Regnskapsmappa. Ny offentlighetslov. NKRF Tidsskrift Nr årg. Av Berit M. Dalvik,Telemark kommunerevisjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regnskapsmappa. Ny offentlighetslov. NKRF Tidsskrift Nr 6 2005 60. årg. www.nkrf.no. Av Berit M. Dalvik,Telemark kommunerevisjon"

Transkript

1 NKRF Tidsskrift Nr årg. Regnskapsmappa Av Berit M. Dalvik,Telemark kommunerevisjon Ny offentlighetslov Av Anders Hauger, KS Advokatene

2 LEDEREN har ordet Norges Kommunerevisorforbund rundet 60 år den 27. oktober. Dette ble markert under Lederkonferansen på Gardermoen den 2. og 3. november. Vi kan med stolthet fastslå at NKRF gjennom 60 aktive år har vært og fortsatt er standardsettende organ for den faglige utviklingen av revisjon- og tilsynsvirksomheten overfor fylkene og kommunene her i landet. Dette hadde ikke vært mulig uten den store frivillige innsatsen fra våre medlemmer, og spesielt er det lagt ned et betydelig arbeid fra mange tillitsvalgte. Jeg retter en stor takk!! Det er nå etablert en arbeidsgruppe i regi av KRD som skal se på utviklingen innen kommunal regnskap. Gruppen er sammensatt av representanter fra KRD, KS, NKK og NKRF, samt en uavhengig representant fra undervisnings- og forskningsmiljø. Formålet med arbeidsgruppen er å etablere et felles grunnlag for å vurdere om det bør foretas endringer i det kommunale regnskapssystemet. Gruppen skal levere sitt arbeid til det første konsultasjonsmøtet mellom kommunesektoren og staten i Dette er et svært spennende arbeid som NKRF vil bruke betydelige ressurser på. Temaene smøring og korrupsjon i offentlig sektor har stor oppmerksomhet for tiden. Det er svært alvorlig når det forekommer misbruk av offentlige midler, og det skader kommunenes omdømme i stor grad når slike hendelser inntreffer. Vi som arbeider med revisjon og tilsyn innen kommunal virksomhet er svært opptatt av å bekjempe smøring og korrupsjon. NKRF setter i den anledning stor pris at KS har opprettet en arbeidsgruppe som skal se på etikk, samfunnsansvar og antikorrupsjonsarbeid. Dette initiativet er viktig for å styrke etikkarbeidet i kommuene. Det settes større krav til revisor gjennom at det blir et stadig større omfang av internasjonale standarder som tas i bruk. Revisjonskomiteen har denne høsten utarbeidet nye offentlige tillegg for samtlige standarder, noe som i omfang blir mindre siden det gis lite rom for å gjøre spesialtilpasninger til norske forhold. Gjennom bruk av standardene vil kvaliteten på vårt arbeid øke, og det krever en kontinuerlig oppdatering av kompetanse. Det er viktig at ressursene som benyttes til revisjon er tilstrekkelig for å sikre at revisjonsstandardenes krav oppfylles. NKRF har for tiden tilnærmet full oppslutning blant revisjonsvirksomhetene, og er i ferd med å få en høy medlemsandel av de nye virksomhetene som ivaretar sekretærtjenester for kontrollutvalgene som bedriftsmedlemmer. Vi har det administrative apparatet som skal til for å kunne håndtere etterspørselen av faglige tjenester innenfor revisjonsog tilsynsvirksomheten, og ikke minst har vi kompetanse på bakgrunn av erfaringen våre ansatte, tillitsvalgte og medlemmer besitter. NKRF ved servicefunksjonen har nå i samarbeid Kontrollutvalgskomiteen spesiell oppmerksomhet rundt kontrollutvalgene og deres sekretariater, og har nå gleden av å invitere til Kontrollutvalgskonferansen 2006 med svært aktuelt innhold. Tilsvarende konferanse i januar 2005 samlet over 300 deltakere. Det er gjennom seksti aktive år skapt et godt grunnlag for forbundets framtid, og vi skal sørge for å yte tjenester som etterspørres innenfor revisjon og tilsyn av kommunal virksomhet. JEG VIL MED DETTE ØNSKE DEG OG DINE EN RIKTIG GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!!!!! Per Olav Nilsen 2

3 INNHOLD 50 år siden... Av Torbjørn Olsen Den kommende nyskapningen Skatt av årets inntekt sto i skarp fokus for 50 år siden. På NKRFs landsmøte i Tromsø holdt ordningens far, byråsjef Harald Glenne, et foredrag om kommunerevisjonens medvirkning under den nye ordningen. Vi tar med et par av oppgavene slik han skisserte dem: Når likningsansettelsene foreligger og skatten er regnet ut, blir forskottene å avregne i den utliknede skatt. Denne avregningen er det forutsetningen at de kommunale skatteoppkreverne skal foreta. Kommunerevisjonen må imidlertid revidere avregningen med den enkelte skattyter. Dette bør helst være gjort før skatteseddel og melding om avregningsresultatet sendes den skattepliktige. Avregningen må fullføres snarest mulig etter at likningen er ferdig, både av omsyn til innkrevingen og for at likningskontoret skal få tid nok til klagebehandling og forskottsutskriving. Kommunerevisjonens kontroll med avregningen må legges slik an at utsendingen av skattesedlene og avregningsmeldingen ikke forsinkes.. I forarbeidene til skattebetalingsloven er det forutsatt at den løpende kontroll av skatteinnfordringen i første rekke skal ligge under kommunerevisjonen når det blir fellesinnkreving av skatter til stat og kommune. Når den nye skattebetalingsordningen trer i kraft, vil kommunerevisjonen i første hånd få ansvaret for den løpende kontroll av innfordringen også av statsskatt. Det var stor enighet om at kommunerevisjonen måtte styrkes i sammenheng med de nye oppgavene. Når det gjaldt organiseringen var det imidlertid liten enighet. Kommunerevisorforbundet mente at det beste ville være å overføre kommunerevisjonen til staten, slik ordningen var under krigen. Lederen har ordet 2 Kommunerevisoren for 50 år siden Av Torbjørn Olsen 3 Nytt produkt Regnskapsmappen for kommuner og fylkeskommuner Av Berit M. Dalvik 4-5 Ny offentlighetslov konsekvenser for kontrollutvalg og revisjon Av advokat Anders Hauger, KS Advokatene 6-7 Stiftelsesloven forholdet til valg av revisor Av Morten Alm Birkelid, leder i revisjonskomiteen 8 Kommunalt regnskap og informasjonsverdi Av Åge Sandsengen, registrert revisor og revisjonssjef i Valdres 9-10 Erfaringer fra KU-sekretariat Av Monica Grøtte Lundgren, kontrollkomiteen i Trondheim kommune Nytt frå rekneskapskomiteen Av Ingvar Lunde, leder for komiteen 13 Integrert rammeverk for helhetlig risikostyring Av Frank Alvern, generalsekretær i NIRF 14 Nytt fra kontrollutvalgskomiteen Av Villy Tjærbo, sekretær i komite for kontrollutvalg 19 Nytt fra revisjonskomiteen Av Morten Alm Birkelid, komiteens leder NKRFs Lederkonferanse 2005 Av Grete Gjendem Revisorvits stafett 26 Norges Kommunerevisorforening 60 år Av Halvard Kleven, styreleder i NKRF Oversikt over fagartikler i Kommunerevisoren Forsidebilde: Arbeidsgruppen for Regnskapsmappen. Foto: Tove Tveråmo Redaksjonskomiteen retter: I nr 5, side 3 kom vi i skade for å navngi feil faktaopplysninger til bildet. Fotograf er Knut Henrik Hansen og det er i fra Ørsta med Ørsta-alpene i bakgrunnen. Vi beklager! Vestlandsvinter. Foto: Knut Henrik Hansen Direktoratet for skatt av årets inntekt mente imidlertid at dette ikke var tvingende nødvendig for nyordningen og ville ikke ta opp den prinsipielle debatten som hadde funnet sted i 1946 og som hadde lagt størst vekt på hensynet til det kommunale selvstyret. Kommunaldepartementet, som kommunerevisjonen sorterte under i administrativt henseende, ville heller ikke ta noe selvstendig initiativ i den retningen og Finansdepartementet erklærte seg enig i at kommunerevisjonen vedble å være en kommunal institusjon også etter gjennomføringen av skatt av årets inntekt. Fylkesrevisor og gullmerkemann Ole N. Tveter var ved utgangen av 1955 fortsatt redaktør av Kommunerevisoren og abonnementsprisen for ikke-medlemmer var fortsatt kr. 5, pr. år. 3

4 NYTT PRODUKT AV BERIT M. DALVIK Regnskapsmappen for kommuner og fylkeskommuner Foto: Knut Henrik Hansen Etter flere års venting er endelig Regnskapsmappen for kommuner og fylkeskommuner klar til bruk.et slikt produkt har lenge vært etterspurt og ønsket i kommunal sektor.mange års erfaring med revisjon innenfor kommunal sektor har også vist at det er behov for å ha et slikt verktøy. Idenne artikkelen vil det bli gitt litt bakgrunnsstoff om Regnskapsmappen, formålet med den og ikke minst innholdet i den. Dette håper vi kan bidra til at flest mulig ser seg tjent med å ta den i bruk. I mange sammenhenger, både i Regnskapsmappen og i denne artikkelen, er betegnelsen kommune brukt som et fellesbegrep for kommune og fylkeskommune. Dette er gjort for å forenkle fremstillingen. Bakgrunn Allerede i 2002 ble ønsket om en slik regnskapsmappe behandlet både i regnskapskomiteen og i revisjonskomiteen i Norges kommunerevisorforbund (NKRF). I 2003 ble det nedfelt som strategi, for begge disse komiteene, at NKRF skulle tilby en årsregnskaps- mappe for kommuner, fylkeskommuner og andre interesserte. Denne skulle være tilpasset kommunal regnskapsføring. Samme år anmodet derfor NKRFs servicekontor revisjonsenhetene om å sende inn bidrag og innspill til dette utviklingsarbeidet. Deretter ble arbeidet igangsatt på slutten av året, men stoppet dessverre opp på grunn av manglende ressurser. I oktober 2004 ble arbeidet med mappen startet opp igjen, men nå som et samarbeid mellom NKRF, Telemark kommunerevisjon IKS og KomRev NORD IKS. Senere ble også KomRev Trøndelag IKS med. De tre revisjonsenhetene har stått for selve utarbeidelsen og kvalitetssikringen, mens NKRF har hatt ansvaret for det øvrige. Formål I 2004 ble det åpnet opp for å muligheten til å konkurranseutsette kommunal revisjon. Dette har medført en ny situasjon for de kommunale revisjonsenhetene. Det å kunne tilby gode produkter og tjenester har blitt enda viktigere. Vi mener at Regnskapsmappen kan være et godt bidrag. Regnskapsmappen er et forslag til et praktisk hjelpemiddel for kommunen ved utarbeidelse og dokumentasjon av årsregnskapet. Den kan i mange tilfeller også benyttes ved periodeavslutning og løpende gjennom året. Dokumentene er tilpasset kravene i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), tilhørende forskrifter og god kommunal regnskapskikk. Ved å benytte regnskapsmappen på en effektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte, mener vi at kommunen vil få en god og systematisk oversikt over alle relevante regnskapsdata. Den er også ment å fange opp de viktigste rutinene som skal bidra til å sikre kvaliteten på det regnskapet som avlegges. I det ligger også planlegging og tilrettelegging, slik at årsregnskapet kan avlegges innen de fastsatte frister. I tillegg vil den være tidsbesparende. Vi håper at dette kan medvirke til reduserte kostnader både til regnskapsføring og revisjon. Det arbeidet som kommunen selv har utført må være tilfredsstillende dokumentert. Både for kommunens egen oppfølging, og for at revisor skal kunne nyttiggjøre seg av det. Det må foreligge arbeidspapirer på alle avstemminger, eksterne bekreftelser, regnskapsanalyser osv. som er utført, slik at disse kan etterprøves. Disse arbeidspapirene foreslår vi arkivert i Regnskapsmappen. Her kan det i tillegg også være fornuftig å samle en del andre 4

5 nødvendige opplysninger og dokumenter av betydning for regnskapet. Det er imidlertid på sin plass å minne om at Regnskapsmappen ikke må oppfattes som annet enn et forslag med ideer og innspill. Det er opp til den enkelte kommune å velge og ta den i bruk i den grad de finner det hensiktsmessig. Regnskapsmappen er ikke fullstendig, og det kan derfor i enkelte tilfeller være nødvendig å supplere med egne skjemaer. Innhold Regnskapsmappen består av to deler/permer; del 1 og del 2. Det følger med en cd som inneholder alle skjemaene elektronisk. På permenes omslag (forside og rygg) og på cd er det mulig å få påført ønsket logo og firma. På bildet til denne artikkelen vises logoen til artikkelforfatterens revisjonsenhet. I del 1 er det laget et forslag til system for samlet arkivering av sentrale dokumenter, bestemmelser og vedtak med betydning for regnskapsføring og periode- og årsavslutning. Det er utarbeidet en spesifisert innholdsoversikt. Her gis det føringer for hva som kan være hensiktsmessig å samle i denne delen. Bortsett fra dokumentet 1.1 Info om regnskapsmappen, inneholder del 1 i utgangspunktet få dokumenter. Dette gir derfor den enkelte bruker mulighet for å få systematisert egne aktuelle dokumenter. Del 2 inneholder en rekke forslag til skjemaer som kan være aktuelle som arbeidspapirer, både gjennom året og i forbindelse med regnskapets periode- eller årsavslutning. I tillegg finnes det også her et forslag til en naturlig arkivering av disse arbeidspapirene Arkivstrukturen er i stor grad bygget opp etter oppstillingsformen for balansen etter kommuneloven. Forslagene til arbeidspapirer som ligger i del 2 dekker de viktigste områdene og oppgavene. De skal sikre at det avlagte regnskapet i all hovedsak holder den nødvendige kvaliteten og at det er i henhold til gjeldende regelverk. Dette er blant annet forslag til planleggingsdokumenter, sjekklister, skjemaer for mange ulike avstemminger osv. Alle skjemaene kan i utgangspunktet fylles ut både elektronisk og på papir. Noen av skjemaene egner seg likevel best for elektronisk utfylling, og foreligger derfor kun på cd. Dette gjelder spesielt Totalavstemming årsregnskap (kontroll av sammenhengene i årsregnskapet). I dette avstemmingsskjemaet er systemet lagt opp slik at det bare er nødvendig å legge inn regnskapstallene en gang. Systemet vil da produsere en rekke av- stemminger, som senere kan skrives ut og arkiveres. Alle regneark-filene i Regnskapsmappen er beskyttet, slik at det bare kan skrives i celler beregnet for utfylling. Det er gjort for å hindre at formler blir endret ved et uhell. Dersom det skulle være behov for å gjøre endringer i låste celler, kan beskyttelsen i alle dokumenter, med noen unntak, enkelt oppheves i verktøymenyen. Salg, ajourhold og videreutvikling Regnskapsmappen vil bli oppdatert årlig. Ny utgave i cd-format skal foreligge i god tid før årsavslutning, og senest 10. januar hvert år. I forbindelse med den årlige oppdateringen, vil det også bli foretatt en vurdering av videreutvikling og supplering av nye skjemaer. Vi ønsker derfor å få inn bidrag og innspill fra de som er brukere. Ofte sier vi nordlendinger at det går seg tel, og det gjør også dette produktet. Det er derfor først når man har fått erfaringer fra bruken av mappen, at en ser behovet for eventuelle justeringer og endringer, og også hva en eventuelt savner. Vi ønsker derfor at forslag som kan bidra til en forbedret Regnskapsmappe sendes til NKRF, og sier på forhånd takk. Henvendelser og spørsmål angående Regnskapsmappen kan rettes til NKRF. Det ligger mer informasjon om den under publikasjoner på 5

6 Ny offentlighetslov _ AV ADVOKAT ANDERS HAUGER KS ADVOKATENE konsekvenser for kontrollutvalg og revisjon Artikkelen er basert på et foredrag holdt på NKRFs lederkonferanse 2005,og omhandler konsekvensene for kontrollutvalg og revisjon av de forslag til ny offentlighetslov som foreligger pr.dags dato.dette er forslaget til offentlighetslovutvalget,nou 2003:30,og Regjeringen Bondeviks Ot.prp.nr 9 ( ),som i all hovedsak tilsvarer Ot.prp.nr.102 ( ),fremlagt av den samme regjeringen for det forrige Storting.Stortingets føringer gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr.30 ( ) offentlighetsmeldinga ligger til grunn for lovrevisjonen. videreføre dagens rettstilstand hva gjaldt offentlighetslovens anvendelse på offentlig eide selskaper. Til tross for enighet om at eierskap ikke nødvendigvis var det ideelle kriterium for om et selskap skulle omfattes eller ikke, kom utvalgets flertall til at eierskap likevel var vanskelig å se bort i fra. I og med at utvalget mente at dagens vurdering var for komplisert, mente utvalgets flertall at graden av offentlig eierskap skulle være det eneste kriterium. Utvalget satt grensen ved 90 %. I proposisjonene fra Regjeringen Bondevik er grensen satt ned til 50 %. Offentlighetslovutvalget mente likevel at de deler av et offentlig eid selskap som drev i konkurranse med private, skulle falle utenfor lovens virkeområde, slik at bare deler av et selskap trengte å forholde seg til den. Dette er ikke fulgt opp i proposisjonen, slik at et selskap etter forslaget omfattes av loven fullt ut, eller ikke i det hele tatt. Også proposisjonen gjør unntak for næringsvirksomhet drevet i direkte konkurranse med private, men bare så lenge dette utgjør hoveddelen av selskapets virksomhet. Kontrollutvalget faller med dette utvilsom inn under virkeområdet også for den nye loven, likeså revisjon og sekretariat som er organer som er omfattet av den, har lovrevisjonen hatt som oppgave å fastsette et nytt virkeområde for loven. Loven omfattet i utgangspunktet klassiske forvaltningsorganer, mens selskaper falt utenfor, med mindre de fattet enkeltvedtak eller utferdiget forskrifter. Gjennom tolkninger av loven har det likevel utviklet seg en praksis der offentlig eide selskaper i enkelte tilfeller har blitt omfattet loven. Tanken har vært at man ikke skal kunne (selskaps)organisere seg ut av allmennhetens innsyn. Spørsmålet om man skal kunne privatisere seg ut av loven og innsynet, ved å engasjere private selskaper til å forestå offentlige oppgaver, har ikke hatt samme fokus. I norsk sammenheng er dette den første moderne vurdering av hvor langt man skal trekke virkeområdet for det som må kunne karakteriseres som en forvaltningslov. Virkeområdet til offentlighetsloven Spørsmålet om forvaltningsorganer og om private selskaper som fatter enkeltvedtak/forskrifter skal falle inn under loven har ikke vært omdiskutert, og videreføres i loven som tidligere. Offentlighetslovutvalgets flertall ønsket å Innledning Offentlighetsloven gjelder allmennhetens rett til innsyn i offentlig forvaltning. Jeg avgrenser følgelig mot kontrollutvalgets rett til innsyn i kommunens eller revisjonens dokumenter, og vice versa. Både den nåværende og den fremtidige offentlighetslov bygger på en kombinasjon av kryssende hensyn som de fleste vil stille seg positive til. En åpen forvaltning hvor den enkelte borger kan få vite både hvordan ens egne saker blir behandlet og at andre blir behandlet på samme måte. På den annen side kan for eksempel personvern være et tungtveiende hensyn som tilsier at allmennheten ikke skal ha fullt innsyn. Denne avveiningen av kryssende hensyn er ikke nødvendigvis statisk, og siden det nå er over 30 år siden offentlighetsloven ble gjennomgått i sin fulle bredde, er graden av offentlighet, og et signal om økt offentlighet, noe som ligger som en forutsetning for lovarbeidet. Likeså har det ligget en klar forutsetning om at en kommune ikke lenger skal ha samme anledning til å unnta dokumenter internt i administrasjonen som den har i dag. I tillegg til det generelle signalet om at offentlighetsloven skal gi økt åpenhet i de or- 6

7 ganisert innenfor kommunen. Spørsmålene oppstår i forhold til selskaper kommunene eier innenfor henholdsvis sekretariat for kontrollutvalget og revisjon. Disse er ofte organisert som interkommunale selskaper (IKS), og er dermed pr. definisjon mer enn 50 % offentlig eid. Spørsmålet blir derfor om de (i hovedsak) driver næring i direkte konkurranse med, og på samme vilkår som, private næringsdrivende. For de interkommunale selskapene som har blitt tildelt en oppgave eller kontrakt uten konkurranse er spørsmålet nokså opplagt. Selskapet har da fått en enerett/særrett som ingen private konkurrenter har, og driver dermed ikke på samme vilkår som private næringsdrivende. Vanskeligere kan det være å vurdere interkommunale selskaper som har deltatt i en konkurranse om å forestå revisjon eller være kontrollutvalgssekretariat. Dersom konkurransen er gjennomført etter reglene om offentlige anskaffelser skal selskapet ha deltatt i denne konkurransen på samme vilkår som eventuelle private konkurrerende tilbydere. Det er imidlertid ikke nødvendigvis nok å bare se på vilkårene selskapet har i forbindelse med denne konkurransen. Selskapet må også i forhold til andre vilkår være likestilt. For eksempel vil det kunne stilles spørsmålstegn ved om det økonomiske ansvaret kommunene som eiere har i et IKS, vil være vilkår som private har mulighet for å oppnå. Denne vurderingen må man antakeligvis vente på en avklarende fortolkning av. Offentlighetslovutvalget hadde lagt opp til at visse viktige tjenester ikke skulle kunne unndras allmennhetens innsyn, heller ikke ved privatisering. Dette er ikke fulgt opp i proposisjonen. Utvalgets forslag gjaldt uansett ikke revisjon. Privat eide selskaper som utfører revisjon for kommuner faller dermed utenfor. Uavhengig av resultatet av lovtolkning vil det være klart at det vil være enkelte revisjoner som faller innenfor loven, mens andre faller utenfor. For de som faller utenfor vil innsyn i forhold til revisjonsarbeidet likevel være aktuelt, fordi dokumentene som utveksles med kommunen vil måtte vurderes i forhold til offentlighetsloven på kommunens hånd. Endringer i offentlighetslovens unntaksbestemmelser De grunner som tilsier unntak fra offentlighet har ikke endret seg nevneverdig siden offentlighetsloven kom i Det er imidlertid en del fortolkninger av loven som viser at ordlyden i noen av unntakene kan innsnevres noe. Nedenfor behandles de regler som er aktuelle for revisjonen. Reglene om taushetsplikt, som ikke følger av offentlighetsloven, endres ikke. Offentlighetslovutvalget tolket loven slik at kontrollutvalg og revisjon ikke var en del av kommunen som forvaltningsorgan. Dermed er unntaket for organinterne dokumenter avskåret. Dette sies uttrykkelig i den nye loven. Dette får mindre betydning for svært mange revisjoner, i og med at de har organisert seg i selskaper som åpenbart ligger utenfor kommunen. Unntaket for særskilte rådgivere blir innsnevret til å gjelde bare når disse gir råd og vurderinger. Unntaket kan uansett i begrenset grad brukes i forhold til revisjon, da det både i ny og eksisterende lov er et vilkår om at kommunen konkret ber om slik rådgivning i det enkelte tilfelle. Revisjonens alminnelige virksomhet faller dermed utenfor. I forholdet mellom kontrollutvalget og dets sekretariat er det kommet et nytt unntak som henger sammen med unntaket for interne dokumenter. Det angis at unntaket kan brukes selv om kontrollutvalget og dets sekretariat er organisert i to forskjellige organer. For revisjonen vil unntaket for dokumenter om lovovertredelse kunne være aktuelt. Dette blir, for dokumenter som stammer fra organer som er omfattet av loven, endret til en regel om utsatt offentlighet til saken er avgjort. Dette vil i forhold til behovet under en revisjon, som regel være tilstrekkelig. Det kan være noe uklart om slike dokumenter fra privat revisjon skal behandles annerledes enn for andre. Det er nemlig en større adgang til å unnta dokumenter om lovovertredelse som kommer fra private. Dette må i tilfelle være en utilsiktet virkning. KS ba i sin høringsuttalelse om at det kom en regel om utsatt offentlighet for dokumenter mellom kommune og revisjon, på et innledende stadium uavhengig av innhold. Til tross for at regjeringen gir en slik regel for staten/riksrevisjonens del, sies det i proposisjonen at man ikke kan se behovet for en slik regel i kommunal sektor. Utkast til rapporter og lignende som sendes kommunen for tilbakemeldinger blir dermed offentlige senest ved ankomst kommunen, med mindre de kan unntas på grunn av innholdet i dem. For kommunen blir det store endringer i unntaket for interne dokumenter. Siden regelen som foreslås er av et noe uklart innhold er det vanskelig å si hvor mye økt offentlighet som blir resultatet. Undertegnede er skeptisk til regelen, både fordi den er uklar, og fordi den i større sektorovergripende saker vil kunne føre til en saksbehandling som i mindre grad blir skriftlig. Fordelen med økt offentlighet for allmennheten kan neppe oppveie ulempen med en betydelig grad av muntlig saksbehandling, kanskje spesielt ikke for revisjonsarbeidets vedkommende. Endringer som følge av informasjonsteknologi En av problemstillingene som har blitt drøftet i forkant av lovarbeidet var om bruk av informasjonsteknologi gjorde at noe informasjon unnslapp vurderinger i forhold til offentlighetsloven. Det er åpenbart at bruk av e-post og andre former for elektronisk kommunikasjon kan erstatte de tradisjonelle brev. I forhold til offentlighetsloven har det imidlertid vært gjort en god jobb med lovmessig å likestille disse måtene å kommunisere på. Dermed fant utvalget og departementet at det ikke er behov for å endre loven på dette punkt og beholdt bl.a. dokumentbegrepet. At det oppstår praktiske problemstillinger rundt elektronisk kommunikasjon i forhold til rutiner og muligheter for kontroll av at disse følges er ikke til å stikke under en stol, men dette lar seg ikke regulere i offentlighetsloven. Den økte bruken av databaser som saksbehandlingsverktøy gjør at informasjon som tidligere ble innhentet via tradisjonelle brev i det enkelte tilfelle, nå i større og større grad kan slås opp i databaser. Dette tilsier at det bør gis innsyn i databaser. For å begrense arbeidsbyrden for forvaltningen er likevel innsynet avgrenset til databasesammenstillinger som kan gjøres med enkle framgangsmåter. En annen vurdering som er foretatt er om informasjonsteknologien kan utnyttes til å øke graden av offentlighet. Særlig gjelder dette muligheten for å legge journaler og dokumenter ut på nettet. At journalen legges ut på nett vil være praktisk for den enkelte som etterspør informasjon, samtidig vil det innebære en arbeidsbyrde for forvaltningen, i og med at man må anta at forespørslene om innsyn vil øke. På bakgrunn av dette er utlegging av journal på nett gjort til en plikt for de organer som har elektronisk journal. Utlegging av dokumenter i fulltekst på nettet vil derimot kunne være arbeidsbesparende, samtidig er det et uavklart spørsmål om dette i dag er et brudd på personopplysningsloven. Det derfor foreslått en uttrykkelig hjemmel til slik utlegging, som vil gå foran personopplysningsloven. 7

8 Stiftelsesloven AV MORTEN ALM BIRKELID, LEDER I REVISJONSKOMITEEN forholdet til valg av revisor Lov om stiftelser av trådte i kraft fra Det er fra enkelte hold blitt hevdet at alle som reviderer stiftelser vil være underlagt Kredittilsynets tilsyn,og at dette tilsynet også omfatter oppdragsansvarlige kommunerevisorer/fylkesrevisorer som ikke er statsautoriserte eller registrerte revisorer. Revisjonskomiteen har drøftet denne problemstillingen med basis i bestemmelser i revisorloven og stiftelsesloven. skapslovens 1-2 første ledd skal revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Av samme 2-1 i revisorloven framgår det videre at stiftelser er revisjonspliktige uavhengig av om driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. I stiftelsesloven 43 er det åpnet for at en kommune- eller fylkesrevisjon som ikke er statsautorisert eller registrert revisor, kan revidere stiftelser der kommuner eller fylkeskommuner har rett til å velge eller oppnevne et flertall i styret eller der stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert på tilskudd eller bevilgning fra en eller flere (fylkes-) kommuner. Det er i denne sammenheng ikke sagt noe om hvilken revisjonslovgivning eller revisjonsskikk revisor skal forholde seg til ved utøvelse av sitt arbeide. Unntaksbestemmelsen i 43 har revisjonskomiteen valgt å tolke dit hen at den kommune- eller fylkesrevisjon som påtar seg revisjon av et slikt oppdrag, må se hen til revisorlovens bestemmelser når vedkommende reviderer stiftelsen. Revisjonskomiteen har derimot en del problemer med å se at en revisor som ikke er registrert eller statsautorisert revisor, kan være underlagt Kredittilsynets tilsynsmyndighet, slik noen hevder. Kredittilsynets tilsynsmyndighet er hjemlet med basis i revisorloven, og en oppdragsansvarlig kommune- eller fylkesrevisor som ikke er registrert eller statsautorisert revisor, kan etter vår vurdering ikke være omfattet av revisorlovens bestemmelser. En kommune- eller fylkesrevi- Iden nye stiftelseslovens 43, Valg av revisor, framgår det at Dersom en eller flere kommuner eller fylkeskommuner har rett til å velge eller oppnevne et flertall i styret, kan kommune- og fylkesrevisjonen velges som stiftelsens revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert på tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune som nevnt. For øvrig gjelder reglene i denne paragraf. Stiftelsestilsynet kan videre frata en revisor oppdraget hvis han eller hun ikke gjennomfører sine plikter etter loven, og den som har myndighet til å velge revisor etter første ledd i 43, unnlater å gjøre dette. Stiftelsestilsynet kan også oppnevne revisor, dersom den som har myndighet til å velge revisor etter første ledd, unnlater å velge revisor, eller velger en revisor som ikke fyller vilkårene for å være revisor for stiftelsen. Stiftelsestilsynets oppnevning gjelder for tiden inntil en annen revisor er valgt på foreskreven måte. Revisjonskomiteen oppfatter unntaksbestemmelsen om kommunal revisjons valgbarhet etter 43 i stiftelsesloven, som en særbestemmelse som går foran de generelle bestemmelsene i revisorloven. Det stilles da ikke krav om at stiftelsens revisor skal være statsautorisert eller registrert revisor. Av Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) av framgår det av 1-2, pkt 11, at stiftelser er regnskapspliktige etter regnskapsloven. Av Lov om revisjon og revisorer (revisorloven) av , framgår det av 2-1 at regnskapspliktige etter regnsjon som er oppdragsansvarlig revisor for en stiftelse, vil derimot selvfølgelig være underlagt Stiftelsestilsynets tilsyn, jf 43 i stiftelsesloven. For øvrig må det antas at den tilsynsmyndighet som Stiftelsestilsynet er satt til å utøve overfor revisor i stiftelsesloven, ikke kommer i konflikt med den tilsynsrollen Kredittilsynet er satt til å utøve overfor revisor gjennom revisorloven. Hvorvidt denne arbeidsdelingen er avklart ved etablering av Stiftelsestilsynet, og spesielt rundt muligheten til å avskjedige revisor, synes usikkert. Skulle det legges til grunn at revisorloven slår inn på alle som er oppdragsansvarlige revisorer i stiftelser, uavhengig av om vedkommende er statsautorisert eller registrert, får det også etter det vi kan se den konsekvens at en kommune- eller fylkesrevisjon som er oppdragsansvarlig revisor i en stiftelse, også vil være omfattet av erstatningsreglene i revisorlovens kapittel 8. Etter revisjonskomiteens vurdering åpner ikke revisorloven for en slik fortolkning. Revisjonskomiteen hadde sett det som en fordel at unntaksbestemmelsen i 43 i stiftelsesloven hadde blitt utdypet i større grad. Antagelig kunne det vært en fordel at tilsynet med revisorer i sin helhet hadde blitt ivaretatt av det nye Stiftelsestilsynet, slik at alle revisorer som reviderte stiftelser hadde vært underlagt det samme tilsynsregimet. Slik lovverket er i dag, vil Kredittilsynets tilsyn med revisorer som reviderer stiftelser være begrenset til revisorer som er omfattet av revisorloven, og det anses å være uheldig. Revisjonskomiteen håper derfor at Kredittilsynet og Stiftelsestilsynet så raskt som mulig kan avklare hvem som skal ha rollen med å føre tilsyn med revisor som reviderer stiftelser, og hvilket innhold dette tilsynet skal ha. 8

9 AV ÅGE SANDSENGEN, REGISTRERT REVISOR OG REVISJONSSJEF I VALDRES Kommunalt regnskap og informasjonsverdi I artikkelen tar jeg opp noen momenter med kommunalt regnskap,som jeg mener bør drøftes og eventuelt arbeides videre med.dette er ikke en utfyllende drøfting av de enkelte temaene,men et forsøk på å rette fokus på noen utviklingsmuligheter i kommunalt regnskap. Resultatbegrepet netto driftsresultat Dette resultatbegrepet har tilnærmet samme innhold som årsoverskudd i privat regnskap. Men et overskudd på netto driftsresultat i kommunal sektor tilsier ikke at kommunen har tilsvarende økning i ubrukte finansielle midler som kan benyttes til finansiering av kommunens ordinære driftsaktivitet senere år. Dette fordi bundne inntekter i form av bl a kraftinntekter og mottatte tilskudd til bestemte formål er inntektsført i netto driftsresultat, og dersom inntektene er ubrukt ved årsslutt, må midlene avsettes til bundet fond som disponering av netto driftsresultat før man kommer frem til mer-/mindreforbruk. Tilsvarende vil bruk av bundne fond bli utgiftsført og belastet netto driftsresultat, mens finansieringen ved bruk av bundne fond inntektsføres etter netto driftsresultat. Når vi vet at kommunal sektor har en omfattende bruk av bundne fond, så kompliserer dette informasjonsverdien i netto driftsresultat. En løsning kan være at mottatte bundne inntekter bare inntektsføres i den grad de er brukt i løpet av regnskapsåret, og at mottatte ubrukte bundne inntekter bokføres til kortsiktig gjeld. Denne løsningen kan være riktig på tilskudd til konkrete driftsprosjekter hvor tilskuddet er avhengig av at prosjektet gjennomføres. Men når et bundet tilskudd er innbetalt til kommunen skal tilskuddet, ifølge 48 i kommuneloven og 7 i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner, inntektsføres i årsregnskapet. Ut fra dette kan ikke kommunen velge å ikke inntektsføre innbetalt tilskudd. Gjeldsforpliktelsen i form av at midlene er bundne og ikke kan brukes til kommunestyrets frie disposisjon, fremkommer i kommunal balanse ved klassifiseringen som bundet fond. Bundne fond i balansen er ikke frie midler for kommunen, men egenkapital som inneholder spesielle forpliktelser. Ett annet eksempel som bør omtales i denne sammenheng er årlige konsesjonsavgifter (kraftinntekter) i kraftkommuner, som er bundne inntekter ifølge vedtekter for kraftfond fastsatt av departementet. Konsesjonsavgiftene kan ikke benyttes til å dekke kommunens ordinære driftsutgifter til barne- og eldreomsorg, men kan benyttes bl a til investeringsformål i kommunen, finansiering av avdrag på lån, næringsutviklingstiltak og lønn til kommunens næringskonsulent. Konsesjonsavgiftene er derfor kommunens midler, og det vil gi feil informasjon å klassifisere ubenyttede konsesjonsavgifter som kortsiktig gjeld. Løsningen bør derfor være å flytte all bokføring av avsetning- og bruk av bundne fond, slik at dette presenteres foran netto driftsresultat. Det bør da opprettes et nytt resultatbegrep, Netto driftsresultat før bruk og avsetning bundne fond. Bruk og avsetning til bundne fond, som påvirker kommunens bundne egenkapital, vil da kunne vises som egne posteringer rett før netto driftsresultat. Dette vil også kunne fremheve at bundne fond har et annet innhold enn frie fond. En slik endring vil ikke ha en negativ påvirkning i forhold til sammenhengene til endringer i balansens egenkapital. Total endring i kommunens egenkapital i dag fremkommer fra flere kilder, dvs fra netto driftsresultat, overføringer til investeringsregnskapet, bruk- og avsetninger og udekket/udisponert beløp i investeringsregnskapet. Men en slik løsning vil medføre at netto driftsresultat vil gi en riktigere informasjon om kommunens finansielle resultat i regnskapsåret. Resultatbegrepet mer-/mindreforbruk Dette resultatbegrepet skal vise hvordan kommunen har gått i forhold til kommunestyrets budsjettvedtak, etter at budsjettert bruk- eller avsetning til fond er gjennomført. En kommune kan derfor ha et negativt netto driftsresultat og samtidig ha et mindreforbruk. Det er viktig at alle aktører i kommunalt regnskap behandler dette på samme måte, slik at regnskapsbrukerne kan legge samme forståelse i begrepet mer-/mindreforbruk. Budsjettert bruk- og avsetning av frie fond (disposisjonsfond, mer-/mindreforbruk og likviditetsreserve) skal regnskapsføres iht 9

10 budsjettvedtak, uavhengig av om bruken medfører økt mindreforbruk. Men en eventuell budsjettert avsetning til disposisjonsfond må unnlates i de tilfeller strykningsreglene tilsier dette, dvs når regnskapet viser et merforbruk. Kanskje burde også en slik avsetning til disposisjonsfond gjennomføres selv om det er et merforbruk, slik at begrepet merforbruk faktisk rapporteres i forhold til kommunestyrets vedtatte budsjett? Et eventuelt økt merforbruk som følge av avsetningen, vil kommunestyret måtte dekke inn igjen ved godkjenning av årsregnskapet. Et påfølgende spørsmål vil da være om vi allikevel skal stryke overføringer til investeringsregnskapet, eller om denne også burde gjennomføres i samsvar med vedtatt budsjett og øke merforbruket? Jeg mener at overføringen til investeringsregnskapet ved merforbruk bør og skal strykes, fordi kommunestyret bør få mulighet til å lånefinansiere investeringsutgiften og beholde driftsmidlene i drift. Dette er innledningen på en debatt om dagens strykningsregler i 9 i forskriften om årsregnskap, og den lar jeg ligge i denne omgang. En av de store utfordringene i denne sammenheng oppstår når kommunen for eksempel har budsjettert med bruk av disposisjonsfond på kr 10, og årsregnskapet før bruk av disposisjonsfond viser et positivt netto driftsresultat og et mindreforbruk. I disse tilfellene argumenteres det for at budsjettert bruk av disposisjonsfond ikke bør inntektsføres, fordi dette medfører at mindreforbruket øker med kr 10 og at kommunestyret i neste omgang må avsette disse kr 10 tilbake igjen til disposisjonsfondet. Men budsjettert bruk av disposisjonsfond skal bokføres. Beregning av minste tillatte avdrag på lån jf kommuneloven 50 Anbefalt regneark på vekting av minste tillatte avdrag, som er anbefalt brukt på kurs av KRD, NKK og NKRF, gir vesentlig for lave krav til avdrag på lån i forhold til levetiden på lånefinansierte anleggsmidler med kort levetid. Dette er dokumentert av NKRF. Vi har også påvist at den forenklede formelen, som KRD utga ved innføringen av gjeldende 50, gir et riktigere minste krav til avdrag da det tilsvarer avskrivninger på lånefinansiert andel av anleggsmidlene. Dvs at minste tillatte avdrag = (sum langsiktig gjeld/bokført verdi anleggsmidler)*årets avskrivninger. Bruk av denne forenklede formelen gir minste krav til avdrag som tilsvarer bokførte avskrivninger på lånefinansiert andel av an- leggsmidlene. Aktivering etter bruttometoden, ved for eksempel 50 % tilskuddsfinansiert sykehjem, blir også riktig behandlet ved bruk av forenklet formel. Dette fordi man vurderer langsiktig gjeld i forhold til bokført verdi anleggsmiddel og multiplisere med årets avskrivninger. Derimot vil bruk av anbefalt regneark ved tilskuddsfinansiert anleggsmiddel slå motsatt ut, ved at ikke lånefinansiert (tilskudd) andel av anleggsmidler er med og påvirker at den totale veide levetiden forlenges og minste krav til avdrag går ned. Hvis kommunene opprettholder anleggsmidlenes verdi gjennom vedlikehold, og dette medfører at gjenværende levetid på anleggsmiddelet kan forlenges ut fra regnskapsteoretisk vurdering, vil dette medføre lavere krav til minste avdrag på lån og derav lavere avdragsutgift i drift. Alle kommuner bør derfor benytte forenklet formel for beregning av minste tillatte avdrag, som ble anbefalt av KRD ved innføringen av bestemmelsen i Skal ubrukte lånemidler pr 1.1. med som langsiktig gjeld? I beregningen av hvilken langsiktig gjeld som skal medtas ved beregning av minste tillatte avdrag, har GKRS i brev av uttalt at bl a ubrukte lånemidler skal med som langsiktig gjeld og at man skal vekte ut fra verdiene pr 1.1. i regnskapsåret. Det er ubrukte lånemidler pr 1.1.som GKRS mener skal med som langsiktig gjeld. Brevet er ikke en pliktig regnskapsstandard men en uttalelse, og regnskapsførerne bør derfor vurdere om dette bør anses som god regnskapsskikk. Man bør stille spørsmål ved hvorfor opptatt lån innestående på bank pr 1.1. skal tas med, særlig når lån som tas opp 2.jan ikke skal være med som langsiktig gjeld ved vekting. Det logiske er at ubrukte lånemidler ikke tas med ved beregning av minste tillatte avdrag, fordi disse midlene ikke er brukt til finansiering av anleggsmidler og derfor ikke påfører kommunen kapitalutgifter. Dersom GKRS kommer frem til at føringer pga endringer i regnskapsprinsipp skal bokføres til debet på en egen endring i regnskapsprinsipp konto under egenkapital og ikke tas hensyn til ved vurdering av kommunens frie egenkapital til drift, så må man også godkjenne at kommunene lånefinansierer dette likviditetsbehovet med bundne midler, kortsiktig gjeld eller ubrukte lånemidler. Dette for at kretsløpet i balansen og det finansielt orienterte regnskapet skal opprettholdes, dvs at all positiv egenkapital skal ha finansielle midler til å betale utgiftene med under omløpsmidler. Alle kommuner med negativ saldo på periodiseringskontoen mangler finansielle midler. I så fall kan man ikke kreve at disse lånemidlene (ubrukte) skal inngå som langsiktig gjeld ved beregning av minste tillatte avdrag, fordi dette er lån som ikke skal avdras. Dette er et tema som krever nærmere utredning, og engasjementet bør komme nå i forbindelse med at foreløpig KRS nr 3 skal vedtas som endelig standard. Kontoplan og resultatoppstillinger Uansett om kommunalt regnskap er det beste regnskapssystemet i verden, så er det en sannhet at brukerne av kommunalt regnskap har problemer med å få tak i den økonomiske informasjonen. De fleste kjenner regnskaper ført etter regnskapslovens bestemmelser og Norsk Standard kontoplan. Kommunalt regnskap kunne føres på Norsk Standard kontoplan, slik at salgsinntekter føres på konto 3000 og ikke på konto 600, lønn på konto 5000 og ikke osv. Kommunens balanse og økonomisk oversikt drift er tilnærmet lik regnskapslovens bestemmelser. Disse endringene kan gjennomføres innenfor det finansielt orienterte regnskapsprinsipp, og man oppnår å bruke et kjent konto- og regnskapspresentasjonssystem. Kanskje ville det medføre at mange av dagens brukere av kommunalt regnskap ville få lettere tilgang til den økonomiske informasjonen? I tillegg er det kanskje et samfunnsøkonomisk moment at de fleste regnskapssystemer på det norske markedet leveres med Norsk Standard kontoplan til bruk. Norsk Hydro og Statoil m.fl. bruker vel denne, så hvorfor ikke kommuner? Hvilke regnskapsprinsipp man fører etter bør omtales i note til regnskapet! Andre temaer? Ut over dette burde vi bl a ha drøftet avslutning av investeringsregnskapet, krav om konsernregnskap i kommuneregnskapet, behandling av formidlingslån i kommuneregnskapet, elektronisk revisorattestering av KOSTRA rapportering, selvkostberegninger, statlige lånepakker til vedlikehold av skoler, hvordan øremerkede tilskudd bør bokføres, generasjonsprinsippet i praksis og innspillet til Telemarkforskning om bl a innføring av avskrivninger med resultateffekt for å sikre formuesbevaringsprinsippet og at utført vedlikehold kan redusere kravet til avskrivninger med resultateffekt. Vi får se om vi kan komme tilbake til dette i senere artikler. Men en ting er sikkert, regnskap er gøy! 10

11 AV MONICA GRØTTE LUNDGREN SEKRETARIATSLEDER FOR KONTROLL- KOMITEEN I TRONDHEIM KOMMUNE Erfaringer fra KU-sekretariat ITrondheim kommune har bystyret besluttet å ha en egen enhet for revisjon, og revisjonen og kontrollkomiteen foretok inntil en rolleavklaring og oppgavefordeling når det gjaldt både sekretariatsfunksjonen for komiteen og den utøvende revisjonen. Dette var en ordning som fungerte godt, slik at en av utfordringene for oss i sekretariatet var å synliggjøre at det faktisk er et behov for oss. Kontrollkomiteens sekretariat i Trondheim kommune består av to medarbeidere, henholdsvis en statsviter og en jurist. Det skal nevnes at ingen av oss hadde erfaring fra revisjon. Etter lovendringene er oppgavene fordelt mellom kontrollkomiteen som bestiller, tilrettelegger, utreder og sekretær for kontrollkomiteen, og kommunerevisjonen som utfører av revisjonsoppgavene. Så lenge både sekretariat og revisjon er internt i Trondheim kommune, er det selvsagt at det må være et utstrakt samarbeid for å legge til rette for at kontroll- og tilsynsfunksjonen skal fungere på en korrekt og hensiktsmessig måte. På den annen side må man være bevisst på det absolutte uavhengighetskrav som lov og forskrift oppstiller. I lovens forarbeider, jf. Ot.prp. nr. 70 ( ), er det understreket at det skal unngås at sekretariatet og revisjonen blir oppfattet som ett og samme organ. For oss ble det derfor viktig å få formalisert rammene for sekretariatets arbeid som et ledd i tydeliggjøringen av rollefordelingen mellom sekretariat og revisjon, men også med bakgrunn i at regelverket legger opp til en viss valgfrihet for kontrollutvalget hva angår hvem som skal gi bistand innefor kontrollkomiteens ansvarsområde. Et annet grep som ble gjort for å Trondheim Bystyre vedtok i september 2004,i tråd med endringene i kommuneloven,å etablere et eget sekretariat for kontrollkomiteen (kontrollutvalgets betegnelse i Trondheim kommune) fra I reneste Tore på sporet stil startet vi i det nye sekretariatet reisen her i Trondheim en kald og mørk januarmorgen i 2005,for å prøve å finne vår plass i en ukjent kontroll- og tilsynsverden.nå har vi fungert i snart elleve måneder,og jeg vil i denne artikkelen dele noen av de erfaringene vi har gjort oss,spesielt med henblikk på grenseoppgangene mellom sekretariat og revisjon. tydeliggjøre uavhengigheten, var at sekretariatet og revisjonen ikke ble samlokalisert, selv om dette både praktisk og faglig kunne vært hensiktsmessig. Tidlig i prosessen bestemte vi oss derfor for å bruke tid på utarbeide et utfyllende reglement, som klart presiserer sekretariatets oppgaver utover det som sies i forskrift om kontrollutvalg 20: sekretariatet skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalget er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt. Spørsmål vi stilte oss, var bl.a : Hva ligger i denne utredningsplikten? Innebærer utredningsplikten å skrive saksfremlegg og å utarbeide vedtaksforslag? Trondheim Bystyre vedtok reglement for kontrollkomiteens sekretariat. I reglementets 5 fremgår følgende om hvilke oppgaver sekretariatet skal ha: Forberede saker for behandling i kontrollkomiteen. Dette innebærer å utrede alle forhold i tilknytning til saken slik at komiteen har best mulig grunnlag for å fatte vedtak. Skrive saksfremstilling og forslag til innstilling/vedtak i alle saker som skal behandles av komiteen. Følge opp at kontrollkomiteens vedtak blir iverksatt, herunder føre restanseliste. Følge opp at bystyrets vedtak innenfor kontrollkomiteens ansvarsområde blir iverksatt. Yte bistand til kontrollkomiteen ved utarbeidelse av overordnet analyse. Yte bistand til kontrollkomiteen ved utarbeidelse av plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon og plan for gjennomføring av selskapskontroll. Yte bistand til kontrollkomiteen ved bestilling av revisjoner og ved kvalitetssikring av gjennomførte revisjoner. Dette omfatter bl.a utredning av bestillingsbehov og innhold i bestillinger, og oppfølging av bestilte oppdrag. Yte bistand til kontrollkomiteen når komiteen skal avgi uttalelse til kommunens årsregnskap. Yte bistand til kontrollkomiteen ved utarbeidelse av komiteens årsrapport. Yte bistand til kontrollkomiteen ved utarbeidelse av forslag til årsbudsjett og årsregnskap. Ivareta de praktiske sekretariatsfunksjoner. Dette omfatter bl.a tilrettelegging av møter, postbehandling, arkivering, videreformidling av vedtak og behandling av godtgjøring og reiseregninger fra komiteens medlemmer. Oppdatering av kontrollkomiteens nettsider. Behandle henvendelser til kontrollkomiteen. For øvrig skal sekretariatet yte generell sakkyndig bistand til kontrollkomiteen slik at kontrollkomiteens ansvar etter lov og forskrift blir forsvarlig ivaretatt, samt sørge for at 11

12 Vennligst send Navn Adresse Kommunal revisjonsmetodikk Nærmere omtale av boken og bestillingsskjema finner du på under Publikasjoner Pris kr. 375,- For NKRFs medlemmer og studenter. Andre kr. 475,- stk av boken Kommunal revisjonsmetodikk NKRF medlem/student Andre (Priser inkl. porto/eksp.) NKRF, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo faks de oppgaver kontrollkomiteen til enhver tid pålegger sekretariatet blir gjennomført. Ved å ha en slik omfattende oppgavebeskrivelse i reglements form, har vi løst mange grensedragningsspørsmål. Dette gir også signal til organisasjonen forøvrig om hva sekretariatet faktisk skal gjøre, for det spørsmålet tror jeg mange stilte seg ved etableringen. Et praktisk eksempel kan være å vise til hvordan vi har arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon. Det ble besluttet at revisjonen skulle utarbeide den overordnede analysen, men at sekretariatet skulle trekkes inn i arbeidet og holdes oppdatert. På bakgrunnen av analysen, uarbeidet sekretariatet selve planen, og dette var en arbeidsdeling som utnyttet de respektives kompetanse på en hensiktsmessig måte, samtidig som uavhengighetskravet ble ivaretatt. Et annet eksempel er hvordan vi jobber med saksfremleggene. Det ble gitt klart uttrykk for at dobbeltarbeid for enhver pris måtte unngås. Erfaringen viser etter vår oppfatning at det er positivt at andre enn de som har jobbet med prosjektet skriver saksfremleggene. Dette for å kunne spisse saken for medlemmene i kontrollkomiteen, og eventuelt supplere med andre opplysninger slik at kontrollkomiteen har best mulig grunnlag for å fatte vedtak. De fleste forvaltningsrevisjonsprosjekt som er gjennomførte i Trondheim kommune inneværende år, er besluttet før sekretariatet ble opprettet. Det blir derfor veldig spennende når vi nå skal starte bestillingen av prosjekt med utgangspunkt i plan for forvaltningsrevisjon. Vi har startet arbeidet med å utarbeide bestillingsrutiner, og det er viktig at disse rutinene også ivaretar uavhengighetskravet samtidig som det ikke må bli så formelt at det blir uhensiktsmessig. Å ha en klar bestilling å ta utgangspunkt i, vil også gjøre det lettere for sekretariatet å stille krav til revisjonen. Så tilbake til utgangspunktet: Har vi funnet vår plass i kontroll- og tilsynets rike, og har vi klart å godtgjøre at ordningen med et eget sekretariat for kontrollkomiteen er en positiv tilvekst for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen? Vi føler i alle fall at vi er på sporet av noe, selv om vi fortsatt må slå opp i permene våre for å finne ut hva COSO ERM er for noe, ikke har oversikt over alle revisjonsstandardene og mange her i kommunen fortsatt stiller oss spørsmålet: Hvordan går det med dere i revisjonen da? Læringskurven har vært bratt, og de erfaringene vi har gjort oss er nyttige å ta med seg i det videre arbeidet med å få en best mulig kontroll- og tilsynsfunksjon i Trondheim kommune. Etableringen av sekretariatet førte til økte ressurser til kontroll- og tilsynsarbeidet, og det i seg selv er jo positivt for kontroll- og tilsynsarbeidet. I tillegg kan revisjonen nå fokusere på gjennomføringen av de bestilte revisjonsprosjektene, og eget sekretariat legger forholdene til rette for at kontrollkomiteen kan utføre sine oppgaver på en bedre måte. Det er imidlertid viktig å unngå kompetansestrid, og heller fokusere på å utnytte de ressursene som ligger i henholdsvis revisjonen og sekretariatet. Å ha det formelle grunnlaget på plass, har for oss vært veldig nyttig i så henseende. Kompetanseutvikling vil være av avgjørende betydning fremover. I løpet av det året som har gått, er det gjort mange erfaringer rundt omkring i landet og det er viktig med arenaer hvor de som jobber i sekretariatene kan møtes og utvikle de erfaringene som er gjort. Kompetansen til sekretariatet er fremhevet i departementets merknader til forskrift om kontrollutvalg 20: Et kompetent sekretariat er en viktig forutsetning for at kontrollutvalget skal fungere godt og utøve sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Sekretariatet for kommunens eller fylkeskommunens kontrollutvalg må ha tilgang på et bredt sammensatt kompetanse. 12

13 LEDER AV INGVAR LINDE, FOR KOMITEN NYTT FRÅ rekneskapskomiteen Rekneskapskomiteen består av Ingvar Linde (leiar), Bjarne Dyrnes (nestleiar) og Gry Dalen Sveinunggard (sekretær). I tillegg møter 1. vara Rut Hauknes fast på møta. Med oss på møta har vi og Knut Erik Lie frå servicekontoret. Åge Sandsengen er vår kontaktperson i styret. Bjarne og Ingvar er nye i komiteen, medan Gry har ein periode bak seg. Vi er derfor glad for å ha med oss Rut på møta. Rekneskapskomiteen har som formål å heva den fagleige standarden på rekneskapsområdet for dei rekneskap kommunen/- fylkeskommunen handsamar. Dette målet vil komiteen freista å nå ved aktivt å delta i utviklinga av god kommunal rekneskapsskikk og ved å skapa interesse og engasjement om rekneskapsfaglige spørsmål. Komiteen skal og utarbeide forslag til styre sine høyringsutalingar i rekneskapsspørsmål, og gi uttalingar og fortolkingar i rekneskapsspørsmål. Knut Erik Lie som har ansvar for rekneskapsspørsmål på NKRF servicekontor, deltek på alle møta og tek opp saker som servicekontoret har fått frå medlemane. Av store saker denne hausten har komiteen og GKRS arbeidd med kva ein bør gjera med negativ likviditetsreserve i kommunerekneskapa. Har vi i dag behov for denne balanseposten, eller er likviditetsreserven berre ein del av den frie eigenkapitalen? Kva med feriepengane renter og momskompensasjon som fører til at likviditetsreserven er negativ, skal den dekkast inn ved bruk av frie fond? Her vil det komma avklaringar i den næraste framtid. Spørsmålet om kva rekneskapsprinsipp som skal nyttast for kommunar og fylkeskommunar er på nytt aktualisert, og vil i den næraste tida vera ei tidkrevjande sak for komiteen. KRD har i samråd med KS sett ned ei arbeidsgruppe som skal komma med tilråding til første konsultasjonsmøte 2006 mellom KS og KRD, om kva rekneskapsprinsipp ein bør bruka i framtida. NKRF er invitert til å delta i dette arbeidet og er representert i arbeidsgruppa med Ingvar Linde. For å få ein breiast mogeleg debatt kring dette, har styret i NKRF sett ned ei eiga gruppe til å arbeida med spørsmålet. Knut Erik Lie har fått i oppgåve å vera sekretær og koordinera arbeidet i gruppa. Innspel i denne debatten kan de senda til Knut Erik. Det daglege arbeidet med å svara på faglege spørsmål og fortolkingar av lover og forskrifter er det Knut Erik som tek seg av, men i den grad der er behov for det drøftar han dei med leiaren, og er spørsmåla prinsipielle blir dei tekne opp i komiteen. Komiteen sender og saker vidare til GKRS. Komiteen har sine møter i lokala til Oslo kommunerevisjon på Helsfyr, der vi blir godt traktert med mat, frukt og kaffi. Ingvar er i dag tilsett som revisor i Sogn og Fjordane revisjon IKS, og har der ansvar for finansiell revisjon av 5 kommunar. Før samanslutninga med fylkeskommunen var han 7 år revisjonssjef i Sogn Revisjonsdistrikt og revisor i 3 år. Ingvar er utdanna skatterevisor og arbeidde i 12 år ved Akershus Fylkesskattekontor før han flytta til heim Nessane i Balestrand kommune. Ingvar har siste året vore leiar i Sogn og Fjordane kommunerevisorforeining. Som leiar i rekneskapskomiteen er han og medlem av fagkomiteen i GKRS og ei arbeidsgruppe for kommunerekneskap nedsett av KRD og KS. Gry arbeidar i Oslo kommunerevisjon som revisjonsrådgivar og er oppdragsrevisor for fleire av kommunens eigedomsføretak. Gry er registrert revisor og har elles utdanning i operasjonell revisjon og administrativ kvalitetssikring - BI. Gry har 3 års erfaring frå kommunerevisjon og før det 8 år frå intern og ekstern revisjon og 4 frå regnskap i privat verksemd. Gry er opphavleg frå Kongsberg, men er no busett i Oslo. Bjarne er i dag distriktsrevisor ved Distriktsrevisjon Nordmøre IKS, noko han har vore dei siste 8 åra. Bjarne er statsautorisert revisor og har mange års praksis frå privat revisjon, både i Oslo, Molde og Kristiansund. Han har vore med og revidert hele spekteret av selskap både når det gjelder storleik og bransjar. Bjarne er med i styre for Møre og Romsdal kommunerevisorforening. Rut er registrert revisor og bedriftsøkonom frå BI. Rut er i dag tilsett i Telemark Kommunerevisjon IKS og er oppdragsrevisor for Porsgrunn kommune og Telemark fylkeskommune. Ho har vore i kommunal revisjon i 14 år og før det 5 år i offentleg forvaltning og 5 år i privat rekneskapsføring. 13

14 Integrert rammeverk for helhetlig risikostyring kan det virkelig ha relevans for kommunal sektor?f AV FRANK ALVERN, GENERALSEKRETÆR I NIRF Observante NKRF-medlemmer har fått med seg at det under Nyheter nylig dukket opp en lenke på hjemmesidene. Den pekte til NIRFs hjemmesider og nyheten om at COSO ERM nå var kommet i norsk språkdrakt. Jeg har fått anledning til å fortelle litt mer om bakgrunnen for denne satsingen fra internrevisjonsforeningen, og komme med et begrunnet svar på mitt eget spørsmål i tittelen. Hva eller hvem er nå COSO? For NIRFs medlemmer er COSO et vel innarbeidet begrep, men jeg ville tro at kunnskapen om denne organisasjonen er mer varierende hos leserne av dette utmerkede tidsskrift. La meg derfor aller først si litt kort om hva, eller kanskje rettere sagt hvem, COSO er. COSO er et virtuelt samarbeidsprosjekt som fem store foreninger startet tilbake i Med virtuelt menes at COSO ikke har noen faste ansatte, og at sekretariatsfunksjonen ivaretas av de fem støttende foreningene. Den suverent største av de fem, American Institute of Certified Public Accountants (AICPA), står naturlig nok sentralt i den sammenheng, men The Institute of Internal Auditors (IIA NIRFs globale moderforening) har for tiden ansvaret for funksjoner som hjemmesidene (www.coso.org) og administrasjonen av alle oversettelsene av rammeverkene. De tre øvrige foreningene som står bak COSO er American Accounting Association, Financial Executives International og The Institute of Management Accountants. Formålet til COSO er å forbedre kvaliteten av finansiell rapportering gjennom å fremme etisk oppførsel, effektiv intern kontroll og virksomhetsstyring. Og ikke er det lett å gjette hvor forkortelsen kommer fra: The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission er den hele og fulle tittel. Ser du COSO inni der? Først internkontrollrammeverket som nå er utvidet til et rammeverk for helhetlig risikostyring I 1992 utgav COSO rapporten som siden har blitt et begrep verden over. Bankrevisorforeningen, som siden har blitt en del av NIRF, oversatte verket til norsk i 1996 i forbindelse med foreningens 75års-jubileum. Intern Kontroll et integrert rammeverk ble det hetende, og også norske myndigheter har funnet det riktig å referere til rammeverket. Akkurat det er de slett ikke alene om ettersom mer enn 100 land verden over i større eller mindre grad har innarbeidet COSOs internkontrollrammeverk i nasjonale lover og regler! Til og med amerikanerne har nå opp- daget COSO godt hjulpet av en viss Sarbanes-Oxley Act I september 2004, etter en meget omfattende, global høringsrunde, utgav så COSO sitt nye rammeverk. Også kalt COSO II, det nye rammeverket om Enterprise Risk Management bygger på det første, og setter et sterkere og mer omfattende fokus på temaet helhetlig risikostyring. Igjen har det norske internrevisjonsmiljøet sørget for at ledelsen og bekreftelsesfunksjonene her hjemme kan starte arbeidet med å forstå og tilpasse helhetlig risikostyring på vårt eget språk. Gjennom to bøker selve rammeverket og det tilhørende bindet kalt teknikker og verktøy beskrives både hva et helhetlig system for risikostyring må inneholde og hvordan virksomhetsledelsen kan innarbeide og deretter evaluere dette i styringssystemet. Har så dette rammeverket relevans for kommunal sektor? Absolutt! Den underliggende forutsetningen for helhetlig risikostyring er at enhver virksomhet eksisterer for å skape verdier for sine interessenter. Alle virksomheter står overfor usikkerhet, og utfordringen for ledelsen er å avgjøre hvor mye usikkerhet den skal akseptere i sin streben etter å skape verdier. Usikkerhet innebærer både risikoer og muligheter, med potensial til å forringe eller øke verdier. Helhetlig risikostyring gjør ledelsen i stand til å håndtere usikkerhet og tilhørende risikoer og muligheter på en effektiv måte, og derved øke mulighetene for verdiskapning. Helt allmenngyldig ledelsesansvar uansett om vi snakker om private, statlige eller kommunale virksomheter. Men last ned Sammendrag Forts. side 30 14

15 Kommer i juni 2006! Revisjonsmetodikk3 Descartes En rekke nye og endrede revisjonsstandarder trer i kraft fra Implementering av standardene skaper behov for nye arbeidsmåter. For å hjelpe revisorene med å etterleve standardene har DnR utviklet en ny revisjonsmetodikk. Metodikken vil bli integrert i versjon 3 av Descartes. Descartes 3 vil være enkel, fleksibel og intuitiv. Verktøyet vil i tillegg oppfylle strenge krav til driftssikkerhet, stabilitet og datasikkerhet. Metodikken er inndelt i faser og revisjonssteg. Fasene er: 1. Innledende revisjonshandlinger 2. Forretningsforståelse og risikofaktorer 3. Kontrollvurdering pr. område 4. Videre revisjonshandlinger pr. område 5. Avsluttende revisjonshandlinger Hjelp: Revisjonsmetodikken Fasene, revisjonsstegene og revisjonsstandardene vil være kun to klikk unna. Relevante deler av standardene vil bli lett tilgjengelig gjennom hele Descartes 3. Descartes support

16 For ytterligere informasjon, ta kontakt med Ellen Graham i Den norske Revisorforening, 3 e-post: eller tlf.: Design: Bouvet Descartes 3 er en Windowsapplikasjon hvor informasjonen lagres i en felles SQL Server. Access er erstattet med.net-teknologi som gir større fleksibilitet og er enklere å bruke. Det vil ikke være behov for database på hver enkelt revisors arbeidsstasjon. Descartes 3 vil anvende samme databaseplattform og operativsystemer som forrige versjon. Tekniske minimumsanbefalinger for arbeidsstasjon (PC): Operativsystem: Windows XP SP2 Minne: 512 MB Diskplass: 100 MB (avhengig av mengde klientdata) Tekniske minimumsanbefalinger for server (database): Operativsystem: Windows 2000/2003 Server Database: SQL Server 2000 / MSDE 2000 Minne: 512 MB Diskplass: 10 GB (avhengig av mengde klientdata) Merk: Tekniske anbefalinger avhenger av antall klienter og mengde data per klient. Ta kontakt med Descartes Support for mer informasjon. Andre tekniske opplysninger: Descartes 3 krever at.net rammeverk er installert på hver PC (kreves ikke på server). Innlogging på Descartes 3 følger innloggingen på arbeidsstasjon (PC), det vil si at det ikke er innlogging på selve applikasjonen. Oppkobling mot database kan enten benytte integrert sikkerhet eller ved egendefinert databaseinnlogging. D3 Oppgradering fra versjon 2.2/2.2.1: Samme databaseplattform kan benyttes videre, og ved installasjon på samme databaseserver kan klienter konverteres over. I en overgangsfase kan Descartes 2.2/2.2.1 og versjon 3 kjøre i parallell (så lenge dere ønsker). Tilrettelagt for mobil arbeidsform. Kostnadseffektiv videreutvikling.

17 Revisjonsprosessen en rød tråd gjennom Descartes 3 RS 315, punkt 122b Revisor skal dokumentere: Nøkkelelementer i forståelsen som er opparbeidet med hensyn til alle aspektene ved foretaket og dets omgivelser som er beskrevet under punkt 20, herunder hver enkelt av komponentene i den interne kontrollen som er beskrevet under punkt 43, for å vurdere risikoene for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, kildene til informasjonen som utgjør grunnlaget for opparbeidelsen av forståelsen, og risikovurderingshandlingene. RS 315, punkt 122c Revisor skal dokumentere: De identifiserte og vurderte risikoene for vesentlig feilinformasjon på regnskapsnivå og på regnskapspåstandsnivå som kreves i punkt 100.

18 RS 315, punkt 122d Revisor skal dokumentere: Risikoene som er identifisert og de tilknyttede kontrollene som er evaluert som følge av kravene i punkt 113 og 115. Utdrag fra RS 330, punkt 73 Revisor skal dokumentere: arten, tidspunktet og omfanget av videre revisjonshandlinger, disse revisjonshandlingenes tilknytning til de vurderte risikoene på regnskapspåstandsnivå samt resultatene av revisjonshandlingene.

19 AV VILLY TJÆRBO SEKRETÆR I KOMITE FOR KONTROLLUTVALG Nytt fra kontrollutvalgskomiteen Det har nå gått snart et halvt år siden Norges Kommunerevisorforbund vedtok at kontrollutvalgssekretærene skulle gis medlemskapsadgang, og at forbundet skal ha en egen komité for kontrollutvalg. Plattform for komiteens arbeid Komiteen har i det halvåret som har gått etter landsmøtet, blant annet arbeidet med å definere en plattform for sitt arbeid. Utgangspunktet for dette har vært Reglement for kontrollutvalgs-komiteen, som ble fastsatt av NKRFs styre 1. november Av reglementet fremgår blant annet at formålet med komiteen er å: heve den faglige standarden skape interesse og engasjement om tilsynsfaglige temaer avgi forslag til høringsuttalelser til NKRFs styre uttale seg om etikk- og habilitetsspørsmål knyttet til yrkesutøvelsen. Gjennomført spørreskjemaundersøkelse Komiteen ønsket å få kartlagte sekretærenes forventninger og ønsker til KU-komiteen. Selv om komiteen har oppfatninger om hva det synes nærliggende å engasjere seg i, er det god kvalitetssikring å få brukernes syn på dette. I samarbeid med NKRF ble det derfor utarbeidet en spørreundersøkelse (elektronisk ved hjelp av QuestBack) med svarfrist 27. oktober Undersøkelsen besto av et spørreskjema med 12 spørsmål. Resultatet av spørreundersøkelsen ble presentert av lederen av utvalget på NKRFs leder- konferanse 2. november Fra undersøkelsen gjengis følgende: Svarprosent og antall kommuner i oppdragsporteføljen m.v. 32 av 44 sekretariatsledere svarte på undersøkelsen (73 %). Antall kommuner i oppdragsporteføljen varierte fra 1 (5 stk.) til over 21 (1 stk.), og med hovedtyngden mellom 6-10 kommuner (13 stk.). Antall ansatte i sekretariatene varierte fra 1 (16 stk.) til 5 eller flere (3 stk.). Tilbakemelding om prioriterte oppgaver for komiteen fire på topp Hvordan føre tilsyn med forvaltningen. Rolledeling mellom KU, sekretær og revisor. Plan og rapportering om forvaltningsrevisjon. Plan og rapportering om selskapskontroll. Kurs/møteplasser/nettverk Utarbeide egne kurs for kontrollutvalg/- sekretærene. Skape møteplasser/nettverk for kontrollutvalgssekretærene. Skape møteplasser/nettverk for kontrollutvalgsmedlemmene. Satse på regionale kurs. Aktuelle tema for kurs Bestillerrollen. Konkurranseutsetting av revisjonen saksgang, hva må en passe på? Sekretæren og forvaltningsrevisjon grad av medvirkning. Uttalelsen til årsregnskapet. Grensen tilsyn/kontroll og revisjon. Selskapskontroll og plan for forvaltningsrevisjon. Generell kommunalrett og forvaltningsrett. Komiteen drøftet gjennomføringen og resultatet av spørreundersøkelsen i møte 16. november 2005, og sa seg fornøyd. At svarprosenten ble på 73 % er bra, men kunne selvsagt vært enda bedre. Tilbakemeldingene ga ingen store overraskelser, men viser at det er områder og forhold som det er viktig å sette fokus på i tiden framover. Spørreundersøkelse blant medlemmer av kontrollutvalgene I tilknytning til NKRFs kontrollutvalgskonferanse 31. januar 1. februar 2006 på Gardermoen, vil det bli gjennomført en spørreundersøkelse blant kontrollutvalgs-medlemmene. Tilbakemeldingene etter denne undersøkelsen vil bli brukt som grunnlag for komiteens videre arbeid med de problemstillinger som kontrollutvalgsmedlemmene er opptatt av. Spørsmål fra medlemmene Som nevnt innledningsvis, tilligger det NKR- Fs kontrollutvalgskomité å bidra med å heve den faglige standarden innen tilsyn. En viktig side ved dette er å vise interesse for problemstillinger og spørsmål medlemmene stiller, slik at disse kan bli satt på dagsorden for konferanser og kurs mv. Komiteen oppfordrer medlemmene til å ta kontakt med komiteen (www.nkrf.no) når problemstillinger eller spørsmål ønskes satt på dagsorden. Komiteens aktivitetsplan Et tema på komiteens møter denne høsten, har vært utarbeidelse av en aktivitetsplan for komiteens arbeid i perioden. Viktige problemstillinger i den forbindelse har vært hvordan skal vi legge opp arbeidet vårt i komiteen? Forts. side 26 19

20 NYTT FRA revisjonskomiteen AV MORTEN ALM BIRKELID, KOMITEENS LEDER NKRFs revisjonskomite har som formål å bidra til å heve den faglige standarden innen regnskapsrevisjonsfaget blant medlemmene.komiteen skal bidra til utvikling av god kommunal revisjonsskikk og den skal skape interesse og engasjement om regnskapsrevisjonsfaglige temaer. Videre skal den avgi forslag til høringsuttalelser til NKRFs styre og komiteen skal uttale seg om etikk- og habilitetsspørsmål knyttet til yrkesutøvelsen. Idenne artikkelen redegjør leder for komiteen Morten Alm Birkelid for noen av de arbeidsoppgaver komiteen har vært beskjeftiget med i Morten Alm Birkelid er revisjonssjef i Hedmark Revisjon IKS. Revisjonskomiteen består for øvrig av Rolleiv Lilleheie, revisjonssjef og daglig leder i Buskerud Kommunerevisjon IKS og Kjetil Bjørnsen, daglig leder i Kommunerevisjonsdistrikt 3 i Møre og Romsdal IKS. UTARBEIDELSE AV NYE REVISJONS- BERETNINGER F.O.M. REGNSKAPS- ÅRET 2005 Ved forrige årsskiftet arbeidet revisjonskomiteen fram forslag til nye normalberetninger for kommuner, kommunale foretak, interkommunale 27-samarbeid, IKS, fellesråd, menighetsråd, overformynderi og stiftelser. Endringene i normalberetningene i fjor ble først og fremst gjort med bakgrunn i at vi hadde fått ny Forskrift om revisjon den Revisjonsberetningene skulle benyttes f.o.m. regnskapsåret Av Forskrift om revisjon framgikk det at revisor skulle uttale seg om følgende forhold i revisjonsberetningene for kommuner, fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid; Om årsregnskapet er avlagt i samsvar med lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk Om de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak, og om beløpene i den revisjonspliktiges årsregnskap stemmer med regulert budsjett Om opplysninger i årsberetningen og årsregnskapet er konsistente med årsregnskapet, og om forslag til anvendelse av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd, er i samsvar med lov og forskrifter Om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger I november 2005 sendte Den norske Revisorforening (DnR) ut på høring forslag til endringer i revisjonsberetningene. Bakgrunn for høringen var at det er vedtatt endringer i revisorlovens 5-6 som vedrører innholdet i revisjonsberetningen. Enkelte av endringene gjennomføres også for å tilpasse til EU-direktivene på området. En viktig endring er innføringen av kravet om at revisor skal vurdere om regnskapet gir et rettvisende bilde. Dette følger av endringene i revisorlovens 5-6. Revisor må i sin Kurspåminnelse! KURS Norges Kommunerevisorforbund minner om følgende kurstilbud: B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet (Gardermoen, desember) A.2.6 Revisjon av årsregnskapet (Gardermoen, januar) Kontrollutvalgskonferansen 2006, (Gardermoen, 31. januar 1. februar 2006) For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider (www.nkrf.no eller kontakt NKRF servicekontor, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon Fax

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Høringsutkast fastsatt av styret i Foreningen GKRS 21.06.2012 Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Kommuner

Detaljer

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU)

Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Kommunal regnskapsstandard nr 3(revidert) Høringsutkast (HU) Høringsutkast til revidert standard fastsatt av styret iforeningen GKRS27.09.2011 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1. Økonomibestemmelsene i kommuneloven

Detaljer

REGNSKAPSFØRING AV LÅN

REGNSKAPSFØRING AV LÅN REGNSKAPSFØRING AV LÅN - Presentasjon av revidert KRS nr. 3 Knut Erik Lie Utredningsleder GKRS Seniorrådgiver NKRF KRS nr. 3 Regnskapsføring av lån Gammel KRS nr. 3 (F) Avdrag på lån når skal avdrag føres

Detaljer

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen

LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 11. mai 2009 Tid: Kl 13.30 (Annet tidspunkt enn før!) Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet

Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper Kommuneregnskapet GKRS har utarbeidet fire (4) notater om Grunnleggende prinsipper : 1. Rammeverk og grunnleggende prinsipper (40 sider) 2. Grunnleggende sammenhenger

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: Tirsdag 12. februar 2008 TID: Kl 10:00 STED: Møterom 3. etg. rådhuset De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06

Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget SAK 010/06 LEVANGER KOMMUNES ÅRSREGNSKAP FOR 2005 Saksgang: Møtedato: Saksbehandler: Saksnr.: Arkiv: Kontrollutvalget i Levanger 240406 Åse Brenden 010/06 Det ble lagt

Detaljer

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset

SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset SNÅSA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Onsdag 5.mai 2010 TID: Kl. 18.30 STED: Møterom Herredshuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAP Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 19.10.2010 Tid: 18.00 HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Eventuelt lovlig forfall meldes snarest til tlf. 75068000 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014.

Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Økonomiseksjonen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.04.2015 28624/2015 2015/2322 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/42 Bystyret 07.05.2015 Bodø Havn KF. Årsregnskap og årsberetning 2014. Forslag

Detaljer

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder

REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder REVISJONSBERETNINGEN - Praksis og nye standarder Knut Erik Lie, seniorrådgiver NKRF NKRFs fagkonferanse 2010 PRAKSISUNDERSØKELSE Undersøkelse gjennomført mai 2010 Kommuner og fylkeskommuner Revisjonsberetninger

Detaljer

Reglement for kontrollutvalg

Reglement for kontrollutvalg Reglement for kontrollutvalg Kontrollutvalget forestår på vegne av kommunestyret det løpende tilsyn med forvaltningen i kommunen Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og rapporterer til kommunestyret

Detaljer

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE

REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALGET I GRONG KOMMUNE «Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner», fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15.06.2004 med hjemmel i lov av 25.9.92 nr. 107

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP

REVISJON AV KOMMUNALT EIDE AKSJESELSKAP FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY KS Bedrift Postboks 1378 Vika 0114 OSLO 02.07.2010 SAKSBEHANDLER: Tore Johan Berg VÅR REFERANSE: 10/3057 DERES REFERANSE: 10/00479-1 DIR.TLF;

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065

LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget. Møteinnkalling. Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 LEVANGER KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Mandag 14. februar 2011 Tid: Kl. 10:00 Sted: Levanger rådhus, møterom 1065 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Møteinnkalling - kontrollutvalget

Møteinnkalling - kontrollutvalget SELBU KOMMUNE Møteinnkalling - kontrollutvalget Utvalg/styre/råd Møtedato/tid Møtested/lokaler Deltagere fra KU : Møte i kontrollutvalget Selbu kommune : Mandag 30. april 2007, kl. 17.00. Merk tidspunkt!

Detaljer

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking

Kommuneregnskapet. Rammeverk og grunnleggende prinsipper. Telemarksforsking Kommuneregnskapet Rammeverk og grunnleggende prinsipper telemarksforsking.no 1 Overordnet notat Bakgrunn for det regnskapssystemet vi har Særegenheter ved kommunal sektor Kommunelovens økonomibestemmelser

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel

DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING DATO: 8. april 2013 TID: kl 09.00 STED: Trøndelags Europakontor, Avenue Palmerston 3 - Brussel De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E

KO N T R O L L U T V A L G E T I V E S T B Y K O M M U N E Til medlemmene av kontrollutvalget Jnr. 113/09 M Ø T E I N N K A L L I N G Tid: 3. juni 2009 kl 18:00 Sted: Rådhuset, formannskapssalen NB! Møtet holdes for åpne dører. Publikum bes ta kontakt på tlf.

Detaljer

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger

Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger Veiledning til SRS 10 Regnskapsføring av inntekter fra bevilgninger 1 Innledning...1 2 Regnskapsføring av driftsbevilgning gjennom året...1 3 Regnskapsføring av driftsbevilgning ved årsavslutningen...2

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning

kommune Porsgrunn Engasjementsbrev IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS 1. Innledning Agder IN TELEMARK KOMMUNEREVISJON IKS Hovedkontor Postboks 2805, 3702 Skien TIf.:3591 7030 Fax:3591 7059 e-post post-tkr@tekomrev.no www.tekomrev.no Kontrollutvalget i Porsgrunn kommune cio Temark - og

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE Sak nr. Sakstittel NAMSOS KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 12.09.2013 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall, Namsos De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte onsdag den 15. april 2015, kl. 08.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/15 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 11. februar 2015

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget

VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget VERDAL KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Tirsdag 20. april 2010 Tid: Kl 10:00 Sted: Herredshuset møterom 3 etg. MERK TID OG STED! De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 03/13 Dato: 30.04.13 kl. 11.00 13.45 Sted: Rådhuset FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin Reinertsen, nestleder

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8.

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtet er lukket, jfr. kommunelovens 77 nr. 8. FROSTA KOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling DATO: Torsdag 26. mai 2011 TID: Kl. 09:00 STED: Frosta rådhus - Kommunestyresalen NB! MERK TID Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 04.12.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014

Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Kontrollutvalgets uttalelse til årsregnskap og årsberetning 2014 Behandles i utvalg Kontrollutvalget i Hemne kommune Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Møtedato 13.05.2015 Saksnr 012/15 Sverre B. Midthjell

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 25.09.2013 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Hamsun 3. etg. Eventuelt

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 10 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Møte nr. 02/13 Dato: 19.03.13 kl. 13.00 15.30 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Bjørn Pedersen, leder Kirsti Mathiassen, medlem Harald Skaar, medlem Martin

Detaljer

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt

Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Positivt premieavvik er ikke nødvendigvis positivt Det er med blandede følelser en registrerer at flere medier og instanser, deriblant Kommunal Rapport (KR), har grepet fatt i problemstillingen rundt pensjon

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2015

Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Nærøy kommune Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2015 Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING

REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Den norske Revisorforening Postboks 5864 Majorstuen 0308 OSLO Oslo, 30. juni 2006 REVISJONSBERETNINGER RS 700 (REVIDERT) OG RS 701 - HØRING Vi viser til DnRs sirkulære 8/2006, hvor de to standardene RS

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 IVELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Kontrollutvalgets medlemmer: Brynjulf Aagesen, leder Evelyn Molle Honnemyr, nestleder

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen.

1. Styret godkjenner foreløpig årsregnskap for 2006. 2. Styret vedtar at resultatet på kr 148 610,60 tilføres virksomhetskapitalen. Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: 22.02.07 Saksnummer: 06/07 Saksbehandler: Mette Fjulsrud 2006/2177 Journalnummer: FORELØPIG ÅRSREGNSKAP FOR 2006 Saken i korte trekk Høgskolens foreløpige årsregnskap

Detaljer

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen

NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING. Paul Stenstuen NAMDALSEID KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 10. september 2009 Møtetid: Kl. 0900 - Møtested: Kommunehuset, møterom Alhusen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1

www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 www.nhr.no NKRF fagkonferanse 12.06.2012 1 Temaoversikt Generelt Prinsipielle standpunkt i veilederen Rapporter, ulike formål Budsjett og økonomiplan Årsregnskapet Revisjon www.nhr.no NKRF fagkonferanse

Detaljer

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600

1945 yrkesfaglig landssammenslutning serviceorgan revisjon av tilsyn med 600 Vårt virkeområde NKRF ble stiftet i 1945 og er en yrkesfaglig landssammenslutning og et serviceorgan som er åpen for alle (ansatte og virksomheter) som arbeider med revisjon av eller tilsyn med kommunal

Detaljer

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken

TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR. Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken TILSYN OG REVISJON I KOMMUNAL SEKTOR Bjørn Bråthen Bernt Frydenberg Ole Kristian Rogndokken 1 Innhold Forord...7 Kapittel 1 GENERELT OM KOMMUNAL VIRKSOMHET...11 1.1 Særtrekk ved kommunal sektor...11 1.2

Detaljer

2. Former for avvikende revisjonsberetninger

2. Former for avvikende revisjonsberetninger NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 18. februar 2011 INFORMASJONSSKRIV 03/2011 BERETNINGER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER MED AVVIK FRA NORMALBERETNINGEN 1. Innledning Det vises til informasjonsskriv

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I Stortingets møte 11. juni 2012 ble det gjort slikt Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager) I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres

Detaljer

Vara møter bare etter egen innkalling. Til dette møtet har medlem Tommy Tolfsen (FRP) meldt forfall og vara Tore Leif Nilsen (FRP) møter.

Vara møter bare etter egen innkalling. Til dette møtet har medlem Tommy Tolfsen (FRP) meldt forfall og vara Tore Leif Nilsen (FRP) møter. Vår ref. 15/523-2 033 /JENSAL Medlemmer og varamedlemmer Dato 30.04.2015 Kristiansand kommune - kontrollutvalget Det innkalles med dette til møte: Dato: 07.05.2015 Tid: Kl. 12:00 (NB: MERK KLOKKESLETT!)

Detaljer

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet

Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING. Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet ANBEFALING Regnskapsførers uttalelse om utarbeidelsen av årsregnskapet Anbefaling av 17. desember 2012, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF), Økonomiforbundet og Den norske

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE ÅRSRAPPORT 2014 KONTROLLUTVALGET ANDEBU KOMMUNE HJEMMEL, FORMÅL OG SAMMENSETNING Hjemmel Kommunene er i henhold til kommuneloven pålagt å ha kontrollutvalg jf. kommunelovens kap. 12. Forskrift om kontrollutvalg

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke

KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget. Egen evaluering av arbeid og virke KLÆBU KOMMUNE Kontrollutvalget Egen evaluering av arbeid og virke Valgperioden 2007 2011 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. OM KONTROLLUTVALGET, MANDAT OG SAMMENSETNING... 3 2.1 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387

Bergen Vann KF Særregnskap 2007. Balanse. Kasse, postgiro, bankinnskudd 625 810 399 388 189 540 Sum omløpsmidler 4 665 683 519 443 988 387 Balanse Noter Regnskap Regnskap 2007 2006 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Faste eiendommer og anlegg 0 0 Utstyr, maskiner og transportmidler 0 0 Utlån 6 17 790 400 19 272 933 Aksjer og andeler 0 0 Pensjonsmidler

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Kontrollutvalget Deanu gielda/tana kommune.

Kontrollutvalget Deanu gielda/tana kommune. Kontrollutvalget Deanu gielda/tana kommune. MØTEPROTOKOLL Referent: Mette Rushfeldt Dato: 5. oktober 2015 Tid: 12.00-13.34 Sted: Møterom 1, rådhuset Disse møtte: Leder Kåre Breivik, Anja Aslaksen og Steinar

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Statlig RegnskapsStandard 10

Statlig RegnskapsStandard 10 Statlig RegnskapsStandard 10 Inntekt fra bevilgninger Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 2 Definisjoner... 3 Resultatføring av inntekt fra bevilgninger... 4 Inntekt fra bevilgninger...

Detaljer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer

For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer For-sak 19/08 HØRING : Midlertidig endring i balansekravet - endret regnskapsføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer Vedlegg 1. Deres ref. Vår ref. Dato 07/1555-2 EVV 03.12.2007 Kommunal-

Detaljer

VEILEDER INVESTERINGSREGNSKAPET

VEILEDER INVESTERINGSREGNSKAPET VEILEDER INVESTERINGSREGNSKAPET Ingvar Linde Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS BUDSJETTERING OG REKNESKAPSFØRING AV INVESTERINGAR Utkast

Detaljer

NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP

NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP NYTT FRÅ GKRS / REKNESKAP Ingvar Linde Revisor SF-Revisjon IKS Leiar NKRF Sogn og Fjordane Leiar NKRF Rekneskapskomité Leiar fagkomiteen GKRS AGENDA KRS 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser Lån Utdeling

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015

God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 God kommunal revisjonsskikk NKRF Fagkonferanse 09.06.2015 Bjørg Hagen Daglig leder 1 Innhold Infoskriv bakgrunn Kommunal virksomhet Overordna notat God kommunal revisjonsskikk Sentrale lover, forskrifter

Detaljer

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E

Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E Å R S R A P P O R T 2 0 1 3 F O R K O N T R O L L U T V A L G E T I T J Ø M E K O M M U N E 1. INNLEDNING - KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL, FORMÅL, OPPGAVER OG SAMMENSETNING a) Hjemmel Kommunene er pålagt å

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan i perioden 2014-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Møte nr. 05/12 Dato: 10.10.12 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, møterom Monn ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Britt Enny Haugland, nestleder Arild Forgard, medlem

Detaljer

Kontrollutvalget i Nordkapp kommune MØTEUTSKRIFT

Kontrollutvalget i Nordkapp kommune MØTEUTSKRIFT Møte nr. 3/2012 13. september 2012 Arkivkode 4/1 09 Journalnr. 2012/19033-19 MØTEUTSKRIFT Til stede: Kontrollutvalget: Dan Kåre Nilsen, leder Bjørnar Pettersen, medlem Per-Tore Schjelderup, varamedlem

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE

BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE BUDSJETTREGLEMENT FOR HOLTÅLEN KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE: Kapittel Benevnelse Side 1 Budsjettreglement 1.1 Hjemmel og formål 1.2 Prosedyre i budsjettarbeidet 1.3 Spesifikasjon av budsjett og regnskap

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 20. APRIL 2012 KL. 08.30 I FORMANNSKAPSSALEN

KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 20. APRIL 2012 KL. 08.30 I FORMANNSKAPSSALEN PROTOKOLL FRA MØTET 20. APRIL 2012 KONTROLLUTVALGET I SANDNES INNKALLES TIL MØTE 20. APRIL 2012 KL. 08.30 I FORMANNSKAPSSALEN SAKLISTE Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 12.00

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING. Tid: Kl. 12.00 GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Onsdag 22.04.2009 Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad Rådhus, møterom Edvarda, 1. etg. Eventuelt

Detaljer

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget

Notodden kommune. Kontrollutvalget. Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014. Notodden kommune - kontrollutvalget Vår ref. 14/224-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 30.04.2014 Notodden kommune - kontrollutvalget Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 08.05.2014 Tid: 09.00 13.00 Sted: Notodden kommunehus,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no

Gunnhild Berg Kontrollsekretær Tlf: 74 31 21 44 mobil: 99 39 36 88 e-post: gunnhild.berg@komsek.no FOSNES KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 9. juni 2009 Møtetid: Kl. 19.15 Møtested: Fosnes kommune, kommunehuset Dun De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Trondheim kommunerevisjon Rapport 4/2015-R Rapport etter gjennomført revisjon for regnskapsåret 2014 - revisjonsforskriftens 4 Forord Denne rapporten oppsummerer Trondheim kommunerevisjon årets regnskapsrevisjon

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET

ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET ARENDAL KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Møtedato: 28.09.2011 Tid Kl. 09.00-14.00 Møtested: Rådhusgt.10. 2.etg. (gml. rådhus) Til stede : Edward Terjesen (leder), Ragnhild Thomassen (nestleder),

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 2 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 2 Kontantstrømoppstilling Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Mål... 2 Virkeområde... 3 Definisjoner... 3 Informasjon som skal presenteres i kontantstrømoppstillingen...

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg.

STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. Herøy (Kommune) 0e).1 13 OL0 (0.13 et,c SAKSNR: 1/2013. STYRE/RÅD/UTVALG Kontrollutvalg. MØTEDATO 13.6.2013. Til Kommunestyret i Herøy kommune. Heroy kommunes regnskap for 2012. Herøy kommunes regnskap

Detaljer