Strategi Bakgrunnsdokument

Transkript

1 Strategi Bakgrunnsdokument

2 Innhold FORORD 3 SAMMENDRAG 4 1. KONGSBERGREGIONEN Dagens organisering Ny kommunelov fordrer annen organisering av regionsamarbeidet Regionreformen Evaluering av samarbeidet i regionen så langt Er vi store nok sammen kommuner i samarbeid 9 2. FNS BÆREKRAFTMÅL SOM GRUNNLAG FOR FELLES BESLUTNINGER PROSESS OG MEDVIRKNING EN STRATEGI BLIR TIL TO STRATEGI FOR TJENESTEUTVIKLING Hvordan avgjør vi hvilke tjenester vi skal utvikle og når? Prosjektstyring: Organisasjonsutvikling: Nivå på pilotering og kvalitet på tjenestene Realistisk gevinstvurdering STRATEGI FOR SAMFUNNSUTVIKLING Satsingsområder- prioritering Hvordan skal vi jobbe innen samfunnsutvikling Aktivt bruk av regionale og nasjonale politikere for påvirkning Bruk av årshjul og tiltaksplaner sikrer fremdrift SUKSESSKRITERIER FOR SAMARBEIDET KOMMUNIKASJON VEDLEGG 22 2

3 Forord Kongsbergregionen ble opprettet i 2005 og består av de syv kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg, Kongsberg, Notodden, Hjartdal og Tinn. Gjennom samarbeidet skal den enkelte kommune nå mål som ikke ville vært mulig for den enkelte alene. Videre skal samarbeidet bidra til etablering av en sterk region med en klar og tydelig stemme. Regionen er sentralt plassert i to fylker på Østlandet. Kongsbergregionen er et valgt verktøy for kommunene til å stå sammen for å realisere gevinster, både politisk og via tjenestesamarbeid. For at arbeidet skal være effektivt, må det ha et tydelig mål og en strategi som gir felles retning. Strategien skal sikre at vi jobber hensiktsmessig slik at målene oppnås ved bruk av riktige ressurser til rett tid og sted. Strategien må kunne benyttes i dag, men også evne å se fremover og ruste oss for det som kommer. I en tid med etablering av nye regioner er det særlig viktig at kommunene i Kongsbergregionen står sammen og danner en sterk enhet. Ny strategi for Kongsbergregionen skal høyne regionens kvalitet som samarbeidsarena og styrke regionens gjennomføringsevne og slagkraft. I arbeidet med revideringen har det vært gjennomført en medvirkningsprosess med kommunene i Kongsbergregionen. Prosessen la vekt på følgende spørsmål og utfordringer i strategiarbeidet: 1. Hvordan ruste oss for fremtiden? Er vi store nok sammen? 2. Hvilke satsningsområder er det viktig å jobbe sammen om? 3. Hvordan jobbe sammen for å få politisk kraft og effektiv tjenesteproduksjon? 3

4 Sammendrag Regionrådet har vedtatt at strategien fra 2009 skal revideres. Revideringen har tatt utgangspunkt i to evalueringer, gruppearbeid og dialogmøter. Evalueringen av samarbeidet viste Kongsbergregionen er svært god på tjenestesamarbeid, men at det er et potensial i å utvikle det politiske arbeidet. Her kan regionen innta en tydeligere samfunnsutviklerrolle om ønskelig. For å sikre at både tjenesteutvikling og samfunnsutvikling får nok plass, så anbefales det å lage egne mål og strategier for begge. Dette vil gjøre arbeidet mer effektivt og ressursbesparende, samt strukturerer roller og ansvar. Det anbefales at det utarbeides mer konkrete tiltaksplaner og et årshjul for politiske prosesser. Sekretariatet bør ta en større tilretteleggerrolle for det politiske arbeidet. Det er lagt opp til at tiltaksplanene og handlingsplan gjennom den nye strategien vil få økt vekt som styringsdokument, da de får mer bindende innhold. Det bør avklares tydeligere hva som er kommunalt ansvar og hva som bør løftes regionalt gjennom Kongsbergregionen. Denne strategien foreslår at Kongsbergregionen spisser ressursene mot tjenesteutvikling, kompetanseutvikling og infrastruktur, kommunikasjon og samferdsel. De andre delene av samfunnsutviklingen foreslås løst av den enkelte kommune, men at man kan løfte opp enkelte fellesprosjekter. Dette trekket gjøres for å legge mest trykk på de områdende vi har mest å hente på å stå sammen. På denne måten kan kommunene og region samhandle og spille hverandre gode. For å få til et effektivt forpliktende samarbeidet legges det i denne strategien frem forslag til premisser for samarbeidet, samt at enkelte av FNs bærekraftsmål løftes inn. Strukturen rundt Kongsbergregionen er i endring og regionen må porsjonere seg for å kunne ivareta sine interesser fremover. Det anbefales at regionen fortsatt består av de kommunene vi er i dag, da det oppleves som et velfungerende samarbeid og man har mange knytninger gjennom tjenestesamarbeid. Vi er med andre ord store nok i dag til å fortsette samarbeidet. Det kan likevel være interessant å invitere flere med, dersom man klarer å opprettholde samme kvalitet og har felles interesser. Det anbefales at kommunene og regionen er årvåkne på hva som skjer i vårt omland for å sikre at vi blir med i viktige beslutningsprosesser og ivaretar våre felles interesser. 4

5 1. 1. Kongsbergregionen I regionen er det Kongsberg kommune som er klart størst med tanke på verdiskaping i næringslivet og antall innbyggere. En driver for dette er et verdensledende teknologisk industrimiljø. I resten av regionen er kraft- og bygg- og anleggsnæringen viktige næringsveier, i tillegg til primærnæringer og reiseliv. I Kongsbergregionen er en stor hyttedestinasjon og nord i regionen ligger deler av Hardangervidda nasjonalpark. Regionen er rik på historie, opplevelser og kultur. Stamveinettet er viktigste ferdselsåre for regionen totalt, ettersom Kongsbergbanen er eneste togforbindelsen. Europavei 134 er et viktig bindeledd mellom Østlandet og Vestlandet og har trasé gjennom Kongsbergregionen. Strategi for regionen kommer som et tillegg til fylkeskommunale og kommunes egne planer. I praksis betyr dette at kommunene er del av flere konstellasjoner med til dels ulik agenda og fokus. Det trenger ikke å være et problem i seg selv, Det som blir viktig er å skille mellom hvor man samarbeider på hva, og hva forvaltningsnivåene tenker rundt utvikling i kommunene. Utviklingssamarbeidet i Kongsbergregionen kan være en motvekt til særlig fylkeskommunale planer og strategier. Det blir spesielt viktig for kommunene å balansere de ønskene som fylkene har for en helhetlig utvikling, med de planene som Kongsbergregionen har. Det å ha et aktivt forhold til hvilke overordnede planer som skal gjelde på kommunenivå og hvor lojaliteten til kommunen ligger ved motstridende ønsker er noe som hver enkelt kommune må ta et valg på. Det er en stor fordel for regionen om det er en god dialog mellom Fylkeskommunene i Viken og Vestfold/Telemark i forhold til regionale planer og satsninger. 5

6 1.1 Dagens organisering Kongsbergregionens øverste organ er Representantskapet som består av formannskapene i alle kommunene. Regionrådet er det mest aktive politiske organet med 5-6 møter per år. Rådmannsutvalget har møte en gang i måneden og innstiller saker til Regionrådet og tar egne avgjørelser knyttet til drift av tjenestesamarbeid med mer. Endringer av samarbeidsavtaler og liknende behandles av kommunestyrene i de enkelte kommunene. Figuren under viser dagens organisering av Kongsbergregionen. Det er 6 faste ansatte og 3 innleide på prosjekt. Både K-IKT og Responssenteret har sitt opphav i Kongsbergregionen, men har nå blitt egne 27 samarbeid. Det er mange nettverk i samarbeidet som utveksler erfaringer og ser på synergieffekter. Sekretariatet bistår nettverkene og tilrettelegger for beslutningsorganene. Regionen er i tillegg aktivt med i andre nettverk i regi av fylkeskommune og fylkesmann i begge fylker, samt interessenettverk som for eksempel Fjellnettverket. Kongsbergregionen er videre en del av Osloregionen. Styringsdokumentene til regionen er vedtekter (2009), strategidokument mål og satsningsområder, styrings- og strategidokument, partnerskapsavtale med Buskerud Fylkeskommune, årlig handlingsplan og budsjett. Det er strategidokument mål og satsningsområder og styrings - og strategidokumentet som er under revidering. Visjonen skal ikke revideres nå. 6

7 1.2 Ny kommunelov fordrer annen organisering av regionsamarbeidet Regionrådet i Kongsbergregionen er i dag organisert etter kommunelovens 27. I kommuneloven som ble vedtatt 22. juni 2018, ble ikke 27 videreført. I praksis betyr dette at alle samarbeid organisert på denne måten må endres. Dette vil påvirke samarbeidet i Kongsbergregionen slik vi kjenner det i dag. Nødvendige endringer vil måtte tre i kraft i løpet av denne strategiperioden. I stedet for 27 samarbeid hjemler den nye loven for to nye former for interkommunalt samarbeid. Det ene er produksjonssamarbeid, hvor det samarbeides om en oppgave eller tjeneste for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet (kommunalt oppgavefellesskap). Det andre samarbeidet er interkommunalt politisk råd. Dette er ment å omfavne dagens regionråd som politiske samarbeidsorgan i behandlingen av generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrenser. For Kongsbergregionen betyr dette at dagens samarbeidende organ må deles i to ulike samarbeid. Det er gitt en frist på 4 år fra lovens ikrafttredelse på å omdanne dagens 27- samarbeid til enten kommunalt oppgavefelleskap eller interkommunalt politisk råd. Ny kommunelov trer i kraft etter hvert som de enkelte kommunestyrene konstituerer seg. 1.3 Regionreformen I 2020 vil det være 11 fylker i Norge. Tanken bak reformen var at større og mer funksjonelle fylkeskommuner vil styrke både lokaldemokratiet og vekstkraften. Kongsbergregionen omfatter kommuner med tilhørighet i de to fremtidige fylkene, Vestfold-Telemark og Viken. Kommunene i Kongsbergregionen vil geografisk ligge lengre unna beslutningssteder i de to nye fylkene enn med dagens struktur. Fylkesmannen i Vestfold/Telemark vil legges til Tønsberg, mens Fylkeskommunen fortsatt vil ligge i Skien. Fylkesmannen i Oslo og Viken vil bli fordelt på Oslo, Moss, Sandvika og Drammen. Viken Fylkeskommune vil ha hovedsete i Sandvika. I Viken vil det bli 51 kommuner fra Ny fylkesinndeling vil bidra til at kommuneregionene vil få en tydeligere og mer fremtredende rolle. Det vil ut ifra kapasitetshensyn være nødvendig å forholde seg til kommunegrupper. Det dannes nye kommuner og nye regioner på Østlandet og det påvirker hvordan Kongsbergregionen bør agere i fremtiden for å ivareta sine interesser og posisjonere seg. Fremtidig størrelse og omforent strategi vil være viktig for Kongsbergregionen tyngde. Det må forventes nye koalisjoner som vil fremstå som tydelige retningsstyrende. Aksen Notodden/Kongsberg til Oslo er næringspolitisk svært interessant Man kan se for seg et regionsamarbeid mellom 7

8 Drammen, Asker og Bærum (DAB) som kan bli et kraftsenter på Østlandet. Det kan også bli koblinger mellom regionsamarbeid og bypakker/byvekstavtaler. Vår region må sikre at vi klarer å ivareta våre interesser på en best mulig måte fremover og har tilgang til beslutningsarenaer. Vi må sikre oss tilstedeværelse der det er hensiktsmessig. Et eksempel på nye samarbeid for regionen kan være Haldenkanalen i nye Viken Figuren viser regioner i Nye Viken (NIVI Analyse) Fylkeskommunen i Vestfold- Telemark vil styres etter formannskapsmodellen, mens parlamentarisk modell vil råde i Viken. Ulik organisering kan påvirke både oppfølgningen av og muligheter for å påvirkning mot de nye fylkene. Modellen fra Buskerud med regioner, videreføres i Viken. Buskerudmodellen er bygget opp rundt en partnerskapsavtale mellom regionene og fylkeskommunen. I modellen er D to fylkespolitikere utnevnt som er kontakt for den enkelte region, samt at man har arena for fordeling av midler m.m. Ny regioninndeling kan gi ulike regionale fylkeskommunale planer som vekter ulikt. Når Buskerudmodellen skal innføres i de andre fylkene vil dette sannsynligvis bidra til at modellen endres noe gjennom prosessen. Inngåelse av en ny partnerskapsavtale kan gi Kongsbergregionen noen nye muligheter og vi bør ha en klar tanke om hva vi vil ha med inn i en slik avtale og partnerskapet. Fylkesmennene forholder seg i hovedsak til kommuner, men det kan tenkes at regionen vil være bedre i stand til å lage gode søknader og følge opp prosjekter. En omrokkering av midler som medfører at regionen får lavere budsjett vil være viktig å oppdage tidlig. Det å følge prosessene tett vil være en viktig del av arbeidet i denne strategiperioden, og påvirke nye fylker til å samordne. Det er viktig for Kongsbergregionen at fylkesgrensen oppleves så sømløs som mulig. 8

9 1.4 Evaluering av samarbeidet i regionen så langt Det ligger ti rapporter til grunn; Telemarkforskning og Oxford Research. Hovedinntrykket er at samarbeidet i Kongsbergregionen har fungert bra. Man samarbeider på områder hvor gevinstene er åpenbare, og man samarbeider i stor grad om projektbasert utviklingsarbeid som skal sette den enkelte kommune og regionen som helhet i stand til å løse sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte. Særlig digitaliseringsprosjektet har vært av stor suksess. Det felles prosjektet har gitt høy nytteverdi på tvers av kommunene i Kongsbergregionen og bidratt til både økonomiske gevinster og kompetanseutvikling. Innenfor næringsutvikling har det ikke vært like enkelt å enes om større utviklingsprosjekter i regionen. Enkeltoppgaver som kan løses kostnadseffektiv i felleskap, slik som etablererveiledning, har man klart å få til et samarbeid om. Tilsvarende har man fått til et samarbeid om infrastrukturprosjekter innenfor vei, bane og flyplass. En erfaring fra evalueringen er at organiseringen av samarbeidet synes å fungere bra, men at det er store forskjeller mellom satsingsområdene. En av årsakene til at samarbeidet ikke har fungert bredt kan kanskje forklares med at man ikke har klart å kommunisere og forankre samarbeidet godt nok. Det er særlig mye å gå på når det gjelder samarbeid på politisk nivå, mens samarbeidet på administrativt nivå har fungert veldig bra. 1.4 Er vi store nok sammen kommuner i samarbeid I strategiarbeidet har vi løftet frem spørsmålet om vi er store nok sammen og om vi er de rette kommunene som jobber sammen. Kongsbergregionen er i en særstilling som har geografi i to fylker. I dialogmøte i Kongsberg ble det nevnt av en representant om Kongsberg burde tenkt mer tilknytning i retning Drammen. I de andre kommunen har det vært en klarere tilbakemelding om at man ønsker å samarbeide med de kommunene man er i dag. Det er viktig at man i strategiarbeidet stiller de nødvendige spørsmålene, selv om også et svar kan bli en stadfesting av det samarbeidet vi har i dag. Kongsbergnavnet som merkevare er en stor fordel for regionen, og dagens organisering kan være en motpol mot eventuelt nye DAB og styrke oss som bo- og arbeidsted. Det er viktig for distriktskommunene å ha Kongsberg og Notodden med litt størrelse og drivkraft i regionen. Telemarkskommunene signaliserer at det er retningen mot Buskerud med E134 som nok er mest hensiktsmessig fremfor Grenland og Larvik/Tønsberg. Kommunene har lange tradisjoner med tjenestesamarbeid som fungerer godt, og det kan være enklere å ta inn noe nye kommuner her enn å endre organisering. Det er også fordeler med å kunne spille på fylkespolitikere i to fylker fremfor et. Det anbefales derfor at man forsetter i samme organisering i dag, men at man tar en aktiv rolle mot aktuelle nabokommuner og jobber for at fylkesgrense blir så sømløs som mulig. 9

10 2. FNs bærekraftmål som grunnlag for felles beslutninger Under gruppearbeid på Representantskap og ute hos kommunene ble det fremmet forslag om at FNs bærekreftsmål skulle implementeres i Kongsbergregionens strategi. Begrunnelsen for dette var at disse målene skal ligge til grunn i de nye fylkene, samt at kommunene jobber med å implementere dette på ulike nivåer. Verden blir stadig mindre, og de lokale myndigheter blir stadig viktigere når det gjelder lederskap og samarbeid for en bærekraftig utvikling. Bærekraftmålene vil således gi retningsvalg for samfunnsutviklingen FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen Klima og miljø har stor plass i vår bevissthet, og tema knyttet til klimaendringer og bærekraft blir vektlagt på lokalpolitisk nivå. Mens den overordnede klima-, miljø og utjevningspolitikken er styrt på nasjonalt nivå, er kommunene nærmest å realisere politikken lokalt. Sosiale og miljømessige virkninger er spredt over de fleste kommunale tjenesteområdene, og kommunepolitiske prioriteringer vil påvirke samfunnsutviklingen. Figur 4-1: FNs 17 bærekraftmål FNs bærekraftsmål ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng, og dekker ikke bare nasjonale og internasjonale forhold, men også forhold som er viktige for lokalsamfunn og som kommunesektoren kan påvirke. Bærekraftsmålene tar utgangspunkt i en helhetstankegang hvor hovedhensikten er at sektorer og politikkområder i større grad ses i sammenheng. Målene kan være et utgangspunkt som kommuner og regioner kan benytte i sin planlegging av en bærekraftig utvikling og måloppnåelsen kan følges av identifiserte måleverktøy for suksessoppnåelse. Enkelte bærekraftmål er mer relevante enn andre og nedenstående mål vil være styrende i det videre samarbeidet i Kongsbergregionen. Utrydde sult: En del av det å utrydde sult er å oppnå matsikkerhet og å fremme bærekraftig landbruk. Landbruk er en sentral næring i flere kommuner i Kongsbergregionen og et viktig levebrød for flere innbyggere. Således bidrar Kongsbergregionen til matsikkerhet, både 10

11 regionalt og nasjonalt. Det å legge til rette for utvikling av et bærekraftig landbruk er i tråd med FNs bærekraftmål nr. 2. God helse: En viktig del av en kommunes oppgave er å levere helsetjenester til befolkningen. Bærekraftmålet god helse handler om å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Dette er en oppgave som må løses regionalt så vel som nasjonalt. Samarbeidet på tjenesteutvikling bidrar direkte til dette målet. God utdanning: I Norge har alle rett til utdanning. Kommunene er ansvarlige for den obligatoriske utdanningen av barn og ungdom mellom 6-16 år, mens fylket er ansvarlig for den lovfestet retten til tre års videregående opplæring. Målet er å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Satsningen som Kongsbergregionen har innenfor fagutdanning og lærlingeplasser er særlig relevant for å støtte opp om denne målsettingen. Innovasjon og infrastruktur: Kongsbergregionen har lenge hatt en felles satsning på utvikling av infrastruktur som støtte opp om samfunns- som næringsutviklingen. Kongsbergregionen er kjent for innovasjon og er en ledende klynge innenfor systems engineering. I regionen finnes høyteknologiske bedrifter med verdensledende markedsposisjoner i mange bransjer. Bedriftene er innovative og bruker rundt 3 mrd. NOK årlig til forskning, utvikling og innovasjon. En videre satsning her er sentralt for å oppnå målsettingen. Bærekraftige byer og samfunn: Kongsbergregionen omfattes av syv kommuner av ulik størrelse og omfang. Kommunene har tilhørighet i to fylker. Teknologisk utvikling gjør at samfunnsutviklingen blir både smartere og mer miljøvennlig. Bærekraftige byer og samfunn tilfører dimensjoner til samfunnsutviklingen som å gjøre byer og bosettinger inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige. Denne målsettingen blir en viktig del av utviklingen i den enkelte kommune i Kongsbergregionen. Stoppe klimaendringene: Samfunnsutviklingen må skje med utgangspunkt i å redusere utslipp og derigjennom bidra til å nå klimamålene. Gjennom å ta og støtte opp om felles beslutninger kan Kongsbergsamarbeidet bidra til å nå målsettingen om å bekjempe klimaendringer og konsekvensene av dem. Dette arbeidet kan løses både regionalt og på kommunalt nivå. 11

12 3. Prosess og medvirkning Det har vært et mål å ferdigstilles strategien i løpet av 2019 for å oppnå kontinuitet i arbeidet. Strategien legges ut på høring i mai 2019 slik at den enkelte kommunen har mulighet til å behandle høringen politisk før sommeren. Høringsperioden forslås fra 15. mai til 1. juli. Regionrådet behandler ny strategi i september og strategien legges til de enkelte kommunestyrene med innstilling om at de tilslutter seg denne. Som en del av medvirkningsprosessen har alle kommunene i Kongsbergregionen fått tilbud om individuelle dialogmøter. I tillegg er det avholdt møte med noen av offentlige myndigheter. Medvirkningsprosessen vil fortsette frem mot avslutning av høringsperioden. Dialogmøtene og evalueringene har vist at kommunene er samstemthet om arbeidet med tjenestesamarbeidet. Dette er noe man får til og er stolt av. Dette satsningsområdet ønsker man klart videre i ny strategi, på samme nivå som i dag. Det kom også klart frem at satsningsområdet Kommunikasjon/infrastruktur/samferdsel er noe som er kommuneoverskridende og noe man har stor nytteverdi av å stå sammen om. Dette er også temaer man har klart å gjøre samlende aktiviteter på. Økt mobilitet, kortere reisetid og tilgjengelig bredbånd legger også til rette for næringsutvikling, noe som er viktig for alle. Kommunene syntes det var utfordrende med et felles arbeide innenfor regional steds- og områdeutvikling. I dette punktet tenker man ofte regulering etter plan- og bygningsloven og geografiske avgrensede tiltak. Mye av dette skjer på kommunalt nivå. Det er derfor ikke 12

13 vurdert som mest hensiktsmessig å prioritere dette satsningsområde høyest fremover, men heller løfte opp gode enkelt prosjekter. Kommunene er noe delt i sin vurdering av satsningsområdene Tilrettelegging for næringsutvikling og arbeidsplasser og Kunnskapsutvikling. Innsats for å skape nye og beholde eksisterende arbeidsplasser er viktig for alle kommunene, men næringslivet er ulikt i regionen og man må derfor ha ulik tilnærming. Man er likevel enig om at nettverket er viktig for å dele kunnskap. Motoren i Teknologiparken trekkes frem av alle kommunene som viktig for alle å ivareta på grunn av ringvirkningene dette gir for alle. Mye av næringsutviklingen skjer på lokalt nivå, men det er en fordel at man kan bruke Kongsbergregionhatten når det er hensiktsmessig. Man kan se også her at mye av arbeidet med næringsutvikling er lokalt, men at man kan løfte opp gode samarbeidsprosjekter når det er hensiktsmessig. Kunnskapsutvikling er alle kommunene opptatt av, men med litt forskjellige innganger. Det er viktig å beholde dagens studietilbud og antall campus. Man er også opptatt av samarbeid med fagskolen og Numedal skole, samt mulighet for fjernundervisning. Det må legges vekt på synergieffekter kompetanse og teknologibedrifter, samt miljøkunnskap. Ut ifra dialogmøtene er det tre satsningsområder som utpeker seg som hovedprioritet fremover. Dette var; Tjenesteutvikling, Kommunikasjon/infrastruktur/samferdsel og Kunnskapsutvikling. I høringen bør det gis tilbakemelding om kommunene er enige i en slik prioritering. 4. En strategi blir til to Revidering og evaluering av dagens samarbeid har vist at man er svært dyktige på tjenestesamarbeid, men at den politiske samfunnsutviklingsrollen har kommet mer i skyggen. For å sikre at denne rollen blir godt nok ivaretatt og får sin plass, så foreslår vi å dele dagens strategi i to. Det er to svært forskjellig tilnærminger til de to temaene og i tillegg så får vi en ny kommunelov som tydeliggjør dette mer enn tidligere. Under har vi vist hvordan dokumentene er bygget opp i dag og trekkene vi forslår å gjøre. 13

14 Det er utarbeidet et nytt 1-sides strategidokument, som viser hovedfokus på tjenesteutvikling og samfunnsutvikling. Handlingsplanen blir fortsatt årlig og sier noe om neste års aktiviteter. Nytt er forpliktende flerårig handlingsplaner som korresponderer med lengde på prosjekter, økonomiplan, og politiske prosesser. Styringsdokumenter Status Beskrivelse Vedtekter Vedtatt må revideres innen 2023 Ny kommunelov fordrer nye vedtekter Overordnet Styrings og strategidokument Vedtatt Utgår 2019 Revideres nå og vil derfor utgå Mål og tiltaksområder Vedtatt Utgår 2019 Revideres nå og vil derfor utgå Handlingsprogram Vedtas årlig Vil bestå, men være mer konkretisert og todelt Strategi Kongsbergregionen Ny fra 2019 Overordnet strategi - ti års periode Tiltaksplan Ny fra 2019 Tiltaksplan knyttet til enkelte politiske temaerflerårige Årshjul Ny fra 2019 Oversikt over politiske arenaer og aktiviteter Strategidokumentet vedtas av sittende regionråd og kommunestyre. Det samme med handlingsplanene for Flerårig tiltaksplan er så tenkt utarbeidet i 2020 av nyvalgte politikere. Tiltaksplanen konkretiserer de sakene kommunene ønsker å løfte i felleskap og lager en systematisert oppfølging av disse. Tiltaksplanen kan ha samme lengde som valgperioder og bør vedtas av kommunestyrene. Dette vil bidra til en bedre forankring og tydeliggjøring av samarbeidet, men er også en klarere forpliktelse. Et slikt steg vil måtte være ønsket i kommunene og man kan slik øke effektiviteten i samarbeidet. 14

15 5. Strategi for tjenesteutvikling Både evalueringene og dialogmøtene med kommunene viser en samstemthet om at man er gode fornøyd med tjenestesamarbeidet. Dette satsningsområdet ønsker kommunene klart videre i ny strategi og på samme nivå som i dag. Tjenesteutviklingen er knyttet til offentlige og kommunale tjenester, der utviklingen kommer de ansatte eller de som bruker tjenesten til gode. Man legger spesielt vekt på ny og fremtidsrettet kompetanse, samt høy kvalitet på tjenestene. Det at det samarbeides både om utvikling og drift medfører gevinster for alle knyttet til innkjøp, anskaffelser og opplæring, samtidig som man gjennom fagnettverk og felles opplæring også oppnår kompetanseheving. I sum bidrar dette til mer effektive og bedre tjenester enn hver enkelt kommune ville oppnådd på egen hånd. Det har over tid vært en stor satsning på Digitalisering og det er fortsatt behov for stort trykk på dette fremover for å kunne tilby gode tjeneste i fremtiden og henge med på utviklingen. 5.1 Hvordan avgjør vi hvilke tjenester vi skal utvikle og når? Det er en fordel med en overordnet plan for kommunenes tjenester som styrer hvor man mener det er mest hensiktsmessig å se på aktuelle prosjekter. Det bør også tydeliggjøres hva som er fremtidsrettet tjeneste og hva som er god kvalitet. Hvilke tiltak som skal ligge på regionnivå og hva som skal gjøres i hver er enkelt kommune, bør også avklares. Med en behovsvurdering i forkant er det større sannsynlighet for at man starter opp med prosjekter med store gevinster å ta ut, enn uten denne gjennomgangen. Det foreslås derfor å gjennomføre en kartlegging av hvilke behov den enkelte kommune har og hvilke gevinster man kan oppnå gjennom et felles samarbeid om tjenesten i forkant. Prosjektene med de høyeste gevinstene igangsettes først. Forslag til spørsmål man kan stille i en slik vurderingsprosess er angitt under. Listen er ikke uttømmende. Hvilke kompetansefordeler vi ikke tar ut? Hvilke områder bør kommunene gjøre selv? Er det områder som tidligere er vurdert som ikke interessante for et samarbeidet, men som nå har et endret utfordringsbildet? Hvordan ser morgendagens tjenester ut? 15

16 Hvor er det interesse og engasjement? Hva betyr ny og fremtidsrettet kompetanse? Hvilket kvalitetsnivå ønsker vi hva har vi «råd» til? Bruk av KOSTRA? Flere små prosjekter eller noen få store? Kommune 3.0 og matching mot Teknologibyen Det er vedtatt en Digitaliseringsstrategi som får en fireårig tiltaksplan. Noe liknende kan aktuelt å utarbeide også for Tjenesteutviklingssamarbeidet. En mer overordnet styring av innsats kan løfte tjenesteutviklingen et hakk opp, og målene og satsningsområdene kan bli mer tydelige. Dette arbeidet kan også brukes inn i utforming av vedtektene i ny organisering etter kommunelov. 5.2 Prosjektstyring: Utvikling av tjenestene i kommunene er i stor grad prosjektbasert og kompetanse om prosjektstyring bør vektlegges høyt. Suksesskriterier som bør ligge til grunn: Tydelig prosjektmandat Klar rollefordeling og avklarte forventinger Gode prosjektledere Realistisk fremdriftsplan God koordinering av sju kommuner God koordinering av de ulike leddene internt i kommunene God samhandling med Rådmannsutvalg Tilstrekkelig kommunikasjon og informasjon Tilstrekkelig økonomiske rammer Lojalitet til vedtak og mandat Rett kompetanse i prosjektet Gode prosjekteringsverktøy Rett kompetanse 16

17 5.3 Organisasjonsutvikling: Det er stor utveksling av kunnskap og erfaringer i nettverkene, og innspill til regionen om prosjekter kommer ofte herifra. Samtidig så er det enkelte prosjekter som naturlig er mer lederstyrt som å ta ut gevinster som standardisering og felles struktur. Prosjekter der man klarer å oppnå positivt engasjement både fra nettverkene og ledelse vil ha de beste forutsetningene for å oppnå et godt resultat som er synlig over tid. Man bør legge til rette for gode prosesser som uavhengig av utfall oppfattes som ryddige. 5.4 Nivå på pilotering og kvalitet på tjenestene Det er en samstemthet i kommunene om at man ønsker å være i front og at dette er noe man er stolt av, men samtidig koster det å være en pilot, spesielt hvis vi ser på fremdrift. Når skal vi være pilot og når skal vi henge litt på gjerdet? Vi bør se hen til andre prosjekter i porteføljen, slik at vi ikke har mange piloter samtidig, og dette tar ressurser fra mer lettbeinte prosjekter. Man kan ikke forventer store økning av frie midler fremover, renta er på vei opp og behovene i kommunene øker på flere områder. Det økonomiske perspektivet og overgangen til kommune 3.0 bør komme tydelig frem i det nivået vi legger i tjenestene og hvordan de skal utføre fremover. Hvordan kan regionen være virkemidlet til å få til denne overgangen? Hva er det hensiktsmessig å legge på regionalt nivå og hva bør kommunen gjøre selv? Hvilke tjenester er vi enige om kvalitetsnivået? Blir kvaliteten på fellesløsningene så dyr at ikke alle kommunene har råd til å være med? Det kan være billigere å gjøre det selv men kostnaden kan bli, at man blir hengende etter i utviklingen og er lite bærekraftig over tid. Det bør avklares kvalitetsnivå på et tidlig tidspunkt i prosjektene. 5.5 Realistisk gevinstvurdering I gevinstrealiseringen må man sikre at det er en kobling mellom av teoretiske og praktisk gevinst. Vi ser at det er noen premisser som ligger til grunn for å kunne ta ut gevinstene, som ikke blir realisert i etterkant. Dette kan for eksempel inkludere i hvor stor grad man skal standardisere en tjeneste, eller om den enkelte kommune skal tilpasse deler av tjenesten til sin kommune. Vi må passe på at vi ikke mister gevinster underveis og har et realistisk forhold til dette før vi starter opp prosjekter. Vi bør ikke starte opp prosjekter der vi er usikre på om gevinstene er tilstrekkelig store i forhold til den innsatsen som må inn. Den områdende oversikten vil vise hvilke prosjekter vi har mest å hente med et samarbeid. 17

18 6. Strategi for samfunnsutvikling Regional samfunnsutvikling er å jobbe for en synlig region, med attraktive byer og tettsteder, og levende lokalsamfunn. Vi skal legge til rette for lokalt, regionalt og nasjonalt næringsliv og gi innbyggerne gode bo- og oppvekstmiljø. For å få til dette på regionalt nivå må det være en samlet og akseptert forståelse av hvilke hovedutfordringer regionen står overfor som grunnlag for fremtidig utvikling. Og hvordan man aktivt skal arbeide for en ønsket utvikling. 6.1 Satsingsområder- prioritering Medvirkningsprosessen og evaluering viste at kommunene opplever størst gevinster i regionsamarbeidet på områdende kunnskapsutvikling og Kommunikasjons/infrastruktur/samferdsel. Det legges derfor opp til at dette er aktuelle satsningsområder fro regionen, mens man heller løfter opp enkeltprosjekter innen næring og steds- og områdeutvikling. Kommunikasjons/infrastruktur/samferdsel Det er viktig for alle kommunene å ha gode transportårer internt og inn/ut av regionen. Det har vært aktiviteter knyttet til både E134 og flyplass. Bredbåndstilbud er viktig for et differensiert næringsliv i hele regionen og for å øke antall overnattingsdøgn på private hytter. Dette øker også attraktiviteten til Kongsbergregionen som bosted. Kommunene bør avklare hvilke infrastrukturprosjekter man ønsker løftet opp som et regionsprosjekt og hvilke prosjekter kommunene jobber med enkeltvis. Dette vil gi en felles forankring om at det er disse prosjektene vi stiller oss bak og jobber sammen om. Kunnskapsutvikling Innenfor kunnskapsutvikling har man lyktes godt med samspillet mellom skole og teknologi, og bidratt i utvikling av fagskolen. Regionen har en høy andel av innbyggere med kompetanse og må ha fokus på dette for å fortsatt være attraktiv som bo- arbeids- og studieregion. Satsningsområdet omfatter kunnskapsutvikling både internt i kommunene og i samspill med samfunnet for øvrig. Nettverkene er en viktig arena for kunnskapsformidling, og kommunene har et direkte ansvar for barnehagene og barne- og ungdomskolene. Det ble løftet inn under dialogmøtene om Kongsbergregionen skal ha et spesielt trykk på utvikling av miljøkompetanse, da dette også faller inn under FN s bærekraftsmål. Kongsberg 18

19 kommune er allerede en realfagskommune som ikke trenger å være hindrer for vinkling mot miljø, men kanskje heller en fordel. En annen side av dette satsningsområde er hvordan vi som kommune er vertskap for de ulike kunnskapsinstitusjonene og legger til rette for synergier med for eksempel næringsliv. Kommunene er opptatt av å beholde omfanget av studietilbud og campus i regionen minst som i dag. 6.2 Hvordan skal vi jobbe innen samfunnsutvikling En viktig forutsetning for at Kongsbergregionen skal kunne ta en tydeligere samfunnsutviklerroller er et godt politisk samarbeidsklima. Det er derfor satt opp noen forsalg til grunnpremisser i neste kapitlet som kan legges til grunn for samarbeidet. Disse premissene vil kunne styrke samholdet i regionen. Dersom man ønsker å bruke region som en redskap for felles samfunnsutvikling vil forpliktende og godt planlagt politisk arbeid være en sukksekriterie. Det vil innebære en gjensidig forpliktelse og ønske til å ta i bruk denne felles arenaen aktivt. En av suksesskriteriene med arbeidet er nettopp det at alle bidrar og engasjerer seg i sakene som er viktig for utvikling av Kongsbergregionen, selv om det kanskje ikke berører den enkelte kommune. En klar utfordring for kommunene i samarbeidet er at de har ulik tilgang til ressurser som kan frigjøres til dette formålet. Daglig forvaltning av kommunen vil ofte prioriteres fremfor arbeid med saker som løftes frem av Kongsbergregionen, og det er da viktig at regionen som felles kanal er godt forankret politisk. 6.3 Aktivt bruk av regionale og nasjonale politikere for påvirkning Gjennom medvirkningsprosessen påpekte flere at regionen i liten grad påvirket politikere på fylkes- og nasjonalt nivå valgt inn fra Kongsbergregionen. Her er det et stort uutnyttet potensial som regionen i mye større grad skal benytte i neste strategiperiode. Det å aktivt drive lobbyvirksomhet inn mot politikere i sentrale posisjoner blir en viktig del av arbeidet som kommunene må gjennomføre på vegne av regionen i sitt bidrag for å oppfylle strategien. 6.4 Bruk av årshjul og tiltaksplaner sikrer fremdrift Et sentralt poeng i denne strategien er at alle har god oversikt over arbeidet som utføres i Kongsbergregionen. For at alle kommunene i samarbeidet skal ha full oversikt lages det en årsplan der aktivitetene beskrives og det settes en dato for start på oppgaven og når den 19

20 forventes å være ferdig. På denne måte vil alle være informert om når ulike prosesser igangsettes og avsluttes. For å sikre fremdrift gjennom hele perioden kan det være hensiktsmessig å utarbeide en fireårig tiltaksplan på starten av kommunestyreperioden som skal ligge til grunn for arbeidet. Denne kan årlig revideres for å fange opp endringer i samfunnet og verden. Det blir politikernes ansvar å følge opp årshjulet og tiltaksplanene. 7. Suksesskriterier for samarbeidet Det å spisse hvordan vi skal jobbe sammen i Kongsbergregionen er viktig for denne strategiperioden. Etableringen av nye regioner i tillegg til kommunesammenslåinger gir nye konstellasjoner i kommunelandskapet rundt oss, som aktualiserer samarbeidet på en ny måte. I denne strategiperioden forslås følgende grunnpremisser for samarbeidet. Alle er likeverdige partnere i samarbeidet: Kommunene er svært ulike med hensyn til befolkningsstørrelse og -vekst, næringslivsgrunnlag og avstand til omkringliggende fylker som Oslo, Viken og Vestfold-Telemark. Selv om kommunene er ulike er de likeverdige partnere i samarbeidet i Kongsbergregionen. Dette innebærer blant annet at kommunene har lik rett til å forslå saker som fellesskapet skal fronte. Prinsippet om likeverdige kommuner er viktig for at samarbeidet skal fungere godt. Alle forplikter seg til å stå sammen i saker som frontes fra regionen: I et partnerskap med likeverdige parter må alle forplikte seg til å stå sammen i de sakene som frontes av regionen. Gjennom samarbeidet i Kongsbergregionen blir alle kommuner også del av en felles strategi. Sakene som frontes av regionen vil ha ulik innvirkning i den enkelte kommune. Skal regionen ha gjennomslag for sine saker, må Kongsbergregionen stå samlet. Når en kommune velger å tiltre samarbeidet i regionen, omfattes denne også av en forpliktelse om å stå sammen med de andre partene i saker som ikke direkte påvirker eller gagner egen kommune, men som er viktig for andre kommuner i samarbeidet. Alle forplikter seg å bygge bro mellom egne og regionens interesser: En særlig utfordring for den enkelte kommune er det å skape en bro mellom egne og Kongsbergregionens utviklingsplaner. I enkelte tilfeller kan saker som er viktige for regionen være i strid med lokale vedtak og strategi. Det å finne en god måte å kombinere lokale planer med regionens 20

21 utvikling og prioritering, vil være noe som kommunene må jobbe med i denne strategiperioden. Det er ingen som kommer til å miste råderetten i egen kommune, men man kan komme i en situasjon der interessene er motstridende. Alle må godta flertallets bestemmer: Et samarbeid på tvers av kommuner fordrer at den enkelte kommune setter fellesskapets interesser foran sine egne. Dette gjelder særlig i saker der kommuner har hatt ulikt syn i inngangen i saken, men der utfallet er bestemt av et flertall. Det at kommunene kan stille seg bak en felles beslutning er sentralt for å få samarbeidet til å fungere godt. Det å ha en raushet ovenfor andre kommuner i samarbeidet er sentralt for å få best mulig helhetlig resultat Alle må være med i planleggingsarbeidet: For at samarbeidet skal bli best mulig er det avgjørende at alle kommunene er med i planleggingsarbeidet, både på kort og lang sikt. For de minste kommunene, med få administrative ressurser, kan dette oppleves som omfattende. Et samarbeid gjennom Kongsbergregionen blir likevel best hvis alle bidrar med å sette dagsorden på kort og lang sikt. Et tydelig årshjul med tilhørende handlingsplaner vil ligge til grunn for samarbeidet og gjøre det tydelig på når den enkelte kommune må sette av ressurser inn i samarbeidet. Alle må bruke regionale og nasjonale politikere for påvirkning: Gjennom medvirkningsprosessen påpekte flere at regionen i liten grad påvirket politikere på fylkes- og nasjonalt nivå valgt inn fra Kongsbergregionen. Her er det et stort uutnyttet potensial som det er enighet om at regionen i mye større grad skal benytte i neste strategiperiode. Det å aktivt drive lobbyvirksomhet inn mot politikere i sentrale posisjoner blir en viktig del av arbeidet som kommunene må gjennomføre på vegne av regionen for å oppfylle denne strategien. 8. Kommunikasjon For at Kongsbergregionen skal være et effektivt verktøy for kommunene, må det være en god informasjonsflyt. Behovet for dette kom særlig til syne gjennom medvirkningsprosessene der flere kommuner opplevde de hadde for lite infomasjon. Strategien legger opp til en sterkere politisk involvering av kommunene i arbeidet fremover. Dette er også nedfelt i suksesskriterier for samarbeidet at alle bør være med i planleggingsarbeidet og i oppfølging av sakene, gjennom blant annet påvirkning mot fylkes- og stortingspolitikere. Dette betyr at man må være tettere på enn før og at man må ha den informasjonen man trenger. Det at Kongsbergregionen har få ressurser fordrer en effektiv flyt og en avklart forventing. 21

22 Kongsbergregionen er underlagt de samme krav til åpenhet og innsyn som kommunen den eies av. Det betyr at møteinnkallinger, referater, møteplan og offentlige brev må gjøres tilgjengelig uten stort opphold. På denne måten ivaretar man innbyggernes rett til å følge med på saker som kan berøre deres hverdag. Sekretariatet har ansvar for å koble inn fagforeninger i prosjekter/strategiarbeider, der man helt klart ser at det berøre de ansattes hverdag. Regionen er forøvrig underlagt samme lovverk knyttet til medvirkning som kommunene. Sekretariat har begrensede ressurser og vil ha hovedfokus på nettsiden som hovedkilde til informasjon. Denne må være oppdatert slik at den oppleves som nyttig. I tillegg stiller sekretariatet seg tilgjengelig for tilstedeværelse i politiske fora. Man er avhengig av at det er stor grad av informasjonsflyt internt på administrativt nivå. 9. Vedlegg I prosessen er det avholdt medvirkningsprosesser med aktører i regionen. I det følgende finnes en kort oppsummering av de innspillene som ble gitt i denne prosessen. De er arbeidsdokumenter og ikke formelle uttalelser fra de enkelte Oversikt over dialogmøter: Kommune Dato Arena Beskrivelse Alle Representantskapet Gruppearbeid ca. 3 timer Kongsberg Formannskap Orientering med mulighet for tilbakemelding ca. 1 time Tinn Formannskap Arbeidsmøte ca. 3 timer Rollag Formannskap Arbeidsmøte ca. 3 timer Nore og Uvdal Kommunestyret Orientering med mulighet for tilbakemelding ca. 1 time Hjartdal Ordfører, varaordfører, Arbeidsmøte ca. 2,5 time Rådmann + administrasjon. Flesberg Ordfører og Rådmann Arbeidsmøte ca. 2 timer Notodden Kommunestyret Orientering med åpning for tilbakemelding, ca. 1 time Navn Dato Arena Beskrivelse Buskerud Fylkeskommune Konstituert Fylkesrådmann Kjersti Bærug Hullbakk, Janne Buhaug og Lasse Presentasjon og diskusjon, ca. 2 timer Fylkesmannen i Vestfold Telemark Næringsnettverket Narjord Thue Fylkesmann Per Arne Olsen, Petter Lodden og Hans Bakke Næringskontakter i de sju kommunene Presentasjon og diskusjon, ca. 2 timer Presentasjon og diskusjon, ca. 2 timer 22

23 Referat representantskapet Kongsbergregionen Representantskapet Kongsbergregionen, sted og 11. mars 2019 Hva betyr de nye regionene for oss? Kongsbergregionen vil samarbeide både med Viken og Vestfold/Telemark (V-T). Samarbeidet vil kreve ulik oppfølgning da regionene har ulike styringsmodell, parlamentarisme i Viken og formannskapsmodell i V-T. Kongsbergregionen vil være et viktig bindeledd mellom Viken og V-T og en sentral aktør i samhandlingen mellom disse. Det å utvide regionen er sentralt å jobbe for, dette for å få økt gjennomslagskraft i Viken og V-T. Det er knyttet usikkerhet til om den nye regionesinndelingen vil endre påvirkningskraften til Kongsbergregionen. Det å måtte påvirke to regioner som har ytterligere styrket seg kan bli krevende. Den nye regionstrukturen kan medføre at oppgaver som Kongsbergregionen har i dag vil ivaretas av regionene. Arbeidet med å følge opp fordelingen av oppgaver i de nye regionene er derfor sentralt. Er vi store nok sammen? Dagens Kongsbergregion har etablert en felles kultur som gjør samarbeidet oversiktlig og effektivt. Kongsbergregionen er stor nok som den er i dag. Samtidig er det interessant å få flere kommuner med i samarbeidet. Dette vil gi tørre innflytelse inn mot V-T og Viken. Flere kommuner som ligger i tilknytning til Kongsbergregionen vurderer hvem de skal samarbeide med fra Hvem som til slutt blir med i Kongsbergregionen er ikke avklart enda. Hvordan ruste oss for fremtiden? I fremtiden vil det bli viktig med mer fokus på politisk samhandling. I tillegg blir det viktig med fokus på kobling mellom universitet, videregående og fagskolen. Samferdsel blir ikke mindre viktig i fremtiden. Effektive ferdselsårer er helt sentralt for å utvikle Kongsbergregionen. 23

24 Viken har gitt signaler om at de ønsker å plassere ut arbeidsplasser utenfor Sandvika og Nedre Glomma. Det har ikke kommet tilsvarende henvendelse fra V-T. Reiselivet er viktig i hele regionen. Pakketering av tilbud til turister er et samarbeid som kan intensiveres i fremtiden. Det ligger et stort potensial som ikke er utnyttet her. Hvilke satsningsområder vil vi ha med oss videre? Det bør etableres en felles enighet om hvilke oppgaver som kommunene bør ha ansvaret for og hva som Kongsbergregionen skal jobbe for. Eksempelvis bør steds- og områdeutvikling ligge hos kommunene. Beredskap og sikkerhet kan være et nytt område som det kan satses på fra Kongsbergregionenes side. Kollektivtrafikk kan også løftes opp på regionnivå og sees på i sammenheng med samferdsel. Felles tjenesteutvikling og digitaliseringsprosjektet bør videreføres. Arbeidet med omdømmebygging og Kongsbergregionen som testsenter for 5G bør ligge hos regionen. Hva vil vi tilføre og eventuelt spisse? Skal Kongsbergregionen få gjennomslagskraft må det jobbes mer politisk, blant annet gjennom å bruke stortingsbenken i begge fylkene mer aktivt. Samtidig bør regionen bli flinkere til å løfte frem saker politisk, både regionale saker og saker som frontes mot nasjonale myndigheter. FNs bærekrafts mål bør innarbeides som et eget satsningsområde. I tillegg må regionen bli bedre til å markedsføre seg ovenfor andre og fortelle om hva de får til. Det å utvikle en kultur i regionen der kommunene spiller hverandre gode er et mål i seg selv. Det bør etableres en sterkere partnerskapsavtale med Universitetsmiljøet om bruk av forskning inn i de flere områder som er viktig for Kongsbergregionen. Hvilke enkeltsaker kan kommunene stå sammen om? FNs bærekraftmål som overordnet paraply på regionalt nivå. Vei, bane og felles innsats om innspill til NTP. 24

25 Interkommunalt samarbeid og plansamarbeid. Kommuner som har samme interesser og felles grenser bør involveres i utarbeidelse og oppdatering av planer og strategier. Hva er spesielt viktig for vår region? Det blir viktig å holde på de videregående skolene og Campus. Kommunikasjon til og innad i Kongsbergregionen. Dette omfatter både satsningen på samferdsel og kollektiv transport. Hvordan endre arbeidsmetoder for å nå målene? Det å ha tid til å snakke sammen blir viktig for å utarbeide felles mål. Eksempelvis å sette av tid til fysiske møteplasser i tillegg til bruk av digitale møteplattformer. Å få alle med i diskusjonene og skape en felles forståelse av hvilken retning Kongsbergregionen skal er en del av dette. Arbeidet med politikk må intensiveres. Den politiske forankringen av Kongsbergregionen er ikke like sterk som den administrative. Regionrådet bør involveres sterkere i utviklingen av Kongsbergregionen og ha flere møter med en tydelig agenda og klare bestillinger på beslutninger som skal tas på tvers av kommunene. Generelt ligger det et stort potensial i å spisse strategien. Kongsbergregionen må på dagsorden i kommunestyrene. Bør administrasjon og politikk jobbe sammen på andre måter? Det er en generell utfordring at utviklingen av Kongsbergregionen ikke er koblet på utviklingen av kommunene. Regionrådet har liten innvirkning på sakene de skal behandle, noe som medfører at de får liten påvirkningskraft. Det er et ønske om å skape felles arenaer for utøvelse og diskusjoner av felles politikk i regionen. I dag tas mange avgjørelser uten at involverte parter får innvirket. Det er et forbedringspotensial i det å koble lokale politikere mer på regionale beslutninger og saksfremlegg. Det å få etablert arenaer for politisk involvering og ikke bare informasjon blir sentralt fremover. 25

26 Hvordan oppnå konsensus og gode prosesser? Økt satsning på å lære nye og etablerte politikere om hva som er kommunes ansvar og hva Kongsbergregionen skal jobbe med. Det er generelt for liten bevissthet i kommunestyrene om det arbeidet som Kongsbergregionen gjør. Kongsbergregionen må ha en tydeligere strategi med en klar ansvarsfordeling. Politikerne bør få et større eierskap til satsningsområdene i regionen. Daglig leder i Kongsbergregionen bør aktivt inn å informere om arbeidet i kommunestyrene. Dagens strategi har for mange mål og gir ingen prioritet på hva som er viktigst. Felles kampsaker bør prioriteres. Tilstede: Formannskapene i regionen. Referat formannskapet i Tinn Formannskapet Tinn Hva betyr de nye regionene for oss? Felles for mange kommuner i regionen er fraflytting. En sterk region motvirker sentralisering og er en motvekt mot Oslo. Det kan bli en ny runde med kommunesammenslåinger i kjølvannet av regionsreformen, og dette er fortsatt på agendaen til Fylkesmennene. Det vil skje svært mye de neste 3-5 årene og regiontankegangen vil bli enda mer forankret. Er vi store nok sammen? Vi er store nok nå, men det kan absolutt være aktuelt å åpne døren for flere kommuner. Ny kommuner inn vil kunne endre balansen mellom antall kommuner i de ulike fylkene. På et tidspunkt kan stordriftsfordelene bli spist opp av koordineringen av mange kommuner i Tjenestesamarbeidet. Når det derimot gjelder samfunnsutvikling og påvirkning på prosesser så er det best å være flest mulig. Flere kommuner vil sannsynligvis betyr at tjenestene blir billigere for hver enkelt kommune og kan også påvirke fordelingsnøkler. Kongsbergregionen er en sikkerhet for de mindre 26

27 kommunene. Konklusjonen er at vi gjerne vil bli større, men at vi må sikre å få med kvaliteten videre også. Hvordan ruste oss for fremtiden? Regionen må styrkes for å motvirke sentralisering. Det kan komme flere oppgaver til kommunene fremover og vi må ruste oss for å løse disse. Viktig å også se potensialet i de mindre kommunene ved lokalisering av tjenestesamarbeid. Hvilke satsningsområder vil vi ha med oss videre? Satsingsområdene 1,2 og 5 er de viktigste fremover. Hva vil vi tilføre og eventuelt spisse? Vi må prioritere hva vi skal gjøre for å sikre at vi får det til. Hvilke enkeltsaker kan kommunene stå sammen om? Vi må samle oss i regionen om disse sakene og koordinere påvirkningen. Hva er spesielt viktig for vår region? Steds- og områdeutvikling passer bedre på kommunalt nivå. Også mye av næringsarbeidet vil være på kommunaltnivå. Kunnskapsutvikling kan gå inn i den administrative jobbingen. Tjenestesamarbeidet må utvikles videre med samme tyngde som i dag. Hvordan endre arbeidsmetoder for å nå målene? Vi må ta i bruk Skypemøter mer, slik at vi blir mer effektive. Mye kan løses gjennom korte og mer hyppigere Skypemøter. Vi jobber for lite målrettet og bør være tøffere politisk enn å skrive brev. Det finnes to ulike arbeidsstrategier for å jobbe med tjenestesamarbeid og samfunnsutvikling. Vi må bli bedre på arbeidsstrategien på saker som involverer politikk. Bør administrasjon og 27