IRIS SAMFUNNSFORSKNING

Transkript

1 IRIS SAMFUNNSFORSKNING Årsrapport 2014 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER

2

3 INNHOLD International Research Institute of Stavanger IRIS Samfunnsforskning Forskningsgrupper Doktorgrader Klasseforskjeller på arbeidsplassen - en studie av en oljeservicebedrift i Norge Ledelse gjennom meningsutvikling i innovasjonsarbeid Forskningsaktiviteter Kunnskapsdeling og organisatorisk sikkerhet Risikonivået i norsk oljevirksomhet Utfordringer for den lokale kirke etter innføring av kirkeloven Et styrket Storting Positive erfaringer med tidlig samtale for gravide om livsstil i svangerskapet Dansk og norsk helsepolitikk Samhandlingsreformen innen helse og omsorgssektoren gir utfordringer Utdannings- og yrkesrådgiving i grunn- og videregående skole Reisemønsteret blant kollektivbrukerne på Nord-Jæren og Haugalandet Arbeidsstyrken på norsk sokkel Hvordan går det egentlig med Rogaland? Publisering/forskningsformidling

4 IRIS og forfatterne Design: Åshild Finnestad, IRIS Samfunnsforskning Bilder/illustrasjoner benyttet i denne trykksak er av fotograf Elisabeth Tønnessen og Åshild Finnestad i IRIS, om ikke annet er nevnt. IRIS - International Research Institute of Stavanger Postboks 8046 N-4068 Stavanger Tlf.: (+47) Siden 1984 har kunstverket Sverd i Fjell preget IRIS sin profil. Sverd i fjell ble avduket av kong Olav i I avtale med Kunstneren Fritz Røed fikk IRIS eneretten til å benytte åndsverket Sverd i Fjell som firmalogo. Kunstverket er plassert ved Hafrsfjord like utenfor Stavanger. 1

5 International Research Institute of Stavanger IRIS er et oppdragsbasert forskningsinstitutt innenfor teknisk-naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fagområder. Instituttet eies av Stiftelsen Rogalandsforskning og Universitetet i Stavanger. IRIS ser det som sitt samfunnsoppdrag å drive forskning og utvikling som kan bidra til at ny kunnskap og nye løsninger blir tatt i bruk til beste for samfunnet. Kommersialisering av forskningsresultater både fra IRIS og UiS er en viktig del av vår verdiskaping i samfunnet. IRIS har oppdragsvirksomhet innen områdene energi-, miljø- og samfunnsforskning. På energiområdet står boring og brønn samt økt oljeutvinning i sentrum. Miljøaktivitetene fokuserer på utvikling av verktøy for oljevernberedskap, (sann tid) overvåking og risikovurdering av havforsuring, klimaendringer og regulære utslipp fra industrien. Samfunnsforskning utfører FoU aktiviteter knyttet til politikkutforming, utvikling i arbeidslivet, innovasjon og omstilling, samt utvikling av organisasjoner og bedrifter. Vi utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet, nasjonalt og internasjonalt. Året 2014 hadde mange faglige høydepunkter. I mars åpnet olje- og energiminister Tord Lien det Nasjonale Senteret for Økt Utvinning hvor IRIS er forskningspartner sammen med Universitetet i Stavanger (UiS) og Institutt for energiteknikk (IFE). I oktober arrangerte IRIS Biomiljø konferansen Norwegian Environmental Toxicology Symposium hvor 100 norske og internasjonale forskere innen miljøtoksikologi møttes til konferanse i Stavanger. I oktober startet den første faste installasjonen av Drilltronics opp på Statfjord C. Dette er et system for å automatisere boreprosessen basert på teknologi utviklet ved IRIS over flere år. I desember mottok IRIS Samfunnsforskning Stavanger Næringsforenings Kompetansedelingspris for Dette er alle ulike eksempler på hvordan forskning ved IRIS skaper verdier i ulike deler av samfunnet. Ved utgangen av 2014 hadde IRIS 208 medarbeidere som tilsvarte 194 årsverk, hvorav 136 er forskerårsverk. Andelen utenlandske medarbeidere var på 25 prosent og det er 23 ulike nasjonaliteter. 4 ansatte har i løpet av året avlagt doktorgrad. Antall forskere med doktorgrad er nå 92. IRIS hadde en omsetning i 2014 på 331 mill. kroner. Våre aktiviteter er kvalitetssikret etter et kvalitetsstyringssystem basert på NS-EN ISO 9001:2008, mens miljøstyringssystemet er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001:

6 IRIS Samfunnsforskning IRIS Samfunnsforskning Vår flerfaglige forskning bidrar til kunnskap og forståelse av utfordringene innen sentrale samfunnsområder samt til kunnskap om tiltak og intervensjoner for å løse disse. Norges forskningsråd, nasjonale og regionale myndigheter, interesseorganisasjoner og næringslivet er våre viktigste oppdragsgivere. Våre forskningsaktiviteter er organisert i tematisk orienterte forskningsgrupper innen - Arbeid og sikkerhet - Velferd og politikk - Næringsliv og innovasjon Statsvitenskap, sosiologi og økonomi er sentrale fagdisipliner i forskerstaben, men det er også teknologer, pedagoger, organisasjonspsykologer og antropologer i avdelingen. Våre prosjekter utføres i fellesskap på tvers av fagdisiplinene. Om lag halvparten av forskerne har doktorgrad og flere er i gang med doktorgradsutdanning. De fleste forskerne arbeider ved hovedkontoret i Stavanger, men vi har også ansatte ved avdelingskontoret i Bergen og i Oslo. IRIS Samfunnsforskning hadde 40 medarbeidere som ved utgangen av 2014 tilsvarte 31 forskerårsverk, fordelt på 14,5 årsverk menn og 16,5 årsverk kvinner. Vi har omfattende forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). Innovasjonsforskningen er integrert mellom UiS og IRIS via Senter for innovasjonsforskning (CiR). Det er også institusjonalisert samarbeid med Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) ved UiS. I tillegg er det prosjektbasert samarbeid. Forskerne ved IRIS Samfunnsforskning har også etablert stabile og langvarige samarbeidsrelasjoner til forskere ved andre forskningsinstitutter, universiteter og til enkelte konsulentfirmaer, både nasjonalt og internasjonalt. I 2014 har forskningskommunikasjon og da populærvitenskapelig formidling vært en viktig satsing. Forskerne har skrevet flere kronikker / innlegg i landsdels- og nasjonale aviser i I tillegg kommer bokutgivelser, vitenskapelige artikler, konferansepaper, rapporter og mange foredrag. IRIS Samfunnsforskning ble tildelt Stavangerregionens Næringsforenings Kompetansedelingspris for I juryens begrunnelse heter det at: «IRIS Samfunnsforskning, gjennom formidling og kompetansedeling, bidrar kontinuerlig til den offentlige debatten om regional næringsutvikling, videreutvikling og fornyelse av regionale næringsklynger, samferdsel og innovasjon både i bedrifter og offentlig sektor». «NY KUNNSKAP FOR ET BEDRE SAMFUNN» 3

7 IRIS Samfunnsforskning Avdelingens ansatte pr FORSKNINGSGRUPPER ARBEID OG SIKKERHET Forskningssjef Kåre Hansen (cand.polit. Sosiologi) Engen, Ole Andreas, seniorforsker (Dr.polit. Sosilogi) (20%) Gressgård, Leif Jarle, seniorforsker (Dr.oceon) Holte, Kari Anne, seniorforsker (Dr.ing.) Kjestveit, Kari, forsker (Master, Samfunnssikkerhet) Krøvel, Anne Vatland, seniorforsker (Dr.scient) Lyby, Lars, Dr.gradsstipendiat Mathiesen, Ida Holth, forsker (Master, Sosiologi) Skoland, Kathrine, forsker (Master, Sosiologi) Solbakk, Marianne N., forsker (MSc, Org. og ledelse) Solberg, Astrid, forsker (Master, Psykologi) Teig, Inger Lise, seniorforsker (PhD, Sosialantropologi) Underhaug, Randi A., forsker (Siv.øk) VELFERD OG POLITIKK Forskningssjef Einar Leknes (fungerende) (Dr.ing) Gjerstad, Brita, seniorforsker (Cand.polit, Sosiologi) Jonvik, Merete H., Dr.gradsstipendiat (Cand.polit, Sosialantropologi) Lie, Terje, seniorforsker (Cand.polit, Sosiologi) Morsut, Claudia, forsker (PhD, Statsvitenskap) Nødland, Svein Ingve, seniorforsker (Siv.øk) Rommetvedt, Hilmar, forskningsleder (Dr.polit, Statsvitenskap) Stephansen, Anna, forsker (Master, Adm.org.) Thesen, Gunnar, seniorforsker (PhD, Statsvitenskap) Thygesen, Janne, forsker (MSc, Statsvitenskap) Vedøy, Gunn, seniorforsker (PhD, Pedagogikk) NÆRINGSLIV OG INNOVASJON Forskningssjef Ann Karin T. Holmen, (PhD, Adm.org.) Bayer, Stian Brosvik, seniorforsker, (Master, Samfunns-økonomi) Billington,Mary G., seniorforsker (PhD, Matematikkdidaktikk, 30%) Blomgren, Atle, seniorforsker (Siv.øk. HAE) Farsund, Arild A., seniorforsker (Dr.polit, Adm.org., 20%) Fitjar, Rune D., seniorforsker (PhD, Statsvitenskap, 20%) Gjelsvik, Martin, forskningsleder (Dr.oecon ) Harstad, Anne Marthe, forsker (Siv.øk) Haus-Reve, Silje, forsker, (Master, Samfunnsøkonomi) Hydle, Katja M., seniorforsker, (MA, Political Sciences) Kvadsheim, Henrik, seniorforsker (Siv.øk HAE, 20%) Rangnes, Kjell, seniorrådgiver (Siv.ing.) Quale, Christian, seniorrådgiver (Siv.ing.) ADMINISTRASJON Finnestad, Åshild, info.-/adm.konsulent Leknes, Einar, direktør, Dr.ing Vigdel, Sissel, prosjektøkonom PERSONELL AVGANG I 2014 Bergsgard, Nils Asle, seniorforsker Gjerstad, Trygve seniorrådgiver Opedal, Ståle H, seniorforsker Vassenden, Anders, seniorforsker NYANSATTE I 2014 Lindland, Kristiane M., forsker (PhD Endringsledelse) Næringsliv og innovasjon Uhre, Andreas Nordang, forsker (PhD Statsvitenskap) Velferd og politikk Vigmostad, Paul, forsker, (MSc Business Administrasjon)m Næringsliv og innovasjon 4

8 IRIS Samfunnsforskning Arbeid og sikkerhet Gruppen «Arbeid og sikkerhet» utfører forsking, rådgivning, evaluering og utvikling knyttet til organisering av arbeid og sikkerhet I arbeidslivet. Våre aktiviteter er rettet mot arbeidsmiljø, ledelse, HMS, organisering, læring og verdiskaping i bedrifter og offentlige organisasjoner. Forskningen er gjennomgående flerfaglig og forskerne i gruppen har allsidig bakgrunn i ulike fag som sosiologi, psykologi, ingeniørfag, økonomi og informasjonsvitenskap. Gruppens hovedaktiviteter kan deles inn i to ulike temaområder: ARBEIDSORGANISERING Sentrale problemstillinger for vår forskning er hvordan det fysiske og psykiske arbeidsmiljø og nye former for arbeidsorganisering påvirker hver enkeltes arbeidstakers trivsel og helse. I 2014 har vi bl.a. gjort følgende forskningsfunn: En doktorgradsstudie av arbeidsforhold i oljeserviceindustrien påviste at fordelingen av arbeidsgoder holder den bedriftsinterne klassestrukturen stabil. Deling av kunnskap internt i en organisasjon har betydning for sikker atferd, og deling av kunnskap mellom organisasjoner og oppfølging av leverandører er viktig for en organisasjons evne til å lære av feil. SIKKERHET OG RISIKO Sentrale forskningstema på dette feltet er HMSkultur, atferds- versus kulturbaserte perspektiver på sikkerhet, organisatorisk sikkerhet, opplevd risiko, maktens betydning for sikkerhet, ivaretakelse av sikkerhet og pålitelighet i endringsprosesser, samt utvikling av gode og pålitelige måleverktøy på HMS. For 2014 kan vi nevne følgende forskningsresultater: Utviklingen av risikonivået i oljevirksomheten på norsk kontinentalsokkel er positiv. Prosjektet «Sikkerhetskultur, arbeidshelse og ulykker i norsk landbruk» har bidratt til forbedret ulykkesregistrering blant gårdbrukere. Forskningssjef Kåre Hansen 5 Velferd og politikk Gruppens forskningsaktiviteter dreier seg om implementering av politikk og samfunnsmessige endringer innenfor mange ulike sektorer og om sammenhengen mellom disse. Forskningen er i hovedsak basert på statsvitenskapelige og sosiologiske teorier og perspektiver. Mange av prosjektene er flerfaglige og nytter perspektiver fra både statsvitenskap, sosiologi og organisasjonsvitenskap. VELFERD Velferdsforskningen omfatter helsetjenester, velferdsteknologi, bedriftshelsetjenester, arbeidsinnvandring, rusomsorg og boligpolitikk, samt kulturelle og samfunnsmessige endringer i et langsiktig perspektiv. I 2014 har vi forskningsfunn om: Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere Hvordan tidlig samtale for gravide om alkohol og levevaner kan bidra til en sunn livsstil i svangerskapet. Hvordan rådgivningen til elevene i skolen fungerer og hvilken kompetanse rådgiverne har. POLITIKK Forskningen dreier seg særlig om politiske institusjoner og prosesser, organisering og styring av den offentlige forvaltningen, og iverksetting og evaluering av reformer i offentlig politikk. I 2014 har vi studert: Hva som kjennetegner styring og ledelse av partnerskap i kommunal sektor Hvordan kirkeloven medførte selvstendiggjøring av den lokale kirke Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet i kommunene Forskningssjef Einar Leknes (fung.)

9 IRIS Samfunnsforskning Næringsliv og innovasjon Forskningsgruppen har medarbeidere innenfor fagdisiplinene samfunnsøkonomi, statsvitenskap, sivilingeniør, matematikk og virksomhetsstrategi. Vår forskning er orientert i tre hovedområder: Innovasjon i offentlig og private virksomheter, næringsanalyse/næringsutvikling og samferdsel. Dette er forskningsfelt som også er tett koplet til hverandre. INNOVASJON er det mest omfattende feltet og dreier seg om studier av regionale innovasjonssystemer, innovasjonsprosesser i bedrifter og offentlig virksomhet samt universitetenes rolle for innovasjon i virksomheter og i regionen. Flere av studiene er teoretisk orienterte og komparative i nært samarbeid med forskere ved UiS og ved utenlandske institusjoner. I tillegg deltar flere av forskerne i programmet Virkemidler for regional innovasjon (VRI) i Rogaland som fortsetter i en ny periode fra NÆRINGSANALYSE OG NÆRINGSUTVIKLING har forskning som trekker veksler på en egengenerert bedriftsdatabase for studier av bransjer (i særlig grad petroleumsnæringen) og av nærings- og sysselsettingsutvikling i geografiske regioner. Innenfor petroleumsnæringen er det eksempelvis gjennomført studier av sysselsettingsvirkninger av norsk-basert petrolumsvirksomhet, petroleumsnæringens bruk av teknologer med mastergrad og norske utdanningsinstitusjoners tilbud. Innenfor andre næringer kan vi spesielt trekke frem studier av handelspolitikk og konsekvenser for primærnæringen. SAMFERDSEL omfatter utredninger om veg- og baneinfrastruktur, godstransport og logistikk, samt regionale- og bedriftsrelaterte reisevaneundersøkelser. Flere av studiene har vært kunnskapsbidrag for å løse regionens samferdselsutfordringer. Gruppens prosjektportefølje består av langsiktige prosjekter, kombinert med en del mindre prosjekter med finansiering fra Norges forskningsrråd, øvrig offentlig sektor og det private næringsliv. Forskningssjef Ann Karin T. Holmen «VÅRE PROSJEKTER UTFØRES I FELLESSKAP PÅ TVERS AV FAGDISIPLINENE» 6

10 Doktorgrader Klasseforskjeller på arbeidsplassen - en studie av en oljeservicebedrift i Norge Kathrine Skoland har i sin doktoravhandling med tittelen «Klasser i arbeidslivet, en studie av arbeidsforhold i oljeserviceindustrien», studert hvordan arbeidsgoder som autonomi, innflytelse, medvirkning, utvikling og variasjon fordeler seg mellom ulike grupper og nivåer av ansatte i en oljeservicebedrift i Stavangerregionen. Analysene avdekker store forskjeller i hvordan ulike grupper oljearbeidere opplever jobben sin og hovedskillelinjen går mellom manuelle og ikke-manuelle arbeidere. Landansatte i verkstedhallene kommer systematisk dårligst ut i form av å ha et rutinebasert, lite utviklende og lite selvstendig arbeid. Når det kommer til indikatorer på arbeidspress, ser de ellers mer privilegerte gruppene ut til å komme dårligere ut siden disse blant annet opplever å ha mindre kontroll over sin arbeidstid og arbeidstempo. Dataene analyseres i en flerdimensjonal klasseanalyse inspirert av Bourdieus feltteori. Den feltinspirerte klasseanalysen viser både til vinnere og tapere i oljeindustrien, og til hvordan fordelingen av arbeidsgoder stort sett holder den bedriftsinterne klassestrukturen stabil. «VINNERE OG TAPERE I OLJEINDUSTRIEN» Analysene demonstrerer ikke bare en ujevn fordeling av goder og arbeidsforhold, men også fornemmelser av utenforskap blant de mindre privilegerte. Disse fornemmelsene kan oppfattes som subjektive opplevelser av klasseforskjellene. Analysene viser også hvordan noen yrker er i ferd med å endres og dermed hvordan den etablerte klassestrukturen også blir utfordret i en oljeindustri i utvikling. Kathrine Skoland Forsker, Arbeid og sikkerhet 7

11 Doktorgrader Ledelse gjennom meningsutvikling i innovasjonsarbeid Kristiane M. Lindland har i sin doktoravhandling med tittelen «You re supposed to interfere - leading through meaning making in New Product development», studert hvordan deltakere gjennom samhandlingen kan hemme og fremme innovasjonsarbeidet i en bedrift. Redd for å tråkke andre på tærne? Innblanding i kollegers fagfelt er nødvendig for å fremme nytenking i gruppearbeid. For å drive innovasjonsarbeid må kolleger utfordre hverandre på hverandres fagområder. I sitt doktorgradsarbeid har hun forsket på de relasjonelle aspektene ved innovasjonsarbeid. I fire år har hun fulgt produktutviklingsarbeidet hos porselensprodusenten Figgjo AS, som er internasjonalt kjent for å være innovativ. Deltakerne i innovasjonsarbeidet måtte finne seg i at andre utfordret dem på løsningene de foreslo. I de tverrfaglige arbeidsgruppene hun fulgte var det ingen som hadde enerett på å kunne eller mene noe om et fagfelt. Gruppene kunne bestå av blant annet designere, produktutviklere og andre som jobbet med produksjon, selgere og markedsførere. Noen ganger ble også folk utenfra bedriften trukket inn, for eksempel kokker. Alle deltakerne i innovasjonsarbeidet måtte utøve selvledelse og samledelse for å ta prosessene videre. Dette krevde innsikt og kompetanse utover eget arbeidsområde. «INNBLANDING I KOLLEGERS FAGFELT ER NØDVENDIG» Å ha evnen til å sette seg inn i hvordan situasjoner ble forstått fra andres ståsted ble viktig, ikke bare i forhold til hvordan arbeidsoppgaver skulle oppfattes, men også for hvilken relasjonell betydning handlinger og situasjoner kunne få. Motstridende forventinger i gruppa kunne skape vansker i arbeidet. Likevel er de betydningsfulle for å utvide mulighetene til å bryte med eksisterende forståelser og utfordre felles oppfatninger. En gruppe må utfordre enighet om den skal utforske grensene for hva man kan gjøre. Dette viser at relasjonell kompetanse som utvikles gjennom å samhandle tett med andre fra ulike fagområder, faktisk er avgjørende for å kunne bidra til innovasjon i en organisasjon. Denne relasjonelle kompetansen er en dynamisk kompetanse man utøver sammen med andre og som påvirkes av situasjon, hendelsesforløp og forventinger til fremtiden. Kristiane M. Lindland Forsker, Næringsliv og innovasjon 8

12 Forskningsaktiviteter Kunnskapsdeling og organisatorisk sikkerhet Deling av kunnskap mellom ansatte kan være viktig for organisasjoners evne til å lære av feil, samt å få ansatte til å arbeide i henhold til etablerte prosedyrer og regler (sikker atferd). Dette kan være spesielt viktig i distribuerte organisasjoner hvor samme type arbeid med høy risiko for skader og ulykker gjennomføres på ulike steder/lokasjoner og i forskjellige avdelinger. Basert på data fra en spørreskjemaundersøkelse gjennomført i et operatørselskap og åtte ulike leverandørselskaper som opererer på den norske kontinentalsokkel, viser denne studien at operatørens oppfølging av leverandører er viktig for ansattes opplevelse av at organisasjonen de er tilknyttet evner å lære av feil. Resultatene viser videre at kunnskapsdeling mellom ulike enheter og lokasjoner er viktigere enn kunnskapsdeling internt i enheter for evnen til å lære av feil. «KUNNSKAPSDELING ER VIKTIG FOR Å LÆRE AV FEIL» Når det gjelder sikker atferd finner vi imidlertid at deling av kunnskap internt i enheter har større betydning enn kunnskapsdeling mellom enheter. Samlet sett viser studien at kunnskapsdeling- og ledelse er viktig for organisatorisk sikkerhet Seniorforsker Leif Jarle Gressgård Risikonivået i norsk oljevirksomhet 9 Petroleumstilsynet har siden 1999/2000 årlig gjennomført undersøkelse av Risikonivå Norsk Petroleumsvirksomhet (RNNP) for å oppnå et mer helhetlig bilde av ulykkesrisikoen på norsk sokkel og petroleumsanlegg på land. Via RNNP overvåkes både personrisiko og risiko for akutte utslipp. For Petroleumstilsynet utgjør konklusjonene i RNNP et viktig grunnlag for planlegging av tilsyn og for regelverksutviklingen. RNNP omfatter innsamling og bearbeideiding av ulike typer data hvor en kan følge utviklingen i risikonivået over tid. Annethvert år gjennomføres en spørreskjemaundersøkelse blant de ansatte på sokkelen og på landanleggene. Høsten 2013 hadde IRIS ansvaret for gjennomføring av denne. Resultatene fra undersøkelsen, som ble overlevert oppdragsgiver våren 2014, gir et overordnet bilde av de ansattes egne vurderinger av HMS-klimaet og arbeidsmiljøet på sin arbeidsplass. For sokkelen viser resultatene at det er bedring på mange områder knyttet til HMS-klimaet. Den overordnede vurderingen er at HMS-klimaet er blitt bedre. Samtidig ser man at de samme områdene som tidligere år var en utfordring fortsatt er det. «BEDRING AV HMS PÅ MANGE OMRÅDER, MEN FORTSATT UTFORDRINGER» Disse er blant annet knyttet til omfanget av prosedyrer og rutiner, mangelfullt vedlikehold og utfordringer i forbindelse med at ikke alle snakker samme språk. Våren 2014 utarbeidet Petroleumstilsynet to RNNP-hovedrapporter, én for sokkelen og én for landanleggene, og IRIS bidro her med kapitlene med resultater fra spørreskjemaundersøkelsen. I tillegg er det laget en sammendragsrapport som finnes både på norsk og engelsk. Alle rapportene kan lastes ned på Petroleumstilsynet og IRIS sine nettsider. Forsker Astrid Solberg

13 Forskningsaktiviteter Utfordringer for den lokale kirke etter innføring av kirkeloven HVORDAN HAR KIRKELOVEN BIDRATT TIL TILRETTELEGGING AV DEN LOKALE KIRKES ORDNING? IRIS utførte, for Kulturdepartementet, en evaluering av kirkens lokale ordning. Sentralt i undersøkelsen har vært å se på hvordan soknet, som er kirkens grunnenhet, er organisert og i praksis fungerer sett i forhold til rettsgrunnlaget, særlig med henblikk på de endringer som kom i forbindelse med Kirkeloven av Innføring av ny lov medførte en selvstendiggjøring av den lokal kirken ved frikobling fra kommunen, mens kommunens plikt til å gi økonomisk støtte ble opprettholdt. «UBALANSE I LEDELSE, ORGANISERING OG STYRING I MANGE SOKN» Funnene fra vår studie peker på at det oppstår en ubalanse i ledelse, organisering og styring i mange sokn. Kirkelig fellesråd har fått en sterk posisjon og «tyngde», mens menighetsrådets posisjon og «tyngde» ser ut til å svekkes. Evalueringen er basert på følgende problemstillinger: Hvordan har kirkeloven av 1996 bidratt til tilrettelegging av den lokale kirkes ordning slik at soknet kan utføre sitt oppdrag etter formålsparagrafen, «å legge forholdene til rette for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i den evangelisk lutherske folkekirke i Norge»? Hvilke faktorer ved ordningen fremmer eller hemmer en positiv utvikling? Et hovedpoeng i vår analytiske tilnærming er at det er fruktbart å undersøke ledelse, organisering og styring i den lokale kirke i et perspektiv som vi velger å betegne som «samstyring». I samstyring ligger at aktører må samordne og koordinere sitt arbeid for å kunne oppnå felles retning og måloppnåelse. Sentralt i en slik samstyring er soknets to styringsorganer; kirkelig fellesråd og menighetsråd, og relasjonen mellom disse rådsorganene. Loven gir de to organene likeverdighet, men med ulike oppgaver. Andre viktige relasjoner finner vi mellom soknet og eksterne organer som kommunen og «bispedømmerådslinja», dvs. prost, biskop og bispedømmeråd. Alle disse aktørene og relasjonene mellom dem har stor betydning for ledelse, organisering og styring i den lokale kirken. Prosjektrapporten er benyttet som et av grunnlagsdokumentene i høringsdokument om framtidig kirkeordning som Kirkerådet, våren 2015, sender ut på høring til alle sokna i landet. Seniorforsker Svein Ingve Nødland 10

14 Forskningsaktiviteter Et styrket Storting Grunnlovsjubileet i 2014 var også 200-årsjubileum for etableringen av Stortinget. I forkant av jubileet ble det gjennomført et forskningsprosjekt som dannet grunnlag for Fagbokforlagets utgivelse av bokverket Stortingets historie , redigert av professorene Hanne Marthe Narud, Knut Heidar og Tore Grønlie. Fra IRIS bidrog forskningsleder Hilmar Rommetvedt med et kapittel om lobbyvirksomhet. I tillegg trakk også flere av de andre bidragsyterne til bokverket veksler på tidligere IRISforskning om utviklingen i Stortinget. Ved inngangen til den femtiårsperioden som er dekket i bokverket, befant Stortinget seg etter manges mening i skyggen av den korporative kanalen med statlige utvalg der interesseorganisasjonene og statsforvaltningen ofte gjorde opp sakene seg imellom, mens Stortinget i realiteten bare «strødde sand» på forslagene deres. Undersøkelsene viser imidlertid at interesseorganisasjonene i stigende grad retter sine politiske påvirkningsforsøk mot Stortinget. Både organisasjonene og stortingsrepresentantene er enige om at denne lobbyvirksomheten påvirker arbeidet i Stortinget. De aller fleste stortingsrepresentantene ser positivt på lobbyvirksomheten, både fordi de får tilgang til alternativ informasjon og motekspertise når beslutninger skal treffes, og fordi kontakten med organisasjonene bidrar til å styrke kontrollen med at forvaltningen følger opp Stortingets intensjoner og vedtak. Forskningsleder Hilmar Rommetevedt «STORTINGETS HISTORIE » Regjeringen.no 11

15 Forskningsaktiviteter Positive erfaringer med tidlig samtale for gravide om livsstil i svangerskapet Pilotprosjektet FRIDA var en utprøving av et tilbud om tidlig samtale med jordmor for gravide om alkohol og levevaner. Hensikten var at gravide skulle få tidlig informasjon og veileding om alkoholbruk og forhold som kan skade fosteret, samt råd og veiledning på hva som kan bidra til at barnet får en god start. «FRAMTIDSRETTET OG DEKKER ET REELT BEHOV HOS DE GRAVIDE» Det ble utviklet eget støttemateriell for samtalene i prosjektperioden og en egen samtalemetodikk er blitt utprøvd. Prosjektet ble gjennomført av KoRus vest Stavanger på oppdrag fra Helsedirektoratet, med følgeforskning fra IRIS. De gravide som har deltatt i prosjektet uttrykker et behov for dette tilbudet, og jordmødrene mener tilbudet er framtidsrettet og dekker et reelt behov hos de gravide. Strukturelt er det derimot hindringer i svangerskapsomsorgen for å gjennomføre denne typen samtaler: - Anbefalt tidspunkt for første konsultasjon i prosjektet var innen utgangen av uke 9 i svangerskapet. Det er tradisjon i kommunene for at fastlegen gjennomfører første konsultasjon først i uke Slik var det vanskelig å få kontakt med de gravide tidlig nok. - I refusjonsordningen for svangerskapsomsorgen ligger ikke tidlig samtale inne. Kommunene har derfor ikke noe økonomisk incentiv i refusjonsordningen. - Det er en utydelige oppgavefordeling innenfor svangerskapsomsorgen mellom fastleger og jordmødre. - Jordmortjenesten er ulikt utbygd i kommunene, slik at det kan også bli spørsmål om tilgjengelig kapasitet. Myndighetene har heller ikke angitt normtall for jordmortjenesten som kommunene må forholde seg til. Piloten er gjennomført med et tillegg i stilling tilsvarende en halv arbeidsdag for hver jordmor som har gjennomført samtaler, men dette avspeiler ikke normalsituasjonen i kommunene. Seniorforsker Gunn Vedøy 12

16 Forskningsaktiviteter Dansk og norsk helsepolitikk I samarbeid med forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus og Københavns Universitet har IRIS gjennom flere år fulgt utviklingen i dansk og norsk helsepolitikk. Forskningen omfatter bl.a. sykehusreformen i 2002 og samhandlingsreformen i En del av resultatene er presentert i boken Hvordan har vi det i dag, da? Flernivåstyring og samhandling i norsk og dansk helsepolitikk (Fagbokforlaget, 2014). Boken gir en systematisk oversikt over likheter og forskjeller mellom de danske og norske helsesystemene. Den rette særlig søkelyset mot de samordningsbehovene i et stadig mer spesialisert helsevesen. De to landene har iverksatt store strukturelle reformer i organiseringen og styringen av helsevesenet, men det er betydelige forskjeller i de grepene som er valgt. Forfatterne stiller imidlertid spørsmålstegn ved om store strukturelle reformer er veien å gå for å løse samordningsproblemene. Kanskje er det slik at man med strukturelle reformer flytter rundt på samordningsproblemene, snarere enn å løse dem. «HVORDAN HAR VI DET I DAG, DA?» Samarbeidsavtalene mellom spesialisthelsetjenesten og de danske og norske kommunene, arbeidet i norske samarbeidsutvalg, danske og norske kommuners medfinansiering av spesialisthelsetjenester, styremedlemmenes roller i norske helseforetak og danske og norske aksjoner mot sentralisering av sykehus, er blant temaene som blir belyst i boken. Forskningsleder Hilmar Rommetvedt Fagbokforlaget 13

17 Forskningsaktiviteter Samhandlingsreformen innen helse og omsorgssektoren gir utfordringer Formålet med denne studien har vært å finne ut hvordan samhandlingsreformens ordning med kommunal betaling fra dag én for utskrivningsklare pasienter, påvirker tjenestetilbudet innenfor pleie- og omsorgsektoren i kommunene. Oppdragsgiver har vært KS og oppdraget har vært et samarbeid mellom IRIS Samfunnsforskning og Nasjonalt senter for distriktsmedisin i Tromsø. Studien viser bl.a. at pasienter som sykehusene melder utskrivningsklare til kommunen ofte er sykere enn før samhandlingsreformen. Videre viser forskernes funn at pasienter som tidligere ville ligget på sykehus til den medisinske behandlingen var avsluttet, nå meldes utskrivningsklare så snart man ser at behandlingen virker og pasienten er i bedring. De medisinske kostnadene har økt betraktelig i kommunene og bekrefter oppfatningen om at sykehusene skriver ut sykere pasienter. «SYKEHUSENE SKRIVER UT SYKERE PASIENTER» Det foregår et skifte i kommunehelsetjenestens karakter, i retning av mer behandling og pleie av kort varighet og mer spesialisert karakter. Hovedhensikten med korttidsplasser er rehabilitering/habilitering, behandling, utredning og avlastning. Det er vekst i andelen korttidsplasser og andelen plasser til habilitering/rehabilitering, men den skjer i hovedsak på bekostning av langtidsplasser. Reell kapasitetsøkning på institusjonsplasser forekommer i liten grad. Forskerne finner en klar tendens til at terskelen for å få sykehjemsplass og hjemmetjenester er blitt høyere. Det oppstår mangel på institusjonsplasser, både korttids-, langtids- og rehabiliteringsplasser. Det er en utfordring å holde korttidsplasser ledige for å ha kapasitet til å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter. Konsekvenser av økt prioritering av utskrivningsklare pasienter er at «svake» pasientgrupper, som demente, rus/psykiatripasienter, kronisk syke og ensomme som bor hjemme, nedprioriteres. I kommunene synes knapphet på plasser å gi seg utslag i strengere vurderinger enn før med hensyn til tildeling av langtidsplass. Selv om det er et uttalt mål at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, er det vanskelig å se for seg at behovet for langtidsplasser i institusjon vil avta, snarere tvert imot gitt forventningene om vekst i eldrebefolkningen og økt levealder. Seniorforsker Svein Ingve Nødland 14

18 Forskningsaktiviteter Utdannings- og yrkesrådgiving i grunn- og videregående skole I samarbeid med NTNU og SINTEF har IRIS gjennomført to prosjekter om rådgiving i ungdomsskolen og videregående skole. I det første prosjektet som var på oppdrag fra fylkeskommunene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, undersøkte vi hvor god kvaliteten på skolens rådgiving var i de tre fylkene. Rapporten «Æ skjønne itj, æ våkne opp kvar dag å vil bli nå nytt æ» Skolens rådgiving i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord- Trøndelag» (Buland m.fl 2014) omhandler den gode samtalen, operasjonalisering av sentrale styringssignaler, interorganisatorisk kompleksitet, elevene i valgprosess og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Den konkluderer med at det foregår mye bra arbeid, men også at mye kan bli bedre. Ungdomsskolen trenger et kompetanseløft, flere enn rådgivere trenger kompetanse på yrkes- og utdanningsvalg, man trenger en mer bevisst arbeidsdeling i skolene, en sterkere skoleeierrolle, flere møteplasser og mer stabile nettverk. I artikkelen «En rådgiverrolle i krysspress? Lokal variasjon og konsekvenser for rådgivningen i skolen» (Mathiesen, Mordal og Buland 2014) fra det samme prosjektet, undersøker vi hvordan ulike aktørers forventninger til rådgivningen påvirker rådgiveres praksis. Rådgivere opplever i liten grad at ulike forventninger til rådgivningen kommer i konflikt. De unngår opplevelser av konflikt og krysspress fordi de deler den virkelighetsforståelsen som er rådende ved den enkelte skole. «SKOLENS RÅDGIVING VED ELEVERS UTDANNINGS- OG YRKESVALG» Det andre prosjektet om rådgiving i grunnskole og videregående skole på oppdrag fra Utdanningsforbundet fokuserte på rådgivernes vurderinger av egen rolle og arbeidshverdag i skolen. Rapporten viser bredden og dybden i rådgivers oppgaver og ansvar, og tar for seg opplevelser av rollen, og endringer i rollen den siste tiden. Den gir innsikt i hva rådgiverne synes er viktig for den videre utviklingen av rådgiverfunksjonen i skolen, både i forhold til kompetanseheving, arbeidsoppgaver, arbeidsdeling og samarbeid (Mordal, Buland og Mathiesen 2014). Forsker Ida Holth Mathiesen 15

19 Forskningsaktiviteter Reisemønsteret blant kollektivbrukerne på Nord-Jæren og Haugalandet Rogaland fylkeskommune ønsket mer detaljert informasjon om reisemønsteret blant kollektivbrukerne på Nord Jæren og Haugalandet, utover den informasjonen som samles inn via billettstatistikken og regionale reisevaneundersøkelser. Epinion og IRIS ble engasjert for å gjennomføre en reisevaneundersøkelse på de mest trafikktunge bussrutene, samt Jærbanen på strekningen Stavanger-Bryne. Fokus var på hele reisen som resulterte i kollektivreisen og hvor eventuelle bytter mellom kollektivtransportmidler fant sted. Epinion hadde hovedansvaret for datainnsamling, mens IRIS har gjennomført analyser og rapportering. «KVINNER ER I FLERTALL BLANT KOLLEKTIV- PASSASJERENE» Kollektivtransporttilbudet skal primært gjøre det mulig for innbyggerne å dekke det daglige transportbehovet uten å være avhengig av bil. Det skal også være et tilbud som bidrar til å øke kapasiteten i veinettet ved å effektivt betjene de store daglige reisevolumene som oppstår i rushtiden. Det viser seg at kvinner er i flertall blant kollektivpassasjerene. Snittalder for kollektivbrukerne på Nord Jæren og Haugalandet er rundt 30 år. Passasjerene på Jærbanen gjennomfører flest daglige reiser, 62 prosent av passasjerene reiser daglig. Andelen passasjerer som reiser daglig med buss på Haugalandet er langt lavere, 47 prosent. På Nord Jæren oppgir 54 prosent av busspassasjerene at de reiser daglig. Togpassasjerene er mest fornøyd med kollektivtilbudet, etterfulgt av busspassasjerene på Haugalandet. Busspassasjerene på Nord Jæren er de minst tilfredse med å reise med Kolumbus blant de som besvarte denne undersøkelsen. Av de reisende på Jærbanen bytter 37 prosent kollektivtransportmiddel for å komme seg til eller fra stasjonen. For busspassasjerene gjelder dette 26 prosent av passasjerene på Nord Jæren og kun 7 prosent av passasjerene på Haugalandet. Passasjerene på Haugalandet oppgir i gjennomsnitt to minutter lengre ventetid sammenlignet med passasjerer på Nord Jæren, der det er et halvt minutt i forskjell mellom buss og tog. Som ventet utgjør reiser til/fra arbeid og skole de høyeste andelen av reisene etter reisens hensikt, og utgjør i snitt 70 prosent av alle reisene på de undersøkte bussrutene. Seniorforsker Stian Brosvik Bayer 16

20 Forskningsaktiviteter Arbeidsstyrken på norsk sokkel OFFSHOREANSATTE: HVEM ER DE? HVOR MANGE MÅ ERSTATTES I ÅRENE FREMOVER? IRIS har på vegne av Norsk olje og gass gjennomført en studie av offshoreansatte, dvs. personell som: a) har sitt faste arbeidssted på faste eller flyttbare offshore installasjoner b) utfører prosjektarbeid på faste eller flyttbare installasjoner c) utfører prosjektarbeid tilknyttet faste eller flyttbare installasjoner fra offshore servicefartøy. (Mrk. at mannskap på offshore servicefartøy ikke regnes som offshoreansatte). Studien er, så vidt oss bekjent, første norske studie som har studert individdata på offshoreansatte. Studien viser at en står overfor et generasjonsskifte på norsk sokkel. Ved uendret aktivitetsnivå og uendret teknologi, vil det hvert år framover bli behov for å rekruttere flere hundre nye offshoreansatte for å erstatte personellavgang grunnet alder. Videre viser studien at: I 2012 var det ca offshoreansatte, hvorav i underkant av 1/3 jobbet for operatørselskapene og 2/3 for leverandørselskapene. For offshoreansatte samlet er det en noenlunde balansert fordeling mellom aldersgruppene, men Operatørselskapene peker seg ut med veldig stor andel eldre arbeidstakere og vil således snart stå overfor et generasjonsskifte. Innen fagbrevet Kjemiprosess er det spesielt høy andel eldre offshoreansatte, 26 prosent er over 55 år. «VI STÅR OVERFOR ET GENERASJONSSKIFTE PÅ NORSK SOKKEL» 1 av 10 offshoreansatte er kvinner; fra 2000 til 2012 økte andelen kvinner offshore fra 10,6 prosent til 12,5 prosent. Kvinnelige offshoreansatte har enten veldig høy eller veldig lav utdanning. Det er større andel kvinner enn menn med høyere utdanning (24 prosent mot 9 prosent); samtidig er det større andel kvinner med kun grunnskole (34 prosent mot 25 prosent). Offshoreansatte har høy formalkompetanse, ca. 2/3 har enten fagbrev, teknisk fagskole eller høyere utdanning. Øvrige 1/3 har enten kun grunnskole eller videregående utdanning som ikke har ført til fagbrev. Halvparten av alle offshoreansatte i 2012 har fagbrev som høyeste utdanning. Seniorforsker Atle Blomgren 17