Innkalling for Tjenesteutvalget. Saksliste

Transkript

1 Birkenes kommune Møtedato: Mandag Møtested: Himmelsyna Møtetid: 18:00-20:00 Innkalling for Tjenesteutvalget Saksnr Tittel Saksliste 001/16 Godkjenning av møteprotokoll /16 Meldinger 003/16 Delegasjonssaker 004/16 Klagebehandling - Søknad om skadefelling av hjort - Knut Retterholt 005/16 Samarbeid tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner, erfaringer fra Fase 1 006/16 Vindkraftverk i Birkenes - videre prosess 007/16 Tobias jorde - videre drift og planlegging av ny sceneløsning 008/16 SFO - ny prismodell 009/16 Demensplan Birkenes kommune /16 Bosetting av flyktninger i plantall for 2017 Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon Birkeland, Alfred Skaar Kylland Leder Anne Stapnes Helse og velferdssjef

2 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 001/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /41 Godkjenning av møteprotokoll Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av godkjennes.

3 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 002/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /41 Meldinger Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. 0T Saksnummer Tittel 1 Forslag til budsjett for bruk av rentemidler av skogfond Søknad om bygging av landbruksvei 3 Svar på søknad om midler til gamle Tveide stasjon 4 Svar på søknad om midler til utarbeidelse av jubileumsbok for Aust Agder Idrettskrets 5 Hovedtall økonomi november

4 Birkenes kommune Servicesenter Dok. ref. 15/720-18, jp Saksbehandler: LIDA Dato: Hovedtall økonomi november Formålet med denne rapporten er å gi informasjon på et tidlig tidspunkt, og vise bevegelsene på de store budsjettpostene. Rapporten forklarer ikke alle avvikene, men tar for seg hovedtall pr. oktober med vekt på det som ligger på Fellesområder(1A*). Gjeldende driftsinntekter- og kostnader (1B*), er det kun personalkostnadene som er kommentert i denne rapporten. Øvrige driftskostnader kommenteres nærmere i tertialrapportene og årsberetningen etter innspill fra avdelingene og tjenestesjefene. Netto resultat pr. tjenesteområde og totale pr. november (bokført pr ): Regnskap nov. Budsjett nov. Avvik i kr Regnskap tom nov. Budsjett tom nov. Avvik i kr Avvik i % Totalbudsjett 2015 Regnskap 2014 Teknisk , Ressurssenter , Skole og barnehage , Helse og velferd , Servicesenter , Kirken , Fellesområder , Mer/mindreforbruk Regnskapsmessig er det et totalt merforbruk i forhold til budsjett på kr 9,2 mill. hittil i år. Avviket gjelder alle områdene bortsett fra Ressurssenteret og Servicesenteret. Når det gjelder Teknisk skyldes dette hovedsakelig periodiseringsavvik gjeldende kalk av Tovdalselva der vi får refundert de fleste kostnadene knyttet til dette. Ressurssenteret har ikke mottatt faktura fra barnevernet per november. I tillegg ligger det inne en del statlige tilskudd til prosjekter som ikke er igangsatt ennå. Likevel går området mot overskudd. Barnehage og skole har stor differanse som først og fremst kommer av at det har vært økte behov ved skolene og barnehagene i høst, og at vi har flere elever i andre kommuner. Gjeldende Helse og velferd er ikke alle kostnadene med ennå. Servicesenteret fremstår med et positivt avvik per november, men mye av dette skyldes periodiseringer. Totalt sett ser områdene ut til å bli en god del bedre enn rapportert per 2. tertial. Gjeldende fellesområdet må vi forvente oss et negativt avvik; nærmere kommentert nedenfor. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

5 Birkenes kommune Servicesenter Frie inntekter pr november: Regnskap pr november Budsjett pr november Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik i kr Frie inntekter pr november** Regnskapsmessig har frie inntekter et negativt avvik på kr 5,2 mill. pr. november Det er som forventet, men ikke helt periodisert. Det er forventet lavere inntekter enn budsjettert gjeldende eiendomsskatt med kr 0,3. Vi forventer noe lavere andre tilskudd, men høyere integrasjonstilskudd, men totalt negativt med kr 0,3 mill. Siste prognoser gjeldende skatte- og rammeinntekter viser et negativt avvik på kr 1 mill. Totalt er prognosen for frie inntekter tilsvarende som for oktober, med negativt avvik på kr 1,6 mill. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til dette. Netto finans pr november: Regnskap pr november Budsjett pr november Budsjett inkl. endringer 2015 Avvik Netto finans pr november*** Netto finans har totalt et negativt regnskapsmessig avvik på kr 2,5 mill. pr. november. Avviket utgjør hovedsakelig renter og avdrag med kr 3,8 mill. I både oktober og november var avkastningen på verdipapirene god. Avkastning i desember måned er ikke kjent ennå, men signalet er at den er negativ. Årsprognose på avkastning verdipapirer forventes i bli ca. kr 0,2 mill lavere enn budsjettert. Årsprognose for rente- og avdragskostnadene forventes å bli i overkant av kr 1,5 mill. høyere enn budsjettert. Det er rentekostnadene som er noe oppjustert. Vi har imidlertid mottatt utbytte fra Agder energi som er kr 0,2 bedre enn budsjettert. Kalkulatoriske renter og avkastning har også en negativ prognose på kr 0,4 mill. Netto finans totalt rapporterer en negativ årsprognose på kr 1,9 mill. Det er en forbedring på kr 1,3 mill. siden rapportering av hovedtall økonomi oktober. Det gjøres oppmerksom på at det ligger forutsetninger om avsetning til disposisjonsfond i budsjettet på kr 1,5 mill. *1A er det rapporteringsskjemaet som tar for seg frie inntekter, finans og disponeringer, 1B er det rapporteringsskjemaet som tar for seg driftsinntekter og driftskostnader på de ulike tjenesteområdene. **Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd, konsesjonsavgift, integreringstilskudd og andre statlige tilskudd. ***Netto finans består av renteinntekter, renteutgifter, avdrag på lån, avkastning på finansielle instrumenter og utbytte. Utvikling i likviditet: Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 6

6 Birkenes kommune Servicesenter Blå linje markerer penger i banken. Rød linje er fratrukket bundne midler som skattetrekk, ubrukte lånemidler og bundne fond. Pr november er det kr 26,2 mill. i banken når det er justert for bundne midler. Nedgangen i løpet av året kommer av at investeringene er i gang for alvor Utvikling i likviditet Sum likvide midler Sum justerte likvide midler Utviklingen i personalkostnader t.o.m. des: Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 3 av 6

7 Birkenes kommune Servicesenter Lønnskostnader inklusiv sosiale avgifter, sykelønnsrefusjoner og innsparingskrav Regnskap Budsjett Gjennomsnitt budsjett jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Grafen over viser utvikling i personalkostnadene siste 12 måneder. Personalkostnadene har totalt et positivt avvik per november. Trenden er at kostnadene har vært høyere enn budsjett de siste månedene. Noe av dette henger nok sammen med nye ansatte fra Lillesand. Sykelønnsrefusjon gjeldende desember er ikke med i tallene. Etter lønnskjøring for desember er det et negativt ved avvik på kr 3 mill. Det forventes ikke at sykelønnsrefusjonene vil dekke dette avviket. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det er andre inntekter knyttet til andre kostnader Kommunen har avsatt for lite til lønnsjusteringer i Årets lønnsoppgjør er ferdig og viser et negativt avvik på kr 1,3 mill. Dette er ikke inkludert i grafen ovenfor. Når desember måned er over justeres også tallene gjeldende pensjon, da kan kostnadene endre seg en del. Personalkostader fordelt pr tjenesteområde ( november 2015) Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 4 av 6

8 Birkenes kommune Servicesenter Personalkostnader og budsjett per område Regnskap Budsjett Teknisk Ressurssenter Barnehage og skole Helse og velferd Servicesenter Teknisk ligger litt over budsjett denne måneden.vi har slått sammen en del tekniske tjenester med Lillesand i høst som har medført at lønnskostnadene blir høyere enn budsjettert på Teknisk. De lønnskostnadene får vi refundert fra Lillesand. Ressurssenteret ligger nå litt under budsjettet. Barnehage og skole ligger en god del over sitt budsjett. Noe av dette kan forventes refundert eller dekket av en annen budsjettpost, men i hovedsak er det ikke mulig for Barnehage og skole å holde sine budsjettrammer. Det har vært stort trykk i skolen i høst pga. nye behov som ikke var forutsatt i budsjettet. Helse og velferd ligger også en del over sitt budsjett i november. En god del av dette er knyttet til vikarbruk og den nye boligen på Digerhaug. Servicesenteret ligger omtrent på sitt budsjett i november. Pensjonskostnadene ser ut til å bli omtrent som budsjettert pr 2. tertial, men vil forskyve seg en del mellom ansvarene. Øvrige driftsinntekter- og kostnader blir ikke kommentert i denne rapporten, men det henvises til rapporten for 2. tertial. Med hilsen Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 5 av 6

9 Birkenes kommune Servicesenter Lisa Dahl Controller Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 6 av 6

10 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 003/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K /41 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 016/15 Innvilget tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket 024/15 Svar på søknad om fradeling etter jordloven - Tillatelse til fradeling 025/15 Søknad om fradeling etter jordloven - Fidjetun Birkenes 026/15 Melding om vedtak - tildeling av SMIL-midler - Jon Flateland Flaa 027/15 Innvilget tilskudd til drenering av jordbruksjord 028/15 Melding om vedtak - tildeling av SMIL-midler - Moen Gård v/linda Hauge 029/15 Melding om vedtak - tildeling av SMIL-milder - Moen Gård v/linda Hauge 030/15 Søknad om omdisponering av jordbruksareal til vei og arbeidsplass - Stiane- Vegusdal 031/15 Søknad om konsesjon - Rugsland - Birkenes 032/15 Melding om vedtak ang. søknad om tildeling av SMIL-midler - Tom Løland 033/15 Melding om vedtak ang. søknad om tildeling av SMIL-midler - Bjørn Tore Hovland 035/15 Søknad om konsesjon - Gnr 26 bnr 1, Dale i Birkenes kommune 001/16 Søknad om fradeling, Gnr 122/1, 123/3 Gauslåfjorden i Birkenes 002/16 Søknad om fradeling etter jordloven- gnr 122/1 m.fl.nes i Birkenes 003/16 Søknad om konsesjon, gnr 147 bnr 1 og 5, Eveli i Birkenes

11 Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 004/16 Tjenesteutvalget PS Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Ole Martin Aanonsen K2 - K40 15/2727 Klagebehandling - Søknad om skadefelling av hjort - Knut Retterholt Administrasjonens forslag til vedtak: I medhold av naturmangfoldloven 18 fjerde ledd, jamfør første ledd bokstav b og annet ledd, tas ikke klagen til følge. Vedtaket begrunnes med at det i klagen ikke har blitt framlagt ny informasjon som tilsier at vedtaket bør omgjøres. Vilkårene for å innvilge skadefelling som omsøkt er ikke oppfylt, og det er derfor ikke hjemmel for å innvilge skadefelling. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 0T Vedlegg 1c - Vedlegg til søknad - avlingsskader på Retterholt, fra Norsk Landbruksrådgiving Setesdal Vedlegg 2 - Avslag - søknad om skadefelling på hjort (L)(419258) Vedlegg 3 - Klage på vedtak Vedlegg 4 - Brev fra Aust - Agder Bondelag Vedlegg 5 - Søknad om felling av skadehjort Vedlegg 6 - Vedtak - Felling av skadehjort Vedlegg 7 - Anke på vedtak Vedlegg 8 - Viltnemndas behandling Klage - Skadefelling av hjort Vedlegg 8b - Felling av skadehjort Vedlegg 9 - Supplerende informasjon Vedlegg 10 - Endelig avgjørelse på klage på avslag på søknad om felling av skadehjort Vedlegg 11 - Landbruksavdelingas kommentar til kostnadsoverslag - avlingsskade- Knut Retterholt Vedlegg 1 a - Søknad om skadefelling av hjort Vedlegg 1 b - vedlegg til søknad Vedlegg 1 d - Vedlegg til søknad

12 Saksopplysninger: Knut Retterholt har i brev registrert inn til Birkenes kommune den (vedlegg 1a) søkt om skadefelling av et uspesifisert antall hjort på sin eiendom, gnr 172/1 Retterholt. Innsendt søknad er i prinsippet identisk med innsendt søknad av (vedlegg 5). Denne ble avslått i delegert vedtak av (Vedlegg 6). Avslaget ble påklagd i brev fra Retterholt av (Vedlegg 7). Birkenes Vilt- og fiskenemnd behandlet klagen i egen sak Saken ble enstemmig vedtatt i henhold til administrasjonens innstilling, hvor klagen ikke ble tatt til følge (Vedlegg 8). Saken ble oversendt til Fylkesmannens miljøvernavdeling for endelig avgjørelse i brev av Retterholt sendte supplerende informasjon (vedlegg 9), hvor han ber om tildeling av to frie dyr for å avhjelpe på skadene. Fylkesmannen stadfestet i vedtak av kommunens vedtak om avslag på søknad om skadefelling på hjort (vedlegg 10) Retterholts nye søknad av inneholder ingen momenter som ikke er belyst i saken som allerede var endelig avgjort med vedtak fra fylkesmannens miljøvernavdeling, enten i kommunens behandling, eller i fylkesmannens behandling av saken. Søknaden ble likevel tatt opp til realitetsbehandling, og administrasjonen avslo i delegert vedtak av søknad om skadefelling av hjort på Retterholt (vedlegg 2). Knut Retterholt er part i saken, og har dermed klagerett på kommunens vedtak av Klagen er kommet inn innenfor klagefristen, og klagen vil derfor realitetsbehandles. Klagen består av klagers eget skriv (vedlegg 3), samt en uttalelse fra Norsk Landbruksrådgivning Setesdal rundt dokumentasjon av beiteskader på innmark (vedlegg 1d, også innsendt sammen med søknad), og et skriv fra Aust-Agder Bondelag ved leder Erik Fløystad (vedlegg 4). Vurdering: Se vedlegg 3 for klagen i sin helhet. Klager hevder kommunen ikke har forståelse for det økonomiske tapet han er påført og at kommunen er partisk i saken. Det bes om at forvaltningslovens 6 vurderes (habilitetsbestemmelsen), samt forvaltningslovens 17 (forvaltningsorganets utredningsplikt m.v.). Det er ikke anført i klagen hvilke forhold som skulle tilsi at saksbehandler skulle være inhabil i saken. Saksbehandler har selv vurdert hvorvidt habilitetsbestemmelsene kommer til anvendelse i saken, jamfør forvaltningslovens 8, første ledd, og vurderingen er forelagt til nærmeste leder til vurdering, jamfør 8, første ledd, siste punktum. Saksbehandler har ingen personlige interesser i Birkenes kommune av noen art, det seg være av økonomisk, viltfaglig eller annen art. Han har heller ingen

13 forhold som etter 6 a e skulle tilsi at han er inhabil. En kan heller ikke se at det foreligger forhold etter 6 annet ledd som tilsier at saksbehandler er inhabil. Administrasjonen mener derfor at saksbehandler er habil i saken, og følgelig at vedtaket som ble fattet er gyldig og at saksbehandler også kan forbedrede klagesaken til politisk behandling i Birkenes kommune. Det er heller ikke anført i klagen hvordan, og til fordel for hvem, saksbehandler skal være partisk. Dersom det er ment at saksbehandler er partisk til fordel for omkringliggende viltlag, som Retterholt tidligere var en del av, så er dette ikke korrekt, da viltlaget ikke er en part i saken, og heller ikke har uttalt seg til søknaden om skadefelling. Klager krever at dersom kommunen motsetter seg skadefelling, må kommunen gjennomføre umiddelbare strakstiltak som for eksempel gjerding. Kommunen har ingen plikt til å gjennomføre avbøtende tiltak ved oppstått skade som skyldes hjortevilt, og kommer heller ikke til å gjennomføre slike tiltak. Det er grunneier selv som må gjennomføre avbøtende tiltak. Det er ingen erstatningsordning for skade utført av hjortevilt på jordog skogbruksinteresser. Klager hevder at skadefelling av hjort vil ha god effekt på skadepotensialet. Ved å ta bort hjort som prefererer innmarksbeite, vil rekrutteringen til innmarksbeitende hjort reduseres. Argumentet er drøftet i kommunens vedtak av Dersom det er like stor skade på innmarka som det hevdes, og hjortestammen er i den størrelsesorden som det hevdes, mener administrasjonen en skadefelling av et mindre antall individer ikke vil ha noen effekt av betydning på den totale hjortestammen, og derved heller ikke en relevant effekt på skadepotensialet. Da er det heller ikke hensiktsmessig å gi skadefelling. I klagens vedlegg fra Aust-Agder Bondelag (vedlegg 5) er det anført at «i kommunens vurdering innrømmes det at skader på Retterholt sine jordbruksarealer er betydelige, så vidt betydelige at skadefelling vil ha liten virkning eller at forebyggende tiltak som gjerding vil være klart lønnsomt». Dette er ikke korrekt i forhold til hva som er anført i kommunens vedtak. Det som er anført, er at det er vurdert som tilfredsstillende dokumentert at det er oppstått en skade. Skadens omfang og størrelse er ikke vurdert i behandlingen av saken. Dette har først blitt framlagt fra kommunens landbruksavdeling nå til klagebehandlingen, etter at søker viser til manglende saksopplysning i sin klage.

14 I kommunens vedtak er det imidlertid vist til, jfr tidligere avsnitt, at et skadefellingsuttak av et mindre antall dyr, uavhengig av skadens omfang, ikke vil ha en relevant effekt dersom den gjenværende delen av stammen fremdeles er betydelig større enn uttaket av skadegjørende hjort. Se senere avsnitt og vedlegg 11 for administrasjonens vurdering av skadens omfang. Bondelaget hevder kommunen er likegyldig til omfanget av påstått skade på Retterholts arealer, at viltlaget har en målsetning om en alt for høy hjortestamme og at viltlaget eller kommunen må iverksette forebyggende eller strakstiltak for å avverge skade. Se tidligere kommentarer omkring kommunens plikt til å gjennomføre avbøtende tiltak, og senere avsnitt om skadens omfang. Det fremstår her som sannsynlig at bondelaget ikke har satt seg inn i verken viltlagets avskytningspolitikk, utdelte kvoter eller fellingsresultater for viltlaget samlet eller for Retterholt isolert de siste årene før de har uttalt seg til fordel for Retterholt i denne saken. Vegusdal viltlag er i dag om lag dekar stort. Det ble i 2014 felt sju hjort innenfor arealet, og i 2015 ble det felt åtte hjort. Dette utgjør om lag dekar tellende areal bak hver felte hjort i Den høyeste tettheten av hjort i viltlaget er imidlertid i området hvor Retterholt har sin eiendom. Retterholt var tidligere en del av viltlaget, og hadde anledning til å felle to hjort hvert av årene 2013 og 2014, men felte bare et enkelt dyr hvert år. I tillegg ville han kunne ha fått tildelt ytterligere minst én fellingstillatelse hvert enkelt år dersom han hadde fylt sin opprinnelige kvote. Dette er opplyst i tidligere saksgang. Retterholt ville med overveiende sannsynlighet fått anledning til et tilsvarende uttak også i 2015 dersom han hadde blitt værende i viltlaget. Retterholt har med andre ord selv hatt muligheten til å forebygge den oppståtte situasjonen, men har på eget initiativ valgt å forlate viltlaget, selv om han visste eller burde ha visst at dette medførte at muligheten til å få tildelt hjort gjennom ordinær tildeling falt bort som følge av at han ikke tilfredsstiller kommunens minsteareal for godkjenning av hjortevald, som er dekar. Denne grensen er absolutt. Når det i supplerende skriv til fylkesmannen av ønskes tildelt to frie dyr, som tilsvarer størrelsen på tidligere tildelinger, og med overveiende sannsynlighet ville ha fått ved godkjenning av et nytt vald like over daa, fremstår dessverre søknaden om skadefelling som et forsøk på å omgå regelverket for ordinær tildeling av hjort, uavhengig av skadens omfang. Norges Landbruksrådgivning Setesdal har i vedlegg 1d gjort rede for hvilket skadeomfang det hevdes å være på eiendommen. For å få et faglig grunnlag til å gjøre en vurdering av skaden, har Birkenes kommunes landbruksavdeling utarbeidet et notat basert på Norges Landbruksrådgivning sitt overslag av kostnader. Landbruksavdelingens vurdering (vedlegg 11) vises til uklarheter rundt dokumentasjonen, herunder alderen på enga. Retterholt har selv opplyst at enga trolig var 4-6 år gammel ved klagetidspunkt, og dermed var moden for gjenlegg, selv uten skaden hjorten har påført. Ut fra dette kan beitende hjort på ingen måte alene legges til grunn som årsak for at enga må gjenlegges og da heller ikke grunngi at kostnadene knyttet til hjortens skade på enga er hele

15 kostnaden ved gjenlegg. Skadeomfanget, uavhengig om man velger å legge kommunens eller landbruksrådgivningens argumentasjon til grunn, er således ikke grunnlaget for at søknaden er avslått. Avslaget beror på at øvrige vilkår i naturmangfoldlovens 18 ikke er oppfylt, og at det dermed ikke er hjemmel til å gi skadefellingstillatelse. I henhold til lovverket er det et absolutt krav at alle vilkår skal være oppfylt før skadefelling kan gis. 1. Tiltaket må avverge skade på avling 2. Det må være gjennomført forsøk på forebyggende tiltak 3. Tiltaket skal ikke kunne oppnås på annen tilfredsstillende måte Vedrørende punkt 1 har en argumentert for at det er dokumentert en skade på avling, men at et uttak av et mindre antall dyr, eksempelvis to, ikke vil ha vesentlig effekt på skadens omfang dersom det er ti eller flere dyr på arealene, slik søker viser til. Da er minst 80% av skadepotensialet fremdeles til stede. Vedrørende punkt 2 er dette drøftet med Miljødirektoratets jurister på fagområdet. De uttaler «at forebyggende tiltak må være forsøkt (i rimelig utstrekning) før man tillater felling står ikke klart i loven, men er likevel en klar forutsetning. Man skal velge den for naturen mest skånsomme løsning. Kommunen må kun tillate felling der dette etter omstendighetene er nødvendig, og det ikke finnes annen mildere metode for å løse problemet.» Retterholt har ikke gjennomført noen avbøtende eller forebyggende tiltak for å begrense skadeomfanget. Vilkåret er dermed ikke innfridd. Vedrørende punkt 3 er det argumentert med at Retterholt selv kunne bidratt til å forebygge skaden på flere måter. Ved å felle et større antall dyr i sesongene 2013 og 2014, samt forsøke å felle hunndyr dersom dette var en mulighet. Ved å forbli i viltlaget for på denne måten få tildelt hjort gjennom ordinær tildeling. Ved å gjerde inne områder som er sterkt utsatt for beiting, eller på annen måte forsøke å holde hjort borte fra arealene. Det kunne også vært aktuelt å leie tilgrensende arealer fra naboer for å tilfredsstille kommunens minsteareal og dermed få egen tildeling gjennom hjorteviltforskriftens 21. Slik administrasjonen ser det foreligger det ikke tilfredsstillende dokumentasjon på at disse tre

16 vilkårene er oppfylt, og det foreligger følgelig ikke hjemmel til å innvilge skadefelling som omsøkt. Det har etter administrasjonens vurdering ikke kommet inn ny informasjon i saken som tilsier at det er grunnlag for å ta klagen til følge. Administrasjonen vil oppfordre Retterholt til på ny å søke samarbeid med Vegusdal viltlag for å få tildelt kvote derfra, eller forsøke leie en del av en nabo teig, slik at minstearealet på oppnås og nytt hjortevald kan etableres med tilhørende kvote kommende sesong. Relevant hjelp til dette vil kunne gis ved forespørsel til kommunen. Anbefaling: Klagen tas ikke til følge, da det ikke foreligger hjemmel for å innvilge tillatelsen. Saken oversendes fylkesmannen i Aust-Agder for endelig avgjørelse.

17 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Natur og miljø Delegert vedtak Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr i utvalg: Dato: Ole Martin Aanonsen K1 - K40 15/ Avslag - søknad om skadefelling på hjort Administrasjonens vedtak: I medhold av naturmangfoldloven 18 bokstav b) avslår Birkenes kommune søknad om skadefelling av hjort på eiendommen gnr. 172, bnr. 1 på Retterholt. Avslaget begrunnes med at formålet med skadefellingen kan oppnås i lik eller større grad ved andre tilfredsstillende metoder, jamfør naturmangfoldloven 18, annet ledd. Vilkåret for å gi skadefellingstillatelse er derfor ikke innfridd. Vedtaket er fattet i henhold til Birkenes kommunes delegasjonsreglement med videre interndelegasjon. Saksopplysninger: Knut Retterholt søker i brev registrert i kommunen 25. oktober 2015 om skadefelling av hjort med bakgrunn i at det er mye hjort på jordene, og beite- og tråkkskader vil forringe jordene og redusere neste sesongs avling. Det er ikke spesifisert i søknaden hvilket antall hjort det er ønskelig å felle, og heller ikke hvorvidt avbøtende tiltak er igangsatt eller gjennomført. Tilnærmet likelydende søknad ble behandlet av Birkenes kommune den 15. mai Søknaden ble da avslått. Vedtaket ble påklaget, og klagesaken ble behandlet i Birkenes Viltnemnd 15. juni Klagen ble ikke tatt til følge, og saken ble oversendt til fylkesmannen i Aust-Agder for endelig avgjørelse. Fylkesmannen behandlet klagen i vedtak av 5. oktober 2015, og kommunens vedtak ble opprettholdt. Vurdering: Det legges til grunn at det i henhold til forvaltningsloven og føringer fra sivilombudsmannen som hovedregel er slik at alle saker skal realitetsbehandles, selv om likelydende eller tilnærmet likelydende saker nylig har fått sin avgjørelse av relevant forvaltningsmyndighet og klageinstans. En finner derfor ikke grunn til å avvise søknaden, selv om ordlyden er tilnærmet identisk med nylig Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

18 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Natur og miljø behandlet, og avslått, søknad. Birkenes kommune vil derfor realitetsbehandle søknaden om skadefelling av hjort. Kommunen skal gjøre en vurdering av om omsøkte tiltak kan påvirke naturmangfoldet, jamfør naturmangfoldloven (NML) Utbredelsen av hjort i Birkenes kommune er godt kjent for administrasjonen. Gjennom siste års avskytninger og «sett hjort»-rapportering, er det tydelig at hjortestammen er variabel i kommunen, med enkelte områder med tett hjortestamme og mellomliggende arealer med tynn hjortestamme. Søker har muntlig påpekt at det har vært sett opptil 15 hjort samtidig på jordene. Det er ingen grunn til å betvile at dette tallet. Arealene rundt søkers eiendom er en av flere soner i kommunen hvor hjortestammen kan sies å være forholdsvis tett i kommunal målestokk, og det er grunn til å anta at bestanden er i vekst. En eventuell innvilgelse av tillatelse til skadefelling av ett eller flere dyr vil ikke påvirke bestanden i nevneverdig grad, samtidig som et avslag, og dermed det å la hjortestammen i området kun reguleres gjennom ordinær jakt, ikke vil kunne sies å ha negativ innvirkning på øvrig naturmangfold utover de skader på vegetasjon og annet beitepress en hjortestamme medfører. Kunnskapsgrunnlaget om bestandssituasjonen og bestandsmessige konsekvenser ved avslag/tillatelse til skadefelling vurderes å være tilfredsstillende for å treffe vedtak i saken. En kan ikke se at vedtaket, uansett utfall, vil ha innvirkning på naturmangfoldet. Øvrige vurderinger etter NML 8 12 er derfor ikke relevante. Eiendommen til søker, gnr. 172, bnr. 1 på Retterholt, Birkenes kommune, er på oppgitt å være like i underkant av 5300 daa. Eiendommen gikk sammen med tre andre eiendommer ut fra Vegusdal viltlag i forkant av sesongen Samlet er disse fire brukene under kommunens minsteareal for hjort, som per 2015 er på daa. Denne grensen er absolutt, og kan ikke avvikes fra. Som følge av at arealene ikke inngår i et godkjent hjortevald, vil en eventuell skadefelling av hjort medføre at felt vilt tilfaller viltfondet, enten i sin helhet, eller at kjøtt, samt eventuelt skinn og trofé selges til inntekt for viltfondet. Søker har tidligere fått tildelt to hjort gjennom Vegusdal viltlag, og har hatt muligheten til å søke om ytterligere ett dyr dersom kvoten fylles. De to siste sesongene har av ulike årsaker ikke tildelt kvote til jaktfeltet blitt tatt ut i sin helhet. NML 18 sier at det kan gis tillatelse til uttak av vilt for å avverge skade på avling, så fremt dette ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan oppnås på annen tilfredsstillende måte. Søker har vedlagt dokumentasjon på at hjortens beiting og tråkk på jordene har medført skader på avling i en slik grad at jordene må tilsåes på nytt, og skadene er av Setesdal Landbruksrådgivning taksert til kroner , inklusive kostnader til såfrø og arbeid. Lovens krav om økonomisk skade på avling som vilkår for å vurdere å gi skadefellingstillatelse er således tilfredsstillende dokumentert. Det er fra administrasjonen påpekt at bestanden ikke på noen måte vil være truet av et begrenset uttak av hjort, jamfør tidligere avsnitt om NML Spørsmålet som da gjenstår er hvorvidt formålet ved skadefellingen vil oppnås ved skadefelling av enkelte dyr, og om formålet kan oppnås i lik eller bedre grad på andre tilfredsstillende måter. Det er ikke anført hvor mange dyr det søkes skadefellingstillatelse for. Så fremt opplysningene kommunen har fått om hjortebestanden i området er korrekte, så vil det ikke være uvanlig at flokker på mer enn ti hjort kan oppholde seg i området. En vil anta at tanken er at skadefellingstillatelsen skal omfatte uttak av et mindre antall dyr. Effekten av et slikt uttak i forhold til beiteskader på Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

19 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Natur og miljø jordene i området vil derfor være små, og det vil ikke være realistisk å stanse skadene på innmarka ved å ta ut noen få dyr. Hjorten vil ikke sky jordene i lengre perioder etter felling, og vil dermed gjenoppta sin beiting på innmarka etter kort tid. En må derfor anta at skadene som utøves av de gjenværende hjortene vil kun være marginalt mindre enn hva skadepotensialet fra bestanden før eventuell skadefelling var. Kommunen vil derfor hevde at effekten av skadefelling på beitetrykk på innmarka i utgangspunktet vil være liten. Samtidig er det et lovkrav om at skadefellingstillatelse kun kan gis dersom ikke formålet kan oppnås på annen tilfredsstillende måte. Søker visste, eller burde ha visst, at ved å melde seg ut av Vegusdal viltlag bortfalt også muligheten til å få fellingstillatelse på hjort. Søker valgte selv å trekke seg ut av viltlaget, og har således valgt bort muligheten til å kunne få tildelt hjortekvote til ordinær jakt. Det er et grunnprinsipp i hjorteviltforvaltningen at bestanden i størst mulig grad skal styres gjennom ordinært jaktuttak der hvor dette er mulig. Skadefellingstillatelse skal uansett ikke brukes som erstatningsløsning som følge av at rettighetshaver frivillig har frasagt seg muligheten til ordinært jaktuttak, særlig når resultatet av den omsøkte skadefellingen kunne vært oppnådd i lik grad gjennom ordinært jaktuttak. Kommunen vil derfor hevde at det ønskede skadefellingsuttaket kunne vært oppnådd gjennom ordinær jakt dersom søker hadde valgt å bli i Vegusdal viltlag. Tap av jaktretten på hjort burde ha vært vurdert av søker før utmeldelse fra viltlaget. Søker har på sitt jaktfelt ikke tatt ut det tillatte antallet dyr tildelt fra Vegusdal Viltlag de siste to sesongene. Samtidig er det heller ikke vist fra søkers side at det er gjort avbøtende tiltak utover tidligere jaktuttak for å begrense skade fra hjort på innmark. Det vil her være naturlig å vurdere å sette opp gjerde. Som følge av at skadene kun i liten grad vil begrenses som følge av uttak av et mindre antall hjort, og skadene årlig vil kunne være i størrelsesorden flere titalls tusen kroner, og dermed av samme størrelse som landbruksrådgivningen har dokumentert skadene til for 2015, vil det være lønnsomt å sette opp gjerde rundt de jordene som er mest sårbare for skade. Med bakgrunn i at søker frivillig har frasagt seg retten til å drive ordinært jaktuttak på eiendommen, og ikke har vist at avbøtende tiltak som gjerding med gjerder av tilstrekkelig høyde er gjennomført rundt de aktuelle jordene, vil en derfor hevde at formålet ved skadefellingen vil kunne oppnås på i lik eller større grad ved andre måter enn skadefelling. Det er derfor ikke adgang til å gi skadefellingstillatelse i dette tilfellet, jamfør naturmangfoldloven 18, annet ledd. Dersom søkers primære ønske er å begrense skader på innmark, vil gjerding utvilsomt være mer effektivt enn skadefelling. Felling av et mindre antall dyr vil kun begrense skadepotensialet i mindre grad, mens et gjerde vil stenge hjorten ute fra jordene. Kostnadene ved å sette opp gjerde vil være innspart i løpet av få år dersom skaden som påføres av hjorten årlig er i størrelsesorden av hva landbruksforvaltningen har dokumentert. Dersom det primære ønsket derimot er å felle et mindre antall hjort på tross av at en har meldt seg ut av tilstøtende viltlag, påpekes det at det ved skadefelling på et areal utenfor godkjent hjortevald er slik at dyret eller dyrets verdi tilfalle viltfondet i sin helhet. For at søker igjen skal få ordinær fellingstillatelse på hjort, med den verdi dette medfører i eventuell jaktutleie eller kjøttverdi, må søker enten returnere til Vegusdal Viltlag eller avvente en eventuell reduksjon i kommunens minsteareal for godkjenning av vald til hjortejakt, slik at egen eiendom og naboeiendommer Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

20 Felles tekniske tjenester for Birkenes og Lillesand kommuner Oppmåling Geodata Eiendomsskatt Jord-/skogbruk Natur og miljø Saksbehandlende enhet: Natur og miljø tilfredsstiller minstearealet og vil kunne få tildelt kvote fra kommunen gjennom hjorteviltforskriftens 21. Skadefellingstillatelse for felling av hjort, hvor skade på innmarksbeite er årsaken til ønsket om felling, vil på generelt grunnlag ikke innvilges før tilstrekkelige avbøtende tiltak er forsøkt gjennomført. Konklusjon: Søknad om skadefelling på hjort avslås med følgende begrunnelse: - Hjorteviltforvaltningen skal i størst mulig grad skje gjennom ordinær jakt. Søker visste, eller burde ha visst, at adgangen til ordinær hjortejakt bortfalt ved utmeldelse fra Vegusdal viltlag som følge av at kommunens minsteareal for hjort er daa. - Formålet ved skadefelling, altså begrense i stor grad eller stanse skade påført av hjorten, synes ikke å kunne oppnås i tilfredsstillende grad ved et uttak av et mindre antall dyr. - Tilsvarende reduskjon som skadefelling av et mindre antall dyr vil kunne oppnås ved å returnere til Vegusdal viltlag. - En kan ikke se at avbøtende tiltak er gjennomført. Begrensning eller stans av skade vil kunne oppnås i betydelig større grad ved gjerding med tilstrekkelig høyt gjerde enn ved skadefelling av enkelte dyr. Kostnadene for gjerding vil være lavere enn skadenes antatte omfang over få år. Klageadgang: Dette vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker fra meddelelsen om vedtaket er mottatt. Klagen skal være begrunnet og fremsatt skriftlig innen fristens utløp være sendt til Birkenes kommune. Melding om delegert vedtak sendt til: Vedlegg: Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

21 Knut Retterholt Rettterholt 4760 Birkeland Retterholt 7én 6I55i Anngående avslag på søknad om skadefelling av hjort Kommunen har ingen heller liten forståelse for tapetjeg har blitt påført p.g.a. beiteskadene på jordene på Retterholt. Jeg mener at kommunens saksbehandler har vært partisk i denne saken. Jeg ber også om en vurdering av forvaltningsloven paragraf 6 og paragraf 17. Dersom kommunen motsetter seg skadefelling forlanger jeg at kommunen kommer med umiddelbare strakstiltak som f.eks. gjerding. Kan for orden skyld gjøre oppmerksom på at gjerding vil ha en kostnad på ca.27o kr pr. meter. Problemet med hjort på jordet er at den avler hjort på jordet, derfor har skadefelling en god virkning. Ber om at kommunen revurderer sitt avslag. Kopi bli sendt til fylkesmennene og til Aust-Agder bondelag 2 vedlegg 1 vedlegg fra Setesdal forsøksring 1 vedlegg fra Aust-Agder bondelag Knut Retterholt

22 Erik Fløystad Fløystadveien Arendal Fløystad, den Vedr. Avslag- søknad om skadefelling på hjort på eiendom gnr. 172, bnr.1 Knut Retterholt Undertegnede er gjort kjent med saken og tillater seg noen kommentarer. l kommunens vurdering innrømmes det at skader på Retterholt sine jordbruksarealer er betydelige, så vidt betydelige at skadefelling vil ha liten virkning eller at forebyggende tiltak som gjerding vil være klart lønnsomt. Alternativt at en gjeninntreden i viltlaget vil kunne bedre situasjonen med mulighet for ordinær tildeling av fellingsløyver for hjort. Situasjonen for Retterholt er ikke unik. Det blir etter hvert en del tilfeller der viltlagets mål om en stor jaktbar stamme får som konsekvens at aktive jordbrukere blir skadelidende. Jeg har imidlertid sjelden sett noen tydeligere uttrykke at enkeltbønders skader som følge av en Økende hjortestamme er dem likegyldige. Ideen med viltlag er god, men det forutsetter at dersom noen påføres store tap som følge av ønskede mål for viltforvaltningen plikter laget eller kommunen å sette inn forebyggende eller umiddelbare strakstiltak. Det faktum at Retterholt har meldt seg ut av viltlaget tilsier at han ikke har møtt forståelse for sine problemer der, forståelig nok. Jeg vil be kommunen revurdere sitt vedtak i denne saken. Kommunen må følge opp saken med tiltak som kan begrense skadene på jordene til Retterholt. Jeg vil også oppfordre til å ta en drøfting med viltlaget om deres holdninger til skader på innmark som følge av deres mål for viltstammen. Den holdning som fremkommer i saksutredningen vil ellers kunne true víltlagenes renomme og redskap for viltforvaltningen. Med hilsen Erik Fløystad,leder i Aust-Agder Bondelag

23 Søknad om felling av skadehjort Retterholt Søker herved om felling av skadedyr fordi det blitt mer hjort,og skadene på jordene er nå bedylige. Eksempler: opptråkking, nedbeiting, nedspringing av eksisterende gjerder som medfører daglig ettersyn og vedlikehold og reduserte avlinger. Se vedlegg(bilder). Hilsen Knut Retterholt rilhol _ I Ni,cge ; 21JH 1.:4-(5

24 Birkenes kommune Skogbruk Delegert vedtak Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Saksnr: Dato: Nils Kåre Belland K2 - K40 14/ Felling av skadehjort SAKSOPPLYSNINGER: Knut Retterholt søker om å felle hjort som gjør skade på jordene på Retterholt. ADMINISTRASJONENS VEDTAK: Med henvisning til 18, b, i Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfolsloven) avslås søknaden om felling av hjort som gjør skade. Viser til vurderingen. VURDERING: Utbredelsen av hjorte bestanden i Birkenes er svært variabel. Det er områder der hjortebestanden er større enn i resten av kommunen. På Retterholt/Vestøl/Fidje/Furholt er et område det har vært en del hjort. Retterholt har i 2013/14 fått tildelt to hjort hvert år av Vegusdal viltlag, men har i tillegg fått mulighet til å søke om et ekstra dyr når det to tildelte var felt. Det er imidlertid kun felt en hjort i 2013 og en i I søknaden er det hevdet at det er opptråkking, nedbeiting og nedriving av eksisterende gjerder fører til skade på avlingen og at det kreves daglig vedlikehold og ettersyn. Det er ikke lagt ved noen økonomiske betraktninger detter medfører. Praksisen i Birkenes er at før det gis tillatelse av felling utenom ordinær jakt, skal den tildelte kvoten som jaktlaget får oppfylles. Birkenes kommune har ikke fått noen indikasjoner på at hjortestammen i dette området har ekspandert siden jakta i fjor. Der er derfor vanskelig å kunne imøtekomme søknaden. BAKGRUNN: Retterholt/Skreros jaktlag var inntil i fjor medlem av Vegusdal viltlag, og fikk tildelt to hjort i 2013 og to i I årene g 2014 ble det bare felt en hjort hvert år. KLAGEADGANG: Dette vedtaket kan påklages av sakens parter innen 3 uker fra meddelelsen om vedtaket er mottatt. Klagen skal være begrunnet og innen fristens utløp være sendt til Birkenes kommune. Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

25 Klage på vedtak. Bestandsplan fra 2015 til Retterholt den Vedtak ankes sammen med Skreros jaktlag. Se skriv,mail klage på vedtak. lfllf I' Hilsen Knut Rettelfholt I, 7 NW WA l

26 Birkenes kommune Skogbruk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Vilt- og fiskenemnda Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Nils Kåre Belland K2 - K40 14/4101 Klage - Skadefelling av hjort Administrasjonens forslag til vedtak: Med henvisning til 18, b, i Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) opprettesholdes vedtaket i delegert sak om felling av hjort som gjør skade. Det vises til vurderingen. Vedlegg: Felling av skadehjort, Anke på vedtak - Bestandplan , Bekreftelse på beiting av hjort på dyrka mark, Bekreftelse på avlingsskader - Norsk Landbruksrådgiving Søknad om felling av skadehjort fra Knut Retterholt. Norsk Landbruksrådgivning Setesdal Tine Meieri Sør Setesdal Saksopplysninger: Knut Retterholt har søkt om å felle hjort som gjør skade på et jorde på 20 dekar. I delegert vedtak ble søknaden avslått med henvisning til 18 b Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven). Knut Retterholt har klaget på vedtaket Bakgrunn: Retterholt jaktlag var inntil i fjord medlem av Vegusdal viltlag, og fikk tildelt to hjort i 2013 og I årene 2013/14 ble det bare felt en hjort hvert år selv om det disponerte et areal i tillegg på 9258 dekar. Klage - Skadefelling av hjort, 14/4101 Side 1 av 2

27 Birkenes kommune Skogbruk Vurdering: Avslaget på delegert vedtak i sak 14/ opprettholdes. Det er i klagen ikke kommet frem opplysninger som skulle tilsi at det delegerte vedtaket endres. Det er i anken vedlagt et skriv fra Tine Meieriet Sør Setesdal v/eivind Odd Kallhovd der han hevder ved besøk at det var flere voksne hjort som beita på dyrka mark like ved driftsbygningen. Norsk Landbruksrådgivning Setesdal v/jakob J. Saaghus har vedlagt et brev der han skriver at ved befaring på Retterholt er det registrert at det er mye tråkk og nedbeiting av vilt, spesielt hjort. Han har anslått at på 20 dekar er det en avlingsskade på 20 %. Retterholt jaktlag har fra høsten meldt seg inn i Birkenes viltlag. I delegert vedtak fra Birkenes kommune til Birkenes viltlag er søknaden avslått, med begrunnelse ar arealene til Retterholt og Birkenes viltlag ikke er sammenhengende. Dette vedtaket er påklaget. Blir delegert vedtak stående vil ikke Retterholt jaktlag få tildelt hjort til høsten, på grunn av at de ikke fyller kravet til minsteareal. Minstearealet i Birkenes er dekar. Birkenes viltlag har i brevs form til kommunen skrevet at de vil fra høsten 2016 søke om å få nedsatt minstearealet for hjort. Blir minstearealet satt ned og Retterholt jaktlag skulle være et eget jaktlag, ville de få tildelt hjortekvote. Retterholt jaktlag er på 9903 dekar. Felling av hjort i Birkenes har de siste årene ligget på, i , og hjort. I Vegusdal viltlag som Retterholt tilhørte inntil 2014 ble det i årene felt henholdsvis 11 7 og 7 hjort. Kommunen har ikke fått noen indikasjoner på at det er noen eksplosiv økning av hjortestammen i kommunen. Det vil derfor være vanskelig å legge et enkelt år til grunn for at det skal felles hjort utenom den ordinære jakttiden. Klage - Skadefelling av hjort, 14/4101 Side 2 av 2

28

29 Avslag på felling av skadehjort Any/c Retterholt Henviser til brev fra Norsk Iandbruksrådgivning Setesdal der avlingsskaden er dokumentert i kroner. Hjortebestanden er betydlig stigende.når det er blitt tildelt,er det blitt tildelt spesielle dyr som en _ måtte skyte før en kunne skyte andre dyr. Noe som har gjort fellingen av hjort betydlig vanskligere. i utgangspunktet er hjorten et mye vanligere dyr å jakte på. Har felt en kalv i 2013 og en kalv i Legger ved sett hjort skjema. Med økende hjortebestand blir det også et økende problem å drive med grassproduksjon. Søker derfor om 2 frie hjort og håper å få redusert noe på «plagene». Hilsen Knut Retterholt-

30 Miljøvernavdelingen Birkenes kommune Postboks Birkeland Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato 14/ Sak nr. 2015/2943 / FMAAPKO Endelig avgjørelse - klage - Retterholt jaktlag - avslag på søknad om felling av skadehjort - Birkenes Fylkesmannen i Aust-Agder stadfester, med hjemmel i naturmangfoldlovens 18, siste ledd, Birkenes kommune sitt vedtak av : Med henvisning til 18, b) i lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) avslås søknaden om felling av hjort som gjør skade. Avgjørelsen er endelig, og kan ikke påklages. Vi viser til oversendelse av klagesak fra Birkenes kommune datert , telefonsamtale med Knut Retterholt , oversendelse av ytterligere dokumentasjon fra klager mottatt hos Fylkesmannen i Aust-Agder og telefonsamtaler med Knut Retterholt i august 2015 og torsdag Fylkesmannen beklager at det har tatt noe tid fra oversendelse av dokumenter , fra Retterholt, til klagen har blitt endelig behandlet hos oss. Bakgrunn for saken Knut Retterholt søkte i mai 2015 Birkenes kommune om å få felle hjort som gjør skade på jordene på Retterholt. Birkenes kommune behandlet søknaden fra Retterholt administrativt og avslo søknad om skadefelling av hjort. I vurderingene knyttet til avslaget skriver administrasjonen blant annet: «Utbredelsen av hjortebestanden i Birkenes er svært variabel. Det er områder der hjortebestanden er større enn i resten av kommunen. På Retterholt/VestøI/Fidje/Furholt er et område det har vært en del hjort. Retterholt har i 2013/14 fått tildelt to hjort hvert år av Vegusdal viltlag, men har i tillegg fått mulighet til å søke om et ekstra dyr når de to tildelte var felt. Det er imidlertid kun felt en hjort i 2013 og en i E-post: fmaapost@fylkesmannen.no, Tlf.: , Postadresse: Postboks 788 Stoa, 4809 Arendal, Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsv.1, 4838 Arendal

31 I søknaden er det hevdet at det er opptråkking, nedbeiting og nedriving av eksisterende gjerder fører til skade på avlingen og at det kreves daglig vedlikehold og ettersyn. Det er ikke lagt ved noen økonomiske betraktninger detter medfører. Praksisen i Birkenes er at før det gis tillatelse av felling utenom ordinær jakt, skal den tildelte kvoten som jaktlaget får oppfylles. Birkenes kommune har ikke fått noen indikasjoner på at hjortestammen i dette området har ekspandert siden jakta i fjor. Der er derfor vanskelig å kunne imøtekomme søknaden. Retterholt/Skreros jaktlag var inntil i fjor medlem av Vegusdal viltlag, og fikk tildelt to hjort i 2013 og to i l årene 2013 og 2014 ble det bare felt en hjort hvert år.» Knut Retterholt hadde to søknader i mai som ble behandlet administrativt i kommunen. I tillegg til omtalte sak ovenfor hadde han også en søknad om overføring av sitt jaktterreng fra Vegusdal viltlag til Birkenes viltlag. Denne søknaden ble avslått av kommunen. I ettertid leverte Knut Retterholdt en klage, datert , der det står: «Klage på vedtak. Bestandsplan for 2015 til Vedtak ankes sammen med Skreros jaktlag. Se skriv, mail klage på vedtak.» Det har vært noe tvil om hvilket av vedtakene fra Birkenes kommune som ble påklaget. Administrasjonen i Birkenes kommune vurderte at klagen gjaldt begge vedtak (både overføring og avslag på skadefelling). Vilt- og fiskenemda i Birkenes behandlet derfor klagen på avslag på skadefelling av hjort i møte og fattet følgende vedtak: «Med henvisning til 18, b, i Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) opprettesholdes vedtaket i delegert sak om felling av hjort som gjør skade. Det vises til vurderingen.» I saksframlegget til klagebehandlingen skriver Birkenes kommune at det «er i klagen ikke kommet frem opplysninger som skulle tilsi at det delegerte vedtaket endres. Det er i anken vedlagt et skriv fra Tine Meieriet Sør Setesdal v/eivind Odd Kallhovd der han hevder ved besøk at det var flere voksne hjort som beita på dyrka mark like ved driftsbygningen. Norsk Landbruksrådgivning Setesdal v/jakob J. Saaghus har vedlagt et brev der han skriver at ved befaring på Retterholt er det registrert at det er mye tråkk og nedbeiting av vilt, spesielt hjort. Han har anslått at på 20 dekar er det en avlingsskade på 20 %.» Retterholt jaktlag har fått avslått sin søknad om overgang til Birkenes viltlag. Med bakgrunn i dette vil ikke Retterholt jaktlag få tildelt hjort til høsten, da de ikke fyller kravet til minsteareal i kommunen. Minstearealet for hjort i Birkenes er dekar. Videre i saksfremlegget skriver kommunen at «Birkenes viltlag har i brevs form til kommunen skrevet at de vil fra høsten 2016 søke om å få nedsatt minstearealet for hjort. Blir minstearealet satt ned og Retterholt jaktlag skulle være et eget jaktlag, ville de få tildelt hjortekvote. Retterholt jaktlag er på 9903 dekar. fylkesmannen.no/aa Side 2

32 Felling av hjort i Birkenes har de siste årene ligget på, i , og hjort. I Vegusdal viltlag som Retterholt tilhørte inntil 2014 ble det i årene felt henholdsvis 11-7 og 7 hjort. Kommunen har ikke fått noen indikasjoner på at det er noen eksplosiv økning av hjortestammen i kommunen. Det vil derfor være vanskelig å legge et enkelt år til grunn for at det skal felles hjort utenom den ordinære jakttiden.» Saken ble oversendt fra Birkenes kommune til Fylkesmannen i Aust-Agder for endelig klagebehandling. Retterholt har i flere omganger hvert i kontakt med Fylkesmannen i forbindelse med klagesaken. På telefon signaliserte Retterholt at han mente klagen var oversendt ved en feil. Han mente at han ikke hadde klaget på vedtaket om skadehjort. Samtidig signaliserte han at han kom til å klage, men at han manglet noen dokumenter før han kunne sende klagen. Fylkesmannen avventet derfor klagebehandlingen. Den mottok Fylkesmannen en oversendelse fra Retterholt knyttet til denne klagesaken. I denne oversendelsen legges det ved et dokument fra Norsk Landbruksrådgiving Setesdal datert Bygland 20. mai Starten på brevet er likt med brev oversendt fra Birkenes kommune i forbindelse med klagesaken, men nederst i dokumentet er det tilføyd et avsnitt knyttet til tap av avling og kostnader til fornying av enga: I ettertid har klager ved flere anledninger vært i telefonisk kontakt med Fylkesmannen og etterlyst svar på klagesaken. I den forbindelse har det også fremkommet at 2015 har vært et meget godt år for grasproduksjon, og at avlingene på Retterholt har vært meget gode. Lovgrunnlag Forvaltning av hjortevilt, som all annen forvaltning av arter, er styrt av LOV lov om forvaltning av naturens mangfold (nml.). Formålet med NML er «at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» I nml. 18 står det blant annet at: «Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. fylkesmannen.no/aa Side 3

33 Kommunen kan gi tillatelse til uttak av hjortevilt og bever for å avverge skade etter 18 første ledd bokstav b, samt til å fjerne beverbolig eller dam for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse. Tillatelser gitt av kommunen kan påklages til fylkesmannen.» Fjerde ledd delegerer til kommunen å gi tillatelse til uttak av blant annet hjortevilt for å avverge skade på avling, jf. 18b). Fylkesmannen er klageinstans over kommunens vedtak. For Fylkesmannen sin overprøving av kommunens forvaltningsskjønn gjelder bestemmelsene i forvaltningslovens 34 annet ledd. Der står det: «Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de synspunkter som klageren kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ er klageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkeskommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn.» Fylkesmannen sine vurderinger Fylkesmannen er enig med Birkenes kommune i at Retterholt har klagerett på vedtaket som ble fattet administrativt Birkenes kommune tolket klagen fra Retterholt til å gjelde både avslag på å få melde seg inn i Birkenes viltlag og avslag på søknad om skadefelling av hjort. Vilt- og fiskenemda i kommunen behandlet med bakgrunn i dette klagen i møte På telefon signaliserte Retterholt at han mente klagen var oversendt ved en feil. Han mente at han ikke hadde klaget på vedtaket om skadehjort. Samtidig signaliserte han at han kom til å klage, men at han manglet noen dokumenter før han kunne sende klagen. Fylkesmannen avventet derfor klagebehandlingen. Vi ser i ettertid at vi i telefonsamtale burde vært tydeligere på at hvis man ikke skulle oppfatte brevet fra Retterholt til kommunen, datert , som en klage på avslag på felling av skadehjort, så ville klagefrist på det administrative vedtaket fra Birkenes kommune vært utgått med over en måned. Dette ble ikke tydelig kommunisert til Retterholt. Hadde dette blitt sagt tydelig, ser vi at Retterholt ville anført at brevet var å forstå som en klage. Birkenes kommune har behandlet klagen, og sendt den over til oss til endelig klagebehandling. Med bakgrunn i det overforstående har vi vurdert Retterholt sitt brev av som en klage, og tatt klagen under behandling. Kommunens hjemmel til å tillate uttak av skadegjørende individ, jf. NML 18 b), forutsetter at uttaket gis «for å avverge skade på avling». Retterholt har lagt med dokumentasjon som tilsier at «beiteskadene» påfører han en økonomisk kostnad både gjennom redusert inntekt fra grassproduksjon, merarbeid for gjerding og vedlikehold av gjerder. For at kommunen skal kunne gi en slik tillatelse er det også en forutsetning at uttaket «ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte», jf ledd. Det er ikke holdepunkter for å si at hjortebestanden i Birkenes vil være truet ved et uttak av skadehjort på Retterholt. Spørsmålet er derfor om man kan hindre skade fra hjort på en annen tilfredsstillende måte. I merknader til de enkelte bestemmelsene i NML, jf. Ot.prp. nr. 52 s. 388, står det i forhold til andre tilfredsstillende måter «f.eks. ved innhegning av husdyr eller andre forebyggende tiltak. Et aktuelt alternativ er også at beskatningen skjer innenfor artens ordinære jakttid.» Birkenes kommune har, via Vegusdal viltlag, åpnet opp for felling av to hjort i 2013 og 2 hjort i 2014 på Retterholt. Videre er det også åpnet opp for at man kan søke om tilleggsdyr hvis kvoten fylles. Det er med andre ord lagt opp til at man kan ha et høyt uttak av hjort på den aktuelle eiendommen. Det er både i 2013 og 2014 kun felt ett dyr pr. sesong. fylkesmannen.no/aa Side 4

34 Kommunen har i sin praktisering av skadefelling sagt at man for å kunne få felle dyr utenom ordinær jakttid så «skal den tildelte kvoten som jaktlaget får oppfylles.» Birkenes kommune mener at jaktlaget kunne felt minst to dyr i 2013 og Med bakgrunn i dette, mener kommunen at rettighetshaver ikke har gjort tilstrekkelig for å forebygge skade i forkant. Fylkesmannen støtter Birkenes kommunes vurdering i forhold til at rettighetshaver kunne gjort mer for å forhindre fremtidig skade i 2013 og Med bakgrunn i dette finner vi at betingelsene for å kunne gi skadefelling etter NMLs 18b ikke er oppfylt, da formålet, dvs. forhindre skade, kunne vært gjort ved at jaktlaget hadde skutt tildelt kvote i 2013 og Med andre ord er kravet for å kunne gi tillatelse til felling av skadegjørende hjort på Retterholt ikke oppfylt, og vi støtter derfor kommunens vurdering av at det ikke kan gis skadefelling. Samtidig vil vi understreke at ved en tilsvarende søknad om skadefelling i 2016 ville kanskje konklusjonen blitt en annen, da det ikke er åpnet opp for hjortejakt på Retterholt i Med andre ord kan ikke Retterholt ta ut hjort i inneværende jaktsesong. Til slutt vil vi kommentere at intensjonen med å gi skadefelling etter NMLs 18 er å stoppe/forhindre skade på blant annet avling. Målet er å forhindre en akutt skadesituasjon og forhindre videre skade på avling. Da er det uheldig at det tar så lang tid før en skadefellingssøknad blir endelig avgjort. Vi ser at vi kunne prioritert høyere å behandle klagen etter at vi fikk oversendt alle dokumentene Samtidig burde også slik dokumentasjon ha fulgt den opprinnelige søknaden, slik at man kunne avgjort klagen før sommeren. Slik situasjonen er blitt nå behandles klagen etter at siste slåtten er gjennomført, og et eventuelt medhold i klagen ville ikke hindret skade på avling i Intensjonen med skadefelling ville derfor ikke vært oppfylt. Konklusjon Fylkesmannen i Aust-Agder stadfester, med hjemmel i Naturmangfoldlovens 18, siste ledd, Birkenes kommune sitt vedtak av : Med henvisning til 18, b) i lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) avslås søknaden om felling av hjort som gjør skade. Avgjørelsen er endelig, og kan ikke påklages. Med hilsen Thomas Christian Kiland-Langeland ass. direktør Per Ketil Omholt seniorrådgiver Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Per Ketil Omholt, telefon: Kopi til: Knut Retterholt fylkesmannen.no/aa Side 5

35 Birkenes kommune Jordbruk Dok. ref. 15/ , jp Saksbehandler: KOGR Dato: Notat uten oppfølging: Kommentar til kostnadsoverslag - avlingsskade- Knut Retterholt Undertegnede er blitt bedt om å gjøre en vurdering av kostnadsoverslag i forbindelse med avlingsskader på eng påført av hjort. Kostnadsoverslaget er utarbeidet av Norsk Landbruksrådgiving Setesdal. Det som umiddelbart fremstår som mangelfullt i kostnadsoverslaget er at alder på enga ikke er tatt med i betraktningen. Normalt vil avlingsmengden avta med alderen på enga. I gjennomsnitt vil eng til grasproduksjon måtte fornyes ca hvert 5. år. Enga det er snakk om i denne saken ble opplyst å være ca 4 år gammel. Med andre ord er det snakk om ei eng som allerede har en avlingsreduksjon på min % på grunn av alder. Med bakgrunn i dette fremstår 3,5 rundballer pr. daa (som antas å være normal avling første etablerte engår) som uforholdsmessig høyt på ei ca 4 år gammel eng. I kostnadsoverslaget opplyses avlingsreduksjonen å være på 60 %. Undertegnede vurderer det som usannsynlig at beiteskader/tråkkskader av hjort alene kan være årsaken til hele denne reduksjonen. Alder på enga, eventuelle tidligere kjøreskader, grøftetilstand, surhetsgrad, gjødslingsintensitet osv vil også kunne være medvirkende til denne avlingsreduksjonen. Det opplyses videre i kostnadsoverslaget at fornying av enga vil ha en pris på kr. 2000,- pr.daa. Dette vurderes også å være i overkant høyt. Erfaringstall fra gjennomsnittsbruk på Agder viser at kostnaden ved fornying av eng ligger på ca. 1500,- pr daa (2015). Det virker derfor usannsynlig av kostnaden i dette tilfellet skal være drøye 33 % høyere. Utover det ovenfornevnte ser tallene i kostnadsoverslaget reelle ut. Konklusjon: Kostnadsoverslaget knyttet til avlingskaden virker som urimelig høyt med bakgrunn i at dette er eldre eng som uansett snart ville vært «moden» for fornying på grunn av alder. Å begrunne hele avlingsreduksjonen med beite/tråkkskader fra hjort anses derfor som usannsynlig. Med hilsen Kjell Øyvind Greibesland Rådgiver jordbruk Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND postmottak@birkenes.kommune.no Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND

36 Birkenes kommune Jordbruk Postadresse: Telefon: E-post: Nettside: Org.nr.: Postboks 115, 4795 BIRKELAND Besøksadresse: Smedens Kjerr 30, 4760 BIRKELAND Side 2 av 2

37

38

39 Gmail - Vs: Stor hjortebestand hos Knut Retterholt Side 1 av 2 Kari Mette Retterholt <kmretterholt@gmail.com> Vs: Stor hjortebestand hos Knut Retterholt 3 e-poster Eivind Kallhovd <eivind.kallhovd@tine.no> 1. juni 2015 kl Til: kmretterholt@gmail.com Helsing Eivind Odd Kallhovd Tine Meieriet Sør Setesdal 4741 Byglandsfjord Mob Videresendt av Eivind Kallhovd/TINE den :01 Fra: Eivind Kallhovd/TINE Til: knretterholt@gmail.com Dato: :23 Emne: Stor hjortebestand hos Knut Retterholt Eg arbeider i TINE Medlem og Rådgiving og er Nøkkelrådgiver hos produsent 09,28,2071 Knut Retterholt, 4760 Birkeland. Ved besøk 21. mai, 2015 observerde driftsbygningen hos Knut Retterholt. eg at der var fleire vaksne hjort som beita på dyrka mark framfor Dette syner at der er ein stor hjortestamme som held seg på eigedomen. Helsing Eivind Odd Kallhovd Tine Meieriet Sør Setesdal 4741 Byglandsfjord Mob *"* Bemerk: Denne forsendelse kan inneholde fortrolig informasjon. Hvis du har mottatt forsendelsen feilaktig, vennligst gi avsender beskjed og tilintetgjør forsendelsen inkl, alle evt. vedlegg uten å kopiere eller offentliggjøre innholdet. Vennligst merk at TINE SA og avsender fraskriver seg ethvert ansvar for virus, og andre evt. feil ved meldingen, samt for skade eller tap som meldingen måtte medføre.takk for hjelpen. *** NOTICE: This communication may contain privileged or other confidential information. If you have received it in error, please advise the sender by reply and immediately delete the message and any attachments without copying or disclosing the contents. Please note that neither TINE SA nor the sender accepts any responsibility for viruses, errors and losses incurred by this communication.

40

41 Birkenes kommune Stab teknisk Saksframlegg Saksnr Utvalg Dato Kommunestyret Formannskapet /16 Tjenesteutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Merete Holtan Birknes K /3877 Samarbeid tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner, erfaringer fra Fase 1 Administrasjonens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar saken til etterretning. 2. Vurdering av oppstart fase 2 (samarbeid innenfor andre fagområder) avventes til det foreligger nærmere avklaring rundt kommunesammenslutning i regi av K5. Vedlegg: Vedlegg 1 Prosjektgruppens evaluering - oppsummering av forbedringsområdet, Vedlegg 2 KS Advokatene - Vurdering av om regelverk er overholdt mht medbestemmelse, Vedlegg 3 Sammensetning styrings- og prosjektgruppe Saksopplysninger: Felles sak, som redegjør for status for samarbeid om tekniske tjenester i Lillesand og Birkenes kommuner, legges frem for by-/ kommunestyret. By- og kommunestyrene i Lillesand og Birkenes kommuner vedtok i februar 2015 å etablere et vertskommunesamarbeid innen oppmåling, geodata, eiendomsskatt, jord- og skogbruk og vilt- og naturforvaltning. Samarbeidet har vært operativt fra august/ september Sammenslåtte fagområder melder tilbake om motiverte og positive ansatte. Styringsgruppen, med innspill fra prosjektgruppen/ øvrige ansatte, har gjort seg opp erfaringer om arbeidet hittil, og hva som eventuelt kan forbedres i videre arbeid. Samarbeid innenfor andre fagområder (fase 2) avventes til det foreligger nærmere avklaring rundt kommunesammenslutning i regi K5. Historikk/bakgrunn Samarbeid tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner, erfaringer fra Fase 1, 14/3877 Side 1 av 7

42 Birkenes kommune Stab teknisk Utgangspunktet for arbeidet har vært at tjenesteproduksjonen i kommunene fremover må løses med færre ressurser. Det å bygge mer solide og robuste fagmiljøer er en måte å møte disse utfordringene på. Kommunestyret i Birkenes (sak 070/13 vurdere tjenesteutsetting jord-/ skogbruk) og bystyret i Lillesand (sak 158/12, sak 104/13 og sak 065/14 vurdere tjenesteutsetting av oppmålingstjenesten) har vedtatt å utrede mulig samarbeid mellom teknisk sektor i kommunene. Vår/ sommer 2014 ble det opprettet et samarbeidsprosjekt som skal vurdere samarbeid innenfor tekniske tjenester i kommunene. Prosjektet startet sitt arbeid høsten Tjenesteutvalg og formannskap i begge kommunene er orientert om mandat og etablering av samarbeidsprosjektet. Av prosjektmandatet fremgår det en plan for når de ulike fagområdene skal vurderes med hensyn på samarbeid. Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Prosjektgruppens sammesetning endres etter hvilket fagområder som skal vurderes gjennomm at representanter fra fagområdet skiftes/ suppleres med aktuelle deltakere. Prosjektleder rapporterer løpende til prosjektansvarlige. Prosjektansvarlige og prosjektleder møter i styringsgruppen. Nedenfor fremgår en oppstilling av hendelser i prosjektet så langt: Når Hva Kommentar/ referanse Mai/ juni 2015 Etablering av prosjekt. Bemanne prosjektet. Arbeid med mandat og organisering. August 2015 Februar 2015 Felles informasjonsmøte for ansatte. Informasjonsmøte for alle ansatte i teknisk sektor i begge kommuner. Vedtak i by-/ kommunestyre. Vedtak om å etablere et administrativt vertskommunesamarbeid innen oppmåling, geodata, eiendomsskatt, jord- og skogbruk og vilt- og naturforvaltning. Birkenes kommune ble valgt som vertskommune. Kommunestyret i Birkenes (sak 006/15) og bystyret i Lillesand (sak 016/15 Samarbeid tekniske tjenester Lillesand og Birkenes kommuner, erfaringer fra Fase 1, 14/3877 Side 2 av 7