Klæbu IL fotball. Sportsplan breddefotball !!

Transkript

1 Klæbu IL fotball Sportsplan breddefotball

2 Intensjonen er at Sportsplanen skal være et strategisk dokument, og et styringsredskap for ak9viteten i Klæbu Fotball de neste årene. Sportsplanen er inndelt i aldersmessige blokker som skal gjøre den le@ 9lgjengelig, oversiktelig og forståelig. Den signaliserer sam9dig at Klæbu Fotball ønsker å gi et 9lbud 9l alle uanse@ nivå. Hospiteringsordninger for de med best holdninger/ferdigheter, og differensiering av treningsgrupper i forhold 9l nivå er 9ltak som er beskrevet. Uanse@ skal Klæbu Fotball fremstå som en breddeklubb med et 9lbud 9l alle, slik som klubben er kjent for, og den nye Sportsplanen bygger videre og forsterker denne filosofien. Sportsplanen se@er imidler9d krav 9l trenere/lagledere i forhold 9l kompetanse. De@e er en vesentlig faktor for at lagene skal få et mest mulig likt 9lbud og for at klubben skal kunne utvikle seg videre. Et annet vik9g moment er at det er sa@ standarder for treningsprinsipper og ferdigheter som det skal fokuseres på i de forskjellige årsklassene. De@e er helt vesentlige momenter å ha fokus på for å kunne dyrke frem og gjennomføre en enhetlig fotballfilosofi som går som en rød tråd fra de yngste lagene og helt opp 9l seniornivå. Oppsummert: Sportsplanen skal gi enda større trivsel for alle spillerne på de aldersbestemte lagene, og bidra 9l at klubben får et tydelig og godt sportslig u@rykk. Den røde tråden: Spill - ikke spark I Klæbu Fotball ønsker vi å spille fotball, ikke sparke. Vi skal utvikle fotballspillere, ikke fotballsparkere. Spill ikke spark legger i seg selv først og fremst føringer for hvordan lag og spillere skal opptre i kampsituasjoner. Alle lagene i barne- og ungdomsfotballen skal spille fotball på en måte som er mest mulig utviklende og underholdende både for spillere og publikum. Men ; å spille fotball krever mer enn å sparke fotball... Fotballsparkere mangler tak9ske og tekniske egenskaper som muliggjør konstruk9ve, krea9ve, og utviklende handlingsvalg. Valget blir da alror ose blinde spark uten annet mål enn å få ballen lengst mulig bort. Fotballspillere har overblikk og spilleforståelse som gjør dem i stand 9l å gjøre hensiktsmessige valg for eget lag. De har tekniske ferdigheter som gjør dem i stand 9l å urøre valget, og mot og trygghet 9l å forsøke konstruk9ve løsninger i alle situasjoner. Spillerne beveger seg mye og hensiktsmessig uten ball, for å skape rom for seg selv og hverandre, og dermed gi ballfører mange alterna9ve handlingsvalg. Vi mener at for å utvikle lag og spillere som beskrevet over, kreves et målre@et og grundig arbeid, helt fra lagene oppre@es når spillerne er seks år gamle. De@e heset handler om hvordan vi vil gjennomføre denne prosessen. 2

3 3

4 Treningshverdagen Et overordnet mål i Klæbu fotball er å skape mest mulig glede for flest mulig. Vi mener at et målre;et arbeid for å utvikle ferdighetene =l spillerne, er med på å skape denne gleden. Derfor prioriterer vi de;e allerede fra spillerne er 6 år. Vi skal starte arbeidet med å skape en forståelse for offensive spilleprinsipper =dlig. Spillerne skal i løpet av barnefotballen ha lært alle tekniske ferdigheter. Disse skal videreutvikles i ungdomsfotballen. Spillestil Det er lov å miste ballen, men ikke å gi den bort Oppdra spillerne =l all=d å søke konstruk=ve løsninger, uanse; posisjon på banen og risiko Risiko som begrep skal ikke eksistere i barnefotball de;e skal læres senere På trening, og som oiest i kamp, skal spillet all=d se;es i gang kort fra keeper Vi har ingen som står i mål i Klæbu, men derimot mange som spiller i mål Vi har heller ingen som er angreps- eller forsvarsspillere i Klæbu. Når laget har ballen er alle i angrep. Og motsa;; når det andre laget har ballen er alle i forsvar Den defensive organiseringen skal være basert på soneforsvar Resultatet i den enkelte kamp skal all=d være underordnet 4

5 Barnefotballen (5-12 år) Generelle mål: Alle skal ha det gøy og føle seg inkludert Klubben skal =l enhver =d ha en trenerkoordinator for barnefotballen (TK Barn) Alle trenere skal delta på trenerforum Alle trenere skal bli nøye innført i denne planen, og plikter å følge denne Klubben skal =lby ak=vitetslederskurs internt og de;e bør gjennomføres av alle trenere Oppfordre trenere =l også å gjennomføre eksterne kurs Klubben skal markedsføre offisielt Klæbu- utstyr, og stø;eapparat skal oppfordres =l å bruke de;e i kamp- og treningssituasjoner Spillerne må oppfordres av foresa;e og trenere =l å drive fotball- lek på fri=den Klubben skal e;erstrebe å kunne =lby lagene spillere fra ungdomsfotballen som trenere/ass.trenere Alle lag skal oppre;holde et trenings=lbud hele året Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idre;er 5

6 Klæbu Fotball skal jobbe ak=vt med å rekru;ere gu;er og jenter i nærmiljøet. Vårt nedslagsfelt Tanem Skole, Sørborgen Skole Lek med ball Tilbud for 5 og 6 åringer ved skolestart Markedsføre via skolene i august hvert år. 1 gang i uken Gode instruktører Avslutning på høsten med diplom Ansvarlig: daglig leder og rekru;eringsansvarlig Rekru@eringsdag Fotball- lek ute og foreldremøte inne på klubbhuset Holdes i september (samkjøres med lek med ball) For de som ne;opp har begynt i 1.klasse Markedsføres via skoler og lek med ball Ansvarlig: daglig leder og rekru;eringsansvarlig Etableringen av lag I forlengelsen av lek med ball og rekru;eringsdag Skal etableres våren i 1.klasse (7 år) Vik=g med stor foreldregruppe ansvaret for igangse^ng/ opplæring ligger sentralt Fokusere på årsklasser - ikke skoler eller klasser Hele årsklassen trener sammen - flyt mellom lag Ansvarlig: rekru;eringsansvarlig og trenerkoodinator barn 6

7 Jenter/Gutter 6-7 år 5`er Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: Koordinasjonsevnen utvikles Stor ak=vitetstrang Tar verbal instruksjon dårlig Kort konsentrasjons=d Idealer og forbilder står sentralt Følsom for kri=kk Aggresjon re;es mot kamerater Mål for aldersgruppa Skape trygghet og sosialisering for spillerne i fotballmiljøet Skape en fast ramme for trening og ak=viteter direkte fra lek med ball Innføring i elementære samværsregler: toleranse respekt - disiplin Innføring i enkle fotballregler, jf. boks Noen sentrale regler for femmerfotball på side 29 Mo=vere =l fotball- lek utenom organiserte treninger Lag skal deles inn på bakgrunn av det sosiale, og barns behov for lek og trygghet. Alle er like mye verd. Det skal etableres egne jentelag Det skal meldes på lag i minimum en cup i Trondheim og omegn. Man bør invitere andre lag =l kamper for å e;erstrebe kamp=lbud Trenere bør ha ak=vitetslederkurs eller =lsvarende realkompetanse Skape engasjement og gode holdninger i foreldregruppen, se Foreldreve@reglene Etablere et stort stø;eapparat flest mulig foresa;e bør ha et ansvarsområde rundt laget. Hvert lag bør ha minst en i apparatet med laglederkurs Oppfordre foreldre =l =lstrekkelig =lstedeværelse på trening Ak9vitetsnivå: Minimum 1 trening gjennom hele sesongen. Kamper kommer i =llegg Treningsvarighet: Minimum 1 =mes effek=v trening 7

8 Forslag 9l en trening på nivået (1 9me): 1. Oppvarmingsdel (10 minu;er) Lekbetont oppvarming med ball 2. Ferdighetsutvikling (20 minu;er) Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) Tren noen utvalgte ferdigheter. Eksempel: 1) Korte innsidepasninger i ro. Fokuser på at spillerne skal bruke innsiden 2) Se;e pasningsstreningen i bevegelse. Øv fortsa; på innsidepasninger. 3. Spilldel (30 minu;er) Smålagsspill, alle må bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) Avslu& all)d med en samling med drikkeflaska. Har vi ha& det gøy? Har vi lært noe? Gi skryt Takk for i dag Spillerens hverdag Spilleren skal møte =dsnok på trening og kamp med egnet treningstøy, fotballsko og leggskinn Respekt for medspillere, trenere, dommere og motstandere Trenerens hverdag Tilre;elegge for morsomme og varierte treninger - husk at de;e s=mulerer =l mer fotball- lek utenom organiserte treninger Gi et differensiert =lbud ut i fra moden- het og Mestring Trygghet Trivsel oppnåelse av mestring Her er en ar=kkel om differensiering i økta Resultater skal ikke vektlegges Gi mye ros, kri=ser aldri. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile 8

9 Gi konkrete meldinger. Ikke kommenter kun at det var bra, men hva som var bra Skape gode bilder, enten ved å vise selv eller gi =lliten =l spillere som behersker ferdigheten best Treneren skal la spillerne rullere på posisjoner Trenere skal s=lle i treningsutstyr i trening og kamp Treneren skal føre treningsoppmøte. De;e i hovedsak for at klubben skal iden=fisere antall spillere for påmelding av antall lag. Være i jevnlig dialog med TK Barn Treneren skal møte opp på trenerforum Trenere skal sende inn årsrapport e;er hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver høst. Denne malen fås ved henvendelse TK Barn, TK Ungdom eller daglig leder Klubb og TK Barn kan bryte inn mot trenere som ikke passer inn i klubbens profil angi; av denne planen Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idre;er Spill - ikke spark Spillerne møter ikke på trening for å øve, men for å leke. Vi ønsker likevel allerede her å oppnå en ferdighetsutvikling. Vi tror de;e er med på å skape glede, og det er også vik=g i forhold =l å bygge gode holdninger hos spillerne. Man skal e;erstrebe at spillerne får et forhold =l- og forståelse for at øvelse gjør mester, slik at de får et posi=vt forhold =l det å øve. Glede på trening er likevel overordnet alt annet i enda større grad enn for senere aldersgrupper. Hva skal læres? Individuelle ferdigheter (trinn 2 & 3) Kroppsbeherskelse Ballmestring sjef over ballen Føring forfly;e ball med kontroll Vendinger innside, utside, såle. Fokus på kontroll ikke tempo Finter skuddfinte Pasninger korte innsidepasninger både i ro og i bevegelse Mo;ak innside. Stopp ball Skudd på dø/rullende rullende ball vite at vrista bør brukes, ellers ingen instruksjon Taktiske ferdigheter (trinn 4) I det hele ta; å forsøke og sentre =l hverandre Ut av pasningsskygge Forstå at klynge ikke lønner seg 9

10 Hvordan skal det læres? Bruk kort =d på hver øvelse Spillerne skal tvinges =l å bruke begge bein. E;erstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller per trening All=d en ball per spiller ved trening av ballmestring, føring, vendinger, finter, skudd. De;e gir maksimalt antall repe=sjoner og størst rom for ulikheter i gjennomføring (tempo & vanskelighetsgrad) Ved innlæringen av tekniske ferdigheter bør man ha en progresjon i øvelsene, fra null press, via noe/passivt press, =l fullt press Snik ferdighetstrening inn i lek med ball ved for eksempel (funksjonskategori 4): o Hauk og due o Haien kommer o S=v heks o Nappe hale Bruke antall berøringer, banestørrelse og overtall/undertall osv. som virkemidler for å frem øvingsmomentene Smålagsspill Maks 4 mot 4 utespillere Ikke instruer mye i spillet Bruk enkel 2 mot 1 trening for å skape forståelse for hva pasningsskygge er og hvordan man kommer ut av den (funksjonskategori 3) Sørg for at spillerne scorer masse mål hver trening. Ingen=ng er morsommere Spilløvelser skal utgjøre minst 50% av hver trening (funksjonskategori 3) Slik skal det organiseres Trening og kamper skal gjennomføres med 3`er baller Det skal ikke avtales å spille mer enn 5 mot 5 i kamper Det skal være maksimum 9 spillere på kamp Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med enkel premieutdeling Et foreldremøte skal arrangeres i forkant av hver sesong hvor denne planen blir punktvis gjennomgå; 10

11 Jenter/Gutter 8-10 år (5`er) Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: Jevn og harmonisk vekst Selvkri=kk og lærevillighet øker Tilnærmet lik utvikling hos jenter og gu;er Er le;e å lede og påvirke God utvikling av finmotorikken, "Motorisk gullalder" Guns=g alder for påvirkning av holdninger Oppta; av regler og reperdighet Krea=vitet utvikles Stort vitebegjær Tar fremdeles verbal instruksjon dårlig Mål for aldersgruppa Innføring i elementære samværsregler: toleranse respekt disiplin. Alle skal forstå fotballreglene, se Noen sentrale regler for femmerfotball på s. 28 Å mo=vere =l fotball- lek utenom organiserte treninger For at alle spillerne skal få =lstrekkelig med kamp=lbud bør ikke antall spillere overs=ge 9 spillere pr. lag. Er det flere spillere bør det meldes på flere lag i serien eller alterna=vt se;es opp en rulleringsplan Laget bør delta på minimum to cuper i Trondheim og omegn Lag skal deles inn på bakgrunn av det sosiale og barns behov for lek og trygghet. Alle er like verdifulle Det skal etableres egne jentelag Trenere skal ha ak=vitetslederkurs eller =lsvarende realkompetanse Skape engasjement og forståelse for spill - ikke spark og videreutvikle gode holdninger i foreldregruppen, se Foreldreve@reglene Stort stø;eapparat ved å inkludere foresa;e - flest mulig foresa;e bør ha et ansvarsområde rundt laget. Hvert lag bør ha minst en i apparatet med laglederkurs Stø;eapparatet skal =lre;elegge for minimum to sosiale treningsøkter hvor foresa;e skal delta. Eks. frokost på klubbhuset 11

12 Ak9vitetsnivå: 1-2 treninger gjennom hele sesongen. Kamper kommer i =llegg Treningsvarighet: Minimum 1 =mes effek=v trening Spillerens hverdag Spilleren skal møte =dsnok på trening og kamp med egnet treningstøy, fotballsko og leggskinn Et differensiert =lbud ut i fra ønsket ak=vitetsmengde og oppnåelse av mestring Toleranse for andres feil og egen feil. KjeIing tolereres ikke Respekt for medspillere, trenere, dommere og motstandere Gjøre så godt man kan i enhver situasjon Det skal e;erstrebes like mye spille=d Trenerens hverdag Det skal s=lles visse krav =l disiplin i treningsgjennomføringen Tilre;elegge for morsomme treninger - husk at de;e s=mulerer =l mer fotball- lek utenom organiserte treninger Tilstreb et differensiert =lbud ut i fra ønsket ak=vitetsmengde og oppnåelse av mestring Her er en ar=kkel om differensiering i økta Fokus på resultatet skal ikke overskygge ferdighetsutvikling Topping skal ikke forekomme Gi mye ros, kri=ser aldri. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile Treneren skal fokusere på få og enkle øvelser E;erstreb de gode bildene. Enten ved å vise selv eller gi =lliten =l spillere som behersker ferdigheten best La spillerne rullere på posisjoner Treneren skal føre treningsoppmøte. De;e i hovedsak for at klubben skal iden=fisere antall spillere for påmelding av antall lag Trenere skal s=lle i treningsutstyr i trening og kamp Være i jevnlig dialog med TK Barn Treneren skal møte opp på trenerforum Trenere skal sende inn årsrapport e;er hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver høst. Denne malen fåes ved henvendelse TK Barn, TK Ungdom eller daglig leder Klubb og TK Barn kan bryte inn mot trenere som ikke passer inn i klubbens profil angi; av denne planen Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idre;er 12

13 Spill - ikke spark Spillerne er i den motoriske gullalder og tar meget hur=g =l seg motorisk og teknisk læring. De;e skal derfor prioriteres svært høyt i treningen. Det skal gis et variert og rikt spekter av motoriske og tekniske usordringer. Spillerne vil da oppleve at de ved trening kan lære seg kompliserte teknikker, noe som vil være med på å bygge gode treningsholdninger og mo=vere for egentrening. Ti år gamle spillere har mulighet =l å =legne seg alle de tekniske ferdighetene som kreves av ungdom og voksne. Den tak=ske læringen skal fokusere på å gi en begynnende forståelse for de offensive spilleprinsippene, og vurderinger i spillsituasjoner. Spillerne skal også lære seg hvordan de i samarbeid med medspillere kan øke sjansene for å score mål. Hva skal læres? Individuelle ferdigheter (trinn 1, 2 & 3) Kroppsbeherskelse Hur=ghetstrening implisi; i øvelser med ball Ballmestring økt bevegelse og vanskelighetsgrad. Konkurranse mot seg selv Føring Tempo, kontroll, retningsforandringer Vendinger innside, utside, såle (drag, step, u- sving), Cruyff, v- cut, stepovervending 1 & 2 Finter skudd-, tofots-, tyngdeoverførings-, stepover, oversteg, innside- utside med hink, stopp- kjør Pasninger i ro og i bevegelse innside, utside Medtak (legge =l re;e) høy ball, lav ball, ulike kroppsdeler. Ikke bryst. Heading Skudd på rullende ball øve på å bruke vrista Drible- og skjermeferdighet Taktiske ferdigheter (trinn 4) Skape rom all=d spre seg utover banens flate (både bredde og dybde) Ini=a=v og ut av pasningsskygge for å få ball Skape og utny;e 2 mot 1 Ballførers handlingsvalg: Når drible, sentre og skyte? Men la spillerne gjøre egne valg 13

14 Hvordan skal det læres? E;erstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller per trening All=d en ball per spiller ved trening av ballmestring, føring, vendinger, finter, skudd De;e gir maksimalt antall repe=sjoner og størst rom for ulikheter i gjennomføring (tempo & vanskelighetsgrad) Ved innlæringen av tekniske ferdigheter bør man ha en progresjon i øvelsene, fra null press, via noe/passivt press, =l fullt press Skap stor ak=vitet for at treningen med ball også skal utvikle fysiske egenskaper Snik ferdighetstrening inn i lek med ball (Funksjonskategori 4) o Hauk og due o Haien kommer o S=v heks o Nappe hale o Annet Se; pasningstreningen også i en sammenheng (funksjonskategori 2): o Inkludert i spillvarianter som firkant o I pasningsøvelser (enkle, der man ikke må bruke mye =d på å forstå øvelsen) Bruk antall berøringer, banestørrelse og overtall/undertall osv. som virkemidler for å få gla`fotball frem øvingsmomentene Smålagsspill Maks 4 mot 4 utespillere All tak=sk påvirkning må skje visuelt. Frys spillet og vis Sørg for at spillerne scorer mange mål hver trening. Ingen=ng er morsommere Spilløvelser skal utgjøre minst 50% av hver trening (funksjonskategori 3) 14

15 Forslag 9l en trening på nivået (1 ½ 9me): 1. Oppvarmingsdel (10 minu;er) Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) 2. Ferdighetsutvikling (20 minu;er) Trinn 3 i fotballpyramiden Eksempel: 1) tren på noen utvalgte finter uten press 2) spille 1v1. Passivt press Øve samme finter 3) spille 1v1. Føre over linje i stedet for mål for scoring 3. Spilldel (30 minu;er) Smålagsspill, alle må bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) Bruk spilløkten =l å påvirke spesifikke tak=ske momenter Avslu& all)d med en samling med drikkeflaska. Har vi ha& det gøy? Har vi lært noe? Gi skryt Takk for i dag Slik skal det organiseres Trening og kamper skal gjennomføres med 4`er baller Det skal ikke avtales å spille mer enn 5 mot 5 i kamper Det skal være maksimum 9 spillere på kamp Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med enkel premieutdeling Det skal arrangeres et foreldremøte i forkant av hver sesong hvor planen blir punktvis gjennom- gå; Supplementære tilbud FotballEkstra: Frivillig trening i regi av klubben på tvers av aldersgruppene en gang i uken Jenter/Gutter år (7`er) Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: 15

16 Jevn og harmonisk vekst Selvkri=kk og lærevillighet øker Tilnærmet lik utvikling hos jenter og gu;er Er le;e å lede og påvirke God utvikling av finmotorikken. "Motorisk gullalder" Guns=g alder for påvirkning av holdninger Kan ta i mot verbal instruksjon Oppta; av regler og reperdighet Krea=vitet utvikles Mål for aldersgruppa Alle skal ha et =lfredss=llende kamp=lbud Trenere med god realkompetanse Jobbe systema=sk for å utvikle kroppsbeherskelse Skape engasjement og forståelse for grunnpilarene =l Spill - ikke spark i foreldregruppen Te; samarbeid med ungdomsfotballen for å forberede spillere og trenere på overgangen =l ungdomsfotballen Skape et fundament for god treningskultur og forståelse for hva som skal 9l for å bli en god fotballspiller Stort stø;eapparat ved å inkludere foresa;e - flest mulig foresa;e bør ha et ansvarsområde rundt laget. Hvert lag bør ha minst en i apparatet med laglederkurs Stø;eapparatet skal =lre;elegge for minimum to sosiale treningsøkter. Eks. Frokost på klubbhuset Alle lag skal delta på minimum to cuper i Trondheim og omegn Ak9vitetsnivå: Minimum 2 treninger gjennom hele sesongen. Kamper kommer i =llegg Treningsvarighet: 1 =me, gjerne lengre Spillerens hverdag Spilleren skal møte =dsnok på trening og kamp med egnet treningstøy, fotballsko og leggskinn Toleranse for andres feil og egne feil. Ikke kjeiing Respekt for medspillere, trenere, dommere og motstandere Spillerne skal i større grad ha ansvar for treningsgjennomføringen Spilleren skal møte på trening med et klart mål om å utvikle ferdighetene sine i løpet av treningen Det skal e;erstrebes like mye spille=d - forutsa; at man har likt oppmøte på treningene 16

17 Trenerens hverdag Skal s=lle krav =l disiplin i treningsgjennomføringen Treneren skal ha en spørrende =lnærming ved coaching i spillsituasjon Tilre;elegge for morsomme treninger - husk at de;e s=mulerer =l mer fotball- lek utenom organiserte treninger Gi et differensiert =lbud ut i fra ønsket ak=vitetsmengde og oppnåelse av mestring Her er en ar=kkel om differensiering i økta Fokus på resultatet skal ikke overskygge ferdighetsutvikling Topping skal ikke forekomme Gi mye ros, kri=ser aldri. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile Treneren skal ha kompetanse =l å re;lede på usørelse og valg. Prøv så oie som mulig å legge =l re;e for øvelser hvor valget er med Treneren skal fokusere på få og enkle øvelser E;erstreb de gode bildene. Enten ved å vise selv eller gi =lliten =l spillere som behersker ferdigheten best Treneren skal la spillerne rullere på posisjoner Ha øynene åpne for keeperemner og gi disse et godt =lbud Trenere skal s=lle i treningsutstyr i trening og kamp Treneren skal føre treningsoppmøte. De;e i hovedsak for at klubben skal iden=fisere antall spillere for påmelding av antall lag Det skal gjennomføres en personlig samtale med spilleren to ganger pr år (helst vår/høst). Fokus for samtalen kan være: Hva spillerne synes om å spille fotball? Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag. Være i jevnlig dialog med TK Barn Treneren skal møte opp på trenerforum Trenere skal sende inn årsrapport e;er hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver høst. Denne malen fåes ved henvendelse TK Barn, TK Ungdom eller daglig leder Klubb og TK Barn kan bryte inn mot trenere som ikke passer inn i klubbens profil angi; av denne planen Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idre;er Spill - ikke spark Spillerne er fortsa; i den motoriske gullalder (se =lsvarende avsni; i 8-10 år for nærmere beskrivelse). I løpet av disse årene skal spillerne ha øvd på samtlige teknikker som Klæbu Fotball ønsker at sine A- lagsspillere skal beherske. Spillerne skal utvikle de tak=ske ferdighetene sine videre (se =lsvarende avsni; i 8-10 år for nærmere beskrivelse), og bli gode lagspillere som beny;er sine ferdigheter =l lagets beste. 17

18 Hva skal læres? Indivduelle ferdigheter (trinn 1, 2 & 3) Kroppsbeherskelse Hur=ghetstrening implisi; i øvelser med ball Ballmestring økt vanskelighetsgrad. Konkurranse mot seg selv Føring Tempo, kontroll, retningsforandringer Vendinger innside, utside, såle (drag, step, u- sving), Cruyff med ekstratouch, v- ku;, stepovervending 1 & 2, slap- cut Finter skudd-, tofots-, tyngdeoverførings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp- kjør, touch- oversteg, slap- stepover, innside- utside, utside- innside, Zidane, Zlatan Pasninger innside, utside, halvtliggende vrist Medtak høy ball, lav ball, ulike kroppsdeler Heading =l medspiller, på mål Skudd vrist, innside, halvspre;, 1. touch, volley Drible- og skjermeferdighet 1 mot 1 ferdigheter defensivt (funksjonskategori 3) Taktiske ferdigheter (trinn 4) Bevegelse o For å skape rom (dybde, bredde) o For å få ball o Motsa;e bevegelser o Påfølgende/sam=dige bevegelser Ballførers handlingsvalg: Når drible, sentre og skyte? Men la spillerne gjøre egne valg Skape og utny;e 2 mot 1 offensivt Orientering uten ball hvilke muligheter åpner seg? Hvordan skal det læres? E;erstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller per trening Skap stor ak=vitet for at treningen med ball også skal utvikle fysiske egenskaper Se; pasningstreningen i en sammenheng o Inkludert i spillvarianter som firkant o I pasningsøvelser (enkle, der man ikke må bruke mye =d på å forstå øvelsen) Bruke antall berøringer, banestørrelse og overtall/undertall osv. som virkemidler for å frem øvingsmomentene Ved innlæringen av tekniske ferdigheter bør man ha en progresjon i øvelsene, fra null press, via noe/passivt press, =l fullt press Smålagsspill Maks 4 mot 4 utespillere All tak=sk påvirkning må skje visuelt. Frys spillet og vis Sørg for at spillerne scorer mange mål hver trening. Ingen=ng er morsommere Spilløvelser skal utgjøre minst 50% av hver trening 18

19 Forslag 9l en trening på nivået (1 9me): 1. Oppvarmingsdel (20 minu;er) Ballmestring (trinn 2 & 3 i fotballpyramiden) 2. Ferdighetsutvikling (20 minu;er) Trinn 3 i fotballpyramiden Eksempel: 1) tren på noen utvalgte vendinger uten press 2) spille 1v1. Passivt press, øve samme vendinger 3) spille 1v1. Føre over linje i stedet for mål for scoring 3. Spilldel (50 minu;er) Smålagsspill, alle må bli involvert (trinn 4 i fotballpyramiden) Bruk spilløkten =l å påvirke spesifikke tak=ske momenter Avslu& all)d med en samling med drikkeflaska. Har vi ha& det gøy? Har vi lært noe? Gi skryt Slik skal det organiseres Trening og kamper skal gjennomføres med 4`er baller Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med enkel premieutdeling Det skal arrangeres et foreldremøte i forkant av hver sesong hvor planen blir punktvis gjennomgå; Supplementære tilbud FotballEkstra: Frivillig trening i regi av klubben på tvers av aldersgruppene en gang i uken Ungdomsfotballen (13-16 år) Generelle mål: Alle skal ha det gøy og føle seg inkludert Alle spillere skal forplikte seg =l en holdningskontrakt (se side 32-33) Klubben skal =l enhver =d ha en trenerkoordinator for ungdomsfotballen (TK Ungdom) Alle trenere skal delta på trenerforum Alle trenere skal bli nøye innført i denne Sportsplanen, og plikter å følge denne Trenere skal oppfordres =l å gjennomføre eksterne kurs Klubben skal markedsføre offisielt Klæbu- utstyr, og stø;eapparatet skal oppfordre =l å bruke de;e i kamp- og treningssituasjon Spillerne oppfordres =l å drive uorganisert fotball på fri=den Gi interesserte spillere muligheten =l å bli dommere eller trenere 19

20 Klubben skal =lre;elegge for at spillere som vil mest får usordringer på rik=g nivå, for eksempel ved hjelp av hospiteringer år (7-11`er) Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: Store forskjeller i fysisk og mental utvikling Spillerne er svært reperdighetsbevisste Noen har kraiig lengdevekst Spillerne blir prestasjonsbevisste Motorikken er i god utvikling Holdninger blir le; skapt Konsentrasjonsevnen er i god utvikling Spillerne er ærgjerrige og lærenemme Krea=viteten er i god utvikling Store variasjoner i prestasjonsevnen og humør hos enkelte Mål for aldersgruppa Alle skal ha et =lfredss=llende kamp=lbud Å gjennomføre og videreutvikle en ballbesi;ende spilles=l Innholdet og kvaliteten mellom de ulike treningsgruppene skal ikke variere, men mengden Utkrystalliserer det seg såkalte sosial- lag er det ikke noe problem at disse skilles ut og er uavhengig av treningsgruppen Ekstra=lbud =l de som vil mest med fotballen, i form av hospitering og oppfølging. Det kan hentes inn eksterne trenere fra 13 år. Unntaket er dersom det finnes foreldre med =lstrekkelig realkompetanse I ungdomsfotballen gis det mulighet for å se;e sammen lag for å nå A - slu;spillet i Norway - cup Treningsgruppe 1 Ak9vitetsnivå: mulighet for 3 ak=viteter fra oktober- mars. 4 ak=viteter resten av året Treningsgruppe 2 - Ak9vitetsnivå: mulighet for 2 ak=viteter fra oktober- april. 3 ak=viteter resten av året Treningsvarighet: 1 ½ =me, gjerne lengre Spillerens hverdag Spilleren skal møte i god =d på trening og kamp Spilleren skal melde forfall i god =d dersom man ikke kan møte =l trening eller kamp Spilleren skal få innsikt i hvorfor det må meldes forfall Toleranse for andres feil og egne feil. Ikke kjeiing Respekt for medspillere, trenere, dommere og motstandere Spillerne skal ha ansvarsfølelse ovenfor utstyr Spillerne skal i større grad ha medbestemmelsesre; for egen treningshverdag Spilleren skal møte på trening med et klart mål om å utvikle ferdighetene sine i løpet av treningen Spillerens utvikling skal stå i sentrum i forhold =l hospiteringer osv. Alle som møter =l kamp skal få spille=d 20

21 Trenerens hverdag Det er ønske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan bør sendes TK Ungdom Det skal e;erstrebes at treningsgruppene trener sam=dig Metodikken i trening og coaching på 11`er skal foregå e;er samme prinsipper som for 7`er Gi et differensiert =lbud ut i fra ønsket ak=vitetsmengde og oppnåelse av mestring Her er en ar=kkel om differensiering i økta Følge opp trenings- og oppmøtesdisiplin. Det bør føres treningsoppmøte Treneren skal ha en spørrende =lnærming ved coaching i spillsituasjon Gi mye ros. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile Treneren skal ha kompetanse =l å re;lede på usørelse og valg Treningsøkten skal ha klart definerte ferdighetsmål, og coachingen skal fokuseres på de;e Prøv så oie som mulig å legge =l re;e for øvelser hvor valget er med Treneren skal fokusere på få og enkle øvelser Skal e;erstrebe de gode bildene. Enten ved å vise selv eller gi =lliten =l spillere som behersker ferdigheten best Bør oppmuntre =l egentrening på fri=den Skal gjennomføre personlig samtale med spilleren to ganger pr år (helst vår/høst). Fokus for samtalen kan være: Hva spillerne synes om å spille fotball? Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag Trenere skal sende inn årsrapport e;er hver sesong. Frist er utgangen av oktober hver høst. Denne malen fås ved henvendelse TK Barn, TK Ungdom eller daglig leder Trenere skal s=lle i treningsutstyr Skal være jevnlig dialog med TK Ungdom Klubb og TK Ungdom kan bryte inn mot trenere som ikke passer inn i klubbens profil angi; av denne planen Treneren skal møte opp på trenerforum Det skal vises fleksibilitet ovenfor andre idre;er Spill - ikke spark Teknisk trening skal fortsa; ha svært høy prioritet. Spillerne skal videreutvikle og automa=sere alle de tekniske ferdighetene de har vært innom i barnefotballen. Den tak=ske treningen skal likevel vies en større del av treningen enn i barnefotballen. Man ønsker å skape en interesse hos spillerne for de tak=ske aspektene ved spillet. De relasjonelle offensive ferdighetene skal fortsa; ha første prioritet i treningen. Den strukturelle ferdighetsdimensjonen bringes på banen i =llegg =l trening på individuelle-, relasjonelle- og strukturelle defensive ferdigheter. Spillerne skal utvikle en stor forståelse for balanseprinsippets betydning for både det defensive og offensive spillet. (Les mer om keepere på side 27) Hva skal læres? Individuelle ferdigheter (trinn 1, 2 & 3) Kroppsbeherskelse Hur=ghetstrening, spens;rening, stabilitetstrening Utholdenhetstrening implisi; i øvelser med ball Ballmestring økte krav =l frekvens og blikk Vendinger innside, utside, såle (drag, step, u- sving), Cruyff med ekstratouch, v- ku;, stepovervending 1 & 2, slap- cut 21

22 Finter skudd-, tofots-, tyngdeoverførings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp- kjør, touch- oversteg, slap- stepover, innside- utside, utside- innside, Zidane, Zlatan Drible- og skjermeferdighet Medtak (legge =l re;e) høy ball, lav ball, ulike kroppsdeler Pasninger innside, utside, halvtliggende vrist høy/lav Innlegg Heading =l medspiller, på mål Skudd vrist, innside, halvspre;, 1. touch, volley 1. forsvarerferdighet Taktiske ferdigheter (trinn 4 & 5) Bevegelse o For å skape rom (dybde, bredde) o For å få ball (i stø;e, feilvendt, halvvendt, re;vendt) o Motsa;e bevegelser o Påfølgende/sam=dige bevegelser o Forståelsen for breddeprinsippets betydning for muligheten for gjennombrudd på re;vendt spiller ( vinkel mellom ballfører og ballmo;aker) Ballførers handlingsvalg: Når og hvordan drible, sentre og skyte? Forståelse for balanseprinsippets betydning for handlingsvalg. Men la spillerne gjøre egne valg Skape og utny;e 2 mot 1 Orientering uten ball hvilke muligheter åpner seg? Enkel, men bevisst spilles=l i kamp spillerne må få noen klare oppgaver i hver rolle 1.-, 2.- og 3.- forsvarerferdighet, forståelse for balanseprinsippet Bevissthet i forhold =l presshøyde Hvordan skal det læres? E;erstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller på de fleste treninger Skap stor ak=vitet for at treningen med ball også skal utvikle fysiske egenskaper Se; pasningstreningen i en sammenheng o Inkludert i spillvarianter som f eks firkant o I pasningsøvelser (rela=vt enkle, der man ikke må bruke mye =d på å forstå øvelsen) o I pasningsøvelser som er funksjonelle i yt spillemønster i kamp Se; også mye av innleggs-, og avslutningstreningen i en sammenheng Smålagsspill med maks 4 mot 4 utespillere bør dominere spilldelen av treningene 22

23 Spill på større bane med flere spillere brukes kun for å påvirke de tak=ske momentene som kommer klarest frem i en kamplik se^ng. De;e bør likevel bare gjøres en sjelden gang, da man kan beny;e kamper =l å øve disse momentene Det meste av tak=sk påvirkning bør skje visuelt. Frys spillet og vis Sørg for at spillerne scorer mange mål hver trening. Ingen=ng er morsommere Spilløvelser skal utgjøre minst 50% av hver trening Slik skal det organiseres Trening og kamper skal gjennomføres med 4`er baller Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med premieutdeling Det skal arrangeres et foreldremøte i forkant av hver sesong hvor planen blir punktvis gjennomgå; år 11`er Noen karakteristiske trekk for aldersgruppen: Ekstrem vekstperiode Sterke sosiale behov Gu;er utvikler større muskulatur enn jentene Sterk vekst av kretsløpsorganene Krea=vitet i sterk utvikling Koordinasjonsevnen i fin utvikling Dårlig harmoni mellom fysisk og mental utvikling Variabel opptreden; pubertetsalder, usikker, Sjenert, tøff utad, aggressiv Mål for aldersgruppa Nivået og mo=vasjonen på kullet vil avgjøre hvilken divisjon lagene skal meldes på Etablere bånd mot seniorlagene, og spesielt A- laget. De;e skal beny;es som et referansepunkt for spillere Alle skal ha et =lfredss=llende kamp=lbud Det kan hentes inn eksterne trenere. Unntaket er dersom det finnes foreldre med =lstrekkelig realkompetanse Innholdet og kvaliteten mellom de ulike treningsgruppene skal ikke variere, men mengden Utkrystalliserer det seg såkalte sosial - lag er det ikke noe problem at disse skilles ut og er uavhengig av treningsgruppene Ekstra=lbud =l de som vil mest med fotballen, i form av hospitering og alterna=v oppfølging. Kartlegge og registrere potensielle treneremner. Tilstrebe å beny;e disse i barne- og ungdomsfotballen Treningsgruppe 1 Ak9vitetsnivå: mulighet for 3 ak=viteter fra oktober- mars. 4 ak=viteter resten av året 23

24 Treningsgruppe 2 Ak9vitetsnivå: mulighet for 2 ak=viteter fra oktober- april. 3 ak=viteter resten av året Spillerens hverdag Spilleren skal møte i god =d på trening og kamp Spilleren skal melde forfall i god =d dersom man ikke kan møte =l trening eller kamp Toleranse for andres feil og egne feil. Ikke kjeiing Respekt for medspillere, trenere, dommere og motstandere Spillerne skal ha ansvarsfølelse ovenfor utstyr Spillerne skal i større grad ha medbestemmelsesre; for egen treningshverdag Spilleren skal møte på trening med et klart mål om å utvikle ferdighetene sine i løpet av treningen Spillerne skal være bevisst på hvilke områder man jobber med og komme forberedt på trening Trenerens hverdag Det er ønske om at hovedtrener for kullet periodiserer sesongen. Periodeplan skal sendes TK Ungdom Følge opp trenings- og oppmøtesdisiplin. Bør føre treningsoppmøte Det skal være treningsgruppe 1 og 2. Treneren har ansvar for å skape dynamikk mellom treningsgruppene basert på prestasjoner Fokus på valget og usørelsen. Spesifisert feedback som følge av konstruk=ve forsøk Treneren skal ha en spørrende =lnærming i forhold =l coaching i spillsituasjoner Gi mye ros. Jobb for å skape et godt miljø hvor det er lov å feile Treneren skal ha kompetanse =l å re;lede på usørelse og valg Treningsøkten skal ha klart definerte ferdighetsmål, og coachingen skal fokuseres på de;e. Prøv så oie som mulig å legge =l re;e for øvelser hvor valget er med Et differensiert =lbud ut i fra ønsket ak=vitetsmengde og oppnåelse av mestring Her finner du en ar=kkel om differensiering i økta Spillerens utvikling i sentrum i forhold =l hospiteringer osv. Treneren skal fokusere på få og enkle øvelser Skal e;erstrebe de gode bildene. Enten ved å vise selv eller gi =lliten =l spillere som behersker ferdigheten best Alle som møter =l kamp skal få spille=d Det skal gjennomføres en personlig samtale med spilleren to ganger pr år (helst vår/høst). Fokus for samtalen kan være: Hva spillerne synes om å spille fotball? Diskutere punkter med utgangspunkt i spillerens hverdag Kvaliteter som fotballspiller. Forbedringsmuligheter etc. Skal oppmuntre =l egentrening på fri=den Skal være i jevnlig dialog med Trenerkoordinator Ungdom Treneren skal møte opp på trenerforum I denne =l arenamodellen. Les mer om de;e på s. 32 Spill - ikke spark Teknisk trening skal fortsa; ha svært høy prioritet. Spillerne skal videreutvikle og automa=sere alle de tekniske ferdighetene de har vært innom i barnefotballen. I løpet av disse årene skal spillerne ha automa=sert samtlige teknikker som Klæbu Fotball ønsker at sine A- lagsspillere skal beherske. 24

25 Spillerne skal ikke introduseres for særlig mange nye tak=ske temaer. De tak=ske ferdighetene skal i stor grad videreutvikles fra læringen i forrige aldersgruppe (se =lsvarende avsni; i år for nærmere beskrivelse). I løpet av disse årene skal spillerne ha forståelse for alle tak=ske ferdigheter som Klæbu Fotball ønsker at sine A- lagsspillere skal beherske. (Les mer om keepere på side 27) Hva skal læres? Individuelle ferdigheter (trinn 1, 2 & 3) Kroppsbeherskelse Hur=ghetstrening, spens;rening, stabilitetstrening Utholdenhetstrening implisi; i øvelser med ball Ballmestring økte krav =l frekvens og blikk Vendinger innside, utside, såle (drag, step, u- sving), Cruyff med ekstratouch, v- ku;, stepovervending 1 & 2, slap- cut Finter skudd-, tofots-, tyngdeoverførings-, stepover, oversteg, dobbel oversteg, innside- utside med hink, stopp- kjør, touch- oversteg, slap- stepover, innside- utside, utside- innside, Zidane, Zlatan Drible- og skjermeferdighet Medtak (legge =l re;e) høy ball, lav ball, ulike kroppsdeler Pasninger innside, utside, halvtliggende vrist høy/lav Innlegg Heading =l medspiller, på mål Skudd vrist, innside, halvspre;, 1. touch, volley 1. forsvarerferdighet Taktiske ferdigheter (trinn 4 & 5) Bevegelse o For å skape rom (dybde, bredde) o For å få ball (i stø;e, feilvendt, halvvendt, re;vendt) o Motsa;e bevegelser o Påfølgende/sam=dige bevegelser o Forståelsen for breddeprinsippets betydning for muligheten for gjennombrudd på re;vendt spiller ( vinkel mellom ballfører og ballmo;aker) Ballførers handlingsvalg: Når og hvordan drible, sentre og skyte? Forståelse for balanseprinsippets betydning for handlingsvalg. Men la spillerne gjøre egne valg Skape og utny;e 2 mot 1 Orientering uten ball hvilke muligheter åpner seg? Enkel, men bevisst spilles=l i kamp spillerne må få noen klare oppgaver i hver rolle 1.-, 2.- og 3.- forsvarerferdighet, forståelse for balanseprinsippet Bevissthet i forhold =l presshøyd 25

26 Hvordan skal det læres? E;erstreb så mange ballberøringer som mulig per spiller på de fleste treninger Skap stor ak=vitet for at treningen med ball også skal utvikle fysiske egenskaper Se; pasningstreningen i en sammenheng o Inkludert i spillvarianter som f eks firkant o I pasningsøvelser (rela=vt enkle, der man ikke må bruke mye =d på å forstå øvelsen) o I pasningsøvelser som er funksjonelle i yt spillemønster i kamp Se; også mye av innleggs-, og avslutningstreningen i en sammenheng Smålagsspill med maks 4 mot 4 utespillere bør fortsa; ha høy prioritet i treningsopplegget. Likevel bør man bruke mer =d på spill på større baner med flere spillere. De;e er vik=g for at spillerne får trent ferdighetene sine under høy funksjonalitet, og man får fokusert på de tak=ske læringsmomentene Det meste av tak=sk påvirkning bør skje visuelt. Frys spillet og vis Sørg for at spillerne scorer mange mål hver trening. Ingen=ng er morsommere Spilløvelser skal utgjøre minst 50% av hver trening Slik skal det organiseres Trening og kamper skal gjennomføres med 5`er baller Det skal gjennomføres en avslutning på sesongen med premieutdeling. Det kan også legges opp =l andre type priser Det skal arrangeres et foreldremøte i forkant av hver sesong hvor planen blir punktvis gjennomgå; Junior- og seniorfotball Junior (17-19 år) Mål Oppre;holde gode =lbud =l alle spillere både for satsnings- og breddefotball. Utvikle spillere =l klubbens A- lag Retningslinjer Egne- og lokale spillere skal prioriteres før spillere utenfra.spillere utenfra skal heve førsteelleveren. Alt det sportslige opplegget i juniorlaget skal være i tråd med A- laget. Hovedtrener for A- laget skal være med å styre de;e. Spilles=l skal være mest mulig iden=sk og juniorlagets uke planlegges i forhold =l A- lagets. Juniortreneren har ansvar for den totale belastningen =l spillere som også deltar på ak=viteter med seniorlaget. Senior Som sagt =dligere i planen ønsker Klæbu IL Fotball å legge =l re;e for at spillere kan utvikle seg lengst mulig i klubben. 26

27 Da må vi holde A- laget på et nivå som skaper en god arena for spillerutvikling, og som gir de unge spillerne noe å strekke seg e;er i egen klubb. A- laget bør fungere som et lokomo=v som drar med seg resten av klubben. A- laget skal ha en offensivt fundert spilles=l, basert på tekniske og krea=ve spillere. De;e igjen for å skape en god utviklingsarena for spillerne. A- laget vil i så måte også være et forbilde for yngre lag. På kort sikt bør et vik=g mål være å stabilisere A- laget i 4. divisjon, for dere;er å bli så bra som mulig med fremadstormende unge spillere. Til slu; ønsker vi også å ivareta gode bredde=lbud for voksne i form av C - lag, old - boys/girls og veteranlag, uten å omtale ak=viteten i disse lagene nærmere. Utvikling av keepere Det er vik=g at trenerne passer på at keeperne får =lstrekkelig oppfølging, og føler at de får muligheter =l å utvikle sine ferdigheter i treningshverdagen. Klæbu Fotball har som mål å etablere en keeperansvarlig i Ungdomsfotballen som skal være ansvarlig for fell- estreninger for keeperne, samt være en faglig ressurs for de enkelte trenerne med tanke på å gi keeperne det re;e =lbudet. En keeper skal besi;e mange ferdigheter. Vi har delt inn i offensive, defensive og fysiske ferdigheter: Defensivt Tak9ske Overblikk Dirigering av laget Posisjonering ii å dekke bakrom Evne =l å lese spillet Timing i utrusning Posisjonering ii innlegg Posisjonering ii skudd Evne =l å lese skudd Offensivt Mo;ak Korte pasninger Lange pasninger 5 - metere (målspark) Utspark (med ballen i henda) Kast Overblikk Gjøre seg spillbar Valg Tekniske Fotarbeid Grep Lave skudd nær kroppen (høyre/venstre) Lave skudd langt fra kroppen (høyre/venstre) Høye skudd langt fra kroppen (høyre/venstre) 1v1 situasjoner Feltarbeid Fysiske Reaksjon Rekkevidde høyre Rekkevidde venstre Styrke Akselerasjon Spenst Utholdenhet Bevegelighet Skadeforebygging 27

28 HOSPITERING I visse =lfeller kan det være rik=g å gi de med mest mo=vasjon og som har kommet lengst muligheten =l å spille i en årsklasse over. De;e kalles hospitering. I spesielle =lfeller hvor en spiller ikke fullt ut kan =l- fredss=lles i eget lag med tanke på å spille sammen med bedre spillere, skal treneren i samarbeid med trenerkoordinator se på muligheten for at spilleren kan trene med årsklassen over. Spillere på e; årskull skal, når det synes hensiktsmessig for spillerens utvikling =lbys hospitering på eldre årskulls førstelagstreninger og eventuelt å spille kamper. Mestrer spilleren nivået på et eldre lag og nivået er hensiktsmessig for spilleren kan klubben fly;e han/henne opp e; årskull. Hospitering =lbys =l spillere som spiller siste års barnefotball. Det er ulike løsninger for hvordan de;e kan organiseres: er med en- to ganger pr uke en viss =dsperiode/over lengre =d er med en eller flere hele uker av gangen før =lbake =l egen gruppe løies opp og er fast med nivået over Sportslig utvalg i klubben er overordnet ansvarlig for gjennomføring av hospiteringsordingen og avgjør hvilke spillere som skal få =lbud om hospitering og omfanget av hospiteringen. Det er vik=g at både trenere, ledere og foresa;e skjønner hvorfor de;e virkemidlet beny;es. Det er derfor vik=g med dialog og involvering i slike saker slik at alle forstår hvilke konsekvenser hospitering har for de involverte. Før en hospiteringssak beslu;es skal følgende gjennomføres i denne rekkefølgen: Dialog mellom spillerens trener og klubbens trenerkoordinator for det aktuelle årstrinn for å vurdere faglig hvorvidt det er behov for hospitering og informere Sportslig utvalg. Dialog mellom trenerkoordinator, spillerens trener og mo;akslagets hovedtrener i forhold =l hospiterings frekvens og modell. Her er det også naturlig å involvere øvrige trenere og lagledere rundt lagene i prosessen Samtale mellom trenerkoordinator, trenere, spiller og foresa;e hvor forslaget forelegges foresa;e =l den aktuelle spilleren - som anbefaler modellen med sine kommentarer. Anbefalt modell legges frem for foreldregruppene i begge lagene (mo;akslag og spillerens lag) slik at alle er inneforstå; med konsekvensene, og kan gi kommentarer =l anbefalt modell. Trenerkoordinator sender hospiteringsforslaget =l sportslig koordinator ungdom for beslutning i sportslig utvalg. 28

29 SPILLEREGLER FOR 5 ER OG 7 ER FOTBALL FOR BARN Spillereglene gjelder for alle fotballkamper så vel utendørs som innendørs i klassene opp til og med 12 år i barnefotballen. I disse klassene er det overordnet for all dømming at dommeren skal betrakte fotball som en lek for spillerne. Dommeren skal ikke unødig avbryte spillet, men sørge for at alle spillerne behandles likt. Dommeren skal i stor grad veilede når spilleren gjør feil. 1. SPILLEBANEN For sjuerfotball Spillebanen bør være minimum 40 x 20 m. maks. 60 x 40 m. Lengden skal være større enn bredden. Målenes størrelse bør være 3 x 2 m. eller 5 x 2 m. Målene skal være forsvarlig sikret mot å velte. For femmerfotball Spillebanen bør være minimum 30 x 15 m. maks. 40 x 20 m. Lengden skal være større enn bredden. Anbefalt er 33 x 18 m. Målenes størrelse bør være 3 x 2 m. eller 5 x 2 m. Målene skal være forsvarlig sikret mot å velte. 2. ANTALL SPILLERE For sjuerfotball På hvert lag skal det ikke være mer enn 7 (inkl. målvakt). I turneringer innendørs anbefales 5 spillere på hvert lag (inkl. målvakt). Det anbefales 2-4 innbyttere. For femmerfotball Det benyttes fem spillere på hvert lag samtidig, inkludert målvakt. Det anbefales to til fire innbyttere som kan byttes inn når som helst. Keeper kan kun byttes ved stopp i spillet. 3. BALL Ball nr. 4 (med omkrets cm.) benyttes. I klassene under 10 år anbefales ball størrelse nr. 3. I kamper innendørs kan innendørsball benyttes. 4. SPILLERNES UTSTYR Spillerne må ha passende tøy, og det er påbudt med leggbeskyttere. Farlige/skarpe gjenstander skal fjerne (f.eks smykker, klokker etc) 5. DOMMEREN Alle kamper skal ledes av en dommer med full myndighet og godt kjennskap til reglene. Dommerens viktigste oppgave er å være veileder, og rettlede spillerne med bruk av sunn fornuft. 6. LINJEVAKT Hvert lag skal stille med en linjevakt. Vedkommendes oppgave er å vinke ballen ute over sidelinjen. 7. SPILLETS VARIGHET En kamp består av to like lange omganger og det er dommeren som bestemmer hvor lang tid som skal legges til. Spilletider: Lillegutt og lillejente 2 x 30 min. Minigutt og minijente 2 x 25 min.. I turneringer gjelder eget reglement for spilletiden. 8. SPILLETS BEGYNNELSE Før kampen tar til velger lagene mellom banehalvdel og avspark. Det laget som vinner myntkastet skal velge banehalvdel. Det andre laget tar avspark. Det kan ikke gjøres mål direkte fra avspark. 9. BALLEN I OG UTE AV SPILL Ballen er ute av spill når hele ballen er utenfor mållinjen, sidelinjen eller når dommeren har stoppet spillet. 10. NÅR MÅL GJØRES 29

30 Når hele ballen har passert målstreken er det mål. Etter godkjent scoring settes spillet i gang fra midten av det lag som ikke scoret målet. Det kan ikke gjøres mål direkte fra innkast, avspark, eller etter frispark i henhold til pkt 12 e. 11. OFFSIDE Benyttes ikke. 12. FEIL OG OVERTREDELSER Det dømmes frispark når en spiller: a) feller en motspiller b) holder eller dytter en motspiller c) tar ballen med hånden (med vilje) d) gjør noe som kan være farlig for de andre spillerne e) kaster eller sparker ballen over midten ved målspark/ målkast, eller når målvakten skal frigjøre ballen etter redning. Hvis dette skjer skal det dømmes frispark til motparten fra der ballen passerer midtstreken. Dommeren bør gi tilsnakk ved gjentatte overtredelser. Kort benyttes ikke. En spiller som er kvalifisert for advarsel vises vekk fra banen. Bortvisningen har ingen senere følger for spilleren. Bortvist spiller kan erstattes av en ny spiller. 13. FRISPARK Frispark kan skytes direkte i motstanderens mål. Frispark satt direkte i eget mål gir corner til motstanderen. Motstanderen må være minst 5 meter fra ballen. Ved frispark tildelt det forsvarende lag innenfor eget straffesparkfelt, kan ballen spilles til egen målvakt som deretter må frigjøre ballen innen 6 sekunder. 14. STRAFFESPARK Frispark innenfor straffesparkfeltet tildelt det angripende lag tas som straffespark fra straffesparklinjen (målfeltlinjen). 15. INNKAST Skal tas fra det stedet ballen passerte sidelinjen. Kastet utføres med begge hender, og med ballen over hodet. Ved feil utførelse bør dommeren instruere spilleren om hva som var feil. 16. MÅLSPARK Målspark/ målkast tas hvis hele ballen går ut over mållinjen utenfor målet. Ved målspark/ målkast kan ballen sparkes/kastes ut av straffesparkfeltet uten at den må ligge på bakken. Motstander må være utenfor straffesparkfeltet ved målspark/målkast. Det er ikke lov å kaste eller sparke ballen over midten ved målspark, eller når målvakten skal frigjøre ballen etter redning. Hvis dette skjer skal det dømmes frispark til motparten fra der ballen passerer midtstreken, jamfør pkt 12 e. Hvis keeper etter redning tar med seg ballen utenfor målfeltet, kan han spille så langt han vil. 17. HJØRNESPARK Hjørnespark tas fra stedet hvor mållinjen og sidelinjen møtes. Motstander må være minst 5 meter fra ballen. 18. SUNT VETT Ved gjennomføring av kamper på dette nivået må dommere, ledere og publikum utøve utstrakt bruk av sunt vett i praktiseringen og aksepteringen av regelverket. Spillet skal foregå på barnas premisser og etter deres ferdighetsnivå. 30

Vise mer