Budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen. mandag 9. november 2009

Transkript

1 Budsjetthøring i Familie- og kulturkomiteen mandag 9. november

2 Presentasjon av MFO MFOs medlemmer Musikernes fellesorganisasjon (MFO) er et fagforbund for musikere, sangere, dansere, pedagoger, sufflører og teaterinspisienter m.m. Med til sammen mer enn medlemmer er MFO den klart største kunstnerorganisasjonen i Norge. MFOs historikk MFO ble etablert ved en sammenslutning av tidligere Norsk Kantor- og Organistforbund (etablert 1904), Norsk Musikerforbund (etablert 1911) og Norsk Musiker- og Musikkpedagogforening (etablert 1974). MFOs organisasjon MFOs medlemmer er fordelt på 10 regionlag som omfatter ett eller flere fylker. MFOs høyeste myndighet er landsmøtet, som ordinært møtes hvert fjerde år; neste gang høsten I landsmøteperioden ledes MFO av et forbundsstyre med leder (forbundsleder), to nestledere og 11 styremedlemmer. MFO er tilsluttet Landsorganisasjonen i Norge. MFOs formål Musikernes fellesorganisasjon har som formål å ivareta medlemmenes faglige, økonomiske, sosiale og kunstneriske interesser. Dette skal søkes nådd ved: å opprette tariffavtaler og avtaler om vederlag for bruk av medlemmenes prestasjoner; å yte medlemmene veiledning, bistand og rettshjelp i faglige spørsmål og tvister; å arbeide for reformer i lovgivningen; å påvirke den kultur- og utdanningspolitiske utviklingen og arbeide for økt forståelse for kunstnernes betydning i samfunnet; å utgi et medlemsblad, og å drive annet opplysningsarbeid om faglige, kulturpolitiske og kunstneriske emner. MFOs prinsipprogram MFOs prinsipprogram for perioden , som ble vedtatt av landsmøtet i 2006, slår fast at MFO skal arbeide for: at medlemmene sikres gode lønns- og arbeidsvilkår; gode rammevilkår for utøvere i det profesjonelle kunst- og kulturlivet; at kulturskolene utvikles som lokale ressurssentra for kunst og kultur; styrking av kunstfagenes stilling i skoleverket og ved universitet og høgskoler; styrking av organisasjonsdemokratiet med motiverte og kunnskapsrike tillitsvalgte; økt medlemsoppslutning for musikkområdet og andre yrkesgrupper som arbeider med kunst og kunstfag; at offentlige myndigheter skal fremme profesjonalitet og kvalitet i kunst- og kulturtilbudet; å være aktiv, tydelig og synlig i den kunst-, kultur-, kirke- og utdanningspolitiske debatten; nettverksbygging innenfor kulturlivet; at Kirkens rammevilkår for arbeid med kunst og kultur styrkes og utvikles; at kulturelle aktiviteter skal være tilgjengelig for alle landets innbyggere. 2

3 MFOs merknader til budsjettforslaget fra Kultur- og kirkedepartementet Generelt MFO er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp Kulturløftet, og at opptrappingen av statens bevilgninger til kulturformål til 1 % av statsbudsjettet er i rute. Det er likevel enkelte områder og formål som fortsatt sliter med mangelfulle bevilgninger eller dårlige strukturelle løsninger. Vi vil omtale noen av disse områdene i denne budsjetthøringen. Allmenne kulturformål Kunstnerne Rapporten om kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold som ble lagt fram 2008 viste at inntektsutviklingen for musikere, sangere og dirigenter har vært svært dårlig de siste årene. Priskorrigert gjennomsnittsinntekt av kunstnerisk arbeid økte for denne gruppen fra ca kroner pr. år i 1993 til ca kroner pr. år i 2006 (2,2 %) 1, mens samlet pensjonsgivende inntekt gikk ned fra ca kroner pr. år til ca kroner pr. år (-0,5 %) 2. For hele den yrkesaktive delen av befolkningen var reallønnsveksten i samme periode 40,3 % og gjennomsnittsinntekten var i 2006 ca kroner. Allerede i statsbudsjettet for 2009 ble det lagt opp til forbederinger og forenklinger av en del svært viktige støtteordninger under Norsk kulturråd. Disse støtteordningene blir betydelig forsterket i budsjettforslaget for MFO savner imidlertid en systematisk drøfting av hvilke andre virkemidler som også kan brukes for å bedre inntektsforholdene for musikere, sangere, dirigenter og andre kunstnere. Regelverk, sosialt sikkerhetsnett og trygdeytelser For frilanskunstnere med lave og/eller ustabile inntekter er kompliserte offentlige krav til forretningsdrift og et dårligere sosialt sikkerhetsnett enn for arbeidstakere. Kultur- og kirkedepartementet har tidligere varslet en en gjennomgang av bl.a. trygdeordningene for utøvende kunstnere, uten at dette er blitt nærmere konkretisert. MFO har sammen med Norsk jazzforum og GramArt nå nylig oversendt en rekke forslag til Finansdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Noen av forslagene kan gjennomføres uten vesentlige systemendringer, mens andre er mer omfattende og kompliserte og krever åpenbart nærmere utredning. Kopi av brevet følger vedlagt og vi vil be komiteen om å bidra til iverksetting av de enkelte forslagene, eller til videre utredninger der dette er nødvendig. Musikk og scenekunst Rikskonsertene Rikskonsertene er en sentral institusjon i norsk musikkliv, og har spilt en helt avgjørende for det tilbudet vi i dag har av skolekonserter og barnehagekonserter. Rikskonsertene er også en av de aller viktigste arbeidsplassene for frilansmusikere i Norge. I kjølvannet av Løkenutvalgets utredning av støtteordningene for norsk musikk, ble Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tidligere i år gitt i oppdrag å evaluere 1 Korrigert tabell Tabell

4 Rikskonsertenes virksomhet. Resultatet av denne evalueringen foreligger nå, og er lagt ut til høring med svarfrist Evalueringen gir ingen entydige signaler om veien videre for Rikskonsertene, men det går fram at en landsomfattende skolekonsertordning fortsatt er helt avhengig av Rikskonsertenes kompetanse og kapasitet. I det foreliggende budsjettforslaget har departementet imidlertid ikke lagt inn midler til videre utvikling av dette området, og i realiteten avspist Rikskonsertene med en bevilgning som knapt nok kompenserer for vanlig lønns- og prisvekst. Samtidig har utøverne som engasjeres for bl.a. skolekonsertturneene gjennom mange år hatt en lønnutvikling som er vesentlig dårligere enn både for statsansatte og for andre musikere i faste stillinger. Når Rikskonsertene i lønnsforhandlingene nå må gi ekstraordinære tillegg for å rette opp slike skjevheter, vil dette budsjettforslaget måtte føre til redusert aktivitet. Tilskuddsordningene til musikkformål MFO støtter den videre satsingen på det såkalte frie feltet som dette budsjettforslaget innebærer. De omstrukturerte tilskuddsordningene under Norsk kulturfond og en dal av tilskuddene under post 78 blir styrket med helt nødvendige midler for å imøtekomme de behovene som er påvist. Riksscenen for folkemusikk og folkedans Blant de virksomhetene som får tilskudd over post 78 er den nye Riksscenen for folkemusikk og folkedans. Staten har iht inngått avtaler nå overtatt de nybygde lokalene i Schouskvartalet i Oslo, og Riksscenen har lagt opp til at rigging av lyd-, lys og sceneteknikk, samt øvrig utstyr skal være på plass og klart til åpning og drift tidlig i mars Men bygget som er utviklet som et konsert- og forestillingssted for nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans kan bli stående uten aktivitet i 2010 på grunn av manglende budsjettmidler til kunstnerisk aktivitet. Riksscenens egen budsjettsøknad til staten for neste år viser at kostnadene forbundet med drift og leie av nybygget, finanskostnader tilknyttet lån og leasing av utstyr, samt lønn og drift av Riksscenens lille administrasjon, vil komme på 17,3 mill. kroner før noen som helst kunstnerisk aktivitet. For å etablere normal aktivitet i lokalene, vil Riksscenen trenge nærmere 26 mill. kroner. Det faste utgiftene kan neppe reduseres særlig mye dersom det overhodet skal være noen form for drift i de nye lokalene, og når det i budsjettforslaget ikke er satt av mer enn 18 mill. kroner til virksomheten sier det seg selv at aktiviteten må bli forsvinnende liten. Etter MFOs oppfatning er dette en ytterst dårlig utnyttelse av de investeringene som allerede er foretatt og en beklagelig mangel på prioritering av folkemusikken og folkemusikkens uttrykksformer. Innkjøpsordningen Bevilgningen til innkjøpsordningen for musikk er også for 2010 foreslått økt med noen få millioner. MFO og andre organisasjoner har i årevis pekt på at dette er en ordning som kunne få svært stor betydning for norsk fonogramproduksjon dersom bevilgningene ble økt så mye at de fleste nye fonogrammer kunne kjøpes inn i visst opplag. Til tross for dette er forskjellen mellom denne ordningen og den svært vellykkede innkjøpsordningen for litteratur oppsiktsvekkende stor. Orkesterpolitikken For flere av de faste orkestrene er det foreslått betydelige økninger i de offentlige tilskuddene. Dette er nødvendig for å finansiere omfattende endringer i avtaleverket for musikerne i disse orkestrene, hvor større fleksibilitet og flere arbeidsoppgaver er sentrale elementer. I tillegg til de avtalte lønnsøkningene som følge av avtaleendringene må orkestrene tilføres ressurser til å gjennomføre den aktivitetsøkningen som er det egentlige målet for endringene. 4

5 Noen av orkestrene er ennå ikke ferdige med denne prosessen, og det må derfor forventes tilsvarende behov også der etter hvert som de oppnås enighet om avtaleendringer og økt aktivitet. Den Norske Opera & Ballett Departementet foreslår å øke tilskuddet til Den Norske Opera & Ballett med 54 millioner kroner. Dette kan synes som en stor økning, men det er likevel ikke mer enn hva operaen trenger for å finansiere driften på dagens nivå. Det gjenstår fortsatt mye før de kunstneriske ensemblene er bygget ut iht til de opptrappingsplanene som ble utarbeidet for det nye operahuset. Samtidig er Den Norske Opera & Ballett også inn i tilsvarende prosesser som de faste orkestrene, slik som beskrevet ovenfor. I likhet med hva som er tilfelle i orkestrene må også operaen inn i forhandlinger om lønnsøkninger som kompensasjon for mer fleksible arbeidstid og overdragelse av rettigheter. Slike kostnadsøkninger synes det ikke å være tatt høyde for i budsjettforslaget. Kirken Hovedtyngden av de statlige bevilgningene til kirkelige formål ligger utenfor Familie- og kulturkomiteens ansvarsområde. Kirken er likevel utvilsomt en av landets største arenaer for kulturopplevelser og kulturdeltakelse. Dette avspeiles også i kirkens egen kulturmelding Kunsten å være kirke fra MFO vil likevel hevde at både statens og kirkens egen prioritering av kulturarbeidet står langt tilbake å ønske. I 2009 ble det over statsbudsjettet (kap. 320, post 01) bevilget 5 mill. kroner for å styrke samarbeidet mellom Den norske kirke og det øvrige kulturliv. Midlene er nyttet til å opprette stillinger for kulturrådgivere i seks bispedømmer og én stilling i kirkerådet. For 2010 foreslår departementet å øke bevilgningen med 1,75 mill. kroner for å finansiere ytterligere 5 slike rådgiverstillinger i bispedømmene. Denne ordningen er lovende, men det er fortsatt for tidlig å si noe om den konkrete effekten i form av mer og bedre kulturarbeid i menighetene og kirkene. Det grunnleggende problemet er dessverre fortsatt at de økonomiske rammene og de øvrige vilkårene for kulturarbeid i kirken alt for mange tilfeller er for dårlige. Uten midler til konkrete tiltak og aktiviteter mister svært mange idérike og initiativrike kirkemusikere muligheter til å bruke sin kompetanse til å skape nye kulturtilbud og nytt liv i kirkene, menighetene og for den del i hele lokalsamfunnet. MFO retter sine kommentarer til statsbudsjettets kapitler om kirkelige formål primært til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, men vi håper at også Familie- og kulturkomiteen vil ha sin oppmerksomhet rettet mot disse forholdene. 5