Dialogseminar Velkommen!

Transkript

1 Dialogseminar 2018 Velkommen!

2 3 gode ting Hver deltaker skriver ned 3 gode ting ved Gausdal kommune - som organisasjon. Deretter forteller du om de 3 gode tingene til en annen person i salen. Alle henger til slutt opp lappen sin.

3 Sammen får vi det til!

4 En kreativ utfordring «Sammen får vi det til» er Gausdal kommunes motto. Hva legger dere i det? Ta et bilde som illustrerer det. 1. Hver gruppe får 30 minutter til oppgaven: - reflekter sammen om hva dere legger i mottoet - ta et bilde som illustrerer det 2. Bildet sendes til: harald.landheim@gausdal.kommune.no 3. Gruppens bilde, og en kort presentasjon av hva gruppen legger i «Sammen får vi det til», presenteres i plenum.

5 F ra d i a l ogm øte n e Fra tjenestekomiteen ved Paul Kristian Lillelien «Gausdal kommune ønsker å ha en god dialog med innbyggerne og mottakere av kommunens tjenester, jfr. mål og strategier i kommuneplanen samfunnsdel. Innbyggermedvirkning inngår som et sentralt element i plan - og styringssystemet, og er ett av flere virkemidler for utvikling av kommunens tjenestetilbud.»

6 Form ål et m ed di al ogm øten e Gi innbyggere/brukere av tjenester mulighet til medvirkning gjennom dialog med de folkevalgte underveis i valgperioden. Innspill, synspunkt og ideer fra brukere av tjenestene er viktig kunnskap og informasjon til folkevalgte og administrasjonen, noe som igjen bidrar til bedre beslutningsgrunnlag. Referatene ligger på hjemmesiden: fanen politikk - møtekalender - tjenestekomiteen 21. august Presentasjonen som følger er tjenestekomiteens oppsummering/innspill til dialogseminaret

7 Generelt fra møtene Tjenestekomitéen er opptatt av: tidlig og samordnet innsats, og at oppvekstsektoren kommer i kontakt med alle foreldre en samordnet innsats for å redusere og forebygge rusbruk blant unge

8 Skol e Godt samarbeid mellom skole og hjem Foreldrene var positive til en styrkebasertilnærming Det er barn som opplever å bli mobbet eller ikke trives. Skolene må ta tak i slike saker når de oppstår. Positive erfaringer fra skolesammenslåingen Foreldrene ønsker leirskolen tilbake Svømmeopplæringen

9 Barnehage Høy grad av fornøydhet blant foreldrene Ønske om utvidelse av samarbeid mellom helsestasjon og barnehage Ønske om mer informasjon til foreldre om «gausdalsmodellen» Ønske om at ordningen med lekeressurs videreføres

10 Kultur - kulturenheten barn og unge Utfordringer med å få tilstrekkelig antall foreldre til å stille som frivillige ved ungdomsklubben Ungdomsrådet ønsket seg en mer definert rolle i Gausdal kommune Foreldrene er fornøyde med tjenestene til barn og unge, både biblioteket, kulturskolen og ungdomsklubben

11 Kultur frivilligsentralen Stabilt antall frivillige som gjør et godt arbeid for bygda De frivillige er svært fornøyde De frivillige opplever det som meningsfullt å bidra Utfordrende å finne tilstrekkelig antall flyktningefaddere

12 Familie og inkludering (barnevern og familieteam) Brukerrepresentantene var fornøyde med tjenestene Setter pris på at tjenestene er lokalisert i Gausdal Ønske om bedre kompetanse hos lærere på håndtering av barn med spesifikke utfordringer

13 Teknisk og næring Ønske om mer digitalisering av tjenestene - tilgjengelig, raskt og effektivt Ønske om en mer fremoverlent kommune som tør mer og tenker større. Viktig med handlingsrom i planene, slik at dispensasjoner begrenses. Saksbehandlere oppleves som profesjonelle og hyggelige en opplever å bli behandlet seriøst av kommunen

14 H el se og mestring Brukerne er fornøyde med tjenestene De opplever at det er få institusjonsplasser Tilbakemelding om lite smak i maten som leveres ved matombringing Robotsel til utprøving digitaliseringstiltak med fokus på økt trivsel. Positivt med pårørendeskole for pårørende til personer med demens. Se på muligheter for å skjerme pasienter som lager lyder som virker skremmende for andre

15 H abilitering og rehabilitering Brukerne var stolte av å vise frem møteplassen Kjellerstua, og tok godt i mot tjenestekomiteen. Det var god stemning. Det kan bli mange brukere på liten plass, så det var ønske om utvidet åpningstid. Ønske om forebyggende tiltak for yngre målgrupper.

16 Regionalt l andbrukskontor Fokus på utfordringer knyttet til tørke i møtet pga tidspunkt for avholdelse. God informasjon fra landbrukskontoret. Fagdag for psykisk helsearbeid i landbruket er under planlegging Veterinærvakt fungerer bra Fornøyd med informasjon fra landbrukskontoret Gårdbrukere må bli flinkere til å sikre rundballer og til å rydde kvist i tilfelle flom. Handler blant annet om plastforurensning i elva. Det blir mer kompliserte saker knyttet til bo - og driveplikt. Kan bli presentert på en feil måte i media.

17 Til refleksjon Hva er det mest positive fra det du har hørt? Er det noe som overrasker? Er det utfordringer her vi bør ta tak i? Arbeid i gruppen: - 3 min. individuelt. - Rekkefølgeframlegg = 10 min. til sammen. - Gruppens sekretær skriver ned på PC. - Notatene går inn i referatet fra møtet.

18 Litt om strategiplanen Mer om innbyggerinvolvering

19 Utfordringer og mål

20 De grunnleggende oppgavene Være en lokalpolitisk institusjon Yte offentlige tjenester Drive samfunnsutvikling Utøve myndighet En stor arbeidsgiver

21 Balansert målstyring - et verktøy 4 perspektiver: Strategiplanen - nest viktigste styringsdokument - vedtas årlig i kommunestyret 1. SAM FUNNET 2. TJENESTENE 3. MEDARBEIDERNE 4. ØKONOMIEN 3 (4) lovpålagte dokument i ett Kommuneplanens handlingsdel Økonomiplan Årsbudsjett Kommunal planstrategi - rullering Strategiplanen = bestilling til rådmannen: Gjennomgående satsinger Fokusområder og mål Innenfor den økonomiske rammen Rapportering: Tertialvis Regnskap + årsberetning Årsmelding Tilhørende dokumenter Lederavtalen Enhetens styringskort

22 Styrin gsin form asjon Bakover, bl.a.: Regnskap og årsmelding 2016 Tertialrapport 1 og Kommunebilder fra Fylkesmannen Kvalitetsmeldin grunnskolen KOSTRA Framover, bl.a.: Kommuneplanensamfunnsdel Arealplan planprogram Områderegulering Segalstad Bru Strategiplanen Kommunal planstrategi (inkludert utfordringsnotat) Kunnskapsgrunnlag levekår og folkehelse Regional næringsplan, regional landbruksplan Digitaliseringsstrategi Statsbudsjettet, og andre statlige føringer og lovgiving

23 Økonomisk utfordringsbilde

24 Fra Strategipl an en for Finansieringsbehov i størrelsesorden mill. kr Inndekning av dette må skje gjennom: - Reduksjon av kommunens driftsutgifter, det vil si reduserte driftsrammer innen kommunens tjenester. - Økning i kommunens inntekter. - Bruk av kommunens disposisjonsfond.

25 H va h ar skjedd h ittil i 2018 vedr. økon omien? Skatt/inntektsutjevning per juli er 1 mill. kr lavere enn budsjett. En nær dobling av antall barn som kommunen har måttet overta omsorgen for. Utgiftene ventes å øke med ca. 3,3 mill. kr årlig. Stadig press på ressurskrevende tjenester nye brukere med omfattende behov. Utgiftsnivå per nå ikke ferdig klarlagt. Snørik vinter brøytebudsjettet tilnærmet bruk opp. Har noen buffere som det likevel ikke ser ut til å bli behov for Barnehage 0,9 1 mill. kr Skole undervisning barn andre kommuner beløp noe uklart som følge av økning i barnevernstiltak.

26 Nøkkeltall - sammenligninger - handlingsregler

27 N etto d r i ftsresu l ta t i % a v d r i ftsi n n tek ten e 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gausdal Øyer Tynset Oppdal Hole Kostragruppe 11-2,0 % - 4,0 % - 6,0 %

28 H andlingsregel 1: N etto driftsresultat i % av driftsinntektene Fylkesmannen anbefaler at nivået bør være i størrelsesorden 1,75 %. Gausdal hadde 0,1 % i 2017 (konsern 0,3%). Avstand til 1,75 % utgjør ca. 9 mill. kr (i 2017). Utgjør ca årsverk om en regner om i stillinger. Forslag til handlingsregel: Netto driftsresultat skal være 1,75 % av driftsinntektene. 28

29 N etto l å n egjel d i % a v d r i ftsi n n tek ten e 140,0 % 120,0 % 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % Gausdal Øyer Tynset Oppdal Hole Kostragruppe 11

30 H an dl ingsregel 2: N etto l ån egjel d i % av sum driftsinntekter Består av innlån fratrukket kommunens utlån av startlån og lån til LGE Holding as og Eidsiva as. Gausdal 2017 (korr for ubrukte lånemidler): 97,9 % Anbefalt maks - nivå fra fylkesmannen: % Differanse i 2017 i kr (på lang sikt): mill. kr Det er et stort avvik, det vil ta lang tid å nærme seg et «normalnivå». Forslag til handlingsregel: Netto lånegjeld skal ikke være over 80 % av driftsinntektene. 30

31 16,0 % D i sp osi sjon sfon d i % a v d r i ftsi n n tek ten 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Gausdal Øyer Tynset Oppdal Hole Kostragruppe 11

32 H an dl in gsregel 3: Disposisjon sfon d i % av su m driftsin ntekter Fylkesmannen anbefaler 7-10 %. Gausdal hadde i %. Innenfor målet, MEN Gausdal har budsjettert med bruk av fond for å saldere driftsbudsjett I kommende budsjett - og økonomiplan må nivået på disposisjonsfon drøftes med tanke på den handlingsregelen som kommunestyret vedtar. Forslag til handlingsregel: Disposisjonsfond skal være 8 % av kommunens driftsinntekter. 32

33 Utfordringer for kommunesektoren - trender og utviklingstrekk Kilde: KS mai 2018 Flere eldre og flere som flytter Trangere økonomisk handlingsrom må håndteres Lokaldemokratiet under press Arbeidsliv i kontinuerlig omstilling arbeidskraft og kompetanse Klima sterkere på dagsorden Digitalisering i høyt tempo Bevegelser i kommune og fylkeskommunekartet Utenforskap, større mangfold og økende ulikheter

34 Strategiplanen Gjennomgående strategier Effektive tjenester og god kvalitet med lavere økonomisk ramme - Digital transformasjon - Flere eldre - nye arbeidsmåter - Interkommunalt samarbeid Tidlig innsats, forebygging og helsefremmende arbeid Mestring - innbyggerinvolvering Bærekraftig samfunnsutvikling Ledelse, arbeidsmiljø, organisasjonskultur

35 Til refleksjon - 5 min. individuelt - Deretter rekkefølgeframlegg - Oppsummering på ark 1. Er disse gjennomgående strategiene fortsatt relevante inn mot ny strategiplanperiode ? Ja, nei, delvis? Beskriv kort hvorfor. 2. Har gruppen nye innspill? 3. Svar fra gruppen punkt 1 og 2 - skrives på et farget ark, og henges opp på veggen. Gruppens sekretær skriver det også inn på PC.

36 I n n b yggeri n vol ve ri n g - sam skapin g - brukerm edvirkn in g

37 Strategiplanen Gjennomgående strategier Effektive tjenester og god kvalitet med lavere økonomisk ramme - Digital transformasjon - Flere eldre - nye arbeidsmåter - Interkommunalt samarbeid Tidlig innsats, forebygging og helsefremmende arbeid Mestring Bærekraftig samfunnsutvikling Ledelse, arbeidsmiljø, organisasjonskultur Innbyggermedvirkning

38 Bevisstgjøring Hvorfor er det viktig at innbyggerne er med? 2 min. egen refleksjon

39 Hvorfor innbyggermedvirkning er viktig - fra KS Beslutninger blir bedre fordi innbyggerne har viktig kunnskap Gjør de folkevalgte bedre i stand til å være gode representanter for innbyggerne. De som blir berørt blir hørt. Øker innbyggernes tillit til de folkevalgte Gjør det enklere å gjennomføre vedtatte tiltak. Gir læring for både politikere og innbyggere. Det et lovfestet innen enkelte tjenester

40 Bevisstgjøring Hva gjør vi i dag av involvering og medvirkning fra innbyggerne/de som bruker tjenestene? Hva gjør: De folkevalgte De ulike tjenestene Tenk igjennom 5 min skriv ned alt du kommer på. Vi tar det deretter i plenum.

41 H va er in n byggerm edvirkn in g? I n n byggerm edvirkn in g h an dl er om å l ytte til in n byggern e. I n n byggerm edvirkn in g in n ebærer å invol vere in n byggern e i kom m un en, både gjen n om val g, m en også m el l om val g.

42 Brukermedvirkning Kan være lovfestet som en individuell rettighet. Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Difi et statlig direktorat - har laget en oversikt over noen lover og regelverk som regulerer dette.

43 H er er noen Grunnloven og barnekonvensjonen Lov om arbeids - og velferdsforvaltning (NAV- loven) Lov om sosiale tjenester Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern Lov om barneverntjenester Lov om kommuner og fylkeskommuner Forskrift til opplæringslova Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne

44 Samskaping Samskaping er en metode hvor ansatte, politikere og næringsliv sammen med innbyggerne finner ut hvordan et behov eller en utfordring skal dekkes eller løses. Her er dialogtrappa «vraket». Folk flest er med allerede fra idefasen. Eksempel: Kommunen står ovenfor en oppgave som vi ikke kan løse alene. Kommunen har ikke kjennskap om behovet, eller utfordringene, eller løsningene på forhånd. Mulig prosess: 1. Hva er behov/utfordringen egentlig? 2. Hvem er berørt? 3. Hvem kan bidra? 4. Invitere disse aktørene til ideutvikling - og still spørsmålet: «Hvordan løser vi behovet/utfordringen sammen?»

45 Et fremtidsbilde for innbyggermedvirkning? 1. Foreslå noen grunnleggende verdier som kan kjennetegne Gausdal kommunes innsats for å ta innbyggerne enda mere - med. 2. Formuler en verdibasert visjon. 3. Foreslå noen prinsipper med utgangspunkt i visjonen. Prinsipper som kan ligge til grunn for både det politiske arbeidet og det faglige arbeidet innen området innbyggermedvirkning i Gausdal kommune. Praktisk: - 45 min. gruppearbeid - Sekretæren oppsummerer gruppens arbeid punkt 1-3 på et flipover - ark Verdi er kvaliteten ved noe; det som er godt ved noe. Eksempler - ikke uttømmende! Ærlighet Vågemot Tillit Frihet Respekt Lagånd Ydmykhet Nysgjerrig Modig Ansvarlig Glede Lojalitet Anerkjennelse Frihet Forutsigbar Visjonen forteller hva som er virksomhetens drøm. En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand.

46 Eksempel på visjon: Visjon for Gausdal kommunes styrkebaserte tilnærming: Vi har glade, trygge, robuste barn og unge, med tro og håp for framtida, som mestrer et liv med opp - og nedturer.

47 Læringsplakaten for norsk skole Eksempel på prinsipper: Skolen og lærebedrifta skal: gi alle elevar og lærlingar/lærekandidatar like gode føresetnader for å utvikle evner og talent individuelt og i samarbeid med andre stimulere lærelyst, evne til å halde ut og nyfikne blant elevane og lærlingane/lærekandidatane stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane til å utvikle eigne læringsstrategiar og evne til kritisk tenking stimulere elevane og lærlingane/lærekandidatane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking leggje til rette for elevmedverknad og for at elevane og lærlingane/lærekandidatane kan gjere medvitne verdival og val av utdanning og framtidig arbeid fremme tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar stimulere, bruke og vidareutvikle kompetansen til den einskilde læraren medverke til at lærarar og instruktørar står fram som tydelege leiarar og førebilete for barn og unge sikre at det fysiske og psykososiale arbeids - og læringsmiljøet fremmar helse, trivsel og læring leggje til rette for samarbeid med heimen og sikre at foreldre/føresette får medansvar i skolen leggje til rette for å trekkje inn lokalsamfunnet i opplæringa på ein meiningsfylt måte

48 Sammen får vi det til!

49 Til slutt Hva vil du som folkevalgt eller ansatt ta med deg fra dagen i dag?