SOSIAL LÆREPLAN MARIENLYST SKOLE

Transkript

1 SOSIAL LÆREPLAN MARIENLYST SKOLE «En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske». (Fra visjonen til Drammensskolen Norges beste skole) Planen bygger på Drammensskolens visjon og Marienlyst skoles verdigrunnlag: RESPEKT INKLUDERING TOLERANSE ANSVAR 1

2 Innholdsfortegnelse Marienlyst skole Innholdsfortegnelse... 2 Sosial læreplan ved Marienlyst hva og hvorfor... 3 Sammen om dannelsen... 4 Ordens- og trivselsreglene for Marienlyst skole... 4 SLIK VIL VI HA DET på Marienlyst:... 5 God orden... 5 God oppførsel... 5 FORVENTNINGER... 6 I klasserommet... 6 For uteområdene... 6 I fellesarealer... 6 På toalettene... 6 I fellessamlinger... 6 Alle områder... 6 Det er forbudt... 7 TILTAK og PROSEDYRER ved brudd på ordens- og trivselsreglene... 7 Erstatningsansvar... 7 Inndragelse (1. -2.)... 7 Bortvisning... 7 Politianmeldelse... 7 Anmerking... 7 Nedsatt karakter i orden/oppførsel... 7 Foresattes varsles skriftlig... 8 Foresatte varsles muntlig... 8 Overgangsplan fra barneskolene til Marienlyst skole... 8 Slik setter vi sammen basisgruppene og storklassene ved Marienlyst Slik jobber vi med sosial kompetanse og forventninger... 9 PALS (en skoleomfattende tiltaksmodell)... 9 Kjennetegn:... 9 PALS består av fire hovedområder og de innebærer:... 9 Hvordan arbeider vi med dette på Marienlyst skole?... 9 Felles opplevelser og læring i fellesskap! Marienlystuka Spotlight Marienlyst og Lystfestivalen Manifest mot mobbing Ressursteamet Jentegruppa

3 Løft Elevmeglerne Frokostklubben Hva skjer ved mistanke om mobbing Sosial læreplan ved Marienlyst hva og hvorfor Hva inneholder vår sosiale læreplan? Den sosiale læreplanen beskriver forventningene skolen har til atferd og sosiale ferdigheter. Planen forteller hva det vil si å være elev ved Marienlyst, hva fellesskapet forventer, og hva klassen og gruppa forventer av deg på de ulike arenaene. Du får vite hvordan du skal te deg i ulike situasjoner på skolen og hva som kjennetegner god oppførsel og god handlemåte. Planen beskriver også forventningene til oss voksne på skolen, som rollemodeller, lærere og ledere. I andre del av planen redegjør vi for tiltak og verktøy vi bruker til å trene god oppførsel og til å bygge gode klassemiljøer. Her redegjør vi bl.a. for hvor vi står i arbeidet med å innføre Pals som verktøy. Elever oppfører seg ikke alltid slik de skal mot hverandre. Når det skjer brudd på ordensog trivselsreglene, må skolen ha klare rutiner for hvordan det håndteres. Tredje del av planen beskriver skolens rutiner og arbeidsmåter ved uønsket atferd som for eksempel mobbing. Hvorfor må vi jobbe systematisk med å trene sosiale ferdigheter? Læring foregår hele tida, og skolen må være seg dette bevisst. Det betyr at hele skoledagen og over alt på skolen, ute som inne, foregår det læring. Som skole må vi mene noe om hvordan elevene skal te seg også i kantina, i fellessamlingene og på skateområdet og vi må ta ansvar for å gi vårt bidrag i å oppdra dem til å mestre også de arenaene. Gode faglige resultat får vi bare gjennom å bygge en læringskultur som fremmer læring. Det er like viktig både i basisgruppa og i klassen som det er for oss som skole. Tydelige forventninger og forutsigbarhet gir trygge miljøer. Elevene vet hva de skal strekke seg etter. Gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elever, er nøkkelen til å bygge den kulturen vi ønsker oss. En elev må ha gode sosiale ferdigheter for å prestere godt og for å kunne ta hele seg og alle sine talenter i bruk til læring. Arbeid med sosiale ferdigheter er derfor en del av oppdraget som er gitt skolen. Marienlyst er en byskole der vi arbeider tett på hverandre. Vi må ha strukturer og en oppførsel overfor hverandre slik at skolen vår blir et trivelig og et utviklende arbeidssted for alle. Verdigrunnlaget vårt gir også begrunnelsen for hvorfor det er viktig å trene sosiale ferdigheter. Gode holdninger innarbeides gjennom handlinger og aktivitet, og gjennom samtale og refleksjon i klassen, for eksempel: 3

4 Å ta ansvar er å vise omtanke og omsorg for andre i hverdagen. Å ta ansvar for seg selv handler om å gjøre de riktige valgene. Å ta ansvar for å holde det ryddig rundt seg er å skape trivsel for alle. Klassen skal lage lista over forventninger lang og tydelig. Som elev skal du lære å se og begrunne egne handlinger og holdninger i lys av skolens verdigrunnlag: ansvar, respekt, toleranse og inkludering. Sammen om dannelsen Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av barna sine. Skolen har hovedansvaret for opplæringen. Det innebærer at skolen skal utøve sitt ansvar med respekt for foreldrenes rett til å sikre opplæring i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. Når vi trener sosiale ferdigheter og lar eleven møte krav til oppførsel, må det kunne begrunnes i hjemmets og skolens felles verdier og i respekten for hverandre. Det som kjennetegner gode omgangsformer i hjemmet, må være det samme som kjennetegner god oppførsel og omgangsformene i et trygt skolemiljø. Elevene må erfare at hjemmet og skolen deler de samme forventningene til sosiale ferdigheter og god oppførsel i møte med andre. Vårt ansvar som grensesettere og rollemodeller Lærerne og ledelsen ved Marienlyst skole skal fremstå som tydelige voksenpersoner og gode rollemodeller for skolens elever. De skal gjøre sitt beste for at alle elever skal føle seg sett og hørt og for at alle opplever skolen som et godt sted å være. Skolen har hovedansvaret i skolens trivselsarbeid og det forebyggende arbeidet mot mobbing. Lærerne har ansvar for å skape et trygt og godt klassemiljø. Alle voksne ved Marienlyst skole skal møte eleven med positive forventninger til atferd og bistå de foresatte i enkeltelevens sosiale utvikling. De voksne ved Marienlyst tar sitt ansvar med å bistå de foresatte i oppdragelsen av skolens elever på alvor. I dette arbeidet er det viktig for skolen med god kommunikasjon med hjemmet. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. Sentralt i skole-hjem samarbeidet er kommunikasjon om elevens faglige og sosiale utvikling og trivsel. Ordens- og trivselsreglene for Marienlyst skole Vi vil at arbeidsforholdene på skolen skal være slik at de fremmer læring, trivsel og helse. (Opplæringslovens 9a-1) Alle på skolen har et ansvar for det. Ordens- og trivselsreglene vil hjelpe oss til i fellesskap å innarbeide gode holdninger til hverandre og til omgivelsene. På den måten blir skolen en inkluderende arbeidsplass for alle. Ordens- og trivselsreglene er vurderingsgrunnlaget for karakteren i orden og oppførsel. Det betyr at reglene beskriver hva som kjennetegner god orden og god oppførsel og hva som forventes av elevene i timene, i friminuttene, på vei til og fra skolen og på arrangement i skolens regi. (Forskriftene 3-5) 4

5 Ordens- og trivselsreglene beskriver også tiltak som skolen bruker dersom eleven opptrer i strid med reglene, og prosedyren som skolen følger når vi behandler brudd på reglene. SLIK VIL VI HA DET på Marienlyst: God orden er å stille forberedt til opplæringen, vise gode arbeidsvaner og arbeidsinnsats. Som elev plikter du å delta aktivt i opplæringen. Det betyr at du skal være konsentrert om læringsarbeidet i timen, arbeide med oppgavene på skolen og hjemme, vise kompetansen din for lærerne gjennom presentasjoner, prøver, innleveringer og fagdager. God oppførsel er å vise respekt for- og ta hensyn til alle de andre i skolesamfunnet. Dette innebærer at mobbing, trakassering, sjenerende oppførsel, bråk i opplæringen, det å ikke rette seg etter lærerens henstillinger eller det å opptre i strid med god folkeskikk, vil få betydning for karakteren i oppførsel. Fra Lystfestivalen juni

6 FORVENTNINGER Vis Respekt Ta Ansvar Vis Toleranse / Ta Hensyn Vi er på plass når Vi rydder etter oss og Vi rekker opp hånda og I klasserommet timen begynner kildesorterer venter til vi får ordet Vi reiser oss for Vi bruker pc kun til Vi viser at vi lytter når læreren ved oppstart læringsarbeidet (1.) andre snakker av timen Vi har mobilen på Vi bruker lav stemme ved Vi retter oss etter lydløs i lomma eller samarbeidsoppgaver lærerens opplegg for sekken (2.) Vi forlater kun plassen timen Vi legger pc-en og lader eller klasserommet med Vi hører på musikk på riktig plass i lærers tillatelse kun med lærers ladeskapet tillatelse Vi har med nødvendige Vi drikker kun vann bøker og utstyr til og spiser kun frukt i timene klasserommet Vi gjør lekser og Vi spør alltid hvis vi skolearbeid ferdig til skal låne noe av avtalt tid. andre For uteområdene I fellesarealer På toalettene I fellessamlinger Alle områder Vi lar elever som er i aktivitet være i fred Vi spiller ball på egnede områder Vi går rolig i gangene Vi lar medelever være i fred på toalettet Klassen går samlet til og fra fellessamlinger Vi sitter samlet og innenfor trinnets område Vi tar kontakt på en hyggelig og høflig måte når vi skal snakke med en voksen Vi banker på og venter utenfor døra når vi skal snakke med en voksen Vi retter oss etter beskjed fra voksne Vi rydder etter oss og kildesorterer. Vi leverer tilbake lånt utstyr Vi rydder etter oss og kildesorterer Vi holder oss innenfor skoleområdet. Vi lukker døra etter oss Vi holder det ryddig og pent Vi har mobilen på lydløs i lomma eller legger den igjen i klasserommet.(2.) Vi drikker ikke brus og energidrikk på skolen. Vi tar godt vare på bøker og annet utstyr som tilhører skolen Vi tar selv ansvar for eiendeler vi har med oss på skolen Snøball kastes kun på blink Vi går rolig forbi klasserom der det er undervisning Vi er stille og støttende når noen opptrer Vi klapper for de som opptrer Vi publiserer bare bilder og film dersom den/de som er avbildet har godkjent det. Vi bidrar til å gjøre skoleveien, og evt. bussturen, trygg og trivelig for alle 6

7 Det er forbudt å ha med seg kniv eller våpenliknende gjenstander på skolen. Det samme gjelder store beltespenner, kjetting eller andre ting som kan oppleves som truende av andre elever. Lighter og lignende som kan brukes til ildspåsettelse, er også forbudt. Det er forbudt å ha med seg eller å bruke alkohol, rusmidler eller tobakk og snus på skolen. TILTAK og PROSEDYRER ved brudd på ordens- og trivselsreglene Erstatningsansvar Inndragelse (1. -2.) Bortvisning Politianmeldelse Anmerking Nedsatt karakter i orden/oppførsel Dersom en elev bevisst ødelegger materiell eller utstyr, har eleven/foresatte et erstatningsansvar. Dette gjelder også skader på bygningen eller i uteområdet. I Drammen er det satt en øvre grense på erstatningssummen til kr Elever som ikke retter seg etter hvordan utstyr og materiell skal brukes, kan bli fratatt anledningen til å bruke det. PC kan inndras for inntil en uke. (1.) Mobilen oppbevares av lærer ut dagen.(2.) Medbrakte, forbudte gjenstander inndras. Skolen ber om bistand fra politiet hvis det viser seg nødvendig. Elever på årstrinnene 8-10 som alvorlig eller flere ganger bryter ordensreglene, kan vises bort fra undervisningen i inntil tre dager (Opplæringslovens 2-10). Det skal også vurderes om andre hjelpe- eller refsingstiltak kan brukes og er et bedre virkemiddel. Rektor foretar vedtak om bortvising etter å ha rådført seg med lærerne. Før det blir tatt en beslutning om bortvising, skal eleven ha fått anledning til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen. Skolen kontakter også hjemmet ved alvorlige brudd på ordensreglene. Skolen har den oppfatning at all bruk av vold eller trusler om vold skal politianmeldes. Brudd på ordensreglene gir muntlig irettesettelse og anmerkning. Lite god oppførsel langs skoleveien eller på bussen vil gi anmerkning selv om det ikke er en lærer som observerer episoden. Det er ikke slik at et visst antall anmerkninger gir nedsatt karakter, men det foretas en helhetlig vurdering av elevens orden og oppførsel. Noen brudd på ordensreglene er selvsagt mer alvorlig enn andre. Det gjelder mobbing, grov sjikane, trusler om vold eller bruk av vold. Gjentatte brudd på ordensreglene kan føre til nedsatt karakter i orden eller oppførsel. Gjentatt mobbing, grov sjikane, trusler om vold eller bruk av vold fører til nedsatt karakter i oppførsel. 7

8 Foresattes varsles skriftlig Foresatte varsles muntlig Foresatte varsles skriftlig ved gjentatte brudd på ordensreglene og ved fare for nedsatt karakter i orden og/eller oppførsel. Foresatte varsles muntlig ved mobbing, grov sjikane, trusler om vold eller bruk av vold. Karakter i orden og oppførsel skal settes på bakgrunn av en helhetlig vurdering. Overgangsplan fra barneskolene til Marienlyst skole Gjennom en godt planlagt og strukturert overgang ønsker vi at elever og foresatte skal erfare at det er sammenheng og helhet i skoleløpet. Elevene skal få bekreftet at det de har lært og har med seg fra barneskolen, er nyttig og riktig kompetanse. De skal føle seg vel forberedt for ungdomsskolen. Likeledes er det selvsagt at ungdomsskolen tar tak på det nivået elevene befinner seg, slik at elevene erfarer mestring og videre vekst gjennom de tre årene. Hvor godt vi har lykkes med overgangen, vil være tema i den første konferansen. Slik setter vi sammen basisgruppene og storklassene ved Marienlyst. Målet vårt er at alle elevene skal synes at de går i ei fin basisgruppe, det betyr at ingen av gruppene skal vurderes som mer kul eller attraktiv enn andre. Elevene skal også skjønne hvorfor de er plassert i gruppa, det skal de gjøre ut i fra de tilbakemeldingene de har fått fra kontaktlæreren sin i løpet av 7. klasse. Det er kontaktlærerne på 7. trinnet som setter sammen basisgruppene og storklassene sammen med avdelingslederen for 8. trinnet, men det er ungdomsskolen som tar den endelige beslutningen. Arbeidet med sammensettingen av gruppene styres ut i fra at det skal legge grunnlaget for gode læringsmiljø der elevene støtter og styrker hverandre i riktig retning. Vi forsøker også å fordele gutter og jenter jevnt mellom klassene. Når lærerne møtes på ungdomsskolen i mai, har de på forhånd plassert elevene i grupper på fire, med to jenter og to gutter i hver. Det er disse firergruppene som så settes sammen til basisgrupper og klasser. Elevene fra Åskollen og Brandenga fordeles mellom alle basisgruppene og klassene, elevene fra Danvik fordeles ut i fra at de skal være minst fire i ei basisgruppe og minst åtte i ei klasse. Elevene kommer på besøk til Marienlyst i juni, her gjennomfører de et bli-kjent opplegg sammen med basisgruppa si og kontaktlæreren. De får også klasselista med seg hjem. Samme kveld som elevene har vært på besøk, er det foreldremøte. Der vil dere møte lærerteamene og kontaktlærerne. Arbeidet med å sette sammen basisgruppene og storklassene går over 4 5 uker og med flere møter til vi mener å ha nådd målet. Vi forventer derfor at elevene skal starte opp i august i basisgruppa si med ønske om å bidra til å gjøre gruppa og klassen til et godt sted å lære for alle elevene. Uka før høstferien skriver elevene logg, der skal de bl.a. fortelle 8

9 om trivsel i gruppa og klassen. Elever som da skulle gi uttrykk for et ønske om bytte av basisgruppe, vil som hovedregel få mulighet til det. Slik jobber vi med sosial kompetanse og forventninger PALS (en skoleomfattende tiltaksmodell) PALS er en modell for hvordan vi arbeider mot positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. Hensikten for oss er å få til et godt læringsmiljø på Marienlyst som speiler respekt, ansvar, omsorg og trygghet. Kjennetegn: - tydelige forventninger til positiv adferd og sosial kompetanse - vekt på positiv involvering, oppmuntring og umiddelbare forutsigbare reaksjoner ved negativ adferd og regelbrudd PALS består av fire hovedområder og de innebærer: - Positiv støtte og oppslutning blant Marienlyst skoles ansatte, foresatte og støtte apparat - Støtte elevens utvikling av positiv adferd, sosial kompetanse og læringsferdigheter - Støtte til beslutninger om hensiktsmessige tiltak på individuelt, klasse eller skolenivå - RESULTATER positiv adferd og godt læringsmiljø i skolen Hvordan arbeider vi med dette på Marienlyst skole? - vi har alle samme oppfatning av hva som forventes av personale og elever på alle skolens arenaer - Vi har et ordensreglement som alle kjenner innholdet i. Reglementet blir holdt levende og alle på Marienlyst vet om konsekvenser ved regelbrudd. - Vi er sammen om å gjøre skolen til en positiv arena, hvor vi trener på sosiale ferdigheter gjennom konkret bekreftelse, ros og oppmuntring. Marienlyst skole har utarbeidet en egen plan for å trene sosiale ferdigheter og klassemiljø. Vi har et eget PALS-team som består av sosiallærer, to fra skolens ledelse, representanter fra lærene og PPT. Teamet skal med veiledning fra kommunal PALS-veileder drive opplæring og lede de ulike prosessene som er: - kartlegge læringsmiljøet - vurdering av forbedringsmuligheter - vedlikehold og justering av tiltaksplaner - øve inn nye ferdigheter 9

10 Felles opplevelser og læring i fellesskap! Skolen har i løpet av skoleåret flere arenaer hvor elevene er samlet i felleskap. Målet med fellesopplevelsene er sosial læring, og at vi setter elevene i situasjoner hvor de øver på å ta riktige valg. De ulike arrangementene i løpet av året har ulike fokusområder, men felles for dem alle er at de bygger på skolens verdigrunnlag; inkludering, ansvar, toleranse og respekt. Under følger en kort presentasjon av de ulike årlige arrangementer som fremmer sosial læring hos våre elever. Marienlystuka Hvert år, siste uke før høstferie, arrangeres Marienlystuka med fokus på sosialt samspill og fysisk aktivitet. Dette er et bevisst tiltak for å styrke samhold i klasser og på trinn, og videreutvikle positivt læringsmiljø ved skolen. Aktivitetene er planlagte og elevstyrte av Aktivitetsgruppa under veiledning fra voksne. De aktuelle elevene får stå frem som positive rollemodeller for skolens elever, og inspirerer andre til å bidra til et positivt fellesskap. Denne uken markerer avslutningen for 8. trinns systematiske jobbing med innskoling, og den markerer viktigheten av at niende- og tiendeklassingene fortsetter med positiv og god praksis. Skolen arrangerer også Aktivitetsdager med samme fokus i løpet av skoleåret. Eksempler på dette kan være Vinteraktivitetsdagen på nyåret hvor innholdet også er knyttet opp mot kroppsøvingsfaget. Spotlight Marienlyst og Lystfestivalen SP er lagt til skolens storstue flere ganger per halvår for elevene, mens LF foregår i parken vår i juni. LF er både for elever, foresatte, ansatte og «Nye 8. trinn» med sine foresatte. Dette er arenaer hvor ulike talenter i elevgruppa kan vise seg frem for resten av skolen støttet frem av profesjonell lyd / lys og kompetent veiledning. Målet er å vise frem stor bredde innen sjanger og nivå, slik at vi skaper en positiv «heie på hverandre - kultur» hvor det er bra å vise frem med det en føler en er flink til. Et annet mål med SM & LF er å trene elevgruppen på å være et godt og støttende publikum som får ut det beste i alle. Arrangementene bevisstgjør også lærerne på deres viktige rolle som klasseledere utenfor klasserommet. Skolen har en egen mal for plenumsopplevelser og hvordan vi forbereder elevene på disse. Arrangementer i regi av Den kulturelle skolesekken har samme mål og fokus på hvordan vi opptrer som Marienlystelever på andre arenaer. Manifest mot mobbing Marienlyst skoles lokale manifest skal årlig undertegnes av samtlige elever og ansatte, og skal ferdigstilles i en symbolsk markering i skolens storstue hver høst. Representanter fra FAU og lærerne, Elevrådsleder og rektor ferdigstiller manifestet med høytidelig signering i alles påsyn. Manifestet skal stilles ut og synliggjøres i skolens montere - Dette som et sterkt symbol på at vi forplikter oss til å stå sammen mot mobbing hvert skoleår! 10

11 Ressursteamet Ressursteamet er et tverrfaglig samarbeidsteam som møtes en gang i måneden. Teamet består av to lærere med sosialpedagogisk kompetanse, skolens helsesøster og avdelingsleder med ansvarsområdene sosial- og spesialpedagogikk, barnevern- og PPT samarbeid. Gruppen følger systematisk opp elever med ulike spesielle behov og tiltak. Jentegruppa Jentegruppa er organisert av skolen i samarbeid med skolens helsesøster. Dette er et tilbud som retter seg mot jenter på 9. trinn. Skolens ressursteam sender invitasjon til jenter på trinnet som teamene har meldt om behov for tiltak for. Tiltaket er frivillig, og baserer seg på jentenes egen motivasjon for å jobbe med sosiale ferdigheter, godt støttet av foresatte. Gruppen ledes av en lærer med sosialpedagogisk kompetanse og helsesøster Kristin Sundet. Gruppa vil ha fokus på positivt samspill og kommunikasjon. Eksempler på temaer: Vennskap, mot og makt, selvbilde, følelser, interesser og fremtidsplaner. Jentene vil møtes ukentlig i en periode på åtte uker. Jentegruppa ble første gang gjennomført skoleåret Gode erfaringer fra dette tilsier at tiltaket fortsetter. Løft For elever som trenger et løft i forhold til sosiale ferdigheter som konflikthåndtering, økt selvbevissthet og empati for andre, organiserer skolen det vi har valgt å kalle LØFT grupper. Temaer det jobbes med er refleksjon og moralsk bevissthet, sinnekontroll, relasjoner, tolking av ansiktsuttrykk og kroppsspråk og hva som er mine triggere. Tiltaket er frivillig, og baserer seg på elevenes egen motivasjon for å jobbe med sine sosiale ferdigheter, godt støttet av foresatte. Elevmeglerne Høsten 2012 startet skolen opp en elevmeglergruppe. Elevmeglerne skal bidra til å megle mellom elever sammen med ansvarlig voksen. Elevene skal ut fra motivasjon søke seg inn til elevmeglergruppa, og vil få opplæring i gatemegling og konflikthåndtering. Elevene kan etter endt opplæring bli sertifiserte gatemeglere. Frokostklubben Skoleåret prøvde skolen for første gang ut et tilbud for elever på 8. trinn med gratis frokost for påmeldte elever. Tiltaket ble igangsatt etter kartlegging av elevenes frokostvaner på 8. og 9. trinn. Behovet viste seg å være stort, og skolen måtte gjøre en utvelgelse i forhold til antall elever som skulle være med på pilot prosjektet. Elevene møtes hver morgen fra kl til Elevene får en tradisjonell og sunn frokost, og det dekkes et hyggelig bord frokostklubben samles rundt. Mette elever gir god læring. 11

12 Hva skjer ved mistanke om mobbing Marienlyst skole Lærerteamet har hele tiden fokus på elevenes trivsel, og at det i klassen er gode forutsetninger for læring. Lærerne bruker logger, elevundersøkelsen og samtaler og observasjoner til å kartlegge og til å sjekke ut at forholdene rundt klassen og den enkelte elev er slik vi ønsker. Likevel hender det at viktig informasjon ikke når fram til oss. Dersom eleven kjenner seg mobbet, ber vi om at foresatte eller eleven selv sier i fra til kontaktlæreren eller til avdelingslederen for trinnet. Det er viktig at skolen så raskt som mulig kommer i gang med å sette oss inn i hva saken dreier seg om. Det opprettes en sak Det første skolen gjør når vi blir klar over at en elev kjenner seg mobbet, er å opprette en sak. Det betyr at skolen registrerer i vårt arkivsystem at en konkret elev eller en foresatt har meldt om mobbing. Saken opplyses Kontaktlærer og/eller avdelingsleder starter opp med samtaler med eleven og foresatte. Hvilke hendelser og erfaringer sitter eleven og foresatte med som belyser saken? Hvor foregår mobbingen? Omfanget? Hvem er involvert på ulike måter? Lærerteamet og avdelingsleder følger opp ved å observere og følge nøye de situasjonene som eleven har pekt ut som særlig kritiske. Eleven blir ofte bedt om å skrive logg etter hver skoledag. Eleven har gjerne også venner og støtte hos andre elever som bidrar til å belyse saken. Det er eleven som velger ut de medelevene skolen skal snakke med. Den eller de som blir betegnet som mobberne, blir kalt inn til samtale med avdelingsleder. Foresatte kontaktes, og de kan være med i samtalen. Informasjonsinnhentingen strekker seg ofte over 2 3 uker. Rektor fatter et enkeltvedtak Med grunnlag i informasjonen som er samlet i saken, fatter rektor et enkeltvedtak. I vedtaket skal det komme fram om rektor konkluderer med at det dreier seg om mobbing, eller om rektor er av den oppfatning at det må betegnes som en konflikt mellom to parter. Enkeltvedtaket vil også inneholde tiltak som skolen iverksetter for å sette en stopper for mobbingen. Den videre oppfølgingen og framdriften i saken er også en del av vedtaket. Dersom rektor har konkludert med at det dreier seg om en konflikt mellom to parter, vil likevel videre tiltak og oppfølging framkomme i enkeltvedtaket. Enkeltvedtaket utformes i møte med eleven og de foresatte. Deres synspunkter på hva som er gode og riktige tiltak, blir de tiltak som skolen arbeider ut fra videre. Når rektor fatter enkeltvedtak, så gir det foresatte rett til å klage vedtaket inn til fylkesmannen. Saken følges opp Det skrives referat fra møtene. I referatene vil det framkomme mer konkret hvordan saken følges opp, hvilke oppgaver de forskjellige partene har og hvor hyppige møtene skal være. Tiltak må ha både det korte og det lange perspektivet, sette en stopper for handlingene samt bygge opp tillit på nytt. 12