STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00. Sak 75/18 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 74/18 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 75/18 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 76/18 Sak 77/18 G/BNR 121/5 I GAUSDAL KOMMUNE - KONSESJON PÅ GNR/BNR 121/5 SØKER HALLVARD ELLINGSBERG MOTORFERDSEL I UTMARK - OPPKJØRING AV HUNDELØYPER OG GJENNOMFØRING AV ARRANGEMENTET MUSH SYNNFJELL 2019 Sak 78/18 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2019 Sak 79/18 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2019 Sak 80/18 REGULERING AV SLAMGEBYR 2019 Sak 81/18 REGULERING AV VANNGEBYR 2019 Sak 82/18 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2019 Sak 83/18 Sak 84/18 Sak 85/18 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR PLANSAKER, BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2019 FRITIDSRENOVASJON PÅ GRØTÅSEN OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - GODKJENNING Sak 86/18 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORSET SENTRUM - OPPSTART AV PLANARBEID Sak 87/18 MINDRE ENDRING AV OMRÅDEPLAN SKEI SØR - H 35 -GNR 180 BNR 1 - VEDTAK

2 Sak 88/18 Sak 89/18 G/BNR 98/61 - MIDLERTIDIG DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV UTHUS ROASETERVEGEN 36, INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR ROASETER HYTTEOMRÅDE I ESPEDALEN. TILTAKSHAVER JON H SLÅEN TILSKUDD TIL VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER I GAUSDAL 2018 Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/2318 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 74/18 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Orientering om kommuneplanens arealdel. 3. Skriv fra Fylkesmannen i Oppland av Vedtak i klagesak reguleringsplan gang- og sykkelveg Vaskerikrysset i Gausdal kommune. 4. Skriv fra Lillehammer kommune av Vedrørende felles driftsavtale VAanlegg. Avtaleoppfølging og kostnadsdeling. 5. Samlerapport utbyggingsavtaler pr Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 59

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/2323 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 75/18 Planutvalget Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 76/18 TEK//SMBR GNR 236/1 Gausdal kommune, teknisk etat Søknad innvilget G/BNR 236/1 NYTT HØYDEBASSENG SØR-SKEI SØR-SKEI. TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE 18/ DS 149/18 TEK//WEOV GNR 155/158 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/158 TOMT NR 1 STAVTAKET H30 SKEI SØR FRITIDSBOLIG TILTAKSHAVER: SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS 18/ DS 311/18 TEK//SMBR GNR 155/164 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/164 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 7- STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS 18/ DS 312/18 TEK//SMBR GNR 155/165 CK Nor Bygg AS, Postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/165 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 8 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. 18/ DS 313/18 TEK//WEOV GNR 155/159 CK Nor Bygg AS, Postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/159- FRITIDSBOLIG - TOMT NR 2 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. 18/ DS 315/18 TEK//WEOV GNR 155/161 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/161- FRITIDSBOLIG - TOMT NR 4 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS 18/ DS 316/18 TEK//WEOV GNR 155/160 CK NOR BYGG AS, postboks 8,2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/160 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR3 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS V/ EIRIK SÆTHER ENGE 18/ DS 317/18 TEK//WEOV GNR 155/175 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/175 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 18 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. Side 4 av 59

5 Sak 75/18 18/ DS 318/18 TEK//WEOV GNR 155/162 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/162 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 5 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. 18/ DS 321/18 TEK//SMBR GNR 155/163 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/163 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 6 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS 18/ DS 323/18 TEK//BJNY GNR 155/173 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/173 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 16 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS 18/ DS 324/18 TEK//BJNY GNR 155/170 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/170 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 13 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. 18/ DS 325/18 TEK//BJNY GNR 155/172 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/172 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 15 STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. 18/ DS 357/18 TEK//SMBR GNR 225/1 Ole Seielstad, Kanadavegen 40 A,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 225/1 - FRADELING AV AREAL TIL GAUSDAL KOMMUNE OG GAUSDAL BRUK FOR LINFLÅA - FURULUND. REKVIRENT; OLE SEIELSTAD 18/ DS 358/18 TEK//SMBR GNR 225/1 Ole Seielstad, Kanadavegen 40 A,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 225/1 - FRADELING AV CA. 350 M3 TIL G/BNR 225/51 FURULUND. REKVIRENT; OLE SEIELSTAD 18/ DS 360/18 TEK//WEOV GNR 148/155 Ivar Paulsrud, Stensrudvegen 12,2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 148/155 OPPFØRING AV TILBYGG STEINSMOEN 2A Ø.GAUSDAL TILTAKSHAVER: IVAR PAULSRUD 18/ DS 361/18 TEK//WEOV M77 Frede Tunsjø, Lishøgdvegen 243,2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 206/2 DISPENSASJON FRA 200 METERS REGELEN FOR ÅPEN ILD Side 5 av 59

6 Sak 75/18 18/ DS 362/18 TEK//BJNY GNR 121/29 J&K Johnsen AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 121/29 SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE OG TEKNISKE INSTALLASJONER - FOLLEBUHØGDA 515 TILTAKSHAVER HALLVARD ELLINGSBERG 18/ DS 363/18 TEK//SMBR GNR 220/47 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 220/47 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG - HÅGÅSLETTVEGEN 71 SKEI TILTAKSHAVER: RUNE EDVARDSEN 18/ DS 364/18 TEK//WEOV GNR 2/17 Frank Jacobsen, Høgdavegen 134,2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 2/017 TILTAK UTEN ANSVARSRETT, VINDFANG OG VASKEROM HØGDAVEGEN 134 TILTAKSHAVER: FRANK JAKOBSEN 18/ DS 365/18 TEK//SMBR GNR 224/171 Arr ArkitekterAS, Postboks 252, 2381 BRUMUNDDAL Søknad innvilget G/BNR 224/171 FRITIDSBOLIG SLETTELYKKJA 17 TILTAKSHAVER: GRY ELISABETH BUGGE OG TOM ROGER SÆTERENG 18/ DS 366/18 TEK//BJNY GNR 225/319 Arkitektene Fosse og Aasen AS, Drammensveien 126, 0277 OSLO Søknad innvilget G/BNR 225/319 OPPFØRING AV SANATORIEFLØY (TIDL VINGEFLØY) PÅ THON HOTELS GAUSDAL TILTAKSHAVER OLAV THON 18/ DS 367/18 TEK//WEOV GNR 213/131 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 213/131 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG HÅGÅSLETTVEGEN 37B I GAUSDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: RUNE NILSEN 18/ DS 368/18 LAND//GHVE GNRLG 145/5 Harald Landheim, Tokstad Gård, Gausdalsvegen 1423, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 145/5 I GAUSDAL KOMMUNE - TILLEGGSØKNAD TILSKUDD TIL DRENERING 18/ DS 369/18 TEK//SMBR GNR 197/23 Advokatfirmaet Thallaug ANS, Postboks 354, 2602 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 197/23 FRADELING AV TOMTER I HENHOLD TIL REGULERINGSPLAN "OMRÅDEREGULERING SKEI SØR" REKVIRENT: KJELL OG MARIT RUNDTOM 18/ DS 370/18 TEK//GUKV GNR 56/34 Side 6 av 59

7 Sak 75/18 Advokatfirmaet Thallaug ANS, Postboks 354,2602 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 56/34 FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER G/BNR 56/34 18/ DS 371/18 TEK//GUKV GNR 39/9 Jørgen Sagbakken, Hyttbakken 24,2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 39/9 KRÅBØLSLIA SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER - RENOVASJON OG SEPTIKTØMMING 18/ DS 372/18 TEK//WEOV GNR 192/58 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU Søknad innvilget G/BNR 192/58 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG SLETTELYKKJA 18 SVINGVOLL TILTAKSHAVER: NILS SØBAKKEN OG BRITT AMUNDSEN 18/ DS 373/18 TEK//WEOV GNR 109/135 Ingeborg Kval, Espedalsvegen 1325, 2658 ESPEDALEN Søknad innvilget G/BNR 109/135 FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER 15/ DS 374/18 TEK//BJNY L81 Mette Berg, Lishøgdvegen 270, 2652 SVINGVOLL Annet forslag vedtatt BYGGING AV VEG INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNBEKKEN G/BNR 206/1 18/ DS 375/18 LAND//GHVE GNRLG 172/1 Hans Petter Forrestad, Ingvild Steinum Hansen, Øverbygdsvegen 1957, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 172/1 I GAUSDAL- SØKNAD OM KONSESJON SØKER: HANS PETTER FORRESTAD OG INGVILD STEINUM HANSEN Del.sak 376/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 377/18 TEK//WEOV GNR 197/1 Amund Nustad, Hjelmstadvegen 11, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 197/1 RIVING AV GAMMEL GARASJE OG OPPFØRING AV 2 REDSKAPSHUS HJELMSTADVEGEN 11 TILTAKSHAVER: AMUND NUSTAD 18/ DS 378/18 TEK//BJNY GNR 155/169 CK NOR BYGG AS, postboks 8, 2909 AURDAL Søknad innvilget G/BNR 155/169 - FRITIDSBOLIG - TOMT NR 12 - STAVTAKET H30 SKEI SØR TILTAKSHAVER SALTDALSHYTTA UTVIKLING AS. 18/ DS 379/18 TEK//SMBR GNR 225/299 3Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 225/299 OPPFØRING AV GARASJE SANATORIEVEGEN 21 SKEIKAMPEN. TILTAKSHAVER; MARIE LOUISE LØRKEN Side 7 av 59

8 Sak 75/18 Del.sak 380/18 og 381/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 382/18 TEK//SMBR GNR 132/154 Sweco Norge AS, Vangsvegen 143, 2315 HAMAR Søknad innvilget G/BNR 132/154 - VVA-ANLEGG I HEGGEN BOLIGFELT - ETAPPE4 TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 18/ DS 383/18 TEK//SMBR GNR 145/3 Jon Arild Sagheim og Reidun Kari Blekastad, Vollavegen 2, 2652 SVINGVOLL Søknad innvilget G/BNR 145/3 FRADELING AV TOMT NR 3 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD REKVIRENT: JON ARILD SAGHEIM 18/ DS 384/18 TEK//SMBR GNR 131/17 Jens Harald Fossheim, Fossheimvegen 5,2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 131/17 GARASJE FOSSHEIMVEGEN 5 TILTAKSHAVER: JENS HARALD FOSSHEIM 18/ DS 385/18 TEK//SMBR GNR 225/234 COWI AS, pb 310, 2602 LILLEHAMMER Søknad innvilget G/BNR 225/234 SØKNAD OM BRUKSENDRING AV GAVO BYGGET TIL KONTORER - SLETTMOEN 2 I GAUSDAL TILTAKSHAVER GAUSDAL BRUVOLL SA 18/ DS 386/18 TEK//BJNY GNR 201/22 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Søknad innvilget G/BNR 201/22 OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE - TROLLSTEINVEGEN 15 TILTAKSHAVER ASBJØRN GJERSET Del.sak 387/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 388/18 LAND//AGKJ GNRLG 145/1 Ivar Bø, Gausdalsvegen 1371, 2656 FOLLEBU Annet forslag vedtatt G/BNR 145/1 I GAUSDAL KOMMUNE - PLAN FOR NYDYRKING IVAR BØ - G/BNR 145/1 I GAUSDAL KOMMUNE 18/ DS 389/18 TEK//WEOV GNR 166/2 3Bygg Gausdal AS, Baklivegen 2148, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget G/BNR 166/2 TILBYGG TIL BOLIG TREAHØGDA 562 TILTAKSHVER: ERIK SVEEN Del.sak 390/18 utgår eller er under behandling. 18/ DS 391/18 TEK//WEOV GNR 197/1 Løype Anleggsdrift AS, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL Søknad innvilget Side 8 av 59

9 Sak 75/18 G/BNR 197/1 VVA - ANLEGG KJOSLIA 3 G/BNR 197/1 OG 205/1 TILTAKSHAVER: KNUT ENGER OLSEN OG AMUND NUSTAD Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. Side 9 av 59

10 Gausdal kommune 10 Ark.: GNRLG 121/5 Arkivsaksnr.: 18/1747 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 76/18 Planutvalget Saksbehandler: Øystein Jorde G/BNR 121/5 I GAUSDAL KOMMUNE - KONSESJON PÅ GNR/BNR 121/5 SØKER HALLVARD ELLINGSBERG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om konsesjon fra Hallvard Ellingsberg av 2. oktober 2018 Sak 54/18 i Planutvalget 21. september 2018 SAMMENDRAG: Rådmannen tilrår at Hallvard Ellingsberg gis konsesjon på grunneiendommen gnr 121 bnr 5, og at denne sammenføyes med boligeiendommen gnr 121 bnr 29. Det er etter rådmannens syn lite som taler for at det skal gis konsesjon, men det legges avgjørende vekt på det politiske ønske om at det opprinnelige bruket skal gjenoppstå. SAKSOPPLYSNINGER: Hallvard Ellingsberg søker konsesjon på grunneiendommen gnr/bnr 121/5, for å legge denne til boligeiendommen gnr/bnr 121/29. Selger er Haldis Paula og Svein Holen. Grunneiendommen gnr 121 bnr 5 ble delt fra landbrukseiendommen gnr 123 bnr 4 i sak 54/18 i møtet i planutvalget 21. september Vedtaket ble som følger: «Planutvalget omgjør delegert vedtak 197/18 av 21. juni 2018, og tar klagen av 12. juli 2018 til følge. Etter jordloven 12 tillates fradeling av grunneiendommen gnr/bnr 121/5 fra landbrukseiendommen gnr/bnr 123/4. Det begrunnes med at det er viktig at folk vil bosette seg i kommunen og drive med småskala landbruk basert på lokale resurser, samt at arealer blir tilbakeført til opprinnelig driftsenhet.» Grunneiendommen gnr 121 bnr 5 består av to teiger, der en ligger ved vegen Follebuhøgda, rett ovenfor eiendommen Ellingsberg eier i dag. Den andre teigen ligger lenger opp i dalsida. Arealfordelingen på eiendommen er: Kjøpesummen er avtalt til kr. Ellingsberg eier i dag boligeiendommen gnr 121 bnr 29, som består av det fraskilte tunet på gnr 121 bnr 5 med en romslig tomt på 10,8 daa. Av dette er 5,6 daa overflatedyrka mark. Side 10 av 59

11 Sak 76/18 Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Erverv av denne eiendommen faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Konsesjonsloven 9 sier at Ved avgjørelse om søknad konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Konsesjonsloven 9a sier følgende: Ved avgjørelse av en søknad om konsesjon på erverv av bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrka og overflatedyrka jord som skal nyttes til landbruksformål, skal det i tillegg til momentene som er nevnt i 9, legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. En slik vurdering av prisen skal også gjennomføres ved erverv av ubebygd eiendom som skal nyttes til landbruksformål, med mindre eiendommen er en ren skogeiendom. VURDERING: Bosettingshensyn Kjøper bebor allerede gnr 121 bnr 29, så det vil ikke bli ytterligere bosetting i området. Tilleggsarealet styrker ikke noen av dagens driftsenheter, og med det grunnlaget for drift og bosetting. Erververs formål/driftsmessig god løsning Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at det må tilstrebes en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. Ved vurderingen av den driftsmessige løsning må en forholde seg til de aktuelle muligheter. En er ikke nødt til å velge den beste løsningen, det holder at løsningen er god. Kjøpet vil legge omsøkt eiendom til sin boligeiendom. Det å legge tilleggsareal til en boligeiendom gir ikke noen god driftsmessig løsning. Side 11 av 59

12 Sak 76/18 Erververs kompetanse Kjøper oppgir at han er oppvokst på gård, og har selv drevet med sau i 4 år. Han har i tillegg jobbet som avløser. Kjøpers kompetanse anses å være i orden. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Omsøkte erverv svekker framtidige generasjoners behov for landbrukseiendommen arealene deles fra. Å legge tilleggsareal til en boligeiendom kan vanskelig sies å imøtekomme fremtidige generasjoners behov, men vil føre til oppretting av en liten landbrukseiendom. For kulturlandskapet anses ervervet ikke å ha noen vesentlig betydning. Priskontroll Gjennom rundskriv M-3/2002 og M-3/2017 har LMD gitt retningslinjer for hvordan priser på landbrukseiendommer skal vurderes ved behandling av konsesjonssaker. Det er avkastningsverdien som skal legges til grunn og kapitaliseringsrenten skal være 4% for vurdering av jord- og skogarealer. For bygninger skal nedskrevet gjenanskaffelsesverdi benyttes. For enkelte bygg kan det benyttes andre verdsettingsmetoder, f.eks. kapitalisert utleieverdi. Fullstendige verdivurderinger skal kun gjennomføres i saker hvor det er tvil om kjøpesummen kan tillates. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen kan vurderingen av prisspørsmålet gjennomføres på en mindre arbeidskrevende måte. Den avtalte prisen er kr. Denne kan synes noe høy. Det meste av skogen er avvirket og tilplantet. Det er lenge til det kan høstes av den. Jord/beite er satt til kr i taksten. Dette er for høyt. Nå er riktignok ikke overflatedyrka mark med i salget, likevel er dette for høyt. Samlet sett, så synes prisen noe høy, men kan aksepteres. Helhetsvurdering Ut fra vurderingene mener rådmannen at det i utgangpunktet ikke er grunnlag for at det gis konsesjon på omsøkte erverv. Så må det trekkes inn den politiske retningen som ble gitt i delingsvedtaket. Der ble det vektlagt å tilbakeføre arealer til opprinnelig driftsenhet. Sett hen til dette, at det er et politisk ønske om at tidligere bruk skal gjenoppstå, tilrår likevel rådmannen at det gis konsesjon. Det er naturlig at grunneiendommen gnr 121 bnr 5 og boligeiendommen gnr 121 bnr 29 sammenføyes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, tilhørende bestemmelser og delegert fullmakt, innvilges søknad om konsesjon fra Hallvard Ellingsberg på grunneiendommen gnr 121 bnr 5 i Gausdal kommune, for å sammenføyes med boligeiendommen gnr 121 bnr 29. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Side 12 av 59

13 Side 13 av 59 Sak 76/18

14 Gausdal kommune 14 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 18/1737 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 77/18 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand MOTORFERDSEL I UTMARK - OPPKJØRING AV HUNDELØYPER OG GJENNOMFØRING AV ARRANGEMENTET MUSH SYNNFJELL 2019 Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om oppkjøring av hundeløyper og gjennomføring av arrangement MUSH Synnfjell og Synnfjellet Rundt SAMMENDRAG: Torpa Idrettslag MUSH Synnfjell søker om tillatelse til bruk av snøscooter for oppkjøring av hundeløyper i forbindelse med arrangementet MUSH Synnfjell Det søkes videre om tillatelse til å benytte konkurranseløypene som treningsløype resten av sesongen. Etter rådmannens vurdering vil en begrenset kjøring med snøscooter på Vestfjellvegen, Mannstadlivegen og Dokkfløyvegen for preparering og gjennomføring hundespannløpet MUSH Synnfjell ikke representere vesentlig skade eller ulempe for natur eller naturmiljø. Rådmannen foreslår derfor at Torpa Idrettslag MUSH Synnfjell får tillatelse til bruk av snøscooter for preparering og gjennomføring av MUSH Synnfjell som omsøkt. Når det gjelder bruk av disse konkurranseløypene til trening så er det kun Dokkfløyvegen som er godkjent som treningsløype, jf Løypeplanen til Gausdal kommune. Det gis derfor ikke tillatelse til bruk av Mannstadlivegen eller Vestfjellvegen for trening av hundespann. SAKSOPPLYSNINGER: Torpa Idrettslag MUSH Synnfjell søker om tillatelse til bruk av snøscooter for oppkjøring av hundeløyper i forbindelse med arrangementet MUSH Synnfjell og Synnfjellet Rundt Løpet Synnfjellet Rundt skal arrangeres for første gang i Dette løpet går fra Halden i Nord Torpa, rundt Synnfjellet og tilbake til Nord-Torpa, og kommer således ikke i berøring med Gausdal kommune. MUSH Synnfjell arrangeres for 7. gang. Arrangementet skal foregå i tidsrommet 5. og 6. januar Løpet vil ha ca. 50 deltagende hundespann. Starten går ved Halden i Nord Torpa. Den delen av løpet som går innom Gausdal kommune går på ubrøytede veier Vestfjellvegen, Mannstalivegen og Dokkfløyvegen. Side 14 av 59

15 Sak 77/18 Det legges opp til minst mulig kjøring med snøscooter, men det vil være behov for oppkjøring og merking av trase i forkant av løpet, vedlikehold av trase ved større snøfall eller sterk vind, gjennomkjøring i forbindelse med arrangementet, samt i forbindelse med rydding av stikker mm i etterkant av løpet. Det søkes videre om tillatelse til å benytte konkurranseløypene som treningsløype for hundekjøring resten av sesongen. Iht. Løypeplanen for Gausdal kommune er det kun Dokkfløyvegen som er godkjent som treningsløype for hundekjøring. Etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse kan gis, skal transportbehovet vurderes mot mulig skade og ulemper for natur og naturmiljø. Det følger videre av Motorferdselloven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som skal reguleres. Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens VURDERING: I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Formålet med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. I 2016 ble det gitt tillatelse til å benytte veiene rundt Dokkfløyvatnet som trase for MUSH Synnfjell. For å begrense mulig skade og ulempe for natur og naturmiljø er det etter rådmannens vurdering fornuftig å benytte ubrøyta veier som løypetrase for et slikt arrangement. Dokkfløyvegen ligger også inne som godkjent treningsløype for hundekjøring i Løypeplanen for Gausdal kommune. Når det gjelder spørsmålet om etablering at treningsløype for hundekjøring langs Mannstadlivegen og Vestfjellvegen så var det oppe til vurdering i forbindelse med Løypeplanen for Gausdal kommune. Disse traseene ble ikke godkjent. Dette for å unngå kanalisering av hundespann innover Liomsetervegen og Dokkfaret. Det bør derfor etter rådmannens vurdering ikke gis tillatelse til å bruke Mannstadlivegen eller Vestfjellvegen som trase for trening av hundespann. Etter rådmannens vurdering vil en begrenset bruk av snøscooter i forbindelse med preparering og gjennomføring av MUSH Synnfjell ikke representere noen vesentlig skade eller ulempe for natur eller naturmiljø med dens biologiske og økologiske prosesser, jf. naturmangfoldloven Side 15 av 59

16 Sak 77/ Rådmannen foreslår derfor at Torpa Idrettslag MUSH Synnfjell får tillatelse til bruk av snøscooter for preparering og gjennomføring av MUSH Synnfjell som omsøkt. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Torpa IL MUSH Synnfjell tillatelse til bruk av snøscooter for preparering og gjennomføring av MUSH Synnfjell Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder bruk av snøscooter for oppkjøring av trase, vedlikehold av trase ved større snøfall eller sterk vind, gjennomføring av arrangementet, samt i forbindelse med rydding av stikker mm i etterkant av løpet. - Stikker og merking for løpet må tas ned umiddelbart etter at løpet er gjennomført. - All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. - Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. - Det skal føres kjørebok og SNO v/kjølv Fallklev skal varsles når det blir kjørt. - Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll. Iht 3 i lov om motorferdsel i utmark er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke tillat med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven. Mannstadlivegen og Vestfjellvegen er ikke godkjent som treningsløype for hundespann i løypeplanen til Gausdal kommune. Det gis ikke tillatelse til bruk av motorkjøretøyer for preparering av treningsløype for hundespann langs Mannstadlivegen og Vestfjellvegen. Side 16 av 59

17 Gausdal kommune 17 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 18/2154 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 78/18 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger renovasjon 2019 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Renovasjonsselskapet GLØR vil for 2019 øke prisene på renovasjonsgebyrene med 3,7 % i gjennomsnitt. Kommunens andel av abonnementet på 100 kr foreslås uendret. SAKSOPPLYSNINGER: Det foreslås at renovasjonsgebyrene økes med 3,7 % i snitt i selvkostbudsjett for Prinsippet om at reduserte mengder avfall skal premieres med lavere gebyr gjelder fortsatt. GLØR IKS har en ordning med differensierte renovasjonsgebyr ut i fra volum for å kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Størrelsen på renovasjonsgebyret fastsettes etter størrelsen på restavfallsbeholderen. GLØR har etableringsgebyr for nye abonnenter. Dette har samme sats for både beholder- og fellesrenovasjonsløsning ut ifra prinsippet om at man ikke selv velger sin renovasjonsløsning. Etableringsgebyr for abonnenter med fellesløsninger gjelder standardløsninger. Borettslag/ sameier etc med fellesløsninger som ønsker oppgraderte løsninger må betale merkostnaden dette medfører. Etableringsgebyr på nye hytter/hytteområder innføres fra GLØR har i sitt selvkostbudsjett lagt inn en lønnsvekst på 3 % og ellers er kostnadsveksten vurdert i hver enkelt kostnadsart. Gausdal kommune beholder 100 kr pr abonnement, det har vært uendret siden Bakgrunnen for forslaget om at administrasjonsgebyret beholdes uforandret er at GLØR IKS overtok ansvaret og kostnadene med felles oppsamlingsplasser/miljøtorg. Dette medfører større administrative oppgaver og kostnader i forbindelse med bygging av fellesplassene, utgifter til nedgravde beholdere og vedlikeholdskostnader samt utgifter til betaling av kompensasjon til grunneier. GLØR betaler også brøyting av plassene. Administrasjonsgebyret skal dekke : - Oppfølging av regler i forurensningsloven som er relatert til husholdningsavfall og som kommunen har myndighet og forvaltningsansvar for. - Føring av abonnentregister og innkreving av renovasjonsgebyr. - Pålegg og informasjon til abonnenter om tiltak med hjemmel i lov og regelverk. Side 17 av 59

18 Sak 78/18 - Behandle søknader om dispensasjon eller fritak. - Generell saksbehandling av forhold rundt renovasjonsordningen i henhold til lovverk. - Oppfølging av vedtatte reguleringsplaner, som f.eks. etablering av containerplasser/miljøtorg. Følgende kildesorteringsordning gjelder for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner: Restavfall tvungen hentes hver 4. uke Papp/papir tvungen hentes hver 4. uke Matavfall tvungen hentes hver 2. uke Hermetikk og glass emballasje tvungen hentes hver. 10. uke Plastavfall Endres til tvungen ordning for abonnenter med dunker i løpet av 2019 (senest ) etter bestemte regler. Inntil videre er det frivillig ordning for abonnenter med fellesløsninger hentes hver 4. uke I tabellen under er prisene for 2018 satt opp sammen med forslaget for Alle priser er eks mva Endring i % Renovasjon liten 140 l restavfall ,2 % Renovasjon middels 240 l restavfall ,8 % Renovasjon stor 360 l restavfall ,8 % Renovasjon sambruk 360 l ,8 % Renovasjon fellesløsning liten ,2 % Renovasjon fellesløsning middels ,8 % Renovasjon fellesløsning stor ,8 % Renovasjon fritid kategori I ,4 % Renovasjon fritid kategori II ,8 % Renovasjon henting 3-10 meter ,9 % Renovasjon henting meter ,5 % Renovasjon 240 liter papir ,6 % Renovasjon 360 liter papir ,1 % Renovasjon 240 liter matavfall ,6 % Renovasjon 240 liter hermetikk/glassemb ,6 % Renovasjon ekstrasekk 100 liter restavfall ,9 % Renovasjon ekstratømming pr. 5 beholdere ,3 % Renovasjon ekstratømming pr. stk. fellesløsning ,5 % Renovasjon levering restavfall gjenvinningsstasjoner ,3 % Renovasjon etableringsgebyr pr. abonnement ,3 % Ved opprydding etter dumping av avfall på GLØRs miljøtorg/fellesplasser foreslås det at GLØR fakturerer forurenser 770 kr/t eks mva med tillegg for antall kg avfall. Prisen i 2018 var 750 kr/t Ved levering av retur tre er det maksimal mengde på kg/pr. abonnement i året for levering kostnadsfritt på gjenvinningsstasjoner. Levering av retur tre over 1000 kg/pr. abonnement koster 0,80 kr pr kg eks mva. Det er i avfallsforskriften også en begrensning for levering av farlig avfall på Side 18 av 59

19 Sak 78/18 kg/abonnement pr. år kostnadsfritt. Levering utover dette koster 1,60 kr pr kg eks mva. I løpet av 2019 (senest ) vil det bli innført tvungen plastsortering for abonnenter med dunker etter bestemte regler. For abonnenter med fellesløsninger vil det inntil videre være frivillig ordning med plastsortering. I 2017 ble det satt av kr på fondet. I budsjettet for 2018 er det lagt opp til bruk av fond på kr, og i 2019 en avsetning på kr. Det vil da være ca på fondet ved utgangen av I selvkostveilederen er det brukt 5-årig swap rente med tillegg på 0,5 %. Renten for 2019 er lagt på 2,4 %. Det er vedtatt i selskapsavtalen for GLØR at det forutsettes full fraktutjevning i alle tre eierkommunene for all innsamling, transport og avfallsbehandling av kildesortert avfall som inngår i den tvungne husholdningsrenovasjonen. I og med full fraktutjevning er det viktig at eierkommunene praktiserer og håndhever renovasjonsforskriftene likt, slik at servicegraden og kostnadene pr. kunde blir rettferdig. VURDERING: Administrasjonen har ingen bemerkninger til forslaget til gebyrsatser fra GLØR. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av forurensningsloven av 13. mars 1981, og i samsvar med forskrift for kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for 2019 : Renovasjon liten 140 l restavfall Renovasjon middels 240 l restavfall Renovasjon stor 360 l restavfall Renovasjon sambruk 360 l Renovasjon fellesløsning liten Renovasjon fellesløsning middels Renovasjon fellesløsning stor Renovasjon fritid kategori I 728 Renovasjon fritid kategori II Renovasjon henting 3-10 meter 420 Renovasjon henting meter 704 Renovasjon 240 liter papir 228 Renovasjon 360 liter papir 396 Renovasjon 240 liter matavfall 228 Renovasjon 240 liter hermetikk/glassemb. 228 Side 19 av 59

20 Sak 78/18 Renovasjon ekstrasekk 100 liter restavfall 72 Renovasjon ekstratømming pr. 5 beholdere 388 Renovasjon ekstratømming pr. stk. fellesløsning 596 Renovasjon levering restavfall gjenvinningstasjoner Renovasjon etableringsgebyr pr. abonnement Opprydding etter dumping av avfall på GLØRs miljøtorg/fellesplasser: 770 kr/t med tillegg for antall kg avfall. Levering av retur tre over 1000 kg/pr. abonnement: 0,80 kr pr kg. Levering av farlig avfall utover 1000 kg/pr abonnement: 1,60 kr pr kg. Side 20 av 59

21 Gausdal kommune 21 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 18/2155 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 79/18 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger feiing og tilsyn 2019 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Administrasjonen foreslår at gebyrsatsene for feiing/tilsyn og gassfyringsanlegg holdes uendret på henholdsvis 410 kr og 300 kr. Det er tidligere opparbeidet et negativt fond innenfor dette tjenesteområdet. Foreslåtte satser medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet SAKSOPPLYSNINGER: Brannstyret har lagt fram forslag for Gausdal, Lillehammer og Øyer kommune om at gebyrene for feiing og tilsyn holdes uendret. Gebyrsatsene som er benyttet i budsjett for Lillehammerregionen brannvesen er lagt til grunn for beregningen av selvkost. Tekst Ordinære fyringsanlegg pr. pipe Gassfyringsanlegg Årets resultat Beregnet fond pr , Antatt rente i % 1,68 % 1,98 % 2,34 2,4% Minus foran angitt beløp betyr negativt fond. Tabellen viser at det ut i fra budsjett er beregnet et relativt lite underskudd for 2017 og Den viser videre en negativ fondsreserve for 2019 på kr I henhold til ny forskrift om brannforebygging, skal nå alle fritidsboliger kartlegges og eventuelt tas med i feie- og tilsynsordningen. I budsjettforslaget er dette tatt med. Gausdal kommune får tilbakeført en pott som skal dekke kommunens kostnader med fakturering mm. I budsjett for 2019 har brannstyret satt dette beløpet til kr Side 21 av 59

22 Sak 79/18 VURDERING: Det framgår av tabellen et beregnet negativt fond for feiing og tilsyn for både 2018 og Dersom utviklingen fortsetter, vil man beholde et negativt fond innen dette tjenesteområdet i mange år framover. Foreslåtte satser fra brannstyret medfører at gebyrene beholdes på samme nivå i de tre kommunene som inngår i brannsamarbeidet Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Med virkning fra fastsettes følgende gebyrer for feiing og tilsyn eks mva.: Ordinære fyringsanlegg pr. pipe (pipeløp). kr Gassfyringsanlegg kr Gebyr for hytter er som øvrig bebyggelse. Side 22 av 59

23 Gausdal kommune 23 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 18/2156 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 80/18 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV SLAMGEBYR 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger slam 2019 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Det har vært en økning på selvkostfondet for slam de siste årene, og det foreslås derfor at gebyrene holdes på samme nivå også i SAKSOPPLYSNINGER: Lillehammer, Øyer og Gausdal har fra 2007 hatt samarbeid om felles kontrakt for inntransport av slam for eiendommer som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. Fra 1. juli 2016 var det Arnkværn som er den nye entreprenøren. Kontrakten har en varighet på 5 ½ år. Kontraktssummen indeksreguleres 1. januar hvert år. I følge den lokale forskriften skal slamavskillere for boliger tømmes annethvert år, og fritidsboliger hvert fjerde år. Tette tanker tømmes hvert år for både boliger og fritidsboliger. I tabellen under er det brukt som eksempel det mest vanlige septikkanlegget som er en 4 m3 slamavskiller på ett bolighus som tømmes annethvert år. Prisene er her inkl mva Årlig avgift hus ,5 1587,5 1587,5 Dekningsgrad % 100, ,6 94,7 Bokført fond Dekningsgraden for 2019 blir da på 94,7 % og beholdningen på fondet er på kr. Fra 2014 er det brukt 5-årig swap rente med tillegg på 0,5 %. VURDERING: Det har vært en økning av selvkostfondet for slam de siste årene. I følge retningslinjene for selvkost skal ett positivt resultat som hovedregel tilbakeføres til brukerne av selvkost tjenesten innen 5 år. Det foreslås derfor at gebyrene for 2019 er uendret. Side 23 av 59

24 Sak 80/18 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift for slamtømming i Gausdal kommune 8 fastsettes følgende gebyrsatser eks mva for tømming av septikkslam og slam fra tette tanker for 2019: Stoppgebyr : 800 kr Pris pr m3: 435 kr Side 24 av 59

25 Gausdal kommune 25 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 18/2157 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 81/18 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV VANNGEBYR 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger vann 2019 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Vann gebyrene foreslås uendret fra 2018 til Årsaken er at det har vært høyere inntekter fra nye tilknytninger enn tidligere budsjettert pga. økt byggeaktivitet. SAKSOPPLYSNINGER: Alle vann gebyrene foreslås uendret. Det er tidligere blitt budsjettert med en økning på 10 boliger og 30 hytter på et år. Fra 2017 er dette økt til 30 boliger og ca. 65 hytter. I inntekstberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Disse inntektene er det forutsatt vil være stabile i løpet av perioden 2018 til Forslag til gebyrsatser for perioden er satt opp i etterfølgende tabell. Alle priser er eks. mva. Tekst Abonnementsgebyr hytter 1796, , , , ,90 Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 11,98 11,98 11,98 11,98 11,98 Abonnementsgebyr bolig/næring 1198, , , , ,50 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i % 89,2 86,1 78,9 73,1 72,5 Beregnet fond pr ,5 6,8 3,9-0,5-5,2 Antatt rente i % 2,34 2,4 2,7 3,0 3,3 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 5-årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Side 25 av 59

26 Sak 81/18 Fra 2018 til 2022 er det beregnet at vannforsyningsfondet vil endres fra et positivt fond på 8,5 mill. kr, til et negativt fond på -5,2 mill. kr. Dette ut fra de forutsetninger som er benyttet for renteutvikling og antall nye tilknytninger til ledningsnettet. Priser inkl. mva. for 2019 blir: Tekst 2019 Abonnementsgebyr hytter 2246,13 Tilknytningsgebyr hytter 476,25 Forbruksgebyr all bebyggelse 14,98 Abonnementsgebyr bolig/næring 1498,13 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 131,25 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats 336,25 VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Dette gjør at fondet på vann har økt de siste årene. Overskudd som opparbeides på fond skal tilbakeføres i løpet av 5 år. Det foreslås derfor at prisene på vann holdes uendret for hele perioden. Med de forutsetninger som er lagt inn, vil vannfondet bli -0,5 i 2021 og -5,2 i Det vil derfor sannsynligvis bli nødvendig med en prisøkning igjen på slutten av perioden, men det vil være stor usikkerhet rundt tallene så langt fram i tid. Ut fra antatt rentenivå og antall tilknytninger synes forslaget til gebyrsatser riktig for at vannforsyningen fortsatt skal bli selvfinansierende. Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for vannforsyning eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: Tilknytningsgebyr hytter: Forbruksgebyr all bebyggelse: Abonnementsgebyr bolig/næring: Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 1 796,90,- pr år pr abonnement. kr 450,- pr m². kr 11,98 pr m³. kr 1 198,50- pr år pr abonnement. kr 105,- pr m². kr 310,- pr m². Side 26 av 59

27 Gausdal kommune 27 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 18/2158 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 82/18 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Gunhild Sæther Kveine REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2019 Vedlegg: Dekningsgradsberegninger avløp 2019 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Årlige gebyrer foreslås redusert med 5 % fra 2018 til 2019, og uendret for resten av perioden. Tilknytningsgebyrene er foreslått uendret. Årsaken til den foreslåtte reduksjonen i gebyrene er høyere inntekter på tilknytningsgebyrer enn budsjettert, og lavere utgifter til Lillehammer for rensing og transport av avløpet. SAKSOPPLYSNINGER: Årlige gebyrer for avløp foreslås redusert med 5 % fra 2018 til Deretter uendret fram til Tilknytningsgebyrene er foreslått uendret for hele perioden. Årlige gebyrer ble redusert med 20 % fra 2017 til Det er tidligere budsjettert med en økning på 10 boliger og 30 hytter pr år. Fra 2017 er det forutsatt en økning på ca. 30 boliger og ca. 65 hytter. Disse tallene er derfor lagt inn som en forutsetning fram til og med I inntektsberegningene er det også tatt med tilknytningsgebyrer fra eksisterende bebyggelse og tilbygg. Det er også tatt med volumøkningen i de årlige gebyrene. Forslag til gebyrsatser med mer for perioden er satt opp i etterfølgende tabell. Alle priser er eks. mva. Tekst Abonnementsgebyr hytter ,5 2004,5 2004,5 2004,5 Tilknytningsgebyr hytter Forbruksgebyr all bebyggelse 17,70 16,82 16,82 16,82 16,82 Abonnementsgebyr bolig/næring ,7 1335,7 1335,7 1335,7 Tilkn.gebyr bolig/næring låg sats 144,50 144,50 144,50 144,50 144,50 Tilkn.gebyr bolig/næring høg sats Dekningsgrad i o/o 92,9 87,3 84,3 82,3 79,8 Beregnet fond pr ,9 6,6 3,7 0,0-4,4 Antatt rente i % 2,34 2,4 2,7 3,0 3,3 Nye boliger tilknyttet Nye hytter tilknyttet Side 27 av 59

28 Sak 82/18 *) Minus foran angitt beløp under fond betyr negativt fond. I følge den nye selvkostveilederen skal det brukes 5-årig swap rente med tillegg av 0,5 prosent. Denne nye renteberegningen er tatt inn fra Fra 2018 til 2022 er det beregnet at avløpsfondet vil endres fra et positivt fond på 8,9 mill. til et negativt fond på -4,4 mill. Dette ut fra forutsetninger som er brukt for renteutvikling og antall tilknytninger. Nye priser inkl. mva. for 2019 blir: Tekst 2019 Abonnementsgebyr hytter 2505,63 Tilknytningsgebyr hytter 432,13 Forbruksgebyr all bebyggelse 21,03 Abonnementsgebyr bolig/næring 1669,63 Tilkn. gebyr bolig/næring låg sats 180,63 Tilkn. gebyr bolig/næring høg sats 464,13 For en gjennomsnittlig bolig utgjør prisreduksjonen 242 kr i Dette er beregnet ut fra et forbruk på140 m3. For en fritidsbolig med et forbruk på 30 m3 vil reduksjonen utgjøre 165 kr i VURDERING: Rentenivået og antall nye tilknytninger har stor betydning for hvordan gebyrregnskapet vil bli. Fra sentrale myndigheter er det ikke forventet noen rask renteøkning. Byggevirksomheten har tatt seg opp igjen etter noe nedgang. Dette gjør av avløpsfondet har økt mer enn budsjettert. I 2014 inngikk kommunen ny avtale med Lillehammer om rensing og transport av avløpsvann. Denne avtalen har ikke medført så store kostnader som tidligere budsjettert. Økte inntekter og reduserte kostnader gjør derfor at fondet har økt. Overskudd som opparbeides på fond skal tilbakeføres i løpet av 5 år. Det foreslås derfor en reduksjon i årlige gebyrer på 5 % i Med de forutsetninger som er lagt inn, vil avløpsfondet bli 0 i 2021 og -4,4 i Det vil derfor sannsynligvis bli nødvendig med en prisøkning igjen på slutten av perioden, men det vil være stor usikkerhet rundt tallene så langt fram i tid. Saken er utarbeidet i samsvar med gjeldende gebyrforskrifter om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I samsvar med forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Gausdal kommune fastsettes følgende gebyrsatser for avløpstjenester eks. mva. med virkning fra : Abonnementsgebyr hytter: kr 2 004,50 pr år pr abonnement. Side 28 av 59

29 Sak 82/18 Tilknytningsgebyr hytter: kr 396,- pr m² Forbruksgebyr all bebyggelse: kr 16,82 pr m³ Abonnementsgebyr bolig/næring kr 1 335,07 pr år pr abonnement Tilknytningsgebyr bolig/næring låg sats: kr 144,50 pr m² Tilknytningsgebyr bolig/næring høg sats: kr 428,- pr m² Side 29 av 59

30 Gausdal kommune 30 Ark.: 231 Arkivsaksnr.: 18/2302 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 83/18 Planutvalget / Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR PLANSAKER, BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2019 Vedlegg: Vedlegg 1: Forslag til endring av gebyr for oppmålingssaker Vedlegg 2: Gjeldende gebyrregulativ 2018 for arealplan. Vedlegg 3: Forslag til nytt gebyrregulativ 2019 for arealplan. Vedlegg 4: Gjeldende gebyrregulativ 2018 med forslag til endring av tekst for (Økning av satsene er ikke lagt inn) SAMMENDRAG: Satsene for byggesaker foreslås økt med 10 % for å nærme oss full kostnadsdekning. Satsene for infoland foreslås justert med forventet prisstigning på 3 %. For kart- oppmåling foreslås satsene noe redusert da dette går med overskudd. Gebyrregulativet for behandling av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningslovens Beregningene av selvkost viser at gebyrene for private planforslag langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. SAKSOPPLYSNINGER: Byggesak og oppmåling: Gebyrinntekter omfatter saksbehandling etter følgende lovverk: Plan- og bygningsloven, matrikkelloven, eierseksjonsloven og forurensningsloven. Kommunen kan maksimalt ha gebyrsatser som gir full kostnadsdekning. Pga variasjoner i gebyrinntekter fra år til år er dette tenkt utlignet ved at evnt overskudd settes på selvkostfond. Byggesak har pr i dag ikke avsatt penger på slikt fond, mens oppmåling er i ferd med å bygge opp fond. Arealplan: Det er rettslig grunnlag, etter plan- og bygningslovens 33-1, for å innkreve gebyr i forbindelse med kommunal behandling av private reguleringsforslag. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret for behandling av slikt planforslag kan omfatte kommunens arbeid frem til det blir avgjort om forslaget skal fremmes, jf Gebyret kan Side 30 av 59

31 Sak 83/18 ikke være høyere enn de nødvendige kostnadene kommunen har med slike saker. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn, skal framgå av forskriften. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige utredningene. Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes av årsavgiften. Med lovendring av Plan- og bygningsloven som trådte i kraft 1 juli 2017 blir det i andre punktum i lovteksten gitt anledning til å kreve gebyr for behandling av planforslag frem til det blir avgjort om forslaget skal fremmes, jf Etter vedtak om offentlig ettersyn har planen blitt offentlig. Videre planbehandling er lovpålagt og kan ikke gebyrbelastes. Dagens regulativ for arealplaner skiller mellom reguleringsplaner til fritidsbebyggelse og planer utenom fritidsbebyggelse. Dette er etter vårt skjønn ingen god måte å bygge opp regulativet på. Vi har derfor sett på sammenlignbare kommuner, og foreslår derfor et nytt oppsett for regulativet som er bedre tilpasset plan- og bygningsloven, og som ikke skiller på type utbygging en reguleringsplan legger opp til. Dette medfører en ny måte å beregne gebyr på, spesielt for planer for fritidsbebyggelse. I tillegg innføres det gebyrer for enkelte saksområder som vi ikke tidligere har tatt gebyr for, men som er mulig å gebyrbelegge. Dette er saker som krever politisk behandling før offentlig ettersyn/høring. Det er også ønskelig at noen arealformål ikke inngår i beregningsgrunnlaget. Dette er: - Areal iht. pbl 12-5 pkt 3 Grønnstruktur. - Areal iht. pbl 12-5 pkt 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål, samlet eller hver for seg. - Areal iht. pbl 12-5 pkt 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Bakgrunnen for å unnta disse fra beregning av gebyr er at det i mange tilfeller vil være relevant at de er en del av en større plan for å sikre for eksempel grønnstrukturer som er viktige for allmennheten, uten at utbygger må ilegges gebyr for at dette blir en del av planen. De to siste årene har vi satt opp et selvkostoppsett også for private reguleringsplaner. Dette bør gi ett bedre bilde på de reelle utgiftene kommunen har ved privat reguleringsplaner sammenlignet med tidligere år. De årene vi har hatt dette selvkostoppsettet har kommunen hatt følgende netto utgifter på dette området: 2017: Kr ,- (inntektene utgjorde ,-, utgiftene er dermed Selvkostgraden er dermed 19,7%): 2016: Kr ,- (inntektene utgjorde ,-, utgiftene er dermed ,-. Selvkostgraden er der med 16,8%). Gebyrinntekter fra år til år er svært varierende, men generelt er inntektene betydelig lavere enn selvkost. Dette er et argument som taler for å øke gebyrene. Gebyrene på planarbeid bør Side 31 av 59

32 Sak 83/18 imidlertid ikke være så store at de virker hemmende på private initiativ og privat næringsutvikling i kommunen. Vi har sett på gebyrsatsene for våre nabokommuner som viser at gebyrsatsene våre ligger per i dag godt under nivået de ligger på. Med det nye forslaget til gebyrutregning og priser vil vi nærme oss det samme nivået, men vi vil ikke ligge over noen av kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. VURDERING: Arealplan: Aktiviteten innenfor arealplanlegging kan variere en god del fra år til år. Det legges til grunn at antall private reguleringsplanforslag som kommer til behandling i gjennomsnitt vil holde seg på tilnærmet samme nivå som de siste årene. Beregningene av selvkost viser at gebyrene for plansaker langt fra dekker de reelle kostnadene ved behandling av slike saker. Rådmannen er av den oppfatning at dagens gebyrregulativ ikke fungerer tilfredsstillende og ønsker å endre praksis. Med bakgrunn i det som er nevnt ovenfor foreslås en endring av beregningen av gebyr, samt en økning av satsene i henhold til vedlegg «Forslag til nytt gebyrregulativ 2019». Byggesak: Selvkostområdet byggesak omfatter tjenesten byggesaksbehandling og infoland. Sistnevnte er en tjeneste i forbindelse med eiendomsmeglers innhentning av kommunale opplysninger ved salg av eiendommer. Inntektene fra dette utgjør en liten del og foreslås økt med generell prisstigning på 3 %. Satsene for byggesaksbehandling i Gausdal ligger betydelig lavere enn i Lillehammer. Vi ligger litt lavere enn Øyer, mens vi ligger mer likt med Ringebu. Ut fra våre selvkostberegninger ser byggesak ut til å ende på en dekningsgrad på ca 88 % for Rådmannen foreslår derfor en generell prisstigning for byggesaksgebyret på 10 %. Det foreslås noen mindre justeringer av teksten i regulativet. Beløpene i tabellen er ikke justert opp med 10 %. Oppmåling: Satsene for kart oppmåling ligger også under Øyer og Lillehammer. Selvkostberegninger viser at vi nå går med overskudd. I flere år har vi snakket om at gebyrregulativet for saker etter matrikkelloven bør justeres og endres noe. Slik det er i dag er enkelte sakstyper rett og slett for dyre, og dette medfører at saker trekkes. Eksempler: ved utvisning av dyrkningsparseller eller tillegg til disse i Stats-allmenningen. Det er ganske urimelig at dette skal koste nesten kr ,- for en som vil utvide dyrkningsparsellen sin med 5 mål. Det skal mange gode år til for at dette skal tjenes opp igjen på det nye arealet. Det er også slik at en del konkrete oppmålingssaker ikke koster i nærheten av gebyret hvis vi ser på det konkrete arbeidet kommunen har hatt med saken. Side 32 av 59

33 Sak 83/18 Det må vel også innrømmes kvantumsrabatt på enkelte sakstyper, for eksempel fradeling av bolig- og hyttefelt. Forslag kvantumsrabatt: 2018-sats forslag ny sats , ,- 2 eller flere gir følgende rabatter: 2: 10% ,- x 0.9= , , : 20% ,- x 0,8= , , : 30% ,- x 0, , ,- 10 eller flere: 40% ,- x 0,6= , ,- For øvrig vises til justeringer i vedlegg. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 33-1 fastsettes omtalte endringer i gebyrregulativet for oppmåling i hht vedlegg 1, plansaker i hht vedlegg 3, og satsene for byggesaksbehandling økes med 10 % i forhold til I tillegg innføres mindre justeringer av tekst i hht vedlegg 4. Infoland økes med forventet prisstigning 3 %. Satsene gjøres gjeldende fra Side 33 av 59

34 Gausdal kommune 34 Ark.: GNR 19/1 Arkivsaksnr.: 18/614 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 84/18 Planutvalget Saksbehandler: Werner Øverli FRITIDSRENOVASJON PÅ GRØTÅSEN Vedlegg: Delegert vedtak fra Gausdal kommune, datert , til Øystein Finsrud Klage fra Øystein Finsrud, datert , til Planutvalget i Gausdal Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Forskrift for kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger, Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner, Oppland SAMMENDRAG: Øystein Finsrud har seter på Grøtåsen. Her har det i mange år, inntil høsten 2017, vært utplassert en søppelcontainer for abonnentene i området. Øystein Finsrud klager på at han må betale renovasjonsavgift for setra. Han mener at det enten må plasseres container igjen på Grøtåsen våren 2019 eller så må kravet om renovasjonsavgift frafalles. Klagen foreslås ikke tatt til følge. SAKSOPPLYSNINGER: GLØR IKS bestemmer i samarbeid med kommunen plasseringen av miljøtorg eller fellesløsninger. I følge forskrift for kommunal renovasjon for husholdninger og fritidsboliger i Gausdal, Lillehammer og Øyer er det kommunen som bestemmer hvilken type løsning som gjelder for et område eller den enkelte abonnent (beholdere eller miljøtorg/fellesløsning). På Grøtåsen var det i mange år, inntil høsten 2017, utplassert en søppelcontainer for abonnentene i området. Da containeren er fjernet, fører dette nå til at abonnentene må ta med søpla og levere på fellesløsninger nede i bygda. Årsaken til at containeren ble fjernet er at det var en forholdsvis dyr renovasjonsløsning å kjøre så langt for å tømme en container som var relativt lite brukt. I følge vårt register var det 7 setre og 1 fritidseiendom som leverte til denne containeren. I klagen stilles det også spørsmål rundt selvkostprinsippet for renovasjonsavgift og det spørres om hvilke kostnader kommunen har med renovasjon på Grøtåsen, når det ikke er container der lenger. VURDERING: Det er flere steder i kommunen hvor fritidsboliger og boliger leverer til samme renovasjonspunkt. Det er også mange boliger og fritidsboliger som ligger langt unna renovasjonspunkt og dermed må frakte søppel for å få levert dette. Vi har også flere fritidseiendommer uten helårsveg, eller veg i det hele tatt, som også må frakte med seg søppel. I følge veileder til tidligere nevnte forskrift kan fritak for fritidseiendom/seterhus bare innvilges Side 34 av 59

35 Sak 84/18 når de er kondemnable. Dette må dokumenteres med bilder eller ved befaring. I dette tilfellet er ikke seterhuset av en slik karakter. Beregning av renovasjonsavgiften blir gjort i henhold til gjeldende lovgivning og vedtas av kommunestyret. Gebyret går til dekning av kostnader forbundet med avfallssektoren (innsamling, transport, mottak, oppbevaring og behandling). GLØR IKS utarbeider et selvkostbudsjett som f.eks. ikke brytes ned på de enkelte abonnementstypene på husholdning/fritid eller geografiske områder, men har kun selvkostbudsjett på totalnivå. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Klagen fra Øystein Finsrud vedrørende frafall av renovasjonsavgift, alternativt ny utplassering av avfallscontainer på Grøtåsen, tas ikke til følge. Side 35 av 59

36 Gausdal kommune 36 Ark.: L12 Arkivsaksnr.: 18/240 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 85/18 Planutvalget / Kommunestyret Saksbehandler: Jon Sylte OMRÅDEREGULERING SEGALSTAD BRU - GODKJENNING Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Tematisk kartutsnitt støy, datert Planbeskrivelse, datert Konsekvensutredning, datert ROS-analyse, datert Samm. høringsutt.med kommentarer 2. gangs høring, datert Utredning om Kanadavegen i tre alternativer 9. Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen. Notat Norconsult Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Skredfarevurdering Segalstad Bru. NGI rev. rapport Elveomlegging Segalstad Bru Flom og hydrauliske beregninger. Asplan Viak, revidert rapport Elveomlegging Segalstad Bru Konsekvensutredning av naturmiljø. Asplan Viak Befaringsrapport arkeologisk registrering dyrka mark gnr. 225 bnr. 1. Oppland fylkeskommune Oppsummering barnetråkkregistreringer Segalstad Bru. Areal + Parallelloppdrag 2013 (4 stk.) SAMMENDRAG: Områderegulering Segalstad Bru er utarbeidet til erstatning for kommunedelplan for området samt 15 reguleringsplaner. Formålet er å legge til rette for langsiktig utvikling av kommunesenteret, med vekt på utvikling av viktige sentrumsfunksjoner, tilgang på nye boligområder nært opp til sentrum (en- og tomannsboligtomter) og areal for konsentrert boligbygging, nye nærings- og industriområder. Dette i kombinasjon med stor vekt på miljø og trivsel og sikkert trafikkmiljø. Ved første gangs ettersyn kom det mange innsigelser og mange uttalelser for øvrig. Disse er grundig gjennomgått, og det er avholdt flere møter med innsigelsesmyndighetene. Planforslaget ble vesentlig endra på flere områder når det gjelder arealbruk (jordbruksarealer er tatt ut, nye boligområder er flytta, nye næringsareal er flytta), og det ble gjort mange endringer i planbestemmelsene. Utbyggingsmulighetene er likevel opprettholdt i omtrent samme omfang som ved første ettersyn. Side 36 av 59

37 Sak 85/18 2. gangs høring og offentlig ettersyn er gjennomført i tida Denne gangen er det langt færre uttalelser. Det foreligger to innsigelser fra fylkesmannen. Den ene innsigelsen er tatt til følge (reduksjon av næringsareal vest for Steinsgruva). Den andre gjelder nedre del av Kanadavegen. Her er det gjort ytterligere tilpasninger av traseen for å redusere avgangen av dyrka jord. Det er innhenta ny rapport om samfunnssikkerhet og beredskap, som konkluderer med at ut fra alle belyste faktorer er alternativ 1 med ny veg det beste alternativet. Det synes avklart i siste møte med fylkesmannen at de vil frafalle innsigelsen. Det er også gjort mindre endringer i arealbruk ellers, i samråd med grunneiere og fylkesmann. Regionale myndigheter har pekt på en del punkter i bestemmelsene som bør forbedres, og det er gjort. Riksantikvaren har gitt dispensasjon etter kulturminneloven for frigivelse av automatisk freda kulturminner, med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Rådmannen mener at endringene etter siste høring er av slik art og omfang at det ikke er nødvendig med ny høring. Rådmannen tilrår at områderegulering Segalstad Bru godkjennes slik den foreligger. SAKSOPPLYSNINGER: Områderegulering Segalstad Bru legges med dette fram til 3. gangs behandling og med forslag om endelig godkjenning. Planområdet omfatter kommunesenteret Segalstad Bru med tilhørende areal omkring. Gausdal kommune er forslagsstiller. Bakgrunn for planarbeidet For Segalstad Bru finnes det en kommunedelplan, og mange reguleringsplaner. Alle er etter gammel planlov. Det er derfor behov for et oppdatert og samordna planverktøy for hele planområdet. Gjeldende plan for sentrum er ikke tilstrekkelig tilrettelagt for videre utvikling i tråd med nåværende samfunnspolitikk for sentrumsutvikling. Det er ikke ledige tomter for eneboligbygging i planområdet, og i liten grad for leilighetsbygg. De regulerte næringsområdene er tatt i bruk eller reservert. Det er et klart politisk ønske at det til enhver tid skal være ledige boligtomter og næringsarealer i eller i nær tilknytning til kommunesenteret. Forholdet til gjeldende plan Kommunedelplan for Segalstad Bru ble sist vedtatt av kommunestyret i sak 30/09 den Revisjon av kommuneplanens arealdel er under arbeid. Ved oppstarten av arbeidet med arealdelen ble det bestemt at for kommunesenteret med omland skulle det utarbeides områderegulering, med i utgangspunktet omtrent samme utstrekning som kommunedelplanen. Områdereguleringsplanen vil erstatte kommunedelplanen, og sys inn i den reviderte kommuneplanens arealdel når den ferdigstilles. Områdereguleringsplanen erstatter 15 detaljreguleringsplaner, den eldste ble vedtatt i Planprosess I 2013 initierte kommunen et oppdrag der 4 konsulentgrupper ble invitert til å gjennomføre et parallelloppdrag for kommunesenteret Segalstad Bru, med visjoner for utviklinga mot I den forbindelse ble det gjennomført flere åpne møter, og det ble vist stor interesse fra befolkninga. Side 37 av 59

38 Sak 85/18 Forslag til planprogram for områdereguleringa ble av planutvalget den (sak 60/14) vedtatt sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig ble det varsla oppstart av planarbeidet. I løpet av høringsperioden ble planområdet utvida, og dette ble kunngjort spesielt. Planprogrammet ble vedtatt av planutvalget den (sak 7/15). Etter første gangs behandling kom det inn 25 uttalelser, herav relativt mange innsigelser fra regionale myndigheter. Planen ble vesentlig omarbeida, og lagt ut til ny høring og offentlig ettersyn i perioden (vedtak planutvalget , sak 50/18). Arbeidet har vært lagt fram til drøfting i regionalt planforum seks ganger (februar 2015, april 2016, november 2016, februar, april og august 2018). I tillegg har det vært flere andre møter med regionale myndigheter. Kommunen har hatt ei referansegruppe med brei deltakelse. I tillegg har det vært egne møter med grunneiere, gardeiere, forretningsdrivende o.l., samt åpne møter og åpen plandag. Planforslaget Forslag til områderegulering Segalstad Bru legges nå fram til 3. gangs behandling, og med forslag om endelig godkjenning. Forslaget omfatter et areal på 3214 dekar. Planen har i hovedsak avgrensing som gjeldende kommunedelplan. I forhold til planavgrensning i planprogrammet, så er arealet innskrenka noe. Dette gjelder i hovedsak jordbruksareal der det ikke er planlagt utbygging. Planen består av disse dokumentene: Plankart Reguleringsbestemmelser Tematisk kartutsnitt støy Planbeskrivelse Konsekvensutredning ROS-analyse I tillegg følger som vedlegg sammendrag av høringsuttalelser med administrasjonens kommentarer etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn, samt utredning om Kanadavegen i tre alternativer. Ny utredning ved denne behandlinga er utredning om samfunnssikkerhet og beredskap for to av alternativene for Kanadavegen. Andre utredninger som er tilgjengelige på forespørsel er vist i starten på saksframlegget. Til å være områderegulering er arealet relativt stort og komplekst. Dette er for å sjå sentrum og omliggende bolig- og industri-/næringsområder m.m. i sammenheng, samt å få oppdatert og erstatta gamle reguleringsplaner til dagens formkrav og gjeldende plan- og bygningslov. Sentrum For sentrumsområdene var det en omfattende planrevisjon i 2009, og forslaget nå bygger på den soneinndelinga som da ble gjort med sentrumsformål, næringsareal og skole- og fritidsfunksjoner atskilt. Sentrum skal etter planen i hovedsak utvikle seg innen dagens arealrammer. Det legges vekt på konsentrasjon med tillatelse til tettere og høyere utbygging. Viktigste handelsaksen skal være Fargerivegen, og med mulighet for å fortette/utvide i retning mot Gausdal Arena. I det mest sentrale handelsområdet skal det være publikumsretta aktiviteter på bakkenivå og mot Side 38 av 59

39 Sak 85/18 gateplan, med kontorer og boliger i etasjene over. Lengre mot Gausdal Arena kan det også være konsentrert boligutbygging uten publikumsfunksjon på bakkenivå. Det legges opp til å styrke funksjonen som sosial møteplass i sentrum, og med vekt på grønne torgområder og mulighet for aktiviteter for barn og unge. Hovedområdene for dette er ved kommunehuset og på området til Gausdal Arena. Bussholdeplassen styrkes, og med mulighet for langtidsparkering for pendlere ved utvidelse av området ved Brovold (bensinstasjonen). Her ønsker en også sykkelparkering. På sikt er det ønskelig at mer av parkeringa skjer under bakken, og at bebyggelsen får byggelinje nærmere gatene. På sikt utvikles Møllevegen (sørsida av kommunehuset) til miljøgate. For å avlaste Møllevegen og Fargerivegen for biltrafikk foreslås det ny bilveg mellom Fargerivegen og Sagvegen i grensa mellom sagbruket og boligene i Furulund (mellom kommunehuset og Gausdal Bruvoll). Transformasjonsområder: Eneboligene i områdene Furulund (S-6, S-8 og delvis S-19), kommunens driftsstasjon (S-9) og bensinstasjonen/brovold (S-10) kan på sikt omformes til mer sentrums- og boligfunksjoner. Inntil dette skjer kan de fortsette sin virksomhet som nå, men dette er viktige sentrumsareal som på lang sikt kan være svært verdifulle for å skape gode muligheter for utvikling av et velfungerende sentrum med vekstmuligheter. Sentrumsformål i denne planen er samsvarende med avgrensing av indre sentrumssone, i henhold til Regional plan for attraktive byer og tettsteder. Boligområder Det er ønskelig å utvikle mer boliger i sentrum, og dette må skje gjennom bygging av leiligheter. Samtidig er dette tidkrevende og kostbart å bygge ut, etter som det er eksisterende bebyggelse på store deler av arealene. Bygging av boliger må da skje ved større utbygginger og transformasjonstiltak. De mest attraktive boområdene utenom sentrum er i dalsida på østsida. Her er det ikke igjen ledige godkjente tomter. Gjennom denne planen foreslås det sterk fortetting ved å ta i bruk mye av de ubebygde arealene innimellom eksisterende boområder. En vesentlig del av dette er jordbruksareal (dyrka jord og beite). Mye av arealene er relativt bratte, og egner seg ikke til eneboligtomter. Å ta i bruk jordbruksareal krever også at en har god arealutnytting for ikke å bruke opp for store arealer. I disse områdene ligger det til rette for konsentrert utbygging med rekkehus, kjedehus, leilighetsbygg, og terrassert bebyggelse der det er brattest. Reservene for eneboligtomter er i praksis oppbrukt ved Segalstad Bru. Sjøl om trenden nå er at det er større interesse for leiligheter og småhusbebyggelse, så vil det fortsatt være etterspørsel etter eneboliger i Gausdal. At det fristilles noen eldre hus ved at eierne flytter til leiligheter er ikke tilstrekkelig, og de ligger ofte også på plasser lengre fra sentrum og er lite ettertrakta. Gjennom planprosessen har det derfor vært jobba mye med å finne nye areal til eneboligtomter. Dette er ikke enkelt i et tettsted som er omkransa av jordbruksareal, og det er ikke ønskelig å trekke det langt bort fra sentrum ut fra hensynet til å ha nærhet til hovedveg og trafikkknutepunkt. I planen foreslås det et område nordvest for sentrum, som vi kaller Fjerdumskogen. Dette ligger innafor gangavstand til sentrum, skolen og Gausdal Arena. Dette vil markere en ny utviklingsretning for boligbebyggelse for kommunesentret. Næringsarealer Side 39 av 59

40 Sak 85/18 De par siste åra har det vært godt salg av areal til nærings-/industriformål. Det er nå kun igjen et område på Steinsmoen helt inn til Segalstad Bru. I løpet av planprosessen har dette arealet blitt reservert av en kjøper som ønsker å kjøpe gjenstående areal her. Vi har dermed ikke igjen ledige næringsarealer, og det er stort behov for å avklare nye arealer. Her ser vi det som naturlig å utvikle et område på sørsida av Jøra. Her er det ei eksisterende bedrift som ligger i et uregulert område, og litt utenom sentrum. Rundt denne bedriften er det mest skogsareal. Terrenget er ikke det mest ideelle ved at det er noe helling og kupert, men skal en finne flatere areal så er dyrka mark alternativet. Trafikk og samferdsel Krysset mellom fv. 255 og fv. 254 ved brua er et vanskelig punkt. I tillegg kommer her fv. 318 Kanadavegen ganske bratt ned i krysset, pluss en gangveg og direkte utkjøring fra ei boligtomt. Forslaget er å flytte nedre del av Kanadavegen, slik at den fra svingen/krysset ved Segalstad gard trekkes ned på nordsida av sentrum til Frydenlund. Nedre del av Kanadavegen gjøres om til gangveg og atkomst for noen få boliger. Dette vil gjøre trafikkbildet også for fotgjengere mer oversiktlig og sikkert. Før 2. gangs ettersyn ble det gjort en grundigere vurdering av tre alternativer (vedlegg 8), etter innsigelser fra regionale myndigheter og krav om bedre utredning av alternativer og konsekvenser. Etter 2. gangs ettersyn er det gjort ytterligere tilpasning av den nye vegtraseen, for å redusere forbruket av dyrka jord. Det er også foretatt egen utredning om samfunnssikkerhet og beredskap for de to mest aktuelle alternativene. Rådmannen tilrår det reviderte forslaget for ny Kanadaveg (alternativ 1). Ellers er det lagt vekt på god sammenheng i gangforbindelser i form av gang- og sykkelveger, turveger og turdrag. De mjuke trafikantene er tillagt stor vekt. Fareområder Aktsomhetskart fra NVE viser at det er noen områder som kan være utsatt for flom, skred og steinsprang. Her er det gjort egne utredninger for å avklare hvilke områder som en må avstå fra å bebygge, og eventuelle sikringstiltak. Dette er tatt hensyn til ved avgrensing av byggeområder og i reguleringsbestemmelsene. For omlegging av Gausa ved Q-Meieriet er det foretatt egne undersøkelser, som viser både hydrologiske forhold/sikringstiltak og biologiske forhold. For Gausa nord for brua på fv. 254 er det vist hensynssone for 200-års flom. Krav om detaljregulering I reguleringsbestemmelsene stilles det krav om detaljregulering før bygging i sentrumssonen, i alle områder for konsentrert boligbebyggelse, nye områder for frittliggende boligbebyggelse, og i nye områder for næring/industri. Konsekvensutredning Konsekvensutredninga er relativt omfattende, og det foreligger spesiell vurdering for hvert enkelt nytt utbyggingsområde. Utbyggingsområder avsatt i tidligere overordna plan der det mangler detaljregulering, er også konsekvensutredet. Et par områder som kommer ut med negativ samla konsekvens, er utelatt fra planforslaget. Risiko- og sårbarhetsanalyse ROS-analysen viser 15 forhold der det kan oppstå hendelser med middels risiko (gul farge i matrisa). Det betyr at tiltak må vurderes: Dette gjelder hendelser som: Side 40 av 59

41 Sak 85/18 - Snø-, jord- og steinskred, flom. Slike områder ligger innen hensynssoner og krever spesielle tiltak ved evt. utbygging. - Radon i grunnen, lågt potensiale. - Trafikksikkerhet. Tiltak for mjuke trafikanter, miljøgate, gang- og sykkelveg, krysningspunkt for gående. - Høyspentlinjer, elektromagnetisk felt. - Områder med én mulig atkomstrute for brannbil. - Støv, støy, industri. Ny atkomst til Gausdal Bruvoll. - Kulturlandskap inngrep ved utbygging. - Mineralressurs nedbygging av grusforekomster. Det er ingen hendelser i rød sone. Det er gjort egne utredninger om fare for flom, skred, og dette er lagt inn i plankartet som hensynssoner. For Kanadavegen ned mot sentrum er det gjort egen utredning om samfunnssikkerhet ved forskjellige alternativer, og det er det mest gunstige alternativet som er valgt. Uttalelser ved 2. gangs offentlig ettersyn og høring Det er registrert 15 uttalelser ved andre gangs ettersyn 6 fra offentlige instanser og 9 private. Uttalelsene er oppsummert og kommentert i vedlegg 7. Vi viser for øvrig til avsnittet om endringer i planen lengre nede. Etter høringa gjenstår det to innsigelser fra fylkesmannen, sjå nedenfor. Innsigelser Tema Innsigelse til deler av N-9 og N-11: Innringing av dyrka mark som det legges opp til er ikke akseptabel da det vil legge for stort press på seinere omdisponering av jordet, som var omdisponert ved første høring. N11 tar deler av et jorde og resten av jordet blir lagt ut som grøntområde/ vegetasjonsskjerm, noe som gir dårlig arealutnytting. Disse arealene tas ut som N og legges som LNFR. Innsigelse til alternativ for ny Kanadaveg slik det er lagt inn i planen ved andre gangs høring. Kommentar/forslag Innsigelsen tas til følge. Jordet som ble tatt ut etter innsigelse ved første høring er jorde tilhørende Steine vest for Steinsgruva. Innsigelsen tas til følge og arealene tas ut. Ny avgrensing av næringsområdet (N) som fylkesmannen foreslår, har ikke avgjørende betydning for å få til et sammenhengende næringsområde. Kommunen synes det er lagt opp til unødvendig brei skjerm mellom næringsområdet og den dyrka marka. Innsigelsen tas til følge for å unngå videre forsinkelser i planarbeidet. Innsigelsen oppfattes som at den blir trukket, etter de siste justeringer. Det er utreda et nytt alternativ 1 der vegen er lagt Side 41 av 59

42 Sak 85/18 Fylkesmannen kan akseptere alternativ 2 ut fra hensynet til jordvern samt barn og unge, men det må utredes om løsningen er forsvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen peker ellers på at det bør utredes om alternativ 1 kan optimaliseres slik at beslaget av dyrka mark blir langt mindre. En mulighet er å legge vegen helt i kanten av jordet og inn mot bekken. nærmere bekken. Mur på utsida av vegen er tatt ut, slik at jordet kan brukes helt inn til ny veg. Det reviderte alternativ 1 beslaglegger noe mindre dyrka jord (differanse 1,3 dekar), og gjenværende jordbruksareal blir godt arrondert. Dette er eneste alternativet som reduserer trafikken i hovedkrysset ved brua, ved at det blir en arm mindre med biler. Med stadig økende trafikk, særlig til Skei, er det her viktig å tenke langsiktig. Dette er også rimeligste løsning økonomisk. Trafikksikkerhetsmessig for barn og unge blir det gang- og sykkelveg både langs ny og gammel Kanadaveg ved alt. 1. Ut fra samfunnssikkerhet og beredskap er også alt. 1 best. Kommunen mener at ny veg er den klart beste løsningen på lang sikt. Det kan ta noe tid å realisere den, men er den ikke inne i planverket blir det også vanskeligere å jobbe for finansiering. Etter anbefaling fra fylkesmannen er Norconsult bedt om å lage ei utredning om samfunnssikkerhet og beredskap. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen» er tre faktorer/farer belyst: Flom, skred og fremkommelighet for utrykningskjøretøy-særskilt brannvesen. Dette gjelder for alternativene 1 og 2. Norconsult konkluderer med at alternativ 1 er det minst sårbare og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. En skisse av forslaget er oversendt NVE for vurdering, og de uttaler i e-post den at de aksepterer dette forslaget, for å oppnå enighet om planen (på visse betingelser). Det reviderte forslaget ble drøfta med fylkesmannen i møte den Med mindre tilpasninger godkjenner de denne løsningen, og at dette gir grunnlag for å trekke innsigelsen. Side 42 av 59

43 Sak 85/18 Hovedpunkt ellers i uttalelsene Det vises til sammendrag med kommentarer i vedlegg 7. Mange av disse forholdene er av teknisk karakter, og det meste av dette er tatt til følge ved justering av plankart og endringer i reguleringsbestemmelsene. Dette medfører ikke vesentlige endringer i planen. VURDERING: Generelt om planen Dette er et omfattende planforslag som berører mange interesser. Vi har funnet det hensiktsmessig for å sjå sammenhengen mellom sentrum, boområder, industriareal og grønne forbindelseslinjer. Planen viser relativt store arealer til boligformål. Disse vil utvikles over mange år, men vi synes det er riktig å vise utviklingsretninger som kan vare over tid slik at det ikke blir klattutbygginger. Dette styres også gjennom rekkefølgebestemmelser. Tilsvarende er det lagt vekt på å finne nye næringsarealer. Dette er nødvendig ut fra at det nå har meldt seg kjøpere på alt areal som er avsatt til dette formålet, og det er stadig etterspørsel etter tomteareal. Videre er fortetting av sentrum og trafikksikkerhet/miljø tillagt stor vekt. Bestemmelsene tillater tettere og høyere bebyggelse enn før, det er anvist plass for framtidig parkering i flere etasjer, torg og gåakser gjennom sentrum m.m. Mye av dette vil ta tid å utvikle etter som det er bebygde areal der det kreves store investeringer for å gjøre om eksisterende bebyggelse. Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen er komplettert på noen områder som har vist seg mangelfulle, og der det er gjort endringer. Endringer i forslaget er omtalt i et eget kapittel. Kanadavegen har fått breiere omtale med sine tre alternativer for utbedring. Etter 1. gangs høring er det lagt inn egen omtale om mineralforekomster (grus), og landbruk har fått mer omfattende dokumentasjon av areal som tas i bruk til nytt formål, samt eget avsnitt om berørte gardsbruk. Kart, figurer og tabeller er oppdatert. Konsekvensutredning Utredninga har samme form som tidligere. Omtale og vurdering er endra der utbyggingsområdene er endra. Landbruk Forbruk av jordbruksareal har blitt sterkt redusert gjennom planprosessen. Omdisponering av jordbruksareal gjennom denne planen er: 61 dekar dyrka mark og 17 dekar innmarksbeite. 76 dekar skogsmark er registrert som dyrkbar i kartverket. 30 dekar av den dyrka marka og mesteparten av beitearealet ligger på kommunens eiendom Fjerdum. Bruk av dyrkbar jord skjer ved de nye næringsområdene i Steinslia. Kommunen er i tvil om dette arealet har stor verdi som dyrkingsjord, ut fra at det er noe kupert og bratt terreng, og relativt dårlig jordkvalitet (grustak i området). Det har vært god kontakt med berørte grunneiere i prosessen, og endringene i arealbruk underveis i prosessen har i stor grad gått i favør av å ta vare på landbruksareal som de har uttrykt stort behov for. Side 43 av 59

44 Sak 85/18 Barn og unge Hensynet til barn og unge, og mjuke trafikanter for øvrig, er tillagt stor vekt. Det er lagt inn nye gang- og sykkelveger på flere steder, og nye turveger. Prioritering av ny trase for Kanadavegen ned mot sentrum er bl.a. begrunna i økt sikkerhet for barn og unge. Miljø Miljømessig er det et stort inngrep å flytte Gausa for å gi plass til utvidelse av industriområde I-8 (Q-Meieriet). Rapporter som er laga viser at det er mulig å gjenskape et godt elveløp, med gode kvaliteter for fisk og andre organismer, samt for friluftslivet. Dette krever at det blir gjort grundig planlegging, noe som er hensyntatt i bestemmelsene. Støy fra vegnettet er behandla ut fra opplysninger fra vegvesenet. Rød og gul sone er vist på eget tematisk kartutsnitt, som er juridisk bindende. De siste månedene har det vært klager på støy fra industribedrift. Dette har sammenheng med oppgradering av utstyret og mer intensiv drift. Bedriften har gjort en del tiltak, men det har gått for kort tid til å være sikker på om dette er tilstrekkelig. Disse forholdene er nå tatt inn i plandokumentene, både bestemmelser, beskrivelse, KU og ROS. I reguleringsbestemmelsene er det etter forslag fra fylkesmannen tatt inn en henvisning til støyforskriftens krav. Bedriften oppfordres til å lage støysonekart. For flere av utbyggingsområdene er det tatt krav om at kommunen kan kreve støyfaglig utredning i forbindelse med detaljregulering. Kulturminner og kulturmiljø Det er relativt mange automatisk freda kulturminner i planområdet. Ved første gangs behandling av planen ble disse frigitt av Riksantikvaren, og uten krav om utgraving. Oppland fylkeskommune, Kulturarvenheten opplyser at dette vedtaket ikke er gyldig ettersom planen ikke ble vedtatt ved første gangs høring. I forbindelse med andre gangs høring er det registrert 10 nye kulturminner (kullgroper) i området der det er foreslått utvidelse av næringsområde N- 10 og 11 ved Steinsgruva. Riksantikvaren har gitt ny dispensasjon etter kulturminnelova om å frigi kulturminnene, men nå med krav om arkeologisk undersøkelse. Kulturminnene er lagt inn på plankartet som bestemmelsesområde, og med tekst i reguleringsbestemmelsene i samsvar med riksantikvarens krav. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens 7 er virkninger for naturmangfold vurdert etter Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er vurdert å være tilfredsstillende, jfr. kriteriene etter loven basert på tidligere registreringer og konsekvensutredning i overordna plan. Det vurderes slik at tiltaket ikke vil medføre risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere prinsippene i offentlig beslutningstaking etter naturmangfoldlovens 8-12 synes derfor tilstrekkelig ivaretatt. Risiko- og sårbarhetsanalyse Her er det ingen endringer fra 2. gangs høring, bortsett fra at noen kartutsnitt er endra der det er endra arealbruk. Dette medfører ikke endringer i konklusjonene. Endringer i planen etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn Fullstendig omtale av endringene finnes i planbeskrivelsen kap For nedre del av Kanadavegen er det gjort mindre justeringer av traseen. Den er flytta ca. 10 meter nordover mot bekken som grenser mot eksisterende boligområde på nordsida. Side 44 av 59

45 Sak 85/18 Muren på sørsida mot dyrka jord er tatt bort, og jordet kan brukes med maskiner helt inn til vegen. Avkjøringa fra fv. 254 er flytta litt mot nord. NVE har skriftlig akseptert endringa ut fra sine hensyn. Fylkesmannen har i møte også tilkjennegitt at de med disse endringene vil frafalle sin innsigelse. 2. Fylkesmannen har innsigelse mot deler av næringsområde N-9 0g 11 ved Steinsgruva. Denne delen av N-9 og 11 samt vegetasjonsbeltet mot eksisterende boliger ved Jobakken er tilbakeført til LNF-område. Dette reduserer avgangen av dyrka jord, og innsigelsen anses som imøtekommet. 3. Næringsområde N-13 er litt utvida, i samsvar med fylkesmannens anbefaling. Dette gir bedre arrondering, men det går med 0,5 dekar jordbruksareal ekstra. Forslaget er drøfta med grunneier, som sier seg tilfreds med at de får tilbake et mer verdifullt jordstykke på grunn av endringa i pkt Atkomstvegen til BK-10 og Granbakken 226/2 er endra. Dette etter forslag fra grunneier (Engeland), og det er drøfta med fylkesmannen. Vanskelig terreng gjør at det blir relativt stort terrenginngrep, men vegtraseen blir mye bedre enn etter tidligere forslag. 5. Næringsområde N-6 er tatt ut (forlengelse av Bjørndalsvollen), slik at grensa for næringsområdet følger høgspentlina. Inntil denne er det et redusert vegetasjonsbelte som skjerm mellom bolig- og næringsområde. BK-10 er utvida inntil denne vegetasjonsskjermen, samt inntil atkomstvegene. BK-10 blir dermed større, mens det blir noen færre eneboligtomter. Dette er gjort i samråd med grunneier, og drøfta med fylkesmannen. 6. Avkjøring fra fv. 315 og atkomstveg til BK-10 og BF-områdene er litt justert inntil eksisterende boliger i Fjerdumskogen. Dette etter henstilling fra fylkesmannen og for å redusere avgangen av dyrka jord. 7. Gang- og sykkelveg langs Baklivegen nordover fra Linflåkrysset er justert etter henstilling fra vegvesenet. 8. Flere mindre endringer i reguleringsbestemmelsene. Omlegging av Kanadavegen Innsigelsen i forhold til omlegging av Kanadavegen er ikke løst. Det har vært flere møter med regionale myndigheter om dette. Det er nå laga ei ny utredning i samarbeide mellom vegvesenet og kommunen, med tre forskjellige alternativer. Den omhandler tekniske løsninger, forbruk av dyrka mark, kostnader, trafikksikkerhetsmessig vurdering og hensyn til barn og unge og deres ferdsel spesielt. De tre alternativene er: 1. Ny Kanadaveg over Segalstadjordet (opprinnelig forslag). Parallelført gang- og sykkelveg. Det er gjort tiltak for å optimalisere veglinja. 2. Utbedring av Kanadavegen i dagens trase med økte vegbredder, bedre horisontalkurve oppe ved Bjørndalsvegen og bedre utforming av kryssene med fv. 254 og Bjørndalsvegen. Denne løsningen har i hovedsak fortau, men på den nederste delen er det vist en alternativ løsning med gang- og sykkelveg på oversiden av det tidligere Gausdal Land-bygget. Side 45 av 59

46 Sak 85/18 3. Samme som alternativ 2 for bilvegen, men med en separat gang- og sykkelveg over jordet i stedet for fortau. Tema Alternativ 1 Ny veg over jordet Alternativ 2 Eks. veg m/fortau og tiltak i Bjørndalskryss og kryss fv. 254 Alternativ 3 Eks. veg m/gs-veg over jordet Dyrka mark forbruk 5,5 + 1,8 dekar 2,4 dekar 4,7 dekar Kostnad 19,1 mill. kr. 27,7 mill. kr. 25,5 mill. kr. Trafikksikkerhetsvurdering ved vegves. (foreløpig) Kryss Kanadaveg/fv.254 (hovedkrysset) Gående i hovedkrysset Gående langs Kanadavegen Kryss Kanadaveg/ Bjørndalsvegen Eksisterende bebyggelse Ny veg over jordet med gs-veg parallelt Biltrafikk fra/til Kanadaveg blir borte, sikrere løsning Ingen biltrafikk på østsida fv. 254, enklere ned fra Høslan Trafikksikker løsning både mot skolen og sentrum God løsning Ingen direkte påvirkning Trafikksikkert, god framkommelighet Store tiltak nedre del Kanadavegen, trafikken uendra Samme trafikkmønster for gående, omfattende tiltak for Høslan Forbedring med fortau Bedre løsning, men fortsatt rel. skarp kurve Rive/innløse ett bolighus Store tiltak nedre del Kanadavegen, trafikken uenddra Samme trafikkmønster for gående, omfattende tiltak for Høslan Bedre sikkerhet med egen gs-veg, men vil den i praksis bli brukt? (lengre veg) Bedre løsning, men fortsatt rel. skarp kurve Rive/innløse ett bolighus Side 46 av 59

47 Sak 85/18 Utredning Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen I høringsuttalelse ved 2. gangs høring skriver fylkesmannen at alternativ 1 er best ut ifra en samfunnssikkerhetsfaglig vurdering. Det begrunnes med hensynet til beredskapsmessige forhold ved utrykning med brann- og redningsressurser. Trafikksikkerhetsmessig anser de alternativ 1 som mest fordelaktig av hensyn til sikkerheten for mjuke trafikanter. De skriver i sin konklusjon at det må utredes om alternativ 2 er forsvarlig for samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har ut fra dette engasjert Norconsult til å gjøre en vurdering av samfunnssikkerhet og beredskap for alternativ 1 og 2. I notatet «Samfunnssikkerhetsfaglig vurdering av alternativer for Kanadavegen datert , har de vurdert disse faktorer/farer som bør belyses i en slik vurdering: Flom Skred Fremkommelighet for utrykningskjøretøy særskilt brannvesen (tyngre kjøretøy). Konklusjonen deres er at alternativ 1 vil være minst sårbart og det beste for alle de tre identifiserte faktorene. Rådmannens konklusjon er at alternativ 1 med ny Kanadaveg over Segalstadjordet er det desidert beste alternativet. Alt. 3 er det dårligste, da en her ikke regner med å oppnå noen særlig effekt for gående/syklende. Alt. 2 gir ikke mindre trafikk i hovedkrysset, men krever svært omfattende tiltak uten at sikkerhet for mjuke trafikanter i krysset blir særlig bedre. Videre behandling Planforslaget legges nå fram for planutvalg og kommunestyre til endelig behandling. Endringene i arealbruk som er gjort er for å imøtekomme innsigelser og merknader, og de er drøfta med berørte grunneiere. Endringene i reguleringsbestemmelser er av mer teknisk og formell art for at bestemmelsene skal bli best mulig, og er bl.a. etter råd fra regionale planmyndigheter. Vi ser heller ikke at dette har negative konsekvenser for andre interesser, i forhold til det som har vært ute til offentlig ettersyn. Rådmannen er derfor av den oppfatning at dette er mindre endringer som ikke gjør at planen må legges ut til nytt offentlig ettersyn. Når dette skrives mangler formell beskjed om at fylkesmannen frafaller sine innsigelser. Planvedtaket vil ikke være gyldig før dette vedtaket er gjort. Samla vurdering og konklusjon Forbruk av dyrka mark er vesentlig redusert gjennom de to høringsrundene og før sluttbehandling. En har likevel greid å opprettholde noenlunde samme kapasitet på areal til boligbygging og næringsformål. Rådmannen er spesielt tilfreds med at en har oppnådd avklaring om godkjenning av ny trase for nedre del av Kanadavegen mot sentrum. At dette ligger inne i planen er en viktig forutsetning for å komme videre med finansiering og detaljplanlegging. Etter gjennomføring vil dette gi enklere trafikkbilde i krysset ved brua, noe som blir enda viktigere for mjuke trafikanter etter hvert som trafikken i området øker. Så på lang sikt er dette et viktig og framtidsretta tiltak for sentrum. Planen vil etter rådmannens vurdering være et godt redskap for vekst og utvikling på lang sikt. Planen staker ut utviklingsretninger både for sentrum, boliger og industri, som gjør at Side 47 av 59

48 Sak 85/18 utviklinga kan skje gradvis ut fra en helhetstankegang. Rådmannen tilrår at områderegulering Segalstad Bru godkjennes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Områderegulering Segalstad Bru godkjennes, i medhold av plan- og bygningslovens Side 48 av 59

49 Gausdal kommune 49 Ark.: Arkivsaksnr.: 18/1562 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 86/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud DETALJREGULERINGSPLAN FOR FORSET SENTRUM - OPPSTART AV PLANARBEID Vedlegg: 1. Kartutsnitt kommunedelplan 2. Kartutsnitt planavgrensning 3. Kartutsnitt gjeldende regulerinsplaner Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Hovedformålet med planarbeidet er å endre arealbruken for «Herredshuset» for å legge til rette for flere sentrumsnære boliger/leiligheter. Det er også behov for å stramme opp trafikk- og parkeringsarealer, og regulere inn g/sveg langs fv. 204 (trafikksikkerhetstiltak på prioritert liste i Trafikksikkerhetsplan for Gausdal). SAKSOPPLYSNINGER: Forslag til plannavn: Reguleringsplan «Del av Forset sentrumsområde». PlanID: Gausdal kommune er forslagstiller og vil stå for planendringen. Formål og bakgrunn for planarbeidet: Hensikten med planarbeidet er i hovedsak å omregulere «Herredshuset» gnr. 32 bnr. 37, som i gjeldende planverk regulert til «Forretning» til boligformål. Eiendommen har ligget ute for salg i en lengre periode. Kommunen ser det som hensiktsmessig å omregulere dette området til boligformål. Øvrige arealer til bolig og forretning reguleres ihht dagens bruk, med mindre justeringer/ tilpasninger. Det er i trafikksikkerhetsplanen tatt opp behovet for gang- og sykkelveg på nordsiden av fv. 204, fra Flatavegen til fotgjengerovergangen mellom ungdomsskolen og barneskolen. Planområdet omfatter derfor areal ned til Flatavegen. Videre er det trafikale- og parkeringsutfordringer ved Prix-butikken og det er ønskelig å se på muligheten for å stramme opp og tilrettelegge dette bedre i ny plan. Gjeldende kommunedelplan for Forset. I kommunedelplan for Forset, sist revidert i 2006, er arealene som ønskes omregulert avsatt til erverv-/forretningsformål. Side 49 av 59

50 Sak 86/18 Gjeldene reguleringsplaner i Forset sentrum som helt eller delvis blir erstattet ved vedtak av denne planen: Erstattes i sin helhet: Reguleringsplan «del av Forset sentrumsområde», vedtatt (forretning, bolig/forretning, infrastruktur). Reguleringsplan for Mølleparken, vedtatt (boligbebyggelse og infrastruktur). Planen erstatter deler av: Reguleringsplan for Forset sentrum, vedtatt (infrastruktur, bolig og forretning). Reguleringsplan for Fv.255 Gang- og sykkelveg Statoil Forset - Forset sentrum, vedtatt (g/s-veg med nærliggende arealer) VURDERING: Planarbeidet er vurdert i henhold til plan- og bygningslovens kapitel VII «Konsekvensutredninger», med tilhørende forskrift. Forskriften 8 omhandler planer der det kreves en nærmere vurdering av om konsekvensutredningsplikt utløses. Reguleringsplaner for tiltak nevnt i vedlegg II i forskriften må vurderes nærmere etter 10 for å avklare om planen kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planarbeidet vurderes til ikke å utløse krav til konsekvensutredning jf. forskrift om konsekvensutredninger 8 og 10. Planarbeidet gir mulighet for å stramme opp arealbruken og trafikkflyten i dette området og samtidig legge til rette for annen bruk av Herredshus-tomta og legge premissene til rette for myke trafikanter med en sammenhengende løsning for gående og syklende. Rådmannens innstilling er at det varsles oppstart av planarbeidet i henhold til bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: I henhold til Plan- og bygningslovens 12-8 varsles oppstart av planarbeid for reguleringsendring med plannavnet Reguleringsplan for «Del av Forset sentrumsområde». Ved vedtak av planen erstattes eksisterende planer for «Del av Forset sentrumsområde» og «Mølleparken», og deler av «Forset sentrum» og «Fv.255 Gang- og sykkelveg Statoil Forset - Forset sentrum» Side 50 av 59

51 Gausdal kommune 51 Ark.: GNR 180/1 Arkivsaksnr.: 18/2050 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 87/18 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV OMRÅDEPLAN SKEI SØR - H 35 -GNR 180 BNR 1 - VEDTAK Vedlegg: Vedlegg 1: Plankart, datert SAMMENDRAG: Det søkes om justering av adkomstveger og tomtegrenser innenfor felt H35 i områdeplanen for Skei sør. Det foreligger ikke merknader av betydning til endringen. Administrasjonen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak områdeplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Areal+ har på vegne av grunneier av eiendommen g/bnr 181/1, Stein I. Vasrud søkt om mindre endring i deler av område H35 i gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør. Bakgrunnen for søknaden er at det i forbindelse med prosjektering av veg, vann og avløp ble avdekket et behov for å justere kryssene til 3 adkomstveger, ettersom regulert løsning viste seg å gi store og unødvendige terrenginngrep. Videre viste det seg at det var behov for å sideforskyve deler av adkomstvegen som ligger vest i feltet, for å samlokalisere trase for veg med løsning for vann og avløp i dette området. I forbindelse med endringen er det da naturlig å optimalisere plassering av snuhammere og veglinjen. Vegen blir liggende bedre i terrenget, og dette medfører at noen tomtegrenser justeres. Men det blir ikke tilført noen nye tomter i planen. Endringen fører dermed til at terrenginngrep blir mindre og adkomst til tomtene blir bedre. Området er ikke utbygd pr. i dag. Planbestemmelsene endres ikke. Forholdet til gjeldende reguleringsplan: Området ligger innenfor gjeldende områdereguleringsplan for Skei sør som ble vedtatt av kommunestyret sak 53/14 den og er regulert til fritidsbebyggelse med tilhørende veger. Side 51 av 59

52 Sak 87/18 Kartutsnitt som viser endringer i forhold til opprinnelig områdeplan Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, og andre berørte, skal gis anledning til å uttale seg. Fra rundskriv til endringer i plan- og bygningsloven, kommentaren til i pbl: Med «når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder». Hva som ligger i «ikke går utover hovedrammene i planen» må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Justering av grenser og arealformål vil som tidligere kunne være aktuelt. Det kan også vær mulig å gjøre endringer i arealformål. Det må videre konkret i det enkelte tilfelle vurderes om endringen «i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig» En endring som berører viktig infrastruktur eller har sammenheng med andre tiltak planen vil kunne falle utenfor. «heller ikke berører hensynet til viktige natur- og friluftsområder», Det må gjøres en konkret vurdering i det enkelte tilfellet av om det er tale om viktige natur- og friluftsområder og grøntområder. Størrelsen behøver i så måte ikke å være avgjørende, både små og store områder kan være viktige. Gausdal kommune vurderte at endringen kunne behandles som «mindre endring» etter Etter avtale med Gausdal kommune sendte Areal+ forslaget til endring på høring til berørte parter, naboer og regionale myndigheter. I høringsbrevet ble det varslet om at dersom det fremkommer vesentlige merknader til endringen er høringsbrevet å anse som et varsel om oppstart jf. pbl Side 52 av 59