Klubbavisa. NAF Gardermoen Vakt. Innhold. Sammen er vi sterke!!!

Transkript

1 Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 1. mai 1984 Foto: scanpix Sammen er vi sterke!!! Innhold Klubbavisa NAF Gardermoen Vakt 1. mai-utgave Hjemmeside: Dette er en spesialutgave av klubbavisa som vi har døpt 1. mai-utgave. Denne avisa omhandler 1. mai og alt det i forbindelse med 1. mai. Arbeidernes dag er mer enn bare en fridag, eller en dag man får hellidagstillegg. For å prøve å vise litt hva arbeidernes dag er laget vi denne spesialutgaven av klubbavisa. S.01

2 1. mai på Jessheim 1. Mai på Jessheim Frokost 09:00-11:30 på lykkebo Appell ved Eva Gullichsen. Leder for AP Ullensaker. Norsk folkehjelp orienterer om årets innsamling. Kveldsarrangement 17:45-21:00 Korpsmusikk. Tema: Ungdomsarbeid. Are Helseth fra AP holder hovedtale. Ungdomsappeller: Magnus Bengtson AuF Ullensaker Andreas Halse SV. Elisabeth A. Larsen Ungdomskontakt LO Øvre Romerike. Det blir øl og pizza på Peppes pizza etter kveldsarangementet. S.02

3 svar på forrige quiz 1. En sten 2. Osp 3. Olafur Ragnar Grimsson 4. Døperen Johannes 5. Oslo Lufthavn Gardermoen 6. 54m 7. Trier og Koblenz 8. South American +Far East airtransport 9. Blåmandag 10. Amnesty International S.03

4 1. mai quiz MAI-QUIZ 1. Når ble 1.mai feiret i Norge for første gang? 2. Hvor mange tror du gikk i tog i Oslo denne dagen? 3. Når ble 1.mai offentlig flaggdag? 4. Hvilket parti styrte landet da? 5. Den første store kampsaken kan snart feire 100 år! Hvilken sak? 6. Når vedtok Stortinget dette? 7. Hovedavtalen mellom LO og NAF (Norsk Arbeidsgiverforening nåværende NHO) er en stor begivenhet som viser at fagbevegelsen er ansvarlig part i arbeidslivet. Når ble denne avtalen inngått? 8. fagbevegelsen er ansvarlig part i arbeidslivet. Når ble denne avtalen inngått 9. Hva er tittelen på sangen som begynner slik: «Opp, alle jordens bundne treller» - og som synges over hele verden? Litt hodebry skal man jo ha om det er fridag og noen må uansett holde flyplassen i drift denne dagen også! Ønsker dere alle en glad dag! Ps -svarene kommer i neste nummer! Turid Evensen - Informasjosnutvalget S.04

5 Arbeidernes dag AVANTI POPOLO Slik begynner en italiensk arbeidersang. Mange italienere vil nok uten å mukke mene at sangen er en nasjonal hymne. Hei alle sammen! Når vi samles bak den røde fane vil sosialismen leve og vi blir fri. Fritt oversatt til norsk av undertegnede. Snart skal vi feire 1. Mai. Mange arbeidstakere mener at denne viktige dagen har gått ut på dato. Arbeiderbevegelsens historie og kunnskapen om den forteller at vi bør holde på denne dagen. Kanskje er det ordet arbeiderbevegelsen mange fnyser av. Vi kan heller si det slik: Historien om det norske arbeidslivet utfordrer oss til å ta innover oss at det er masse, masse mer å kjempe for. Historikk I 1889 møttes den internasjonale arbeiderkongressen i Paris, for å stifte den annen internasjonale. Fagorganiserte arbeidere fra USA foreslo at 1.mai skulle brukes som demonstrasjonsdag. Og dette ble vedtatt. Bakgrunnen for dette forslaget var at datoen 1.mai 1886 markerte begynnelsen på en generalstreik, hvor kravet var å innføre åttetimersdagen. Disse hendelsene minnes i dag som første mai, eller arbeidernes dag i de fleste industrialiserte land. På kongressen i 1889 deltok Carl Jeppesen fra Norge. Han sørget for at denne dagen også ble valgt i Norge. Dagen ble første gang feiret i 1890, som arbeidernes egne internasjonale kamp og festdag. Aldri tidligere hadde arbeidere over hele Europa samlet seg på samme dag til en mønstring for felles krav. S.05

6 Arbeidernes dag I 1890-årene var 1.maidemonstrasjonene først og fremst ledd i agitasjonen for åtte timers arbeidsdag. Da 1. Verdenskrig brøt ut i 1914 var åttetimersdagen bare innført i Australia og New Zealand. Mot slutten av denne krigen ble åttetimersdagen innført dels ved lov, dels ved tariffavtaler i de fleste industriland i Europa og Amerika. Arbeidsgiverne og statsmakten gav ofte etter for kravet om åttetimersdag. Dette var for å bremse de sterke revolusjonære strømninger etter den russiske revolusjon i Dette hensyn spilte inn i Norge. I 1919 ble åttetimersdagen innført her til lands. Samme år ble arbeidervernloven innført. Endelig var kampen vunnet. En kamp som varte i nitten lange år. Det historien forteller oss er at det tar tid å vinne fram med kravene våre. Arbeidsgiversiden er ikke enklere å forhandle med i dag. Men å bryte ned et gode for alle oss slitere, kan være gjort på en, to, tre! Hva vil skje hvis vikarbyrådirektivet blir innført? Lever arbeidsmiljøloven om ti år femten år tjue år? Kjære deg! i 1935 erklærte arbeiderpartiregjeringen 1.mai som offisiell flaggdag. I 1947 annerkjente stortinget 1.mai som offentlig høytidsdag. Siden da har dagen vært en bevegelig fridag - i loven, likestilt med 17.mai. Fra tid til annen kommer det forslag, ofte fra borgerlig side, å omgjøre dagen til normal arbeidsdag. DENNE DAGEN ER VIKTIG! Mister vi denne dagen og muligheten, risikerer vi å miste alt det våre forgjengere har bygget opp for oss! Avslutter med et sitat av Stein Ove Berg: DET finns de som har snudd seg og gått og tror frihet er noe vi har fått Jan Erik Stensrud - Informasjonsutvalget

7 1. Mai i Oslo Mandag 30/4-12 klokken 1700: Årsmøte i vaktgruppen Oslo/Akershus. Alle organiserte vektere i Akershus og Oslo er velkomne! Det blir enkel servering og møtet holdes i Hammersborggaten 9 i Oslo ved Gunerius. Ring på ringeklokken eller ring Marius på Etter møtet blir det sosialt samvær med god mat som avdelingen stiller med, godt drikke som man tar med selv og laging av paroler til 1. mai! Vi feirer dagen litt på forhånd. Alle som er organisert i NAF i Oslo og Akershus er velkomne til parolemaling og sosialt samvær. Tirsdag 1/5-12 klokken 0900: Frokost i Hammersborggaten 9. Ring på dørklokken eller ring en venn. Avdelingen avholder sin vante frokost i avdelingens kontorer. Vi spiser og snakker frem til toget. Tirsdag 1/5-12 klokken 1100 (ca): Arrangementet begynner på Youngstorvet. Vi går i samlet tropp fra avdelingskontoret til moderskipet for avgang etter appeller og taler og sikkert litt frysing. Vi pleier å være heldige med korpset og får en del glad jazz og spanske rytmer foran/bak oss. Toget går så bort til Karl Johans gate, så ned denne, svinger opp Universitets gaten, passerer tinghuset, regjeringskvartalet, forbi brannvakten og tilbake til Youngstorvet. Tirsdag 1/5-12 klokken etter toget er ferdig: Da håper vi det venter en varm matbit på avdelingskontoret ellers så går vi til nærmeste suppekjøkken for å få igjen varmen. Noen av oss må nå haste videre til Jessheim, men for de som er i byen har kvelden foran seg! Internasjonalen, Politiker n og People s pleier å bli veldig fult (HTV skjønner ikke helt hvorfor..).

8 Kamerater! Gratulerer med dagen! Midt i vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret så kommer høytidsdagen 1. mai Arbeidernes dag. 17. mai og 1. mai er de eneste høytids og fridager som ikke er kristne eller religiøse i Norge. Den ene dagen er en nasjonal dag der vi feirer oss selv, landet og grunnloven. 1. mai er derimot en internasjonal dag. Det er en dag vi arbeidere forener oss og står sammen verden over i solidaritet. Vi kjemper sammen mot urettferdighet og knallharde arbeidshverdager. Dette er en dag vi verden over går fredelig i tog og demonstrerer mot de uretter og urettferdigheter som vi utsettes for. Derfor er det i sannhet vår dag. Den er bare vår og den kan ikke arbeidsgiverne ta fra oss. De har forresten ikke en slik dag, de har jo tatt fra oss de fleste andre dagene i året. For mange av dere kan nok 1. mai virke litt gammeldags og avleggs. Det kan virke som om mange av de store slagene er vunnet. Slik er det ikke. Slaget om Folketrygdloven, Arbeidsmiljøloven, IA-avtalen, Hovedavtalen og Tariffavtalen står hver dag og denne dagen har vi fått for å gå ut i gatene og vise at disse rettighetene er viktige for oss og vi er villig til å kjempe for dem. I en tid der flere og flere tenker på seg selv og ikke bryr seg stort om det kollektive, må man ikke glemme at hvis man glemmer den kollektive kampen om rettighetene våres så blir det ikke noen lønnshopp eller forhandlinger. Da vinner arbeidsgiverne alle kampene og de kan bestemme det de vil. Slik vil vi ikke ha det. Derfor viser vi samlet styrke 1. mai. En for alle og alle for en. Derfor er nettopp 1. mai en viktig dag mot egoismen. For tror virkelig de som ikke skjønner viktigheten av - og styrken - i det å være organisert, at de kan fremforhandle like gode lønns og arbeidsvilkår som det LO kan? Og tror de at arbeidsgivere vil fortsette å beholde en tariffavtale som garanterer lønnsvekst, likelønn, AFP og OTP med kun noen få organiserte? Nei og da står vi på gaten alle sammen. Selv om det er lov å ikke organisere seg betyr ikke at det er riktig eller særlig kollegialt å stå utenfor fellesskapet! Dessverre må nok noen av oss jobbe 1. mai og sånn er det dessverre når man jobber med sikkerhet eller service, men for de som ikke er på jobb er det mange tilbud. Det bys på gratis frokoster i både Oslo og Akershus før togene og arrangementer etter togene. I denne utgaven av klubbavisen vil vi nevne noen av arrangementene. Så må det nevnes at våre egen Elisabeth Alund Larsen skal holde 1. mai appell på Jessheim klokken 1745! Vel møtt Marius Gaarder - HTV

9 Arbeidernes dag MAIDAGENS GRUNNLAG 1. mai-feiringens historie henger uløselig sammen med kravet om 8- timersdagen. Kravet om en normalarbeidsdag på 8 timer var maidagens første, og lenge eneste krav. Ifølge tradisjonen ble kravet fremmet allerede i middelalderen, og Den Første Internasjonale formulerte kravet på sin kongress i Genève i Alt på den tid eksisterte det en tradisjon i flere land for å demonstrere for 8- timersdagen. I Australia hadde arbeiderne markert kravet 21. april helt siden 1856, mens demonstrasjonene i USA var lagt til 1. mai. Fransk arbeiderbevegelse reiste i 1888 et krav om en lovfestet 8-timersdag, og den internasjonale arbeiderkongressen i Paris året etter vedtok dette kravet som grunnlag for markeringen. Vedtaket om en internasjonal manifestasjon 1. mai 1890 for lovfesting av en 8-timers normalarbeidsdag hadde derfor to inspirasjonskilder. Kravets innhold kom fra Frankrike, mens valg av dato kom fra USA. Hvordan markeringen skulle gjennomføres måtte være opp til arbeiderbevegelsen i hvert enkelt land. Ikke alle hadde mulighet til å være med i et demonstrasjonstog, spesielt på en alminnelig hverdag. I Norge hadde 8-timerskravet en relativt kort forhistorie. Før 1890 betraktet selv de norske sosialistene kravet som vel dristig og begrenset seg til å forlange 10 timers arbeidsdag. Først etter Paris-kongressen begynte 8-timerskravet å bli alminnelig akseptert i norsk arbeiderbevegelse, og 6. februar 1890 presenterte avisen Social-Demokraten et forslag til arbeiderbeskyttelseslov som grunnlag for 1. mai-demonstrasjonen i hovedstaden. Forslagets første paragraf omhandlet arbeidstiden, som ikke måtte "overstige 8 timer daglig, delt i 2 arbejdstider ved en middagshvile af mindst 1 time". Avisen oppfordret dessuten alle arbeidere til å ta fri 1. mai og til å gå i demonstrasjonstog. Sosialistene i Norge gikk dermed lenger enn arbeiderbevegelsen i mange andre land kunne være med på

10 INTERNASJONALEN. Opp, alle jordens bundne trelle! Opp, I som sulten knuget har. Nu drønner det av rettens velde: Til siste kamp der gjøres klar. Alt det gamle vi med jorden jevner, Opp, slaver, nu til frihet frem! Vi intet var, men alt nu evner Til rydning for vårt samfunns hjem. Så samles vi på valen, Seiren vet vi at vi får. Og Internasjonalen Skal få sin folkevår! Arbeider, bonde, våre hære De største er som stevner frem. Vårt arvelodd skal jorden være, Vi sammen bygge vil vårt hjem. Som av rovdyr er vårt blod blitt suget, Men endelig slår vi dem ned. Og mørket, som så tungt oss knuget, Gir plass for solens lys og fred. Så samles vi på valen, Seiren vet vi at vi får. Og Internasjonalen Skal få sin folkevår!