IRIS SAMFUNNSFORSKNING

Transkript

1 IRIS SAMFUNNSFORSKNING Årsrapport 2013 INTERNATIONAL RESEARCH INSTITUTE OF STAVANGER

2 INNHOLD International Research Institute of Stavanger IRIS Samfunnsforskning PROSJEKTAKTIVITETER HMS i småbedrifter Bedriftenes behov og bruk av bedriftshelsetjenesten Nattfred - hjemmebasert omsorg i et forsøk med velferdsteknologi Tilsynsstrategien og regelverket for helse, miljø og sikkerhet i norsk oljevirksomhet Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut mot havet og mellom bakkar og berg Styring og ledelse i organiserte samarbeid i kommunal sektor PUBLISERING

3 Siden 1984 har kunstverket Sverd i Fjell preget IRIS sin profil. Sverd i fjell ble avduket av kong Olav i I avtale med Kunstneren Fritz Røed fikk IRIS eneretten til å benytte åndsverket Sverd i Fjell som firmalogo. Kunstverket er plassert ved Hafrsfjord like utenfor Stavanger. 1

4 International Research Institute of Stavanger Forskning og forskningsbasert kunnskap er avgjørende for at Norge skal være et kunnskapsbasert og innovativt samfunn. Som forskningsinstitutt har IRIS et bredt samfunnsoppdrag. Året 2013 var et jubileumsår for IRIS med 40 år som forskningsinstitutt. IRIS har et samfunnsnyttig formål og utfører oppdrag for privat og offentlig virksomhet. Gjennom sin evne til å bringe idèer og forskningsresultater frem til kommersielle produkter samt industrielle løsninger skaper selskapet verdier for norske og internasjonale kunder og samfunnet for øvrig. Vi har oppdragsvirksomhet innen områdene energi, miljø og samfunnsforskning. På energiområdet står boring og brønn samt økt oljeutvinning i sentrum. Miljøaktivitetene fokuserer på utvikling av verktøy for oljevernberedskap, (sanntid) overvåking og risikovurdering av havforsuring, klimaendringer og regulære utslipp fra industrien. Samfunnsforskning har aktiviteter innenfor arbeidsliv, innovasjon, næringsliv, offentlig politikk, sikkerhet og velferd. Ved utgangen av 2013 hadde IRIS 200 medarbedere som utgjorde 186 årsverk, hvorav 127 er forskerårsverk. Andelen utenlandske medarbeidere var på 22 prosent og representerer 21 ulike nasjonaliteter. 4 ansatte har i løpet av året avlagt doktorgrad. Antall forskere med doktorgrad er nå 84. Våre aktiviteter er kvalitetssikret etter et kvalitetssikringssystem basert på NS-EN ISO 9001:2008, mens miljøstyringssystemet er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 14001:

5 IRIS Samfunnsforskning IRIS Samfunnsforskning Vår forskning dreier seg om sentrale sektorer, tema og endringsprosesser i samfunnet. Hovedforskningsområder er arbeidsliv, innovasjon, næringsliv, offentlig politikk, sikkerhet og velferd. Innenfor disse forskningsområdene er det store og kompliserte samfunnsmessige utfordringer der vår flerfaglige forskning bidrar til kunnskap og forståelse av utfordringene og også til kunnskap om tiltak og intervensjoner for å løse disse. IRIS Samfunnsforskning har som motto: «Ny kunnskap for et bedre samfunn». Norges Forskningsråd, Regionalt forskningsfond Vestlandet, nasjonale og regionale myndigheter og instanser, interesseorganisasjoner og næringslivet er våre viktigste oppdragsgivere. Vi har et omfattende forskningssamarbeid med Universitetet i Stavanger (UiS). Innovasjonsforskningen er integrert mellom UiS og IRIS via Senter for innovasjonsforskning. Det er også institusjonalisert samarbeid med UiS, Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet. I tillegg er det prosjektbasert samarbeid. Forskerne ved IRIS Samfunnsforskning har også etablert stabile og langvarige samarbeidsrelasjoner til forskere ved andre forskningsinstitutter, universiteter og til enkelte konsulentfirmaer, både nasjonalt og internasjonalt. I 2013 endret vi navn til IRIS Samfunnsforskning (fra IRIS Samfunns og næringsutvikling) og avdelingen ble organisert i tre forskningsgrupper, henholdsvis Arbeid og sikkerhet, Velferd og politikk og Næringsliv og innovasjon. I avdelingen er det flest forskere innen statsvitenskap, sosiologi og økonomi, men teknologer, pedagoger, psykologer og antropologer er også en del av forskerstaben vår. Våre prosjekter utføres i fellesskap og på tvers av fagdisiplinene. Om lag halvparten av forskerne har doktorgrad og flere er i gang med doktorgradsutdanning. De fleste forskerne arbeider ved hovedkontoret i Stavanger, men det er også samfunnsforskere ved IRIS sine avdelingskontorer i Bergen og Oslo. IRIS Samfunnsforskning hadde 43 medarbeidere som til sammen utførte 31 årsverk i

6 IRIS Samfunnsforskning Avdelingens ansatte pr FORSKNINGSGRUPPER ARBEID OG SIKKERHET Forskningssjef Kåre Hansen (Cand.polit. Sosiologi) Engen, Ole Andreas, seniorforsker (Dr.polit.) (20%) Gressgård, Leif Jarle, seniorforsker (Dr.oceon) Holte, Kari Anne, seniorforsker (Dr.ing.) Kjestveit, Kari, forsker (Master, Samf.sikkerhet),(perm.) Krøvel, Anne Vatland, seniorforsker (Dr.scient) Kvadsheim, Henrik, seniorforsker (Siv.øk HAE) (20%) Lyby, Lars, Dr.gradsstipendiat Mathiesen, Ida Holth, forsker (Master, Sosiologi) Skoland, Kathrine, forsker (Master, Sosiologi) Solbakk, Marianne N., forsker (MSc, Org. og ledelse) Solberg, Astrid, forsker (Master, Psykologi) Teig, Inger Lise, seniorforsker (PhD, Sosialantropologi) Underhaug, Randi A., forsker (Siv.øk) VELFERD OG POLITIKK Forskningssjef Einar Leknes (Dr.ing) (fungerende) Bergsgard, Nils Asle, seniorforsker (Dr. polit, Sosiologi) Gjerstad, Brita, seniorforsker (Cand.polit, Sosiologi) Jonvik, Merete H., Dr.gr.stipendiat (Cand.polit, Sos.antropologi) Lie, Terje, seniorforsker (Cand.polit, Sosiologi) Morsut, Claudia, forsker (PhD, Statsvitenskap) (60%) Nødland, Svein Ingve, seniorforsker (Siv.øk) Opedal, Ståle Harald, seniorforsker (Cand.polit, Statsvitenskap) Rommetvedt, Hilmar, forskningsleder (Dr.polit, Statsvitenskap) Anna Stephansen, forsker (Master, Adm.org.) Thesen, Gunnar, seniorforsker (PhD, Statsvitenskap) Thygesen, Janne, forsker (MSc) (perm.) Vassenden, Anders, seniorforsker (Dr.polit, Sosiologi) Vedøy, Gunn, seniorforsker (PhD, Pedagogikk) NÆRINGSLIV OG INNOVASJON Forskningssjef Ann Karin Tennås Holmen, (PhD, Adm.org.) Farsund, Arild Aurvåg, seniorforsker (Dr.polit, Adm.org.) (20%) Fitjar, Rune D., seniorforsker (PhD, Statsvitenskap)(20%) Gjelsvik, Martin, forskningsleder (Dr.oecon ) Billington, Mary G., seniorforsker (PhD, Matematikkdidaktikk) Bjørnevik, Per Endre, (perm.) Blomgren, Atle, seniorforsker (Siv.øk. HAE) Bayer, Stian Brosvik, forsker, (Master, Samfunnsøkonomi) Gjerstad, Trygve, seniorrådgiver (Siv.ing.) Harstad, Anne Marthe, forsker (Siv.øk) Haus-Reve, Silje, forsker, (Master, Samfunnsøkonomi) Hydle, Katja M., seniorforsker, (MA, Political Sciences) Rangnes, Kjell, seniorrådgiver (Siv.ing.) Quale, Christian, seniorrådgiver (Siv.ing.) ADMINISTRASJON Direktør Einar Leknes, Dr.ing Vigdel, Sissel, Administrasjonskoordinator, (økonomi) Finnestad, Åshild, Administrasjonskoordinator PERSONELLAVGANG I 2013 Aas, Randi Wågø Bratt, Christopher NYANSATTE I 2013 Harstad, Anne Marthe, forsker Næringsliv og Innovasjon Haus-Reve, Silje, forsker Næringsliv og Innovasjon Stephansen, Anna, forsker Velferd og politikk 4

7 IRIS Samfunnsforskning Arbeid og sikkerhet Gruppen «Arbeid og sikkerhet» utfører forskning, rådgivning, evaluering og utvikling knyttet til organisering av arbeid og sikkerhet i arbeidslivet. Våre aktiviteter er rettet mot arbeidsmiljø, ledelse, HMS, organisering, læring og verdikaping i bedrifter og offentlige organisasjoner. Forskningen er gjennomgående flerfaglig, og forskerne i gruppen har allsidig bakgrunn i ulike fag som sosologi, psykologi, sosialantropologi og økonomi. Gruppens hovedaktiviteter kan deles inn i to ulike temaområder: Arbeidsorganisering: er et tema som spenner vidt. Vi er opptatt av å studere og forstå sammenhenger i et arbeidsliv som er i kontinuerlig endring. IRIS har lange forskningstradisjoner innen dette temaet og har de siste 30 årene levert mange og vesentlige forskningsbidrag, samt også vært direkte involvert i utviklingsaktiviteter som har gitt merverdi for våre samarbeidspartnere. Organisatorisk sikkerhet: er i hovedsak rettet mot petroleumsnæringen (HMS kultur). Gruppen er i ferd med å utvikle nye prosjekter innenfor samme tema hvor en, med basis i kunnskap fra petroleumssektoren, vil trekke på lærdommen og anvende denne med tilpasninger til helsesektoren og maritim sektor. De fleste studiene anvender sosiologiske perspektiver der de organisatoriske faktorene står sentralt, men der vi samtidig er opptatt av å se heheten i forholdet mellom individ, organisasjon og teknologi. Gruppen har et utstrakt samarbeid med eksterne forskningsmiljøer. Innen organisatorisk sikkerhet samarbeider vi tett med forskere fra Universitetet i Stavanger (UiS) og da innen rammen av et felles Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet, SEROS. Dette er et felt vi satser sterkt på og hvor vi forventer vekst de neste årene. Vår forskning på arbeidsorganisering skjer også i samarbeid med andre miljøer, bl.a. Senter for nærings- og samfunnsforskning (SNF) og forskere fra Universitet i Bergen (UiB) og UiS. Gruppens prosjektportefølje består av flere langsiktige prosjekter, kombinert med en del mindre prosjekter med finansiering fra Norges forskningsråd, øvrig offentlig sektor og det private næringsliv. Forskningssjef: Kåre Hansen Velferd og politikk Forskningen i gruppen dreier seg om implementering av politikk og samfunnsmessige endringer innenfor mange ulike sektorer og om sammenhengen mellom disse. Forskningen er i hovedsak basert på statsvitenskapelige og sosiologiske teorier. Mange av prosjektene er flerfaglige og nytter perspektiver fra både statsvitenskap, sosiologi og organisasjonsvitenskap. Innenfor det bredt definerte velferdsfeltet dreier forskningen seg i særlig grad om sosiologisk orienterte problemstillinger, mange av disse generert nedenifra og opp. Her studerer vi livsverdens- og sivilsamfunns spørsmål, bakkebyråkratiet og tjenesteutvikling, velferdsordningenes brukergrupper m.m. I 2013 har vi blant annet forsket på folkehelse, velferds- teknologi, bedriftshelsetjeneste, arbeidsinnvandring, rusomsorg og boligpolitikk, samt kulturelle og samfunnsmessige endringer i Stavanger i et 40 års perspektiv. Innenfor politikkfeltet dreier forskningen seg om politiske organers organisering og funksjonsmåte, politiske beslutningsprosesser og påvirkningen av disse, samt utforming, iverksetting og evaluering av reformer i den offentlige politikken på ulike samfunnsområder. I 2013 har vi blant annet forsket på sameksistens mellom olje og fisk, samhandlingsreformen, kommunal organisering og organisering av kirken. Forskningssjef: Einar Leknes (fung.) 5

8 IRIS Samfunnsforskning Næringsliv og innovasjon Forskningsgruppen har 14 medarbeidere innenfor fagdisiplinene samfunnsøkonomi, statsvitenskap, sivilingeniør, matematikk og virksomhetsstrategi. Vår forskningen er orientert i tre hovedområder: Innovasjon i offentlig og private virksomheter, næringsanalyse/næringsutvikling og samferdsel. Dette er forskningsfelt som også er tett koplet til hverandre. Forskningen omfatter ulike metoder og tilnærminger for å øke forståelsen av utviklingsprosesser nasjonal, regional, lokalt og innenfor virksomheter. Innovasjon er det mest omfattende feltet og dreier seg om studier av regionale innovasjonssystemer, innovasjonsprosesser i bedrifter og offentlig virksomhet samt universitetenes rolle for innovasjon i virksomheter og i regionen. Flere av studiene er teoretisk orienterte og komparative i nært samarbeid med forskere ved UiS og ved utenlandske institusjoner. I tillegg har flere av forskerne sentral deltakelse i programmet Virkemidler for regional innovasjon (VRI) i Rogaland som fortsetter i en ny periode fra Næringsanalyse og næringsutvikling har forskning som trekker veksler på en egen-generert bedriftsdatabase for studier av bransjer (i særlig grad petroleumsnæringen) og av nærings- og sysselsettingsutvikling i geografiske regioner. Innenfor petroleumsnæringen er det eksempelvis gjennomført studier av sysselsettingsvirkninger av norskbasert petroleumsvirksomhet, petroleumsnæringens bruk av teknologer med mastergrad og norske utdanningsinstitusjoners tilbud. Innenfor andre næringer kan vi spesielt trekke frem studier av handelspolitikk og konsekvenser for primærnæringen. Samferdsel omfatter utredninger om veg- og baneinfrastruktur, godstransport og logistikk, samt regionale- og bedriftsrelaterte reisevaneundersøkelser. Flere av studiene har vært kunnskapsbidrag for å løse regionens samferdselsutfordringer. Gruppens prosjektportefølje består av langsiktige prosjekter, kombinert med en del mindre prosjekter med finansiering fra Norges forskningsrråd, øvrig offentlig sektor og det private næringsliv. Forskningssjef Ann Karin T. Holmen 6

9 Prosjektaktiviteter HMS i småbedrifter IRIS har en lang tradisjon med sikkerhetsforskning. Forskningstemaet har blitt utviklet med utgangpunkt i oljebransjen samt i store bedrifter og konsern. De siste årene har IRIS også begynt å interessere seg for mindre bedrifter blant annet fordi 95% av alle norske bedrifter har under 20 ansatte. Internasjonale studier peker på at ansatte i små og mellomstore bedrifter er mer utsatt for skader og ulykker enn ansatte i større bedrifter. Det er blitt hevdet at små bedrifter har spesielle karakteristika som har betydning for risikobildet. Med bakgrunn i dette ser vi grunn til å sette fokus på de små bedriftene. Vi vil videre presentere en nylig publisert studie og fortelle kort om et annet prosjekt med tema helse, miljø og sikkerhet (HMS) og ulykker i små bedrifter. Vi har akkurat avsluttet et prosjekt i Bygge- og anleggsbransjen. I ett av delprosjektene har vi kartlagt lærlinger innen bygge- og anleggsfag i Rogaland, og hvordan risikoen for å bli skadet varierer etter fagområde og bedriftsstørrelse. Studien baserer seg på data fra en tverrsnittsundersøkelse som ble gjort blant lærlinger i Rogaland i 2008 og som inkluderer 673 læringer. Konklusjonen av studien, som blir publisert i tidsskriftet Safety Science, viser at lærlinger innen bygge- og anleggsfag har høyrere risiko for skader, dersom de er lærlinger i små bedrifter. For lærlinger i bedrifter med mindre enn 50 ansatte er det fagspesifikke forskjeller i risikobildet. For elektrofaget har lærlingene høyere risiko for skader i bedrifter med ansatte, og for byggfaget har lærlingene høyere risiko for skader i bedrifter med ansatte. Lærlinger i såkalt mikrobedrifter (<10 ansatte) har, uavhengig av bransje, ikke spesielt høy risiko. Disse funnene peker mot fagspesifikke karakteristika, som bidrar til variasjon i eksponering for risikofaktorer for skader. En næring vi også forsker på og som består av svært små enheter (målt i antall ansatte) er et pågående prosjekt innen landbruket. Her samarbeider vi med Bygdeforskning, som har prosjektledelsen og St. Olavs hospital i Trondheim. I innledende analyser av data fra spørreskjemakartleggingen, gjennomført blant et representativt utvalg norske bønder, finner vi indikasjoner på at skaderisiko varierer etter produksjonsform. Dette indikerer at ulike produksjonsformer bidrar med ulike kilder til eksponering. Denne studien tar i bruk ulike data; både registerdata, spørreskjemadata og intervjudata. Gjennom disse studeres både risikofaktorer og organisatoriske faktorer knyttet til gården som bedrift. Prosjektleder: seniorforsker Kari Anne Holte 7

10 Prosjektaktiviteter Bedriftenes behov og bruk av bedriftshelsetjenesten Risikoutsatte bransjer i norsk næringsliv er, med hensyn til arbeidsmiljø og sykefravær, pålagt å knytte seg til en godkjent bedriftshelsetjeneste. På oppdrag fra Arbeidsmiljøfondet i NHO foretok IRIS en studie for å belyse bedriftenes nytte av bedriftshelsetjenesten. Undersøkelsen viser bedriftenes syn på eget behov for bedriftshelsetjeneste og hvordan bedriftene nytter seg av bedriftshelsetjenesten (BHT) som en ressurs. Undersøkelsen har i hovedtrekk lagt vekt på følgende problemstillinger: Hvilke ulike former av BHT eksisterer? Hvilke erfaringer har bedriftene med de ulike måtene BHT er organisert på? Hvilke erfaringer har BHT om samarbeidet med bedriftene? Hvordan kan bedriftenes erfaringer forstås sett i lys av bransjeforskriften og godkjenningsordningen? Bedrifter har ulike behov og bruker BHT på ulike måter. Flere av de store tradisjonelle industribedriftene har ofte selv god HMS-kompetanse, men ønsker samtidig at BHT bidrar med dokumentasjon og kartlegging av arbeidsmiljøet og HMS-arbeidet. Studien viser variasjon i bedriftenes tilfredshet og opplevd nytte av BHT sine tjenester. Et mindretall bedrifter er lite tilfredse med tjenestene, mens flertallet er fornøyde. Resultatene viser at nytte og tilfredshet kan knyttes til både egenskaper ved bedriften, egenskaper ved BHT og til samarbeid og kontakt mellom bedrift og BHT. BHT-ordninger som bygger på tradisjoner fra fellesordningene, samt mindre lokale BHT-enheter som yter et bredt spekter av tjenester, er lett tilgjengelige. De er mye til stede i bedriftene og vektlegger god bransjekunnskap og kontinuitet i tjenestene, samt skaper ofte god gjensidig forståelse av bedriftens og BHT sin rolle og langsiktighet i samarbeidet. For de mindre tilfredse bedriftene er det vanskelig å peke på en enkelt faktor som bidrar til at de er misfornøyde, men alle bedriftene erfarte BHT som en tjeneste som ikke i tilstrekkelig grad møter deres behov. Enkelte av bedriftene opplevde at BHT i stor grad var opptatt av markedsføring og salg av sine tjenester eller produkter, men at de i liten grad overførte sin egen kompetanse til bedriftene. Der fornøyde bedrifter vektla kontinuitet og nærhet, erfarte misfornøyde bedrifter hyppige skifter av kontaktpersoner og lite synlig BHT. Alle bedriftene som kan sies å være lite tilfreds med tjenestene, hadde lokale avdelinger av det samme landsdekkende konsernet. Samtidig var det flere av de fornøyde bedriftene som også mottok tjenester fra det samme konsernet. Erfaringene peker bl.a. på at samspill i relasjonen mellom kontaktpersoner i bedriften og BHT er vesentlig når det gjelder grad av tilfredshet med tilbudet. Det vi så konturene av som uttrykk for et godt fungerende samvirke mellom bedrift og BHT er: 1) god bransjekunnskap i BHT, 2) tett kontakt mellom bedrift og BHT, 3) godt synlig BHT i bedriften, 4) kontrakt som omfatter de standard områder som BHT etter regelverk kan bidra med i bedriften og 5) en bedrift som følger opp råd og veiledning fra BHT. Prosjektleder: seniorforsker Terje Lie 8

11 Prosjektaktiviteter NATTFRED - hjemmebasert omsorg i et forsøk med velferdsteknologi Nattlig tilsyn er en del av det kommunale pleie- og omsorgstilbudet i Flekkefjord. Tilsynet gjennomføres vanligvis av en nattpatrulje som besøker tjenestemottakerne. Ved hjelp av et kamera kan deler av tilsynet gjøres elektronisk. Denne måten å gjennomføre tilsyn på antas å ha fordeler både for den enkelte tjenestemottaker, som får bedre søvnkvalitet når han/hun ikke blir forstyrret av nattpatruljen, og for kommunen, som kan spare ressurser når de slipper å sende personale over lange strekninger for å se at alt står bra til. Norsk telemedisin as, tidligere Medic@, tilbyr kameraet Nattfred til bruk i slike sammenhenger. Nattfred installeres i soverommet til pleiemottakeren. Flekkefjord kommune har prøvd ut Nattfred hos sine tjenestemottakere. På oppdrag av Norsk telemedisin as, finansiert av midler fra VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) har IRIS evaluert forsøket. Målet med studien var å se på brukernes erfaringer og kommunens tilrettelegging. Evalueringen tar for seg brukernes erfaringer, både blant kommunens ansatte som betjener kameraet og til tjenestemottakeren som får Nattfred installert på sitt soverom. Et viktig spørsmål var hvorvidt det er aksept for å gjennomføre tilsyn ved hjelp av et kamera som Nattfred. Evalueringen har også sett på hvordan kommunen vurderer Nattfred som en del av sine tjenester. Avslutningsvis drøftes erfarte og potensielle effekter ved bruk av Nattfred, og forhold som trenger videre avklaring. Erfaringene er gode der Nattfred har blitt brukt i hjemmet til tjenestemottaker. Både tjenestemottakeren selv, pårørende og personell uttaler seg svært positivt. Det er tydelig at Nattfred gjør tjenestemottakeren tryggere og dermed blir også pårørende tryggere. Tilbudet ser ut til å fungerer tilfredsstillende i boenheter, mens det på sykehjemmet, der det har blitt installert med en ren teknisk testing som formål, blir ansett som et lite egnet verktøy. Evalueringen viser at det er utfordringer knyttet til hvordan tjenesten rent teknisk skal organiseres, det vil si hvordan den skal tilpasses kommunens nett og systemer. Det er flere sikkerhetstiltak som har til hensikt å unngå at uvedkommende får tilgang til kameraene, og systemet oppfattes som å være sikkert, men noen av sikkerhetstiltakene medfører praktiske ulemper for personalet. Nattfred prøves ut som et prosjekt og det er ikke avklart hvordan fortsettelsen vil bli. Det er enighet om at en videreføring vil kreve mer samarbeid mellom helse og velferdsavdelingen og IKT-avdelingen. I tillegg må det avklares hvorvidt Nattfred skal tilbys som en fullverdig form for tilsyn eller brukes som et supplement til andre, det vil si hvordan Nattfred skal inkorporeres i kommunens tjenestetilbud. Prosjektleder: seniorforsker Brita Gjerstad 9

12 Prosjektaktiviteter Tilsynsstragien og regelverket for helse, miljø og sikkerhet i norsk oljevirksomhet Arbeidsdepartementet oppnevnte 31. oktober 2012 en ekspertgruppe for å foreta en «Gjennomgang av tilsynsstrategi og HMS-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet». I dette prosjektarbeidet har det vært foretatt en omfattende intervjurunde med relevante organisasjoner og virksomheter. Både myndigheter, store og små operatører, boreentreprenører, leverandører og små rettighetshavere ble intervjuet. Temaene i intervjuene fulgte mandatet, og inneholdt spørsmål om utviklingstrekk, tilsynsstrategi og -rolle, tilsynets virkemidler, normering og partssamarbeid. Det norske HMS-regimet for petroleumssektoren består av et funksjonsrettet regelverk og hvor lov- og forvaltningsstruktur i stor grad følger et sektorprinsipp. Utformingen av det norske regimet kan knyttes til den betydningen industrien har for verdiskapingen, kombinert med de store og spesielle sikkerhetsutfordringene som petroleumsvirksomheten til havs representerer. Et helhetlig og samordnet lov- og forvaltningssystem har vært viktig for å se de ulike risikofaktorene i sammenheng, for koordinering av myndighetsinngrep og for å forenkle industriens kontakt med forvaltningen. Like viktig har betydningen vært av å se ulike menneskelige, teknologiske og organisatoriske faktorer i sammenheng, både for helhetlig risikostyring i industrien og for myndighetenes oppfølging. Ekspertgruppen kom frem til følgende konklusjon og anbefalinger; også grunnlag for å komme med anbefalinger om hvordan regimet kan videreutvikles og forbedres. Etter en bred gjennomgang av dagens HMS-regelverk offshore, konkluderer ekspertgruppen med at HMSregelverket i hovedtrekk er velfungerende og derfor bør videreføres. Ekspertgruppen anbefaler samtidig å heve kompetansen og kapasiteten i Ptil og i industrien innen teknisk sikkerhet og risikoanalyse. Myndighetene bør forbedre styringen av storulykkes risiko ved å justere regelverket slik at industriens implementering av risikoakseptkriterier, risikoanalyser og risikoreduksjonsprosesser vektlegges i betydelig større grad. Ekspertgruppen har hatt følgende medlemmer: Ole Andreas Engen (leder), professor, Universitetet i Stavanger (UiS), Janne Hagen, Phd, Forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, førsteamanuensis II ved UiS, Jacob Kringen, Phd, Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), førsteamanuensis ved UiS, Knut Kaasen, professor ved Juridisk fakultet, UiO og Preben H. Lindøe, professor UiS. Sekretariatet har bestått av representanter fra UiS og IRIS. Sekretariatsleder for prosjektet har vært forskningssjef Kåre Hansen, IRIS Samfunnsforskning Etter ekspertgruppens vurdering er det et godt grunnlag for å hevde at det norske reguleringsregimet fungerer bra, men 10

13 Prosjektaktiviteter Industribyggerne; Norsk olje- og gassnæring ut mot havet og mellom bakkar og berg Norsk olje og gass henvendte seg til IRIS med ønske om å få en geografisk oversikt over sysselsettingsvirkningene av petroleumsvirksomheten. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Kunnskapsparken Bodø (ansvar for Nord- Norge), Senter for økonomisk forskning NTNU (ansvar for Trøndelag), Menon Business Economics (ansvar for Østlandet) og Østlandsforskning (ansvar for Hedmark og Oppland). Sysselsetting i virksomheter som hovedsakelig leverer direkte petroleumsrelaterte varer/tjenester (operatørselskap, engineering, bore- og brønnservice osv.) utgjorde 7 % av all norsk sysselsetting. Tar en med sysselsetting relatert til generiske leveranser (hotell, restaurant, kantiner, revisjon, IT osv.), utgjør samlet sysselsetting relatert til petroleumsvirksomheten ( ) hele 10 % av all norsk sysselsetting og 14 % av sysselsettingen i næringslivet. Prosjektet viste at det er petroleumsrelatert virksomhet i alle fylker i Norge. Fylkene med minst aktivitet (Hedmark og Oppland) har begge henholdsvis 12 og 13 virksomheter engasjert i direkte petroleumsrelaterte leveranser. Den største delen av norskbasert petroleumsnæring er aktiviteter knyttet til design, konstruksjon, vedlikehold og modifikasjon av off- og onshoreinstallasjoner med ansatte. Det er ansatte knyttet til offshore maritim næring (Offshore fartøy og borerigger) bestående av skipsdesign/verft, offshore shipping, riggdrift og utstyrsleverandører. Operatørselskapene sysselsetter drøyt Virksomheter som leverer varer og/eller tjenester direkte relatert til leting og utvinning utgjør nesten sysselsatte. Det er drøyt ansatte knyttet til ulike former for støttefunksjoner, som baser/logistikk, underleveranser til produksjonsbedrifter, avansert tjenesteyting og offentlig tjenesteyting. Rogaland og Hordaland har til sammen over sysselsatte innen direkte petroleumsrelaterte leveranser. Oslo/Akershus har landets nest største petroleumsnæring og sysselsetter rundt , tett etterfulgt av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane med en sysselsetting på omtrent Prosjektleder: seniorforsker Atle Blomgren 11

14 Prosjektaktiviteter Styring av og ledelse i organiserte samarbeid i kommunal sektor Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) ønsket kunnskap om hva som kjennetegner «god» styring og ledelse av og i partnerskap/nettverk i kommunal sektor. KS FoU prosjektet har hatt som mål å drøfte hva som kjennetegner god styring og ledelse i nettverk/partnerskap (organiserte samarbeid) hvor kommunen er involvert. Denne studien har sett på tvers av ulike samarbeidsformer, ved å inkludere hele skalaen av organiseringsformer; fra mer uformelle samarbeid til AS`er. Designet for studien tok utgangspunkt i at «god balansert styring» kan analyseres ut fra legitimitetskriteriene: demokratisk forankring, ønsket måloppnåelse / effektiv oppgaveløsning samt åpenhet og gjennomsiktighet. For å oppnå dette må styringen av og ledelsen i nettverket/ partnerskapet balanseres og avstemmes. På bakgrunn av tidligere studier samt 12 casestudier ble sentrale politiskeog administrative styringsverktøy som anvendes ovenfor samarbeidene undersøkt. Videre la casestudiene grunnlag for å studere hva som kjennetegner operativ ledelse i samarbeidene og hvordan politisk- og administrativ styring virket sammen med denne ledelsen. Studien indikerer at kommunene i dag har en større bevissthet rundt valg av samarbeidsform og virkemidler. Dette stemmer overens med nyere studier som finner at man i interkommunale samarbeid ser en økende og mer aktiv bruk av vedtekter, eierskapsmeldinger, kommunale eierstrategier og lignende for å gi retning og kontroll. Studien viser at kontinuerlig forankring gjennom bruk av de formelle styringsvirkemidlene (som kommunene bruker relativt aktivt i dag) og de myke virkemidlene er viktig. Kontinuerlig forankring av organiserte samarbeids prioriteringer og aktiviteter handler om politisk og administrativ tilrettelegging for god informasjonsflyt, god kontakt, men ikke minst støtte og oppfølging. Forskningen og praksis rundt kommunene har fokusert på kontrollmekanismer som kan sikre eiernes (kommunens) kontroll over samarbeidene utenfor linje. Denne studien viser betydningen av kontinuerlig støtte, forankring og samspill mellom politisk-/ administrativ ledelse og de operative lederne i samarbeidene. Operativ ledelse i organiserte samarbeid har blitt viet lite oppmerksomhet i praksis og forskning i norsk sammenheng. Operativ ledelse har et ansvar for å drive samarbeidets kjerneaktiviteter fremover og samtidig koordinere og motivere medlemmene. Omgivelsene til de organiserte samarbeidene er mangfoldig og i kontinuerlig bevegelse. Dette krever en operativ leder med stor manøvreringsevne, tilpasningsevne og utholdenhet. Studien tydeliggjør sårbarheten som ligger i samarbeidenes konstruksjon, og den rollen lederen har i å sikre at alle parter skal oppleve en nytteverdi av å delta. Den operative lederrollen omfatter derfor både den viktige forvalterrollen som bevarer, så vel som katalysatorrollen som får ting til å skje. Lederen som «brobygger» viser seg å være en sentral brikke for å styrke samspillet med eier (kommunen). Brobyggerrollen handler i stor grad om kontinuerlig forankringsarbeid. Funnene indikerer at for å opprettholde legitimitetskravene må kommunene fokusere på de mekanismene som skal sikre at det er en forbindelse mellom samarbeidet utenfor linje og den politiske/administrative ledelse innenfor linje. Dette stiller krav både til rekruttering av ledere i samarbeidene, men også til mer formaliserte, kontinuerlige, forutsigbare støttefunksjoner i kommunene, som kan sikre forankring og tett kontakt. Dette vil igjen gi kommunen bedre grunnlag for å vurdere samarbeidenes faktiske merverdi i produksjonen av oppgaver og tjenester. Prosjektet har vært et samarbeid mellom IRIS og NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning). Prosjektleder: forskningssjef Ann Karin Tennås-Holmen 12

15 IRIS Samfunnsforskning Forskningsformidling Våre forskningsresultater formidles i egen rapportserie (til oppdragsgiver), vitenskapelige artikler, bøker og bokkapitler. I tillegg formidles forskningen gjennom mer allmennrettede kanaler som kronikker, seminar, foredrag og dagspresse. Den siste del av årsrapporten innehar en oversikt over publiseringer ved avdelingen. 13

16 Publisering VITENSKAPELIGE ARTIKLER Arbeid i oljeindustrien: En studie av koblinger mellom posisjon og opplevd arbeidsmiljø i en oljeservicebedrift Skoland, Kathrine, IRIS/UiB. Søkelys på arbeidslivet 2013 ;Volum 30.(4) s Automation systems and work process safety: assessing the significance of human and organizational factors in offshore drilling automation Gressgård, Leif Jarle; Hansen, Kåre; Iversen, Fionn, IRIS. Journal of Information Technology Management 2013, Volum 24.(2) s CSR, Innovation and Value Creation in Rapidly Growing SMEs Midttun, Atle; Blomgren, Atle; Fet, Annik; Iakovleva, Tatiana; Wenstøp, Fred Erling; Staurem, Elin Jeannette; Toporowska, Elizbieta, BI/IRIS/NTNU/UIS. CSR and Beyond: A Nordic Perspective. Cappelen Damm Akademisk 2013, ISBN s Drilling Automation: Potential for Human Error Iversen, Fionn; Gressgård, Leif Jarle; Thorogood, John L.; Balov, Mohsen Karimi; Hepsø, Vidar, IRIS/ Drilling Global Consultant LLP/Statoil. SPE Drilling & Completion 2013; Volum 28.(1) s En dans preget av forhandlinger: om kommunikasjonslederne i sykehusene og media Solbakk, Marianne Nikolaisen; Sataøen, Hogne Lerøy, RIS/UiB/UiT. Magma - Tidsskrift for økonomi og ledelse 2013, Volum 16.(5) s European Capitals of Culture: elitism or inclusion? The case of Stavanger2008 Fitjar, Rune Dahl; Rommetvedt, Hilmar; Berg, Christin, IRIS. The International Journal of Cultural Policy 2013, Volum 19.(1) s Europeanisation of regional policy making: a Boolean analysis of Norwegian counties participation in the EU s Interreg programme Fitjar, Rune Dahl; Leknes, Einar; Thygesen, Janne, IRIS. Environment and Planning. C, Government and Policy 2013, Volum 31.(3) s Gained in translation: the import, translation and development of a US sales and management concept (Case E) Gjelsvik, Martin; Nordhaug, Odd; Gooderham, Paul N, IRIS/NHH. International Management: Theory and Practice. Edward Elgar Publishing 2013 ISBN s How open is open innovation? Fitjar, Rune Dahl; Gjelsvik, Martin; Rodríguez-Pose, Andrés, IRIS/ London School of Economics. Beta 2013, Volum 28.(1) s In Culture We Trust: Beliefs in culture as an instrument for development in the Stavanger region Rommetvedt, Hilmar, IRIS. The Value of Arts and Culture for Regional Development: A Scandinavian Perspective. Routledge 2013 ISBN Innovation incentives or performance measures for improved innovation practices: The case of scale intensive service firms. I: Smart Growth: Organization, Cities and communities Breunig, Karl Joachim; Aas, Tor Helge; Hydle, Katja Maria, HIOA/IRIS/NHH. University of Basilicata: Institute of Knowledge Asset Management (IKAM) 2013, s ISBN Norway: Leadership for social justice: educating students as active citizens in a democratic society Møller, Jorunn; Vedøy, Gunn. UiO/IRIS. Leading Schools Successfully. Stories from the field. Routledge 2013 ISBN s Political agenda-setting as mediatized politics? Media-politics interactions from a party and issue competition perspective Thesen, Gunnar, IRIS. The International Journal of Press/Politics 2013, doi: / Region-building in the arctic periphery: the discursive construction of a petroleum region Fitjar, Rune Dahl, IRIS. Geografiska Annaler. Series B. Human Geography 2013 ;Volum 95B.(1) s

17 Publisering VITENSKAPELIGE ARTIKLER Regional samhandling for innovasjon Normann, Roger Henning; Abelsen, Birgit; Farsund, Arild Aurvåg; Eikeland, Sveinung; Fosse, Jens Kristian; Hidle, Knut; Kvidal, Trine, Agderforskning/HIB/HIF/IRIS/NORUTAL UiB UIS. Innovasjon - organisasjon, region, politic. Cappelen Damm Akademisk 2013 ISBN s Telling Others How You Live - Refining Goffman s Stigma Theory Through an Analysis of Housing Strugglers in a Homeowner Nation Vassenden, Anders; Lie, Terje, IRIS. Symbolic interaction 2013 ;Volum 36.(1) s The Combined Impact of Manager, Firm and Regional Capabilities on Innovation in Firms Fitjar, Rune Dahl; Gjelsvik, Martin; Rodríguez-Pose, Andrés, IRIS/ London School of Economics. Entrepreneurship and Regional Development 2013 ;Volum 25.(5-6) s The Institutionalisation of a Parliamentary Dimension of the WTO Rommetvedt, Hilmar, IRIS. Practices of Inter-parliamentary Coordination in International Politics: The European Union and Beyond. ECPR Press 2013 ISBN s BOK - BOKSEKSJON - MANUSKRIPT CSR and Beyond. A Nordic perspective Blomgren, A., IRIS, Cappelen Damm AS, Atle Midttun (red.) Isbn: , Leadership for Social Justice - Educating Students as Active Citizens in a Democratic Society Møller, J., Vedøy, G. UiO/IRIS. Leading School Successfully, edited by Day, C. and Gurr, D. ISBN: (hbk) / ISBN: (ebk). In Culture We Trust: Beliefs in culture as an instrument for development in the Stavanger region Rommetvedt, H., IRIS. The Value of Arts and Culture for Regional Development, A Scandinavian Perspective. Edited by Lisbeth Lindeborg, Lars Lindkvist, ISBN: The Institutionalisation of a Parliamentary Dimension of the WTO Rommetvedt, H. IRIS, chap. 13. ECPR, Practices of Inter-Parliamentary Coordination in International Politics, tot. pages 326 pp,. Edited by Ben Crum and John Erik Fossum. ISBN: Towards the intermestic politics of trade: institutions, ideas, interest and actors Langhelle, O., Rommetvedt, H., Farsund, A.A., UiS/IRIS. Chapter 1, pp. 1-22, International Trade Negotiations and Domestic Politics. The Intermestic Politics of Trade Liberalization, Redaktør: Oluf Langhelle, Routledge, ISBN: The global trade agenda Langhelle, O., Farsund, A.A., Rommetvedt, H., UiS/IRIS. Chapter 2, pp , International Trade Negotiations and Domestic Politics. The Intermestic Politics of Trade Liberalization, Redaktør: Oluf Langhelle, Routledge, ISBN: The Intermestic politics of trade Langhelle, O., Farsund, A.A., Rommetvedt, H., UiS/IRIS. Chapter 8, pp. 1-22, International Trade Negotiations and Domestic Politics. The Intermestic Politics of Trade Liberalization, Redaktør: Oluf Langhelle, Routledge, ISBN: Case E: Gained in translation: the import, translation and development of a US sales and management concept Gjelsvik, M., Nordhaug, O., Gooderham, P.N., IRIS/NHH. Edward Elgar Publishing, International Management: Theory and Practice, pp , isbn:

18 Publisering RAPPORTER Veshovda Gjerdesystem tilpasset Jernbaneverkets krav Gjerstad, T., IRIS /119 Konfidensiell rapport. Tilsynsstrategi og hms-regelverk i norsk petroleumsvirksomhet Engen, O.A.H., Hagen, J., Kringen, J., Kaasen, K., Lindøe, P.H., Selnes, P.O., Vinnem, J.E., Hansen, K., Solberg, A., Teig, I.L. IRIS /126 Fra ung og naiv til gammel og klok: En verktøykasse for skadeforebygging i bygg og anlegg Holte, K.A., Kjestveit, K., IRIS /068, ISBN: Vurdering av et lavtemperatur nærvarme-konsept i forhold til mikroorganismer, med spesiell vekt på Legionella Krøvel, A.V., IRIS /088, ISBN: Eksperters erfaringer og synspunkter om oppfølging av sykmeldte og Raskere-tilbake ordningen. En Delphi-studie i to runder Aas, R.W., Skeie Skarpaas, L., Berg, J.E., IRIS /089 Kompetansemegling for å fremme innovasjon i offentlig sector Billington, M.G., Fosse, J.K, Heimset, Ø., Lie, T., Vedøy, G., IRIS /091 Interorganisatorisk kompleksitet og tidlig innsats overfor barn og unge i kommunal sektor: En beskrivelse av utfordringer og forslag til tiltaksområder med utgangspunkt i Gjesdal kommune Gressgård, L.J., Teig, I.L., Gärtner, E.M., IRIS /212 Industribyggerne: Norsk olje- og gassnæring ut med havet og mellom bakkar og berg Blomgren, A., Quale, C., Bayer, S.B., IRIS /031, ISBN: Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer Leknes, E., Gjerstad, A., Holmen, A.K., Lindeløv, B., Aars, J., Sletnes, I., Røiseland, A., IRIS /008, ISBN: Innenrikspolitikkens betydning for internasjonale handelsforhandlinger: Konsekvenser for norsk primærnæringer Farsund, A.A., IRIS /009, ISBN: Forvaltningsreforma og fylkesvegansvaret: Maktfordeling, styringsdialog og samhandling Leknes, E., Gjerstad, B., IRIS /014, ISBN: Nattfred - et forsøk med velferdsteknologi Gjerstad, B., IRIS 2013/093, ISBN: Ett Hav - Muligheter og utfordringer for sameksistens mellom petroleums- og sjømatnæringene Thesen, G., Bayer, S.B., Leknes, E., IRIS /095, ISBN: Utviklingen av bedriftshelsetjenesten og bedriftenes behov Lie, T., Holte, K.A., Bratt, C., IRIS /129, ISBN: Barnehagelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere - Stavanger kommunes behov frem mot 2030 Harstad, A.M., Nødland, S.I. IRIS /204, ISBN: Sammen eller hver for seg? Botetthet og integrering blant rusavhengige kommunale leietakere - funn fra spørreundersøkelser blant boligadministrasjoner og beboere Vassenden, A., Bergsgard, N.A., Bratt, C., Lie, T., IRIS /206, ISBN: Undersøkelse av Legionella-forekomst i dusjanlegg ved tre skoler Krøvel, A.V., Rangnes, K. Konfidensiell rapport Tillit mellom parter. Konflikt og samarbeid mellom ledelse og klubb Lie, T., Nødland, S.I., Solberg, A. Konfidensiell rapport Boligpolitisk analyse Jæren Barlindhaug, R., Bayer, S.B., Tronstad, K.R., NIBR/IRIS, IRIS /168, ISBN:

19 Publisering RAPPORTER Perspektiver og erfaringer: Styring av og ledelse i kommunalt organiserte samarbeid Holmen, A.K., Hanssen, G.S., IRIS/NIBR, IRIS /214, ISBN: Styring av og ledelse i organiserte samarbeid i kommunal sektor Holmen, A.K., Hanssen, G.S., IRIS/NIBR, IRIS /215, ISBN: Dialogkonferanser som verktøy for innovasjon Billington, M.G., Krøvel, A.V., Meland, K.V., IRIS/Polytec, IRIS - 219, ISBN: VRI 2 samhandling: Effekter og tilbakemeldinger fra bedriftsprosjekter Billington, M.G., Hydle, K.M., IRIS /220, ISBN: Evaluering av risikovurderinger i Statens vegvesen. Beslutningsstøtte og læringsverktøy Njå, O., Vastveit, K.R., Abrahamsen, E.B., Eriksson, K., IRIS/UiS, IRIS /043, ISBN: ARBEIDSNOTATER Innovasjonsarbeid i praksis Quale, C., IRIS 2013/239 Analyse av loggdata fra alkolås i tjenestebiler Bayer, S.B., Gjerstad, B., Konfidensiell rapport Litteratur og data på pillebruk blant unge Bratt, C., Thesen, G., IRIS /051, ISBN: Utvikling av Harstad og omegns rolle i petroleumsvirksomheten i nord - erfaringer fra Stavanger og andre norske «oljebyer» Blomgren, A., Bottolfsen, T., Hagebakken, G., IRIS /069, ISBN: Godsundersøkelse langs E39 og fjellovergangene mellom øst og vest Bayer, S.B., IRIS /105, ISBN: Organisatorisk tilknyting av K46 Lie, T., IRS 2013/108, ISBN: Offentlig-privat samarbeid (OPS) på vei? En kunnskapsoppsummering Bayer, S.B., Thesen, G., IRIS 2013/187, ISBN: Næringsklynger i en ny storregion: Hva har vi og hva er potensialet framover? Blomgren, A., Haus-Reve, S., Harstad, A.M., IRIS 2013/181, ISBN: KRONIKKER Per Borten Rommetvedt, H., Stavanger Aftenblad, , IRIS 2013/060 Sakene betyr mer enn lederne. FRPs utvikling i 40 år Rommetvedt, H., Aftenposten, , IRIS /147 Forskningspolitikk er også regionalpolitikk Leknes, E., Stavanger Aftenblad, , IRIS /066 17

20 IRIS og forfatterne Design: Åshild Finnestad, IRIS Samfunnsforskning Foto: Bilder benyttet i denne trykksak er tatt av fotograf Elisabeth Tønnessen og Åshild Finnestad IRIS - International Research Institute of Stavanger Postboks 8046 N-4068 Stavanger Tlf.: (+47)

21 Postadresse: Postboks 8046, N-4068 Stavanger Beøksadresse: Prof. Olav Hanssensvei 15 Telefon: (+47) Internett: