Hvordan kan skuespillere øke sine inntekter fra kunstnerisk virke?

Transkript

1 Oslo, Kulturdepartementet har invitert Norsk Skuespillerforbund (NSF) til å komme med innspill til den kommende kunstnermeldingen. Spesielt ønsker departementet våre synspunkter på følgende problemstillinger: Hvordan kunstnere kan øke inntekter fra kunstnerisk virke Hvordan statlige tiltak fungerer for dagens kunstnerpraksis og hvordan de kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig Hvordan og i hvilken grad kunstnere bidrar til samfunnsutviklingen Hvordan styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende kunstnerne Vi takker for denne muligheten for dialog! I dette innspillet vil vi forsøke å tegne et blide av arbeidssituasjonen til våre medlemmer med utgangspunkt i problemstillingene vi har fått oppgitt. Først må det presiseres at NSF sine medlemmer arbeider kunstnerisk på svært mange ulike yrkesarenaer. NSF organiserer skuespillere i de offentlig finansierte teaterinstitusjonene, i film og TV, lydbokinnlesere, dubbere, sykehusklovner, dukkespillere, kombinerte skuespillere og produsenter i det frie scenekunstfeltet, utøvere i Den kulturelle skolesekken, skuespillere i privatteatre, fornøyelsesparker, events og lokale historiske spel. I tillegg ivaretar vi interessene til barn som medvirker i scenekunst og film. Det fleste av våre medlemmer er ansatte i faste eller midlertidige stillinger. Av NSF sine 1500 medlemmer har ca. 160 fast ansettelse på et offentlig støttet institusjonsteater, ca. 40 er på midlertidige avtaler på mer enn 12 måneder (åremål) og resten er midlertidig engasjements ansatte. I tillegg kommer de som jobber på oppdrag, primært i det frie scenekunstfeltet og events. Endelig er 41 er ansatt i Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA). Samlet sett har vi en medlemsmasse hvor ca. 10 % er fast tilsatt, mens de resterende 90 % er midlertidig tilsatt. Dette bildet er stikk motsatt det arbeids- og sosialministerens beskriver som det «vanlige» i norsk arbeidsliv i kartleggingen av utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i norsk arbeidsliv fra 6. november Welhavens gate 1, 0166 OSLO nsf@skuespillerforbund.no Tlf: Iban NO Org.nr MVA Fax: SWIFT: DABANO22

2 De aller fleste av våre medlemmer vil være innom flere ulike yrkesarenaer i løpet av et helt yrkesliv, men også parallelt i løpet av et enkelt arbeidsår. Det normale for skuespillere er å ha kombinasjonsinntekter i den forstand at de samtidig mottar både lønn, frilansinntekt (som oppdragstaker utenfor næring) og næringsinntekt gjennom sitt enkeltpersonforetak. I tillegg mottar skuespillere ulike former for vederlag for opphavsrett til verk de medvirker i. Det har stor betydning for skuespilleres inntekter at det finnes forutsigbare rammebetingelser i bransjene og gode og balanserte avtaler mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. For å gi en oversikt over dette sammensatte bildet, har vi utarbeidet et sett med tabeller over de viktigste yrkesarenaene som skuespillere arbeider innenfor (se vedlegg 1). Tabellene søker å anskueliggjøre kompleksiteten i bransjene, og søker også å vise hvor mange aktører som interagerer for å fastsette den endelige inntekten til en skuespiller. Videre viser tabellene hvor det kunstneriske, administrative og økonomiske ansvaret ligger i de ulike næringskjedene. Hvordan kan skuespillere øke sine inntekter fra kunstnerisk virke? De ulike aktørene i bransjene Det krever store investeringer å produsere både scenekunst, tv og film. Det er tekniske og logistisk store apparat som skal til, i tillegg til at det for teater kreves lokaler som er bygget spesielt for formålet. Skuespillere utgjør en nødvendig, men ikke tilstrekkelig brikke i dette apparatet. Det lar seg ikke gjøre å skape scenekunst eller film uten at noen påtar seg den administrative produsentrollen. Skuespillerne får i all hovedsak sine kunstneriske inntekter utbetalt fra sine produsenter. (Det viktigste unntaket fra dette gjelder det frie scenekunstfeltet som vi kommer tilbake til.) Det er en utbredt misforståelse at skuespilleres inntekter i hovedsak er finansiert av offentlige tilskudd. Våre tabeller (vedlegg 1) anskueliggjør at dette ikke stemmer. De offentlig finansierte produsentene står trolig for under halvparten av arbeidsplassene for skuespillere. I mange tilfeller vil scenekunst- og filmprodusenter igjen forholde seg til et distributørledd som selger forestillingen eller filmen videre til publikum. På visse områder er det flere ledd i distribusjonskjeden som f.eks. på drama-serier hvor både kringkastere, strømmetjenester og kabeldistributører har selvstendige distributørroller. Offentlig eide distributører (som kommunale kinoer, kulturhus, NRK, Den kulturelle skolesekken, bibliotek og lignende) yter altså ikke tilskudd men opptrer som distributørleddet mellom sluttbrukene av produksjonen og produsenten. Hvor kommer skuespillernes inntekter fra? Det helt sentrale for at skuespillere skal få økte inntekter fra sitt kunstneriske virke, er altså at de får bedre betalt av sine produsenter. Det er tre faktorer som vil føre til dette: Lønn og honorar for arbeidet tid økes Skuespilleren engasjeres over lengre tidsperioder, slik at de inntektsløse periodene mellom oppdrag reduseres Skuespilleres vederlag for opphavsrett økes 2

3 NSF arbeider for å inngå gode kollektive avtaler som skal sikre skuespillere økte inntekter på alle disse tre områdene. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) bidrar til å redusere inntektstapet i de inntektsløse perioder så det er en ordning vi er veldig glad for - men dette angår altså bare 41 skuespillere eller ca. 2,5 % av våre medlemmer. Statens kunstnerstipend bidrar også til periodevis forutsigbar inntekt for skuespillere. En forutsetning for at vi skal lykkes er både at produsentene har en sunn økonomi med god inntjening og at skuespillerne har en forhandlingsstyrke som står i forhold til de de forhandler med. Produsentene og distributørene er på sin side avhengig av at brukene av produksjonen betaler såkalt riktig pris (noe som på den annen side ofte vil komme i konflikt med et politisk ønske om at kulturtilbudet skal være geografisk og økonomisk tilgjengelig for alle), at kapasiteten blir fullt utnyttet (ved fulle hus) og at produserte forestillinger vises så lenge det finnes publikum for dem. Når offentlig finansierte distributører opptrer som kunder, er det viktig at også disse betaler riktig pris. Vår opplevelse er at skuespilleres forhandlingsstyrke har blitt vesentlig svekket de siste 20 årene. Dette skyldes flere forhold. Det er stort tilfang av nye skuespillere som kjemper om midlertidig engasjement. Det vil i seg selv svekke deres individuelle forhandlingsstyrke når produsenten lett kan velge en annen skuespiller. I tillegg kommer at skuespillere i stadig større grad føler seg presset til å påta seg arbeid som selvstendig næringsdrivende også i tilfeller hvor de etter loven skal være å betrakte som ansatte lønnstakere (det EU kaller for «bogus self-employment»). Konsekvensen av dette blir at verken tariffavtalen eller arbeidsmiljøloven beskytter skuespilleren, og i tillegg at de får svakere trygderettigheter. Vederlag for opphavsrett Skuespilleres opphavsrettigheter oppstår når de medvirker som utøvere i teater, film og TV, dubbing, lydbok mv. og når de bidrar som opphavere til tekst og musikk. Vederlagsinntekter er den av skuespilleres inntektsstrømmer som i størst grad kan ansees som et resultat av forretningsdrift med deres intellektuelle eiendomsrett. Vederlaget er uttrykk for den skapende innsatsens verdi i markedet. Som hovedregel vil produsenten erverve rettigheter til visse former for utnyttelse sammen med lønnen, mens utnyttelse gjennom andre kanaler generer vederlag i form av: kjøp av nye lisensperioder, overskuddsdeling (royalty) fra annen utnyttelse og/eller kollektivt forvaltede vederlag som kommer fra senere ledd i verdikjeden. I tillegg kommer statens kompensasjon for lovlig privatkopiering som også utgjør en betydelig inntekt for skuespillere. Åndsverksloven som ble vedtatt i juni 2018, slår i 69 fast at rettighetshavere har krav på rimelig vederlag. Samtidig erfarer vi at produsenter ønsker å erverve samtlige rettigheter ved første kontraktsinngåelse. Det betyr ikke nødvendigvis at produsentene er villig til å betale mer ved kontraktsinngåelsen. På et så tidlig tidspunkt er det umulig å forutse hvilken markedsverdi kunstverket vil få og hvordan, samt hvor og hvor lenge det vil bli utnyttet. Det blir i praksis umulig å fastslå hvorvidt vederlaget er «rimelig». Et annet problem med en slik «up front» betaling for våre medlemmers intellektuelle eiendomsrett, er at den må komme et sted fra. Det eneste stedet det er mulig å hente midler er produksjonens produksjonsbudsjett. Dette har to særdeles uheldige konsekvenser. Det presser budsjettene 3

4 og gjør produksjonen vanskeligere å finansiere. For å imøtegå denne utfordringen vil vederlagsutbetaling få som konsekvens at det blir et tilsvarende lavere lønnsbudsjett. Det blir altså et nullsumspill og ikke en samlet øking av inntektene til skuespillene. Vi ser av regjeringserklæringen fra Granavollen at regjeringen planlegger å modernisere åndsverkloven ytterligere. Vi håper dette kan medføre at skuespillerne får styrket sin forhandlingsposisjon slik at det får reelle muligheter til å oppnå rimelige vederlag. Endelig er kampen mot ulovlig bruk og/eller kopiering av de verkene som våre medlemmer er med i også en viktig faktor i spørsmålet om inntekten til skuespillene. Det er en direkte sammenheng mellom produsenters og distributørers muligheter for å finne riktig pris og omfanget av den ulovlige bruken. Når den riktige prisen skal finnes i konkurranse med ulovlige alternativer blir prisen presset ned. Vi foreslår følgende konkrete tiltak som kan styrke skuespilleres mulighet til å øke sine inntekter fra kunstnerisk virke: Staten må håndheve lovverket som skiller mellom ansettelse og næringsdrivende mer konsekvent. Arbeidsgivere som velger å engasjere arbeidstakere som enkeltpersonforetak når de etter loven skal være ansatte medarbeidere, må oppleve en reell fare for å bli straffet for dette. Åndsverkloven bør få en bestemmelse om at hva som ansees som rimelig vederlag skal sees i forhold til kunstverkets suksess i markedet, og at vederlag som hovedregel skal være avtalt kollektivt mellom partene. Kampen mot ulovlig bruk og piratkopiering må styrkes. Det frie scenekunstfeltet Det frie scenekunstfeltet utgjør, som nevnt, et unntak fra de øvrige yrkesarenaene skuespillere arbeider på. Dette feltet er karakterisert ved at skuespillere og andre scenekunstnere selv inntar produsentrollen og iblant også distributørrollen. Dette innebærer at de blir sine egne arbeids- eller oppdragsgivere. Dermed mottar de ikke lenger lønn eller næringshonorar på normal måte, men en andel av produksjonens netto inntjening. Hvordan denne utbetales avhenger av hvordan kunstnergruppen har valgt å organisere seg. Det kan være enten som lønn, næringsinntekt eller som overskudd fra aksjeselskap, ansvarlig selskap eller samvirkeforetak. Det frie scenekunstfeltet er med andre ord den yrkesarenaen hvor skuespillere rent teoretisk har størst mulighet til å øke sine inntekter gjennom entreprenørskap og rene salgsinntekter. Scenekunst har imidlertid store produksjonskostnader. Det kreves kunstnerisk innsats fra en lang rekke kunstneriske profesjonsutøvere, for eksempel dramatiker, scenograf og regissør i tillegg til skuespillerne. Videre kreves det dekorasjoner, sceneteknikk og prøvelokaler i 6 til 8 ukers prøvetid. Dette innebærer at det kreves investeringer på minimum kr ,- for en enkel forestilling beregnet på å vises i skolers lokaler, til mange millioner på forestillinger beregnet på større scenelokaler. Det må med andre ord betydelige investeringer til. Dersom det skal være mulig å reise slik investeringskapital i det private markedet, må det være mulighet for å ta ut en betydelig gevinst om forestillingen blir en suksess. Det må altså legges inn en god fortjeneste i prisen som tilbys distributører og publikum. I praksis har det vist seg vanskelig å oppnå slike priser i markedet. Den enkelte publikum er ikke villig til å 4

5 betale opp mot kr 1.000,- for en teaterbillett med mindre forestillingen inneholder en attraksjon helt utenom det vanlige. Fylkeskommunene som kjøper forestillinger til Den kulturelle skolesekken nøler med å betale en pris som gir rom for å ta ut fortjeneste og betaling for opphavsrett. Det har også vist seg å være svært vanskelig å få private kultursponsorer til å finansiere nyproduksjoner i det frie scenekunstfeltet. Løsningen for flertallet av skuespillere som arbeider i det frie scenekunstfeltet, har vært å delfinansiere produksjonsutgiftene med offentlig tilskudd fra ulike fond og privat arbeidskreditt. I tillegg søker man å minimere kostnadene gjennom å utelate enkelte fagfunksjoner og kutte ned på prøvetiden. Det siste går imidlertid vanligvis på bekostning av kvaliteten på det ferdige produktet. En annen strategi er å opparbeide et repertoar av forestillinger og vise disse over lang tid, for å maksimere inntjeningen når en forestilling først er ferdig og finner et publikum. Vi foreslår følgende konkrete tiltak som kan styrke skuespilleres mulighet til å øke sine inntekter fra kunstnerisk virke i det frie scenekunstfeltet: Når offentlig finansierte kulturinstitusjoner har rollen som skuespillere og deres produsenters kunder, må de forholde seg til markedspriser. Det bør for eksempel være mulig for produsentene å legge til dekning av produksjonsunderskudd og fortjeneste når de selger forestillinger til kommunale kulturarrangører. Fylkeskommuner og kommuner bør pålegges å betale rimelig vederlag for opphavsrett når de viser rettighetsbeskyttet materiale i Den kulturelle skolesekken. Konklusjon Flertallet av norske skuespillere henter hovedtyngden av sin inntekt fra produsenter. Det offentlige har en trippel-rolle som både tilskuddsyter, som kunde i scenekunst- og filmbransjene og som premissleverandør for rammene for prisen gjennom bekjempelse av ulovlige alternativer. Skuespillere er avhengig av å ha gode arbeidsavtaler og rettighetsavtaler med produsentene og av at de også har en sunn økonomi med forutsigbare rammebetingelser og rimelelig inntjening. Dette kan best oppnås gjennom forutsigbar offentlig finansiering og balanserte kollektive avtaler mellom kunstnernes og produsentenes organisasjoner. Hvordan fungerer statlige tiltak for skuespillere i dagens kunstnerpraksis og hvordan kan de gjøres enklere og lettere tilgjengelig? Tilskudd til scenekunstinstitusjoner og filmproduksjon Fram til 1930-tallet var teatrene i Norge finansiert ved billettinntekter. På det tidspunktet ble det stadig mer åpenbart at denne finansieringsformen bare var økonomisk bærekraftig når det gjaldt lettere underholdningspregede forestillinger, og at det bare var publikum med god økonomi som hadde råd til å kjøpe teaterbilletter. Dette var bakgrunnen for at vi fikk de offentlig støttede institusjonsteatrene. Privatteatrene har helt fram til i dag fortsatt med å drive med billettinntekter som eneste inntektskilde og et såkalt lett repertoar. Helt til utpå 5

6 1950-tallet ble privatteatrene i tillegg ilagt en spesiell luksus-skatt. Statlig støtte til teaterinstitusjoner er i dag helt avgjørende for å kunne tilby hele befolkningen varierte teateropplevelser i ulike sjangere over hele landet. Det er derfor viktig at denne ordningen opprettholdes og styrkes. Det er også viktig at tredelingsmodellen for finansiering mellom stat, fylke (evt. region) og kommune opprettholdes, siden denne skaper stabilitet og forutsigbarhet for institusjonene. Fram til slutten av 1980-tallet var norsk filmproduksjon i all hovedsak ivaretatt av det statlige selskapet Norsk Film. Etter at dette ble avviklet, har private film- og TV-produsenter overtatt. Disse får tilskudd fra staten gjennom Norsk Filminstitutt og regionale filmfond, i tillegg til ulike kommersielle investorer. Det er vårt hovedinntrykk at denne delte finansieringen fungerer godt. Insentivordningen for film, har også fungert godt, selv om det er vårt syn at dette i stor grad er et næringspolitisk tiltak som burde ligget på næringsdepartementet budsjett ikke kulturdepartementet. Disse sentrale tilskuddsordningene i scenekunst- og filmbransjen bidrar til forutsigbare rammevilkår for skuespillernes produsenter, og dette muliggjør igjen at det kan inngås balanserte kollektive avtaler mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner i denne delen av bransjen. Det frie scenekunstfeltet Også når det gjelder de statlige tiltakene, skiller det frie scenekunstfeltet seg ut. Den store utfordringen i dette feltet er hvordan staten skal gjennomføre kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av de prosjektene som mottar offentlig tilskudd. I Kulturmeldingen som ble lagt fram rett før jul, skrives det hele 60 ganger at offentlige tilskudd må gå til tiltak med «høy kunstnerisk kvalitet». Dette er en selvfølgelighet som ingen vil være uenig i. Imidlertid er det mange ulike syn på hva som kjennetegner kunst av høy kvalitet. Det finnes ingen eksakte målbare kriterier, og det foregår en intens maktkamp i kulturbransjene om å komme i posisjoner hvor man kan være med å definere kvalitet. Dette er bakgrunnen for at kvalitet har blitt elefanten i rommet i den kulturpolitiske diskusjonen. I de offentlig støttede institusjonene er det den kunstneriske lederen som er delegert ansvaret for dette og som står til ansvar for resultatet. I det frie scenekunstfeltet derimot er det en lang rekke offentlige fond som yter hvert sitt bidrag til investeringskostnadene. Dette har etter vårt syn flere uheldige konsekvenser. For det første blir det en tidkrevende og arbeidskrevende prosess for produsentgruppen av scenekunstnere å skaffe finansiering. Skuespillere nedlegger mye ressurser i administrativt arbeid. Det sendes søknad etter søknad til ulike prosjektfinansieringsordninger, siden svært få av aktørene er omfattet av Norsk kulturråds basisfinansiering. Mye av dette arbeidet fører ikke til ferdige sceniske produksjoner fordi de samlet sett ikke oppnår å få de nødvendige tilskuddene. Mange prosjekter får tilskudd fra noen fond, men ikke alle som er nødvendig for at investeringsbehovet skal være dekket. Produsentgruppen velger likevel ofte å sette i gang produksjonen uten å bruke profesjonelle krefter i alle ledd. En annen konsekvens av at finansieringen deles mellom mange ulike fond, er at de som fatter de kunstfaglige beslutningene om hvilke prosjekt som skal ha tilskudd, ikke blir gjort ansvarlig for det endelige resultatet. De er bare en av flere medfinansieringsparter, og vil normalt ikke en gang ha tid til å se de ferdige forestillingene. Dette skaper er etter vårt syn et system som 6

7 riktig nok er bygget opp for å sikre høy kvalitet, men i stedet fører til at kvaliteten blir dårligere enn nødvendig. Vi foreslår følgende konkrete endringer for at statlige bidrag til finansiering av produksjon av scenekunst i det frie feltet kan gjøres enklere og lettere tilgjengelig: Flere grupper i det frie scenekunstfeltet må tildeles basisfinansiering. Dette vil gi forutsigbare rammebetingelser, reduksjon i de administrative prosessene rundt finansiering, og langt mer effektive produksjonsprosesser. Det bør innføres en samordnet søknadsprosess til alle de statlige fondene som yter tilskudd til produksjon av fri scenekunst. Det bør vurderes å innføre en todelt søknadsordning hvor man først går gjennom en screening basert på beskrivelsen av det kunstneriske konseptet. De mest interessante prosjektene kan gå videre til annen søknadsrunde hvor de blir bedt om å utarbeide komplette søknader etter dagens modell. Videre bør det vurderes å gi prosjektene hele støttebehovet fra ett fond slik at det ikke lenger skal være påkrevet å vinne i to ulike lotterier i samme tildelingsrunde. Stipendordninger Det statlige tiltaket for å støtte individuelle skuespilleres kunstnerskap ivaretas av Statens Kunstnerstipend. NSF ser med tilfredshet at arbeidsstipendene i de siste statsbudsjettene er oppjustert i tråd med inntektsutviklingen ellers i samfunnet. Vi er også tilfreds med at ordningen med fagfellevurdering er videreført når det gjelder tildeling av kunstnerstipender. Kvalitetsvurdering av kunst er også nødvendig ved utdeling av individuelle kunstnerstipender. I tillegg til rent kunstnerisk kvalitetsvurdering skal også andre hensyn som kjønnsbalanse og geografisk spredning ivaretas. Det ligger i sakens natur at det alltid vil følge følelsesladete diskusjoner i kjølvannet av stipendtildelinger, men ordningen med demokratisk valgte stipendkomiteer i kunstnernes egne organisasjoner har større legitimitet i kunstnerbefolkningen enn de andre løsningene som har blitt foreslått de senere årene. Inntekter fra nye digitale plattformer En yrkesarena som er i sterk vekst uten å være omfattet av statlige tiltak er digital strømming av TV-drama serier (for eksempel gjennom Netflix og HBO). Siden dette er ny teknologi og nye forretningsmodeller er det ikke etablert gode avtaler for hvordan rimelig vederlag for utnyttelse av opphavsrett skal beregnes. Det er også vanskelig å fremforhandle slike avtaler for både individuelle skuespillere, de nasjonale arbeidstakerorganisasjonene og små norske produksjonsselskap all den tid arbeidsgiveren / oppdragsgiveren er store internasjonale konsern. Kompensasjon for lovlig privatkopiering Gjennom EØS har Norge forpliktet seg til at staten skal kompensere for lovlig privat kopiering av rettighetsbeskyttet materiale. Alle land i Europa med unntak av Norge, Finland og Island finansierer denne kompensasjonen gjennom en avgift på teknisk utstyr som kan benyttes til å gjøre opptak. De tre nordiske landene har i stedet valgt å kompensere gjennom en årlig bevilgning over statsbudsjettet. I Norge har vi altså ikke valgt å la markedet betale, men i stedet valgt å satse på en statlig tilskuddsordning. Dette er ikke økonomisk gunstig for 7

8 norske skuespillere. Målt etter innbyggertall er vi det land i Europa som gir dårligst kompensasjon for lovlig privatkopiering. Etter at ny åndsverklov ble vedtatt i juni 2018 har nye rettighetshavergrupper i tillegg blitt tilsluttet ordningen; nemlig opphavere til tekst og bilde. Rammen i statsbudsjettet for 2019 har på den annen side ikke økt med mer enn kompensasjon for lønns- og prisvekst. Vi foreslår følgende konkrete endringer for at statlige rammebetingelser rundt produksjon av TV-drama kan gi rimelig avkastning til norske produsenter og filmkunstnere: AMT direktivet som ble vedtatt av EU i 2013, implementeres i norsk lovgivning. Kompensasjonen for lovlig privatkopiering settes på samme nivå i Norge som i øvrige land i Europa. Konklusjon De fleste statlige tiltakene fungerer godt for skuespillere i dag, ved at de gjør det mulig å ha gode rammer rundt yrkesutøvelsen hos profesjonelle produsenter av scenekunst og film. I det frie scenekunstfeltet og innenfor Statens Kunstnerstipend har vi sett utfordringer med kvalitetsbedømmelse og kvalitetssikring. Våre tabeller (se vedlegg 1.) viser at store deler av yrkesarenaene til skuespillere fungerer godt uten å være omfattet av statlige tiltak. De nye digitale distribusjonskanalene for film og TV-drama behøver et statlig lovverk og rammeverk som sikrer at en rimelig del av fortjenesten tilfaller den norske delen av bransjen. Dette er trolig den yrkesarenaen hvor skuespillere har best muligheter til å oppnå inntekter i markedet. Hvordan og i hvilken grad bidrar skuespillere til samfunnsutviklingen? Våre tabeller (se vedlegg 1) viser at skuespillere er sentrale yrkesutøvere i en rekke ulike kulturnæringer. Scenekunst og film kan ikke produseres uten skuespillere, og en rekke store bedrifter som for eksempel Kristiansand Dyrepark, bygger sin suksess på skuespilleres arbeid. Videre er skuespillere en ressurs for annet næringsliv, for eksempel gjennom reklamefilmer og events, og for trivsel og samhold i lokalmiljø over hele landet gjennom lokale historiske spel. Skuespillere bidrar både til en arena for ytringsfrihet og samfunnsdebatt og mellommenneskelig forståelse, til økonomisk verdiskapning og til generell trivsel for befolkningen. Norske produksjoner i utlandet eksportere norsk kultur til utlandet. Skuespillere blir Norges ansikt til verden enten når de medvirkere i norske produksjoner som får suksess i utlandet eller de medvirker i utenlandske produksjoner. Skuespillere er dermed ofte de som man i utlandet forbinder med Norge og norsk kultur. Statlig tilrettelegging for gode rammebetingelser for produksjon av scenekunst og film er ikke unødvendige tilskudd til luksus for de spesielt interesserte, men en investering i fremtidens økonomi og bærekraft, i livskvalitet for hele befolkningen og eksport av norsk kultur til utlandet. 8

9 Hvordan kan vi styrke entreprenørskapskompetansen, rammevilkårene og de sosiale rettighetene for selvstendig næringsdrivende skuespillere? På hvilke yrkesarenaer er skuespillere entreprenører? En første forutsetning er at lovene og reglene for når en skuespiller kan operere som selvstendig næringsdrivende blir håndhevet. I de tilfellene hvor skuespilleren selger sin arbeidskraft og sin kompetanse til en produsent som har det kunstneriske, økonomiske og administrative ansvaret, vil riktig tilknytningsform være ansettelse som lønnstaker. Det er først og fremst når skuespillere også selv inntar rollen som produsent, at det vil bil snakk om å benytte et enkeltpersonforetak og selvstendig næring. Produsentene i scenekunst- og filmbransjene har gjennomgående god entreprenørskapskompetanse og lang bransjeerfaring med å produsere, markedsføre og distribuere scenekunst- og filmopplevelser. Kompetansehevende tiltak kan derfor målrettes mot skuespillere i det frie scenekunstfeltet og de som arbeider innenfor events og underholdningsbransjen (for eksempel med stand up). Styrking av eksisterende tiltak Norsk Skuespillersenter er et kompetanser for videreutdanning av profesjonelle skuespillere som arrangerer kurs i et vidt spekter. Hvert år arrangeres også kurs i for eksempel entreprenørskap, regnskapsføring, prosjektstyring, søknadsskriving og deltakelse på audition, i tillegg til rent kunstfaglige kurs. Videre blir tiltakene vi trakk frem under punktet over om statlige tiltak som gjelder tilskuddsordningene til fri scenekunst viktige for å styrke entreprenørskapskompetansen. Med basisfinansiering og uavkortet produksjonstilskudd vil det bli mulig for den kombinerte skuespiller og produsent å profesjonalisere seg også i rollen som entreprenør, eller å hyre inn profesjonell assistanse. Sosiale rettigheter I 2013 var skuespilleres gjennomsnittlige årslønn av kunstnerisk virksomhet kr ,- ifølge levekårsundersøkelsen som ble utført av Telemarksforskning på oppdrag fra Kulturdepartementet. Dette tallet er såpass lavt på grunn av de mange periodene uten kunstnerisk inntekt. Utviklingen peker i retning av at skuespillere i fremtiden vil bli engasjert i stadig kortere perioder. Mellom oppdrag går skuespillere på dagpenger, eller de tar vikariater innenfor andre yrker. Denne arbeidssituasjonen fører både til at skuespillere får dårligere sosiale rettigheter, lavere pensjon og ustabil inntekt som for eksempel gjør det vanskelig å ta opp lån for å kjøpe egen bolig. Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA) har vist seg å være et godt tiltak for å avhjelpe disse utfordringene. Skuespillerne kan fortsette å arbeide som produsenter og utvikle seg faglig også i perioder hvor det ikke kommer inntekter gjennom inntektsgivende skuespilleroppdrag. I dag ansetter alliansen 41 skuespillere og et tilsvarende antall dansere, men behovet er langt større dersom vi skal ha en stabil yrkesgruppe som kan arbeide 9

10 kontinuerlig med sin kunstproduksjon. Skuespilleryrket kan sammenlignes med piloter i den forstand at det er viktig med mengdetrening og kontinuerlig flytid. Vi foreslår følgende konkrete tiltak for å styrke de sosiale rettighetene for skuespillere: Skuespiller- og danseralliansen styrkes for å ansette flere skuespillere enn dagens 41. Det innføres 100 % sykepengedekning etter 17. dag også for selvstendig næringsdrivende yrkesutøvere. Det innføres et minstefradrag i næringsinntekt. Det innføres en oppdragsgiveravgift som finansierer individuell pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende som følger yrkesutøveren uavhengig av arbeidsplass. Konklusjon Tiltak for å styrke skuespilleres entreprenørskapskompetanse bør målrettes mot de delene av bransjen hvor skuespillerne kombinerer utøverrollen med produsentrollen. De fem profesjonsutdanningene for skuespillere som er godkjent i Norge i dag, har inkludert slike temaer i fagkretsen, og i tillegg arrangeres det kurs i regi av Norsk Skuespillersenter. Siden en stor andel av norske skuespillere arbeider på korttidskontrakter med ulike tilknytningsformer til mange forskjellige oppdragsgivere i løpet av et år, har de problemer med å opparbeide sosiale rettigheter og pensjonsrettigheter. SKUDA er en ordning som bør utvides for å redusere disse problemene. Knut Alfsen Forbundsleder Norsk Skuespillerforbund 10

11 Yrkesarenaer for skuespillere Vedlegg 1. Dette notatet analyserer skuespilleres ulike yrkesarenaer og hvilke muligheter skuespillere har for å øke sine inntekter i det kommersielle markedet. Skuespillere arbeider på en lang rekke yrkesarenaer. Skuespillere arbeider vekselvis som lønnstakere og oppdragstakere; i- og utenfor næring. Med unntak av det frie feltet, hvor skuespillere er sine egne produsenter, viser analysen at skuespillere er helt avhengig av sine produsenters inntjening for å øke sine inntekter. Det er produsenter som kanaliserer inntekter videre til skuespillere gjennom lønn, næringsinntekt og vederlag. Tabellene søker å anskueliggjøre kompleksiteten i bransjene, og søker også å vise hvor mange aktører som interagerer for å fastsette den endelige inntekten til en skuespiller. Videre viser tabellene hvor det kunstneriske, administrative og økonomiske ansvaret ligger i de ulike næringskjedene. Produsentenes inntekter i det kommersielle markedet kan økes gjennom økt salgsvolum eller høyere priser. Skuespilleres andel gjennom både lønn og vederlag forhandles kollektivt mellom Norsk Skuespillerforbund og arbeidsgiverorganisasjonene. Mellom oppdrag går skuespillere på dagpenger, eller de tar vikariater innenfor andre yrker. I 2013 var skuespilleres gjennomsnittlige årslønn av kunstnerisk virksomhet kr ,-. Dette tallet er såpass lavt på grunn av de mange periodene uten kunstnerisk inntekt. I tillegg til lønn og næringsinntekt (honorar) mottar skuespillere vederlag for sine opphavsrettigheter til blant annet film, TV og lydbøker. Det er lønn og honorar som utgjør den viktigste og mest stabile inntektskilden, mens vederlagsinntekter i en viss utstrekning er suksessbasert på den måten at de øker dersom verket skuespilleren medvirker i blir en økonomisk suksess. Tendensen i film- og TV bransjen går imidlertid i retning av at en større andel av vederlaget utbetales ved kontraktsinngåelse, og dekkes dermed over produksjonsbudsjettet. Skuespilleren risikerer da at det økte vederlaget medfører tilsvarende lavere lønn. Samtidig får de lavere vederlagsinntekter enn de ellers vill fått dersom produksjonen blir en suksess. Av Norsk Skuespillerforbunds 1500 medlemmer har ca. 160 fast ansettelse på et offentlig støttet institusjonsteater, og et tilsvarende antall er ansatt på åremål. 35 er ansatt i Skuespiller- og danseralliansen. Resten har midlertidige oppdrag, og alt tyder på at disse blir av stadig kortere varighet. Oslo januar 2019 Knut Alfsen Forbundsleder Norsk Skuespillerforbund 1

12 Følgende yrkesarenaer er analysert i tabellene som følger: Innhold Privatteater... 3 Offentlig teaterinstitusjon... 4 Riksteatret... 5 Det frie scenekunstfeltet... 6 Spillefilm... 7 Dramaserier... 8 Dubbing, lydbokinnlesning og radioteater... 9 Strømmetjenester Reklamefilm Events Fornøyelsesparker mv Lokalhistoriske spel

13 Privatteater Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Privat teaterbedrift, f.eks. Publikum Komponist Danser - Scenekvelder individuelt Regissør Musiker - Chat Noir Koreograf Scenograf Vederlag for rettigheter Lønn for arbeid Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Lønn for arbeid Billettinntekter - betalt av publikum Mulighet for å motta Nei Statens kunstnerstipend Forekommer sjelden Forekommer aldri Kan forekomme For eget fagområde For eget fagområde Totalansvar Ingen 3

14 Offentlig teaterinstitusjon Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Offentlig teaterinstitusjon, f.eks. Publikum Komponist Danser - nasjonal individuelt Regissør Musiker - regional Koreograf Scenograf Vederlag for rettigheter Lønn for arbeid Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Lønn for arbeid Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Billettinntekter - betalt av publikum Ja, fra - stat, - fylke - kommune Forekommer sjelden Forekommer aldri Forekommer sjelden For eget fagområde For eget fagområde Totalansvar SIK 1 avtalen Tariffavtale mellom NSF 2, Creo 3 og Spekter 4 1 Tariffavtale mellom Spekter - Norsk Sceneinstruktørforening og MFO/Norske Scenografer 2 Norsk skuespillerforbund 3 Forbundet for kunst og kultur (tidligere Norsk musikerforbund) 4 Arbeidsgiverforeninger for private og offentlige eide virksomheter 4

15 Riksteatret Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Statlig teater Lokale arrangører, Publikum Komponist Danser f.eks. individuelt Regissør Musiker - kulturhus Koreograf - forening, mm. Scenograf Vederlag for rettigheter Lønn for arbeid Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Lønn for arbeid Billettinntekter - betalt av publikum Mulighet for å motta Ja, fra Statens kunstnerstipend - stat Forekommer sjelden Forekommer aldri Forekommer sjelden For eget fagområde For eget fagområde Totalansvar Nei SIK avtalen Tariffavtale mellom NSF, Creo og Spekter 5

16 Det frie scenekunstfeltet Aktører Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Enkeltkunstner eller Kulturhus Publikum Komponist Danser Sammenslutning av Organisasjon som Regissør Musiker kunstnere som DKS 5 - gruppe (DKS) Koreograf medvirker i forestillingene Bibliotek eller Scenograf Festival - individuelt Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Andel av inntjening etter at kostnader er trukket fra - betalt som lønn eller næringsinntekt fra produsent eller distributør Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Pris pr. forestilling - betalt av distributør mot faktura Søkbare tilskudd fra - Norsk Kulturråd - Fond for lyd og bilde - Fond for utøv-ende Kunstnere - SPENN 6, mm. For DKS og bibliotek - ingen forbrukerbetaling For de øvrige - billettinntekt betalt av publikum DKS og bibliotek er fullfinansiert av offentlig midler De øvrige har offentlig tilskudd i varierende grad Forekommer sjelden Forekommer aldri Forekommer sjelden Forekommer aldri for de som er offentlig fullfinansiert Forekommer i en viss utstrekning for de øvrige For eget fagområde For eget fagområde Total-ansvar Totalansvar Ingen Ingen 5 Den kulturelle skolesekken 6 Scenekunstbrukets støtteordning til produksjon, tilrettelegging og gjenopptagelse av scenekunstproduksjoner rettet mot barn og unge 6

17 Spillefilm Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Filmprodusent fra Distributør fra Publikum Komponist Danser - Norge - Norge individuelt Regissør Musiker - utlandet - Utlandet Koreograf Scenograf Vederlag for rettigheter og lønn for arbeid Royalties av distributørens inntekter Andel av kollektivt klarerte rettigheter og privatkopieringsvederlag Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Lønn for arbeid og vederlag for rettigheter Royalties av distributørens inntekter Andel av kollektivt klarerte rettigheter og privatkopieringsvederlag Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Salg av visnings rettigheter til distributører Andel av kollektivt klarerte produsentrettigheter Tilskudd fra Norsk Filminstitutt Forekommer sjelden Forekommer aldri Forekommer i en viss utstrekning For eget fagområde For eget fagområde Totalansvar Rammeavtale mellom NFF 7 og Virke Produsentforeningen Tariffavtale mellom NSF og Virke Produsentforeningen Billettinntekt - betalt av publikum Lisenssalg til kringkaster og/eller strømmeplattform Offentlige kinoer har kommunal støtte 7 Norsk Filmforbund 7

18 Dramaserier Aktører Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Sekundær distributør Dramatiker Skuespiller Filmprodusent fra Offentlig allmenkringkaster Kabeldistributør, Komponist Danser - Norge f.eks. Regissør Musiker - utlandet Privat kringkaster - GET Koreograf Kringkaster kan også ha Strømmeplattform - Altibox Scenograf rollen som produsent Kabeldistributør - NettTV Internettdistrubutør Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Vederlag for rettigheter Lønn for arbeid Royalties av distributørens inntekter Andel av kollektivt klarerte rettigheter og privatkopierings-vederlag Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Forekommer sjelden For eget fagområde Rammeavtale mellom NFF og Virke Produsentforeningen Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Forekommer aldri For eget fagområde Tariffavtale mellom NSF og Virke Produsentforeningen Salg av - primære visningsrettigheter til kringkaster - sekundære visningsrettigheter til distributør Andel av kollektivt klarerte produsentrettigheter Produksjonstilskudd fra Norsk Filminstitutt Forekommer sjelden Totalansvar Lisens Reklameinntekter Strømmeabonnementsbetal ing fra seerne Reklameinntekter Offentlig lisens Totalansvar Abonnementsbetaling fra seerne Reklameinntekter Forbruker Abonnent (seer) Seerne individuelt 8

19 Dubbing, lydbokinnlesning og radioteater Aktører Betalingsfo rm Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Utøvende kunstner Produsent Distributør Sekundær distributør Dubber Voice Lydbokinnleser Skuespiller Honorar som oppdragstaker utenfor næring for arbeid Vederlag for rettigheter inkludert i honorar Andel av kollektivt klarerte rettigheter og privatkopieringsvederlag Mulighet for å motta Statens kunstner stipend Forekommer aldri Dubbing studio, f.eks. - NORDUB - SDI 8 Lydbokforlag, f.eks. - NLB 9 Kringkaster Oppdrag fra internasjonale produsenter mot honorar Andel av kollektivt klarerte produsentrettigheter Produksjonstilskudd fra Norsk Filminstitutt. Forekommer aldri Offentlig allmenkringkaster Privat kringkaster Strømmeplattform Kabeldistributør Lisens Reklameinntekter Strømmeabonnementsinntekter fra publikum/lyttere Offentlig lisens Kabeldistributør, f.eks. - GET - Altibox - NettTV Strømmetjeneste for lydbøker, f.eks. - Storytel Kabel-TVabonnementsbetaling Internettabonnementsbetaling For eget fagområde Totalansvar Totalansvar Totalansvar Rammeavtale mellom NSF og NLB Forbruker Publikum/lyttere individuelt Abonnent 8 SDI Media Norge er en del av det amerikanske firmaet SDI Media Group, som driver lokal tilpasning av internasjonalt innhold i film og TV-bransjen 9 Norsk lydbokforlag 9

20 Strømmetjenester Aktører Betalingsform Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Filmprodusent Strømmeselskap, Seere individuelt Komponist Danser fra f.eks. Regissør Musiker - Norge - Netflix Koreograf - utlandet - HBO Scenograf Distributør kan også ha rollen som produsent Vederlag for rettigheter Lønn for arbeid Lønn for arbeid og vederlag for rettigheter Salg av primære visningsrettigheter Offentlig Mulighet for å motta Statens Mulighet for å motta Statens finansiering kunstnerstipend kunstnerstipend Privat sponsing Forekommer sjelden Forekommer aldri Forekommer sjelden Kunstnerisk For eget fagområde For eget fagområde Totalansvar ansvar Kollektive Foreløpig ingen Foreløpig ingen avtaler Abonnementsbetaling fra seere Reklameinntekter Inntekt fra salg av metadata Abonnent 10

21 Reklamefilm Aktører Produsent Distributør Sekundær distributør Reklamefilmprodusent Privat kringkaster Kabeldistributør fra Kino f.eks. - Norge Internett - GET - utlandet Sosiale medier - Altibox - NettTV Internettdistributør Betalingsform Skapende kunstner Dramatiker Komponist Regissør Koreograf Scenograf Vederlag for rettigheter - betalt av produsent Lønn for arbeid - betalt av produsent Utøvende kunstner Skuespiller Danser Musiker Vederlag for rettigheter - betalt av produsent Lønn for arbeid - betalt av produsent Honorar fra annonsør via reklamebyrå Honorar fra annonsør via reklamebyrå Forbruker Seere/Publikum individuelt Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Ingen Ingen Ingen Ingen Ingen Forekommer aldri Forekommer aldri Forekommer aldri Reklamefilmavtale mellom NSF og Virke Produsentforeningen Ligger hos reklamebyrå 11

22 Events Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Arrangør f.eks. Publikum Komponist Danser - festival - individuelt eller Regissør Musiker - idrettsarrangement Koreograf - næringslivsmesse mm. - i gruppe Scenograf Honorar mot faktura fra produsent Honorar som næringsinntekt mot faktura fra produsent Forekommer aldri Forekommer aldri Kan forekomme Forekommer aldri Forekommer aldri Kan forekomme Ingen Ingen Arrangør vil normalt finansiere eventet med inntekt fra annen virksomhet Totalansvar 12

23 Fornøyelsesparker mv. Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Fornøyelsespark, f.eks. Publikum Komponist Danser - Dyreparken i Kristiansand - individuelt eller Regissør Musiker - Hunderfossen Koreograf - Tusenfryd - i gruppe Scenograf Honorar som næringsinntekt fra produsent (mot faktura) Lønn eller Honorar som næringsinntekt fra produsent (mot faktura) Forekommer aldri Forekommer aldri Kan forekomme Forekommer aldri Forekommer aldri Kan forekomme Ingen Ingen Inngangsbillett til fornøyelsesparken finansierer normalt også denne delen av tilbudet Totalansvar Publikum betaler inngangsbillett til fornøyelsesparken 13

24 Lokalhistoriske spel Aktører Betalingsform Offentlig finansiering Privat sponsing Kunstnerisk ansvar Kollektive avtaler Skapende kunstner Utøvende kunstner Produsent Distributør Forbruker Dramatiker Skuespiller Lokal forening/stiftelse el.l. Publikum Komponist Danser individuelt Regissør Musiker Koreograf Amatørutøver Scenograf Vederlag for rettigheter Lønn for arbeid Mulighet for å motta Statens kunstnerstipend Lønn for arbeid Ubetalt arbeid (amatører) Billettinntekter - betalt av publikum Mulighet for å motta Kommunalt tilskudd er ikke uvanlig Statens kunstnerstipend Forekommer sjelden Forekommer aldri Vanlig For eget fagområde For eget fagområde Totalansvar Ingen 14