FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 8.MAI 2019 kl.

Transkript

1 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 8.MAI 2019 kl. 13:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Gyldig forfall meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Flesberg kommune, 25. april 2019 Oddvar Garaas ordfører

2 Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 9/19 Meldinger 8.mai 2019 PS 10/19 Kulturprisen 2019 Anne H. Simensen PS 11/19 Skjenkebevilling Nord Ulland gård Robert S. Hansen PS 12/19 Høring: NOU 2018:16 "Det viktigste først" - Henrik Meisner Prinsipper for prioritering i den kommunale helseog omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester PS 13/19 Retningslinjer for skolebytte Anne H. Simensen PS 14/19 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Ole Helge Sønåsen PS 15/19 Vertskommunesamarbeid NAV Numedal - revidering av samarbeidsavtale Ingunn Garaas

3 FLESBERG KOMMUNE Meldinger 8.mai 2019 Lampeland Arkiv 033 Saksmappe 2019/34 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /19 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: a) Hovedutskrift fra møte i komiteen for livsløp og kultur 20.mars b) Middelalderuka i Numedal arrangeres fra juli c) Flesberg bygdetun, Dåset holder stengt sesongen 2019 pga restaurering. Riksantikvaren via fylkeskommunen har bevilget kr til restaurering av den eldste låven. Vurdering: Vedlegg: 1 Hovedutskrift fra møte i komiteen for livsløp og kultur

4 FLESBERG KOMMUNE HOVEDUTSKRIFT Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: kl. 13:00 15:45 Følgende medlemmer møtte: Anne Berit Ravnås Ole Helge Sønåsen Anne H Simensen Lene Kofstad Robert Sørfosbog Hansen Henrik Meisner Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Ingunn Garaas Følgende varamedlemmer møtte: Gunnar Maugerud Følgende fra administrasjonen møtte: Oppvekst- og kultursjef Siri Baklid, var sekretær. Helse- og omsorgssjef Helen C. Cuenoud. Dessuten møtte rektor Anne Mette Aaby under orienteringer. Ordfører Oddvar Garaas møtte i starten av møtet. Kl. 13:00: Orientering ved rektor Anne Mette Aaby: om status skole mht: Ansatte Ledelse Ressurser inneværende skoleår Sykefravær Elevsituasjon Utviklingsområder Personalsituasjon Saksliste: Nr. Sakstittel Saksordfører PS 6/19 Meldinger, PS 7/19 Revisjon av samarbeidsavtale Anne Hay Simensen

5 PS 6/19 Meldinger, Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Meldingene ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak i komiteen for livsløp og kultur : Meldingene tas til etterretning. PS 7/19 Revisjon av samarbeidsavtale Behandling i komiteen for livsløp og kultur : Komiteen foreslår enstemmig at kommunestyret vedtar rådmannens anbefaling. Anbefaling i komiteen for livsløp og kultur : 1. På bakgrunn av investeringsprosjektet «Skattekista» og utvikling av lokale idrettslag med flere særgrupper, utarbeides det ny revisjon av samarbeidsavtale i Fordeling av ansvarsforhold i fritidsparken og inntektsdeling revideres som en del av dette, samt forslag til ny sammensetting av driftskomiteens medlemmer. 2. Til å gjennomføre arbeidet med en revisjon av samarbeidsavtalen nedsettes en arbeidsgruppe bestående av ordfører, leder av komiteen for livsløp og kultur, teknisk sjef, leder av idrettsrådet og leder av Flesberg frivilligsentral. Arbeidsgruppa kan suppleres av andre etter behov. Side 2 av 2

6 FLESBERG KOMMUNE Kulturprisen 2019 Lampeland Arkiv 076 Saksmappe 2019/135 Avd Kulturkontoret Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /19 Rådmannens anbefaling: Saksopplysninger: Kulturprisen deles ut av Flesberg kommune. Prisen er på kr diplom. DnB, som på ny ble kommunens bankforbindelse i 2018, støttet da prisen med kr ,-. og vi har forespurt om det samme i år. Fristen for å sende inn skriftlig begrunnede forslag til kandidater var 1.april. Vi forlenget denne fra 1.mars, som var opprinnelig frist- for å få flere forslag. Ved fristens utløp var det kommet inn 4 forslag. (2018: 6 forslag). Ordningen ble kunngjort gjennom annonser i Laagendalsposten, informasjonsbrev til lag og foreninger, nettnyhet på kommunens hjemmeside og FB. Kommunestyret vedtok i møte , sak 47/18 nye retningslinjer for Kulturprisen gjeldende fra året Disse ligger vedlagt. I punkt 7 står det blant annet følgende: «Komiteen kan på behandlingsmøtet fremme begrunnet forslag på kandidater fra forrige år.» Rådmannen legger derfor ved fjorårets saksbehandling/vedtak som vedlegg til saken, dersom det skulle være behov for dette, ref pkt. 7. (Sak 11/18 av ). FORSLAG PRISVINNER FORSLAGSSTILLER BEGRUNNELSE Harald Vatnebryn Svene Bygdekvinnelag Trofast grasrotarbeid i mange forskjellige sammenhenger i kulturlivet i Flesberg kommune. Harald var medlem og aktiv i flere av nemndene i Nedre Numedal Bygdeungdomslag så lenge laget var aktivt (1975- utpå1990-t). Harald har vært aktiv i dugnadsgjengen som holder lokalet Høgheim ved like og aktiv medlem av husstyret Harald har vært medlem av menighetsrådet og aktiv i dugnadsjobbing i fbm Og sist, men ikke minst:

7 Harald har vært medlem av Bygdetunnemnda i en årrekke. I den forbindelse har han lagt ned et utall dugnadstimer for å holde Dåsettunet i ordne og tilrettelegge for andre brukere. Harald er lett å be på og du kan stole på at ting blir gjort, om han har sagt ja. Harald fremhever aldri seg selv, en uten slike trofaste støttespillere på grasrotplan som Harald til fulle er, ville kulturlivet i bygda brutt sammen. Stor takk til Harald Vatnebryn, og Svene Bygdekvinnelag synes han er en meget verdig kandidat til Kulturprisen i Flesberg kommune Sverre Halvor Tjøntveit Bjørn O. Halvorsen En ildsjel som ofrer seg for godt oppvekst og idrettsmiljø i Svene IL. Fotball om sommeren og langrenn/skiskyting om vinteren. Han har utallige mange timer på Mogen, (Stevningsmogen) uten ei krone i betaling, for at barn og unge i kommunen skal ha et godt tilbud og trives. Han ser alle uansett nivå, og gjør ingen forskjell på noen. I tillegg har han en krevende jobb i Kongsberg teknologipark. Et ja- menneske som fortjener denne prisen. Anita Hansen Bjørnar Dokka Mat er kultur. Innsatsen som Anita Hansen gjør for kjøkkenet på Flesbergtunet ser ut til å ligge langt utover det som forventes. Med en målsetting om å sette sin ære i å skape kortreist og gode matopplevelser for sine kunder og brukere i alle livsfaser mener jeg at det er en verdig kandidat. Hun bidrar til å sette Flesberg på kartet som en positiv kommune å bo og bli gammel i, med nomineringer til matpriser etc. Ser av retningslinjene at kandidat ikke kan vøre en offentlig ansatt for å drive kultur. Hun er offentlig ansatt for å drive med mat, ikke kultur. Dog er det nettopp det hun gjør. Driver matkultur. Her er det åpenbart en ung person med glød og iver for jobben sin og det bør løftes opp og frem. I tillegg tror jeg kandidaten vil trekke Side 2 av 4

8 alderssnittet godt ned dersom hun skulle vinne frem. Hægheim & Solvoll Teaterlag Kari Bondal Sørensen Jeg foreslår at årets kulturpris går til Høgheim & Solvoll Teaterlag. Det er en entusiastisk og arbeidsom gjeng som står på fra tidlig høst og frem til vårens forestillinger hvert eneste år. De treffes hver uke for å dele ideér, skrive og øve inn sketsjer og sanger. De bruker aktuelle temaer i kommunen i en lett blanding med god humor. Hvert år fyller de både Høgheim og Solvoll til randen med ellevilt publikum, vårens eventyr slår an blant både små og store. Overskuddet går i hovedsak til Høgheim og Solvoll og dette er en kjærkommen inntekt som er med på å bevare begge disse kulturarenaene i kommunen vår. Det må også nevnes at de i 2018 vant to priser på Langesund revyfestival, og ble direkte kvalifisert til NM på Høylandet til sommeren. Dette er god reklame for Flesberg kommune, og det står det stor respekt av! Vi er mange som hver vår gleder oss til å oppleve hva denne dyktige gjengen har å tilby, vi gleder oss til en kveld fylt av humor, glede og latter. Jeg synes alle gjør en kjempejobb både på og bak scenen, og de fortjener all mulig heder og ære for innsatsen og tiden de legger ned i dette. Heia Høgheim & Solvoll Teaterlag. I henhold til praksis legges saken fram uten anbefaling fra rådmannen. Tidligere kulturprisvinnere: 1983: Jan Fekjan 1984: Jan Lislien 1985: Flesberg Skolekorps 1986: Guri Sandelien Eriksen og Birger Paulsen 1987: Tor Einar Evju 1988: Tormod Flåtrud og Jan Dokken 1989: Bjarne Brattås 1990: Henny Tveitstulen og Anne Marie Paulsen 1991: Jarl Hammervold og Arne Gulbrandsen 1992: Siri Christensen og Marius Fjellvik 1993: Ikke tildelt Side 3 av 4

9 1994: Steinar Lie 1995: Borghild og Olaf Bakken 1996: Liv Heyerdahl Blydenstein og Wenche Neset 1997: Kristoffer Bråta og Kåre Deildok 1998: Arne Olsen 1999: Olaf Garås Hvamb 2000: Kjell Thorberg 2001: Grendegruppa 2002: Solvoll og Høgheim Teaterlag 2003: Astri Rindem og Hjørdis Homelien 2004: Kjell Landerud 2005: Berit Ulland 2006: Lilly og Eivind Hvila 2007: Flesberg Malerklubb 2008: Flesberg pensjonistforening 2009: Øyvind Hamre 2010: Kjell Løver 2011: Flesberg skolekorps 2012: Flesberg Bygdekvinnelag 2013: Ingeborg Kjenås 2014: Aud Kolset 2015: Sigrid Molia Johansen 2016: Olav Molia 2017: Kåre Bjørkesett Henry Dahlen Vedlegg: 1 Kulturprisen - Retningslinjer gjeldende fra Kulturprisen 2018 vedtak/saksdokument Side 4 av 4

10 Reviderte retningslinjer for Flesberg kommunes kulturpris. Vedtatt av kommunestyret , kst-vedtak 47/18. Gjeldende fra år Kulturprisen er en anerkjennelse for særlig fremragende innsats på kulturfeltet i Flesberg kommune. Prisen kan tildeles enkeltpersoner, lag/foreninger eller institusjoner som har utmerket seg positivt for Flesberg kommune, det være seg innen allmenn kultur, kulturarv eller idrett og friluftsliv. 2. Kandidaten må bo i kommunen, eller ha bostedsadresse i Flesberg kommune. 3. Prisen kan ikke deles ut til offentlige institusjoner, eller landsomfattende organisasjoner som hovedsakelig finansierer sitt arbeid med offentlige midler, ei heller til personer som er ansatt av det offentlige til å drive kulturarbeid. 4. Prisen kan deles ut til enkeltpersoner 1 gang. Lag/foreninger eller institusjoner kan motta prisen inntil 2 ganger innenfor en 20-års periode. 5. Kulturprisen er på kr et innrammet diplom tegnet av Jan Fekjan, med portalen i Flesberg stavkirke som motiv. Størrelsen på beløpet vurderes i sammenheng med årsbudsjettet. 6. Alle kan sende inn forslag med begrunnelse på eget skjema. Frist: 1.mars. Forslag som kommer inn etter fristen blir ikke behandlet. 7. Komiteen for livsløp og kultur behandler forslag på kandidater og fatter endelig vedtak om hvem som tildeles årets Kulturpris. Foreligger ikke forslag på verdige kandidater, kan komiteen velge å stå over en tildeling. Komiteen kan på behandlingsmøtet fremme begrunnet forslag på kandidater fra forrige år. 8. Komiteen for livsløp og kultur bestemmer tidspunkt og passende sted/arrangement for utdeling av kulturprisen.

11

12

13

14

15

16

17 FLESBERG KOMMUNE Skjenkebevilling Nord Ulland gård Lampeland Arkiv U63 Saksmappe 2019/153 Avd Fellestjenesten Saksbehandler Kristin Hammershaug MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /19 kommunestyret Rådmannens anbefaling: 1. Nord Ulland gård, Ullandsvegen 752, 3614 Kongsberg, org.nr gis skjenkebevilling for skjenking av alkohol gruppe 1, 2 og 3 til sluttede selskaper fra kl i låve, sidebygning og uteområde, beskrevet i søknad av Kari Solibakke Klev godkjennes som styrer for skjenkebevillingen. 3. Bevillingshaver plikter å sende inn opplysninger om årlig omsetning i vareliter for beregning av bevillingsgebyr som fastsettes på grunnlag av dette. 4. Skjenkebevillingen gjelder fra kommunestyrets vedtaksdato og til og med Saksopplysninger: Nord Ulland gård, Ullandsvegen 752, 3614 Kongsberg, org.nr ved Kari Klev, søker om skjenkebevilling for gruppe 1,2 og 3, øl, vin og brennevin i søknad datert De skriver i søknaden av virksomheten er et gårdstun, der: «tunet skal brukes til bryllup og andre sluttede selskaper. Til bryllup (i godvær) er det ønskelig å servere sprudlende velkomst ved flaggstanga, drikke til maten i låven, øl fra trillebår utover kvelden, bar i låven og sprudlende på brudesuiten. For mindre selskaper bruker vi «sidebygningen» og trenger servering til maten samt utover kvelden». Videre: «Vi arrangerer sluttede selskaper på låven i den varme årstida og tilsvarende i «sidebygningen» hele året. Kapasitet på låven er 100 spisende gjester, og 150 dansende gjester. Kapasitet i «sidebygningen» er 30 personer.» Skjenkesteder det søkes om er derfor sidebygning (1. etasje og 2.etasje brudesuite) og låven (rom foran høytørka, 2.etasje kjørebrulåve, og 1.etasje kjørebrulåve), samt utendørs på tunet; Sitteplasser foran sidebygning, sitteplasser for hovedhus og område rundt flaggstang. De søker om åpent følgende åpningstider: (ref serveringsloven) Mandag-søndag: De søker om følgende skjenketider: Gruppe 1 og 2, øl og vin: Gruppe 3, brennvin: kl

18 Kari Klev søker om å bli styrer. Det er ikke oppnevnt stedfortreder for serveringsbevilling, ei heller for skjenkebevillingen. Hun skriver følgende som begrunnelse for manglende stedfortreder: «Jeg søker om dispensasjon fra kravet om stedfortreder pga virksomhetens omfang. Sommeren 2019 er det planlagt 2 brylluper. Det er ingen andre selskaper i kalenderen foreløpig. Jeg jobber % ved Kongsberg videregående skole, og har derfor begrenset kapasitet til å drive selskapsvirksomhet. Planen er at Sigrid (datter) kvalifiserer seg til å stedfortreder neste år, da hun fyller 20 år i 2020.» Kari Klev har serveringsbevilling fra tidligere og hun har avlagt og bestått etableringsprøven for serveringsbevillingen og har gjort det samme mht kunnskapsprøven etter alkoholloven. Det er ikke krav om stedfortreder for serveringsbevillingen. Søker har sendt inn utskrift av avlagte prøver, samt tegning over tunet/arealbeskrivelse. Søknaden har vært forelagt Politiet i Sør-Øst politidistrikt til uttalelse og de har ingen merknader til vandel. Følgende foretak /person er vurdert i henhold til alkoholloven 1-7 b og 1-7c jf politiregistreingsloven 36 første ledd nr 2 jf. 45: Nord Ulland gård, org.nr Kari Solibakke Klev, f Søknaden er også sendt sosialsjefen til uttalelse, Uttalelse innkommet : «NAV Numedal ved leder har ingen merknader til søknad om skjenkebevilling fra Kari Solibakken Klev ved Nord Ulland gård, Ullandvegen 752, 3614 Kongsberg. Det forutsettes at skjenking følger de retningslinjer som kommunestyret til enhver tid har vedtatt.» Jf alkohollovens forskrift 6-3, hjemler krav om bevillingsgebyr. (Utdrag) «ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol».. Det foretas en beregning i kommunen etter omsetning pr. vareliter, der kommunen følger statens årlige bevillingssatser som grunnlag for fastsetting av hver enkelt bevillinghavers gebyr. Vurdering: Rådmannen går inn for søknaden og har ingen bemerkninger til omfang eller tidspunkt. I henhold til vanlig praksis, foreslår rådmannen at kravet om stedfortreder fravikes, siden virksomhetens omfang er begrenset. Rådmannen tolker søknaden dithen at det søkes om skjenkebevilling for sluttede selskaper og foreslås at dette innvilges i tråd med søknaden. Side 2 av 2

19 FLESBERG KOMMUNE Lampeland Arkiv Saksmappe 2019/289 Avd Helse- og omsorgsetaten Saksbehandler Helen Catherine Cuenoud Høring: NOU 2018:16 Det viktigste først - Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /19 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommune avgir høringssvar slik det fremkommer i rådmannens vurdering i saksutredningen. Saksopplysninger: NOU 2018:16 Det viktigste først - Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester er sendt ut på høring av Helse- og omsorgsdepartementet, med høringsfrist 22. mai NOU 2018:16 Det viktigste først - Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester beskriver tjenestenes behov for å prioritere, samtidig som den beskriver utfordringsbildet som politikere og administrasjonen må prioritere innenfor. NOU en inneholder en drøfting av om dagens prinsipper for prioritering i spesialisthelsetjenesten kan brukes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. NOU en inneholder også forslag til prinsipper for prioritering på ulike beslutningsnivåer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten. Det er foreslått virkemidler for å understøtte prioriteringsbeslutninger på de ulike nivåene; faglig, administrativt og politisk. Det bes særlig om en vurdering av: Om prioriteringskriterier i helse og omsorgssektoren slik utvalget legger det frem, er et egnet virkemiddel for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester. Om de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv faglig, administrativt og politisk nivå. Om virkemidlene som foreslås i innstillingen er egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. SAKEN I KORTE TREKK I april 2017 oppnevnte regjeringen et offentlig utvalg, Blankholmutvalget, som skulle utarbeide en NOU med en helhetlig drøfting av prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten. Målet med utvalgets arbeid var å bidra til mer

20 kunnskap og åpenhet om prioritering i helse- og omsorgstjenesten og å foreslå mulige prinsipper for prioritering. Utvalget leverte NOU 2018: 16 Det viktigste først, 13. desember Utvalget tar utgangspunkt i at det er ikke et spørsmål om beslutningstakere i helse- og omsorgssektoren skal prioritere, men hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for de beslutningene som tas. Utvalget mener at prinsipper for prioritering må bygge på et verdigrunnlag som har bred legitimitet i befolkningen og som gir kjøreregler for hvilke valg som skal tas og som bidrar til at ressursene brukes der de gir størst nytte og på dem som trenger det mest. Beslutningstakere i helse- og omsorgssektoren må ofte ta beslutninger som handler om å prioritere mellom ulike tjenesteområder, eller grupper av innbyggere, brukere eller pasienter. Ressursene må fordeles til ulike formål som forebygging, akutthjelp, sykehjemsplasser eller rehabiliteringsplasser. Kriteriene som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten er nytte, ressurs og alvorlighet. Utvalget har fått i oppdrag å vurdere om de samme kriteriene også bør gjelde for helse- og omsorgstjenesten og i den offentlige tannhelsetjenesten. Behovet for å prioritere, og utfordringer knyttet til prioriteringer, gjelder både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, i spesialisthelsetjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester, selv om det er ulikheter knyttet til innholdet i tjenestene, styringslinjene og til finansieringssystemene. Det er også forskjeller på innbyggernes/pasientens tilgang til tjenestene. Inngangen til spesialisthelsetjenesten går vanligvis gjennom en henvisning. Med andre ord er det allerede gjort en vurdering av hvem som skal motta helsehjelp. I kommunene kan alle fritt oppsøke fastlegen sin, og alle barn og familier kalles inn til konsultasjoner i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og i den offentlige tannhelsetjenesten. Konsekvensen av dette er at de kommunale tjenestene må ha kapasitet til å håndtere første kontakter som, i en del tilfeller, ikke kan begrunnes i et reelt behov for tjenester. For denne typen aktivitet vil avvisning på grunnlag av prioriteringskriteriene ikke være aktuelt. For andre kommunale tjenester vil det være mer naturlig å anvende prioriteringskriteriene i tildeling av tjenester, som for eksempel ved vurderinger av brukerens behov og funksjonsnivå før vedtak om tiltak fattes. Utvalget mener at det er tre forhold som skiller den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten fra spesialisthelsetjenesten og som får betydning for innretning og anvendelse av prioriteringskriteriene. Det første handler om kommunens brede samfunnsoppdrag. Når kommunens ledelse skal fatte beslutninger om ressursfordeling, må kommunen vurdere og prioritere ressursbruk på tvers av de ulike sektorene. Det andre skillet dreier seg om de ulike faglige målsett Spesialisthelsetjenesten har i stor grad en avgrenset problemstilling eller én enkelt diagnose. Den kommunale tjenesten vil ofte måtte forholde seg til flere problemer eller diagnoser av gangen, og i større grad ha som mål at pasienten/brukeren settes i stand til å mestre sin tilstand og leve et godt liv med den sykdommen eller tilstanden de har. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil dermed i større grad ivareta et bredere sett av behov hos pasienten /brukeren, og ofte over en lenger tidsperiode, enn hva tilfellet er for spesialisthelsetjenesten Side 2 av 6

21 Det tredje skillet er ulikhetene i forskningsgrunnlaget og systematisk dokumentasjon tiltak som igangsettes. for Mangelfull kunnskap om effekten av mange tiltak som iverksettes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, er en utfordring med tanke på å ta gode prioriteringsbeslutninger. Utvalget foreslår at de følgende 3 kriterier bør danne grunnlaget for prioriteringsbeslutninger på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, fra politisk og administrativt nivå til faglig nivå, det vil si i helse- og omsorgspersonellets møte med pasient og bruker: Nyttekriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynligheten for: overlevelse eller redusert funksjonstap fysisk eller psykisk funksjonsforbedring reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag økt fysisk, psykisk og sosial mestring. Ressurskriteriet Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering. Alvorlighetskriteriet Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: risiko for død eller funksjonstap graden av fysisk eller psykisk funksjonstap smerter, fysisk eller psykisk ubehag graden av fysisk, psykisk og sosial mestring. Utvalget skiller mellom prioriteringsbeslutninger på faglig og på administrativt/politisk nivå, selv om nivåene ikke er uavhengige av hverandre og ofte må ses i sammenheng. Prioriteringsbeslutninger på faglig nivå dreier seg om beslutninger når pasienten/brukeren har behov for akutt hjelp, vurderinger om tildeling av tjenester og vurderinger om behandling, oppfølging og tiltak rettet mot enkeltpasienter og brukere og grupper av pasienter/brukere. Beslutninger på dette nivået skiller seg ikke prinsipielt fra beslutninger som gjøres på klinisk nivå i spesialisthelsetjenesten. Prioriteringer på politisk og administrativt nivå dreier seg om fordeling av ressurser innad i helse og omsorgstjenesten og mellom alle sektorene i kommunene. Ressurser må fordeles mellom ulike formål og ledere må ta beslutninger som handler om å prioritere mellom ulike brukere/pasienter og prioritere hva slags type tiltak som skal igangsettes for grupper av brukere/pasienter. Utvalget mener at prioriteringer bør baseres på de sammen prinsippene i spesialisthelsetjenesten, den offentlige tannhelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, fordi alle bygger på det samme verdigrunnlaget og fordi de forholder seg til felles pasienter. Utvalget mener videre at hovedkriteriene som i dag ligger til grunn i spesialisthelsetjenesten: nytte, ressurs og alvorlighet, også er egnet for prioriteringer i helseog omsorgstjenesten og i den offentlige tannhelsetjenesten. Utvalget mener at den beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet som benyttes ved prioriteringer i spesialisthelsetjenesten, må suppleres for å fange opp kommunenes ansvar for at befolkningen skal kunne leve med sin tilstand, mestre sin situasjon. For mange av Side 3 av 6

22 tiltakene i helse- og omsorgstjenesten er målet at pasienten skal kunne mestre sin hverdag til tross for sykdom, smerter og/eller fysiske, psykiske og/eller sosiale funksjonsnedsettelser. Utvalget ber høringsinstansene om en tilbakemelding på om de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten på henholdsvis faglig, administrativt og politisk nivå. Prinsipper for prioritering skal bidra til å sikre likeverdig behandling av pasienter og de skal bygge på et verdigrunnlag som har legitimitet i befolkningen. Gjennom prinsippene for prioritering får verdigrunnlaget i helse- og omsorgstjenesten et konkret uttrykk. Prinsippene for prioritering omfatter en beskrivelse av kriterier for prioritering, hvilken avveiing det skal være mellom kriteriene og hvilke andre hensyn enn kriteriene det eventuelt er relevant å legge vekt på i prioriteringsbeslutninger. Utvalget foreslår en rekke virkemidler og ønsker innspill fra høringsinstansene på om de kan være egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. NOUen foreslår at det må brukes både juridiske, økonomiske og pedagogiske virkemidler. Utvalget mener at den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den offentlige tannhelsetjenesten trenger et mandat for å prioritere i tråd med kriteriene for prioritering, på lik linje med spesialisthelsetjenesten. Etter utvalgets vurdering er det derfor behov for en juridisk forankring av kriteriene for prioritering i relevant regelverk. En rettslig regulering av prioriteringskriteriene vil i tillegg gi legitimitet og bidra til større forutberegnelighet med hensyn til hva som skal ligge til grunn for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Utvalget mener videre at det bør foretas en gjennomgang av på hvilken måte dagens finansieringsmodeller påvirker prioriteringsbeslutningene i helse- og omsorgstjenesten. En slik gjennomgang bør inkludere så vel egenandeler som finansiering av fastlege og fysioterapeuter. Også forholdet mellom kommunenes valg mellom hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester kan tenkes påvirket av finansieringsmodellene og bør inkluderes i en slik gjennomgang. Endelig bør den også omfatte finansieringsordninger i spesialisthelsetjenesten og finansieringsordninger knyttet til samhandlingen mellom nivåene (kommunenes betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter) og hvordan de påvirker prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Pedagogiske virkemidler er en fellesbetegnelse for ulike tiltak som staten kan ta i bruk, og som ikke er rettslig bindende for kommunene. Målet med pedagogiske virkemidler er som oftest å øke kompetansen i kommunene, bidra til utvikling og nytenkning og gi bedre kvalitet i forvaltning og tjenesteproduksjon. Veiledere og faglige retningslinjer er de mest brukte pedagogiske virkemidlene. Vurdering: Rådmannens har vurdert saken, og vil foreslå følgende høringssvar: Flesberg kommune ønsker å komme med et høringsinnspill til NOU 2018:16 Det viktigste først- Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Generelt: Flesberg kommunes høringsinnspill vil primært omhandle den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Innspill til de tre punktene det er bedt om en særlig vurdering av: Side 4 av 6

23 A. Om prioriteringskriterier i helse og omsorgssektoren slik utvalget legger det frem, er et egnet virkemiddel for å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester. Flesberg kommune mener at prioriteringer på kommunalt nivå kan basere seg på de samme kriteriene som i spesialisthelsetjenesten - nytte, ressurs og alvorlighet. Kommunen støtter utvalgets forståelse av at helse- og omsorgstjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten bygger på samme verdigrunnlag, at de har et felles ansvar for å yte helsehjelp til befolkningen og de ofte gir tjenester til de samme pasientene. Når prioriteringskriteriene skal anvendes i kommunene må de ses i sammenheng med kommunenes livsløpsansvar for befolkningen; Kommunens ansvar for å tilby forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle sine innbyggere. Når spesialisthelsetjenesten har prioritert å ikke behandle pasienten lenger, eller når pasienten ikke er i stand til å ta vare på seg selv, er det kommunenes ansvar å gi et verdig tjenestetilbud (Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1). Alle innbyggere har et rettskrav på nødvendig hjelp med en forsvarlig standard, basert på en individuell helse- og omsorgsfaglig vurdering av behov. Flesberg kommune mener at det i dag tas hensyn til nytte, ressurser og alvorlighet ved prioritering på alle nivå, men at en formalisering og tydeliggjøring av alle hensyn som må tas antakelig vil bidra til å sikre likeverdige kommunale helse- og omsorgstjenester, innenfor mulighetsrommet for kommunale prioriteringer. B. Om de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester på hhv faglig, administrativt og politisk nivå. Flesberg kommune mener at de foreslåtte kriteriene og prinsippene for prioritering er egnet for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Men det må påpekes at nasjonale prioriteringer, normkrav og rettighetsfestinger har vesentlig betydning for mulighetsrommet for kommunale prioriteringer. Dette begrenser i betydelig grad kommunens handlingsrom. Nasjonale proposisjoner, lovverk, retningslinjer, veiledere, rundskriv og planer påvirker kommunens prioriteringer. Jo flere nasjonale føringer som gis, desto mindre blir kommunens tilgjengelige ressurser gjenstand for kommunale prioriteringer. Eksempelvis gir retningslinjer for helsestasjon og skolehelsetjeneste klare føringer for omfang av og innhold i det forebyggende helsearbeidet. Videre er det bestemt at psykisk helse skal styrkes. Det forventes fra kommunene at disse overordnede føringer er fundert ut i fra prinsippene om nytte, ressurs og alvorlighet. Flesberg kommune mener at de foreslåtte prinsippene for prioritering er nyttige og at de til dels brukes i kommunen i dag. Det gjøres i budsjettprosessen (prioritering på systemnivå) hvor rådmannen foreslår et budsjett for politisk behandling. Helt overordnet foreslår administrasjonen en fordeling av ressursene mellom ulike kommunale sektorer og hvor stor andel som skal knyttes til helse- og omsorgssektoren. Dernest blir det gjort en prioritering mellom de ulike tjenesteområder innen helse- og omsorg og mellom hvor mye ressurser som skal bindes til forebygging, behandling, rehabilitering eller pleie og omsorg. Samtidig må det prioriteres mellom somatisk og psykisk helse og mellom ulike aldersgrupper eller risikogrupper. Kriteriene og prinsippene for prioritering brukes også i tildelingsprosessen (prioritering på individnivå). I en bestiller-utførerorganisert virksomhet vil prioriteringene knyttes til bestillerfunksjonen og i hvert fall til enkeltvedtak. Retten til nødvendig helsehjelp er styrende for tildeling av de ressurser som er nødvendige for å sikre denne helsehjelpen. Helsehjelp er ansett som nødvendig hvis pasienten ville fått en vesentlig forverrelse av sin helsesituasjon eller sin livskvalitet uten den aktuelle helsehjelpen. Retten til nødvendig helsehjelp er nedfelt Side 5 av 6

24 i Pasient- og brukerrettighetsloven, uten hensynet til prinsippene om nytte, ressurs og alvorlighet. Innbyggeren skal være sjef i eget liv. Flesberg kommune har fokus på pasientens/pårørendes ønsker og prioriteringer, både ved tjenestetildeling i en kortere periode og i et livsløpsperspektiv. Det kan være utfordrende å kombinere kriteriene og prinsippene for prioritering med brukermedvirkning, for eksempel om bruker ber om tjenester uten påviselig nytte. Kommunen må sikre at brukeren mottar faglig forsvarlige tjenester samtidig som bruker og pårørendes valg må respekteres. Flesberg kommune mener allikevel at en tydeliggjøring av lovteksten i forhold til kriteriene og prinsippene for prioritering vil bidra til at kommunene må vurdere tjenestene utfra nytte, ressurs og alvorlighet på en systematisk måte. C. Om virkemidlene som foreslås i innstillingen er egnet til å støtte opp om prioriteringer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Flesberg kommune støtter at det er behov for et mandat hvor kriteriene nytte, ressurs og alvorlighet implementeres. Mandatet må hjemles både i Helse- og omsorgstjenesteloven (systemnivå) og i Helsepersonelloven (individnivå). Kommunen støtter også at det gjøres en gjennomgang av om finansieringsordningen understøtter prioriteringskriteriene. Det blir helt sentralt at nasjonale faglige retningslinjer og veiledere baserer seg på de samme prioriteringskriteriene, og Flesberg kommune støtter at det utarbeides nasjonale prioriteringsveiledere for tildeling av vedtaksbaserte kommunale helse- og omsorgstjenester. En nasjonal prioriteringsveileder må ses i sammenheng med dagens nasjonale saksbehandlingsveileder. Flesberg kommune forutsetter at statlige utformede virkemidler for prioriteringer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten støtter opp under god prioriteringspraksis i kommunen. For eksempel vil økt rettighetsfesting uten medfølgende statlig finansiering gi direkte økonomiske konsekvenser og kunne være krevende for kommunen å implementere. Side 6 av 6

25 FLESBERG KOMMUNE Retningslinjer for skolebytte Lampeland Arkiv A05 Saksmappe 2019/292 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Siri Baklid MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /19 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Flesberg kommunes retningslinjer for behandling av søknad om skolebytte vedtas med gyldighet fra Saksopplysninger: Det har ikke lykkes saksbehandler å framskaffe tidligere vedtatte retningslinjer for skolebytte, og det antas at kommunen ikke tidligere har vedtatt slike retningslinjer. Opplæringslovens 13-1 første ledd, sier at kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen. Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller den skolen i nærmiljøet som de sokner til, jf. opplæringsloven 8-1 første ledd. Etter opplæringsloven 8-1 tredje ledd kan en elev etter søknad tas inn på annen skole enn nærmiljøskolen. I Flesberg er det kun én grunnskole og dermed ingen mulighet for skolebytte internt i kommunen. Eventuelle skolebytter foregår derfor til skoler i nærliggende kommuner, primært Kongsberg. Vurdering: Flesberg kommune vil fra tid til annen kunne ha elever med funksjonsnedsettelse eller særskilte opplæringsbehov som vi vanskelig kan ivareta opplæringen for i tilstrekkelig god nok grad. Vi vil også kunne oppleve at det, på tross av innsats, er særskilte forhold ved en elevs læringsmiljø som hindrer at Opplæringslovens 9 A-2 oppfylles. I slike tilfeller bør en, om foreldre og elev ønsker skolebytte til annen kommune, forsøke å få til en avtale med nærliggende kommune. Kjøp av skoleplass i annen kommune medfører til dels store utgifter for Flesberg kommune, knyttet både til undervisning (samt eventuell spesialundervisning) og skyss. Barn i kommunen er ikke bare skoleelever, men også innbyggere med fritid hvor de skal være inkludert og deltakende. En inkludering vil i de fleste tilfeller være enklere dersom man har flere felles arenaer og treffpunkter som bl.a. skole. Dette taler for en høy terskel for å innvilge søknader om skolebytte uten tungtveiende grunner.

26 Flesberg kommune kan ikke kreve å få kjøpe skoleplass i en annen kommune, så en eventuell innvilgelse av søknad om skolebytte til en annen kommune fordrer at den aktuelle kommunen har plass til og sier seg villig til å ta imot eleven. Søknad om skolebytte skal behandles som enkeltvedtak med klageadgang. I klagesaker fra andre kommuner har fylkesmenn argumentert med at vedtakene ikke er gode nok dersom de ikke viser til kommunal retningslinje for behandling av søknader om skolebytte. Kjente retningslinjer vil gi informasjon til berørte, forutsigbarhet og likeverdig behandling av søknader. Vedlegg: 1 Retningslinjer for skolebytte Side 2 av 2

27 Flesberg kommunes retningslinjer for behandling av skolebytte Formål Formålet med retningslinjer for skolebytte er å bidra til forutsigbarhet og likeverdig behandling av søknader om skolebytte. Hjemmel Det går frem av opplæringsloven 13-1 første ledd, at kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring for alle som er bosatt i kommunen. Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest, eller den skolen i nærmiljøet som de sokner til, jf. opplæringsloven 8-1 første ledd. Etter opplæringsloven 8-1 tredje ledd kan en elev etter søknad tas inn på annen skole enn nærmiljøskolen. Disse retningslinjene gir regler for behandling av søknader om skolebytte. Virkeområde Flesberg kommune har én grunnskole; Flesberg skole. Retningslinjer for skolebytte gjelder for elever som er bosatt i Flesberg kommune, men som søker om skolebytte til kommunal skole i annen kommune. Regler for skolebytte til kommunale skoler som ligger i andre kommuner Flesberg kommune kan i enkeltsaker inngå avtaler med andre kommuner om kjøp av skoleplass hos disse. Dette gjelder saker hvor særskilte forhold gjør seg gjeldende for eleven og Flesberg kommune ikke kan tilby tilsvarende opplæring. Slike særskilte forhold kan være: Nedsatt funksjonsevne og/eller særskilte opplæringsbehov hos eleven. Særskilte forhold ved elevens læringsmiljø som hindrer at opplæringsloven 9 A-2 oppfylles. Andre kommuner er ikke forpliktet til å inngå samarbeid med Flesberg kommune eller tilby skoleplass til elever fra Flesberg kommune. Alle søknader vedrørende skolebytte til en annen kommune sendes til, og behandles av, oppvekst- og kultursjefen. Avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette medfører blant annet at avgjørelsen skal begrunnes, og at det er mulig å påklage den. Klagen skal sendes til oppvekst- og kultursjefen som vurderer om vedtaket skal endres eller ikke. Skyss Ved skolebytte til skole i annen kommune skal det stilles som vilkår at foreldrene selv må dekke eventuelle merutgifter til skyss. Dette må gå frem av vedtak om skolebytte. Dersom skolebytte er et tiltak for å sikre retten til opplæring, som for eksempel å hindre mobbing eller sikre bedre tilpasset opplæring, skal kostnader til skyss ikke dekkes av foreldrene. Det kan i den enkelte sak vurderes å inngå avtale med foresatte om privat skyss/andre

28 skyssordninger dersom det vurderes å være til beste for eleven. Alminnelige forvaltningsrettslige regler Alle søknader om skolebytte skal behandles etter de alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper, som for eksempel: - like tilfeller skal behandles likt - det er ikke anledning til å legge vekt på utenforliggende hensyn - alle momenter i begrunnelsen skal være saklige og relevante - resultatet av avgjørelsen skal ikke være sterkt urimelig - ingen avgjørelse skal være vilkårlig eller diskriminerende

29 FLESBERG KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Lampeland Arkiv A20 Saksmappe 2018/239 Avd Oppvekst- og kulturetaten Saksbehandler Siri Baklid MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak komiteen for livsløp og kultur /19 kommunestyret Rådmannens anbefaling: Tilstandsrapport for grunnskolen i Flesberg 2018 tas til orientering. Saksopplysninger: Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal omhandle læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring i grunnskolen. Rapporten skal drøftes av skoleeier, jf. Opplæringsloven andre ledd. Vurdering: Begrunnelsen for at en skal utarbeide tilstandsrapport for grunnskolen: Hjemlet i Opplæringsloven Skal bidra til at politisk og administrativt nivå blir mer bevisste på det som skjer i skolen Skal bidra til større nærhet mellom det politiske nivået og det som skjer i klasserommet Skal være et verktøy for å vurdere og følge opp de nasjonale målområdene (læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring) Skal være et grunnlag for kvalitetsutvikling i skolen Skal gi politikerne et godt grunnlag for å utøve lokal skolepolitikk Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018

30 Flesberg kommune TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2018

31 FORORD Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Elever og foreldre FAU og elevrådet ved Flesberg skole Organisasjonene Delta, Utdanningsforbundet og Fagforbundet Skoler skoleledere og plangrupper Administrasjonen i kommunen - oppvekst-og kultursjef Politikere i kommunen - Komiteen for Livsløp og kultur Ja Nei x x x x x FAU ved begge skolee samt elevrådet ved Flesberg skole har fått oversendt utkast til tilstandsrapport med mulighet for å komme med innspill. Det har ikke kommet innspill innen tilbakemeldingsfristen. Lovkravet Opplæringsloven Ansvarsomfang «Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.»

32 Innholdsfortegnelse 1. Elever og ansatte i tall Elevtall Ansatte Lærertetthet og spesialundervisning Læringsresultater Kartlegginger småskoletrinnet Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver ungdomstrinnet trinn trinn Eksamen og grunnskolepoeng Læringsmiljø Elevundersøkelsen Gjennomføring av skoleløpet Overgangen fra grunnskole til VGO Frafall i videregående skole System for oppfølging (internkontroll) Veien videre... 19

33 1. Elever og ansatte i tall 1.1. Elevtall Elevtall 2014/ / / / /2019 Lampeland (1.-4. trinn) Flesberg (5.-7. trinn) Flesberg ( trinn) TOTALT Det har vært en nedgang i elevtallet fra 2014/2015, med en særlig markant nedgang til skoleåret 2017/2018. Det er derfor gledelig å registrere en liten økning i elevtallet i skoleåret 2018/2019. I årene framover er det forventet et svak vekst, sett ut i fra antall barn i barnehagealder samt boligutbyggingsplaner og ny skole under oppføring. Selv med relativt stor elevtallsnedgang i perioden fra 2014/2015, er antall årsverk i liten grad endret. Dette skyldes hovedsakelig at antall klasser er likt selv om samlet antall elever er færre Ansatte KOSTRA-tall: : Lærere i grunnskolen, etter region, kompetanse, kjønn, statistikkvariabel og år 89,8 92,2 93, : Avtalte lærerårsverk , : Avtalte assistentårsverk 9,4 7,4 8,4 Det har vært et lite hopp i antall årsverk samlet fra 2016 til 2017, og en marginal nedgang fra 2017 til ansatte har påbegynt videreutdanning høsten 2018 for å imøtekomme nye kompetansekrav. Det er en utfordring å sikre oss ansatte med godkjent utdanning når kompetansekravet trer i kraft 1. august Det har i 2018 lykkes å rekruttere lærere med godkjent utdannelse, men en erfarer at søkergrunnlaget fortsatt er mindre enn ønskelig. Ved behov for rekruttering for å dekke langtidsfrsvær i løpet av året, ser en utfordringer med å få tak i personer med godkjent kompetanse Lærertetthet og spesialundervisning Lærertetthet/lærernorm Fra høsten 2018 ble det gjort gjeldende nasjonal lærernorm. Den såkalte «Gruppestørrelse 2» er en norm for forholdestallet mellom lærere og elever i ordnær undervisning. Det er altså ikke et gruppedelingtall/en tallgrense for gruppestørrelse.

34 Tidligere lokalt vedtak om lærertetthet ble erstattet av kommunestyrevedtak , sak 32/18. Vedtaket lyder: 1. Kommunestyrevedtak , sak 54/08 om pedagogtetthet i ordinær undervisning på barnetrinnet, bortfaller. 2. Flesberg kommune følger nasjonal lærernorm for ordinær undervisning Skoles gruppestørrelse 2 må være 21 eller lavere for å oppfylle normen. Tabellen viser at vi i Flesberg kommune er godt innenfor lovkravet. Maksimal gruppestørrelse 2 / Skolens gruppestørrelse 2 nasjonal lærernorm Lampeland skole trinn 16 12,4 Flesberg skole 5, - 7. trinn 21 17,2 Flesberg skole, trinn 21 12,0 Flesberg Rollag Nore og Uvdal Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,1 12,8 11,1 10,9 9,4 10,3 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 19,2 22,5 18,9 18,66 19,05 15,11 Utgifter til undervisning pr. elev har steget noe, hovedsakelig pga. lønnsøkning. Andelen elever som får spesialundervisning har gått marginalt ned fra 2017 til Samtidig ser en at de som får sakkyndig vurdering med anbefaling om spesialundervisning, får anbefalt et høyere antall timer enn tidligere. At en del elever får sin spesialundervisning som del av en gruppe framfor alene, gjør at andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt ikke er høyere. Forskning viser at spesialundervisning som foregår innen klassens rammer i de aller fleste tilfeller har størst effekt. En ser at mange elever har sammensatte vansker som ikke fullt ut viser seg før elevene har kommet noe opp i alder. For elever med sammensatte vansker er flere instanser inne, og skolene samarbeider tett med disse. Det er langt flere elever med spesialundervisning på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet; ca 16% mot ca 9%). Tidlig innsats på de laveste trinnene kan forhindre behov for spesialundervisning de første årene. Skoleeier har et tett samarbeid med skoleledelsen der en jevnlig diskuterer ressursbruk og organisering av spesialundervisningen. Arbeid med tilpasset opplæring står sentralt for skolen de nærmeste par årene, gjennom utviklingsarbeidet «Alle med» som gjennomføres i samarbeid med

35 resten av Kongsbergregionen + Øvre Eiker. Barnehagene er også planlagt koblet på dette arbeidet i Et overordnet mål i prosjektet er at alle barn og unge er ressurser i et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring. En lokal konkretisering av målet vil være redusert antall elever med spesialundervisning. 2. Læringsresultater 2.1. Kartlegginger småskoletrinnet Lampeland skole gjennomfører årlig nasjonale lese- og regnekartlegginger på ulike trinn. Dette er prøver som er laget for å kunne identifisere elever med særskilte utfordringer slik at en på et tidlig tidspunkt kan iverksette egnede tiltak. Lokalt mål 85% av elevene på 3. trinn over bekymringsgrense i lesing (gjennomsnitt) - Udirs kartleggingsprøve våren 2018, i hht til kommunens handlingsprogram for Delprøver På eller under bekymringsgrense % Over bekymringsgrense % Å lese ord Å stave ord Å forstå ord del 1 + del 2 11,5 88,5 Å lese er å forstå del ,5 88,5 SNITT 85% Resultatene i lesing for 3. trinn 2018 er lavere enn foregående kull, men skolen har likevel nådd lokalt mål Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter er i samsvar med målene i læreplanen. I løpet av høsthalvåret gjennomføres det prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn. Resultatene på 5.trinn er delt inn i tre mestringsnivå. Elevene på nivå 1 anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elever på mestringsnivå 3 har høy kompetanse. Lokalt mål Gjennomsnitt nasjonale prøver 5. trinn: 48 skalapoeng. I henhold til målindikatorer i kommunens handlingsprogram for 2018 Lokal målsetting ble satt opp fra 45 poeng i 2017 til 48 poeng i En ser at dette var ambisiøst, men likevel nødvendig for å ha noe å strekke seg etter.

36 Skalapoeng Indikator og nøkkeltall Engelsk - Flesberg kommune skoleeier Engelsk - Buskerud fylke Engelsk - Nasjonalt Lesing - Flesberg kommune skoleeier Lesing - Buskerud fylke Lesing - Nasjonalt Regning - Flesberg kommune skoleeier Regning - Buskerud fylke Regning - Nasjonalt Mestringsnivåer (% ) engelsk Svært mange elever presterer på laveste nivå, og svært få elever på høyeste nivå. Vi har aldri tidligere hatt på langt nær så få elever på høyeste nivå. På laveste nivå hadde vi 31,4% i 2015/2016, men har etter det hatt jevn tendens med økende antall elever på laveste nivå.

37 Mestringsnivåer (% ) lesing Lampeland skole har i flere år hatt ekstra fokus på lesing, likevel har resultatene svingt en del fra år til år når det gjelder fordeling mellom mestringsnivåene. Dette kan i noen grad tilskrives variasjoner mellom relativt små kull. Vi må tilbake til 2014/2015 for å finne færre elever på mestringsnivå 3 enn nå. Samtidig er det gledelig at vi, sammenlignet med tidligere, har få elever på nivå 1. Likevel er det et stykke igjen til vi er ved lands- og fylkessnittet. Mestringsnivåer (% ) regning I regning har vi i 2018 flere elever på høyeste nivå enn vi har i engelsk og lesing. Samtidig er det også i regning en for stor andel av våre elever som presterer på laveste nivå. Det bør være realistisk å kunne løfte flere elever fra nivå 1 til 2 gjennom fortsatt målrettet arbeid. Bruk av skolebiblioteket blir sentralt i ny skole, og en felles leseplan må på plass. Ny metodikk for lese- og skriveopplæringen er igangsatt fra høsten 2018 og må også settes i et system som sikrer kollektiv praksis videre.

38 Små kommuner kan oppleve relativt store svingninger da elevtallet er lavt og det kan være til dels stor forskjell mellom kullene. Det er derfor hensiktsmessig å se resultatene over noe tid. Med enkelte unntak er den klare tendensen over tid at vi har klart færre elever på nivå 3 og klart flere på nivå 1 enn fylket/nasjonalt Nasjonale prøver ungdomstrinnet I løpet av høsthalvåret gjennomføres det prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, samt i lesing og regning på 9.trinn. På ungdomstrinnet er de nasjonale prøvene delt inn i fem mestringsnivå, der nivå 5 er høyeste nivå. Lokale mål Gjennomsnitt nasjonale prøver 8. trinn : 48 skalapoeng Gjennomsnitt nasjonale prøver 9. trinn : 54 skalapoeng I henhold til målindikatorer i kommunens handlingsprogram for trinn Skalapoeng Indikator og nøkkeltall Engelsk - Flesberg kommune skoleeier Engelsk - Buskerud fylke Engelsk - Nasjonalt Lesing - Flesberg kommune skoleeier Lesing - Buskerud fylke Lesing - Nasjonalt Regning - Flesberg kommune skoleeier Regning - Buskerud fylke Regning - Nasjonalt

39 Mestringsnivå (%) engelsk Vi har markant flere elever på nivå 1 og 2 enn fylket og nasjonalt. Det er ingen av våre elever som presterer på øverste nivå i engelsk. Dette er tall som vekker uro, og som følges opp av skolen med tanke på videre faglig oppfølging av elevene. Mestringsnivå (%) lesing Vi har noen flere elever på nivå 1 enn fylket/nasjonalt, og noen færre på nivå 5. Samtidig er det gledelig at så mange elever er på nivå 4. Vi har samme skalapoeng som fylket/nasjonalt, men en svært oppløftende fordeling av elevene på nivå 3 og 4.

40 Mestringsnivå (%) regning Antall elever på laveste nivå er nær fylket/nasjonalt og må leses positivt. Antall elever på høyeste nivå er også gledelig lesing, her er vi godt over fylket/landet. At så vidt mange elever er på nivå 2 og så få på nivå 4, gjør at vi totalt sett havner nær samme skalapoeng som fylket/landet. Gjennomgående opplever en over tid for mange elever på mestringsnivå 1 og for få på mestringsnivå 5. I 2018 leser vi av resultatene at elevene presterer som landsgjennomsnittet i lesing og regning, men et stykke under i engelsk. Gjennomsnitt for alle prøvene er 48,33 skalapoeng, og innenfor lokal målsetting. I 2017 kunne en for første gang se de enkelte elevers utvikling fra 5. til 8. trinn. For årets 8. trinn kan vi lese følgende utvikling: Skalapoeng engelsk Skalapoeng lesing Skalapoeng regning 5. trinn trinn Utvikling Elevene har hatt en positiv utvikling på alle områdene, spesielt i regning.

41 trinn Skalapoeng Indikator og nøkkeltall Lesing - Flesberg kommune skoleeier Lesing - Buskerud fylke Lesing - Nasjonalt Regning - Flesberg kommune skoleeier Regning - Buskerud fylke Regning - Nasjonalt Mestringsnivå (%) lesing Vi har gledelig lavt antall elever på mestringsnivå 1 og 2. Dessverre er det tilsvarende lave tall på mestringsnivå 5. Et godt antall elever på nivå 4 balanserer ikke ut et høyt antall elever på nivå 3, og totalen viser at vi ligger 3 skalapoeng under fylkes/nasjonalt.

42 Mestringsnivå (%) regning Antall elever på nivå 1 er positivt, men vi har et for høyt antall elever på nivå 2 og 3. Det er svært få elever på nivå 5. For dette trinnet kan en lese følgende utvikling: Skalapoeng engelsk Skalapoeng lesing Skalapoeng regning Flesberg Norge Flesberg Norge Flesberg Norge 5. trinn trinn trinn Utvikling fra 5. til Utvikling fra 8. til Det har for dette trinnet vært en markant utvikling gjennom mellomtrinnet, og god utvikling fra 8. til 9. trinn sammenlignet med nasjonalt. På alle områder har Flesberg nærmet seg det nasjonale snittet. Målindikator for 9. trinns skalapoeng vurderes å ha blitt satt for høyt, basert på et tidligere års svært høye score. Målet bør vurderes justert neste periode Eksamen og grunnskolepoeng Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Karakterene settes på skala fra 1 til 6. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevens avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Grunnskolepoeng benyttes som kriterium for opptak til videregående skoler. Lokalt mål 40 grunnskolepoeng, i henhold til målindikatorer i kommunens handlingsprogram for 2018.

43 Eksamen, skriftlig Indikator og nøkkeltall Flesberg kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Engelsk skriftlig eksamen 3,8 3,7 3,7 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,5 3,5 3,5 Norsk sidemål skriftlig eksamen 3,6 3,4 3,4 Karakterene på skriftlig eksamen lå så vidt over nasjonalt snitt i engelsk og norsk sidemål, og likt som nasjonalt snitt på norsk hovedmål. Eksamen, muntlig Indikator og nøkkeltall Flesberg kommune skoleeier Buskerud fylke Nasjonalt Engelsk muntlig eksamen 4,5 4,5 4,5 Norsk muntlig eksamen 5,0 4,5 4,5 Samfunnsfag muntlig eksamen 4,6 4,4 4,4 Elevene har gjennom mange år hatt en del svært gode resultater på muntlig eksamen, men vi ser likevel variasjoner fra år til år, da elevgrunnlaget er lite. For dette kullet var resultatene likt som region og nasjonalt i engelsk, mens det i samfunnsfag var noe over regionalt og nasjonalt nivå. I norsk har elevene i Flesberg så mye som en halv karakter høyere enn regionalt og nasjonalt. Grunnskolepoeng Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Flesberg kommune skoleeier Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Buskerud fylke 41,4 42,1 42,6 41,4 41,6 41,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 41,2 41,4 41,7 Flesbergelevene sine grunnskolepoeng har de siste to årene ligget over fylkes- og landssnittet. Å sette karakterer blir aldri en eksakt vitenskap. Vurdering av elevarbeid vil alltid bære preg av skjønn i tillegg til en del faste kriterier. Over tid bør det ikke være altfor stor forskjell på elevene sine standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i basisfagene. Det ligger som forventning til skolen at det årlig diskuteres vurderingspraksis med tanke på standpunktkarakterer lokalt, regionalt og nasjonalt.

44 3. Læringsmiljø 3.1. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres hver høst og er obligatorisk for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Tall for mobbing har tidligere blitt oppgitt i egen skala hvor lav verdi var positivt resultat, men offentliggjøres f.o.m kun i prosent. Lokalt mål om «mindre enn 1,3» er vanskelig å måle opp mot, da tallene i 2017 ikke lenger offentliggjøres på denne skalaen. Resultatene av undersøkelsen blir kjent for skoleeier og skoleledelse umiddelbart etter gjennomføring. Resultatene er gjenstand for diskusjon i personalet ved skolen, og tiltak iverksettes der det er nødvendig. Resultater 7. trinn Indikator og nøkkeltall Læringskultur - Flesberg kommune skoleeier 3,1 4,0 4,0 Læringskultur - Nasjonalt 4,1 4,1 4,0 Elevdemokrati og medvirkning - Flesberg kommune skoleeier 3,3 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 Faglig utfordring - Flesberg kommune skoleeier 4,3 4,1 4,3 Faglig utfordring - Nasjonalt 4,1 4,1 4,1 Felles regler - Flesberg kommune skoleeier 3,9 4,2 4,3 Felles regler - Nasjonalt 4,3 4,3 4,4 Trivsel - Flesberg kommune skoleeier 3,4 4,3 4,3 Trivsel - Nasjonalt 4,4 4,3 4,3 Mestring - Flesberg kommune skoleeier 3,7 3,9 3,9 Mestring - Nasjonalt 4,1 4,1 4,1 Støtte fra lærerne - Flesberg kommune skoleeier 3,8 4,2 4,4 Støtte fra lærerne - Nasjonalt 4,4 4,4 4,4 Motivasjon - Flesberg kommune skoleeier 3,1 3,6 3,7 Motivasjon - Nasjonalt 4,0 3,9 3,8 Vurdering for læring - Flesberg kommune skoleeier 3,5 3,6 4,0 Vurdering for læring - Nasjonalt 3,9 3,9 3,9 Støtte hjemmefra - Flesberg kommune skoleeier 4,0 4,4 4,3 Støtte hjemmefra - Nasjonalt 4,4 4,4 4,4 For 7. trinn scorer Flesberg likt eller nær nasjonalt snitt aldri mer enn 0,2 i forskjell. Det er en utvikling i retning av å ligge tettere opp til landsgjennomsnittet i løpet av en treårsperiode.

45 For mobbing er tallene ikke offentlige for 7. trinn pga. få respondenter pr svaralternativ. For Flesbergs del vet vi at ingen elever på 7. trinn oppgir å oppleve mobbing ukentlig eller oftere. Snitt er 4,8, mens det for regionen og nasjonalt er 4,7. (5 er høyeste score og tilsvarer ingen mobbing.) Resultater 10. trinn Indikator og nøkkeltall Læringskultur - Flesberg kommune skoleeier 3,5 3,8 3,7 Læringskultur - Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 Elevdemokrati og medvirkning - Flesberg kommune skoleeier 2,4 3,7 2,9 Elevdemokrati og medvirkning - Nasjonalt 3,3 3,3 3,4 Faglig utfordring - Flesberg kommune skoleeier 4,5 4,3 4,0 Faglig utfordring - Nasjonalt 4,2 4,2 4,3 Felles regler - Flesberg kommune skoleeier 3,8 3,8 4,2 Felles regler - Nasjonalt 3,9 3,9 4,0 Trivsel - Flesberg kommune skoleeier 3,9 4,0 4,1 Trivsel - Nasjonalt 4,2 4,1 4,1 Mestring - Flesberg kommune skoleeier 3,6 3,8 4,0 Mestring - Nasjonalt 4,0 3,9 3,9 Utdanning og yrkesveiledning - Flesberg kommune skoleeier 3,9 4,4 4,0 Utdanning og yrkesveiledning - Nasjonalt 3,8 3,8 3,8 Støtte fra lærerne - Flesberg kommune skoleeier 3,9 4,1 3,9 Støtte fra lærerne - Nasjonalt 4,0 4,0 4,0 Motivasjon - Flesberg kommune skoleeier 3,5 4,0 3,3 Motivasjon - Nasjonalt 3,5 3,5 3,5 Vurdering for læring - Flesberg kommune skoleeier 3,0 3,6 3,1 Vurdering for læring - Nasjonalt 3,3 3,3 3,3 Støtte hjemmefra - Flesberg kommune skoleeier 3,6 4,3 4,0 Støtte hjemmefra - Nasjonalt 4,0 4,1 4,1 For 10. trinn scorer Flesberg på de fleste områder nær nasjonalt snitt (+/- 0,2). På demokrati og elevmedvirkning samt faglig utfordring scorer vi lavere enn nasjonalt, særlig markant på førstnevnte. så vidt under nasjonalt snitt på felles regler og mestring. Når det gjelder mobbing på 10. trinn, ligger Flesberg likt med regionalt og nasjonalt nivå 4,7 av 5. Det vurderes at iverksatte tiltak etter resultatene fra elevundersøkelsen 2016 ble kjent, har hatt ønsket effekt. Psykososialt læringsmiljø vil være et hovedfokusområde for skolen også videre, blant annet gjennom deltakelse i Læringsmiljøprosjektet i regi av Udir og Læringsmiljøsenteret. Skolene gjennomfører fra 2018 den ikke-anonyme spørreundersøkelsen Spekter halvårlig. Denne fanger opp mobbing og uheldig sosialt samspill som umiddelbart tas tak i. T1-undersøkelsen, som er en kartleggingsundersøkelse i forbindelse med utviklingsarbeidet «Alle med», gir oss også noen svar i forhold til mobbing og krenkelser. Det er sammenfall i svarene mellom Elevundersøkelsen og T1. Sistnevnte gir oss tilleggsinformasjon om at elever som mottar spesialundervisning har forhøyet risiko for å bli utsatt for mobbing og krenkelser. Denne kunnskapen gir en ekstra tyngde til arbeidet med tilpasset opplæring og faglig inkludering.

46 Elevrådet ved Flesberg skole kommenterer: Vi har fått det bedre enn før, det er mer positivt i klassen. Lærerne er opptatt av at alle skal ha det bra og bedre, der er ikke kun ha fokus på de som opplever mobbing. Klassene er mer sammenspleiset. Det merkes at skolemiljøet har blitt jobba mye med det siste året. Skolemiljøet/-samfunnet er betre, og da har folk mer lyst til å gå på skolen. Lærerne er blitt «strengere», i positiv forstand. Tallene viser jo at det går bedre og at det er bedre miljø på skolen. Da har jo det blitt jobba bra med. Synes det er bra at det blir lagt ut bilder på facebook-sida til skolen. Da ser vi også det positive som skjer og ikke kun det negative. SU/SMU ved Flesberg skole bekrefter samme opplevelser som elevene. 4. Gjennomføring av skoleløpet 4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Andelen elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående skole Flesberg kommune 2018 Kostragruppe Nasjonalt % 97,6% 98,4% I 2015, 2016 og 2017 var tallet 100% for Flesberg. Siden kullene er små, vil hver enkelt elev gjøre stort utslag på statistikken. Nedgangen er derfor ikke dramatisk i antall personer Frafall i videregående skole Frafallet inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år, men som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis. Personer som etter 5 år fortsatt er i videregående skole, regnes ikke som frafalt.