i K 9Sbers7\PB7r%?v7U 5157

Transkript

1 i K 9Sbers7\PB7r%?v7U 5157 L_7Wm_7 t; "H ;}7".,rl_':x'r j Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: 9 FER 2019 Geir Sørmoen <fmbugso@fylkesmanrj:en.no> 15. februar :55 i _ V KK-Delt-Postmottak i f' i " _i 4 Buskerud fylkeskommune; Statens ve I "régiqr_1 s_g5f Va_ Sdrdggog energidirektorat; STATSBYGG; MA S NEI; BANE iv? Kongsberg Uttalelse til varsel om oppstart av arealdel offentlig ettersyn av planprogram Kongsberg - Uttalelse til varsel om oppstart av arealdel og offentlig ettersyn av planprogram.pdf Vedlagt følger uttalelse til varsel om oppstart av kommuneplanens arealdel og offentlig ettersyn av planprogram for Kongsberg kommune Med vennlig hilsen Geir Sørmoen seniorrådgiver Fylkesmannen i Oslo og Viken å" so Post fmbugso@fylkesmannen.no Web'_ lkesmannennoov 1

2 å Fylkesmannen i Oslo og Viken Vårdafof VårfefI /12726 Deres dato: Deres ref: /4689 Kongsberg kommune Saksbehandler, innvalgstelefon Postboks 115 Geir Sørmoen, KONGSBERG Kongsberg - Uttalelse til varsel om oppstart av arealdel og offentlig ettersyn av planprogram Kongsberg kommune har oversendt varsel om oppstart med tilhørende forslag til planprogram for arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel. Vi mener det er bra at kommunen har utarbeidet en metodikk for grovsiling av forslag til arealinnspill. Fylkesmannen har kommentarer til av samfunnssikkerhet, barn og unges interesser, klima og klimatilpasning, areal og transport, vann og vassdrag, naturmangfold, friluftsliv, folkehelse og landbruk. Vi ber om at dette blir vurdert og ivaretatt i tråd med regionale og nasjonale føringer. Som en del av det videre arbeidet anbefaler vi at det blir utarbeidet et arealregnskap som gir oversikt over et eventuelt behov for nye arealer til bolig, næring og fritidsbebyggelse. Byggeområder som ikke er tatti bruk i gjeldende plan og som ikke er i tråd med kommunens utbyggingsstrategier eller regionale og nasjonale føringer, anbefaler vi blir tatt ut i forslag til ny arealdel. Bakgrunn Fylkesmannen viser til brev av 18. desember 2018 med varsel om oppstart av kommuneplanens arealdel og offentlig ettersyn av planprogram for Kongsberg kommune Gjeldende arealdel ble vedtatt 12. november l tråd med planstrategien oppstart av kommuneplanens arealdel. er det nå varslet Fylkesmannens kommentarer Vi mener det er positivt at Kongsberg kommune har utarbeidet en metodikk for grovsiling av arealinnspillene. Vi mener innspill som ikke er i tråd med kommunens arealstrategi, viktige regionale føringer eller nasjonale interesser bør siles ut tidlig i prosessen. Dette samsvarer med regjeringens mål om mer effektive planprosesser, da det er ressursbesparende å ikke konsekvensutrede alle innspill. Videre er planprogrammet for en rekke tema grundig og tydelig på prioriteringene i det videre arbeidet. Vi anbefaler at kommunen i større grad vektlegger barn og unges interesser i planprosessen. Barn og unge i alderen 0-18 år er ikke nevnt eller trukket frem i planprogrammet. Epostadresse: Postadresse: Besøksadresse: Telefon: fmovgost@fivlkesmannen.@ Pb 325 Moss: Vogts gate 17 Sikker melding: 1502 Moss Drammen: Grønland 32 Oslo: Tordenskiolds gate 12 Orgnr

3 å Side: 2/5 Barn o un es interesser Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen må legges til grunn. Vi viser spesielt til punkt Sb om tilstrekkelige lekearealer for barn i alle aldere. Det må i arbeidet med arealdelen gjøres vurderinger rundt krav til lekearealer. Konkrete krav må innarbeides i bestemmelsene til kommuneplanen. Det er uheldig at kommunen ikke har vektlagt barn og unge i alderen 0-18 år i større grad. Vi forutsetter at det legges vekt på å tilrettelegge for gode bomiljøer for barn og unge og vil i den sammenheng anbefale at denne gruppen blir brukt aktivt i arbeidet med rulleringen av arealdelen. En kartlegging av barns bruk av arealene med vekt på lekeområder og sikre og usikre gangveier til og fra skole og andre aktiviteter, vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for den videre planleggingen. Bruk av barnetråkkregistreringer kan være et godt bidrag i vurderingen av grønnstruktur og bruk av smett som nevnt i kapitel 3.6. Utb in sstrate i samordnet areal- o trans ort Klimaloven, som trådte i kraft 01.Ol.l 8, fastsetter mål om at Norges utslipp av klimagasser skal være redusert med minst 40 % i l 2050 skal vi være et lavutslippssamfunn. Kommunenes arealplanlegging er viktig for denne måloppnåelsen. Det fremgår av planprogrammet at gjeldene strategi for utvikling i Kongsberg skal videreføres som grunnlag for revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette bygger på en senterstruktur med Kongsberg by som regionsenter, Hvittingfoss som lokalsenter og Efteløt ogjondalen som nærsentre. Strukturen i byområdet bygger på kompaktbyprinsippet med langsiktig utbyggingsretning mot Kongsberg syd. Det er et ønske om å utrede Berg/Heistadmoen som et nærsenter. Under problemstillinger som skal inngå i arbeidet er det listet opp flere gode kriterier for hva som bør vektlegges for utviklingen av nye boligområder. Eksempelvis er; Korte avstander mellom daglige gjøremål er en attraktivitetsfaktor og må videreutvikles. Dette, og flere av kriteriene som er listet opp, er i tråd med den nasjonale miljøpolitikken og som synes å gi et godt grunnlag for arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Som det fremgår av planprogrammet er det en god tomtereserve i gjeldende arealplan for boligutvikling. I følge SSBs befolkningsprognoser, hovedalternativet, tilsier befolkningsbehovet ca nye boenheter frem mot l gjeldende plan er det ca regulerte, ikke bebygde tomter, og 3000 ikke regulerte boenheter. Fylkesmannen oppfordrer kommunen til å ta en kritisk gjennomgang av allerede avsatte boligområder. Det må vurderes hvorvidt disse bygger oppunder kommunens arealstrategi og nye føringer for arealforvaltningen generelt. Med bakgrunn i arealreserven i gjeldende plan bør forslag til nye boligområder begrenses i størst mulig grad. Vi viser til Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportp/anlegging, vedtatt 26. september 2014 og Regional plan for areal- og transport i Buskerud Når det gjelder etablering av næringsvirksomhet må ABC-prinsippet og de regionale og nasjonale føringene som listet opp i kapitel 2.2 i planprogrammet legges til grunn for plassering. Stø o luftforurensnin Bebyggelse med støyfølsomme bruksformål med tilhørende uteoppholds- og lekearealer må sikres tilfredsstillende støyforhold i tråd med anbefalte grenseverdier i tabell 3 i Miljøverndepartementets retningslinje T-442/20l 6 for behandling av støy i arealplanlegging. I sentrumsområder

4 Side: 3/5 kan det likevel aksepteres avvik fra retningslinjen, da det for disse områdene er aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T 1520 må også legges til grunn ved rulleringen av arealdelen. For å unngå at flere eksponeres for luftforurensning, bør bebyggelse med bruksformål som er følsomt for luftforurensning lokaliseres til områder med god luftkvalitet. Det er imidlertid ønskelig med økt fortetting av boliger i byområder for å redusere bilavhengigheten, og dermed luftforurensningen. Kommunen må derfor ha en avklart holdning til hvor nye boliger lokaliseres for både å legge til rette for en samordnet areal- og transportplanlegging samtidig som det bør unngås å bygge boliger ide mest utsatte områdene. I rød sone bør kommunen i utgangspunktet ikke tillate etablering av boliger. Klimatil asnin vann o vassdra Fylkesmannen vil fremheve at det er positivt at kommunen trekker frem problematikken rundt håndteringen av overvann i lys av klimaendringer og mer nedbør som følge av dette. Vi minner om at de høye alternativene fra nasjonale klimaframskrivinger skal legges til grunn. Det er viktig at kommunen har kapasitet til å håndtere den økte nedbøren og at kommune vurderer dette i sine planer. Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning fremhever bruk av naturbaserte løsninger, jf. punkt 4.3. I tillegg til oppgradering av infrastruktur er det viktig å kartlegge og ivareta naturlige vannveier og innarbeide dette i grønnstrukturen. Vi viser til nettsiden Klimati/pasning til Miljødirektoratet for veiledning og nyttige tips. Videre minner vi om regional plan for vannregion Vest-Viken for perioden som har blitt vedtatt siden forrige kommuneplan. Det er viktig at kommunen er kjent med miljømål og tiltaksplan som er bestemt for vannforekomstene og følger dette opp. Forurensning fra avløp fra spredt bebyggelse, uheldig avrenning fra landbruket og fysiske tiltak i og langs vassdrag er blant de største negative påvirkningsfaktorene for vannforekomstene. Vi legger til grunn at dagens byggeforbudsbestemmelser langs vassdrag blir videreført i forslag til ny arealdel. Vi viser til plan og bygningslovens 1-8 hvor det er fastsatt at det i loo-metersbeltet langs vassdrag skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og allmenne interesser. Natur landska o friluftsliv Dersom kommunen ønsker å legge inn nye arealer for utbygging er det viktig at eksisterende kunnskap om natur, landskap og friluftsliv vektlegges. Områder med natur-, landskap- og friluftslivverdier bør innarbeides i grønnstrukturen ved rulleringen av arealdelen. Fylkesmannen forutsetter at kommunen legger til grunn en bærekraftig arealpolitikk hvor arealdisponeringen i kommunen blir forvaltet på en måte som sikrer kommende generasjoner de samme mulighetene. Vi viser i den sammenheng også til nasjonale føringer om naturmangfold. I Meld. St. 14 ( ) Natur for livet - Norsk handlingsplan for naturmangfold, går det frem at regjeringen legger generasjonsperspektivet til grunn i forvaltningen av norsk natur og at dagens bruk av naturen skal være bærekraftig for blant annet å hindre at truede arter utryddes og naturtyper forsvinner. Videre går det frem av Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging at kommunene skal identifisere viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivareta disse i kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

5 Side: 4/5 Videre framgår det i Meld. St. 18 ( ) Friluftsliv - Natur som kilde til helse og livskvalitet, at en av hovedmålsettingene med friluftspolitikken er at en stor del av befolkningen driverjevnlig med friluftsliv. Regjeringen vil derfor at friluftsliv i nærmiljøet skal prioriteres i det offentlige friluftsarbeidet. Meldingen understreker viktigheten av å ivareta og videreutvikle grønnstruktureri byer og tettsteder og det oppfordres til at alle kommuner utarbeider grønnstrukturplaner for sine byer og tettsteder. Det vises blant annet til at det er faglige holdepunkter til at det bør være mindre enn 500 meter fra den enkelte bolig til nærmeste allment tilgjengelige grøntområde/friområde sammenhengende sti-lturveinett. Videre oppfordres det til at kommunen markerer langsiktige utbyggingsgrenser mot markaområdene/fjellområdene ved bruk av hensynssoner. Landbruksmessi e forhold Dyrket og dyrkbarjord er nødvendig for å sikre matforsyning på lang sikt. Jordvern innebærer å sikre atjorda fortsatt brukes til å dyrke mat og ikke blir omdisponert til andre formål. eller Stortinget vedtok en nasjonal jordvernstrategi i desember 2015som sier at årlig nasjonal omdisponering av dyrka mark ikke skal overstige 4000dekar innen 2020.Det er en innstramming av tidligere nasjonal målsetting om at omdisponeringen ikke skulle overstige 6000dekar, jf. Meld. St. nr. 9 ( ) «Velkommen til bords». Vi viser også til brev av 1. oktober 2018fra Landbruks- og matdepartementet hvor det vises til den nasjonalejordvernstrategien og nasjonale og regionale interesser innenforjordvern. Fylkesmannen forutsetter at den nasjonale jordvernstrategien legges til grunn for arealdisponeringen i kommunen. I den sammenheng anbefaler vi at kommunen gjennom sin arealplanlegging fastsetter en langsiktig avgrensning av de enkelte tettsteds vekstområde mot dyrka mark og samtidig avklarer utbyggingsretning. Kommunen bør samtidig ta en kritisk gjennomgang av eksisterende, ubebygde, arealer som ligger på dyrka mark. Folkehelse o levekår Folkehelsearbeidet lokalt skal ta utgangspunkt i at kommunen lager en oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jf. 5 i folkehelseloven om kravene til oversiktsarbeid. Hvordan oversiktsarbeidet skal inngå som grunnlag for kommunens kommuneplanarbeid er nedfelt i folkehelselovens 6, som bl.a. sier dette om mål og planlegging: «Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 77 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egent til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd» Til hjelp for å lage en oversikt over helsetilstanden i kommunen har Helsedirektoratet gitt ut «God oversikt - en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer». Veilederen finnes på nettsidene til Helsedirektoratet. Videre vil vi vise til UngData-undersøkelsen som ble gjennomført i hele Buskerud våren 2017som et eksempel på informasjonskilder som kan brukes i dette oversiktsarbeidet. Når det gjelder boligsosialt arbeid vil vi vise til strategien Boligfor velferd - Nasjonal strategifor boligsosialt arbeid ( ). Her vises det blant til kommunens viktige rolle med å legge til rette for boliger for alle. Boligsosialt arbeid handler om å fremskaffe egnede boliger og hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet til å mestre sine boforhold. Vi ser det som positivt at kommunen har hentet sentrale strategier fra samfunnsdelen for arbeidet med boligsosialt arbeid. Dette er et viktig arbeid som bør prioriteres. Samfunnssikkerhet

6 % Side: 5/5 Kommunen er svært sentral i det nasjonale beredskapsarbeidet og har et særlig viktig oppdrag i å ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet gjennom å redusere risiko for tap av liv og helse, miljø og materielle verdier. Det er derfor viktig at kommunen i sin arealdel ikke legger opp til utbygging som kan medføre økt fare. Vi ser det derfor som positivt at kommunen er bevist på dette og har innarbeidet det som et punkt i utredningene som skal gjennomføres. Vi ønsker å minne om at det må gjøres en helhetlig vurdering av forslaget til kommuneplanen. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere samfunnssikkerhet og beredskap for enkeltområdene isolert sett. Vi anbefaler at kommunen også trekker inn den helhetlige ROSanalysen for kommunen i vurderingen av arealinnspill. Dersom det er funn eller viktig oppfølgingspunkter i den helhetlige ROS-analysen som kan følges oppi kommuneplanen bør dette inngå. Vi anbefaler DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging fra 2017 og rundskriv H-5/i8 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som nyttige hjelpemiddel. Universell utformin Fylkesmannen ber om at planleggingen vektlegger prinsippene om en universell utforming. Dette er forhold som det må redegjøres for i saken og som må sikres fulgt opp gjennom egne bestemmelser. Vi viser til Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Vi anbefaler for øvrig nettsidene vvvvij/vgmiljøgkogmrnujneèno og wwwmmøstatåno- Med hilsen Carl Henrikjensen seniorrådgiver (e.f.) Geir Sørmoen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Norges vassdrags og PB 5091 Majorstuen 0301 OSLO energidirektorat Statens vegvesen region sør PB 723 Stoa 4808 ARENDAL BANE NOR SF Postboks HAMAR STATSBYGG Postboks 232 Sentrum 0103 OSLO MATTILSYNET Felles postmottak Postboks BRUMUNDDAL