1 Bakgrunn Hvorfor ny kulturplan? Hva er et planprogram? Formål Rammer og føringer... 4

Transkript

1

2 Innhold 1 Bakgrunn Hvorfor ny kulturplan? Hva er et planprogram? Formål Rammer og føringer Lovpålagte oppgaver og statlige føringer Regionale føringer Kommunale planer og vedtak Avgrensning og presisering. 5 5 Plangrunnlag status for kulturbyen Halden Plantema Kulturarenaer Andre tiltak fra Kulturplan Samfunnsmessige utviklingstrekk og overordnede problemstillinger Planprosessen Framdriftsplan milepeler Medvirkning og informasjon Politisk behandling

3 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor ny kulturplan? Halden kommunes kulturpolitikk i form av visjoner, mål, satsingsområder og tiltak er nedfelt i dokumentene Kulturplan Halden kommune Samfunnsutviklingen med økt globalisering, digitalisering og mangfold, gjør at vi mer enn noen gang trenger levende og inkluderende lokalsamfunn. Tilgangen til kunst og kultur har positive ringvirkninger av forebyggende karakter og er et viktig virkemiddel i forhold til integrering, involvering og god folkehelse. Halden kommunes kulturplan ble vedtatt i 2015 for perioden for , og er gjeldende fram til ny plan blir vedtatt. Planstrategi for Halden kommune , vedtatt i Kommunestyret , sier at det bør utarbeides en Kommunedelplan for kultur Oppstart av rullering av kommunedelplan for kultur ble vedtatt i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur Kulturplanen skal trekke opp visjonen og fastsette målene og satsingsområdene for utviklingen av kulturbyen Halden mens tiltakene i handlingsdelen i form av økonomiske avsetninger vil bli nedfelt i kommunens økonomiplan, som rulleres årlig. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan for kultur. 1.2 Planprogram I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det ved oppstarten av planprosessen for en kommunedelplan utarbeides et eget planprogram. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, rammer og føringer, plantema, planprosessen og opplegget for medvirkning. Hensikten er å informere aktuelle målgrupper og berørte instanser, organisasjoner og personer om planarbeidet, samt invitere disse til innspill og medvirkning i en tidlig fase av planprosessen. Høringsfristen skal være minimum seks uker etter at utkast til planprogram er sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn. 2 Formål Ny kulturplan skal stake ut kursen for utviklingen av kulturbyen Halden og være gjeldende for perioden Planen blir det nye overordnede kulturpolitiske styringsdokumentet, og skal vise hvilke visjoner og mål og innsatsområder Halden kommune har for utviklingen av de ulike kunstfeltene og kulturområdene. Planen skal være realistisk og målrettet og det skal gjøres en

4 prioritering av satsningsområder som skal vise kommunens visjon, mål og innsatsområder på kulturfeltet fram mot Planarbeidet skal fastsette mål og strategier for kulturområdet og tilrettelegge for gjennomføring av strategier og tiltak. Mål og tiltak vil i neste omgang følges opp gjennom handlingsdelen i det årlige økonomiplanarbeidet og i den administrative og politiske behandlingen av enkeltsaker innenfor kultursektoren. Videre vil planen gi retning og føringer for arbeidet med andre planer og utredninger, så vel innenfor kultursektoren som for bredere planer på samfunnsnivå, eksempelvis sentrumsplanen og strategisk næringsplan og byutviklingsprosjekter som utviklingen av områdeløft nord. Arbeidet med planen vil bli lagt opp slik at det kan skape engasjement og virke inspirerende og mobiliserende blant byens mange ulike kulturaktører. 3 Rammer og føringer 3.1 Lovpålagte oppgaver og statlige føringer Kultursektoren er i liten grad lovregulert. Men noen forpliktelser har Stortinget lagt på kommunene. Kulturloven, Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd, som ble vedtatt i 2007, slår fast at: «Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriske, informerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt.» Loven stiller imidlertid ikke krav til omfanget eller kvaliteten på kulturtilbudet. Videre er kommunene iht. Lov om folkebibliotek pålagt å ha et bibliotektilbud. Lov om visning av film og videogram tildeler kommunene myndighet til å fastsette konsesjonsvilkår for visning av film og videogram i næring, samt behandle søknader om konsesjon (kinovirksomhet). Og Lov om kulturminner regulerer arbeidet med kulturminner og kulturarven i kommunene. Utover dette utøver staten en mer indirekte form for styring av kultursektoren i kommunene gjennom statsbudsjettet og føringer i stortingsmeldinger, strategidokumenter, handlingsplaner osv. Videre angir Barnekonvensjonen 31. Lek og fritid, at barn har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv. I Fritidserklæringen (2016) forplikter regjeringen og en rekke frivillige organisasjoner seg til å arbeide for at alle barn skal ha tilgang til og kunne ta del i ulike kultur- og

5 fritidsaktiviteter. Nylig godkjent i Statsråd november St.meld. nr.8 ( ) Kulturens kraft Kulturpolitikk for framtida: «Meldinga viser den overordna politiske retninga for kulturpolitikken framover, gjer greie for prioriteringar og presenterer nye nasjonale kulturpolitiske mål. Måla skal vise at kulturpolitikken er ei nasjonal satsing, der verkemiddel og tiltak både på statleg, fylkeskommunalt og kommunalt nivå høyrer med. Hovudbodskapen i meldinga er at kunst og kultur er ytringar med samfunnsbyggjande kraft, og at eit rikt og variert kulturliv er ein føresetnad for ytringsfridom og eit velfungerande demokrati». Disse og tilsvarende dokumenter vil bli lagt til grunn og brukt i planprosessen i arbeidet med de forskjellige kunstfeltene og kulturområdene. For kommunene må en satsing på det å være ledende, komme som følge av systematiske satsinger på enkeltområder 3.2 Regionale føringer Fylkeskommunene er tillagt ansvar for regional utvikling og samordning innenfor fylkene, også innenfor kultursektoren. Regional plan for kultur ble vedtatt i Fylkestinget 21.juni Denne planen har visjonen Grenseløse Østfold. Planen har følgende hovedmål: «Østfold skal være et ledende kulturfylke som legger vekt på kultur for å sikre ytringsfrihet og engasjerende opplevelser for alle. Kulturen og kunstens bærekraft skal utvikles gjennom å legge til rette gode forhold for de kompetente institusjonene, kunstfagmiljøene og det frivillige organisasjonslivet, og stimulere til samarbeid mellom profesjonelle og amatører, på tvers av genre og kommunegrenser». 3.3 Kommunale planer og vedtak Kulturplan Halden kommune Kommunedelplan for idrett og friluftsliv, Folkehelseprofil for Halden Nærings- og sysselsettingsplan Kommuneplanens samfunnsdels visjon: Halden forberedt for omstilling. Målene for planperioden fram til 2050.

6 I Halden skal arbeid, kunnskap og klima være viktigst, det gir også disse målene for planperioden. En attraktiv kommune basert på bærekraftig utvikling En kommune det er godt å bo i gode levekår, en trygg oppvekst for barna med mangfold og høy livskvalitet. Omstilling og innovative løsninger gir økt sysselsetting og etableringsattraktivitet. Utdanningsnivået skal heves og resultatene i skolen forbedres. 4 Avgrensning og presisering Ny kulturplan vil omfatte hele det såkalt utvidede kulturbegrep med unntak av idrett. Den nye kulturplanen «skal være en plan for hele kulturbyen amatører så vel som profesjonelle, frie grupper så vel som institusjoner, barn og unge så vel som eldre osv. Planen vil således ikke avgrenses til det som i dag faller inn under kultur-avdelingens ansvarsområder, selv om dette vil utgjøre tyngdepunktet. Konkret betyr dette at planen vil omhandle alle, det profesjonelle kunst- og kulturlivet og amatørkulturlivet og frivillige kulturorganisasjoner. Planen skal skissere kommunens organisatoriske og økonomiske innsats for kulturområdet. Det skal utarbeides en egen plan for kulturminnevern, slik at denne planen vil ikke inneholde områdene kulturvern og kulturminner. 4 Plangrunnlag status for kulturbyen Halden Halden kommune har en stor bredde og variasjon i kunst- og kulturlivet, som byr på rike muligheter både for deltakelse og opplevelser. Dette blir ofte bekreftet i møter med kulturlivets aktører og gjennom folks oppfatninger av kulturtilbudene. Alt er imidlertid ikke rosenrødt. Fremdeles sliter flere kunstnergrupper og musikere med tilgang til egnede øvingsrom og produksjonslokaler, det samme gjelder en rekke kor, korps og scenekunstmiljøene og det ressursmessige gapet mellom de store kulturinstitusjonene på den ene siden og de mindre kulturorganisasjonene og det frie feltet på den annen, øker. Evaluering av Kulturplan vil gi en temperaturmåling og tegne et mer mangefasettert og nyansert bilde av status, utviklingstrekk og utfordringer innenfor de ulike kunst- og kulturområdene anno Kulturplanen vil være planprosessens grunnlagsdokument. I tillegg vil stortingsmeldinger samt statlige strategidokumenter og handlingsplaner for ulike kunstfelt og kulturområder benyttes som underlagsdokument i planprosessen. Det samme vil Regional plan for kultur og kulturplaner for nabokommunene. Dette med tanke på nye region Viken. Det er naturlig at de mulighetene som åpner seg for kulturlivet og publikum i region

7 Viken vies plass i den nye kulturplanen. Det er også naturlig å se dette i lys av det allerede eksisterende kultursamarbeidet i regionen. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målsetningen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Indeksen er utviklet av Telemarksforsking i samarbeid med norske kommuner og fylkeskommuner. I planarbeidet vil man se Halden opp mot kulturindeksen Arbeidet med ny kulturplan bør baseres på kunnskap om viktige utfordringer og muligheter for kulturområdet. For å kunne være mer presise og treffe med virkemidler og tiltak, trengs ytterligere statistikk, oversikt og innsikt. Omfanget av kunnskapsinnhentingen og analysearbeidet må prioriteres innenfor tilgjengelige ressurser. 6 Plantema Kulturbyen Halden står overfor en rekke behov og utfordringer. Flere av disse dreier seg om kulturarenaer, så vel produksjonslokaler som formidlingslokaler. Andre omhandler drifts- /tilskuddsmidler. Atter andre dreier seg om talent- og kompetanse-utvikling, samordning og samarbeid, så vel innenfor kultursektoren som på tvers i bysamfunnet. En evaluering av kulturplan samt innhenting av ny kunnskap, vil være viktige grunnlag for planarbeidet med ny kommunedelplan kultur. Nedenfor følger noen av de utfordringene og behovene. Listen er ikke uttømmende og skal ikke leses som en prioriteringsliste. På den annen side illustrerer den nettopp behovet for en plan med klare prioriteringer! 6.1 Kulturarenaer Etter vedtak i HSK høsten 2018 er det igangsatt utredning av fremtidig driftsmodeller av Brygga kultursal. Økt etterspørsel til å bruke Brygga kultursal til bl.a. konferanser medfører at en gjennomgang og utredning av behov ifht eksisterende samarbeidsavtaler og eventuelt utarbeidelse av nye samarbeidsavtaler må påregnes. Brygga kultursal er også øvings- og fremføringsarena for Det norske blåseensemble. Det vil derfor være nødvendig og også ivareta orkesterets behov for gode fysiske rammebetingelser. Frem til en utreding av fremtidig driftsmodell for Brygga kultursal foreligger, er det en forutsetning at sameksistensen og samarbeidet mellom Brygga kultursal og Det norske Blåseensemblet ivaretas innenfor de gitte økonomiske- og fysiske rammer. Resultat av utredningen vil inneholde vurderinger,

8 basert på etterprøvbare tall, av hvorvidt disse nye modellene er økonomisk bærekraftige og vil være viktig grunnlag i planprosessen Kulturarenaer har en betydning for utvikling av by og tettsteder. Plassering og innhold på ulike kulturarenaer vil også påvirke helse og miljø, stedsutvikling og mål om klima/miljø. Dermed blir arealplaner viktig faktor også for den kulturelle utviklingen. Gode produksjons- og fremføringsarenaer bidrar i stor grad til å utvikle «den kulturelle grunnmuren» i Halden samfunnet og for all scenekunst er tilrettelegging for framføring og formidling avgjørende. Å bygge kulturarenaer kan derfor oppfattes veldig omfattende. Halden kommune skal i 2019 gjennomføre en mulighetsstudie av behovet for kulturproduksjons- og fremføringsarenaer for det profesjonelle, semiprofesjonelle samt amatører, for å kunne imøtekomme fremtidige behov for kulturproduksjons- og fremføringsarenaer i Halden. Denne mulighetsstudien vil være et viktig grunnlagsdokument i planprosessen med ny kulturplan. Kulturplanen skal omhandle utvikling av Sparebankalen BlackBox og muligheter i Konservativen for kulturell- og scenisk virksomhet. Halden har mange muligheter for scener i privat og kommunal regi, blant annet Fredrikshalds Teater, Samfundet, Halden Kulturhus Vannvogna ( S16), Rockehuset og Halden frivilligsentral. I tillegg er det flere scener ved byens utelivssteder. Kulturplanen skal omhandle strategier for utvikling og samarbeid, da disse er viktige forutsetninger for et aktivt kulturtilbud i kommunen. Halden kommune skal i 2019 starte opp prosjekteringen for å rehabilitere Rosenlundsalen i Konservativen. Videre skal også Sparebanksalen Black Box ombygges og rehabiliteres i Utendørsarenaer i Sentrum Halden kommune samarbeider med Forsvarsdepartementet ved festningskommandanten og Østfold fylkeskommune om å utvikle Fredriksten festning som er kulturminne og en nasjonal kulturarena. Fredriksten festning er allerede etablert som den arenaen i Østfold som er synlig i nasjonale sammenhenger. En gradvis videreutvikling av den kulturpolitiske profil og infrastruktur vil kunne øke mulighetene for ytterligere styrket posisjon som nasjonal kulturformidler. For å nå et slikt mål vil det være viktig å lykkes med fortsatt utbygging av infrastruktur og kvalitetsforbedring i alle ledd. Også profesjonalisering av driftskonseptet vil være av betydning. Fredriksten Festning ivaretas og driftes som kulturminne med 100 % støtte fra staten. Det er i dag klare behov for å styrke infrastrukturtiltak for de store kulturarrangementene. Halden kommune og Forsvarsbygg samarbeider allerede og arenaen vil i løpet av 2018 stå ferdig med ny strømforsyning. Dette er en av de viktigste infrastrukturmessige grepene som er tatt i den senere

9 tid. Dette løfter Fredriksten opp i elite divisjonen som kulturarena. Videre blir det viktig å lage en utviklingsplan for Fredriksten festning til en nasjonal kulturarena. Sammen med Østfold fylkeskommune vil det arbeides for at Staten skal bidra til denne utviklingen. Videreutvikling av Fredriksten festning bør være å få staten med på å gjøre den til en nasjonal kulturarena og bidra mer til utvikling av infrastruktur til kultursatsingene. Viktige regionale medaktører i en videre satsing vil være Opera Østfold, Det Norske Blåseensemble, Østfold museene, Halden kommune og Forsvarsbygg og næringsliv. Det skal i 2019 nedsettes en styringsgruppe bestående av forannevnte aktører der utvikling av Fredriksten som Nasjonalt fredet kulturminne og Nasjonal kulturarena er hovedmålsettingen. Arrangementene på Fredriksten skal styrke festningens attraktivitet og bidra til et bærekraftig og sundt helårs forretningsliv på festningen. Arrangementssesongen skal utvides vår og høst, og det skal legges vekt på aktiviteter også på vinterstid. Fredriksten skal også utvikles til et tyngdepunkt innen andre kulturaktiviteter som kunst, kunsthåndverk, kulturminnearbeid og historieformidling. Historie og kulturminneformidlingen kan i særlig grad være viktig. Digitalisering av formidlingen av Fredriksten festning vil være sentral i utviklingen av festningen som et Nasjonal fredet kulturminne og Nasjonal kulturarena. Torvet er en arena som i de siste årene har vært brukt som utendørs kulturarena. Torvet representerer en kjerne i Halden sentrum og fortjener en bedre utnyttelse. Og da som et by torv og kulturarena. Kommunestyret vedtok i 2018 å lage rammer for en idékonkurranse rundt framtidig bruk av Torvet. 6.2 Andre tiltak fra Kulturplanen Opera Østfold, Det Norske blåseensemble og Østfoldmuseene Opera Østfold er den største utendørsoperaen i Norge og organisert som en fylkeskommunal virksomhet i partnerskap med Halden kommune. Opera Østfold har statlig, fylkeskommunal og kommunal finansiering. Det er et siktemål å oppnå en finansieringsmodell som innebærer en fordeling med 70% finansiering fra stat og 30% fra lokalt/regionalt nivå. Halden kommune har i økonomiplan vedtatt en opptrappingsplan som skal bringe det kommunale tilskuddet på samme nivå som Østfold fylkeskommune i løpet av Videre har Halden kommune i 2018 tatt initiativ til å legge forholdene til rette for at Opera Østfold videreutvikler seg organisatorisk, herunder vurdering av framtidig organisasjonsform. Fylkesrådmannen er i dialog med Halden Kommune, for at man sammen jobber videre med framtid og organisering av Opera Østfold.

10 Det Norske Blåseensemble er et unikt orkester i dagens kulturliv i Norge med historie tilbake til 1734, dvs. landets eldste orkester i fortsatt drift. Basen er i Halden, men orkesteret dekker hele Østfold med konserter og produksjoner, blant annet i den kulturelle skolesekken. I tillegg kommer konsertvirksomhet både i inn- og utland. Ensemblets høye kvalitet tiltrekker gjestedirigenter og solister fra hele verden og orkesteret høster høy internasjonal anerkjennelse. Orkesteret er organisert som en stiftelse og mottar årlig støtte fra kommune, fylkeskommune og stat. Det Norske Blåsensemblet har i sin budsjettsøknad til Kulturdepartementet tatt til orde for en utvikling som innebærer større aktivitet. Dette gir igjen utfordringer knyttet til de fysiske rammebetingelsene som også huser Brygga kultursal. Østfoldmuseene Halden historiske Samlinger jobber kontinuerlig med utvikling av sin drift. Museets mål på lang sikt er å sikre bærekraftig drift, vedlikehold og utvikling av de kulturhistoriske anlegg vi forvalter for fellesskapet; Fredrikshalds Teater, Fredriksten Museum, Berg Bygdetun og Rød Herregård. Museet vil fokusere på hver arenas egenart og gjennom disse fortelle den mangfoldige historien bak Haldens utvikling, og gjennom gode opplevelser og faglig fundert arbeid bidra til å bygge identitet og tilhørighet for Haldens innbyggere. Sentralt i museets planprogram står utviklingsprosjektene; Teaterhistorisk Museum knyttet til Fredrikshalds Teater, byhistorisk museum i Fayegården, arenautvikling på Rød Herregård, inkludert det historiske hageanlegget, formidlings,- og familiearrangement på Berg Bygdetun. Utviklingsarbeidet skal skje i samarbeid med lokale og regionale kultur- og læringsinstitusjoner, næringslivet, frivillige og vertskommunen. Gjennom utviklingsprosjektene tydeliggjøres også museenes samfunnsrolle, som viser fokus på inkludering, integrering og folkehelse, samt demokratisering gjennom digitalisering. Gjennom målrettet utviklingsarbeid skal museet nå målet om økt publikumstilfang til sine kulturarenaer. Museet skal tiltrekke seg besøkende lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Museet skal bidra til Haldens bo,- besøks- og næringsattraktivitet. Museet skal bidra til å styrke Halden og Østfold i region Viken, gjennom kontinuerlig styrking av Østfoldmuseene som driftsorganisasjon og samarbeid med Museene i Akershus og Buskerud Museum Haldens kulturelle grunnmur Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4, viste at mens deler av kulturlivet, særlig det institusjonaliserte, var styrket og tilført betydelige midler i perioden , hadde den kulturelle grunnmuren lokalt mange steder forvitret. Med den kulturelle grunnmuren siktet Enger-utvalget til folkebiblioteket, kulturskolen, fritidsklubben, kor, korps og andre fritidskulturaktiviteter. Med tanke på ønsket om flere kulturaktiviteter også i Haldens mange kirker er det naturlig at kirken også defineres inn som en

11 del av den kulturelle grunnmuren. På denne bakgrunn bør planprosessen omfatte en vurdering av status for Halden kommunes kulturelle grunnmur, med forslag til forsterkende tiltak. For å utvikle «den kulturelle grunnmuren» i Halden samfunnet og for all scenekunst er tilrettelegging for framføring og formidling avgjørende. Å bygge kulturarenaer kan derfor oppfattes veldig omfattende. Halden kommune skal i 2019 gjennomføre en mulighetsstudie av behovet for kulturproduksjons- og fremføringsarenaer for det profesjonelle, semiprofesjonelle samt amatører, for å kunne imøtekomme fremtidige behov for kulturproduksjons- og fremføringsarenaer i Halden. Fritidstilbudet har tradisjonelt vært begrunnet med henvisning til rus- og kriminalitetsforebygging, dvs. en sosialpolitisk legitimeringsbegrunnelse. Fritidsklubber har også en kulturpolitisk begrunnelse og de spiller en viktig rolle som kulturarena for unge. Fritidsklubbene er utviklingsarenaer for populærkulturelle kulturuttrykksformer og en arena for ungdom med ulik sosial og kulturell bakgrunn. Utpregede kulturaktiviteter som er vanlige, er musikk, dans, scenekunst og film. I tillegg er det vanlig med aktiviteter som spill, data, idrett og motorsport. Rockehuset og ungdomshuset Domino er i stor grad å betrakte som viktige kulturarenaer eller som «kulturhus for ungdom», i tillegg til de private tilbudene i Halden kommune. Som del av en helhetlig kulturpolitikk for barn og unge er fritidsklubber og selvorganiserte aktiviteter viktige kulturarenaer og følgelig del av den samlede «kulturelle grunnmuren» i Halden kommune. Halden kommune bør derfor også løfte tydelig fram kulturpolitiske mål og virkemidler for sine fritids- og kulturtilbud til barn og unge. Halden kommune vil i 2019 starte opp en kartlegging av kultur og fritidstilbud i Halden. Kartleggingen skal danne grunnlag for behov og samarbeid mellom de ulike aktøren og Halden kommune slik at den samlede innsatsen er til det beste for byens barn og unge. Rockehuset, Ungdomshuset Domino og Halden kulturskole vurderes i forhold til videreutvikling til å være en kulturarena for ungdom. Ungdomstilbud og Halden Kulturskole videreutvikles som en kulturinstitusjon. Dette vil være utgangspunkt i planprosessen med ny kulturplan. Støtte kulturproduksjoner Den økonomiske ordningen Kulturmidler til kunst og kulturformål er den viktigste økonomiske ordningen kommunen i samarbeid med fylkeskommunen disponerer for å stimulere det kompetente kunst og kulturmiljøet i Halden. Tildelingen skjer i etter søknad og gjennom vedtatte satsningsområder årlig og stimulerer tiltak i det brede, kompetente kulturlivet i Halden. Halden Kommunes evne til å stimulere økonomisk, blir gjerne avgjørende for aktivitetsnivå og kvalitet. Støtte

12 til kulturproduksjoner oppleves av de ulike kulturaktørene som et viktig kommunalt kulturpolitisk verktøy. Søknadsmengden på ordningen overstiger langt de midler som nå ligger i ordningen. Halden kommune har i 2018 vedtatt to nye støtteordninger for festivaler og arrangementer. For 2019 vil det være tre støtteordninger som det kan søkes midler fra og som vil gi profesjonelle- og amatør aktører større handlingsrom for varierte kulturopplevelser. Kulturnæringene Halden kommunes politikk for utvikling og vekst i kulturnæringene bygger på fire innsatsfaktorer: Kulturell infrastruktur, kapital, kompetanse samt kontakt og nettverk. Hvilke tiltak bør prioriteres de kommende år for å bringe talenter og gründere innenfor kulturlivet videre, med sikte på å kunne leve av kunsten eller som kulturentreprenører? 6.3 Samfunnsmessige utviklingstrekk og overordnede problemstillinger I Kulturutredningen 2014, NOU 2013:4, trekker Enger-utvalget opp fem sentrale utfordringer for kulturpolitikken: digitaliseringsutfordringen mangfoldsutfordringen utfordringer knyttet til å innlemme kvalitetsvurderinger av kulturvirksomhet i kulturpolitikken utfordringer knyttet til kunstneres levekår utfordringer knyttet til kostnadsveksten ved kulturinstitusjonene. «Disse utfordringene», skriver utvalget, «kan på ulike måter sies å true bærekraften i kulturpolitikken og avkrever derfor en aktiv kulturpolitisk håndtering.» Nedenfor utdypes noen av utfordringene. I tillegg trekkes det også opp andre problemstillinger for kulturpolitikken i Halden kommune. Digitalisering og framtidens publikum «De mest omfattende endringene som har funnet sted i kulturlivet de siste tiårene, dreier seg utvilsomt om digitaliseringen av kulturproduksjon og kulturdistribusjon,». Hvilke konsekvenser har dette for det lokale kunst- og kulturlivet? Hvilke nye arbeidsmåter og muligheter for formidling gir digitaliseringen? Hva kan dette ha å si for publikumstilslutningen og publikums kulturopplevelser? Og, hvilke tiltak kan og bør kommunen sette inn for at kunst- og kulturlivet skal kunne nyttiggjøre seg de muligheter digitaliseringen gir? Det vil bli naturlig å se på hvordan kunst kan bidra til å skape nye perspektiver på den raske teknologiutviklingen.

13 Tilskuddsordninger Digitaliseringen og andre samfunnsmessige utviklingstrekk har bidratt til at gjeldende kommunale tilskuddsordninger innenfor kulturområdet utfordres. Stikkord: Dataspill, rollespill, digitalisering av gamle konsertopptak, filmer osv., kulturnæringsvirksomhet, arkitektur, crossover-arrangementer osv. Er det på tide å endre dagens tilskuddsordninger og aktivt legge til rette for nye/andre kulturuttrykk, eller bør den kommunale kulturpolitikken snarere avgrenses strengere og konsentreres om utvalgte satsingsområder? Halden Norges kulturby i 2025? Halden er en rik kommune på historie, musikk og kultur. Innbyggerne i Halden er stolte av sin by og tilreisende opplever at Halden er en fantastisk flott by med sin vakre og historiske bebyggelse, havn, og Fredriksten festning. Byen er kjent for sitt rike kulturliv. Halden bør sette seg som mål om å bli Norges kulturby. Kanskje allerede i 2025? Kvalitet og bredde Hvilke tiltak bør gjennomføres for å sikre Halden et kunst- og kulturliv preget av høy kvalitet? Hva betyr «høy kvalitet» innenfor de ulike feltene og delene av kunst- og kulturlivet? Skal kommunale driftstilskudd i større grad utmåles basert på grad av oppnåelse av kvalitetsmål? På den annen side: Hvordan legge til rette for bred deltakelse? Og må en velge mellom det spisse og det brede, mellom høy kvalitet og bred deltakelse? Lokal kulturpolitikk med ambisjoner om nasjonal og internasjonal posisjonering Lokale kulturinstitusjoner eller -organisasjoner innenfor noen områder bør ha som ambisjon å være «nyttige» nasjonalt være nasjonalt ledende, nasjonal pilot eller internasjonalt senter. Dette vil kunne virke inspirerende og bidra til kvalitetsheving. Og med systematisk arbeid over tid, og ved å løfte i flokk, vil det lokale kulturlivet på denne måten kunne «hente hjem» flere statlige tilskuddsmidler. Andre områder kan være talentutvikling, og utvalgte deler av museumsformidlingen, jf. b.la Østfoldmuseene, Opera Østfold, Det norske Blåseensemblet og Fredriksten Festning. Videre utvikling og utbygging av Haldens tilbud innenfor kunst og kultur vil være en viktig del av arbeidet som arrangements by. Hvilke byrom bør rustes opp? Hvilke bygg trenger et løft? Hvordan skal kulturarven og historien formidles? Osv.

14 Halden som arrangementsbyen Halden har allerede posisjonert seg som en svært viktig arrangements by. Med store arrangementer som vekker regional, nasjonal- og internasjonal oppmerksomhet gjennom spektakulære opera oppsetninger i historiske omgivelser utendørs, mange og storslåtte konserter av Det Norske Blåseensemblet, rocke festivaler, World Tour sykkelritt mm. Haldens identitet Hva er Haldens særpreg? Og hvilke kulturpolitiske tiltak bør prioriteres for å styrke disse, for å videreutvikle Haldens identitet? Dette må ses særlig i perspektiv av regionsammenslåingen fra og med «Kulturhovudstadens knipe» En stadig større del av Halden kommunes bevilgninger til kunstformidling (i vid betydning) går til store kulturinstitusjonene; det finnes en del samarbeid og samspill mellom institusjonene og det frie kunst- og kulturlivet, men sistnevnte sakker akterut. Dette er dokumentert i mange sammenhenger. Mens det for de store kulturinstitusjonene er budsjettmessige fordelingsnøkler med staten og fylkeskommunen, som over tid har gitt institusjonene budsjettmessig vekst, er det frie kunst- og kulturlivet prisgitt årlige kommunalpolitiske prioriteringer innenfor en budsjettmessig «kulturkake» som relativt sett ikke er blitt større. Dermed blir det stadig vanskeligere å løfte det frie kunst- og kulturlivet og bidra til nyskaping utenfor institusjonene. Det er denne utfordringen som blir kalt «kulturhovudstadens knipe». Frivillighet og amatørkulturlivet Frivilligheten er grunnmuren i mye av kulturlivet, og bidrar til deltaking, dannelse, læring og inkludering. Amatørkulturlivet er, som breddeidretten, forutsetningen for det profesjonelle kunst- og kulturlivet. At amatører og proffer kan utrette store ting sammen, er hevet over enhver tvil. Hvordan kan kommunen legge enda bedre til rette for dette samvirket? Hvilke tiltak bør prioriteres for å styrke frivilligheten og amatørkulturlivet? Sentrum og randsonen Halden er en liten by. De fleste har relativt lett tilgang til kunst- og kulturinstitusjoner, som i hovedsak er lokalisert i sentrum. Like viktig er det lokale, randsonebaserte tilbudet i form av bydelshus, speiderbevegelsen, og øvingsrom for kor og korps osv. Temporære kunst- og kulturprosjekter kan være aktuelle virkemidler i byutviklings-/ områdetransformasjon. Byens uterom

15 bør i stor grad fylles med aktivitet. Hvis uterommene/torgenes funksjoner differensieres, kan man øke aktiviteten ved å gi uterommene tilpasset infrastruktur. Mer samarbeid Som det er vist til ovenfor, preges dagens kunst- og kulturliv bl.a. av nye uttrykksformer og samarbeid på tvers av sjangere. Dette er en utvikling som bør stimuleres på ulikt vis. Etterlysningen etter utradisjonelle løsninger i form av samlokalisering og sambruk, er minst like aktuell i årene som kommer. En helhetlig kulturpolitikk Kunst- og kulturspørsmål håndteres på mange nivå og av ulike organer i Halden kommune. Er den samlede kulturpolitiske innsatsen godt nok koordinert slik situasjonen er i dag? Hva slags tiltak bør eventuelt gjennomføres for å sikre bedre koordinering og en samlet, planmessig utvikling og forvaltning innenfor kunst- og kulturområdet? Kunst i det offentlige rom Vurdere et offentlig kunstprosjekt/kunstutsmykking. Øvings- og aktivitetslokaler for det frivillige kulturlivet, herunder kor og korps Utrede status og behov. Bruk av skolenes arealer bør for fremtiden planlegges

16 7 Planprosessen 7.1 Framdriftsplan milepeler Det er satt opp følgende milepeler for planprosessen: Fremdriftsplan : Forslag til planprogram behandles i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur : Nedsette styringsgruppe og prosjektgruppe. Januar / februar 2019: Forslag til planprogram sendes ut på offentlig høring Mars 2019: Planprogrammet vedtas i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur April 2019: Planprogrammet vedtas i Formannskapet og Kommunestyret. April 2019: Pressemelding / kunngjøring av planarbeidet April september 2019: Informasjon på aktuelle arenaer, medvirkningsprosess og sammenfatning av innspill. Skriveprosess Oktober 2019: Underveismelding til Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur. November 2019: Forslag til kommunedelplan for kultur behandles i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur og i Kommunestyret. Desember 2019 februar 2020: Forslag til kommunedelplan sendes ut på offentlig høring. 15.februar: Høringsfrist for innspill til planen. April 2020: Endelig gjennomgang i Hovedutvalg for samfunnsutvikling og kultur. Mai 2020: Kommunedelplan for kultur behandles i Formannskapet og Kommunestyret.

17 Organisering av arbeidet - Kommunedelplan for kultur forankres i Rådmannens ledergruppe (RLG), som blir styringsgruppen i arbeidet. - Det opprettes en prosjektgruppe bestående av kulturadministrasjonen, representant fra plan- og samfunnsavdelingen og eiendomsavdelingen, helse,. - Det opprettes arbeidsgrupper bestående av avdelingsledere fra kultur fra det det frivillige og profesjonelle kulturlivet og Halden kirkelige fellesråd. - Prosjektgruppen og arbeidsgruppene ledes av rådgiver i kulturavdelingen. Og er sekretær i styringsgruppen. I følge tidsplanen vil endelig kommunedelplan for kultur vedtas i mai Det kan bli flere endringer underveis i planprosessen som vi må fange opp i arbeidet. 7.2 Medvirkning og informasjon Det vil bli invitert til en aktiv medvirkningsprosess i form av: kulturdialoger kulturavdelingens jevnlige møter med det lokale kulturlivet tematiske dialog- og innspillsmøter møter med representanter for kunstfeltene, møter om kulturtilbudet til barn og unge, om den flerkulturelle kulturbyen osv. en referansegruppe bestående av representanter for det lokale kultur- og næringslivet bruk av sosiale medier formelle høringer iht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er viktig å legge opp til bredest mulig medvirkning, og kommunens innbyggere vil få god mulighet til å komme med innspill underveis i prosessen. Planprogram og forslag til kommunedelplan sendes på høring og det legges opp til løpende informasjon om prosessen; både direkte til aktuelle aktører og via media og kommunens nettplattformer. Sosiale plattformer som Facebook, Twitter og Instagram vil bli benyttet, og det legges opp til at planarbeidet blir godt informert om gjennom Halden arbeiderblad. Det vil bli avholdt møter med Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Halden eldreråd, Halden ungdomsrådet og Halden kulturråd. Det vil bli avholdt egne møter med de større kulturaktørene i Halden, og det vil bli avholdt åpne møter i løpet av planprosessen. 7.3 Politisk behandling Kommunedelplan kultur behandles mai 2020 med innstilling fra formannskapet til kommunestyret.