STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen

Transkript

1 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen Orientering: Evaluering av politisk organisering v/ Jon Helge Lesjø, HIL SAKER TIL BEHANDLING: Sak 43/09 Sak 44/09 Sak 45/09 Sak 46/09 Sak 47/09 Sak 48/09 REFERATSAKER KOMMUNESTYRET VURDERING AV YTTERLIGERE OPPTAK AV STARTLÅN I 2009 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV HEGE ODDNY DAHLE - SUPLERINGSVALG SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG JOHN TH. BRÅTHEN EVENTUELT FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FOR MINSTEPENSJONISTER. REGULERINGSPLAN FOR BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK Sakene er utlagt på merkantil avdeling fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt til medlemmene. Varamedlemmer som blir innkalt må selv henvende seg til servicetorget for å få tilsendt disse. Gausdal, Mona B. Nicolaysen Ordfører Ranveig Mogren Rådmann

2 Gausdal kommune 2 Ark.: Arkivsaksnr.: 09/1095 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 43/09 Kommunestyret Saksbehandler: Liv Snerting REFERATSAKER KOMMUNESTYRET Vedlegg: Notat 1. Ref. oppsummering fra brukerundersøkelsen for landbrukskontoret. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsaken tas til etterretning. Side 2 av 15

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 251 Arkivsaksnr.: 09/1035 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 41/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb VURDERING AV YTTERLIGERE OPPTAK AV STARTLÅN I 2009 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Grunnet økt etterspørsel etter Husbanklån i 2009 foreslås det å øke lånerammen fra 7 mill. kr til 12 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER: Husbankens låne- og tilskuddsordninger har en sosial profil og er tiltenkt innbyggere som av ulike årsaker ikke kan får lån (helt eller delvis) i bank eller annen låneinstitusjon. Det er i tillegg en mindre streng søknadsvurdering enn bankene praktiserer, for eksempel er ikke betalingsanmerkninger diskvalifiserende for lånesøkeren. Husbankens låne- og tilskuddsordninger er behovsprøvd. Det vil si at ikke alle kan få lån og/eller tilskudd gjennom Husbanken. De mest aktuelle gruppene er unge i etableringsfasen, søkere med funksjonshemming, økonomisk vanskeligstilte, søkere med betalingsanmerkninger og søkere med refinansieringsbehov (som regel som følge av vanskelig økonomi). Husbanken har to hovedlånetyper:, 1. Startlån: Til kjøp og utbedring av bolig. Denne lånetypen administreres av kommunen. 2. Grunnlån: Dette er en grunnfinansiering brukt til søkere som å bygge egen bolig. Taket på dette lånet er kr Grunnlånet kan kombineres med startlån som toppfinansiering. Inntil 2008 ble tilskudd både behovsvurdert og innvilget/avslått av kommunen selv. Fra og med 2009 blir søknader om tilskudd behandlet av kommunen, men etterprøves av Husbankens regionkontor. Det er to typer tilskudd: 1. Etableringstilskudd. Tildeles hovedsakelig førstegangsetablerende, men kan gis til søkere i reetablering. 2. Utbedringstilskudd. Gis i forbindelse med utbedring av bolig. Gausdal kommune låner hvert år midler fra Husbanken for videre utlån til kommunens innbyggere. De siste årene har kommunen hatt en innlånsramme på 7 mill. kr, og dette har vært tilstrekkelig. Side 3 av 15

4 Sak 44/09 De siste 3-4 årene har etterspørselen etter Husbankfinansiering vært gradvis økende. Søknadsmengden og utlånene doblet seg fra 2007 til Høsten er en tid da det vanligvis er noe roligere i forhold til antall mottatte søknader, men utviklingen i år er motsatt. Etterspørselen i år tilsier en låneramme for 2009 på mill. kr. En av årsakene til økt etterspørsel er finanskrisen. Bankene har som følge av det innskjerpet utlånskriteriene sine og flere søker derfor om Husbanklån. VURDERING: Som følge av den økte etterspørselen er lånerammen for 2009 på 7 mill. kr ikke tilstrekkelig. Når noen søker om lån er det som regel fordi de har en bolig for hånden. Da er det viktig at kommunen har midler å låne ut ellers vil lånesøker kunne gå glipp av kjøpet på grunn av manglende midler. Det ligger i sakens natur at det vil kunne forekomme tap på slike lån. Gjeldende ordning innebærer at tap på utlån deles mellom kommune og stat med henholdsvis 25 % og 75 %. Erfaringsvis har ikke kommunen mye tap på slike utlån, men tap vil selvfølgelig kunne forekommet. Som følge av at dette er et viktig boligsosialt virkemiddel, vil administrasjonen foreslå at utlånsrammen for 2009 økes til 12 mill. kr. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Kommunestyret øker utlånsrammen for Husbanklån i 2009 med 5 mill. kr til 12 mill. kr. 2. Lånet avdras over inntil 22 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 41/09 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Kommunestyret øker utlånsrammen for Husbanklån i 2009 med 5 mill. kr til 12 mill. kr. 2. Lånet avdras over inntil 22 år. Rådmannen gis fullmakt til å foreta låneopptak. Side 4 av 15

5 Gausdal kommune 5 Ark.: 033 &16 Arkivsaksnr.: 08/1733 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/09 Kommunestyret Saksbehandler: Wenche Iverstuen SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV HEGE ODDNY DAHLE - SUPLERINGSVALG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad SAMMENDRAG: Hege Oddny Dahle er innvilget fritak fra sine politiske verv i Gausdal kommune. Det foretas suppleringsvalg. SAKSOPPLYSNINGER: Hege Oddny Dahle har i del.sak nr. 36/09 fått fritak fra sine politiske verv. Hun hadde følgende verv: Kommunestyret: representant Planutvalget: representant Personlig vararepr. til repr. i Kirkelig fellesråd I kommunestyret rykker første vararepresentant Anders Kullen Ibsen opp som fast representant Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det foretas flg. suppleringsvalg: Ny representant i planutvalget: Vararepr. til Kirkelig fellesråd: Side 5 av 15

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 09/1084 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 46/09 Kommunestyret Saksbehandler: Wenche Iverstuen SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG JOHN TH. BRÅTHEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad SAMMENDRAG: John Th. Bråthen er innvilget fritak fra sine politiske verv i Gausdal kommune. Det foretas suppleringsvalg. SAKSOPPLYSNINGER: John Th. Bråthen har i del.sak nr. 52/09 fått fritak fra sine politiske verv. Han har følgende verv: Kommunestyret: representant Formannskapet: representant Representant til fylkesmøte KS I kommunestyret rykker første vararepresentant Gunnar Slåsletten opp som fast representant Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Det foretas følgende suppleringsvalg: Ny representant i formannskapet: Ny representant til fylkesmøte i KS: Side 6 av 15

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 232 Arkivsaksnr.: 09/767 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 42/09 Formannskapet /09 Kommunestyret Saksbehandler: Torbjørn Furuhaugen EVENTUELT FRITAK FOR EIENDOMSSKATT FOR MINSTEPENSJONISTER. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunestyret har bedt administrasjonen om å utrede en sak hvor eiendommer der hjemmelshaver er minstepensjonist gis tilskudd tilsvarende utlignet eiendomsskatt. Etter en samlet vurdering av økte utgifter, reduserte inntekter, samt utfordringer med å gjennomføre og håndtere dette foreslår rådmannen at det ikke innføres tilskudd tilsvarende utlignet eiendomsskatt for minstepensjonister. SAKSOPPLYSNINGER: I forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet for , saknr. 102/08 den , ba kommunestyret administrasjonen om å utrede en sak hvor eiendommer der hjemmelshaver er minstepensjonist gis tilskudd tilsvarende utlignet eiendomsskatt. Administrasjonen har vært i kontakt med NAV hvor det opplyses at det pr er 603 personer i Gausdal som er minstepensjonister. Hvor mange av disse som står som hjemmelshavere for eiendommer i Gausdal har administrasjonen ikke oversikt over. Men det antas at mange eier egen bolig og at en del også står som eiere av fritidsboliger. Det antas at antall næringseiendommer som eies av minstepensjonister er meget begrenset. Hvis en antar at ca. 70 % av minstepensjonistene eier eiendom i Gausdal blir dette ca. 420 eiendommer. Hvis en videre tar utgangspunkt i en gjennomsnittstakst pr. eiendom på kr blir totalverdien av disse eiendommene kr Med en promillesats på 2 som er gjeldende for 2009, utgjør dette en reduksjon i inntekten for kommunen fra eiendomsskatten på kr for året VURDERING: Det er i eiendomsskatteloven ingen lovhjemmel som kan benyttes for å frita minstepensjonister for eiendomsskatt. Det blir formannskapet som eventuelt må innvilge tilskudd til den enkelte skatteyter. Administrasjonen anser dette som et meget møysommelig og tidkrevende arbeid. Eiendomsskattekontoret sitter ikke inne med oversikt over minstepensjonistene. Disse opplysningene må innhentes fra NAV. Å ha et system der det automatisk gis tilskudd til minstepensjonister som sitter som hjemmelshavere av eiendommer Side 7 av 15

8 Sak 47/09 anses som praktisk umulig å gjennomføre. Det kan også være utenbygdsboende minstepensjonister som for eksempel eier fritidsbolig i Gausdal som det for administrasjonen vil være meget vanskelig å ha oversikt over. Det eneste alternativet administrasjonen ser er at det gis tilskudd etter søknad fra den enkelte skatteyter. Hvilke kriterier som skal legges til grunn for fritak må også avklares. Det vil være mange tilfeller av for eksempel ektepar der den ene er minstepensjonist og ikke den andre. Det kan da bli tilfeldig om denne husstanden får tilskudd avhengig av hvem av ektefellen som står oppført som eier. Hvis begge står oppført som eier, skal da denne husstanden ha fritak? Andre kan være minstepensjonister i forhold til folketrygden, men ha tilleggspensjoner etter å ha jobbet i stat/kommune. Noen har tjent såpass at de ligger noen få kroner over det som defineres som minstepensjonist. Hvis disse da er enslige og ikke får tilskudd, vil det oppleves urettferdig kontra et ektepar der den ene har stor pensjon men hvor den av de to som står som hjemmelshaver på eiendommen er minstepensjonist. Disse vil da få tilskudd. Det finnes også en del uføretrygdede med lave inntekter som vil falle utenfor et slik tilskudd. Det vil være meget tidkrevende for administrasjonen å behandle alle disse søknadene. Dette vil føre til behov for økt stillingshjemmel ved eiendomsskattekontoret. I tillegg til reduserte inntekter fra eiendomsskatten vil dette totalt sett utgjøre ca. kr i året forutsatt en promillesats på 2. Hvis noen skulle komme i økonomisk uføre som følge av eiendomsskatten har kommunen andre støtteordninger som vil fange opp dette. Etter en samlet vurdering av økte utgifter, reduserte inntekter men ikke minst problemer med å finne en måte å håndtere et slik tilskudd på som ikke blir oppfattet som urettferdig, foreslår rådmannen at det ikke innføres tilskudd tilsvarende utlignet eiendomsskatt for minstepensjonister. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Etter en samlet vurdering av reduserte inntekter, økte utgifter og praktiske utfordringer med gjennomføringen innføres ikke tilskudd til minstepensjonister tilsvarende utlignet eiendomsskatt. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 42/09 den Behandling: Forslag fra Jens Ringen, Bygdalista: Boligeiendom der enslig minstepensjonist er hjemmelshaver gis tilskudd etter søknad. Tilskuddet tilsvarer utlignet eiendomsskatt, og belastes inntekten fra eiendomsskatten. Votering: Jens Ringens forslag fikk 2 stemmer og falt. 5 stemte for rådmannens innstilling. Instilling: Side 8 av 15

9 Sak 47/09 Etter en samlet vurdering av reduserte inntekter, økte utgifter og praktiske utfordringer med gjennomføringen innføres ikke tilskudd til minstepensjonister tilsvarende utlignet eiendomsskatt. Side 9 av 15

10 Gausdal kommune 10 Ark.: L Arkivsaksnr.: 07/1473 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 45/09 Planutvalget /09 Planutvalget /09 Kommunestyret Saksbehandler: Gudmund Forseth REGULERINGSPLAN FOR BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK Vedlegg: 1. Planbeskrivelse 2. Plankart M: 1:2000 (forminsket) 3. Reguleringsbestemmelser. 4. Illustrasjoner for etappevis drift 5. 3D-visualisering av uttaket 6. Støysonekart 7. Terrengsnitt Andre saksdokumenter (ikke utsendt): 1. Analyseresultat vannprøve tatt i Børkhågåbekken. SAMMENDRAG: Planforslaget regulerer et areal på ca. 36,4 dekar til spesialområde med formål steinbrudd og masseuttak. I fjelltaket skal det totalt tas ut og knuses m3 fjell. Det foreslås uttak og drift i 3 etapper, og uttaket vil utgjøre ca m3 i året. Etter avsluttet uttak skal området tilbakeføres til LNF-område. Tiltakets størrelse og volum vurderes slik at det ikke kommer inn under kravet om KU. Forslag til reguleringsplan for BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK med bestemmelser foreslås lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring. NYTT SAMMENDRAG: Det foreligger ingen innsigelse mot reguleringsplanen fra statlige eller regionale planmyndigheter. Foreliggende forslag til reguleringsplan med bestemmelser tilrås godkjent. SAKSOPPLYSNINGER: Areal+ AS har på vegne av Sønstehage Maskin AS utarbeidet forslag til reguleringsplan med bestemmelser for et område kalt BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK, som ligger på eiendommene med gnr/bnr 45/3, 45/6 og 56/1. Gjeldende bestemmelser om reguleringsplanlegging. Side 10 av 15

11 Sak 48/09 Reguleringsplaner behandles etter bestemmelsene i Plan- og bygningslovens kap. VII. Det er opp til kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen, å avgjøre hvilke områder som skal reguleres og hvilke formål områdene skal legges ut til. I henhold til 31 er endelig vedtatt reguleringsplan bindende med hensyn til arealbruken. Dersom det etter avsluttet høring foreligger innsigelse fra en statlig fagmyndighet, nabokommune eller fylkeskommunen som kommunen ikke vil ta tilfølge, bør det foretas mekling mellom partene. Meklingen foretas av fylkesmannen med nødvendig planfaglig bistand fra fylkeskommunen. Mekling er ikke lovpålagt. Dersom mekling ikke fører til enighet mellom kommunen og den myndighet som har reist innsigelse skal hele planen etter vedtak i kommunestyret sendes til fylkesmannen som så skal sende planen videre til Miljøverndepartementet for stadfesting. Overordna planer. Kommunestyret godkjente kommuneplanens arealdel den Det aktuelle området er vist som område for råstoffutvinning, med krav om utarbeidelse av reguleringsplan for masseuttak over m3, og at driftsplan for uttaket skal være godkjent av Bergvesenet. Planprosessen. Varsling om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen er kunngjort i lokalavisen gd Videre er offentlige fagmyndigheter og andre berørte grunneiere og naboer varslet ved eget brev datert Det vises til innspillene som har kommet inn i forbindelse med forhåndsvarslingen. Innspillene er referert og kommentert i planbeskrivelsen. Formålet med planarbeidet. Hovedmålet med reguleringsplanen er å legge til rette for at tiltakshaver Sønstehage Maskin AS kan ta ut masser i fjelltaket som det blant annet er behov for og etterspørsel etter i Gausdal. Beskrivelse av planforslaget og forslag til reguleringsbestemmelser. Det vises til fullstendig planbeskrivelse og forslag til reguleringsbestemmelser som følger saken som trykt vedlegg. VURDERING: I kommuneplanens arealdel er det aktuelle området avsatt til område for råstoffutvinning og tiltaket er derfor i tråd med arealbruken fastsatt i overordna plan. Etter administrasjonens vurdering er plandokumentet godt gjennomarbeidet, og hensynet til andre interesser synes å være tilstrekkelig ivaretatt. Landbruksmessige vurderinger. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen er bedt om en vurdering av forslag til reguleringsplan for Børkhågålia fjelltak, som en del av Gausdal kommune sin behandling av reguleringsplanen. Det er ingen spesielle landbruksfaglige merknader til planen. Det er viktig at tidligere anførte merknader som angår landbruk følges opp slik som planutkastet beskriver. Det er viktig at området sikres med gjerder, slik at ikke beitedyr kan skades i driftsperioden. Det er påpekt at området må tilbakeføres til LNF-område etter avsluttet bruk. Det bør settes som et krav og da er det nødvendig at punkt 8 i reguleringsbestemmelsene følges opp med at det tilbakeføres tilstrekkelig med organisk materiale til at vegetasjon etableres og delområdene tilplantes. Det bemerkes og at med en tillatelse til palletrinn på 13 meter ved Side 11 av 15

12 Sak 48/09 avslutning av massetaket, er det viktig at disse utformes slik at de ikke blir store risikoområder for beitedyr og allmenn ferdsel. Miljømessige vurderinger. Totalt sett ansees de miljømessige konfliktene å være relativt små. Det er imidlertid viktig at det blir tatt tilstrekkelig hensyn når det gjelder støy- og støvproblematikken. Det er også viktig at planen for istandsetting og tilbakeføring til LNF-formål følges opp både i uttaksperioden og etter at anleggsvirksomheten er avsluttet. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanforslaget i første omgang blir lagt ut til offentlig ettersyn og sendt berørte instanser til høring. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsplan for BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK med bestemmelser ut til offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. Planutvalget behandlet saken, saksnr. 45/09 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak: I samsvar med Plan- og bygningslovens 27-1, nr. 2 legges foreliggende forslag til reguleringsplan for BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK med bestemmelser ut til offentlig ettersyn i 30 dager og sendes offentlige fagmyndigheter på høring. NYE SAKSOPPLYSNINGER: OFFENTLIG ETTERSYN OG HØRING til Nedenfor følger en oppstilling der de vesentligste momentene er gjengitt fra høringsuttalelsene som er kommet inn til planforslaget med bestemmelser. Merknad Fylkesmannen i Oppland, datert Fylkesmannen viser blant annet til innspill gitt i arealplanmøte 5. februar Planen er i tråd med kommuneplanens arealdel og innspillene fra nevnte arealplanmøte er etter det Fylkesmannen kan se fulgt opp. Fylkesmannen har ut fra dette ingen vesentlige merknader til Administrativ vurdering av merknaden Administrasjonen har ingen kommentarer til høringsuttalelsen. Side 12 av 15

13 Sak 48/09 reguleringsplanforslaget. Oppland fylkeskommune, Kulturvern og Regional utvikling, Merknad fra fagenhet for kulturvern: Reguleringsplanområdet for Børkhågålia fjelltak er tidligere befart. Det ble ikke påvist automatisk freda kulturminner i planområdet, jfr. vår uttalelse datert 5. februar Stier er omlagt og vist på plankartet, vi ser det som positivt at ferdselen til fots oppover lia ikke hindres av det planlagte tiltaket. Fagenheten minner om at dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredete kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, jfr. Lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. Merknad fra fagenhet for regional utvikling: Våre merknader i forbindelse med varsel om oppstart og i arealplanmøte den er tatt hensyn til og vi har ikke flere merknader i saken. Bergvesenet, datert Bergvesenet har gått gjennom det oversendte og har ingen innvendinger til selve reguleringen. Vi har imidlertid noen korte kommentarer: o I planbeskrivelsen under Sikring i driftsperioden blir det sagt at etter drift skal gjerder og skilt tas ned. Dette er langt fram i tid. Bergvesenet mener at dette må en ta stilling til på et senere tidspunkt når en har sett utviklingen i uttaksområdet. o I forslaget til reguleringsbestemmelser, pkt. 6 c) omtales en jordvoll. Bergvesenet kan ikke se at denne vollen er lagt inn på forslaget til plankart. Her må være overenstemmelse mellom reguleringsbestemmelser og plankart. o Bestemmelsene i pkt. 6 b) 5 og 7 Administrasjonen har ingen kommentarer til høringsuttalelsen. Administrasjonen gir sin tilslutning til Bergvesenets høringsuttalelse. og foreslår at plankart og bestemmelser korrigeres i henhold til merknadene. Side 13 av 15

14 Sak 48/09 inneholder omtrent det samme. Disse bør redigeres sammen. Oversendelsen presenterer noen illustrasjoner av den kommende driften og gir en skisse av hvordan uttaket vil bli. Dette kan imidlertid ikke sees på som en driftsplan. Bergvesenet vil etter at reguleringsbestemmelsene eventuelt har gitt oss en hjemmel for godkjenning av driftsplanen, komme tilbake til denne saken. Ut over dette har Bergvesenet ingen andre kommentarer. NY VURDERING: Tiltaket som her reguleres synes å være lite konfliktfylt i forhold til andre interesser. Det foreligger ingen innsigelse mot reguleringsplanen fra statlige eller regionale planmyndigheter, og den kan da godkjennes i kommunestyret med endelig rettsvirkning. Det er ønskelig fra administrasjonens side at planutvalget foretar befaring for å gjøre seg bedre kjent i området som her reguleres. De små justeringene som er foretatt på plankartet og i bestemmelsene, på bakgrunn av Bergvesenets høringsuttalelse, utløser ikke krav om ny høringsrunde og utlegging til nytt offentlig ettersyn. På dette grunnlag anbefales at foreliggende reguleringsplan med bestemmelser blir godkjent med de justeringer som ovenfor er angitt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr. 1 godkjennes foreliggende reguleringsplan for BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK med tilhørende reguleringsbestemmelser, slik som vist på plankart revidert Planutvalget behandlet saken, saksnr. 72/09 den Behandling: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Innstilling: Side 14 av 15

15 Sak 48/09 Med hjemmel i plan- og bygningsloven 27-2 nr. 1 godkjennes foreliggende reguleringsplan for BØRKHÅGÅLIA FJELLTAK med tilhørende reguleringsbestemmelser, slik som vist på plankart revidert Side 15 av 15