1. Innledning Bakgrunn for studiet Behovet for studiet Særtrekkene ved studiet Mål for studiet

Transkript

1

2

3 1. Innledning Bakgrunn for studiet Behovet for studiet Særtrekkene ved studiet Mål for studiet Målgruppe Opptakskrav Studiets varighet, omfang og nivå Kompetanse Informasjonskompetanse Studiets innhold, oppbygging og organisering Innhold Hovedemne 1 Psykisk helsevern Hovedemne 2 Fysisk aktivitet Oppbygging og organisering Første semester Andre semester Undervisnings- og læringsformer Arbeidsformer Mappevurdering Arbeidsmappe Studieoppgaver Praksis Vurderingsformer Obligatoriske krav Presentasjonsmappe Praksis og praktisk prøve Praksis Praktisk prøve Litteraturliste... 20

4

5 Studiet Fysisk aktivitet som integrert behandlingsform i psykisk helsearbeid oppsto som et resultat av mange års erfaring med å se hvilken effekt fysisk aktivitet har på mennesker med psykiske lidelser. En rekke studier blant annet utført ved Modum bad, bekrefter at fysisk aktivitet er mer effektiv enn ingen behandling og medfører minst like stor symptomreduksjon som andre former for behandling, for eksempel ulike former for psykoterapi (Martinsen, 1998). Med bakgrunn i psykiatriens behandlingskultur og samfunnets fokusering på betydningen av daglig fysisk aktivitet (Folkehelsemeldingen, St meld 16, 2002/ 2003), meldte behovet seg for å gi helsepersonell økt kompetanse i å tilrettelegge fysisk aktivitet som en integrert behandlingsform. St melding 25, Åpenhet og helhet (1996/97), Opptrappingsplanen for psykisk helse ( ) og de nye helselovene innen psykisk helsevern, berører ikke direkte betydningen av å ivareta kroppslige funksjoner i sammenheng med psykiatrisk behandling. Det fremheves imidlertid at: En person med psykiske problemer ikke bare må ses på som pasient, men som et helt menneske med kropp, sjel og ånd (St melding 25, Åpenhet og helhet, 1996/97). Videre fremheves det i St prp nr /98 at målet med tjenestetilbudene til mennesker med psykiske lidelser må være å fremme uavhengighet, selvstendighet og evnen til å mestre eget liv. Opptrappingsplanen legger vekt på at pasienter skal tilbys behandling som fremmer livskvalitet og velferd og åpner for et mest mulig normalt liv og deltakelse i samfunnslivet. Det oppnås best ved behandlingstiltak der flere innfallsvinkler benyttes samtidig. I St meld nr 25 (1996/97) stilles det krav til differensierte behandlingsopplegg som - bygger på faglig anerkjente prinsipper - har dokumentert virkning - er av tilfredsstillende kvalitet Innen tema fysisk aktivitet og psykisk helsevern kan det vises til veldokumentert forskning og anerkjent litteratur som tilfredsstiller kravene (Martinsen, 2004). Manglende kunnskap og erfaring hos helsepersonell har vært en begrensning. I tillegg har den tradisjonelle kulturen innen psykisk helsearbeid i liten grad fremmet fysisk aktivitet med fokus på pasientens friske ressurser, som en integrert behandlingsform også kalt hjelp til selvhjelp.

6 Sosialtjenesteloven pålegger ikke en uttrykkelig plikt til å utarbeide individuell plan, men når en person har rett til individuell plan, betinger det i første rekke økt samarbeid mellom første og andrelinjetjenesten og ulike kommunale etater. Dette gjelder først og fremst mennesker med langvarige og sammensatte behov. Som ledd i dette arbeidet vil helsepersonells kjennskap til ulike behandlingsformer, tilbud og muligheter som kan påvirke pasientens ressurser og bidra til økt livskvalitet, stå sentralt. Innsikt og kunnskap knyttet til fysisk aktivitet vil her være et viktig bidrag. Til tross for dokumentasjon og gode intensjoner gjøres det for lite i praksis for å integrere fysisk aktivitet som en del av behandlingsopplegget for mennesker med psykiske lidelser. Grunnene kan være manglende prioritering og kompetanse.i tillegg hevdes det at utdanningstilbud i for stor grad er rettet mot spesialisthelsetjenesten. Med dette som bakgrunn presenteres her et studium for helsepersonell både innen speialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samt andre som ønsker å kvalifisere seg innen fagområdet. Dette er i tråd med nyere planer, stortingsmeldinger og helselover. I Opptrappingsplanen for psykisk helse, Sosial- og helsedirektoratets forslag til tiltak står det under Utdanningstilltak (s 42): - det er et generelt behov for å styrke helsepersonells kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. I St meld nr 16 ( ) står det at (s 6-9): - helsetjenestene skal forebygge mer for å reparere mindre, og det skal skapes gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse. Det handler om et folkehelsearbeid med blant annet økt fysisk aktivitet som skal gi økt overskudd til å mestre hverdagens krav. Fysisk- og psykisk helse skal stå i fokus gjennom opplevelser knyttet til mestring, god selvfølelse, menneskeverd, trygghet, respekt og synlighet. I samhandlingsmeldingen er det under punkt blant annet uttalt: Utfordringen er å tilby tilpassede lavterskeltilbud i nærmiljøet på områdene tobakk, ernæring og fysisk aktivitet, herunder adekvat kompetanse og hensiktsmessig organisering av tilbudet. Tidligere Aker sykehus, klinikk psykisk helse, nå en del av Oslo universitetssykehus HF, Klinikk psykisk helse og avhengihet har i en årrekke tilbudt praktiske og teoretiske kurs for å øke helsepersonells kompetanse innen fagområdet fysisk aktivitet og psykisk helse og siden 1984 stått som arrangør av Gaustadløpene, et landsomfattende idrettsarrangement for mennesker med psykiske lidelser. Idrettskonsulenten har hatt kontakt med Helsedirektoratet, LPP (Landsforeningen for pårørende i psykisk helsevern), Norges idrettsforbund, Oslo Idrettskrets og DAI (Danmarks arbeidsidrettsforbund) samt det psykiatriske miljøet over hele

7 landet. Nettverket har bekreftet behovet for økt kunnskap som gir helsepersonell formell kompetanse i å tilrettelegge fysisk aktivitet på et lavterskelnivå. I studiet blir det fokusert på fysisk aktivitet som en integrert behandlingsform innen psykisk helsearbeid og et sentralt virkemiddel i brobyggingen mellom behandlingsnettverket/helsevesenet, idretten og samfunnet. Det blir lagt vekt på å gi studentene innsikt i helsepedagogiske prinsipper og didaktiske vurderinger, ulike motivasjons- og endringsstrategier og aktivitetsformer som kan påvirke pasientens behandlingsopplegg og få innflytelse for utformingen av individuelle planer. Oslo universitetssykehus HF, Klinikk psykisk helse og avhengighet samarbeider med Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag i gjennomføring av studiet. Høgskolen i Hedmark, Avdeling for helse- og idrettsfag tilbyr studiet på oppdrag fra Oslo universitetssykehus HF, Klinikk psykisk helse og avhengighet. Høgskolen i Hedmark godkjenner studiet og har det overordnede ansvaret for studiet og gjennomføringen av eksamen. Oslo universitetssykehus HF, Klinikk psykisk helse og avhengighet har det løpende faglige ansvaret for utvikling og gjennomføring av studiet i samarbeid med Høgskolen i Hedmark. Gjennom teoretisk og praktisk tilnærming skal studiet kvalifisere helsepersonell til å bevisstgjøre egne roller og fokusere på og stå ansvarlig for tilrettelegging av fysisk aktivitet som en integrert behandlingsform i psykisk helsearbeid. Studentene skal i løpet av studiet tilegne seg forståelse for og opparbeide seg positive holdninger til behandlingsformen. Gjennom den teoretiske tilnærmingen skal studentene tilegne seg innsikt, kunnskap og forståelse når det gjelder samfunnet og helsevesenets vektlegging av kroppslig aktivitet - helsefremmende og forebyggende arbeide - empowerment (hjelp til selvhjelp) - brukerperspektivet forskning knyttet til bruk av fysisk aktivitet fysisk aktivitet brukt som behandlingsredskap psykiske lidelser og konsekvenser ved tilrettelegging av fysisk aktivitet metoder for integrering av fysisk aktivitet som behandlingsform - innsikt i ulike motivasjons- og endringsstrategier

8 - helsepedagogikk ulike aktiviteter brukt i behandlingssammenheng innsikt i aktuelle tilbud/modeller tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser Gjennom den praktiske tilnærmingen skal studentene prøve ut forskjellige aktiviteter tilegne seg tilstrekkelig innsikt og kunnskap om ulike aktiviteter - didaktiske forhold - tekniske og taktiske forhold tilegne seg praktisk erfaring i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulike aktivitetsopplegg lage planer vurdere/evaluere ulike aktivitetsopplegg basert på individuelle behandlingsmål vise evne til å utnytte ulike motivasjons- og endringsstrategier Videre skal studentene tilegne seg erfaring i å presentere teoretisk stoff og tilrettelegge praktiske opplegg samt samarbeide med det øvrige helsepersonell, pasienter og gjerne pårørende når det gjelder fysisk aktivitet brukt som behandling innen psykisk helsearbeid. Målgruppen for studiet er helsepersonell som arbeider innen psykisk helsearbeid; - ansatte ved ulike institusjoner, distriktpsykiatriske sentra, aktivitetssentre, hjemmebaserte tjenester, kommunehelsetjenesten og trenere og andre som benytter fysisk aktivitet i det forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende arbeidet for mennesker med psykiske problemer. Bachelorgrad eller tilsvarende grad innen helse- eller sosialfag og 1 års relevant praksis innen psykisk helsearbeid eller årsstudium innen idrettsfag fra høyskole og 1 års relevant praksis fra psykisk helsearbeid. Søkere som er over 25 år kan tas inn på studiet dersom de på grunnlag av realkompetanse, har nødvendige kvalifikasjoner. En må da oppfylle følgende krav: 25 år eller eldre i opptaksåret

9 Minimum 5 års relevant praksis Dokumenterte kunnskaper/fag på nivå tilsvarende opptakskravet til det enkelte studium ervervet gjennom etterutdanning eller på annen måte Utenlandske søkere (søkere fra land utenfor Norden) må dokumentere norskkunnskaper på samme måte som ved ordinært opptak Den enkelte søker vurderes ut fra en helhetlig skjønnsmessig vurdering basert på innsendt dokumentasjon.

10 Videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert behandlingsform innen psykisk helsearbeid, 30 studiepoeng, er et deltidsstudium som strekker seg over 2 semestre. Normert studietid er et semester. Studiet bygger på en bachelorgrad innen helse- eller idrettsfag eller et årsstudium innen idrettsfag. Studiet skal kvalifisere helsepersonell og andre gjennom praktisk og teoretisk kunnskap, til å kunne tilrettelegge fysisk aktivitet som en integrert behandlingsform i psykisk helsearbeid. Studentene skal tilegne seg kunnskap om, opparbeide seg positive holdninger til og argumentere for fysisk aktivitet som behandlingsform. Etter endt studium skal studentene kunne planlegge, gjennomføre og evaluere behandlingsopplegg med basis i teoretisk forståelse og praktisk erfaring med tilrettelegging av fysisk aktivitet/helserelatert trening for mennesker med psykiske lidelser. Undervisning og veiledning om informasjonskompetanse kommer inn som tema i forelesningene for å oppfordre studentene til aktivt å søke etter ny informasjon for å kunne delta aktivt i diskusjoner. Det legges vekt på at den enkelte student søker etter informasjon i forhold til de temaene som tas opp i studieoppgavene, at de vurderer informasjonen og informasjonskildene og drøfter og vurderer denne informasjonen før de bruker den. En veileder i å bruke fagdatabaser utleveres ved henvendelse til avdelingen. I forbindelse med praksis skal det også skrives en enkel rapport som krever at de kan dokumentere kunnskap og hvordan de anvender den i praksis.

11 Studiet er inndelt i 2 hovedemner. Emnene blir belyst gjennom en kombinasjon av forelesninger, utarbeiding og utprøving av praktiske opplegg, arbeid med studieoppgaver, selvstudier samt erfaringer og kunnskaper som tilegnes i ulike praktiske situasjoner. sp = studiepoeng Psykisk helsearbeid, 15 sp Delemner: Mennesket, psykiske lidelser Helse og ulike behandlingsformer Planer, meldinger og lovverk Motivasjon og kommunikasjon Faglig fundament Brukermedvirkning Personalundervisning Pasientundervisning Dokumentasjon Fysisk aktivitet, 15 sp Delemner: Anatomi og fysiologi Effekten av fysisk aktivitet Motivasjon til fysisk aktivitet Valg av aktivitetsformer Individrettede og gruppetilbud Planarbeide, kortsiktig og langsiktig Didaktiske vurderinger Gruppe som arbeidsform Fysiske aktivitetstilbud Forelesninger, gruppearbeid og selvstudium Studieoppgaver Praksis Forelesning, gruppearbeid og selvstudium Studieoppgaver Praksis Mappevurdering, 15 sp Graderte karakterer Praksis og praktiske prøver, 15 sp Bestått/ Ikke bestått

12 Studiepoeng: 15 Hensikten med undervisningen er å bevisstgjøre studentenes holdning til fysisk aktivitet som integrert behandlingsform innen psykisk helsearbeid. Videre synliggjøre kulturen og fremheve muligheter og avklare begrensninger for å tilrettelegge fysisk aktivitet for psykiatriske pasienter. Menneskelige, helsemessige og samfunnsmessige aspekter knyttet til psykisk helsearbeid belyses og behovet for faglig og personlig kompetanse vektlegges med tanke på synliggjøring av holdninger, roller og posisjoner. Filosofi, menneskesyn og verdier Helse og psykisk helsearbeid/helsepsykologi Kosthold Mestring av sykdom og lidelse St meldinger, opptrappingsplaner, helselover og handlingsplanen Kommunikasjons- og samhandlingsteorier Kommunikasjon i grupper Helsesamtalen Makt og avmakt; - konsekvenser i praksis Bevisstgjøring av faglig og personlig kompetanse; - holdninger, roller og posisjoner Hvem er bruker? Hva innbærer brukermedvirkning av ansvar og forpliktelser? Brukerens eget persepktiv og historie

13 Alder, sosial rolle, tilhørighet & tilstand, Pasientens problemperspektiv/tilstand; - diagnose og funksjonsnivå (spiseforstyrrelser, angst, tiltaksløshet, ensomhet, aggresjon, selvdestruktivitet, psykosomatikk, rusmisbruk, migrasjonsproblematikk, organiske endringer, overgrepsproblematikk,) Helsepedagogikk og miljøarbeid/terapi Kartlegging, testing, observasjon/registrering, systematisering Studiepoeng: 15 Hensikten med undervisningen er å gi studentene teoretisk, forskningsbasert kunnskap om og praktisk erfaring innen ulike fysiske aktiviteter tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser. Studentene skal faglig kunne argumentere for bruk av fysisk aktivitet innen psykisk helsearbeid, utforme planer og praktisk legge til rette ulike aktiviteter på forskjellige nivåer for enkeltindivider og grupper. Videre ha kjennskap til og kunne anvende ulike motivasjonsstrategier i arbeidet med å øke det fysiske aktivitetstilbudet ved eget arbeidssted. Kroppens anatomi og fysiologi Fysiologisk, psykologisk og sosial effekt av fysisk aktivitet Myter og realiteter Sentrale motivasjonsstrategier Helsesamtalen

14 Muligheter og begrensninger i psykisk helsearbeid: Individuelle, institusjonelle og samfunnsmessige Planarbeid Friluftsliv, ball, lek og trimaktiviteter, vannaktiviteter, dans og bevegelse til musikk og aktivitet for eldre/senioraktiviteter basert på utholdenhet, styrke og bevegelighet Tilrettelegging av fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser basert på økt tiltakslyst, motivasjon, mestring samt sosiale og psykologiske forhold Gruppeprosesser, sammensetning, ledelse Innsikt i aktivitetstilbud og nøkkelhendelser tilrettelagt for mennesker med psykiske lidelser 3 ukesamlinger (forelesning, gruppearbeide, praktisk tilrettelegging av aktiviteter) Praksis og praktisk prøve Studieoppgaver 2 ukesamlinger (forelesning, gruppearbeide, praktisk tilrettelegging av aktiviteter) Praksis og praktisk prøve Studieoppgaver Første semester innbefatter 3 ukers tilstedeværelse for studentene. I tillegg skal studentene tilrettelegge et personalmøte, skrive referat fra to fagartikler og gjennomføre praksis.

15 1. semester vil inneholde teori om: - mennesket, helse og ulike behandlingsformer. - planer, St meldinger og lovverk samt medias fokusering på fysisk aktivitet og psykisk helse - forskning knyttet til fysisk aktivitet - planarbeide; - kortsiktig og langsiktig - helsesamtalen - faglig fundament og personlig kompetanse, holdninger og roller - anatomiske og fysiologiske aspekter knyttet til effekten av fysisk aktivitet, spesielt for mennesker med psykiske lidelser - kost & ernæring Innen praktiske emner vil 1. semester inneholde aktiviteter knyttet til - uteaktiviteter/friluftsliv - bevegelse til musikk - lek- og trimaktiviteter Det blir gjennomført en praktisk prøve knyttet til bevegelse til musikk i 1.semester, hvor lærer og medstudenter gir tilbakemelding. Andre semester innbefatter 2 ukers tilstedeværelse for studentene. I tillegg skal det tilrettelegges for et pasientmøte, skrives en hjemmeoppgave samt gjennomføre praksis. 2. semester vil inneholde teori om: - kommunikasjon - helsepedagogikk - gruppe som arbeidsform - brukermedvirkning - dokumentasjon - fysiske aktivitetstilbud Innen praktiske emner vil 2. semester inneholde aktiviteter knyttet til - vannaktiviteter - senioraktiviteter - lek- og trimaktiviteter - uteaktiviteter - ballaktiviteter Ved avslutning av 2. semester blir det gjennomført en praktisk prøve hvor lærer og medstudenter gir sin tilbakemelding. Ekstern og intern sensor samt medstudenter evaluerer den praktiske prøven.

16 Fysisk aktivitet som integrert behandlingsform i psykisk helsearbeid er en utdanning hvor det legges vekt på teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter. Det ivaretas gjennom varierte arbeidsmåter og ferdighetstrening. Arbeidsformene vil være preget av et pedagogisk grunnsyn med studenter som aktivt søker kunnskap. Det forutsetter ansvar for egen læring. Det vil bli gitt undervisning i sentrale områder fra pensum. Undervisningsmetodene består av forelesninger, deltagelse i aktiviteter, løsning av studieoppgaver som samles i mappe, presentasjon av eget arbeid, medstudent-evaluering og forskjellige typer gruppearbeid. Gjennom denne undervisningen vil studentene også få kunnskap og erfaringer med prosjektarbeid, forskning, utviklings- og endringsarbeid. Ved gjennomføring av studiet vil Fronter bli brukt som undervisningsverktøy. Det innebærer at den enkelte deltager har direkte tilgang til fagansvarlig og deltagerne ved studiet via egen PC og kan bruke systemet i forbindelse med gjennomføring av bl.a. studieoppgavene. Studentene skal utføre ulike studieoppgaver som samles i en mappe i Fronter. Mappe er en systematisk samling studentarbeid som til sammen skal gi et bilde av studentens læring og utvikling innenfor et visst område. Selv om hver student har sin mappe og mappeoppgavene alltid krever individuelt arbeid, vil det endelige produktet være resultat av kollektive arbeidsprosesser. Respons fra medstudenter og veiledning fra lærer vil stå sentralt. Arbeidsmappe er den mappen studenten samler alle sine oppgaver i, mens presentasjonsmappe er et omslag hvor studentene skal legge inn de studieoppgavene som skal leveres inn til sensurering.

17 I arbeidsverktøyet Fronter skal den enkelte student legge inn studieoppgavene innen fristen som står under den enkelte oppgaven i heftet for mappevurdering. Følgende studieoppgaver skal gjennomføres. 1. Rapport fra et personalmøte. 2. Rapport fra et pasientmøte. 3. Et referat fra to fagartikler 4A En førbeskrivelse av prosjektbeskrivelsen. 4B En prosjektbeskrivelse 5. Plan for den fysiske aktiviteten ved institusjonen 6. En praksisrapport fra fire praksisopplegg. 7. Tre skriftlige planer/opplegg for praktiske prøver. 8. En medstudentrespons på referat fra to fagartikler. Det vil være knyttet noe litteratur til enkelte oppgaver. Det vil bli lagt vekt på at studentene selv søker etter litteratur knyttet til de ulike emnene etter hvert som de får erfaring med det. Litteraturen bør være internasjonal og forskningsbasert. Studieoppgavene skal besvares individuelt eller i gruppe. Form og innhold av den enkelte studieoppgave blir presisert i beskrivelsene/retningslinjene til den enkelte studieoppgave. Beskrivelsene/retningslinjene vil bli samlet i et eget hefte som leveres ut ved studiestart. Det vil bli gitt en tilbakemelding på oppgave 6 (praksisrapporten). På oppgave 3 (referat fra to fagartikler) skal den enkelte student få tilbakemelding fra en medstudent (medstudentrespons). Det oppfordres til at studentene også sender de andre studieoppgavene til hverandre for at den enkelte kan få respons fra medstudenter. Alle oppgaver skal skrives med Times New Roman 12 (med unntak av overskrifter), linjeavstand halvannen. Studentene skal i studieperioden gjennomføre 4 opplegg med fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser ved egen institusjon eller annet relevant praksissted. Ved behov for hospitering for å oppfylle studiekravene, er studenten selv ansvarlig for å finne hospiteringssted. Praksissted godkjennes av fagansvarlig for studiet. Det skal skrives en samlet rapport fra de 4 oppleggene som blir vurdert av intern sensor.

18 Gjennom forberedelser og praksis av egne opplegg skal studentene skaffe seg erfaring i å planlegge, kortsiktig og langsiktig og tilrettelegge fysisk aktivitet for mennesker med psykiske lidelser, kunne vurdere egne og andres opplegg og registrere deltakernes ulike reaksjonsmønstre. Videre skal studentene omsette teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og personlige holdninger og bevisstgjøre mulighetene for å tilrettelegge fysisk aktivitet i eget behandlingsmiljø. Studieoppgavene 1 8 må være gjennomført før presentasjonsmappen innleveres. Ansvarlig faglærer vil gjennomføre en registrering av den enkelte kandidat over hvilke oppgaver som er lagt inn i Fronter innen fristen for den enkelte oppgave. Innlevering av presentasjonsmappen regnes som eksamen. Alle obligatoriske krav må være oppfylt for å kunne gå opp til eksamen (innlevere presentasjonsmappen). Ikke innlevert presentasjonsmappe vil bli regnet som ikke møtt til eksamen (ett forsøk). Studiepoeng: 15 Kode: 4PSYFY15 Den enkelte student får før innleveringsfristen tilsendt en presentasjonsmappe (omslag), med sitt kandidatnummer påført. Presentasjonsmappen er den mappen som sendes til sensorene for sensurering. Det skal leveres 3 oppgaver som legges i presentasjonsmappe for sensur; Oppgave 1: Rapport fra et personalmøte Oppgave 2: Rapport fra et pasientmøte Oppgave 3: Prosjektbeskrivelse. Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Intern og ekstern sensor vurderer alle presentasjonsmappene. Ved ikke bestått mappe vil studenten ha muligheter for å forbedre innholdet innen en avtalt frist.

19 Studiepoeng: 15 Kode: 4PSYFY20 Praksisrapporten vurderes av intern sensor/ansvarlig faglærer. Det gis Bestått/ Ikke bestått på den samlede rapporten. Ved Ikke bestått på rapporten kan denne omarbeides og leveres inn på ny innen fastsatt dato. Det gjennomføres to små praktiske prøver i 1. semester og en avsluttende praktisk prøve i slutten av 2. semester. De praktiske prøvene innebærer å gjennomføre aktiviteter med medstudenter. Oppleggene skal være tenkt tilrettelagt for en gruppe mennesker med psykiske lidelser. Det skal utarbeides en skriftlig plan for gjennomføringen av aktivitetene. Planene skal legges ut på Fronter før gjennomføringen. De skriftlige planen skal inneholde følgende: 1. Mål for aktivitetsopplegget 2. Plan over aktivitetene 3. Litteraturhenvisning knyttet til aktivitetsopplegget (hvis aktuelt) De første prøvene er individuelle og emner og praksis fra første semester skal ligge til grunn for aktiviteten/prøven. Aktiviteten/prøven blir vurdert av intern sensor og medstudenter. Andre prøve kan gjennomføres individuelt eller inntil to kandidater sammen. Emner og praksis fra hele studieforløpet skal ligge til grunn for aktiviteten/ prøven. Aktiviteten/ prøven blir vurdert av to sensorer (faglærer og ekstern sensor) og medstudenter. I forbindelse med gjennomføring og sensurering av den andre prøven på slutten av 2. semsester kan kandidaten(e) få spørsmål fra litteratur knyttet til hele pensum samt aktiviteten. Praktisk prøve vurderes til Bestått/ Ikke bestått. Ved Ikke bestått prøve vil det bli arrangert ny prøve før innleveringsfristen for presentasjonsmappen.

20 Litteratur til videreutdanning i fysisk aktivitet som integrert behandlingsform i psykisk helsearbeid, 30 studiepoeng, utgjør ca 2000 sider obligatorisk litteratur. Almvik, A. & Borge, L (red) (2006) Psykisk helsearbeid i nye sko. Kap 2, kap 3, kap 5, kap 10, kap 11, kap 12, kap 13 & kap 14. Bergen, Fagbokforlaget Borg, M. & Topor, A. (2007) Virksomme relasjoner. Om bedringsprosesser ved alvorlige psykiske lidelser. Kommuneforlaget Borge, L., Martinsen, E. & Moe, T. (2011) Psykisk helsearbeid mer enn medisiner og samtaleterapi. Fagbokforlaget Bøe, D. T., & Thomassen, A. (2007). Fra psykiatri til psykisk helsearbeid. Kap 1, 3, 5, 7, 8, 9, Oslo: Universitetsforlaget. Espnes, G. A., & Smedslund, G. (2001). Helsepsykologi. Kap. 2, 5, 8, 9, 10, 11, 12, 13,.14, 15, 16. Oslo: Gyldendal akademisk Gjerset, A. (1992). Idrettens treningslære (pp , , , ). Oslo: Universitetsforlaget. Hassmén, P. & Hassmén, N (2005) Hälsosam motion lindrar nedstämthet och depresjon. Kap 1, 7, 8, 9, 10 & 11. SISU Idrottsböcker idrottens förlag Helsedirektoratet (2009) Aktivitetshåndboken. Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Kap 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 15, 16, 20, 21, 23, 27, 31, 35, 41, 43, 45 & 46. Håkonsen, K. M. (2000). Mestring og lidelse: Kap 1, 2, 3, 8, 9, 11, 13 & 14 Gyldendal Akademisk Knardahl, S. (1998). Kropp og sjel. Psykologi, biologi og helse. Kap. 6, 8, 10, 11. Oslo: Universitetsforlaget. Martinsen, E. (2004). Kropp og sinn. Fysisk aktivitet og psykisk helse. Bergen: Fagforlaget.

21 Moe, T. (1998). Fysisk aktivitet - en ressurs i psykiatrisk behandling (pp , , , ). Oslo: Universitetsforlaget. Ommundsen, Y. & Aadland, A. (2009) Fysisk inaktive voksne i Norge. Helsedirektoratet Pedersen, B. K. (2003). Recept på motion (pp. 9-17, 23-36, 67-84, , , ). København: Nyt Nordiske Forlag Arnold Busck. Prescott, & Børtveit. (2004). Helse og adferdsendring. Oslo: Gyldendal akademiske. Renolen, Å. (2008) Forståelse av mennesker innføring i psykologi for helsefag (kap 1, 2, 3, 4, 5. 6, 8, & 9) Fagbokforlaget Stavne, & Thormodsæter. (2005). Hjelp, jeg er blitt prosjektleder! Sarpsborg: Prosjektforum AS Vifladt, E. (2001). Helsepedagogikk - et virkemiddel for læring og mestring. Oslo: Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Aker sykehus. Wilhelmsen, I. (2008) Sjef i eget liv en bok om kognitiv terapi. Hertervig Forlag Bech, A. (2006). Hvilke faktorer påvirker motivasjonen til å drive fysisk aktivitet hos pasienter innlagt til behandling for rusavhengighet? Oslo: Ullvin Behandlingssenter Helsedirektoratet (2010) Fysisk aktivitet og psykisk helse Tipshefte IS-1670 Knardahl, S. (2001). Kroniske smerter - gjør vi alt galt? Tidsskrift Norske Lægeforening, 22(121), Martinsen, E.W. (2008) Physical activity in the prevebtion and treatment of anxiety and depression. Nordic Journal of Psychiatry 62 (suppl 47):25-9 Moe, T. (2002). Fysisk aktivitet i grupper. Aker universitetssykehus, klinikk for psykiatri, 3. Næss, S. (2001). Livskvalitet som psykisk velvære. Tidsskrift Norske Lægeforening, 16(121),

22