Nytt fra forskningen

Transkript

1 Nytt fra forskningen 1. To bilder om STERF og Bioforsk 2. Gressguiden 2012: Anbefaling av gressarter og -sorter foran vekstsesongen Vanning av greener 4. Nytt om soppmidler / Primo Maxx 5. Spørsmål /innspill NGF s anleggsseminar 12.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass Research Group

2 Andre Bioforsk enheter Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik

3 STERF: Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation 1. Dannet i 2001 av golfforbundene i de nordiske land. 2. Får mesteparten av sine penger fra golfforbundene. Målsetning: 0.5 Euro per medlem per år. 3. Tett samarbeid med greenkeeperforeningene 4. Styre med representanter fra golfforbundene (fra Norge: Pål Melbye), greenkeeperne (Hans Beurling) og to uavhengige vitenskapelige representanter. 5. Daglig leder: Maria Strandberg 6. Partnerskapsprogram med større firmaer I bransjen 7. Utlysning av forskingsmidler hver annet eller hvert tredje år. Representater fra NGA; SGA osv. I komiteen 8. Utgir håndbøker og faktablader. 9. Hjemmeside:

4 STERFs Gressguide 2012:

5 Oppbygging av Gressguiden 2012 Forord og innledning Tabell med anbefalte gressarter til ulike bruksområder: Sportgress: Fotballbane, green, tee, fairway, klippet rough, høy rough Prydplen, bruksplen, slitasjeområde, plen i skygge, gressbakke (langt gress) Tabell med rangering av gressartene for ulike egenskaper Omtale av de enkelte arter og underarter (16 stk) Ordliste

6 Eksempler fra Gressguidens ordliste art: definert enhet i den systematiske inndelingen av planter. Planter innenfor samme art kan krysses med hverandre og gi spiredyktig frø divot: gresstorv som slås opp med golfkølle etableringshastighet: kan uttrykkes ved antall dager fra såing av gressfrø til gressmatten kan tas i bruk. Etableringshastigheten er sterkt påvirket av temperatur og gjødselnivå fungicid: kjemisk eller biologisk middel til bekjempelse av sopper som kan forårsake sykdom på planter overvintringsevne: generell evne til å tåle vinterstress. Det er mange årsaker til vinterskader. Dette uttrykket brukes om summen av erfaringer over flere år, enten skaden skyldes lave temperaturer, langvarig snødekke, vann, is, uttørking eller soppsykdommer reparasjonsevne: gressets evne til å fylle inn huller i gressmatta. God reparasjonsevne kan skyldes utløpere eller rask frøspiring vekstpotensial: en plantes evne til å utnytte næring og vekstforhold til å produsere mye plantemasse. Denne evnen er genetisk betinget. Se også gjødselbehov

7 De mest brukte gressarter i Norge Rødsvingel: tonn Prydplen & veikantgraset : (Festuca rubra ssp. rubra Nøysomt, finblada, sterkt mot F. rubra ssp. litoralis sjukdom F. rubra ssp. commutata) Engrapp tonn (Poa pratensis) Flerårig raigras tonn (Lolium perenne) Stivsvingel / sauesvingel tonn (Festuca trachyphylla /ovina) Engkvein tonn (Agrostis capillaris) Krypkvein 3-5 tonn (Agrostis stolonifera) Sølvbunke 1-2 tonn (Deschampsia caespitosa) DEN USÅDDE JOKEREN Ferdigplen-graset : Seintetablerende, krevende, slitesterkt og varig. Sprinteren : Rasktetablerende, kraftigvoksende, slitesterkt, vintersvakt, tuedannende. Hyttetaksgraset : Tørkesterkt, finblada, slitasjesvakt, tuedannende Den unevnelige kompanjongen : Tett, nøysomt, tolerant mot ulike typer jord. Golfgraset : Kortklipt og krypende TUNRAPP Skyggegraset : (Poa Seintetablerende, tuedannende, annua) stivt

8 Gressguidens tabell med rangering av gressarter for ulike egenskaper (skala 1-9) Skudtetthet Finbladethet Vinterfarge Gjødselbehov Horisontal vekst Etableringshastighet Overvintringsevne Slitasjetoleranse Sykdomsresistens i vekstsesongen Klippetoleranse Skyggetoleranse Tørketoleranse Salttoleranse Norsk navn Hundekvein Engkvein 6 6* 5* 6* Krypkvein Sølvbunke Sauesvingel * Rødsvingel -uten utløpere korte utløpere lange utløpere * 5* Stivsvingel Westerwoldsk raigras Flerårig raigras Tunrapp Engrapp Veirapp Markrapp

9 Gressguiden inneholder ikke sortslister Disse ligger i stedet på og og vil bli oppdatert hvert år i desember

10 Bioforsk deltar i tre programmer for testing av grasarter og -sorter GEVES-netverk: Offisielt, fransk program for testing og registrering av nye sorter til vanlig plen og fotballfelt. Landvik i Norge er med som nordlig ekstremsted. Nye forsøk starter hvert år og bedømmes i såingsåret + to prøveår. Klippehøyde 30 mm. SCANTURF: Fellesnordisk program for testing av sorter til kortklipt plen / fariway or fotballbaner. Foruten Landvik i Norge inngår Tystofte i Danmark og Ylistaro i Finland i denne prøvningen, som utelukkende er finansiert av frøfirmaene gjennom påmeldingsgebyrer. Nye forsøk starter minst annenhvert år og bedømmes i såingsåret + tre prøveår. Klippehøyde: mm i plenfelt, mm i fotballfelt. SCANGREEN: Sortprøving på golfgreen. Finansieres hovedsakelig av STERF. Nye forsøk starter hvert fjerde år og bedømmes i såingsåret + tre greenår. Nåværende testrunde startet i 2011 og inkluderer fire forsøkssteder: Landvik og Apelsvoll i Norge, Sydsjælland GK i Danmark og Korpa GC på Island. Klippehøyde 3-5 mm.

11 Det franske nettverk GEVES DUBLIN (Teagasc Research Institute) LANDVIK (Bioforsk Research Institute) CARNEAU (Eurograss - breeder) ORCHIES (Carneau breeder) DOUAI (University) LES ALLEUDS (DLF breeder) LUSIGNAN (INRA Research Institute RODEZ (RAGT- breeder ) PRENZLAU (Bundessortenamt) NOSSEN (Bundessortenamt) MONORIERDO (CAO - Variety reg. office) VALENCIA (University) MAS GRENIER (Barenbrug- breeder) MONTPELLIER (GEVES-Variety reg. office)

12 SCANTURF: Fellesnordisk sortsprøving startet i 2005 og revidert i Ylistaro Kortklipt plean (fairway) T Landvik Kortklipt plen (fairway) Slitasjeforsøk (fotball) Tystofte, Kortklipt plen (fairway)

13 SCANTURF, Landvik Klippehøyde 15 mm

14 SCANGREEN sortsprøving på green Korpa finansiert av STERF Apelsvoll Apelsvoll T Nordlig, kontinental sone Nordlig klimasone T Sydlig klimasone Landvik Sørlig, kystnær sone Landvik Sydsjælland

15 Arter og sorter til greener

16 Gressarter til greener Tunrapp Krypkvein Rødsvingel Engkvein Hundekvein

17 Hva anbefaler Gressguiden? Art Green Engkvein Flerårig raigras Markrapp Stivsvingel / sauesvingel Engrapp Hundekvein Krypkvein Veirapp Sølvbunke Rødsvingel uten utløpere Rødsvingel - korte utløpere Rødsvingel - lange utløpere X X X X X X

18 Middeltall for arter, sørlig klimasone (såingsår + tre greenår) Helhet, 9 er best Tetthet, 9 er tettest Mose etter tre år, % Daglig høydevekst, mm Vinterskade % Sykdom i sesongen Hundekvein Krypkvein Rødsvingel uten utløpere Rødsvingel korte utløpere Engkvein Flerårig raigras Markrapp

19 Middeltall for arter, (nordlig klimasone) Helhet, (1-9) 9 är best Vinterskade % Sykdom i sesongen % Mose og ugras etter tre år, % Rödsvingel, uten utløpere Hundekvein Rödsvingel, korte utløpere Krypkvein Engkvein Markrapp Flerårig raigras

20 Foreløpige middeltall fra SCANGREEN , Apelsvoll Helhet, (1-9) 9 er best Vinterskade % Hundekvein Veirapp Markrapp Rödsvingel, uten utløpere Krypkvein Rödsvingel, korte utløpere Engkvein Flerårig raigras

21 Hundekvein? Fra Finland

22 Hundekvein - Agrostis canina Fordeler Ekstremt tett Tåler klipping på 3 mm Lav tilvekst god ballrull Ulemper Stor filtdanning Svak mot Microdochium-flekk og mange andre sykdommer Intens lysegrønn farge året rundt Svak stolondanning dårlig reparasjonsevne God overvintringsevne Lavt næringskrav Lavt vannforbruk Brukbar skyggetoleranse Ikke uten soppmidler og ikke for nybegynnere!

23 Ballrull ved optimalt stell av ulike gressarter på greener, Landvik, sept (målt 24 t etter klipping) Gressart, klippehøyde, årlig N-gjødsling Krybdende hvene, 3 mm / 2.0 kg N / 100 m2 Hundehvene, 3 mm, 1.4 kg N / 100 m2 Alm. hvene, 3 mm, 1.4 kg N / 100 m2 Rödsvingel, kort utløpere, 5 mm, 1.0 kg N / 100 m2 Rödsvingel uten utløpere 5 mm, 1.0 kg N / 100 m Stimpmeterverdi, ft

24 Hundekvein har en flott vinterfarge Samuelsdals GK, Falun, Sverige

25 Fra Finland Problemet er filten!

26 Sorter av hundehvene dokumentert gjennom SCANGREEN og , nordlig klimasone ( Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Villa Vesper Legendary Avalon Greenwich

27 Krypkvein

28 Agrostis stolonifera Krypkvein Fordeler Tåler klipping på 3 mm Stor skuddtetthet God reparasjonsevne fra stoloner (horisontal vekst) God frosttoleranse Ulemper Mottakelig for mange alvorlige sykdommer, avhengig av soppmidler Danner mye filt Høyt næringskrav Svak mot overvintringssopp Økonomisk krevende!

29 Engkvein Engkvein Alm. Engkvein hvene Krypkvein har god horisontal vekst

30 Tetthet hos to sorter av krypkvein på green SCANGREEN

31 Inntrykk av krypkveinsorter på Landvik, SCANGREEN PSG 1GMC Cobra Nova Tyee Teeone (T1) Shark Independence

32 Den største ulempen med krybende hvene er mangel på sykdomsresistens, både i vekstsesongen og om vinteren Klar fremgang i foredling for resistens mot dollar spot. Sorter som er resistente på ett sted vil også være det på andre steder. Vaskeligere å oppnå sikker resistens mot rosa sneskimmel (Microdochium nivale). Ulike raser av soppen forekommer på ulike steder og krever ulike resistensgener. Generell resistens har vært påvist i svært få kloner. (etter Castler et al. 2006)

33 Nordlys Kanskje amerikanerne skulle lete etter resistensgener mot Microdochium i Norden?

34 Variety Følgende sorter av krypkvein er dokumentert gjennom SCANGREEN sørlig sone ( General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Independence Declaration Runner Nordlys Penn G Foreløpig på nivå med Independence i SCANGREEN : MacKenzie CY Bengal Penn A Apelsvoll: T1 (Teeone) Landvik: 007, Cobra Nova Penn G Penn G SRX Penn A Cato Sandhill L Alpha Penncross

35 Rødsvingel på greens Til tross for at helhetsinntrykket på Landvik i tidligere SCANGREEN-serier var høyere i hundekvein og krypkvein, har jeg de siste to åra latt meg overbevise om at ren rødsvingel er framtida på golfgreener i Norden Fra prosjekt FESCUE GREEN på Smørum GC

36 Rødsvingel på greens Fordeler Bedre overvintringsevne Mindre behov for plantevernmidler Mindre klippebehov Mindre gjødselbehov Ulemper Senere etablering Dårligere reparasjonsevne Mindre tetthet Mer mose / ugras Mindre behov for mekanisk filtkontroll Dårligere farge og vinterfarge Harde (men vanskelige) greener Tørketoleranse? BEDRE ØKONOMI - BEDRE KVALITET

37 OVERVINTRINGSEVNE SCANGREEN I ( ), Apelsvoll (140 km nord for Oslo), 8.mai 2006 Rødsvignel uten utløpere Rødsvignel korte utløpere Engkvein / hundekvein Krypkvein

38 SCANGREEN Landvik, 20.mars 2012 Rødsvingler Engkvein og hundekvein Krypkvein Microdochium-flekker

39 Reparasjon av Microdohium- flekker 3.mai 2012 Krypkvein Tiger Shark Rødsvingel LøRc 0008

40 Rotdreper (Gaeumannomyces graminis) - Angriper kveinarter, ikke rødsvingel

41 Mose - et økende problem på på rødsvingelgreener?

42 Density (1-9) / Per cent moss Angrep av mose er i stor grad et spørsmål om sortsvalg % moss Density Rødsvingel m/korte utløpere Uten utløpere

43 Musica har på mange måter skapt en ny standard for rødsvingel uten utløpere

44 Sorter av rødsvingel uten utløpere dokumentert gjennom SCANGREEN og , sørlig klimasone ( Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Musica Barswing Greensleeves Calliope Blenheim Maritza Charme Bellaire Bargreen Excellence Valentina SW Cygnus På nivå med Musica i SCANGREEN sør : Barlineus, Caldris, Nikky, Bargreen II På nivå med Musica i SCANGREEN nord : Bargreen II, Valetta

45 Variety Sorter av rødsvingel med korte utløpere dokumentert gjennom SCANGREEN og , sørlig klimasone ( General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth Rate Finesto Viktorka Cezanne Barcrown Baroyal Amarone Corrida Niola Nye og lovende i SCANGREEN : Beudin

46 Landvik, nov Rene rødsvingler (uten utløpere) Greenblanding med 15% engkvein Men hvorfor ikke velge den tradisjonelle green-blanding rødsvingel + engkvein?

47 Der finnes jo mange gode sorter av engkvein dokumentert gjennom SCANGREEN og , nordlig klimasone ( Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth rate Jorvik Leirin Bardot Nor Barking Denso Lance Aberroyal Greenspeed Nye og lovende i nordlig sone, SCANGREEN : PSG_NBC

48 Rødsvingel + engkvein Engkvein er generelt mer kraftigvoksende enn rødsvingel Seine greener Veksten hos engkvein er i større grad enn hos andre kveinarter avhengig av vanntilgangen. Derfor vil balansen mellom rødsvingel og engkvein ofte variere både i tid og rom!

49 Et annet problem med de fleste engkveinsorter er at de er meget mottakelig for både Microdochium-flekk og rotdreper AberRoyal Jorvik Greenspeed LøEk 0015

50 Kan kombinasjonen rødsvingel + hundekvein være et bedre alternativ? Ja! Tja! Foto: Agnar Kvalbein Fra Furesø GK

51 Generelt om frøblandinger Mixture: Blanding av ulike arter. Blend: Blanding av ulike sorter innafor samme art. Mixtures : Det kan ofte være en utfordring å holde en jevn balanse mellom ulike arter, både i tid og sted! Jo mer spesialisert en gressmatte er, og jo mer profesjonelt den blir drevet, jo større grunn er det til å satse på rene arter!

52 Seed blends : Blandinger av sorter innenfor samme art En god frøblanding bør alltid inneholde minst tre gode sorter av hver art/underart Velg sorter med lik farge og bladbredde Bland gjerne sorter fra ulike foredlere / frøfirmaer

53 Flerårig raigras til reparasjon av green? NEI TAKK (sortene er blittt så klippetolerante at de vil ikke forsvinne) Chardin

54 Sorter av flerårig raigras dokumentert gjennom SCANGREEN , sørlig klimasone ( Variety General impression (1-9) Density (1-9) Leaf fineness (1-9) Colour (1-9) Winter colour (1-9) Winter hardiness (1-9) Tolerance to in-season disease (1-9) Relative growth Rate Chardin Ligala Monroe Madrid Mascot På nivå med Chardin i SCANGREEN : Bargold

55 Konklusjon arter og sorter til greener 1. Rene rødsvingel er fremtiden, ikke bare av økonomiske årsaker, men også på grunn av greenkvalitet! Velg en frøblanding bestående av 3-4 gode sorter av hver av underartene uten utløpere og med korte utløpere. 2. Innblanding av engkvein i rødsvingelfrøet medfører flere ulemper enn fordeler. 3. Så lenge vi har anledning til å bruke fungicider vil fortsatt krypkvein ha en plass på golfbaner, iallfall i sydlig klimasone Men da kreves større budsjett enn for rødsvingel. 4. Kun de aller dyktigste og mest erfarne greenkeepere bør ta utfordringen med hundekvein. 5. Vi bør ikke bli så desperate at vi sår raigras på greener. Markrapp kan være et bedre alternativ hvis reparasjon kreves.

56 Arter og sorter for FAIRWAYS Og TEES

57 Hva anbefaler Gressguiden? Art Green Fairway Tee Klippet rough Høy rough Engkvein X X Flerårig raigras X Markrapp X Stivsvingel / sauesvingel Engrapp X X Hundekvein X Krypkvein X X X Veirapp X Sølvbunke X Rødsvingel uten utløpere X X X Rødsvingel - korte utløpere X X X Rødsvingel - lange utløpere X X

58 Rødsvingel bør være hovedart også på fairway og tee!

59 Underarter av rødsvingel Underarter rødsvingel Uten utløpere ssp. commutata) Korte utløpere (ssp. trichophylla (litoralis) Lange utløpere ssp. rubra)

60 Tetthet hos to underarter av rødsvingel på fairway klippehøyde 15 mm Rødsvingel med korte utløpere Barcrown Rødsvingel med lange utløpere Rossinante

61 FAIRWAY, Landvik, juni 2008, etter 6 ukers tørke Ravel 1 Spire Golf Fairway (FK) Bargold Spire Arena (FK) Rødsvingelsorter Frc Frc Frr Frr Frc Frc Frr Frt Frc Frt Frr Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frc Frr Frt Bizet 1 Esquir e Strand Brænderi fairway Kaitos Alm. Blandinger Helnorsk fairway Mozart 1 Engrapgræs Natasha Bareuro Vesuvius Pantion Raigrassorter SW ER 7026 Bartender Ronja Larus Conni Lim o- sine

62 Sorter av rødsvingel uten utløpere til fairway, dokumentert gjennom SCANTURF ( og Helhet ved klippehøyde mm Tetthet Farge Vinterfarge Vinterstyrke Relativ til- Vekst Resistens til M. nivale Resistens til rød tråd Rosetti Bargreen Wagner Greensleeves Musica Barlineus Bardiva Olivia Legende Capriccio Barsonate Libori Nadia Charme Ny og lovende i SCANTURF : Nikky

63 Sorter av rødsvingel med korte utløpere til fairway, dokumentert gjennom SCANTURF ( Helhet ved klippehøyde mm Tetthet Farge Vinterfarge Vinterstyrke Relativ til- Vekst Resistens til M. nivale Resistens til rød tråd Finesto Valdora Cezanne Barcrown Borluna Reggae Helena Niola Seabreeze GT Joppa Lovisa Ny og lovende i SCANTURF : Beudin

64 Sorter av rødsvingel med lange utløpere til fairway, dokumentert gjennom SCANTURF ( Helhet ved klippehøyde mm Tetthet Farge Vinterfarge Vinterstyrke Relativ til- Vekst Resistens til M. nivale Resistens til rød tråd Bossanova Celianna Shadow II Livision Swing Frigg Polka Litango Klett Ny og lovende i SCANTURF : Heidrun

65 Engrapp

66 Poa pratensis : Engrapgræs Fordeler Stor horisontal vekst / reparasjonsevne Meget god vinterstyrke Brukbar slitasjetoleranse Ulemper Meget sen etablering. Lite egnet for oversåing. Tåler dårlig lav klipping Utsatt for tørke Angripes lett av rust og brunflekk Stort gjødselbehov. Krever næringsrik jord med høy ph Dårlig vinterfarge / sen vekststart

67 Den største fordelen med engrapp er dens horisontale vekst / reparasjonsevne

68 - Engrapp er sein i etablering (men ikke alltid så mye senere enn rødsvingel) - Dessuten er det sortsforskjeller Raigras Miracle Limousine Rødsvingler Conni Sølvbunke Yvette Veirapp

69 Engrapp er vanskelig å få til å etablere ved oversåing i friskt gress Begge foto: Ove Hetland

70 Tradisjonell lærdom har vært at engrapp ikke tåler klipping under 2 cm. -Mer Poa annua

71 Men klippetoleransen hos engrapp er i høy grad et spørsmål om lysforhold, temperatur og vanntilgang I nordlige deler av Norden er det ikke uvanlig å finner engrapp på greener Foto: Agnar Kvalbein

72 Ulik tetthet hos to sorter av engrappgræs på fairway klippehøyde 15 mm

73 Fairway-felt, Landvik 2.april 2012 Rødsv., lange utløpere Rødsv., korte utløpere Raigrassorter Miracle Limousine Rødsv., uten utløpere Conni Yvette Musica Sølvbunke Poa supina I år med tidlig vekststart kan engrapp har startproblemer, men det jevner seg fort ut

74 Limousine har lengde vært topp-rangert sort i Norden, men den har to ulemper Limousine Conni Limousine Limousine 1. Dårlig tørketoleranse 2. Mottakelig for rust Derfor bør vi ikke bruke Limousine alene

75 Sorter av engrapgræs for fairway dokumentert gjennom SCANTURF ( og Helhet v/ mm Tetthet Farge Relativ tilvekst Slitestyrke Bladbredde Vinterfarge Vinterstyrke Rustresistens Kaitos Limousine Golden Nugget Yvette Linares Mozart Larus Langara North Star SR Orfeo Eva Conni Bartender Miracle

76 Alm. rajgræs

77 Flerårig raigras (Lolium perenne) Fordeler Rask spiring og etablering Meget stor slitestyrke Nyere sorter tåler er tette og tåler lav klipping Dypt rotsystem god tørketoleranse Ulemper Svak for både fysiske vinterskader og overvintringssopp Stor tilvekst stort klippebehov Tuedannende Vaskelig å klippe når det er tørt Høyt gjødselbehov

78 Den største ulempen med flerårig raigras er usikker overvintring Raigras Engrapp Fotballfelt, Landvik, våren 2011

79 Sølvbunke Raigras: Engrapp Små sortsforskjeller Skade av snømugg i fairway-felt Landvik, 8.mai 2006

80 Raigras er kraftigvoksende og tuedannende!

81 En foredlingsretning er tetraploid rajgræs Diploid Bargold Tetraploid Double

82 Alm. rajgræs med utløpere (pseudo- stoloner) kommer snart på det nordiske markedet Fra Barenbrugs brosjyre

83 Sorter av alm. rajgræs dokumentert gjennom SCANTURF ( og Helhet v/ mm Tetthet Farge Slitestyrke Bladbredde Vinterstyrke Rel. tilvekst Resistens mot M.nivale Resistens mot rød tråd Aberimp Bargold Aberelf Vesuvius Ragtime Libero Natasha Dickens Greensky SR Promotor LS Sunbright Bareuro Leon Ny og lovende i SCANTURF : Clementine

84 Fairway På fairway bør man basere seg på en allsidig blanding av rødsvingel (alle tre underarter, inkl. den norske sorten Frigg) I nordlig sone kan man i tillegg ha med inntil 5% av en av de norske engkveinsortene Nor, Leirin eller Vrådalskvein, og 30 % av en nyere sort av engrapp som tåler lav klipping Man bør unngå raigras ved oversåing av fairway

85 Tee ed etablering av teesteder anbefales en øblanding med 50% engrapp og 50% rødsvingel lle tre underarter) er kommer man kanskje ke utenom raigras i parasjonsblandingene? teressant nykomling for ordlig klimasone: Veirapp

86 To potensielle nye grasarter: Sølvbunke - Til klippet rough, i skygge, begge klimasoner Veirapp (Poa supina) - Til teesteder i skygge, nordlig klimasone

87

88 Vanning

89 Motivasjon 1. Globalt er det stor konkurranse om vannet. Mangel på vann blir da den største hindring for videre utbredelse av golfbaner og grøntarealer. I Sør-Europa er dette meget påtrengende. 2. I Danmark har mange golfbaner et tak på hvor mye vann de får bruke, f.eks m3. 3. Pumping av vann er often en vesentlig del av det totale energiforbruket på golfbaner. 4. På grunn av billig og rikelig tilgang på vann har mange nordiske greenkeepere en tendens til å vanne så mye gresskvaliteten blir skadelidende, eller det fører til utvasking av gjødsel og kjemiske plantevernmidler.

90 Mål med STERF-prosjektet Overordnet mål Mindre forbruk av vann og energi, reduserte kostnader og bedre gresskvallitet gjennom riktigere vanning på golfbaner og andre gressdekte grøntarealer, i og utenfor Skandinavia. Delmål: 1. Bestemme aktuell evapotranspiration (ET) hos ulike gressarter på greens og fairways, samt relatere dette til referanse-et beregnet ut fra værstasjon. 2. Utvikle underskuddsvanning som en ny og kostnadseffektiv vanningsmetode på golfbaner og andre gressdekte rekreasjonsarealer. 3. Validere resultatene fra ordinære forsøksfelt gjennom demonstrasjonsfelt på golfbaner. 4. Utarbeide en praktisk håndbok om vanning for golfbaner i Norden.

91 Delmål 1 i STERF-prosjektet altså å finne ut hvor stort vannforbruket virkelig er: Transpirasjon (fra bladverket) + Evaporasjon (fra jord ) = Evapotranspirasjon (ET) Guttasjon på grunn av rottrykk

92 Tidligere var det ofte antatt at gressets vannforbruk er tilnærmet lik fordamping fra fri vannflate Vanlig verdi en god sommerdag: 3 mm

93 En mer moderne metode er å la et dataprogram beregne ET ut fra opplysinger fra en værstasjon om: solstråling luftemperatur relativ luftfuktighet vind Denne verdien kalles ET 0 (referanse ET)

94 Men er det riktig at fordampingen fra aller gressarter er den samme, uavhengig av bladenes utforming, rotsystemets størrelse, tidspunkt siden vanning osv.? Nei, her er det behov for justeringer!

95 Vanningsprogrammene gir mulighet for å legge inn korreksjonsfaktoren Crop coefficient: K c = virkelig ET / ET 0, dvs. forholdet mellom aktuell fordamping fra den enkelte avgrøde (gressart) og referanseverdien

96 For å bestemme den virkelige ET installerte vi i hver gressart på green og fairway: - 3 sylindre som i perioder uten nedbør fikk ble etterfylt daglig til feltkapasitet (= så mye vann som jorden kunne holde på ) - 3 sylindre som i de samme perioder ikke ble vannet 30 cm

97 I 2009 og 2010 ble sylindrene løftet ut og veid daglig i fem perioder uten naturlig nedbør

98 Daglig veiing mellom kl. 10 og kl 12.

99 Etter veiing ble halvparten av sylindrene vannet, gradvis og forsiktig, til de begynte å dryppe. De fikk deretter dryppe fra seg i en time før ny veiing og tilbakesetting i green eller fairway. Dette vanninnholdet er definert som FELTKAPASITET, dvs. så mye vann som rotsonen kan holde på (alle mikroporer fylt med vann)

100 For å være sikker på at vann ikke drenerte nedover, ble sylindre med daglig vanning omsluttet av plastposer før tilbakesetting i green / fairway

101 Crop coefficient, Kc På grunnlag av data fra alle 5 perioder utviklet vi kurver som viser vannforbruket som funksjon av antall dager etter vanning til feltkapasitet 3,0 Krypkvein Independence på green 2,5 2,0 1,5 1,0 y = 2,1487x -0,738 R² = 0,9568 0,5 0, Dag etter oppfylling av jordens vannlager til feltkapasittet

102 Sammendrag for alle observasjonsperioder: Hvilken gressart brukte mest vann på green? Gressart/sort Crop coefficient (Kc) Totalt Dag 1 etter vanning Middel for følgende 6 dager vannforbruk på en sommeruke (daglig ET 0 = 3 mm) Engkvein Barking mm Rødsvingel, uten utl. Center mm Rødsvingel, korte utl. Cezanne mm Krypkvein Independence mm Hundekvein Legendary mm Forskjell mellom arter Sikker Ikke sikker -

103 Ved rikelig vannforsyning vil tett og lavklipt greengress ha mindre vannforbruk enn tynnere greengress med større klippehøyde Ren rødsvingel Rødsvingel + hundekvein Rødsvingel + engkvein Landvik, en morgen i august

104 Sammendrag for alle observasjonsperioder: Hvilket gress brukte mest vann på fairway? Gressart/sort Crop coefficient (Kc) Totalt Dag 1 etter vanning Middel for følgende 6 dager vannforbruk på en sommeruke (daglig ET 0 = 3 mm) Flerårig raigras Bargold mm Rødsvingel, korte utl. Barcrown mm Rødsvingel, lange utl. Celianna mm Engrapp Limousine mm Rødsvingel, uten utl. Center mm Forskjell mellom arter Sikker Ikke sikker -

105 Hvilket gress hadde størst kvalitetsreduksjon på grunn av mangel på vann (fairway)? Rødsv. uten utløpere Rødsv. korte utløpere Rødsv. lange utløpere Raigras Engrapp

106 Konklusjon, vannforbruk (ET) Hos alle arter er vannforbruket betydelig større den første dagen etter vanning til feltkapasitet enn de påfølgende dager. For å spare på vannet bør vi derfor unngå å vanne til feltkapasitet. I det store og hele er det små forskjeller i vannforbruk mellom ulike gressartene vi bruker på green og fairway i Norden. På green vil et åpen bestand av rødsvingel klippet på 5 mm, evt. i blanding med engkvein, bruke mer vann den første dagen etter vanning enn tettere greener med krypkvein eller hundekvein klipt på 3 mm. På fairway vil raigras og rødsvingel med lange utløpere beholde sin grønnfarge bedre under tørke enn engrapp, rødsvingel uten utløpere og rødsvingel med korte utløpere..

107 Delmål 2 i STERF-prosjektet Utprøving av underskuddsvanning på greener og fairwayer

108 Hva mener vi med underskuddsvanning? Aldri vanne til full feltkapasitet. Gresset utsettes for et moderat, men relativt konstant underskudd på vann (tørkestress)

109 mm underskudd Tre vanningsstrategier Dag nummer etter metning av rotsonen Lite og ofte til feltkapasitet (metningsvanning) Underskuddsvanning Mye og sjelden til feltkapsitet (tørkebasert vanning)

110 Våre forsøk med underskuddsvanning ble utført i 2010 og 2011 under en mobil tørkeskjerm over en USGA-green Greenen var konstruert i 2007 Krypkvein Independence 10 vol% organisk materiale (torv) i rotsonen

111 Sylinderprøver viste at vekstmassen inneholdt 11% plantetilgjengelig vann ved feltkapasitet. Med 25 cm rotdybde og inkludert et 13 mm filtlag tilsvarer dette om lag 30 mm nyttbart vann i greenen 25 cm

112 Forsøksplan på krypkveinsgreen Forsøksperioder: 24.mai 21.juni 2010 og 20.juni 22.aug 2011 Forsøksfaktor 1: Vanning 1. Til feltkapasitet 6 x pr uke (all dager unntatt søndager -metningsvanning) 2. Til feltkapasitet 2 x pr uke (mandager og fredager) 3. Til feltkapasitet 1 x pr uke (bare mandager tørkebasert vanning) 4. Underskuddsvanning 6 x pr uke (alle dager unntatt søndager) 5. Underskuddsvanning 2 x pr uke (mandager og fredager) 6. Underskuddsvanning 1x per week (bare mandager) Forsøksfaktor 2: Avspenningmiddel (soil surfactant) A. Ikke vætemiddel B. Revolution, 19 liter/ha før start av forsøket, deretter 9.5 liter/ha annenhver uke gjennom hele forsøksperioden

113 Ved beregning av vanningsmengder i de ulike forsøksledd tok vi utgangspunkt i crop coefficienten for krypkvein som vi hadde utviklet i første del av prosjektet Crop coeffcient, Kc 2,5 2,0 1, , ,5 0, Dag etter at vannlageret var fylt helt opp

114 Dato ET 0 Vanning til feltkapasitet 6x per uke 2x per uke 1x per uke Underskuddsvanning 6x per uke 2x per uke 1x per uke Mon 20 Jun 2.8 Tue 21 Jun Wed 22 Jun Thu 23 Jun Fri 24 Jun Sat 25 Jun Sun 26 Jun 4.3 Mon 27 Jun Tue 28 Jun Thu 18 Aug Fri 19 Aug Sat 20 Aug Sun 21 Aug 0.5 Mon 22 Aug Total 63 dager Middel

115 Men et slikt vanningsregnskap er vel altfor komplisert for en vanlig golfbane? Bestemmelse av vol% vann i de øverste 12 cm Nettopp! Derfor målte vi også regelmessig vanninnholdet i rotsonen i de ulike forsøksledd

116 Vi bestemte også vanninnholdet lenger nede i greenen Måling av vol% vann på dybdene: 0-10 cm cm cm

117 Volum % vann i de øverst 12 cm Vanninnhold i øverste 12 cm gjennom første forsøksperiode, 26.mai -21.juni May 31-May 7-Jun 14-Jun 21-Jun FC, 6x per wk FC, 2x per wk FC, 1x per wk Def, 6x per wk Def, 2x per wk Def, 1x per wk Gjennomsnittlig volum-% ved vanning:

118 Visuell greenkvalitet gjennom første forsøksperiode, 26.mai 21.juni 2010 Turfgrass visual quality (1-9) * * ** FC, 6x per wk FC, 2x per wk FC, 1x per wk Deficit, 6x per wk Deficit, 2x per wk Deficit, 1x per wk mai 29.mai 05.jun 12.jun 19.jun 26.jun

119 Ved avslutning av første forsøksperiode skilte rutene i behandling 6, dvs. underskuddsvanning kun en gang pr uke, seg negativt ut.

120 Øvrige forsøksledd hadde tilfredsstillende kvalitet

121 Oppsummering, første forsøksperiode 26.mai 21.juni 2010 (middel for parceller med og uten Revolution) Visuelt helhetsinntrykk (1-9) Ballrull med forkortet stimpmeter (cm) Hardhet (gravities) Tørrvekt av røtter g/m mm depth > 50 mm depth (7 obs.) (2 obs.) (3 obs.) 1. Til feltkapasiet 6x pr uke b b 2. Til feltkapasitet, 2x pr uke b b 3. Til feltkapasitet 1x per uke a a 4. Underskuddsvanning 6x per uke ab b 5. Underskuddsvanning 2x per wk ab b 6. Underskuddsvanning 1x per wk a a Forskjell Sikker Usikker Sikker Usikker Sikker

122 Daily mean temperature, C 25 Hovedforsøk 2011: Døgnmiddeltemperatur gjennom forsøksperioden Jun 30-Jun 14-Jul 28-Jul 11-Aug 25-Aug yr normal

123 Hovedforsøket 20.juni 22.aug 2011: Vanninnhold i sjiktet 0-12 cm FC 6x per wk FC 2x per wk FC 1x per wk Gjennomsnittlig innhold ved vanning: Def. 6x per wk Def. 2x per wk Def. 1x per wk

124 I den varme og tørre uken 29.juli 5.aug begynte det å utvikle seg tørkeflekker på en del av rutene. Med Revolution Bildet viser en av rutene i ledd 5: Underskuddsvanning 2x pr uke Uten Revolution

125 Tørekflekker, % av areal, 5.aug. Sammenheng mellom vanninnhold i greenen og utvikling av tørkeflekker i den varme og tørre uken 29.juli 5.aug Ikke avspenningsmiddel Revolution Vanninnhold øverste 12 cm middel av fire observasjoener i uken 29.juli - 5.aug.

126 Oppsummering, hovedforsøket i 2011 Visuell greenkvalitet (1-9) Tørrflekker % av parcell Daglig høydevekst mm Ballrull, cm (forkortet stimpmeter) Hardhet målt med Clegghammer (gravities) 1. FC, 6x per wk FC, 2x per wk FC, 1x per wk Def., 6x per wk Def., 2x per wk Def., 1x per wk Sikkerhet (*) (*) ns ns ** A. Ikke avsp. middel B. Revolution

127 Vanndråpetest for å bestemme potensiell hydrofobisitet WDPT: Water droplet penetration time

128 Resultatene viser at faren for utvikling av hydrofobisitet er størst om en tillater at rotsonen tørker ut mellom hver vanning: Antall sekunder for inntrenging av vanndråpe I filtlaget 1. FC, 6x per uke FC, 2x per uke mm under filtlaget 3. FC, 1x per uke Def., 6x per uke Def., 2x per uke Def., 1x per uke Sikkerhet (*) ns A. Ikke avspenningsmiddel B. Revolution P-value *** * Avspenningsmiddel var effektivt!

129 Ved forsøksavslutning 22.aug 2011 Uten Revolution Uten Revolution Med Revolution Med Revolution

130 Ved forsøksavslutning 22.aug 2011 Med Revolution Med Revolution Uten Revolution Uten Revolution

131 Oppsummering, vanningsforsøk på green 1. Hyppig underskuddsvanning med små mengder gir: Lavest vannforbruk Best visuell greenkvalitet Minst fare for utvikling av hydrofobisitet / tørkeflekker Litt dårligere rotutvikling og litt mykere greener enn man lar rotsonen tørke ut mellom hver vanning. 2. Bruk av avspenningsmidler Revolution øker ikke gjennomsnittlig vanninnhold I topplaget, men innholdet jevnes ut og faren for utvikling av hydrofobisitet / tørkeflekker reduseres uavhengig av hvilken vanningsstrategi som velges. 3. En enkel TDR-måler for bestemmelse av vanninnholdet I overflatelaget burde være med i enhver greenkeepers verktøykasse. Faren for utvikling av hydrofobisitet er liten dersom man påser at vanninnholdet aldri går under 8 vol%.

132 Klarer vi å få til hyppig underskuddsvanning i praksis? Er vanningsanlegget jevnt nok? Rødsvingelgreen Visby, Gotland. Foto: Agnar Kvalbein

133 Vanningsanleggets dekningsgrad DU = Distribution Uniformity Sett opp måleglass i avstand 4-5 m i begge retninger Minimum 24 målepunkter Kjør vanningsanlegget en bestemt tid en stille kveld/natt DU = 100 x Middel for den fjerdedel av måleglassene som har minst vann Middel for alle måleglass Utmerket Som forventet Dårlig Over Under 55

134 Oppsamlet vannmengde (milliliter) i kar plassert i mønster med 4 meter mellom hvert kar. Eksempel: Variasjon: mm Middeltall av 8 laveste: mm Middeltall av alle 32: mm DU = 100 x (21.25/32.75) = 64 Dette vil IKKE være akseptabelt for underskuddsvanning!

135 Kan hyppig underskuddsvanning av greener betale seg? Golfklubb med totalt greenareal: 1.5 ha Sammenhengende perioder uten nedbør: 6 uker = 42 dager Tre vanningsalternativer: Antall vanninger mm per vanning Totalt antall mm Totalt vannforbruk, m3 Vanning til feltkapasitet 2x pr uke Vanning til feltkapasitet 1x pr uke Underskuddsvanning 6x pr uke

136 Underskuddsvanning av greener i praksis: Forbered greenen ved bruk av avspenningsmiddel fra våren av Finn ut hvor mye vanningsanlegget gir pr minutt. Gå over fra minutter til millimeter. (Anleggene gir ofte 3-4 mm på 10 minutter, men det må sjekkes!) Bestem dekningsgraden (DU) for vanningsanlegget på greenene. Hvis vanningsanlegget er ujevnt (DU mindre enn 80) kan underskuddsvanning bare la seg gjennomføre ved å vanne for hånd! Kjøp inn en TDR-måler med 12 cm lange sensorer Bestem vol% i greenen etter en langvarig nedbørsperiode, eventuelt etter vanning til feltkapasitet (minst 50 mm vann over hele greenen). Antatte verdier: Rene sandgreener: 14%. 20vol% kompost (Green Mix) eller torv i vekstmediet: 21% Start (hånd)vanning når vanninnholdet er kommet ned i 10% på sandgreen, eller 13% på Green-Mix eller Torv-green. Ved hver (håndvanning tilføres 3 mm på sandgreen og 5 mm på GreenMix eller Torv-green. Dette gir et forventet vanningsintervall på 1-2 dager på sandgreen og 2-3 dager på Green Mix eller torvgreen. Etter hvert som greenen har vennet seg til å leve med lite vann, kan kriteriet for å håndvanne reduseres til 8 vol% på sandgreen og 10% på Green Mix / torvgreen.

137 Nordiske forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX og nye soppmidler,

138 Primo MAXX Oppsummering av forsøk i Finland og Norge i 2008 og 2009 Mørkere, mindre intens grønnfarge og i visse tilfeller misfarging ved de største doser. Helhetsinntrykket uendret eller redusert ved de høyeste doser % reduksjon i avklipp. Bedre ballrull Mindre overvintringssopp etter bruk av Primo MAXX i Finland Ingen langstidsvirkning, behandlingene må gjentas etter 4-5 uker. Generelt: Hyppig og lite er bedre enn sjelden og mye. Unngå misfaring og ujamn vekst / rebounce effect.

139 Tunrappgreen, Landvik, 5.aug 2011 Primo MAXX, 20 ml/daa den 21.juli + 3 dl/daa 2.aug. Usprøyta kontroll

140 Primo MAXX ble tillatt i Sverige ca 1.aug 2011 Sprøyte- Intervall, Uker 1. sprøyting Dose, ml/daa 2. sprøyting Følgende sprøytinger Green Fairway Fotballbane Får å unngå misfarging anbefales at Primo MAXX alltid tankblandes med flytende gjødsel tilsvarende minst kg N/100 m2. Kostnad for behandling av 1.5 ha greenareal: ca 5000 SEK pr sesong

141 Soppmidler tilgjengelige i Skandinavia, 1.nov 2011 Produkt Norge Sverige Danmark Baycor 25 WP (bitertanol) Sportak (prokloraz) Folicur (tebukonazol) Amistar (azoksystrobin) Stratego (trifloksystrobin + propikonazol) X* Delaro (triflokystrobin + protioconazol) X* Acanto Prima (pikoksystrobin + cyprodinil) Off label t.o.m. 31.des.2012 Off-label Off-label Off label * Bare snømugg og trådkølle

142 Soppmidler tilgjengelige i Skandinavia, 1.nov 2012 Produkt Norge Sverige Danmark Baycor 25 WP (bitertanol) Sportak (prokloraz) Folicur (tebukonazol) Amistar (azoksystrobin) Stratego (trifloksystrobin + propikonazol) X* Delaro (triflokystrobin + protioconazol) X* Acanto Prima (pikoksystrobin + cyprodinil) Banner Maxx (propikonazol) Headway (azoksystrobin + propikonazol) Medallion (fludioksonil) Off label t.o.m. 31.des.2012 Off-label Off-label X X X Off label Switch (fludioksonil + cyprodinil) Off label? Proline (protiokonazol) Off label? * Bare snømugg og trådkølle

143 Forsøkplan, tunrappgreen, Landvik Forsøksfaktor 1: Vekstregulering A. Ikke vekstregulert B. Primo MAXX, ((20-30)- 40 ml/daa) annenhver uke fra 21.juli til 27.sept. Forsøksfaktor 2: Sprøyting mot overvintringssopp 13 Oct. 2 Nov. 28 Nov. 1 Usprøyta Usprøyta Usprøyta 2 Headway Headway 3 Medallion Medallion 4 Headway Medallion 5 Headway Medallion Medallion

144 Virkning av Primo MAXX på tunrappgreen, Landvik, høsten 2011 Daglig høydevekst, cm Balrull, 24 t etter klipping cm Rotdybde, mm Tørrvekt av røtter i ulike lag g/m cm under 5 cm Kons. av karboreserver i krona ved innvintring, % Kontroll cm Primo MAXX cm Forskjell Sikker Sikker Sikker Usikker Usikker Sikker

145

146 Landvik, 10.nov 2011 Primo MAXX Soppmiddel Headway Primo MAXX Ikke soppmiddel Ikke vekstreg. Soppmiddel Headway Ikke vekstreg. Ikke soppmiddel

147 Prosent av ruta med gamle Microdochium-flekker Reparasjon av Microdochioumflekker på ruter uten soppmiddel, våren Control Primo MAXX 0 28-jan 25-feb 24-mar 21-apr 19-mai

148 8.april 2012 Ikke vekstreglert høsten 2011 Primo MAXX høsten 2011

149

150 Konklusjon Primo MAXX i perioden 21.juli 27.sept. gav 19% mindre avklipp, men 15% større innlagring av karbohydratreserver om høsten. Primo MAXX hadde en viss effekt på angrepet av Microdochium om høsten og på evnen til reparasjon av Microdochium-flekker om våren. Men denne virkningen av Primo Maxx kunne ikke erstatte virkningen av kjemiske soppmidler. I tillegg til de godkjente soppmidlene Delaro, Stratego og Acanto Prima., trenger vi et kontaktmiddel som kan appliseres når graset ikke er i vekst, enten like før snøfall eller i perioder da greenene er bare og telefrie om vinteren. Medallion er et slikt middel som er godkjent i Sverige og som det er søkt godkjenning for i Norge.