåhugg. Framtidig fyllingsfot når massene i sideterrenget er tatt ut vil bli regulert som offentlig veggrunn (grøntareal). Fra profilnummer 2500 til 2710 ligger vegen i fjellskjæring. I fra profil 2710 til Tullbekkbrua ligger vegens østside i fylling og vestsiden i skjæring med helning 1:2. Dette er vist i figur 41. Bromstadtrøa Fjellskjæring Bru over Tullbekken Figur 41: Viser fjellskjæring mot Vassfjellet og bru over Tullbekken. 36

128 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Ny bru over Tullbekken til ny rundkjøring ved fv Vassfjellvegen (profilnr: ): Som figur 42 og 43 viser vil fv. 704 sør for brua følge Tullbekken sørover til planlagt rundkjøring ved Vassfjellvegen. Planlagt bru vil ligger høyt i terrenget og blir 93 m lang. Lokalvegen til Bromstadtrøa skal ha samme trase som i dag, under brua. Bekkedalen vil også fungere som viltkryssing. Bromstadtrøa Bru over Tullbekken Tullbekken Figur 42: Viser ny bru over Tullbekken sett fra «Vassfjell-sida». Næringsområdet på Tulluan Tullbekken Rundkjøring ny fv. 6702/fv. 704 Figur 43: Viser planlagt fv. 704 ved næringsområdet på Tulluan 37

129 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Rundkjøring ved fv Vassfjellvegen til Moenkrysset (ny veglinje; profil 0-890): Ny fv. 704 ligger sør for bebyggelsen på Moen/Tulluan-området (figur 44). Rundkjøring ny fv. 6702/fv. 704 Eksisterende fv. 704 Gang- og sykkelveg Rundkjøring Moenkrysset Figur 44: Viser linjeføring mellom rundkjøring fv (Vassfjellvegen) og Moenkrysset Kryss og avkjørsler Tilkobling til rundkjøringa på Tanem: Som figur 45 viser henger rundkjøringa på Tanem sammen med ny fv. 704 fra Tanem til Tulluan. Ny fv. 704 til Tulluan og Moenkrysset blir en ny arm på denne rundkjøringa. Ny fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem inkl. ny rundkjøring og kollektivterminal på Tanem ble åpnet i desember Figur 45: Viser tilkobling av vedtatt plan for Fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem og ny plan for fv. 704 fra Tanem til Tulluan. Rundkjøring Vassfjellvegen (fv. 6702): Rundkjøringen har en diameter på ca. 48 m. Den er planlagt med tre armer der to (nord og øst) er for fv. 704 og en (sør) er tiltenkt fv (Vassfjellvegen). Størrelsen på rundkjøringa vil gjøre at det er lett for næringstrafikken å ta seg til/fra Trondheim. 38

130 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Avkjørsel til deponiområdene på vestsiden av Tullbekken vil foregå via Vassfjellvegen. Rundkjøringa er vist i figur nr. 43. Rundkjøring Moenkrysset (fv. 6680, Sveanvegen): Rundkjøringa ved Moenkrysset er vist i figur nr. 44. Pga. krevende sideterreng har denne rundkjøringa en diameter på 40 m. Avkjørsel Forset grus: Det vil bli regulert avkjørsel ved Forset grus. Vegen inn til anlegget og fram til de respektive eiendommene vil bli regulert til privat veg. Det vil legges opp til at det blir tinglyste rettigheter for de ulike eiendommene som skal bruke vegen. Viser for øvrig til plankart og planbestemmelser. Avkjørsel til Næringsområdet og tilkobling av dagens fylkesveg: Det planlegges som beskrevet i kap en H1 veg med fartsgrense 60 km/t mellom rundkjøring ved Vassfjellvegen (fv. 6702) og rundkjøring i Moenkrysset. Dette er fordi det i dag, og i framtidig situasjon vil skje aktiviteter og arealdisponering inntil vegen på begge sider, som gjøre at det er hensiktsmessig å senke hastigheten. Denne vegen er dimensjonert med en kurvatur og bredde som gjøre at en fartsgrense på 60 km/t lettere vil bli akseptert av bilistene. Det er fra denne veglenken næringsområdet og dagens fv. 704 skal kobles til ny fv. 704 (figur 46). Vegen henger sammen med regulert veg inn i næringsområdet (Planid: K ). Avkjørselen vil også gi adkomst til eiendommene (boligeiendommer) 37/61, 37/25, 37/60, 37/59. Bromstadtrøa Rundkjøring ny fv (Vassfjellvegen)/fv. 704 Avkjørsel til næringsområd Kryss ny og gammel fv. 704 Figur 46: Viser ny fv. 704 ved næringsområdet på Tulluan. 39

131 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Avkjørsel til deponi og dyrkamark på vestsiden av Tullbekken: Avkjørselen til deponiområdet/grustaket på vestsiden av Tullbekken er planlagt fra fv (Vassfjellvegen) og krysser Tullbekken på samme sted som i dag. Planlegging og opparbeidelse av denne vegen skal gjøres i samråd med geotekniker. Figur 47: Viser avkjørsel til ny veg til deponiområdet og grustak på vestsiden av Tullbekken Driftsveger Det er tre grunneiere (Gnr/Bnr: 39/1, 38/1 og 38/2) som har driftsveger opp i Vassfjellet som kommer i konflikt med planforslaget. Det planlegges derfor en parallelført driftsveg/turveg langs foten av Vassfjellet fra søndre portalområdet til Bromstadtrøa. Som figur 48 viser er vegen inn på anlegget og fram til de respektive eiendommene regulert som privat felles kjøreveg. Dermed vil rettigheter til bruk bli tinglyst på de ulike eiendommene som skal bruke avkjørselen. Vegeiers framtidige eiendomsgrense langs ny fv. 704 skal ligge i bunn på framtidig fylling (formålsgrensa til annen veggrunn grøntareal). Vegen vil være en felles kjøreveg og skal driftes av grunneierne. Vegen på østsiden av fv. 704 skal kunne benyttes til transport av råstoff for alle tre grunneiere (Gnr/Bnr 38/2, 38/1 og 39/1). Den sammenhengende driftsvegen langs foten av Vassfjellet skal brukes til LNFRformål og turveg. Figur 48: Viser utsnitt av reguleringsplan for området ved ny overgangsbru ved Forset grus 40

132 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Som figur 49 viser skal driftsvegen over søndre påhuggsområdet (Tanem) kunne kjøres med traktor. Det planlegges også en lunneplass ved Gnr/Bnr. 39/1. Slik at grunneieren skal kunne lagre tømmer her. Tanem skole og Tanem barnehage Driftsveg over portalen (kan kjøres med traktor) Lunneplass for tømmer Figur 49: Viser driftsveg over søndre tunellportal. Tømmerbiler vil nå driftsvegsystemet via overgangsbrua ved Forset. Dette er vist i figur 50. Selve overgangsbrua og Forset sitt pukkverk på vestsiden av planlagt fv. 704 skal også kunne benyttes til råstoffutvinning. Driftsveg Pukkverk Driftsveg Overgangsbru Avkjørsel Figur 50: Viser en illustrasjon av avkjørsel, vegsystem og overgangsbru ved Forset grus. 41

133 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Gang- og sykkelveg Mellom avkjørsel til dagens fv. 704 og mot Moenkrysset er det planlagt gang- og sykkelveg på østsiden av vegen (se figur 51). Gang- og sykkelvegen og nedklassifisert fv. 704 fra Tanem (lav ÅDT i framtida) vil bidra til et tryggere miljø for gående og syklende mellom Moen og Tanem. Ved sammenkoblingen mellom dagens fv. 704 og gang- og sykkelvegen skal gang- og sykkelvegen fungere som adkomstveg til tre eiendommer. Ved Moenkrysset avsluttes gang- og sykkelvegen i Moen boligfelt og Gnr./Bnr. 36/24. Ved en evt. omregulering Moen boligfelt må det planlagte boligområdet sammenkobles med gang- og sykkelvegen på en god måte. Bredere gang- og sykkelveg med tillatt kjøring (adkomst) til tre eiendommer. Figur 51: Viser gang- og sykkelveg på østsiden av ny fv. 704 nord for Moenkrysset. Gang- og sykkelveg Kollektivholdeplassgruppe (kantsteinsstopp) Tilrettelagt kryssing 42

134 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Kollektivtilbud Det forutsettes at kollektivtransport på strekningen fortsatt skal benytte dagens fv. 704 som nedklassifiseres som kommunal veg. Det er langs denne strekningen det ligger boligbebyggelse. Nord for Moenkrysset legges det opp til kantsteinstopp for kollektivtrafikken (se figur 51). I dette området er fartsgrensen 60 km/t og boligene ligger tett inntil vegen. For kryssing av kollektivreisende planlegges det tilrettelagt kryssing i plan. Trafikken er forholdsvis lav og det er god sikt på strekningen. 4.4 Konstruksjoner Tunell Portal nord: Ved det nordre påhugget er det gode påhuggsforhold. Forskjæringen blir kort og bergoverdekningen øker raskt. Fv. 704 går inn i tunnel via en plasstøpt portal før påhugg til fjelltunnel ved profil 188. Veglinja ligger med vertikalkurve Rv=30000m og horisontalkurve Rh=1000m gjennom hele portalens lengde. Portalen og fjelltunnelen bygges med tverrsnitt T9,5, og portal bygges med ei traktform iht. håndbok N500 (2016) Total portallengde er 36 meter. Det legges inn én vertikal fuge. Portalåpning skråskjæres med helning 1:1,5. Portal sør: Ved det søndre påhugget vil det være behov for en lengre ensidig forskjæring for å komme inn til påhugget. Det er lite blotninger i området, og eksakt påhuggsplassering må skje i etter avdekking av berget i byggefasen. Fv. 704 går ut av tunnelen via en plasstøpt portal. Påhugg til fjelltunnel ligger ved profil Veglinja ligger med vertikalkurve Rv=22000m og horisontalkurve Rh=1200m gjennom hele portalens lengde. Portalen og fjelltunnelen bygges med tverrsnitt T9,5, og portalen bygges med traktform og krage iht. håndbok N500 (2016). Total portallengde er 31 m. Det legges inn én fuge. Over portal skal det bygges driftsveg. Dette er vist i figur

135 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Bruer Bru ved Forset grus: Det planlegges ei overgangsbru (over fv. 704.) ved Forset grus (figur 52). Brua binder sammen masseuttakene til Forset grus AS og driftsvegsystemet på vestsiden av fv Brua krysser fv. 704 ca. i profil Brua bygges som ei trespenns platebru i plasstøpt slakkarmert betong, med spennvidder 10 m + 16 m + 10 m. Total brulengde er 38 meter. Overbygningen utføres med monolittisk forbindelse i akse 2 og 3. I akse 1 og akse 4 bygges landkar med glidelager. Fundamentering: Det er forutsatt direktefundamentering på løsmasser. Figur 52: Ny overgangsbru ved Forset grus. Bru over Tullbekken: Planlagt bru over Tullbekken vist i figur 42 og 56 krysser over adkomstveg til boligene i Bromstadtrøa, samt over Tullbekken. Brua bygges som en trespenns spennarmert platebru med spennvidder 28 m + 35 m + 28 m. Total brulengde er 93 meter. Fundamentering: I akse 1 og akse 2 skal det opprettes betongfundament, som skal stå på stålkjernepeler ned til berg. I akse 3 og akse 4 skal det opprettes betongfundament, som skal stå på utstøpte stålrørspeler ned til berg. 44

136 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 4.5 Utforming av vegens sideterreng/tilpassing til landskapet Utforming av forskjæring til tunell Figur 53 viser fremtidig utforming av nordre tunellpåhugg. Fra lokalvegen som er planlagt over portalen skal det fylles opp mot forskjæringen med skråning 1:2. Bak fylling legges en fanggrøft som vist i figur 55. Fyllingene skal tilsås og beplantes. Beplantningen gjør at skjæringen ikke blir like synlig for omgivelsene. Utstikkerne på skjæringen skal tas ned slik at fjellet får en mer naturlig form. Fyllingene fra lokalvegen ned mot eksisterende terreng skal ha en helning som harmonerer med omgivelsene og treffer eksiterende terreng på en naturlig måte, disse tilsås og beplantes. «Dalsøkkene» som blir liggende på innsiden av lokalvegen (på hver side av portalområdet) bør fylles mot eksisterende terreng slik at området får en naturlig form. Ta ned utstikk i skjæring på begge sider slik at fjellet får en naturlig form, og en ren linje. Fylle fra veg mot fjell (1:2), tilså og beplante. Tilså og beplante fylling og fylle til eksisterende terreng. Figur 53: Skisse av fremtidig situasjon ved nordre tunnelportal. Ved søndre tunellpåhugg vil tunnelportal og driftsveg sørover medføre fjellskjæring over tunellportalen. Tunnelportalen skaper et sår i landskapet på grunn av skjæringen. Som vist i figur 54 og 55 bør det fylles opp mot forskjæringen av tunellen, beplantes og sås til slik at så mye som mulig blir grønt. Beplantning av trær vil skjule skjæringen og være med å stoppe eventuelle steinsprang. 45

137 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Runde av skjæring Jevne ut terreng mot eksiterende terreng Beplante skråning Figur 54: Skjæring over søndre portal-område bør rundes av. Skråninger beplantes både for å hindre utsyn til fylkesvegen for gående på turveg/driftsveg og for å minimere synlig skjæring. Driftsveg/turveg over søndre portal Figur 55: Det lages voller både for sikkerhetssone for myke trafikanter og for å få et bedre miljø for de som ferdes der. Vollen mot skjæring beplantes for å minimere synlig skjæring og for å hindre steinsprang. Det langes fanggrøft mot skjæring. Samme prinsipp om fanggrøft benyttes også for nordre tunnelportal. Denne løsningen er ikke tegnet ut i plankartet med bør innarbeides i byggeplan Tilpassing av vegen til sideterrenget: Sør for tunellen ligger vegen lavt med høye jordskjæringer på begge sider, skjæringene bør tilsås. Vegen fortsetter å ligge lavt i tosidig skjæring til Bromstadtrøa, der går den over til en ganske stor fylling (rett nord for planlagt bru over Tullbekken). Dette gjør at man unngår å gå tett på gårdsbruket og området rundt Bromstadtrøa. På sørsiden av brua over Tullbekken er vegen planlagt i dagens terreng og lander godt i landskapet. Brua er som vist i figur 56 plassert slik at pilarene kommer på hver sin side av Tullbekken. Lokalvegen til Bromstadtrøa blir ikke varig berørt av planforslaget og har samme trase som i dag. 46

138 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 56: Bekken blir liggende midt mellom pilarer og man unngår at pilarene påvirker bekken. Ved næringsområdet går vegen langs Tullbekken. På grunn av ustabile masser må bekken stabiliseres. Som vist i figur 57 til 60 skal bekken heves 1m og terrenget rundt blir endret som følge av stabilisering. Dette betyr fyllinger i bekkedalen og høyere terreng enn det er i dag. Ny terrengoverflate ved bekken må tilbakeføres til opprinnelig karakter med stedlig vekstmedium og vegetasjonsmateriale. Her bør materialer fra bekkebunn og kantsone tas av og lagres. Etter stabilisering tilbakeføres massene. I tillegg må man istandsette omgivelsene med beplantning lik den i området forøvrig. Bekken skal ha en meandrerende form. Figur 57: Viser omfanget av nødvendige stabiliseringstiltak i Tullbekken 47

139 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 58: Ved profil 3000 avrundes terrenget mot vegbanen og det fylles slakt mot bekken. Bekken heves 1m. Figur 59: Profil 3130: Dagens terrenget planeres mot vegen og toppen av skjæringen mot vegen tas ned. Selve bekken og området rundt heves 1m. Figur 60: Profil 3360: I dette området er det kvikkleire som krever ekstra stabilisering, derfor legges en motfylling med helning 1:20 i tillegg til helning 1:3 nærmest vegen. Bekken flyttes for å ligge mer stabilt. Mellom de to rundkjøringene sør i planområdet er landskapet åpent, dette gjør at rundkjøringene vil bli godt synlig for omgivelsene og utforming er viktig for å passe inn i landskapet Rekkverk/støyreduserende tiltak/viltgjerder/sikringsgjerder Støyskjermer: Om det blir behov for støyskjermer bør disse ha lik utforming som fv. 704 Røddekrysset- Tanem og utformes som vist i figur

140 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 61 Utforming av støyskjermer bør være som vist i illustrasjon Plassering av støyvoller og støyskjermer (utstrekning og høyde) er vist i plankartet. Rekkverk: Planlagte rekkverk er vist i C-tegninger i vedlegg 6. Det blir benyttet rekkverk i forbindelse med alle konstruksjonene. Dette er krav iht. rekkverksnormalen for å beskytte mot hindre i vegen sikkerhetssone (f.eks. brufundament). I tillegg vil det bli satt opp rekkverk der det er vanskelig å tilfredsstille kravene til fylling med min helning 1/4. Viltgjerder/sikringsgjerder: Det er planlagt viltgjerde ved Bromstadtrøa. Dette er nærmere beskrevet i kap Plassering av sikringsgjerder vil være nødvendig rundt tunellportalene. Dette blir nærmere detaljert på byggeplan-nivå. Det er avsatt nok areal i reguleringsplanen til gjennomføring av dette tiltaket. 4.6 Teknisk infrastruktur Viser til tegningsnummer G101- G103 i tegningsheftet i vedlegg nr. 6. Vaskevannet fra rengjøring av tunellene holdes i et eget system. Det er et høybrekk midt i tunellen som gjøre at rensevannet kan fordeles med selvfall både til området ved nordre og søndre tunellpåhugg. Om det bare skal være en rensetank ved (nordre tunellpåhugg) må vannet ved søndre tunellpåhugg pumpes over til «nordre rensetank». Alternativ kan det etableres rensetanker i begge ender. Det er tatt høyde for begge disse løsningene i tegningsnummer G101 (vedlegg 6). Rensetankene må kunne tømmes. Ved tømming skal slamsuger kunne stå parkert i havarilomme ved tunellen. Tanken ved nordre tunellpåslag kan delvis ligge i støyvollen (som er planlagt langs fv. 704) om det er nødvendig for å spare areal. For å ta unna vannet fra Vassfjellet er det tatt høyde for en evt. avskjærende overvannsgrøft (åpen terrenggrøft) langs turvegen/driftsvegen på vestsiden av planlagt fv Denne vil ha samme funksjon som den kanalen som går langs turvegen/driftsvegen i dag. Overvannsledninger og drensledninger på hver side av vegen vil ta unna vannet fra selve veganlegget. Resipienter for mottak av dette vannet vil være Grasmyrbekken og Tullbekken. Det vises til egen rapport fra Sweco i vedlegg nr. 9 som gjelder flomberegninger i 49

141 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Grasmyrbekken og Tullbekken. Det vises også til befaringsrapport fra Sweco i vedlegg 10 som beskriver de to vassdragene. 4.7 Uteoppholdsareal/leirområde Leirområdet til Tanem skole og Tanem barnehage må flyttes til ny plassering, siden ny vegtrase vil komme nært og delvis inn i det eksisterende leirområdet. Eksakt plassering må vurderes i byggeplan, mulig plassering kan være som vist i figur 62. Figur 62 Mulig plassering av leirområde For å nå driftsveg/turvegsystemet vest for ny fv. 704 må vegen krysses. Dette kan gjøres ved følgende punkt; over tunelltaket, over søndre tunellpåhugg, brua ved Forset grus, under bru over Tullbekken (lokalvegen til Bromstadtrøa) og ved rundkjøringa ved Vassfjellvegen. 4.8 Kulturminner og kulturmiljø Nordre tunellpåhugg vil påvirke det automatiske fredede kulturminnet (bygdeborgen) som er registrert på Litjmyrberget. I dette området er det en overlapp mellom hensynsoner og bestemmelsesområder som gjør at plankartet er krevende å lese. En forklaring av plankartet er derfor vist i figur 63. Kulturminnet er avgrenset med hensynssone H730 - Båndlegging etter lov om kulturminner: Følgende står i planbestemmelsene: Sone for båndlegging etter lov om kulturminner er markert H730. Kulturminnene er automatisk fredet etter kulturminnelovens 4. Det samme er en sikringssone i et 5 meters bredt belte fra kulturminnenes ytterkant jfr. kulturminnelovens 6. Innenfor avgrenset område er det ikke tillatt med inngrep i grunnen eller andre tiltak som kan virke inn på det automatisk fredete kulturminnet uten etter dispensasjon fra kulturminneloven. I tillegg er det satt av et bufferareal rundt H730 som er merket som hensynssone H570 - Bevaring kulturmiljø. Sone for bevaring av kulturmiljø er avgrenset i området markert H570. Innenfor avgrenset område skal det ikke foretas noen inngrep i marka eller gjøres aktivitet som kan ha uheldig innvirkning arealet. Eventuelle nødvendige mindre tiltak innen 50

142 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan hensynssonen må gjøres rede for særskilt og må godkjennes av regional kulturminnemyndighet (fylkeskommunen). Figur 63: Viser hensynsoner og bestemmelsesområder ved nordre påhuggsområde. For å minimere inngrepene i anleggsfasen er det lagt inn to bestemmelsesområdet for riggog drift over påhuggsområdet (#2 og #3). Det bestemmelsesområdet som er nærmest toppen av Litjmyrberget (#3) har strenge føringer når det gjelder inngrep i anleggsfasen og det er i prinsippet bare lov til å hogge skog og fjerne løse steinblokker. Det skal også settes opp et anleggsgjerde mot bygdeborgen i grensen på bestemmelsesområdet og H730. For mer detaljer vedr. dette vises det til planbestemmelsene. H191_1 viser en sikringssone som regulerer framtidige inngrep over tunelltaket. 4.9 Områder for rigg og deponi Områdene avsatt til bestemmelsesområde «midlertidig anleggs- og riggområde» ved nordre tunellpåhuggs-område er beskrevet i kap Vest for profil er det bratte skrenter i terrenget med noe steinsprangaktivitet. De fleste steinsprangene som løsner er småstein som stanser i fjellskråningen. Noe av steinspranghendelsene forventes å ha utløp til turveg. I svært sjeldne tilfeller forventes det at steinsprangene kan nå ny. Fv Videre undersøkelser på byggeplan-nivå vil avgjøre om det er nødvendig med sikring. I reguleringsplanen er det satt av et områder til evt. framtidig sikring. Dette området er vist i figur

143 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Figur 64: Viser midlertidige anleggs- og riggområder ved søndre tunell-påhugg. Figur 64 viser også et større område avsatt til «midlertidig anleggs- og riggområde» ved portalen. Dette området er nødvendig for driving av tunellen og evt. mellomlagring av masser. For adkomst i anleggsperioden er det vist to aktuell områder: 1. Ved Nygårsbakken 2. Ved Forset grus sin avkjørsel til dagens fv. 704 Begge disse adkomstene er tegnet inn som «midlertidig anleggs- og riggområde» i plankart nr. 3. Det er en del utfordringer knyttet til å bruke Nygårdsbakken. Dette har for det første sammenheng med at det i kommunens planer er lagt stor vekt på å skjerme tettbebyggelsen på Tanem mot nærings- og anleggsvirksomhet. Det er bygd opp en høy buffer sør for Nygårdsbakken, og oppover mot foten av Vassfjellet. For det andre er Nygårdsbakken berørt av regulert boligbebyggelse Langmo (PlanID K ). Reguleringsplanen forutsetter at Nygårdsbakken skal fylles opp. Hvis dette skjer før anleggsstart for fv. 704, er det ikke mulig å bruke alternativ 1 (Nygårdsbakken som anleggsveg). Blir anleggsstart for ny fv. 704 imidlertid igangsatt før anleggsstart på den sørlige delen av Langmo, vil det være aktuelt å bruke denne anleggsadkomsten i startfasen på prosjektet. Anleggsvegen vil da blir brukt til frakt at utstyr og personell. Rett nord for brua over Tullbekken gjør naturtypelokaliteten «Tullbekken ved Egga» (se figur 65) at det må vises spesiell aktsomhet ved bygging av fv. 704 i dette området. Lokaliteten 52

144 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan gjerdes inn med midlertidig sikringsgjerde i terrenget for å unngå ytterligere skade. I plankartet er området markert med hensynssonen; «Sone med angitt særlig hensyn bevaring av naturmiljø». Ny bru over Tullbekken Naturtypelokalitet, Tullbekken ved Egga. Sone med angitt særlige hensyn bevaring av naturmiljø. Figur 65: Viser avgrensing av naturtypelokaliteten, Tullbekken ved Egga. Avgrenset som hensynssone bevaring av naturmiljø. 5. Planprosess og innkomne innspill 5.1 Planoppstart, medvirkningsprosess Oppstartsmøte med Klæbu kommune ble gjennomført den Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Adresseavisen den Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte i brevform datert Frist for merknader ble satt til Møte med grunneiere på Tanem/Moen ble holdt den og Referat fra disse møtene er vist i vedlegg nr. 11. Det er gjennomført to møter med Direktoratet for mineralforvaltning (referat i vedlegg 18). Deres innspill til planen fra disse to møtene og fra varsel om planoppstart er besvart i vedlegg nr. 3 «Delutredning grus og pukk». Sammendrag av innspill og merknader til planen er vist i vedlegg nr. 12. Statens vegvesen sine faglige kommentarer til disse er vist i samme vedlegg Det er gjennomført (i alt 11 møter) møter med de største næringsaktørene/interessehaverne og grunneierne i området. Sammendrag av innspill fra disse møtene i tillegg til sammendrag div. innspill fra de ulike aktørene under planprosessen, er vist samlet i vedlegg nr. 13. Statens vegvesen har i samme vedlegg kommentert disse innspillene. 53

145 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 6. Virkninger av planforslaget 6.1 Arealbruk og landskap Arealbruk Det anbefales å utarbeide ny reguleringsplan for næringsområdet på Tulluan (planid: ) Dette for samordne planen med ny fv Avkjørsel til næringsområdet (nordre del) er vist i kap Planlagt adkomst til næringsområdet henger sammen med vegsystemet i vedtatt plan for næringsområdet. For søndre del av næringsområdet (sør for ny fv. 704) kan det være aktuelt med avkjørsel fra fv. 704 eller fra fv (Vassfjellvegen). Dette må avklares gjennom en reguleringsplan eller evt. en byggesøknad. I planen for næringsområdet (planid: ) angir planbestemmelsene at det skal etableres en rensedam/fordrøyningsbasseng i Tullbekken. Når Tullbekken stabiliseres er det sannsynligvis ikke mulig å plassere en rensedam i Tullbekken. Det anbefales at en rensetank eller rensedam plasseres innenfor arealet for næringsområdet eller evt. lengre sør i Tullbekken. En ny plassering av denne bør vurderes ved en evt. omregulering av næringsområdet. Det anbefales også å utarbeide en ny reguleringsplan for Moen boligfelt. Ny avkjørsel til boligfeltet anbefales nord i det regulerte boligområdet, langs dagens fv Ved en omregulering må byggegrenser langs fv. 704, tilpassing til gang- og sykkelveg og tilpassing til kollektivholdeplasser vurderes iht. ny fylkesveg. Ny fv. 704 vil også påvirke regulert areal for masseuttak sør for søndre påhuggsområde Landskap Store deler av veglinja går gjennom landskap som allerede er mye påvirket av massetak og drift av disse. Veglinja holder seg i randsonen til skogsområdet opp mot Vassfjellet og råstoffuttakene. Skogsområdet i Vassfjellet blir ikke påvirket i større grad. Veglinja senket i massetakene sør for tunellen: På kort sikt ligger linja godt (senket) i landskapet og medfører små landskapsmessige inngrepet. Når løsmassene (i områdene for råstoffutvinning) er tatt ut øst for fv. 704 vil vegen ligge på fylling (mot massetakene). På lang sikt vil fv. 704 ligge på en høy fylling (i områdene for råstoffutvinning) som kan gi store fjernvirkninger. Derfor er viktig å planlegge etterbruken av massetakene på en god måte, slik at fv. 704 kan harmonisere med framtidig bruk av disse. Tunellpåhuggene: Påhuggsområdene for tunellene gir store skjæringer og fyllinger, dette gir negative virkninger for landskapet. Som avbøtende tiltak er det viktig å få tilbakeført så mye terreng som mulig over skjæringene og fyllingene bør tilsås og beplantes. Dermed blir såret i landskapet mindre dominerende (se illustrasjoner i kap 4.4.1). 54

146 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Bru over Tullbekken: Bru over Tullbekken vil gi forandring for omgivelsene rundt, og det vil bli store fyllinger på nordsiden av brua. Fyllingene vil bli mest synlig på nært hold og fra høyereliggende områder i øst. På sørsiden ligger brua godt i landskapet og man unngår store fyllinger. Fjernvirkninger av ny fv. 704: Det er kun vegens skjæringer som vil være synlige på avstand. De fleste skjæringene er jordskjæringer og disse vil vokse til på sikt. Som avbøtende tiltak bør disse tilsås. Det er noen få fjellskjæringer men disse er lave og harmoniserer dermed bedre med omgivelsene. Stabilisering av Tullbekken: Stabiliseringstiltak i bekken ved næringsområdet på Tulluan vil medfører heving av Tullbekken med 1 m og dermed endre utforming på bekken og bekkedalen. Planbestemmelsene legger opp til at Tullbekken fortsatt skal meandre og ha en form som gjenskaper dens naturlige karakter. Det skal brukes stedegen vegetasjon ved reetablering av kantsonene. Bekken vil fremdeles ha sin naturlige plassering i landskapet og stabiliseringstiltakene er planlagt på en slik måte at bekken skal beholde sin naturlige form. Viser til illustrasjoner i kapitel og til tegning O Nærmiljø og friluftsliv Friluftsliv: Driftsvegen/turvegen vil få ny trase langs ny fv. 704 i foten på Vassfjellet. Turgåere på Tanem og Moen vil fortsatt kunne nå Vassfjellet og det turvegsystemet som er orientert vestover fra angrepspunktet langs foten av Vassfjellet. Traseen langs foten av Vassfjellet vil være mer eksponert for støy og forurensning fra biltrafikken enn tidligere. Denne eksponeringen ansees som relativt liten mht. framtidig beregnet trafikk på ny fv. 704 (ÅDT 2340 kjt/døgnet i 2040). Deler av driftsvegen/turvegen er også i dag utsatt for en viss belastning på grunn av massetakene. Det er viktig med gode avbøtende tiltak som jordvoller og beplantning mellom fylkesveg og turveg som vist i figur 67 og 68. Med disse tiltakene vil området fortsatt ha verdi som lokalt friluftsområde for de som bor på Tanem og Moen. Ny fylkesveg vil skape en barriere mot turvegsystemet i Vassfjellet. Avbøtende tiltak vil være tilrettelagte krysningspunkt slik at en fortsatt kan komme seg trygt til den parallelførte turvegen langs fv. 704 og videre opp i Vassfjellet. Kryssingspunkt vil være over tunnelen, over tunellportalen, overgangsbrua ved Forset grus, under ny bru ved Tullbekken og ved krysset ved fv. 6702/fv

147 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Leirområdet til Tanem skole og Tanem barnehage vil bli flyttet og retablert. Dette er beskrevet i kap Figur 66: Beplantning mellom fylkesveg og driftsveg/turveg vil gjøre turvegen mer skjerma. Figur 67: Der det er plass skal det lages voll mellom fylkesveg og driftsveg/turveg. Vollen blir en fortsettelse av skjæringa som vist på snittet og vil skjerme turvegen. Nærmiljø: Fv. 704 i ny trase langs foten av Vassfjellet gjør at noen boliger ved Bromstadtrøa og Kloppstykket vil få vegen nærmere innpå seg, samtidig vil vegen legges utenom boligområdet på Tanem og deler av boligområdet på Tulluan/Moen. Totalt sett er det langt flere som vil få fjernet store deler av gjennomgangstrafikken forbi deres eiendommer. Spesielt for nærmiljøet på Tanem vil dette være positivt. Ved at mye av trafikken flyttes over til ny fylkesveg frigjøres vegen til bruk for myke trafikanter og gir bedre forhold for gange og sykling. 56

148 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 6.3 Støyforhold Målsettingen er å oppnå støynivå Lden høyest 55 db på utendørs oppholdsplasser (1.etasje), men i en del tilfeller må man trolig akseptere støynivå som er høyre. Dette gjelder spesielt boliger som har en slik beliggenhet at de er vanskelige å skjerme. For de boligene som beregnet støynivå over 65 db etter støytiltak, er det aktuelt med tiltak på selve husfasaden (isolasjon, vinduer, ventiler etc.). Ingen boliger ligger i rød sone i denne planen etter gjennomførte støyberegningen. Støyberegning på nordsiden av tunnelen er utført i forbindelse med reguleringsplanen «Fv704 Røddekrysset Tanem». Boliger som ligger i rød sone på Tanem (reguleringsplan for fv. 704 Røddekrysset Tanem) er allerede tilbudt eller har fått gjennomført tiltak for å senke støynivået. Støysonekart og fasadepunktberegninger på nordsiden av tunnelen er identisk med tidligere plan (tegning X101, X201, X301 og X401). Følgende tegninger er utarbeidet for denne planen: Tegning X101 X106, viser støysonekart uten tiltak Tegning X201 X206, viser støysonekart med tiltak Tegning X301 X306, viser støyberegning uten tiltak (fasadestøy) Tegning X401 X406, viser støyberegning med tiltak (fasadestøy) Byg. Nr. Gnr/bnr Ny veg uskjermet Ny veg skjermet Differanse 1. et. 2. et. 1. et. 2. et. 1. et. 2. et. Kommentar /3 57,8 58,5 57,8 58,5 0 0 Lokaltiltak vurderes /3 57,5 57,8 57,5 57,8 0 0 Lokaltiltak vurderes /26 53,6 56,3 52,4 56,3 1 0 OK /27 55,0 58,1 53,6 58 1,4 0 Lokaltiltak vurderes /31 56,7 60,4 53,8 59,8 3 1,6 Lokaltiltak vurderes /16 62,7 62,9 58,8 62,8 4 0 Lokaltiltak vurderes /15 64,7 64,6 55,4 64,6 9 0 Lokaltiltak vurderes /24 61,3 62,3 54,7 59,8 6,5 2 Lokaltiltak vurderes /56 61,0 61,7 61,1 61,8 0 0 Lokaltiltak vurderes /52 58,1 58,3 58,8 58,5 0 0 Lokaltiltak vurderes I forbindelse med gjennomføring av prosjektet er det nødvendig med følgende utredninger og videre detaljering angående støy: Utarbeidelse av lokale skjermingstiltak detaljert. Utarbeidelse av eventuelle nødvendige fasadetiltak. Vurdering av støy og vibrasjoner i anleggsperioden. 57

149 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 6.4 Naturmangfold Naturtyper Lokalitetene «Tanem vest: Løkkdals-bekken» og «Tanem vest 2» blir ikke direkte berørt av tiltaket. De kan imidlertid bli påvirket av tunelldrivingen. Siden lokalitetene ligger i en svakhetssone i tunellen er det en risiko for drenering av grunnen under drivingen av tunellen. Det er beskrevet avbøtende tiltak for å redusere lekkasje i forbindelse med tunelldrivingen, som også vil redusere drenering av grunnen. Forslag til avbøtende tiltak er beskrevet i geologisk rapport i vedlegg nr. 15 og i YM-plan i vedlegg nr. 14. Viser også til planbestemmelsene. Lokaliteten «Tanem vest 3» vil gå med i sin helhet på grunn av tunellportalen i sør. For å opprettholde turvegen mellom Tanem og Vassfjellet må denne legges over portalen. Turvegen er forsøkt lagt så langt ut mot vegen som mulig, men på grunn av rasfare må det gjøres fjellrensk på overside av portal slik at skogslokaliteten uansett går med. Dette innebærer at rødlisteartene som er registret i lokaliteten, rustdoggnål (NT), granbendellav (VU) og huldrelav (NT), vil gå tapt. For lokaliteten «Tullbekken ved Egga» vil 4865 m 2 bygges ned som følge av tiltaket. I tillegg vil noe av kantsonen langs tiltaket bli påvirket i en anleggsfasen. Det antas at en forekomst av kalkskogsarten skaftjordstjerne (NT) vil gå direkte tapt. Forekomstene av rustdoggnål (NT) og granbendellav (VU) vil bli sterkt påvirket Rødlistede arter I forbindelse med nedbygging og forringelse av de fire skogslokaliteten vil to forekomster av truede arter og en truet (sårbar) art gå tapt. I tillegg kan ytterligere noen leveområder få redusert kvalitet. De mulige forekomstene av storsalamander og elvemusling er gjennom planarbeidet vurdert til å ikke finnes lenger og er derfor ikke lenger med i vurderingen av tiltakets påvirkning. Ingenting tyder på at sandsvalekolonien ved Forset grus (lokalitet 36) blir skadelidende, da linja legges i overkant Vannmiljø Øverste del av Tullbekken må stabiliseres og bekkeløpet heves 1 m. Dette innebærer at bekken må reetableres over en lengde på ca. 600 m (se O-tegning i vedlegg 6). På denne strekningen er det registret leveområder for bever. Det er stor sannsynlighet for at bever i vassdraget blir påvirket av tiltaket. Fra befaring av området ble det tydelig at beveren bruker hele bekkeløpet og det ble registrert flere demninger langs bekken. Allikevel må man anta at et viktig område for beveren nå går tapt som følge av stabiliseringstiltaket. I tillegg bør en være klar over at Tullbekken også kan ha betydning for annet vannlevende vilt, som f.eks. amfibier. Ved reetablering av bekkeløpet skal det legges til rette for naturlig meandrering og bruk av stedegne materialer for å forkorte restaureringstiden slik at området blir attraktivt for 58

150 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan naturmangfold relativt kort tid etter tiltaket. For detaljert oversikt over avbøtende tiltak vises det til planbestemmelsene og ytre miljøplanen i vedlegg 14. Illustrasjon av tiltaket vises i kap Tilslamming og forurensning av vassdrag en viktig potensiell trussel i anleggsfasen og forurensing fra tunellvaskevann er en potensiell trussel i permanent situasjon. For tunellen skal det etableres et separat system for håndtering av vaskevannet. For byggefasen skal det søkes utslippstillatelse for tunelldriving. For resten av anlegget et det viktig at det iverksettes tiltak for å forhindre akutt forurensing til jord og vann Vilt Sør for tunellen ved Tanem vil ny trase krysse vandringsrute for elg mellom Nidelven og Vassfjellmarka (forlengelsen av inntegnet trekklokaliteter, som ikke er kartfestet videre oppover lia der linja krysser). Mindre trafikk langs eksisterende vei vil lette overgangen der, men til gjengjeld vil problemet «flyttes» lengre opp i lia. Kryssing av to trafikkerte veier (dagens fv. 704 og ny fv.) er normalt ugunstig. Dagens fv. 704 vil imidlertid få svært lav trafikk i framtida (ÅDT på 150 kjt/døgnet i år 2040) og kan regnes som en lokalveg til boligene. Tiltaket vil svekke viktige biologiske/landskapsøkologiske sammenhenger ved at trekkveier for vilt blir negativt påvirket. Ny fylkesveg vil allikevel være en relativt lavtrafikkert veg. Års-døgn-trafikk for 2017 er 1180 kjøretøy/døgn, mens beregnet framtidig ÅDT (2040) er 2340 kjøretøy/døgn. I følge Statens vegvesens håndbok V134 «Veger og dyreliv» vil en veg med så lav trafikktetthet ha liten barrierevirkning og de fleste dyr vil kunne krysse vegen uten problemer. Et viktig avbøtende tiltak er at det er lagt til rette for viltkryssing under bru ved Bromstadtrøa. Her legges det bru over både privat grusveg og Tullbekken. Tullbekken antas å være en viktig ferdselsåre for viltet og en krysning ved dette punktet vil derfor være gunstig. Vest for brua er det planlagt et viltgjerde for å lede viltet under brua. Det skal reetableres bekkeløp og kantsone under brua med bruk av stedegen vegetasjon og vekstmasser. Ved det nordlige trekkvegen ved Kårstad blir det ikke lagt spesielt til rette for kryssing av vilt, men anleggsvegen for Forset grus kan fortsatt benyttes av vilt. Krysset mot fylkesvegen er åpent og oversiktlig på østsiden av vegen, men vegen ligger i skjæring mot Vassfjellet. En avrunding av skjæringstopp vil gjøre at viltet lettere kan krysse. For begrensede perioder kan det tenkes at trekk av andre pattedyr kan bli forstyrret av anleggsarbeidet, både i form av støy og barrierer. Avbøtende tiltak oppsummeres i listen under. For detaljer om tiltakene vises det til Ytre miljøplanen i vedlegg Tiltak ved reetablering av bekk - Tiltak mot drenering i tunell - Inngjerding av de deler av lokaliteten på Egga som ikke bygges ned 59

151 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan - Tiltak for å forhindre forurensing til jord og vann - Tilrettelegging av viltundergang ved Bromstadtrøa med ledegjerde og revegetering Krav til Naturmangfoldsloven Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapen er basert på konsekvensutredning i forbindelse med kommunedelplan i Det ble utført en tilleggsutredning for salamanderbestanden i forbindelse med konsekvensutredningen. I forbindelse med reguleringsplanen er det gjort befaringer av området, i tillegg er det utført en ny kartlegging av elvemusling i Tullbekken. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt. 9 Føre-var prinsippet Kunnskapsgrunnlaget vurderes som godt, med noe usikkerhet knyttet til inngrep i anleggsfasen. Det vurderes allikevel at kunnskapen om virkningene tiltaket vil få på naturmangfoldet er så godt at føre-var- prinsippet ikke kommer til anvendelse. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Området ved Tanem er i stadig utvikling og det er en rask nedbygging av naturområdene som følge av masseuttak og etablering av industriområde. Dette gjelder spesielt myrer og våtmarksområder i områder som både grøftes for etablering av industri og dreneres indirekte. Myr og våtmark har også i omfattende grad blitt forringet eller ødelagt i regionen som følge av grøfting og/eller nedbygging/oppdyrking i nyere tid. I prosjektet settes det inn avbøtende tiltak der det er risiko for skal på slike naturtyper. Tullbekken munner ut i Nidelven. Nidelven har mange påvirkningsfaktorer og er sårbar for ytterligere forurensing og påvirkning. Tullbekken ligger i et område med høyt press fra omkringliggende industri. Det er viktig å begrense ytterligere påvirkning på vassdraget i anleggsfasen. 11 Kostnader Byggherre er økonomisk ansvarlig for alle avbøtende tiltak. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Valg av metode og teknikker for gjennomføring skal det tas hensyn til miljø. Metodene er nærmere beskrevet i ytre miljøplanen. 6.5 Kulturarv Den automatisk fredede bygdeborgen på Litjmyrberget vil bli påvirket av planforslaget. Inngrepet medfører en dispensasjonsprosess fra kulturminneloven i forbindelse med offentlig ettersyn. Det blir et inngrep i selve berget som regnes som en del av borgen, ved tunellportalområdet på Tanem. Selve inngrepet er beskrevet i kap. 4.3 og 4.4. For å vise aktsomhet i 60

152 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan anleggsperioden er det lagt inn bestemmelsesområder (midlertidig anleggs- og riggområder) som vil regulere inngrepet i anleggsperioden. Viser til kap. 4.6 som gir en oversikt over hensynsoner og bestemmelsesområder ved tunellportalen. Viser også til plankart og bestemmelser. Disse bestemmelsesområdene og hensynsonene kan ansees som avbøtende tiltak for redusere inngrepet. Avbøtende tiltak for å opprettholde Litjmyrberget sitt utrykk og fasong er beskrevet i kap Kokegrop er tidligere frigitt gjennom forenklet dispensasjon. Kullmilene som finnes i området i dag er allerede forringet på grunn av grustak eller innenfor gjeldende planer der arealbruken allerede er akseptert. 6.6 Naturressurser Dyrka mark Det blir permanent beslaglagt 6400 m 2 dyrka mark og m 2 dyrka mark blir midlertidig beslaglagt som følge av tiltaket Skogbruk Driftsvegsystemet langs foten av Vassfjellet opprettholdes som i dag. Noen grunneiere får noe mer ulempe i forhold til dagens situasjon siden det blir noe lengre kjøreveg til deres eiendommer. Dette er fordi grunneiere sine adkomster til skogsområdene på vestsiden av ny fv. 704 er samlet i en avkjørsel ved Forset grus. Det skal være mulig å kjøre tømmerbil over brua ved Forset grus og til lunneplasser på vestsiden av fv Georessurser Næring Næringsområdet på Tulluan får en effektiv og trafikksikker adkomst via ny fv. 704, siden adkomsten til området koblet til en H1-veg med 60 km/t. Ny veg vil gjøre næringsområdet på Tulluan mer tilgjengelig og sannsynligvis vil det medføre at det blir mer attraktivt å etablere flere/nye næringsvirksomheter i området. Råstoffuttak Ny veg vil medføre at råstoffutvinninger får benyttet en mer effektiv transportveg til/fra Trondheim. Transportørene slipper også ulempene ved å belaste nærmiljøet på Tanem med støv og støy fra sin tungtransport. Tabell 2 viser hvor mye grus som skal tas ut i linja og hvor mye grus som blir liggende igjen. 61

153 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Tabell 2: Viser hvor mye grus som ligger i veglinje og hvor mye grus som blir liggende (se figur 69). De eiendommene som er listet er de eiendommene som ligger innenfor området avgrenset som den nasjonalt viktige grusressursen på Forset. Eiendom (Gnr/Bnr) Grusvolum i linja (m 3 ), rød skravur Grusvolum som blir liggende (gul skravur) 39/ / / Totalt Figur 69 viser et snitt fra profil Grus over den lilla linja kan tas ut før anleggsstart. Før anleggstartstart på ny fv. 704 skal de ulike grunneierne ha mulig til å ta ut grus i linja ned til traubunn. Dette gjelder i det området som på plankartet er vist med følgende hensynssone «Sikringssone - Andre sikringssoner sikringssone for vegkroppen og framtidig vegfylling H190_2». Ved uttak i hensynssonen før anleggsstart skal ikke massene sorteres, men tas ut i sin helhet. Dette er et avbøtende tiltak som gjør at veganlegget ikke beslaglegger mer løsmasser enn det som er nødvendig. Viser til planbestemmelsene 7.3. For grus som blir liggende igjen under den lilla streken vist i figur 69 «Grus som beslaglegges for å ivareta vegens sikkerhetssone» varig beslaglagt av veganlegget. Som tabell 2 viser blir dette volumet totalt for alle eiendommene ca m 3. Den grusen som kan tas ut i linja før anleggsstart (figur 69 - rød skravur «Grus i veglinja») er totalt m 3. Ved anleggsstart vil det ikke være anledning til å ta ut mer grus i området og annen virksomhet enn det som kreves for bygging av fv. 704 skal ikke forekomme. Løsmasser over traubunn som ikke er tatt ut før anleggsstart overlates til den enkelte grunneier og plasseres på deres eiendom. 62

154 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Stabil skråning 1:2 Figur 68: Viser profilnummer Det som er over den lilla streken kan tas ut før anleggsstart. Det som ligger med gul skravur "Grus som beslaglegges for å ivareta vegens fundament og sikkerhetssone" blir permanent beslaglagt som følge av ny fv Grunnforhold Geoteknikk Stabiliseringstiltakene av Tullbekken beskrevet i kap Stabiliseringstiltakene er nødvendige for stabilisering av ny fv. 704, men de er også nødvendige for å stabilisere næringsområdet på Tulluan Ingeniørgeologi Ved kryssingen av den markerte svakhetssonen i tunellen og driving i nærføring med sårbart naturområde er det satt innlekkasjekrav. Kravet er satt til 20 l/min pr. 100 m tunnel. Her vil det være aktuelt med tilpasset injeksjon basert på sonderboringer fra stuff. Ved driving av den nordlige delen av tunnelen må det tas hensyn til bebyggelsen på Tanem. Det må settes vibrasjonskrav til tunnelsprengningen og gjennomføres vibrasjonsmålinger under drivingen. Tilstandsvurdering av bebyggelse anbefales i en korridor på 100 m fra tunnelen. Når det gjelder skredfare langs turvegen ca m sør for det sørlige påhugget vil dette bli videre vurdert på byggeplan-nivå. Det bør gjøres ytterligere grunnundersøkelser i disse områdene for å verifisere bergnivå. Der det er størst fare for skred må det vurderes lokale tiltak i byggeplan. Aktuelle tiltak kan være bolting, rensk og evt. bruk av sprøytebetong. Som beskrevet i kap. 4.9 er det avsatt areal langs veglinjen til framtidig sikring av fjellsiden i anleggsfasen, der det er påvist fare for nedfall. Dette kan ansees som et avbøtende tiltak. 63

155 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 6.8 Trafikkforhold Trafikkforhold: Ny fv. 704 fra Tanem, langs foten av Vassfjellet og til Moenkrysset vil medføre følgende: Beboerne på Tanem slipper gjennomgangstrafikken til/fra råstoffuttakene og næringsområdet. Dermed vil Tanem bli mindre utsatt for tungtrafikk støy, støv og trafikkfarlige situasjoner. Ny fv. 704 vest for Tanem vil fange opp gjennomgangstrafikken fra Sveanvegen (fv. 6680), Vassfjellvegen (fv. 6702) og fv. 704 sør for Moenkrysset. Næringsområdet på Tulluan og råstoffuttakene i området/framtidige råstoffuttak vil bidra til tungtrafikk på ny fylkesveg. Dagens fv. 704 vil nedklassifiseres til kommunal veg og fungere som en lokalveg for beboerne på Tanem og de som bor lengre sør. Framtidig ÅDT gjennom Tanem er beregnet til 2340 kjt/døgnet (år 2040) og sør for Tanem er trafikken beregnet til 150 kjt/døgnet (år 2040). Dette medfører at det fremdeles vil være relativt mye lokaltrafikk i tettstedet Tanem, mens det sør for Tanem vil være svært lite trafikk. Tungtrafikkandelen gjennom Tanem blir betydelig lavere. Ny fv. 704 gir bedre framkommelighet for næringstransporten til/fra Trondheim. Ny fv. gi en effektiv tilkobling til E6 gjennom Tanemstunellen, Tanemskrysset og videre til Sandmoen (E6). Ny fv. 704 gir en samlet avkjørsel til råstoffuttakene ved Forset som er mer trafikksikker enn dagens. Dagens fv. 704 har mange direkte avkjørsler med dårlig sikt. Ny fv. 704 har mindre avkjørsler og mer ryddig avkjørselsforhold med bedre sikt. Avkjørslene er stort sett planlagt der ny veg dimensjoneres som H1 veg med fartsgrense 60 km/t. Gang- og sykkelveg: Gang- og sykkelveg mot Moen-krysset vil bidra til at det blir tryggere for gående- og syklende i området. Omlegging av ny fv. 704 og ny gang- og sykkelveg bidrar også til at boligområdene på Moen, Tulluan og Tanem blir koblet sammen på en bedre måte, nord for ny fv Ferdsel og kryssing av myke trafikanter: De som bor på Tanem vil få mindre trafikk (spesielt tungtrafikk) i området. De som bruker nærområdet og er avhengig av kryssing av dagens fv. 704 på Tanem, vil sannsynligvis oppleve større trygghet ved ferdsel over og langs dagens fv Mindre trafikk (spesielt tungtrafikk) sør for Tanem på dagens fv. 704 vil gjøre denne strekningen mer attraktiv og trafikksikker for gående og syklende. Spesielt i fra Moenområdet og inn mot Tanem (kollektivknutepunkt). Dette er positivt mht. bymiljøavtalene. Se kap Ny fv. 704 legges utenfor bebyggelsen nord for Moen og det er mindre behov for kryssingspunkt. Ved Bromstadtrøa kan myke trafikanter krysse under ny bru over Tullbekken. 64

156 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Ved Moen der vegen går gjennom eksisterende og planlagt boligområdet (Moen boligfelt) er det planlagt tilrettelagt kryssing ved holdeplassgruppen (kantsteinsstopp) og ved avslutning av gang- og sykkelvegen i sør i planområdet. Sammenhengen/sammenkobling mellom av gang- og sykkelveg og kollektivholdeplassgrupper er positivt mht. bymiljøavtalene. Kollektivtrafikk: Kollektivtrafikken vil sannsynligvis fortsatt følge dagens fv. 704 (framtidig kommunal veg) der folk bor. Det etableres en ny holdeplassgruppe (kantsteinsstopp) på Moen. 6.9 Teknisk infrastruktur, vann og avløp, trafo, annet Ny bru over Tullbekken ligger såpass høyt over bekken at den ikke vil påvirke vannføringen. Ny veg fylkesveg langs foten av Vassfjellet vil avskjære dagens «vannveger» (vest-øst) ved foten av Vassfjellet. Det er derfor viktig med et gjennomtenkt system for å få unna vannet slik at det ikke svekker fundamenteringen av vegkroppen. Hvordan dette er tenkt løst er beskrevet i kap Dette må detaljeres videre på byggeplannivå. I reguleringsplanen er det tatt høyde får å få satt av nok areal til gjennomføring av tiltak for å lede vann ut av området. De viktigste resipientene vil være Tullbekken og Grasmyrbekken. Geologisk rapport i vedlegg nr. 15 beskriver tunelltraseen og kryssing av Løkkdalsbekken. Ved påhugg sør kommer det vann i en liten fordypning i landskapet (ikke registrert som bekk). Dette vannet kommer i befatning med forskjæringen og håndtering av dette må detaljeres videre på byggeplan-nivå. Det er tatt høyde for en avskjærende grøft sør for påhuggsområdet, evt. på innsiden av driftsvegen/turvegen over portalområdet Konsekvenser for klima og det ytre miljø Det er gjennomført en vurdering av risikoer knyttet til ytre miljø og som også beskriver avbøtende tiltak. Dette er sammenfattet i vedlegg nr. 14. De største risikoene for klima og ytre miljø er blant annet inngrep i automatisk fredet kulturminne (Litjmyrberget), spredning av fremmede arter, kantsone og stabiliseringstiltak ved Tullbekken, viktige naturtyper, forurensning til vassdrag og skjæringer ved tunnelportal Oppsummering av virkninger, vurdering av samfunnsnytten Måloppnåelse Hovedmål for prosjektet fv. 704 fra Sandmoen til Tulluan er som følgende: Ny veg skal bedre adkomsten til Klæbu, og spesielt til næringsområdet på Tulluan med god trafikksikkerhet og framkommelighet for alle trafikantgrupper. Planprosjektet baserer seg på helhetlig planlegging for strekningen fra Sandmoen til Tulluan. 65

157 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Næringsarealene på Tulluan er definert som ett av regionenes viktigste, store næringsområder. Adkomst til næringsarealene på Tulluan har vært et sentralt punkt i prosjektet helt i fra starten av og bidratt til at fylkeskommunen, Trondheimsregionen og kommunene Trondheim og Klæbu har gitt prosjektet høy prioritet. I intensjonsavtalen mellom Trondheim og Klæbu om kommunesammenslåing er utvikling av næringsarealene for fv. 704 et sentralt tema. Næringsarealet har en strategisk beliggenhet nært Trondheim. Ny fv. 704 vil også gi en bedre adkomst til massetakene langs Vassfjellet. Massetakene som ligger nært Trondheim opplever stor etterspørsel etter stein og grus, og behov for areal til oppfylling (deponi). Prosjektet ble som tidligere beskrevet delt i 3 delstrekningen. Hovedmålet med prosjektet gjelder alle de tre strekningene samlet. Derfor ble fv. 704 fra rundkjøringa på Tanem til nordre tunellpåhugg også regulert som en del av planen fv. 704 Røddekrysset Tanem (PlanID: K ). Fv. 704 fra Røddekrysset til Tanem ble åpnet i desember I det ferdige veganlegget er det allerede investert et betydelig beløp. Rundkjøringa på Tanem og vegsystemet som tilhører denne er bygget på en slik måte at det har korrekt geometri og stoppsikt til portalområdet i Litjmyrberget. Påhuggsområdet er nøye vurdert i geologisk rapport (se vedlegg 15). Det finnes ingen alternative påhuggsområdet for en tunell vest for Tanem som kan kobles på ferdig bygget fv. 704 på Tanem (rundkjøringa). Kommunedelplan for Vassfjellet (2017) har vist traseen fra søndre påhuggsområde og mot Tulluan/Moen som en hensynssone for «Båndlegging etter PBL framtidig». Sonen er båndlagt som ny fv. 704 langs foten av Vassfjellet. Planlagt fv. 704 følger denne båndleggingssonen. Uten ny fv. 704 fra Sandmoen og helt fram til Tulluan vil ikke prosjektet ha måloppnåelse for samfunnsmålet. Effektmål - delplan Tanem Tulluan: Bidra til et bedre bomiljø Sikrere skoleveg Bidra til forutsigbarhet og bedre framkommelighet for næringstransporten Redusere antall ulykker på strekningen ved å bedre trafikksikkerheten Begrense inngrep på dyrka mark og verdifulle naturområde Dagens næringsvirksomhet i området og en økt satsing på næringsvirksomhet gjør det nødvendig å se på alternative linjeføring for fv. 704 for å avlaste tettstedet Tanem med tungtrafikk, trafikkfarlige situasjoner, støv og støy. Ny fv. 704 i tunell vest for tettstedet vil bidra til et betydelig bedre tettstedmiljø. Det er trafikken (tungtrafikken) som i dag går gjennom Tanem som vil forflytte seg til ny fv Det har tidligere vært sett på ulike linje gjennom Tanem for å vurdere om bl.a. dagens trase kunne brukes, men pga. mengden tungtrafikk og videre satsing på næringsutvikling i området er denne løsningen forkastet. 66

158 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Ny fv. 704 som legges i tunell vest for Tanem vil ha måloppnåelse for følgende effektmål: Bidra til et bedre bomiljø Planen gir et betydelig bedre bomiljø på å Tanem og på Moen. Sikrere skoleveg Mindre trafikk på Tanem gir en betydelig bedre skoleveg. Bidra til forutsigbarhet og bedre framkommelighet for næringstransporten Næringstransporten får en mer robust og forutsigbar løsning med bedre framkommelighet når de slipper å gjøre gjennom tettstedet Tanem. Redusere antall ulykker på strekningen ved å bedre trafikksikkerheten En kan anta at myke trafikanter får en bedre løsning på Tanem og Moen. Samtidig vil ny fv. 704 med ryddige avkjørselsforhold og kurvatur tilpasset hastigheten sannsynligvis gi en mer trafikksikker veg. Det er vanskeligere å oppnå full måloppnåelse for effektmålet som dreier seg om å begrense inngrepet på dyrka mark og verdifulle naturområdet. Planforslaget gir lite inngrep i dyrka mark, men har betydelige inngrep i verdifulle naturområder. Avbøtende tiltak er beskrevet Positive og negative virkninger av planen: Planen vil medføre et inngrep i det automatisk fredede kulturminnet på Litjmyrberget (bygdeborgen) ved nordre tunellpåhugg. Inngrepet påvirker ikke de registrerte enkeltelementene innenfor lokaliteten ( Tørrmur, Mulig jordvoll og Mulig vannhull), men vil påvirker Litjmyrberget sitt utrykk og fasong. Avbøtende tiltak er beskrevet. Denne planbeskrivelsen gir et bilde av tidligere investeringer, gitte rammer- og føringer for trasevalget gjennom Litjmyrberget. Planforslaget vil varig beslaglegge m 3 med løsmasser i den nasjonalt viktige grusressursen ved Forset. Prøver av massene viser at de løsmassene som beslaglegges inneholder mye finstoff. Inngrepet vil gi negative virkninger for de som driver råstoffutvikling i området. Men de vil også oppleve positive virkninger av planen når det gjelder tilgjengelighet/framkommelighet/forutsigbarhet/trygghet for transport av råstoff til/fra Trondheim. For næringsvirksomheten totalt sett i området vurderes tiltaket som positivt. Planforslaget påvirker klima og ytre miljø når det gjelder spredning av fremmede arter, kantsone- og stabiliseringstiltak ved Tullbekken, viktige naturtyper, forurensning til vassdrag og forskjæringer ved tunnelportal. Når det gjelder naturtyper gir planforslaget en negativ påvirkning som medfører tap av viktige naturtyper og rødlistede arter. Avbøtende tiltak er beskrevet og innarbeidet i planforslaget. Stabiliseringstiltak i Tullbekken vil være negativt for bekkens kantsone, men gir positiv virkning for boliger, næringsområdet på Tulluan og videre utvikling av området. Planen vil bidra til noe nedsatt tilgjengelighet til Vassfjellet som turområde. Avbøtende tiltak er beskrevet. 67

159 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan Planforslaget beslaglegger lite dyrkamark, selv om noe vil bli beslaglagt ved Moen og ved Bromstadtrøa. Samtidig vil utbygging eller satsing på næringsområdet på Tulluan bidra til at en sparer verdifull dyrkamark i andre deler av regionen. Tettstedet Tanem har ca innbyggere. Disse har i mange år har vært svært belastet med omfattende tungtrafikk og de ulempene denne trafikken gir mht. støy, støv og evt. trafikkfarlige situasjoner. Utvikling av næringsarealene på Tulluan vil forsterke ulempene. Ny fv. 704 i tunell vest for Tanem gir svært positive virkninger for nærmiljøet på Tanem. Nærmiljøet slipper gjennomgangstrafikken til/fra råstoffuttakene/næringsområdet og de ulempene denne typen tungtrafikk gir for nærmiljøet. Planen bidrar til realisering av vedtatte planer for næringsområdet på Tulluan og råstoffuttakene i området. Dette gir svært positive virkninger for næringsutviklingen i regionen. Når det gjelder næringsutvikling er området allerede svært belastet mht. uttak av grus og pukk. Når råstoffutvinningen nord for næringsområdet avvikles kan det være aktuelt å bruke disse områdene til videre næringsutvikling (næringsområder). Boligområdene ved Moen, Tulluan og Tanem får en bedre og mer trafikksikker sammenkobling. Dette er positivt mht. bymiljøavtalen. Planforslaget bidrar totalt sett til bedre tilgjengelighet til næringsområdet på Tulluan, bedrer framkommelighet for næringstrafikken- og annen gjennomgangstrafikk og gjør dagens fv. 704 mer trafikksikker (spesielt på Tanem). Planen bidrar til bedre nærmiljø, mindre støv- og støy og økt trygghet for de som bor i planområdet. 7 ROS Risiko og sårbarhet Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for planforslaget. Denne er vedlagt (vedlegg 16). 8 Vedlegg 1. Vurdering av ulike linjer fra søndre portalområde til Moen. 2. Vurdering av kryssplassering ved Moen og til Vassfjellet skisenter 3. Delutredning grus og pukk 4. Tilleggsutredning naturmiljø Fv Undersøkelser på Tjønnmyra i Klæbu kommune, Eva Tilseth og Ingvar Stenberg Tilleggskartlegging av Tullbekken og notat ang. «Tullbekken ved Egga, gammel barskog», Sweco/SVV Tegningshefte 7. Geoteknisk rapport, SVV Geoteknisk tilleggs-rapport, Sweco Flomberegninger Grasmyrbekken og Tullbekken, Sweco Rapport fra befaring langs Grasmyrbekken og Tullbekken, Sweco Referat fra møter med grunneiere (Moen og Tanem) 68

160 Planbeskrivelse for Fv. 704 Tanem Tulluan 12. Statens vegvesen sine sammendrag av innspill (etter varsel om planoppstart) og kommentarer til disse 13. Statens vegvesen sine sammendrag og kommentarer til innspill fra næringsinteresser i planområdet 14. Ytre miljøplan, SVV Geologisk rapport, SVV ROS-analyse, SVV Rapport fra arkeologiske registeringer, fv. 704 Tanem Tulluan, Trøndelag fylkeskommune Referat fra møter med Direktoratet for mineralforvaltning Referanser: 1. Konsekvensutredning for tema naturmangfold, Miljøfaglig utredning

161 Statens vegvesen Region midt Ressursavdelingen Postboks MOLDE Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen

162 G 4 em sv eg en øtt Br Berg 70 o_s G S H 140 #2 0 o_s V H5 7 o_s o_s KV2 F #3 002 G PLA 910 NID_K Kleiva en sveg tem H140 Brøt B #1 H 7 30 Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL Boligbyggelse(1110) 1. Bebyggelse og anlegg B SKH SVG SGS SF SKV Pendler-/innfartsparkering (2074) Kollektivholdeplass (2073) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Gang- og sykkelveg (2015) Fortau (2012) Kjøreveg (2011) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SPI Grønnstruktur (3001) 3. Grønnstruktur G 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift L LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNS 2 3 Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) Tegningsinndeling: , HENSYNSSONER Frisikt (H140) Andre sikringssoner (H190) Ras- og skredfare (H310) Bevaring naturmiljø (H560) Bevaring kulturmiljø (H570) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) F704 Midlertidig anlegg- og riggområde 12-7, BESTEMMELSER #_ JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel Vegstengning (1231) Stengning av avkjørsel (1241) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Brukar (1251) 6 7 Tunnelåpning (1253) 5 Tanemsmoen o_spi H5 ILLUSTRASJONSLINJER Eiendomsgrense Senterlinje veg Veggeometri n ge sve tem t Brø KLÆBU KOMMUNE Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Forslagsstiller: DATO: Kartblad 1 av 8 DATO Kommunens saksnr: K Reguleringsplan.nr SIGN. SIGN. 1:1000 (A1) Målestokk 50m Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM 10 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m 0 DATO Prof.nr. 16F0704R_003 n vege heim Gran Tanem skole o_ S KV 1 S o_ VG L Granheim Tanemsmyra o_s V F7 0 en imveg Flathe F70 4 Tanemsflata ruvegen Tanemsb F921 o_s V o_sk G V3 Litjmyrberget Flatheim Sm edb akk en Kleiva 70 H5 H1 90 _1

163 o_svg L #1 H190_2 Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL Boligbyggelse(1110) 1. Bebyggelse og anlegg B SKH SVG SGS SF SKV Pendler-/innfartsparkering (2074) Kollektivholdeplass (2073) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Gang- og sykkelveg (2015) Fortau (2012) Kjøreveg (2011) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SPI Grønnstruktur (3001) 3. Grønnstruktur G 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift L LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNS 2 3 Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) Tegningsinndeling: 1 4 PLANID_K #1 12-6, HENSYNSSONER Frisikt (H140) Andre sikringssoner (H190) Ras- og skredfare (H310) Bevaring naturmiljø (H560) Bevaring kulturmiljø (H570) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) Midlertidig anlegg- og riggområde 12-7, BESTEMMELSER #_ JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel Vegstengning (1231) Stengning av avkjørsel (1241) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Brukar (1251) 6 7 Tunnelåpning (1253) 5 ILLUSTRASJONSLINJER Eiendomsgrense Senterlinje veg Veggeometri KLÆBU KOMMUNE Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Forslagsstiller: DATO: Tjønnmyra PLANID_K #1 o_svg o_skv1 f_skv1 L Tjønnmyråsen H190_ Lø kk da lsb ek k Granheim 225 DATO 25 Kartblad 2 av 8 DATO Kommunens saksnr: K Reguleringsplan.nr SIGN. SIGN. 1:1000 (A1) Målestokk 50m Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM 10 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m 0 #1 Prof.nr. 16F0704R_003 L en

164 PLANID_K F Skillingsvegen Brøttemsvegen #1 PLANID_K L #1 F704 Brøttemsvegen Brøttemsvegen Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) F704 Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og anlegg B Boligbyggelse(1110) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV Kjøreveg (2011) 12-6, HENSYNSSONER Frisikt (H140) Andre sikringssoner (H190) Ras- og skredfare (H310) Bevaring naturmiljø (H560) Bevaring kulturmiljø (H570) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) ILLUSTRASJONSLINJER Eiendomsgrense Senterlinje veg Veggeometri Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM m SF SGS Fortau (2012) Gang- og sykkelveg (2015) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) 12-7, BESTEMMELSER KLÆBU KOMMUNE SVG SKH SPI Annen veggrunn - grøntareal (2019) Kollektivholdeplass (2073) Pendler-/innfartsparkering (2074) #_ Midlertidig anlegg- og riggområde JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER Målestokk 1:1000 (A1) 3. Grønnstruktur G Grønnstruktur (3001) Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Kartblad 3 av 8 L 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel Vegstengning (1231) Stengning av avkjørsel (1241) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Kunngjøring av oppstart av planarbeidet DATO SIGN. DATO SIGN. VNS Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) Brukar (1251) Tunnelåpning (1253) Tegningsinndeling: Forslagsstiller: Prof.nr. 16F0704R_003 Reguleringsplan.nr K Kommunens saksnr: DATO:

165 PLANID_K H190_2 #1 PLANID_K V1 o_sk L #1 0 H KV KV f_s f_s 0 H14 L UTSNITT 2 OVER GRUNNEN (BRU) #1 o_svg Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL Boligbyggelse(1110) 1. Bebyggelse og anlegg B SVG SGS SF SKV Kollektivholdeplass (2073) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Gang- og sykkelveg (2015) Fortau (2012) Kjøreveg (2011) 4 PLANID_K Midlertidig anlegg- og riggområde 6 7 Tunnelåpning (1253) Brukar (1251) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Stengning av avkjørsel (1241) Vegstengning (1231) Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER #_ 12-7, BESTEMMELSER Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) Bevaring kulturmiljø (H570) Bevaring naturmiljø (H560) Ras- og skredfare (H310) Andre sikringssoner (H190) Frisikt (H140) 12-6, HENSYNSSONER UTSNITT 2 SKH Pendler-/innfartsparkering (2074) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SPI Grønnstruktur (3001) 3. Grønnstruktur G 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift L LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNS 3 Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) Tegningsinndeling: 1 2 L #1 ILLUSTRASJONSLINJER Eiendomsgrense Senterlinje veg Veggeometri KLÆBU KOMMUNE DATO: Forslagsstiller: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet Forsetmoan en eg sv em øtt Br 25 Kartblad 4 av 8 DATO Kommunens saksnr: K Reguleringsplan.nr SIGN. SIGN. 1:1000 (A1) Målestokk 50m Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM 10 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m 0 DATO Prof.nr. 16F0704R_003 V6 o_sk

166 ken H560 bek o_skv1 Tull #1 L a tadtrø Broms H190_2 L L UTSNITT 3 #1 SVG SGS SF SKV Kollektivholdeplass (2073) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Gang- og sykkelveg (2015) Fortau (2012) Kjøreveg (2011) o_svg 12-6, HENSYNSSONER Frisikt (H140) 7 Forslagsstiller: #4 o_skv1 Kunngjøring av oppstart av planarbeidet KLÆBU KOMMUNE Veggeometri Senterlinje veg Eiendomsgrense ILLUSTRASJONSLINJER VNS PLANID_K o_svg Andre sikringssoner (H190) Ras- og skredfare (H310) Bevaring naturmiljø (H560) Bevaring kulturmiljø (H570) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) Midlertidig anlegg- og riggområde 12-7, BESTEMMELSER #_ JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel Vegstengning (1231) Stengning av avkjørsel (1241) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Brukar (1251) 6 Tunnelåpning (1253) 5 0 DATO 25 Kartblad #1 5 av 8 DATO Kommunens saksnr: K Reguleringsplan.nr SIGN. SIGN. 1:1000 (A1) Målestokk 50m Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM 10 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m Tullusmyran Prof.nr. 16F0704R_003 e Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL Boligbyggelse(1110) 1. Bebyggelse og anlegg B SKH Pendler-/innfartsparkering (2074) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SPI Grønnstruktur (3001) 3. Grønnstruktur G 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift L LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNS 4 m PLANID_K f_skv1 L UTSNITT 3 o_skv1 3 Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) Tegningsinndeling: 1 2 DATO: n ke ek rlib g jfa Lit a rø dt sta o Br Bromstadtrøa Egga

167 H H310 Litjfagerlibekken 175 Stian F925 Storfagerlibekken F925 L VNS L PLANID_K #1 PLANID_K Vassfjellvegen #1 o_svg L #1 #4 o_svg #4 ILLUSTRASJONSLINJER Eiendomsgrense Senterlinje veg Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM 10 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur B Boligbyggelse(1110) Veggeometri m Målestokk Kollektivholdeplass (2073) Pendler-/innfartsparkering (2074) 1:1000 (A1) Kartblad 6 av 8 DATO SIGN. Kunngjøring av oppstart av planarbeidet DATO SIGN. Forslagsstiller: Reguleringsplan.nr Prof.nr. 16F0704R_003 K Kommunens saksnr: Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og anlegg SKV SF SGS SVG SKH SPI Kjøreveg (2011) Annen veggrunn - grøntareal (2019) 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift L Gang- og sykkelveg (2015) LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VNS Fortau (2012) 3. Grønnstruktur G Grønnstruktur (3001) Tegningsinndeling: Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) L , HENSYNSSONER Frisikt (H140) Bevaring kulturmiljø (H570) Midlertidig anlegg- og riggområde JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel Stengning av avkjørsel (1241) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Brukar (1251) Andre sikringssoner (H190) Ras- og skredfare (H310) Bevaring naturmiljø (H560) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) 12-7, BESTEMMELSER #_ Vegstengning (1231) Tunnelåpning (1253) DATO: KLÆBU KOMMUNE L VNS f_skv4 o_skv4 Kloppstykket Støyvoll 2,5 m o_skv1 F PLANID_K o_svg Støyvoll 2,0 m H140 f_skv2 910 PLANID_K Trønderhus G

168 L L #1 o_svg H140 #1 Brøttemsvegen F704 Brøttemsvegen derhus G Malenahaugen F925 o_skv1 Støyvoll 2,0 m Buråsen PLANID_K H140 #1 H140 o_skv5 o_svg o_sgs1 Lappen f_skv3 Støyskjerm 2,0 m #1 F704 PLANID_K o_skh F704 o_skho_svg #1 Grismyra Brøttemsvegen Brøttemsvegen Sveanvegen Moenkrysset #1 o_svgl B B B Tegnforklaring 12-5, AREALFORMÅL 1. Bebyggelse og anlegg B Boligbyggelse(1110) 2.Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur SKV Kjøreveg (2011) 12-6, HENSYNSSONER Frisikt (H140) Andre sikringssoner (H190) Ras- og skredfare (H310) Bevaring naturmiljø (H560) Bevaring kulturmiljø (H570) Båndlegging etter lov om kulturminner (H730) ILLUSTRASJONSLINJER Eiendomsgrense Senterlinje veg Veggeometri Geodetisk grunnlag: Euref 89 NTM 10 Geodetisk høydegrunnlag: NN2000 Uttaksdato basiskart: Ekvidistanse 1m m SF SGS SVG SKH SPI Fortau (2012) Gang- og sykkelveg (2015) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Kollektivholdeplass (2073) Pendler-/innfartsparkering (2074) Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) 12-7, BESTEMMELSER #_ Midlertidig anlegg- og riggområde JURIDISKE LINJER OG SYMBOLER KLÆBU KOMMUNE Målestokk 1:1000 (A1) 3. Grønnstruktur G Grønnstruktur (3001) Planens begrensning Formålsgrense Grense for hensynssone Kartblad 7 av 8 5. Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift L LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag (5200) 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag Grense for bestemmelse Frisiktlinje Sikringsgjerde Bru Tunnel Vegstengning (1231) Stengning av avkjørsel (1241) Avkjørsel - både inn- og utkjøring (1242) Kunngjøring av oppstart av planarbeidet DATO SIGN. DATO SIGN. VNS Naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone (6620) Brukar (1251) Tunnelåpning (1253) Tegningsinndeling: Forslagsstiller: Prof.nr. 16F0704R_003 Reguleringsplan.nr K Kommunens saksnr: DATO: o_svg Støyskjerm 2,0 m o_sgs Støyskjerm 2,0 m o_svg F885