Årsrapport 2018 Helgeland Museum avdeling Bindal

Transkript

1 Årsrapport 2018 Helgeland Museum avdeling Bindal Innhold A. Formidling...2 A.1 Utstillinger, faglig formidling i egen avdeling, o.l....2 A.2 Pedagogisk virksomhet...3 Skoleopplegg og virksomhet rettet mot unger...4 A.3 Publikumstiltak, arrangement, o.l...4 A.4 Faglig formidling utenfor egen avdeling og publisering...5 A.5 Bruk av anlegg utenom åpningstider/ ikke i museets regi...6 Utleie av lokaler, bruk under festivaler, o.l....6 Uformelt bruk...7 A.6 Markedsføringstiltak/presens i media lokalt...7 A.7 Besøkstall og statistikk...9 B. Forvaltning samling Forebyggende konservering Katalogiserings- og registreringsarbeid Formidlingsforberedende samlingsarbeid Tilvekst Status samling C. Forvaltning bygninger og anlegg D. Forskning/ kunnskapsarbeid E. Fornying F. Forvaltning - administrativt G. Avsluttende kommentar... Feil! Bokmerke er ikke definert. [Husk: Når du er ferdig med å skrive, klikk på Innhold, så oppdater (dukker opp rett over ordet Innhold), oppdater hele tabellen, så får du automatisk en oppdatert innholdsfortegnelse.] Årsrapport 2018, side 1

2 A. Formidling Helgeland museum avdeling Bindal har følgende ansatte: Avdelingsleder Odd Walter Bakksjø, 100%, og kontorassistent Ragnhild Skotnes 40%. Museet er åpent alle dager fra 0800 til Våre hovedområder er boreal regnskog, skogsdrift- og trelastindustrihistorie, samt nordlandsbåten, særskilt bindalsfæringen. I tillegg er bruk av tre lokalt, i hjemlig eller næringsmessig produksjon, et generelt tema vi skal dekke. A.1 Utstillinger, faglig formidling i egen avdeling, o.l. I 2018 jobbet vi ved museet med å få innhold i utstillingslokalet særlig første halvår. Til nordlandsbåtregattaen siste helg i juni hadde vi som mål å få ferdig båt-delen av utstillingen, med ny grafikk på veggene og maritimt relaterte objekter. Fagsjef formidling Janicke Kernland bisto på to møter i denne prosessen. Resultatet ble en 14 meter lang sjablong som viser ulike størrelser nordlandsbåter bygd i Bindal, samt et svart-hvitt bilde av en færing, tatt av fotograf Elisabeth Strand til hennes fotobok «Livslinjer». I mangel av ekte båter (vi har bare en eneste færing, som kanskje er litt tynt til å være et båtmuseum) syns vi sjablongen illustrerer de ulike størrelsene godt. Til regattaen fikk vi også produsert ny grafikk som forteller historien til Bindalsbruket, samt tømmerets reise fra hogst til sagbruk. Dette er i form av bannere vi har hengt opp midt i lokalet. Disse er av papir og kan enkelt tas ned og henges opp igjen, og dermed beholder vi fleksibiliteten i lokalet. Utstillingen pr januar 2019 I tillegg til dette har vi supplert utstillingen med bilder fra tømmerdrift, objekter som en tømmerslede, fløytarhake, merkeøkser, tømmersakser, arbeidsklær for å nevne noe. Om utstillingen ennå er litt tilfeldig satt sammen ut fra de objektene vi har, er det i alle fall noe man kan snakke om. Den er også relativt taktil flere av de objektene som er stilt ut, og det som ligger framme, er solide saker som vi faktisk lar folk få ta og kjenne litt på, hvis de vil. Boreal regnskog er temaet som til nå er tynnest belagt. Vi har fått fotoavdelingen i Mosjøen til å trykke opp bilder av lav-arter typisk for naturtypen på capafix, og vi har stilt ut disse med navn. Vi har idemyldret litt med formidlingsleder Kernland rundt en installasjon som kan illustrere naturtypen, og håper vi kan fortsette dette arbeidet i Årsrapport 2018, side 2

3 Nordlandsasal Lungenever Vi har i tillegg laget en poster med bilder av Bindals eget tre, nordlandsasalen. Dette treet vokser bare i Bindal kommune bare litt over hundre eksemplarer er kjent, sammen med rognasal og et titalls andre varmekjære løvtrearter på nordsiden av Tosenfjorden. Man kan kanskje tenke seg å utvide den naturfaglige formidlingsbiten vår til å hete «kystklimaskog» eller noe sånt, for å både gjøre stoffet mer tilgjengelig («Boreal regnskog» krever umiddelbart en forklaring), men også for å ta med mer interessant flora og fauna enn det som finnes i boreal regnskog. Hvis revisjon av formidlingsområder noen gang skulle komme på dagsorden, kan det være noe å tenke på. I månedene januar-mars hadde vi en utstilling som omfattet de fleste objektene i vår samling som relaterer seg til barn og barndom. Det var møbler, klær, leker, bøker og blader, for å nevne noe. Både barnehager og skoleklasser besøkte utstillingen. I oktober fikk museet en forespørsel fra den lokale gjestegården om å bidra med et kulturelt tilbud til en bedrift på «blåtur». Resultatet ble en vandring i kulturminneløypa på Vassås, med formidling om fornminnene fra jernalderen der, samt historieformidling og servering av kaffe og vafler på Bindal bygdetun. Dagen etter fikk bedriften en omvisning på museet på Terråk, og et foredrag om den legendariske bjørnejegeren Ole Elias Thomassen Ol-Tomså. Vi fikk gode tilbakemeldinger på tilbudet. A.2 Pedagogisk virksomhet Avdelingen har tradisjonelt tilbudt DKS-opplegg for alle skoletrinn i Bindal. Ved en gjennomgang av hva som har vært tilbudt før, har avdelingsleder nå revidert DKS-planen en smule, og noen tema som ligger utenfor avdelingens kompetanseområde er nå gitt til skolene å søke andre samarbeidspartnere på. Til gjengjeld har avdelingen utvidet tilbudet på andre områder, men det virker som om at DKS i Bindal=Helgeland museums tilbud, og dette har vi på avdelingen forsøkt å modifisere. Museet her på Terråk kan ikke, og skal ikke, dekke alle kulturelle kompetansemål, og skolene bør søke flere samarbeidspartnere innen kunst, håndverk, drama, musikk og emnene de ønsker dekket gjennom Årsrapport 2018, side 3

4 DKS-midlene. En DKS-plan skal etter vårt syn utarbeides av skolen/kommunen, og så kan museet være en av flere tilbydere i den planen. Skoleopplegg og virksomhet rettet mot unger I DKS-sammenheng har vi kjørt følgende opplegg: April: Jakten på gullprikklaven, 4. klasse. Nylaget opplegg, der fjerdeklassingene ved Bindalseidet og Terråk skole fikk gå i sin nærmeste boreal regnskog-lokasjon og lete etter lavarter. De fikk utdelt laminerte ark med bilder av det de skulle se etter. Oktober: Spor av jernalder, Vassås kulturminneløype, 5. klasse. Desember: Jul i gamle dager, bygdetunet, 1. klasse. I tillegg har museet i samarbeid med det lokale husflidslaget hatt en dag med arbeid med ull for 2. klasse, men det opplegget har vi nå overlatt til skolene å arrangere i samarbeid med husflidslaget videre framover, da vi ved museet ikke har denne kompetansen. Og endelig kan nevnes at 8.trinn ved begge skoler var med åttringen Faragut til Reppen, hvor Tutta Laukholm og Ole Reppen hadde sin tradisjonelle dag med fortelling om båtbyggertradisjoner og livet på en gård for 100+ år siden, der elevene fikk reise med tradisjonell nordlandsbåt, spise tradisjonell bondekost og besøke et båtbyggernaust for å nevne noe. Dette opplegget har foreningen Faragut tatt eierskap til, og har hatt ansvar for gjennomføringen sammen med de nevnte. Museet har vært et slags bindeledd/koordinator for denne turen, siden museet har stått som medarrangør tidligere, men vi mener det er riktig og viktig at denne turen gjøres av folk med solid kompetanse på det praktiske i saken. Se ellers forrige punkt om vår barndomsrelaterte utstilling. A.3 Publikumstiltak, arrangement, o.l. Museet arrangerer pensjonistkaffe den første fredagen i hver måned. Dette samler ikke så mange, som regel mellom fem og ti gjester. Vi syns likevel det er en viktig arena. Gjestene trives og sitter her lenge. Vandreutstillingen «Made in Vefsn landets vakreste» sto her i april. Vi hadde åpning med ordfører til stede. Flyktningetjenesten i Bindal besøkte også utstillingen som et ledd i sin norskopplæring. Folkeakademiet Bindal hadde fire arrangement her i 2018 to konserter, et foredrag og et musikkteater. På disse arrangementene har museet salg av kaffe og kake, mens Folkeakademiet får billettinntektene. Ordfører Britt Helstad og gammelskredder Ivar Figur Helstad 1Foccacia danderer til folket bunadstørkle Årsrapport 2018, side 4

5 Under Nordlandsbåtregattaen siste helga i juni hadde museet åpent fredag ettermiddag, lørdag og søndag på dagtid med servering, nyåpning av utstilling, guiding og annet salg. Det ble leid inn ekstra personell til å drive kjøkkenet. Både besøk og omsetning var bra en total på ca ,- i salg, jevnt fordelt mellom servering og varer må sies å være brukbart, selv om vi mener at det er potensiale for enda bedre uttelling på serveringssiden. Bindal museums venner arrangerte tradisjonelt førjulsmarked 9. desember. Ut fra salgstall var det rekordstor oppslutning om arrangementet, og man gikk for første gang tom for grøt. A.4 Faglig formidling utenfor egen avdeling og publisering Det før nevnte foredraget om bjørnejeger Ole Elias Thomassen Ol-Tomså har avdelingsleder sist høst også brukt i et samarbeid med skuespiller Magne Olav Aarsand Brevik. Brevik har spilt Arvid Svelis bok «Stien til Maajeh-Tjåkka» (basert på Ol-Tomsås liv) inn som lydbok, og har blitt forespurt om å lese høyt fra den diverse steder i regionen. Brevik ønsket i tillegg at noen kunne forelese med historiske fakta rundt hovedpersonen, og valget falt på undertegnede. Dette har så langt resultert i 3 «forestillinger» - på Kolvereid, i Brønnøysund og Velfjord, til god respons og overveldende publikumsoppmøte. I skrivende stund er det planlagt foredrag på Terråk, Sømna og Vega, og avdelingsleder har funnet ut at det er på tide å ta symbolsk betalt for dette på vegne av museet, og vil fakturere arrangørene fra nå av. Avdelingsleder har blitt forespurt av en journalist i bladet «Jakt» om informasjon om Ol-Tomså, da dette bladet i hvert nummer har en historie om en legendarisk jeger. Denne artikkelen vil bli publisert i det første nummeret i 2019, og selv om avdelingsleder ikke har skrevet artikkelen, tar vi det med her. Historielaget i Velfjord er interessert i en artikkel basert på ny informasjon som avdelingsleder har funnet om Ol-Tomså, og det kan ligge an til publikasjon av dette i Årsrapport 2018, side 5

6 Faragut ved kai i Reppen Ellers hadde avdelingen et samarbeid med foreningen «Faragut» i juli, som innbefattet et cruise i tradisjonell Nordlandsbåt på Bindalsfjorden med stopp i Reppen, veiløs og fraflyttet bygd på nordsida av Tosenfjorden. Avdelingsleder skrev et «manus» med lokalhistorie tilknyttet steder man passerte på turen, og deltok også på to av turene som guide. Turene startet også opp inne på museet med en kort guiding med hovedvekt på båtbygging. A.5 Bruk av anlegg utenom åpningstider/ ikke i museets regi Museet lånes og leies ut til ganske mange lag, foreninger og privatpersoner i løpet av året. Museet har vært møtelokale for Fagforbundet (både medlemsmøter og årsmøte), Bindal museums venner, foreningen Faragut, nettverksmøte for leger i distriktet, 1.mai-arrangement, for å nevne noe. Av private arrangement har det vært både bursdager, barnedåp og julebord i lokalet. Erfaringene siden avdelingsleder startet, tilsier at man kanskje bør kreve en navngitt og edru låse- og slukkeansvarlig av leietaker hvis det skal nytes alkohol under arrangementet. ROS-analysens krav om en ansatt fra museet til stede under utleie kan vanskelig imøtekommes da må man slutte å leie ut i helger og til festlige anledninger, men begrense utleien til kortere møter i ukedagene. Utleie av lokaler, bruk under festivaler, o.l. Av arrangement som har vært holdt på museet i år som har vært åpne, nevnes her 1.maiarrangementet i regi av Bindal kommune. Terråk IL lånte museet på kveldstid under nordlandsbåtregattaen til kjøkkendrift, toaletter for festdeltakere og «green room» for musikerne i bandene som spilte til dans. Årsrapport 2018, side 6

7 Uformelt bruk Bindal bygdetun brukes som turdestinasjon av mange, etter som det er en post i kulturminneløypa som starter fra kirka. Selve posten med informasjon ved tunet har også falt ned (det er over 25 år siden løypa ble opprettet), og vi kom ikke i mål med skilting av bygdetunet i år. Uten god oppslagstavle med boks for gjestebok, er det vanskelig å anslå noe tall. 39 personer skrev seg inn som gjester på tunet i løpet av helgene med sommeråpent. A.6 Markedsføringstiltak/presens i media lokalt Bindal var gjenstand for et flere siders oppslag i Namdalsavisa i høst, med en reportasje om fornminnene fra jernalderen i bygda. Med i reportasjen var tidligere avdelingsleder og arkeolog Therese Danielsen, undertegnede, samt fylkesarkeolog Trine Johnson fra Bodø, som sjekket ut et gravfelt på Gautmoen i indre Bindal som avdelingsleder snublet over på en tur i mai. Deler av gravfeltet var vagt kjent av lokalbefolkningen fra før, men stort sett ukjent for fylket og folk ellers. Fylkesarkeologen endte opp med å registrere 11 rundhauger, 5 langhauger, ei hustuft og en bautastein. Oppslaget var informativt og fint, med gode bilder og fin profilering av Bindals lange historie. Jernalderen er i og for seg ikke et sentralt formidlingsområde for museet her, men hvis ansvarsområdene noen gang skal opp til revisjon, kan man vurdere å inkludere det som tematikk det er hundrevis av fornminner fra jernalder og vikingtid i Bindal, som ligger i dagen og er lette å besøke. Årsrapport 2018, side 7

8 Brønnøysunds Avis hadde et lite oppslag i sommer om vår nye utstilling, og ellers har Ytringen vært veldig villig til å kjøre både forhåndsomtale og reportasjer når noe har skjedd. Vårt samarbeid med «Faragut» om nordlandsbåtcruise fikk også flere sider i Namdalsavisa og Ytringen. Avdelingen har etablert gode kontakter mot Ytringen og Namdalsavisa, og vil utnytte disse enda mer i 2019 for å få forhåndsomtale eller arrangement inn på deres kalender over det som skjer i distriktet. Årsrapport 2018, side 8

9 A.7 Besøkstall og statistikk Besøksstatistikk 2018 Hvor mange dager var museet åpent Avd. Bin dal Jan Feb Mars Apr Mai Juni Juli Aug Sep Okt Nov Des Tot Antall åpne arrangementer, møter, foredrag seminarer -antall deltakere Antall konserter antall deltakere Antall fremføringer 1 1 (skuespill, teater) -antall deltakere Antall faglige opplæringstiltak i museenes regi -antall deltakere Pedagogisk virksomhet Antall barn og unge som har deltatt - av disse antall knyttet til DKS Publikumsbesøk Enkeltbesøk voksne Enkeltbesøk barn og unge Personer i grupper, voksne Personer i gruppe, barn og unge - av disse antall betalende gjester Sum antall besøkende Årsrapport 2018, side 9

10 Noen nøkkeltall her kan kommenteres. Vi hadde åpent 235 dager i 2018, mot 198 i Dette beror nok på at bemanningen har vært stabil, mot en periode vakanse i Avdelingen har praktisk talt ikke hatt sykdom i 2018, og ved fravær har Ragnhild Skotnes vært fleksibel og flyttet på sine tre arbeidsdager i uka slik at vi stort sett har hatt åpent alle virkedager. Vi har en økning i besøkstall fra 1709 til Dette sikkert som en følge av flere åpningsdager, men også fordi vi har en markant økning i bruk av lokalet til møtevirksomhet og andre arrangementer fra 9 slike i 2017 til 22 i Antall betalende gjester ligger stabilt på 78, merkelig nok. Dette tallet kan kanskje modifiseres/diskuteres. Noe av vår utleie er til private arrangement, og da betaler man jo for leien. De besøkende da kan kanskje regnes som betalende, men det vil bli litt komplisert å fylle inn slikt i besøksskjemaet som forresten ikke er helt fullgodt, etter vårt syn. Det er kolonner og typer arrangement som mangler, og det dobbeltføres en del, slik at autosum-funksjonen ikke kan brukes hele veien. Man kunne også skilt mellom barn/unge og voksne i totalbesøket. Det å ta betalt av lokalbefolkning som er innom stadig vekk, har vi kuttet ut. Og i turistsesong/når vi har reisende besøk, tilbyr vi guiding mot betaling, mens å se på utstillingen på egen hånd er gratis. De som betaler får da tilbud om en kopp kaffe etter guiding på huset. Dette er en ordning som fungerer bra. Gjestene skjønner da at personlig formidling er en tjeneste de må betale for, men kan velge det bort. Generelt er inntrykket at betalingsviljen er større hos utlendinger enn hos nordmenn. Vi er dog fornøyde med at vi holder åpent mye mer enn før, og at vi dermed har flere folk innom jevnt over. Vi har stadig færre dager med null besøkende, og selv om mange av de lokale bare har korte ærend, er det mange som rusler rundt i utstillingen eller setter seg ned med en kopp kaffe flere enn høsten 2017, er vårt inntrykk. Årsrapport 2018, side 10

11 B. Forvaltning samling Samlingen til Helgeland museum avdeling Bindal er fordelt på tre steder, til sammen seks bygninger: Hovedhuset på Terråk, 4 bygg på Bindal bygdetun, samt et leid lager på Helstad. Samlingen er ikke spesielt fokusert, den omfatter mange objekter knyttet til dagligliv hos fiskere, bønder og skogsarbeidere, samt alminnelig husgeråd, bøker og blader, verktøy og noen klær. På og tallet ble nok bygdetunet gjenstand for både noe «nasking», da husene sto mye åpne og uten tilsyn, men da museumstanken slo mer inn, ble tunet en slags lagringsplass for objekter folk ikke lenger hadde bruk/plass for, ting som ikke lenger virket/var gått delvis i stykker, men ingen ville kaste som sikkert mange andre bygdetun har opplevd opp gjennom tida. Det er derfor bare en liten del av samlingen som kan relateres direkte til avdelingens hovedområder. Forebyggende konservering Hovedbygget i Terråk sentrum er nytt, men sliter med svært tørr luft. Sist vinter var luftfuktigheten nede i 22%. Innkjøp av luftfukter hjalp ikke. Man kunne kanskje satt den på magasinet for å gi objektene der (vi har jo mest treverk, som helst skal ha 55% luftfuktighet), men der oppbevarer vi også arkivet etter Risøybruket, og papir liker å ha det tørt, så inntil videre er ikke det et alternativ. Treobjekter som er lagget, plugget eller satt sammen med trenagler har en tendens til å sprekke opp eller gisne om vi tar dem hit fra bygdetunet for f.eks. registrering, fotografering eller utstilling. Gulvvarme og den tørre lufta er nok ikke ideell for et museum som har bruk av tre som hovedområde. Å ettermontere luftfukter på ventilasjonsanlegget kunne kanskje vært en mulighet, men sikkert kostbart. Dette kan likevel vurderes hvis/når Helgeland museum skal bygge nye museumsbygg i andre kommuner. Vi har noen tanker om hvordan vi vil fordele objektene utover våre lokaler. Derigjennom gjør vi også noen valg omkring hvor enkelte ting vil trives best. Mer om dette i avsnittet om formidlingsforberedende samlingsarbeid. Ellers tørker vi av objektene med lett fuktet klut før vi registrerer/tar bilde av dem, eller foretar annen fjerning av smuss, rust eller lett innsetting av metall med Ovatrol der det er hensiktsmessig. Når vi kan foreta usynlige reparasjoner, gjør vi det som å feste maleri til rammen med nye stifter i stedet for de gamle rustne. Vi griper dog ikke inn i selve objektene og lager design- eller strukturendringer, lapper eller syr igjen hull ting er som de er. Katalogiserings- og registreringsarbeid Det første objektet som ble registrert i PRIMUS i 2018, hadde gjenstandsnummer 501. Vi er nå på gjenstand 660, og har doblet registreringshastigheten i 2018 sammenlignet med året før. I tillegg er nå over halve samlingen fotografert med bilder lagt ut på PRIMUS. Vi er fornøyd med såpass produktivitet. I løpet av 2017 var vi ferdige med å registrere gjenstandene på magasinet her i sentrumsbygget, og begynte med gjenstandene i husene på bygdetunet. Vi har startet med en systematisk gjennomgang av rom for rom i husene, og legger oss på samme detaljnivå som tidligere avdelingsledere. Ragnhild Skotnes, kontorassistent, gjør et nitid og grundig arbeid i dokumentasjon og provenienssøk. Arbeidet er tidkrevende, men vi syns det er lærerikt og givende. Årsrapport 2018, side 11

12 Formidlingsforberedende samlingsarbeid Gjenstander på bygdetunet som kunne relateres til skogbruk, fiske, båtbygging og andre ting som sorterer inn under hovedområdene våre, har stort sett blitt brakt ned til hovedbygget på Terråk, og er i stor grad utstilt. Med tida ønsker vi å rendyrke denne tanken alle objekter som ikke kan knyttes til hovedområdene, og som er alminnelige bondeantikviteter eller heimehørende i eldre private hjem, skal opp på bygdetunet og inngå i en fast «den gang da»-utstilling. Da tenker vi også å fordele gjenstandene inn i rom/hus de naturlig hører heime. Senger skal ikke lenger stå i fjøset, og seletøy for hest skal ikke være i bolighusene. Målet med dette er at gjenstandene på sikt skal få en «heim», være mer tilgjengelig for publikum, og gjennom dette, bli bevart bedre og lenger. Tilvekst Vi har nesten ikke blitt tilbudt gjenstander i Noen mottak har vi dog gjort. Vi nevner her en skinnjakke, kasjettlue og et par skinnstøvler med tresåler, som har tilhørt Bindals gamle legeskyssbåtfører, Julius Sommerset. Vi har full historikk på objektene. Det er også en interessant person, som førte nøye dagbok over sin virksomhet over 17 år. Så nevner vi ei reparert åre og et gammelt torskegarn, som også har sin opprinnelse i kommunen, nærmere bestemt Alslia, der man ennå bygger nordlandsbåter. Disse har krevd lite tiltak annet enn lett rengjøring. Åra og garnet har gått rett inn i vår utstilling. Status samling Bindals gjenstandssamling er som nevnt ikke veldig fokusert rundt hovedområdene, men den er heller ikke spesielt omfattende. Vi har f.eks. bare en færing. Ja, vi har to prammer og en spissbåt, disse også sikkert bygd i kommunen, men som nordlandsbåtens vugge er vi egentlig magert besatt med ting vi hadde inntil nylig ikke ei eneste åre. Vi har kanskje minst like mange gjenstander relatert til skogsdrift. Objektene bærer ofte også preg av å være i ustand, reparert, i stykker, flekkete, hullete altså det en nøysom befolkning uten mye ekstra har satt til side. Litt satt på spissen er det ikke mange ting i vår samling som ikke finnes i stort monn andre steder vi har lite unikt og verdifullt. Og mengden er ikke stor heller. Vi vil anslå at når alle gjenstander på bygdetunet er talt opp og registrert, vil vi neppe bikke 3000 nummer i PRIMUS. I lys av dette vil vi tenke litt høyt: Hva om de små avdelingene som har en begrenset gjenstandskolleksjon satte seg ned og tenkte over hva de ønsket seg? Altså en pro-aktiv tenkning rundt aksesjon? Dette ville forenkle prosessen rundt inntak vi kunne enklere avvise helt irrelevante objekter, og ta inn det vi vet går inn i «ønskelista», uten å gå om samlingsrådet. Oftest får vi ganske raske svar på mulige inntak, men ikke alltid. Større autonomi på dette området hadde kanskje vært ønskelig også for administrasjonen? Av alt planarbeid HM må gjøre, kunne kanskje dette også vært tatt med. Årsrapport 2018, side 12

13 C. Forvaltning bygninger og anlegg «Hildastua» fikk ny kledning på sørvest-veggen i Fagleder bygningsvern la føringer for arbeidet i samarbeid med innleid snekker. Det ble fjernet gammel kledning og asfaltpapp fra tømmeret dette fra en restaurering gjort på 1960-tallet. Det ble oppdaget en del råte i tømmer, så noe av dette ble skiftet ut. Det ble lagt «windbreak»-papp mot tømmer, så lekter, og så ny bordkledning, sagd lokalt. Dette gjør at huset nå får lufting og tørking. Gjennomføringer rundt vindu er nye. Det ble installert blikkbeslag under vindu i stedet for tradisjonelle vassbord en forsiktig modernisering, men det er vindu på andre vegger med blikkbeslag, og dermed er det ikke helt i utakt med huset ellers. Takrenner og nedløp er blitt tilføyd. På 1990/2000-tallet ble det montert gammeldagse takrenner i tre, med kjetting eller staur til nedløp. Disse er fjernet, da de var uten antikvarisk verdi og hadde ikke noe med hvordan huset var i bebodd tid. En kan argumentere at takrenner og nedløp er ikke historisk korrekt for huset, men en kan også se det som et konserveringstiltak. Vi har god fotodokumentasjon på hvordan bygget var før denne restaureringen, og det ble tatt bilder i prosessen. Man fant rester av beis på noen av de gamle bordkledningsbordene. Den nye veggen ble derfor beiset i en mørk grå farge, ganske lik naturlig eldet ubehandlet kledning. Låvegolvet er forsterket. I samråd med fagleder bygningsvern har avdelingsleder bestilt lokalt sagd plank, og skrudd disse oppå det eksisterende golvet. Det er nå stabilt og stødig, og låven kan igjen benyttes som lagrings-/utstillingsrom. Vi tenker å flytte gjenstandene på Helstad hit. Bindal kommune tok en stor del av kostnadene ved renoveringen av Hildastua de satte av ,- på budsjettet for 2018 til restaurering på bygdetunet. Dette er vi veldig glade for. Pengene gikk da til lokal snekker og kortreist material, noe som også er et poeng, syns vi. Årsrapport 2018, side 13

14 D. Forskning/ kunnskapsarbeid Avdelingsleder har gjort mye research og forskning i forbindelse med å utarbeide det nevnte foredraget. Dette kan munne ut i en artikkel historielaget i Velfjord er interessert i å publisere noe i sin årbok. Avdelingsleder var hos Riksarkivet i Oslo på kurs i ASTA to dager i mai. Dette i forbindelse med arkivprosjektet. E. Fornying Som nevnt har museet i fjor samarbeidet med foreningen «Faragut» (nordlandsbåtcruise), skuespiller Magne Olav Aarsand Brevik (foredrag) og Terråk IL (regattaen). Vi anser det som relevant å fortsette disse relasjonene. I skrivende stund er det planer om å opprette og bygge et nytt Nordlandsbåtsenter (museet her ligger jo i det gamle båtsenteret), og å opprette et lokallag av Kysten Norge. Museet vil, så langt det er relevant og meningsfullt, være en samarbeidspartner for disse instansene. Det er mange områder man kan dra veksler på hverandre i så måte. På områdemøtene for område Sør planlegges det et undervisningsopplegg om steinalder som avd. Vevelstad og Vega har tatt initiativ til. Vi håper å kunne se fruktene av dette i 2019, og tilby det til skolene i Bindal. Å utnytte hverandres spesialområder og kunnskap i formidlingsarbeid kan være en fruktbar vei å gå framover. Blant annet er avdeling Sømna og avdeling Vega medarrangører når Ol-Tomså-foredraget nå settes opp der i januar. På møter med fagleder formidling i 2018, ble boreal regnskog-biten av vår formidling et tema. Vi landet ikke på noe konkret, men en installasjon som skal illudere en slags gammelskog var blant ideene vi lekte med. Det er jo sånn at når man skal formidle noe rundt en vernet naturtype og rødlistede plantearter, så har man en liten utfordring i å gjøre dette lett tilgjengelig, taktilt og spennende. Her har vi kanskje en mulighet til å lage noe som appellerer til barn (for vi må være så ærlige å innrømme at Det fantastiske treet i Norsk Skogmuseum... ambisiøst nok... båtbygging og skogsarbeid/trelastindustri appellerer i stor grad til voksne, og kanskje i særlig grad menn). Vi håper på flere kreative møter med fagleder og andre ressurspersoner omkring dette. Avdelingsleder var i forbindelse med ASTA-kurset i Oslo på besøk hos firmaet Audioteknikk, som leverer lys- og trykkskjermløsninger til museer og andre aktører. En videre tenkning rundt en digitalisering av vårt formidlingsstoff hadde vært spennende. Årsrapport 2018, side 14

15 F. Forvaltning - administrativt Arkivverket har gitt nye ,- i tilskudd til videre arbeid med digitalisering av arkivet etter Risøybruket. Avdelingen og administrasjonen må vurdere å lyse ut en delstilling for å jobbe med dette. Avdelingen holdt sitt budsjett for Det er også en del avsetninger for avdelingen, ca. kr ,-. Museumsbutikken går etter måten bra, er vårt inntrykk. Varer med lokalt preg og lokal tilknytning er populære. Bøker selger ikke svært godt men noen lokalhistoriske bøker kan vi selge mellom 4 og 10 av på et år. Vi syns likevel det er viktig å ha et utvalg bøker som går inn under det vi skal holde på med, og som kanskje ikke er å finne i vanlige kjedebokhandlere. Med nærmeste bokhandel i Brønnøysund og Namsos (den i Rørvik skal legges ned), blir det bare nok et argument for å gjøre oss aktuelle for de som ønsker fagstoff. Likevel er det titler vi har satt på lager fordi det ikke har gått en eneste av dem på halvannet år eller mer. Oppsummert var samlet brutto inntekt på salg og utleie i 2018 på kr ,-. Vi har ikke regnet på hva nettoen er vi har sjølsagt innkjøp og andre ting knyttet til dette. Vi er allikevel glad for såpass «turnover» som dette. Rundt halvparten av vårt salg blir ennå betalt med kontanter. Vi er derfor ikke klare for å bli en kontantløs avdeling på ei stund. Terråk, januar Odd Walter Bakksjø Avdelingsleder Årsrapport 2018, side 15