Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for Siragrunnen vindkraftanlegg i Sokndal og Flekkefjord kommuner

Transkript

1 NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 10. februar 2013 Høringsuttalelse til konsesjonssøknad for Siragrunnen vindkraftanlegg i Sokndal og Flekkefjord kommuner SABIMA går sterkt mot at det gis konsesjon til Siragrunnen vindkraftanlegg. En utbygging her vil gi høyt konfliktnivå og vil være svært negativt for det generelle omdømmet til offshore vindkraft. Lokaliseringen på Siragrunnen er særdeles uheldig og kommer i konflikt med regionale, nasjonale og internasjonale miljøverdier. Vi bygger dette på følgende fakta: Truer Norges viktigste internasjonale fugletrekk-korridor. Hundretusener av fugler passerer hver vår og høst i en smal korridor som går rett gjennom det konsesjonssøkte området. Store volum av fugler passerer, hvorav mange på rødlista; også mange fugler som hekker i andre nordiske land. Fragmenterer og kan true mangfold i et intakt, stort og sjeldent marint gruntvannsøkosystem. Dette isolerte økosystemet danner et sammenhengende stort rev og er en naturtype av stor verdi på grunn av sine spesielle økologiske betingelser. Blant annet er det et viktig gyte- og oppvekstområde for norsk vårgytende sild og et viktig område for hummer. Har stor negativ konsekvens på kystlandskap og kulturlandskap av nasjonal verdi. Negativ konsekvens på verneverdier i omkringliggende verneområder med følgende verneformål: o landskapsbilde og historisk kulturlandskap (Flekkefjord LVO) o autentiske kulturmiljøer (Sogndalsstrand kulturmiljø) o hekkende sjøfugler (Store Fokksteinane NR, Fokksteinane FF i Rogaland og Rauna NR i Vest Agder). Sjøfugler fra disse verneområdene har Siragrunnen som en del av sitt daglige funksjonsområde (næringssøkområde) i hekketiden. Påvirker negativt de største inngrepsfrie naturområdene (INON) på hele kyststrekningen mellom Stavanger og Svenskegrensen. I influenssonen til vindkraftanlegget ligger 7-8 av de 9 største INON-områdene langs hele dette kyststrekket. INON-område på Rogalandssiden er det største langs den ytre Rogalandskysten. INON-området på Vest-Agder-siden er det største i Vest Agder. Disse to er for øvrig de to største langs hele strekket Stavanger-Svenskegrensen. Sannsynlig trussel mot trekkende flaggermus som følger samme korridorsystem som trekkfuglene. Reell trussel for utryddelse av lokalt hekkende havørn. Bakgrunn NVE har sendt på høring søknad for Siragrunnen vindkraftverk. Tiltakshaver er Siragrunnen vindkraftanlegg AS. Konsesjonssøknad behandles etter energiloven og konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Planområdet med vindturbiner, plattform og infrastruktur på havbunnen omfatter et areal på over 40,5 km 2. Det vil i utstrekning bli det største vindkraftanlegget i Rogaland (200 MV). Vindkraftverket ligger offshore, men svært nær land. Anlegget er plassert oppå en marin grunne, den eneste kystnære fiskegrunnen i Sør-Norge. Anlegget vil få konsekvenser på det terrestriske miljø på grunn av den umiddelbare nærhet til land. Anlegget er langstrakt og ligger med breisiden inn mot land. Lengden på planområdet er vel 10 km. Avstanden fra planområdet til land er bare omlag 600 meter på det nærmeste.

2 Det er omsøkt tre alternative utbygginger: Alternativ V1 med 40 turbiner på 153 meter totalhøyde Alternativ V2 med 67 turbiner på 135 meter totalhøyde Alternativ V3 med 25 turbiner på opp til 215 meter totalhøyde Anlegget ligger i avstand ikke langt unna Tellenes vindkraftanlegg som nylig har fått konsesjon (se under). Vurdering Stortingets satsing på fornybar energi er miljøpolitisk begrunnet. Målet er å redusere CO 2 -utslippene og dermed bidra til et bedre miljø. Utbygging av såkalt miljøvennlig energi for å redusere klimagassutslippene kan imidlertid komme i konflikt med bevaring av vårt naturmiljø og med ivaretakelse av biomangfold. Inngrep som medfører tap av biomangfold og forringede økosystemer er sammen med klimatrusselen de største globale miljøtruslene. Arealpåvirkninger er den største negative påvirkningsfaktoren på biomangfold og intakte naturområder i Norge. Dette gjelder i særdeleshet i kystsonen der presset er spesielt stort Ved utvelgelse av egnede lokaliteter for vindkraft er det avgjørende at en velger lokaliteter som ikke vil medføre skade på naturmiljø, biomangfold og viktige økosystemer. Siragrunnen er med sin lokalisering i et område med svært store miljøverdier og mange bruksinteresser en uegnet lokalitet for etablering av et vindkraftanlegg. De mulige negative konsekvenser ved en utbygging er tilsvarende svært store. Miljøkonfliktene er knyttet både til regionale, nasjonale- og internasjonale miljøverdier. Lokalisering av offshore vindkraft Offshore vindkraftanlegg langt til havs gir stabil vind. Samtidig er de samlede interessekonfliktene og miljøkonfliktene betydelig lavere enn ved landbaserte og kystnære anlegg. Dette gjelder konflikter knyttet til friluftsliv, turisme, kulturminner, kulturmiljøer, landskap, biomangfold, INON-områder, bebyggelse m.m. Med en lokalisering nært kysten har ikke Siragrunnen ikke disse «offshorefordelene». Tvert imot er konfliktnivået her uvanlig høyt til å være et vindkraftverk. Den helt kystnære lokaliseringen medfører at det på Siragrunnen vil bli en akkumulering av miljøkonflikter og interessemotsetninger kjent fra tradisjonelle landbaserte anlegg og knyttet til typiske havbaserte anlegg. Siragrunnen ligger i et område med betydelige planer for nye klimainvesteringer. Dette gjelder i stor grad også vindkraft. Det er allerede gitt konsesjon til mange og store vindkraftverk i regionen, og flere planer foreligger. Tellenes vindkraftanlegg som nylig har fått konsesjon, er nærmeste vindkraftverk bare noen kilometer unna. Dette er Rogalands største vindkraftanlegg og har en forventet effekt på 200 MW (det samme som Siragrunnen vindkraftverk). Regionenes bidrag til fornybarsatsingen har vært betydelig, og mange konsesjoner er gitt. Den samlede belastning på regionen og de forventede negative miljøkonsekvenser knyttet til naturmiljø og biologisk mangfold er samlet sett store. Jamfør naturmangfoldlovens 10. En utbygging av Siragrunnen vil forsterke den negative kumulative effekten betydelig. Ved Stortingets behandling av St. meld. 34 ( ) Norsk klimapolitikk ble det bestemt at det skulle lages en nasjonal strategi for elektrisitetsproduksjon fra vindkraft til havs. Som en del av den planen ble forslag om havenergiloven fremmet og senere vedtatt i Utbygging av vindkraft til havs vil kunne få betydning for flere nærings-, samfunns- og miljøinteresser. En avveining av disse er derfor avgjørende for å kunne finne fram til de minst konfliktfylte og mest egnede lokalitetene. I rapporten Havvind er en slik avveiing foretatt. Siragrunnen er imidlertid ikke blant utredningsområdene, siden den ligger innenfor grunnlinja og ikke omfattes av Havenergiloven

3 Siragrunnen er like fullt et havvindkraftanlegg med samme behov for helhetlige miljø- og interesseavveiinger som annen havbasert vindkraft og må vurderes ut fra samme kriterier. Faktagrunnlaget som underbygger Siragrunnens mange nasjonale og internasjonale miljøverdier viser at de negative miljøkonsekvenser vil bli så store at Siragrunnen er et helt uegnet sted for vindkraftutbygging. Landskap Dette er Sør- og Sørvest-Norges mest intakte kystlandskap (mellom Stavanger og Svenskegrensen). Landskapet består for en stor del av en vill og bratt kyststrekning med lune fjorder og viker mellom de åpne strekkene. Et intakt anorthositt-landskap er i verdenssammenheng en svært sjelden landskapstype. Intakte kyststrekk med dette er enda sjeldnere (Magma geopark). Fagrapport Både fjordlandskapet, kystlandskapet og skjærgårdslandskapet er gitt stor verdi i KU. Tåleevnen både til det bratte og nakne kystlandskapet og det småskala skjærgårdslandskapet er vurdert til liten da landskapet ligger veldig eksponert. Det er også liten tåleevne til fjordlandskapet for havvindturbiner som stenger for havgløttene (slik tilfelle er utenfor Åna Sira og Jøssingfjord). Planstatus Rogaland: Er i Rogaland fylkeskommunes rapport «Vakre landskap i Rogaland» (Rogaland fylkeskommune. 1996) klassifisert som: «Meget vakre landskap» (område B2 og B6) og «Vakre landskap» (B1). Dette tilsier nasjonal landskapsverdi på dette strekket på Rogalandssiden. I Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern (Rogaland fylkeskommune 2005), er området rett innenfor Siragrunnen (Sandheia-Mål-Jøssingfjord) avsatt som et område med store og flersidige landskaps- og friluftslivsverdier «hvor det frarådes større bygge- og anleggstiltak eller landskapsinngrep». I fylkesdelplanen er strekket innenfor vindkraftanlegget (området B111) med sitt «storslåtte anorthosittlandskap med bratt fjellkyst» angitt som et område som «bør vurderast betre sikra/verna» pga. store vernekvaliteter. Vest-Agder Landskapsverdien er en vesentlig del av vernegrunnlaget i tilstøtende Flekkefjord LVO i Vest Agder kommune. Dette gir området nasjonal verdi. Vindturbinenes landskapspåvirkning Bevegelige rotorer Bevegelige gjenstander tiltrekker seg oppmerksomhet. Rotorbladene beveger seg hele tiden, og vil automatisk fange oppmerksomheten uansett hvilken retning en ser utover havet. Dette vil redusere opplevelsen av og roen ved å se utover havet og gir økt negativ konsekvensen. Skyggekasting Turbinene ligger så nær land at det kastes skygger helt inn mot strandsteinene. Når sola er på det laveste vil turbinene kaste skygge helt opp på land. Lysforurensing Innenfor planområdet ligger de største og mest urørte naturområde langs kysten mellom Stavanger og svenskegrensen. Det medfører få forstyrrelser i form av lysforurensing da dette et naturlig mørkt område med svært få kunstige lyskilder. Den mørke stjernehimmelen er påfallende tydelig. Lyskilder fra Rogalands største vindkraftanlegg både i form av lyssignal til båttrafikk og til lufttrafikk vil være et sjenerende fremmedelement. Den negative effekten vil være særlig påfallende og ha lang rekkevidde siden anlegget ligger i helt åpent kystlandskap. Lyskildene vil påvirke hele Sokndalskysten og vestre deler av Flekkefjord kommune.

4 Nasjonale føringer Stortingsmelding nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand viser til landskapskonvensjonen og dens formål. En viktig arealpolitisk føring, gitt i denne stortingsmeldingen, er at Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk. Det overordnede resultatmålet for landskap i arealplanleggingen er formulert slik i MDs proposisjoner, seinest i Stortingsproposisjon nr. 1 S ( ): Heilskapleg planlegging og arealforvaltning skal bidra til berekraftig lokal og regional utvikling og sikre landskaps- natur- og kulturverdiar. Plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 framhever kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap som en oppgave og et hensyn som planlegging etter loven skal ivareta, jf. 3-1 b. Konsekvens Vindkraftanlegget vil i henhold til fagrapport landskap gi middels til store negative konsekvenser for landskapet i influensområdet sett under ett. I nærinfluensområde på land, er de negative landskapskonsekvensene enda større i henhold til utredningen (fagrapport landskap) med stor negativ konsekvens. Det gjelder bl.a. kystlandskapet på hele det 10 km lange strekket innenfor vindkraftanlegget (helt fra Berrefjord via Åna Sira til Jøssingfjord, jf. kapittel i fagrapport landskap): «Her vil de de nærmeste vindturbinene dominere kystlandskapet. Fokus vil være på vindturbinene og ikke andre landskapselement. Vindparken har bredsiden mot land og nærvirkningen av vindturbinene sett fra nærmeste kystlinje vil være betydelig» «Parken vil ligge mellom land og havet og horisonten i vest, og vindparken vil danne et hinder for det vide utsynet over havet som er i dag. Opplevelsen av storhavet vil trolig bli redusert ved at en fra disse områdene ikke lenger kan stirre utover det åpne havet men derimot på et kraftproduksjonslandskap og en barriere av vindturbiner» (Jf. kap , i fagrapport om landskap). Alle disse turbinene er fremmedelementer i dette åpne, urørte landskapet og vil medføre en dramatisk forringelse knyttet til opplevelsen av landskapet, og muligheten til å oppleve det åpne frie havet. Alvorligheten av inngrepet forsterkes ved at området i dag har høy landskapsverdi (nasjonal verdi), anlegget er stort og ligger langs land, det dekker store deler av en kommunes kystlinje, det ligger langs en åpen og sårbar kystlinje, og er det mest intakte kystlandskap langs hele kysten fra Stavanger til svenskegrensen. INON (Inngrepsfrie naturområder i Norge) Status INON-områdene i influensområdet til anlegget er de klart største INON-områdene langs hele kysten fra Stavanger til Svenskegrensen. Tilstøtende areal til vindkraftanlegget er kartfestet som inngrepsfritt naturområde, sone 2, i Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin INON-database. Kystnære INON-arealer representerer en type INON-områder det er svært lite igjen av langs kysten i Sør-Norge. De aller fleste av de få gjenværende INON-arealene av en viss størrelse mellom Stavanger og svenskegrensen ligger i en klynge i influensområdet innenfor Siragrunnen vindkraftanlegg.

5 Støy i INON-områdene Vannflaten er en hard overflate som i liten grad demper støy og bærer lyden langt av sted. En utbygging vil medføre at to av de nærmeste INON-områdene vil ligge inne i støysonen fra vindkraftanlegget. For kystlinjen i det største INON-området langs ytre Rogalandskysten vil lydnivået i henhold til KU være db i gjennomsnitt. Dette vil være en dramatisk endring for et område som fra før er et stille område helt uten bakgrunnsstøy. Støybelastningen vil bli enda større ved utbyggingsalternativ V3. Konsekvens Vindkraftanlegget blir et visuelt forstyrrende fremmedelement for INON-områdene i influenssonen. For noen også en direkte støybelastning. Vindkraftanlegget vil medføre en klar svekkelse av verdien av et urørt kystområde (jf. sitat fra KU under landskapsavsnittet over). Influenssonen fra vindkraftverket vil gi stor negativ landskapskonsekvens (*1) på det største gjenværende INON-området langs kysten av Rogaland som ligger rett innenfor planområdet og som er det nest største INON-området på kyststrekningen mellom Stavanger og Svenskegrensen. Vindkraftverket vil gi stor negativ landskapskonsekvens (*1) på det største gjenværende INONområdet langs kysten av Vest Agder (innenfor Flekkefjord landskapsvernområde) som også er det største INON-området på kyststrekningen mellom Stavanger og Svenskegrensen Med en buffersone på en kilometer rundt anlegget vil deler av INON-status forsvinne på et INONområde beliggende i sørvestre del av Flekkefjord landskapsvernområde. Med en buffersone på 2 kilometer vil INON-status også forsvinne for det største INON-området langs hele den ytre Rogalandskysten. Vindkraftverket vil gi negativ landskapskonsekvens for åtte av de ti største gjenværende INONområdene langs kysten fra Stavanger i Rogaland til svenskegrensen (*1): KU: Kapittel 7.6. i landskapsrapport: «På den annens side kan man lett oppfatte vindturbinene som fremmedelementer, særlig mot landskaps som har preg av urørt natur. Dette gjelder både opplevelsen fra land og opplevelsen sett fra havet». Nasjonal føringer, nasjonal verdi I henhold til nasjonale retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg er det et nasjonalt mål å sikre at gjenværende naturområder med urørt preg blir tatt vare på. I henhold til samme retningslinjer vil etablering av vindkraftanlegg i INON-områder, spesielt i en region som har svært lite igjen av slike kvaliteter, være svært konfliktfylt. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger, blant annet i St.meld. nr 17 ( ) «Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren», nr. 39 ( ) «Friluftsliv», nr. 42 ( ) «Biologisk mangfold», nr. 21 ( ) og nr. 26 ( ) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». I Stortingsproposisjon 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet vises det til at inngrepsfrie naturområder som er igjen skal tas vare på. Dette er en type INON-områder som ikke bare regionen, men hele det sørlige Norges kyst har svært lite igjen av. Både hver for seg og sammen representerer disse få gjenværende kystnære inngrepsfrie kystområdene en kystnatur av nasjonal verdi. Trolig er de også av internasjonal verdi. Mangler ved KU angående INON: KU synliggjør ikke at det faktisk ligger flere INON-områder langs kysten her, og at disse INONområdene utgjør de største gjenværende INON-områdene langs hele kysten fra Stavanger til svenskegrensen. I KU s. 81 i samlerapport står det bare at «det forekommer noe areal i inngrepsfri sone 2 i heiområdet mellom Åna Sira og Jøssingfjorden» og at «utbygging vil medføre tap av 2,0 km 2 INON-areal». KU omtaler ikke hvor sjeldne disse berørte kystnære INON-områdene er, at de er blant de siste store på hele kyststrekningen fra Stavanger til Svenskegrensen. Det er ikke tegnet INON-kart med 1, 2 og 3 km buffersone med utgangspunkt fra indre del av planområdet i sjøen, slik det er gjort med utgangspunkt i ilandføringskabelen inn til Åna Sira.

6 Marinbiologi Viktig marin grunne med varierende dybde fra meter, omgitt av dypere vanndybder. Eneste kystnær fiskegrunne mellom svenskegrensen og Stadt, og en av de beste kystnære fiskebanker i landet. (Kapittel 7 i fagrapport marinbiologi). Status I helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak er Siragrunnen utvalgt som ett av 12 særlig viktige områder (SVO-område) når det gjelder forvaltning av Nordsjøen og Skagerrak. Verdien var og er først og fremst knyttet til gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG) og oppvekstområde for larver. Områdets har stor viktighet for biologisk produksjon, leveområder for spesielle arter/bestander, funksjon som retensjonsområde og et livshistorisk viktig område. Siragrunnen er en moreneavsetning med stein i alle størrelser fra store blokker, via grov stein til mindre stein, og mindre areal med sand. Det er et intakt velfungerende økosystem uten tekniske inngrep og fungerer som et stort rev. Siragrunnen skiller seg økologisk fra omgivelsene og ligger som en «isolert» grunne og retensjonsområde der partikler får lengre oppholdstid. Yngel konsentreres også i området. Dette gir grunnlag for et spesielt økosystem. Området har også stor verdi som leveområde for hummer (NT, trolig et av de aller viktigste i regionen. Marin flora og fauna er dårlig undersøkt, og kunnskapsgrunnlaget som konsekvensvurderingen bygger sine vurderinger på er svært mangelfullt på dette området. Utreder skriver også følgende om de marine naturtyper og arter: «Det må påpekes at beskrivelsen av lokaliteten i Naturbase er svært mangelfull, at verdivurderingen til dels er svært usikker og at de tre lokalitetene ute på Siragrunnen er modellert og ikke verifisert i felt» (Kap 5.1 i KU rapport om marinbiologi, fiskeri og havbruk) Effekter på marine naturverdier Støy: Uavklart effekt på denne gytegrunnen. Aarealinngrep: km med grøfter på selve grunnen må graves eller sprenges for at kablene mellom turbinene ikke skal ligge åpne, i tillegg til fundamentering med store mengder betong av alle turbinene (Kap 7.2. Siragrunnen -Tekniske installasjoner). Utbygger viser også til at kablene stedvis vil bli tildekket med betongmatter. Det er ikke diskutert at det på denne grunnen oppstår grunnbrott i uværsperioder. Dette vil kunne medføre at masser som legges ned på bunnen for å beskytte kablene vil bli flyttet på. Slike masser vil kunne ha svært negativ påvirkning på bunnforholdene, og i tillegg kan nye reparasjonsinngrep med beskyttende deponeringer på bunnen og spredning av tidligere tilførte masser/betongplater forventes å ytterligere endre og forringe dette habitatet. Avbøtende tiltak Utreders forslag til avbøtende tiltak viser til at kunstige rev vil kunne øke biomassen og mengden fisk. Det vises til at kunstige rev vil tilføre området gunstige habitat for hummer. Siragrunnen er allerede et stort naturlig rev og det består av gunstige habitat for bl.a. hummer. Dette underbygges av KU der dette regnes som et av de viktigste leveområdene for hummer i regionen. Videre sier KU: «Stein og grusbunn med gunstig dybde og med mulighet for hummeren å finne eller grave huler gjør Siragrunnen til et attraktivt habitat for hummer». Å iverksette omfattende tiltak på det som ser ut til å være et viktig og klart avgrenset, i hovedsak intakt og velfungerende økosystem og en viktig fiskegrunne som ikke har vært utsatt for tekniske inngrep er ikke forsvarlig, langt mindre «nødvendig» som biotopforbedrende tiltak. Henvisningen til avbøtende tiltak er for generell. Tiltak på åpne bløtbunnshabitater, på sandbunnhabitat og løsmassefattig steinbunn vil for eksempel ha helt andre effekter enn på et hardbunnshabitat med mye stein.

7 Siragrunnen er et hardbunnshabitat, med mye stor stein og gode levekår for en rekke arter. Tiltak der kan ikke sammenliknes med tiltak på for eksempel større sandflater eller fast fjell der tilgangen på naturlige skjuleplasser er mye mindre. Det er forøvrig også betenkelig å endre et økosystem for om mulig få inn nye arter eller økt biomasse av noen arter. Dette endrer den naturlige mengde og artssammensetningen av økosystemet og kan ha negative effekter på et intakt økosystem. Tiltaket er uheldig ut fra flere forhold, og også ut fra et førevar-prinsipp. Flaggermus Det er kjent fra en rekke steder i utlandet at flaggermus blir drept av rotorene i vindkraftanlegg (Ahlén mfl. 2007, Baerwald mfl. 2008), men omfanget eller potensialet for dette er ikke undersøkt eller nærmere vurdert i Norge (Isaksen mfl. 2009). Det er vedtatt en resolusjon i regi av Den europeiske flaggermusavtalen (Eurobats) om vindkraftanlegg og flaggermus, og det er utarbeidet en rapport med anbefalinger for hvilke undersøkelser partslandene bør gjennomføre (Rodrigues mfl. 2008). Blant anbefalingene er kartlegging av forekomsten av trekkende arter og påvisning av viktige trekklokaliteter for flaggermus. Trollflaggermus er trukket fram som en art som kan være truet av vindkraftutbygging i en ny rapport utarbeidet for UNEP i forbindelse med Bonn-konvensjonen (Kurvitis mfl. 2011). Studier i Nordsjøen har vist at flaggermus trekker regulært over åpent hav i perioder vår og høst. Under trekk slår flaggermusene av ekkolokaliseringen, trolig for å spare energi, noe som gjør at de blir utsatt for kollisjon med vindturbiner (fra KU for naturmiljø). Aktuelle arter i områdene rundt Siragrunnen er særlig trollflaggermus og storflaggermus, som begge er rødlistet som sårbare (VU). Andre arter kan komme i tillegg. Lista er kanskje den beste lokaliteten for trollflaggermus i Norge. Det er sannsynlig at flaggermus følger de samme trekkrutene som fugler i dette området, altså trolig midt gjennom kraftanlegget. I tillegg til å bli drept direkte av rotorene, kan flaggermus rammes av såkalt barotrauma forårsaket av turbulens fra vindturbinene. Dette gir vevsskader, ofte med dødelig utgang, hos passerende flaggermus på grunn av trykkforskjell mellom væsker i kroppen og omgivelsene. Flaggermus er svært dårlig utredet i kunnskapsgrunnlaget for prosjektet. Fugler Norges viktigste trekkrute for fugler Det planlagte vindkraftanlegget på Siragrunnen ligger midt i en smal trekk-korridor for Norges mest konsentrerte fugletrekk, et fugletrekk av internasjonal verdi. Dette er hovedtrekkruta for fugler fra Afrika og fastlands-europa på vei til og fra Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, Svalbard, og Nordvest-Russland. Trekket er godt dokumentert gjennom mangeårige trekkfugletellinger på Lista og Eigerøy. Siragrunnens svært viktige funksjon som trekk-korridor underbygges videre av trekktellingene som ble gjennomført som en del av konsekvensutredningen til Siragrunnen vindkraftanlegg. Siragrunnen har en særlig viktig funksjon og sårbarhet av følgende grunner:

8 A Trekk-korridor 1. Innfallsport til og avreiseplass fra Norge Innfallsport til viktigste trekkrute langs Norskekysten. Ledelinjetrekkere som følger kysten av Afrika og Europa på vei til nordområdene treffer kysten av Norge langs de sørligste punkter av Norge. Fugler som har truffet landet ulike steder øst for Lista samles opp og passerer deretter over Siragrunnen på vei nordover. Under høsttrekket er korridoren over Siragrunnen siste kystnære strekk der de bruker kysten som ledelinje før fuglene bøyer av og flyr over sjøen. 2. Smal trekk-korridor Over Siragrunnen går trekket i en svært smal korridor. Geografiske forhold i det trekkfuglene skal runde det utstikkende Listalandet medfører at fuglene konsentreres og trekket passerer over Siragrunnen i en svært smal korridor. Dette er bl.a. godt dokumentert i fagrapporten om naturmiljø i KU. Nesten ingen fugler trakk på utsiden av planområdet. 98,5 % av alle talte fugler (over ) trakk mellom land og ytre grense for planområdet. De fleste trakk gjennom planområdet. For flere artsgrupper var dette svært markant. Av de 3000 lom som trakk forbi passerte 99,4 % gjennom planområdet på Siragrunnen. Av ringgjessene som ble talt trakk 100 % gjennom planområdet. Av 5973 svartender (NT) trakk 74 % gjennom planområdet. 3. Store mengder fugler Svært mange fuglearter er ledelinjetrekkere. Fugletrekket over Siragrunnen og videre langs kysten omfatter de største migrasjonene av fugler som foregår mellom det nordvestlige hjørnet av Europa og overvintringsområdene i Mellom- og Sør-Europa og Afrika. Mange hundre tusen fugler følger denne smale trekk-korridoren over Siragrunnen under trekket. Konsentrasjonen av fugler kan være svært stor. Mange tusen passerer på gode dager. Etter hvert som fuglene flyr nordover avviker de fra hovedtrekkruta og trekker inn til hekkeplassene. Det motsatte skjer på vei sørover. Jo lenger sør en kommer langs denne hovedtrekkåren, desto flere fugler slutter seg til strømmen av fugler sørover. Ved det sørligste punkt ved Siragrunnen er tettheten av fugler svært stor både under vårtrekket og høsttrekket. 4. Kontinuerlig trekkaktivitet Over Siragrunnen er det en mer eller mindre kontinuerlig trekkaktivitet gjennom hele året og hele døgnet. Vårtrekket for de første trekkfuglene starter svært tidlig. Allerede i slutten av februar trekker de første artene (gravand, tjeld, vipe, svartbak m.fl.). Deretter er det et kontinuerlig vårtrekk fram til uti juni av en rekke ulike arter. Høsttrekket begynner allerede i juli med de første artene på vei sørover (storspove, grågås m.fl.). Høsttrekket vedvarer til midten av november. Midt på sommeren er det lite trekkaktivitet blant trekkfuglene, men i denne perioden brukes Siragrunnen daglig av fugler på næringstrekk. Fugler fra nærliggende hekkeplasser og naturreservat bruker området til næringssøk. Bl.a. bruker sjøfugler fra Fokksteinane NR og Fokksteinane fuglefredning i Rogaland området til næringssøk. Det samme gjelder fugler fra Rauna naturreservat i Vest Agder. I vintermånedene kan det være stor trekkaktivitet av bl.a. måker og alkefugler. Fuglene som trekker over Siragrunnen komme konsentrert i grupper, eller de kan trekke en og en, gjennom hele dagen og også nattestid. Kombinasjonen av store volum med fugler, en smal trekkkorridor og trekkaktivitet gjennom hele året gir en mer eller mindre kontinuerlig strøm av fugler over Siragrunnen.

9 5. Rødlistearter og ansvarsarter Store volum av fugler trekker over Siragrunnen. Blant trekkfuglene er en rekke rødlistearter og ansvarsarter, som for eksempel ringgås, storlom, lomvi, hettemåke, makrellterne, fiskemåke, sjøorre, svartand, havhest, tyvjo m.fl. 6. Store andeler av fuglebestander: For enkelte arter trekker betydelige andeler av hekkepopulasjonen i Norge over Siragrunnen. Dette gjelder bl.a. arter som, fiskemåke, sildemåke, smålom, havsule, havhest. m.fl. For ringgås trekker trolig store deler av den internasjonale bestanden, trolig 100 % av hekkebestanden på Svalbard trekker gjennom planområdet) B. Næringssøkområde for lokalt hekkende bestander: (Se for øvrig under kapittel om verneområder) Siragrunnen er viktig funksjonsområde for flere naturreservat og fuglefredningsområder i nærheten der det hekker større mengder sjøfugl, deriblant Norges sørligste populasjon av havhest (NT). Alkefugler I de siste år er det i sommerhalvåret igjen blitt registrert noe lomvi og alke i tilknytning til Fokksteinane NR. Dette kan være en indikasjon på at disse trua artene er i ferd med å etablere seg på Fokksteinane (Lomvi har etablert seg igjen på Kjør naturreservat lenger nord i Rogaland). Fokksteinane er den eneste lokaliteten i sør Rogaland som er egner seg som hekkeplass for disse artene. Lomvi er rødlistet i strengeste kategori som «kritisk truet» (CR), mens alke er «sårbar» (VU). Lokalt hekkende havørn og vandrefalk Havørn har etablert seg og hekker årvisst i influensområdet. Det samme gjelder for vandrefalk. Konsekvenser Med uvanlig store mengder fugler som passerer og stor tetthet vil selv et lite prosenttap medføre at store mengder fugler kan dø som følge av kollisjonsfaren med vindturbinene. Flere fuglearter har normalt en trekkhøyde som medfører fare for kollisjon med rotorbladene. En rekke andre arter har varierende flygehøyde avhengig av værforholdene og vil under bestemte værforhold være utsatt for kollisjonsfare (storlom, smålom, islom, ringgås m.fl) Nattrekkende arter er i stor grad utsatt for kollisjon da de på grunn av mørket i liten grad vil ha unnvikende adferd når de flyr inni vindturbinområdet. Dette gjelder trolig mange arter og store mengder fugler (bl.a. vadere og spurvefugler). For arter med lav totalpopulasjon, og arter med lav ungeproduksjon og lang levetid vil selv lave tapstall kunne ha signifikant negativ virkning på populasjonsutviklingen. Både arter med liten populasjon og flere arter med lang levetid og liten ungeproduksjon passerer Siragrunnen. På grunn av geografiske forhold presses fuglene inn i en smal korridor rett over Siragrunnen. Dette øker kollisjonsfaren betraktelig. Dette vil også være medvirkende til at det i mindre grad kan forventes en avvikende adferd fra fuglene når de møter dette store vindkraftanlegget. Vindkraftanlegget må utstyres med lys for å sikre mot kollisjon med båttrafikk og flytrafikk. Det er knyttet usikkerhet til i hvilket omfang dette ytterligere kan øke kollisjonsfaren for fugler som trekker gjennom området og lokkes inn med vindturbinene. For hekkende havørn og streifindivid på vei sørøstover (ekspansjonsretning) vil vindkraftanlegget utgjøre en reell trussel og sannsynlighet for utrydding av lokalt hekkende havørn som bruker Siragrunnen som næringssøkområde.

10 Lokaliseringen midt i en internasjonal trekkrute og på en lokalitet der trekket går i en smal korridor med store mengder fugler er helt i strid med flere sentrale prinsipper i naturmangfoldloven, inkludert at vi anser det som en «verst tenkelig lokalisering» (jf. 12). For de mest fåtallige og trua artene vil kollisjoner kunne medføre fare for bestandsreduksjoner og være i strid med forvaltningsmål for artene 4 i naturmangfoldloven. Dette vil og gjelde for lokale/regionale bestander av enkelte hekkende arter i området. Tiltakshavers forslag til avbøtende ved å stanse turbinene etter behov er tiltak vi anser som lite gjennomtenkt. Skal det iverksettes reelle avbøtende tiltak i form av å stanse turbinene, må anlegget være ute av drift i de perioder av året da store mengder fugler passerer planområdet. (jf. naturmangfoldlovens 11). Dette er helt urealistisk. Denne trekk-korridoren er i bruk gjennom hele året, og gjennom mange måneder er det svært stor tetthet av fugler. Det vil i praksis ikke komme på tale å stoppe turbinene i et så stort tidsrom. Internasjonal verdi og internasjonalt ansvar Fugletrekket langs norskekysten representerer nasjonale og internasjonale verneverdier. Det er blant de største migrasjonene av fugler som foregår mellom nordvestlige hjørnet av Europa og overvintringsområdene i Mellom- og Sør-Europa og Afrika samt i Storbritannia. Å bygge et vindkraftanlegg midt i denne hovedtrekkruta vil være i strid med Norges internasjonale forpliktelser. Norge har ratifisert Bernkonvensjonen (Conservation of European Wildlife and Natural Habitats) samt AEWA (African-Eurasian Waterbird Agreement), som ligger under Bonn-konvensjonen om bevaring av trekkende arter. Mangler ved utredning av fugler Betydelige deler av trekket er ikke fanget opp. Tellingene startet for seint på høsten til å fange opp en rekke fuglearter. Svært mange arter har deler eller det meste av sin trekkperiode før 1. oktober (grågjess, storspove, terner, joer, vadere, m.fl.). Trekktellingene startet for seint om våren (15. april). Flere arter hadde sin hovedtrekkperiode før tellestart og en rekke arter hadde større deler av sin trekkperiode før denne perioden. Enkelte arter trekker forbi i større antall i perioden om vinteren da det ikke ble talt. Kun telling periodisk i ett år. For mange arter varierer antall trekkende fugler mye mellom år. Bl.a. er det registrert opp mot alkekonge på trekk forbi Lista i november Her baseres resultater på tellinger fra enkelte telleperioder innen ett år. For svært mange arter er trekktellingen foretatt i perioder utenom hovedtrekkperioden for den enkelte art. For disse arter er derfor andelen av bestanden som passerer betraktelig høyere enn det som er angitt i konsekvensutredningen. Det er kun dagtrekkende fugler som er registrert. Natt-trekket er ikke undersøkt. Dette dreier seg trolig om stort volum av fugler (samt flaggermus). Årsaken til de store mengdene er i stor grad sammenfallende med de fem punktene innledningsvis med visse avvik. Det er kritikkverdig at det ikke ble brukt radar slik som i undersøkelsesområdene i tilknytning. Ikke beregnet eller sannsynliggjort hvor stor del av fuglene man faktisk klarer å registrere ved manuell telling på så store avstander. I perioden det ble registrert trekkende fugl, ble det bare talt deler av dagen, ikke hele dagen. Etter vår vurdering er kunnskapsgrunnlaget om fugletrekket godt nok til å slå utvetydig fast at et vindkraftanlegg klart vil true nasjonale og internasjonale naturmangfoldverdier, jamfør naturmangfoldlovens 8. På de områder kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt, peker alle holdepunkter i retning av at konsekvensene vil være enda mer alvorlige enn den konkrete kunnskapen synliggjør. Føre-var-prinsippet (naturmangfoldloven 9) tilsier da at man skal fatte en beslutning som «unngår mulig vesentlig skade på naturmangfoldet».

11 Verneområder Status Vindturbinanlegget ligger «klemt» mellom viktige verneområder. Anlegget vil ha negativ effekt og svekke verneverdiene i disse tilstøtende verneområdene. Dette gjelder både Flekkefjord landskapsvernområde, Fokksteinane naturreservat og Fokksteinane fuglefredningsområde som er tilstøtende verneområder. Det gjelder også Rauna NR i Vest Agder (ligger noe lenger unna). Flekkefjord landskapsvernområde. Vindkraftanlegget ligger i øst svært nær og åpent og eksponert langs Flekkefjord LVO. Avstanden til land er bare om lag 900 meter på det nærmeste. Vindkraftanlegget vil bli svært dominerende sett fra Flekkefjord LVO. Verneformålet for Flekkefjord LVO er bl.a. «Ta vare på særpreget landskap med åpne sjøflater, urørt skjærgård og mektig kysthei, samt sikre et variert kulturlandskap.» I Konsekvensutredningens underliggende landskapsrapport side 37 står det: «Mellom Ånafjorden og Berefjorden der vindparken ligger nærmest landskapsvernområdet vil vindparken bli et dominerende landskapselement. For opplevelsen av det gamle kulturlandskapet med kystlyngheiene vil vindparken være et fremmedelement som bryter sammenhengen mellom horisonten og havet. Vindparken vil således påvirke landskapsvernområdet negativt. Vindparken vil endre opplevelsen av det «urørte» preget som kystlinjen har i dag». Landskapsopplevelsen, opplevelsen av havlandskapet og opplevelsen av kulturlandskapet, påvirkes negativt. Dette forsterkes ytterligere ved de bevegelige rotorbladene som vil fange oppmerksomhet når en ser utover havet og av signallysene på turbinene av hensyn til båttrafikk. Lyssignal for å varsle flytrafikk i området vil også utgjøre visuell forurensning. KU underbygger at både verneverdier og verneformålet vil bli klart svekket som følge av en eventuell utbygging. Konsekvenser av Støy er ikke omtalt i kapittelet i KU om Flekkefjord LVO. Det blir en direkte negativ støybelastning inne i verneområdet. Støyen vil bl.a. belaste deler av verneområdet som er av stor betydning for friluftslivet, og områder som er et satsingsområde innen «Sørnorsk kystkultur - Bærekraftig bruk av naturområder» (Direktoratet for naturforvaltning). Dette er et stille område uten bakgrunnsstøy. Støykilden inn i området overstiger klar grenseverdien for stilleområder på db. Støynivået langs kysten vil med det mellomste turbinalternativet bli nesten 50 db i dette området. Konsekvensene av en utbygging på Siragrunnen for verneområdet og verneformålet er svært negativt noe som i stor grad underbygges i konsekvensutredningen det er referert til over. Det er i den sammenheng også verdt å merke seg at det blir bevegelige rotorer som fanger oppmerksomhet. Disse vil være svært store (ett turbinalternativ er 215 meter), av en størrelse som ennå ikke er utplassert i Norge. Til sammenligning er turbinene på Lista «små». Sitat side 46 (dette gjelder alternativ V1 som er de «mellomstore» vindturbinene): På strekningen mellom Jøssingfjorden og Berrefjorden vil de nærmeste vindturbinene dominere kystlandskapet. Fokuset vil være på vindturbinene og ikke andre landskapselement. Vindparken har breidsida mot land og nærvirkningen av vindturbinene fra nærmeste kystlinje vil være betydelig. Parken vil ligge mellom land og havet og horisonten i vest og vindparken vil danne et hinder for det vide utsynet over havet som er i dag. Opplevelsen av storhavet vil trolig bli redusert ved at en ikke lenger kan stirre utover det uendelige havet men derimot på et kraftproduksjonslandskap og en barriere av vindturbiner.

12 Øygruppe med flere vernede holmer/øyer inkludert Fokksteinane naturreservat og Fokksteinane fuglefredningsområde i Rogaland. Verneområdene ligger 1200 meter fra planområdet. Områdene er vernet som sjøfuglreservater og fuglefredningsområder. Hekkeplass bl.a. for sørligste koloni av rødlistearten havhest, blant de sørligste kolonier av toppskarv i Norge og større kolonier med sildemåker, gråmåker, svartbak m.m. Alkefuglene lomvi og alke er senere år registrert i hekketid ved potensiell hekkelokalitet ved naturreservatet. Det marine gruntvannsområdet på Siragrunnen er en viktig del av det daglige funksjonsområdet (næringssøkområde) for sjøfuglene som hekker i disse verneområdene. Nå som Siragrunnen igjen har fått økt betydning som gyte- og oppvekstområde for fisk, kan dette øke betydningen av dette området som næringssøkområde for sjøfugler fra disse verneområdene. I siste år er det i sommerhalvåret igjen blitt registrert noen få lomvi (CR) og alke (VU) i tilknytning til Fokksteinane NR (jf. fagrapport og registreringer fra SNO). Dette kan være en indikasjon på at disse trua artene er i ferd med å etablere seg på Fokksteinane (Lomvi har nylig etablert seg igjen på Kjør lenger nord i Rogaland). Fokksteinane er den eneste lokaliteten i sør Rogaland som er egner seg som hekkeplass for disse artene. Økt trafikk, inngrep og særlig trussel fra vindturbinene vil svekke områdets funksjon og være en trussel mot disse sjøfuglene. Tiltaket vil svekke naturreservatenes funksjon og svekke verneformålet med disse nasjonale verneområdene. Rauna naturreservat i Vest Agder: Rauna NR ligger lengre unna planområdet og har store mengder sjøfugler. Sjøfugler fra Rauna trekker i hekketiden daglig til og fra Siragrunnen og bruker området som næringssøkområde. Kulturlandskap/naturtyper Status Området innenfor vindkraftanlegget er vernet på Vest Agder siden blant annet på grunn av kulturlandskapsverdiene. På Rogalandssiden, i «Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern» (Rogaland fylkeskommune 2005), er arealet lagt inn som et område med store og flersidige landskapsverdier hvor det frarådes større bygge og anleggstiltak eller landskapsinngrep. Det er også angitt som et område som «bør vurderast betre sikra verna» pga. store vernekvaliteter. (Se omtale under landskap). Fylkesmannen i Rogaland har lagt området inn som et av de aller viktigste områdene av den utvalgte naturtypen kystlynghei (Naturbase). Området er prioritert i handlingsplan for kystlynghei bl.a. pga. størrelse og del av et helhetlig historisk kulturlandskap. Kystlyngheiene har vært den dominerende kulturmarkstypen i år i denne delen av landet. Staten har initiert og inngått avtaler om skjøtselstiltak med grunneierne her for å ivareta dette kulturlandskapet av nasjonal verdi. Skjøtselstiltakene omfatter store arealer (mange tusen dekar) rett innenfor vindkraftanlegget. Autensitet og historisk lesbarhet er viktige deler av kulturlandskapets kvalitet. Et vindturbinanlegg med ruvende turbiner dominerer over landskapet pga. sin størrelse og vil redusere opplevelsesverdien og den historiske lesbarheten til landskapet. Kulturmiljø Nærliggende områder inneholder viktige verdier knytet til kulturminner og kystkulturmiljø, bl.a. det fredede Sogndalssstrand (nasjonal verdi). For øvrig er det også mange verneverdige bygningsmiljøer, historiske havner, gamle kombinasjonsbruk og kulturspor fra primærnæringenes aktivitet i

13 influensområdet. De gamle bygningsmiljøene, og veiløse kombinasjonsbruk bindes sammen i en helhet av mellomliggende gamle kulturmarkstyper. Støy Anlegget ligger så nær land at hele INON-området på Rogalandssiden vil ligger innenfor støysonen til vindturbinanlegget >40 desibel. Det er over grensen for et akseptabelt støynivå i såkalte stille områder utenom urbane strøk (jf. støykart). Dette er et INON-område uten bakgrunnsstøy. Det vil si at det ikke er uønskede støykilder som kamuflerer støyen fra vindturbinene. På dager med svært mye vind vil naturlig lyd fra bølger til en viss grad kamuflere støyen. Det vil ikke være tilfelle på dager med noe mindre vind (og da vindturbinene er i full aktivitet). Dette er også de dagene da en kanskje oppholder seg mest ute, pga. behagelige værforhold. Siden lokaliteten ikke har noe bakgrunnsstøy som kan kamuflere støy fra vindturbinene vil en være særlig vare overfor nye støykilder. Terskelen for å bli sjenert av vindturbinstøy vil i dette «urørte» området derfor være lavere enn områder med bakgrunnsstøy. Langs kyststripen innenfor anlegget vil en bli utsatt for et kontinuerlig gjennomsnittlig støynivå på db. Dette er et støynivå som overstiger SFTs krav til støy ved boliger. Støyberegningene måler gjennomsnittsstøy gjennom året. Det vil si at i lange perioder vil støyen være høyere enn de angitte støynivåene. Dette vil være ekstra sjenerende på relativt rolige, fine dager, da lyden bærer langt og det er lite kamuflerende lyder for øvrig. Mangler ved rapport støy Utbygger har ikke laget noe støykart over alternativ V3 eller på andre måter konkretisert hvor mye støy disse vil medføre. Det fremgår bare at ved bruk av disse vindturbinene vil støybelastningen bli enda høyere enn de andre alternativene. Konklusjon Støynivået er langt over det som er akseptabelt i et stille område uten bakgrunnsstøy. Det forringer kvaliteten på stedet både ved innebruk og utebruk. Støybelastningen er særlig påfallende fordi at dette er et område uten bakgrunnsstøy. Konklusjon Utbygging av Siragrunnen er miljømessig helt uforsvarlig. Tiltaket vil medføre naturinngrep, negative konsekvenser for landskap, for nærliggende nasjonale verneområder og for de største INON-områder langs kysten i Sør/sørvest-Norge. Videre vil det medføre inngrep i viktig marint økosystem for fisk hummer og andre saltvannsorganismer og mulig store negative konsekvenser for internasjonalt viktig trekkrute for fugler. SABIMA mener at med et så godt kunnskapsgrunnlag om mulige negative konsekvenser av en utbygging kan ikke NVE gi konsesjon til prosjektet. Vennlig hilsen Christian Steel Generalsekretær