Fullblods handelshøgskole i Stavanger

Transkript

1 Oljen og klimaet Risiko og tilpassing i marknad og næring Klaus Mohn, Professor Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger Presentasjon for Aker BP Stavanger, 22. januar Fullblods handelshøgskole i Stavanger Kraftig vekst, men fortsatt ikkje velkjent Handelshøgskolen ved UiS Eline Ottesen Jensens Hus 11 studentar 7 bachelorstudentar 4 mastergradsstudentar 7 tilsette Brei fagleg samansetting Tett integrert ved UiS Forskarar i toppklasse 2 1

2 Bredt sett av studieprogram Tilbod som konkurrerer med BI og NHH Bachelor-program (3 år) Økonomi og administrasjon Regnskap og revisjon Rettsvitenskap Siviløkonom Bachelor + master (5 år) Masterprogram Økonomisk analyse Finans Strategi og ledelse Innovasjon Regnskap og revisjon Executive MBA 3 Meir informasjon på nettet Heimeside (Google: HHUiS) 4 2

3 Medvind gjennom fire tiår Investeringar, produksjon og inntektsforvaltning Investeringar Milliardar kroner Røyrtransport Nedbygging Landanlegg Felt i produksjon Feltutbygging Leitverksemd Olje- og gassproduksjon Millionar fat oe per dag Uoppdaga Funn Ressursar Reservar Produsert Inntektsforvaltning Oljefondet, Mrd kr Avkasting Innskot Kjelder: Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet, Finansdepartementet, Norges Bank. Det kortsiktige biletet er i betring Etter tre krevjande år er utsiktene litt lysare 15 Utvikling i oljeprisen Brent blend, USD/fat (212-priser)

4 Utfordringar på lengre sikt Uvisse rundt reservetilgang og etterspurnad 6 5 Slakke leiteresultat legg ein dempar på investeringsaktiviteten Ressurstilvekst Produksjon Klimapolitikken legg ein dempar på etterspurnaden Kjelde: Oljedirektoratet. Klimarisikoutvalet Del I. Introduksjon Kap 1. Innledning Kap 2. Sammendrag Del II. Analyse av klimarisiko Kap 3. Klimautfordringen Kap 4. Risiko, risikoanalyser og risikostyring Kap 5. Klimarisiko og norsk økonomi Del III: Håndtering av klimarisiko Kap 6. Fra risikoanalyse til risikohåndtering Kap 7. Klimarisikohåndtering i privat sektor Kap 8. Klimarisikohåndtering i off. sektor Del IV: Vedlegg 8 4

5 Påminning frå Klimarisikoutvalet Press mot fellesressursane fordrar felles mottiltak Klimapolitikk og handtering av klimarisiko Redusere sannsynet for katastrofale klimaendringer Redusere uvissa rundt omstilling til lavutslippss Klimapolitikk Hovudliner i framstillinga Måling og overvåking Analyse og oppfølgjing Handtering av risiko Handtering av klimarisiko Betre grunnlag for avgjerder om investeringar Meir smiding overgang til samfunn med låge utslepp Hovudliner i tilrådingane Informasjon, kunnskap og rapportering Omforening av interesser og insentiver Legge til rette for heilskap i prosessane for avgjerder 9 Klimarisiko for oljeverksemda Marknadar, prisar og verdiar Klimaendring Klimapolitikk Verdsøkonomi Arbeid Kapital Energi Olje og gass Investeringar Verdsetting Skrinlegging Tol, R. J. (29). The economic effects of climate change. JEL 23 (2), Heal, G. (217). The economics of the climate. Journal of Economic Literature 55 (2), Mohn, Klaus (217). The gravity of status quo: A review of IEA s World Energy Outlook. Economics of Energy and Environmental Policy (forthcoming). 1 5

6 Paris er berre ein opptakt Langt hardare lut i vente om oppvarminga skal staggast 11 Kjelde: International Energy Agency World Energy Outlook 216. IEA. Paris. Skattlegging av eksterne ulemper Lågare pris til selskapa, høgare pris til deg og meg Verknaden av skatt på utslepp Kostnad for samfunnet overstig privat kostnad Eksternalitet rettferdiggjer offentlege inngrep Skattelleravgiftknytttil CO 2 -utslepp Lågare pris til oljeselskapa Høgare pris til forbrukarane * p p ** p p, c MSC MPC Pigou skatt (CO 2 avgift) D q * q q 12 6

7 Klimapolitikk retta mot etterspurnad Det som trengst er ei kraftig auke i kostnaden ved utslepp CO 2 -prisar i EU i IEA sine scenario (USD/tonn, 216-prisar) Current policies New policies Sustainable Development Scenario kan illustrere uvissa CO 2 -utslepp i verda mot USD/fat 111 USD/fat International Energy Agency World Energy Outlook 217. IEA. Paris. Nordhaus, William (214). Estimates of the social cost of carbon: Concepts and results from the DICE-213R Model and alternative approaches. JAERE 1 (1/2), Pindyck, Robert S. (213). Climate change policy: What do the models tell us? Journal of Economic Literature 51 (3), Det grøne paradokset Den intertemporale utgåva av karbonlekkasje q Det grøne paradokset Ein Hotelling-modell Utvinning Pris p Utilsikta respons på klimapolitikk Auke i oljeproduksjonen Lågare prisar Høgare etterspurnad Modererande faktorar Forventningar Marknadsstruktur Teknologi Regulering Sinn, Hans Werner (212). The Green Paradox: MIT Press. Boston MA. USA. Harstad, Bård (212). Buy coal! A case for supply-side environmental policy. Journal of Poliitical Economy 12 (1), Fæhn, Taran, Hagem, Cathrine, Lindholt, Lars, Mæland, Ståle and Knut E. Rosendahl (217). Climate policies in a fossil fuel producing country: Demand vs supply-side policies. The Energy Journal 38 (1), Lazarus, Michael, Erickson, Peter, and Kevin Tempest (216). Supply-side climate policy: The road less taken. Working Paper , Stockholm Environmental Institute. Jensen, S., K. Mohlin, K. Pittel og T. Sterner (215). An introduction to the green paradox: The unintended consequences of climate policies. Review of Environmental Economics and Policies 9 (2),

8 Respons og tilpassing blant oljeselskapa Indikatorar for klimarisiko: Tekstanalyse Ord-teljing i årsrapportar for 216 Gjennomsnittleg frekvens for climate 15 Kjelde: Årsrapportar (2-F og 1-K) frå selskapa til det amerikanske tilsynet for verdipapirmarknaden (Securities and Exchange Commission; SEC). Respons og tilpassing blant oljeselskapa Indikatorar for klimarisiko: Tekstanalyse Ord-teljing i årsrapportar for 217 Gjennomsnittleg frekvens for climate 16 Kjelde: Årsrapportar (2-F og 1-K) frå selskapa til det amerikanske tilsynet for verdipapirmarknaden (Securities and Exchange Commission; SEC). 8

9 Respons og tilpassing blant oljeselskapa Respons på kort sikt: Strakstiltak og tilpassing av drift Lågare karbonintensitet og kostnadar Lågare investeringar Meir kortsiktig åtferd Fokus på fleksibilitet To verknadar for gass Gunstig CO 2 -intensitet Langsiktige kostbare prosjekt 17 Kjelde for illustrasjon: Carbon Tracker, Carbon Disclosure Project, Task Force on Climate-related Financial Disclosures. Respons og tilpassing blant oljeselskapa Tiltak på lengre sikt: Tilpassing av strategi Påverknad av rammevilkår Diversifisering Horisontal integrasjon Vertikal integrasjon Utviklingogkjøp av ny verksemd Styring og eigaroppfølgjing 18 Kjelde: 9

10 Potensielle implikasjoner for norsk sokkel Investeringar og produksjon i norsk olje- og gassverksemd Investeringar og oljepris Milliardar kroner Olje- og gassproduksjon Mill fat oe per dag 19 Kjelder: Statistisk sentralbyrå, Oljedirektoratet. Oljen og klimaet Det spissar seg til for norsk økonomi og politikk Klimapolitikken påverkar ressursverdiar og volum Uklåre implikasjonar på kort til mellomlang sikt Tilpassinga er i full gang Polarisering aukar uvissa 2 1

11 Oljen og klimaet Det spissar seg til for norsk økonomi og politikk Klimapolitikken påverkar ressursverdiar og volum Uklåre implikasjonar på kort til mellomlang sikt Tilpassinga er i full gang Polarisering aukar uvissa 21 11