Merknadsbehandling med kommentar fra forslagsstiller

Transkript

1 Merknadsbehandling med kommentar fra forslagsstiller Innkomne merknader I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 6 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. To av innspillene er fra Fylkeskommunen v/sentraladministrasjonen og Fylkeskonservator, disse kommenteres under ett. Merknadene følger som eget vedlegg. Østfold fylkeskommune, brev datert den Fylkeskonservator, brev datert Fylkeskommunen kommentarer varslet planområde er vist som vegareal, friområde, LNF, område med særskilt angitt allmennyttig formål, og offentlig formål i kommuneplanens arealdel og at planen omfatter et relativt stort område med mange hensyn. Fylkeskommunen ber derfor om at det ved offentlig ettersyn spesifiseres nærmere hvor i planområdet konkrete inngrep skal gjøres, og at de på bakgrunn av de mange verdihensynene i området gjøres så små som mulig. Fylkeskommunen mener at en undergang for syklende og gående, og et sammenhengende sykkelvegnett vil øke trafikksikkerheten, spesielt for barn og unge, og oppmuntre til å bruke sykkel og gange som transportmiddel. Dette er positivt både i et folkehelse- og klimaperspektiv. Planarbeidet må forholde seg til gjeldende fylkesplan. Fylkeskommunen mener det ved utarbeiding av planen er det særlig viktig å vektlegge disse problemstillingene og har følgende kommentarer knyttet til det: Hensyn til natur- og landskapsverdier: Ny bebyggelse må tilpasses landskapet. Bebyggelsens fjernvirkning må vurderes, og uheldig eksponering må unngås. Landskapet på begge sider av vegen er av stor verdi. Vi ber om at det ved offentlig ettersyn illustreres hvordan undergangen vil bli synlig i fra ulike himmelretninger. Grønnstruktur: Det må legges til rette for en hensiktsmessig grønnstruktur i planområdet som knyttes opp mot overordnet grønnstruktur på stedet. I området mot Tunevannet er det en del trær som bidrar til å skjerme friområdet fra vegen, disse bør i størst mulig grad bevares. Det samme gjelder trærne vest for Hundskinnveien som kan ha stor landskapsverdi. Særlige hensyn ved vann- og vassdrag, jfr. RPR for verna vassdrag. Områder nærmere vann og vassdrag enn 100 meter skal som hovedregel skjermes for alle typer utbygging. Det må sikres at anleggsarbeidet ikke medfører fare for tilslamming eller forurensning av Tunevannet. Kantvegetasjon langs vannet er viktig. Dersom noe av vegetasjonen må fjernes må det sikres at denne revegeteres så raskt som mulig, gjerne også med tilplanting av trær. Trafikkforhold: Trafikksikkerhet er hensikten med planen. Dette er et område mange ungdommer har som skolevei til Grålum skole, det ligger en barnehage i området, sykehjem og omsorgsboliger, og det er et viktig rekreasjonsområde. Derfor er det viktig at trafikksikkerheten er høy også i anleggsperioden, og at sikkerheten for både gående og syklende, barn og eldre blir vektlagt i planen. Så langt det er mulig ut fra landskapshensyn bør undergangen plasseres slik at sykkelruten bli mest mulig direkte og naturlig å bruke, slik at syklende og gående ikke velger mer trafikkfarlige løsninger for å spare tid. Trygghet og belysning: Det bør sørges for riktig utforming og belysning slik at undergangen føles trygg å bruke hele døgnet og året. 1

2 Andre tema fylkeskommunen mener vil være viktig i planarbeidet: Risiko- og sårbarhet: Vi viser til plan- og bygningslovens 4-3 som forutsetter at det ved utarbeidelse av planer for utbygging skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Jordvern: Planen må utformes slik at forbruk av dyrket og dyrkbar mark blir minst mulig. Omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet må unngås. Friluftsinteressene i området må kartlegges og ivaretas i planen. Universell utforming: Prinsippene for universell utforming må legges til grunn i utforming av bygninger og uteområder. Vi viser til Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter plan og bygningsloven (plandelen) som finnes på departementets nettside og Kommunalteknisk forenings hefte Universell utforming og reguleringsbestemmelser. Vi viser også til fylkesplanens Retningslinjer for energi- og arealbruk, der det heter (pkt ) at bestemmelser med krav om universell utforming skal innarbeides i alle reguleringsplaner. Østfold har dessuten status som pilotfylke for universell utforming, noe som innebærer at disse forholdene bør ha særlig oppmerksomhet. Det vises til Norsk Standard NS :2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger. Grunnforhold: De stedlige grunnforholdene må undersøkes og hensyntas i planleggingen. Bebyggelse på rasfarlige områder må unngås med mindre det kan skaffes tilfredsstillende sikring. Flomfare. Risiko for flom må vurderes, og planen må utformes slik at skade så langt det er mulig unngås. Kulturminner: Saken har vært forelagt fylkeskonservatoren som uttaler seg i eget brev. Fylkeskonservator uttaler at det er stor sannsynlighet for funn i området, og de ber om at vedlagte prisoverslag godkjennes slik at arkeologiske undersøkelser kan gjennomføres. Planfremstilling: Reguleringskart og bestemmelser må utarbeides i samsvar med MDs veiledningsmateriell. Reguleringskart og formålskoding skal utformes i henhold til siste SOSIstandard. Data for karttemaene skal leveres i riktig koordinatsystem (EUREF89) og karttemaene bør være vektorisert. Reguleringskartet må påføres en målsatt målestokkslinjal slik at avstander kan leses uavhengig av forstørrelse. Skriftstørrelsen skal være godt lesbar. Vi forutsetter også at planen følges av en planbeskrivelse, jfr. plan- og bygningslovens 4-2. Det må være samsvar mellom plankart og bestemmelser. Natur- og landskapsverdier: Ny gang- og sykkelveg blir liggende lavt i landskapet og vil i stor grad bli liggende på nivå under både vei og kant jorde. Tiltaket forventes derfor å gi liten grad av fjernvirkning. Grønnstruktur: Det planlegges i liten grad inngrep som vil påvirke grønnstrukturen ned mot Tunevannet. Arealer som ikke skal bebygges, men som berøres av anleggsarbeidene skal beplantes. En del av trærne i skogholtet vest for Hundskinnveien vil det være nødvendig å hugge, men det skal tilstrebes å bevare så mange av trærne som mulig. Eventuelle sikringstiltak mot tilslamming av Tunevannet vil detaljprosjektertes i byggeplan. 2

3 Trafikkforhold: Planforslaget legger til rette for økt trafikksikkerhet for gående og syklende og det skal etableres et krysningspunkt som i stor grad vil legge til rette for en god sammenkobling av sykkelvegnettet. Trafikksikkerhetstiltak i byggefasen vil detaljeres i byggeplanfasen Trygghet og belysning: Det planlegges belysning i undergangen. ROS: Det er utarbeidet ROS-analyse i forbindelse med planarbeidet. Jordvern: Planforslaget medfører at et mindre areal med dyrka mark beslaglegges permanent. Arealet der midlertidig omkjøringsveg krysser dyrka mark skal tilbakeføres til landbruk når anlegget er ferdigstilt. Universell utforming: Prinsippene for universell utforming ligger til grunn for planforslaget. Grunnforhold: Det har blitt gjennomført geotekniske grunnundersøkelser. Undersøkelsene viser at det ikke er risiko for lokal- eller områdestabiliteten. Detaljprosjektering i neste planfase vil sikre at det tas hensyn til grunnforholdene i byggefase. Flomfare: Planområdet er ikke flomutsatt. Overvann håndteres delvis gjennom eksisterende ledningsnett og delvis ved etablering av nye ledninger. Overvann føres til terreng der det er mulig. Grunnen egner seg for infiltrasjon av overvann. Kulturminner: Kulturminner er innlemmet i planen. Reguleringsbestemmelsene sikrer at det tas hensyn til kjente og ukjente kulturminner. Det er gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet høsten Funnene som ble gjort er belyst i egen rapport fra Fylkeskonservator/arkeolog. Det er krav om utgraving av funn før tiltaket kan gjennomføres. Planfremstilling: Reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til gjeldende krav og retningslinjer. Fylkesmannen i Østfold, brev datert Fylkesmannen er positiv til at det arbeides med å øke fremkommeligheten for gående og syklende på en sikker og effektiv måte slik at det kan bli et reelt alternativ til bilbruk, men minner om at tiltaket må planlegges og utføres med hensyn til verdiene i området. I 100-metersbeltet langs vassdrag skal det tas særlige hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv og andre allmenne interesser jf. plan- og bygningslovens 1-8. Fylkesmannen kommenterer at Tunevannet, sammen med Sarpsborgmarka er vurdert å ha regional betydning og at det illustreres hvordan inngrepene vil bli synlig fra alle himmelretninger. Det må sikres at anleggsarbeidet ikke medfører fare for tilslamming eler forurensing av Tunevannet og at kantvegetasjon som eventuelt må fjernes sikres revegetert. Gjerne også med planting av trær. Fylkesmannen påpeker også at det står en del større trær på sydsiden av fylkesvegen, vest for Hundskinnveien. Fylkesmannen anmoder om at trærnes verdi avklares som del av planarbeidet. Det anmodes også om at det planlegges slik at minst mulig dyrka mark går tapt. Avslutningsvis kommer Fylkesmannen med generelle innspill knyttet til tema som vurderes viktige og aktuelle å vurdere i planbeskrivelsen: Barn- og unge, medvirkning og levekår: Det skal belyses hvordan planforslaget barn- og unges interesser ivaretas, hvordan planen sikres gode levekår og bomiljøer og hvordan den fremmer helse og trivsel. Det minnes dessuten om medvirkning og tilrettelegging for grupper som ikke selv er i stand til å delta direkte i planprosessen. Estetisk utforming: Det vises til estetisk plan for byggesaker T-1179 og at god byggeskikk skal vektlegges. Det skal fokuseres på reguleringsbestemmelsene og fysiske rammer som settes for tiltak i planen. 3

4 Universell utforming: Reguleringsplanen bør stille tydelige krav til universell utforming. Grønnstruktur: Kvaliteter i landskapet, vern av naturmiljø og biologisk mangfold skal forvaltes forsvarlig. Grønne områder har betydning for landskapet, stedets identitet og kan være viktig for å ivareta biologisk mangfold og klimahensyn. Naturmangfold: Planleggingen må skje i samsvar med naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser og bærekraftig bruk. Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Eksisterende kunnskap om området skal fremskaffes og det må vurderes behov for ytterligere undersøkelser. Samfunnssikkerhet: Områder skal vurderes med hensyn til sikkerhet, for eksempel flom, grunnforhold eller fare for ulykker. Det er viktig å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur samt sikre materiale verdier. Kartfremstilling: Kart skal utarbeides i henhold til gjeldende regelverk. Hensyn til Tunevannet: Det skal tas hensyn til Tunevannet i byggefasen. Detaljering av eventuelle avbøtende tiltak prosjekteres i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan. Barn- og unge, medvirkning og levekår: Planforslaget gjelder påvirker i liten grad bomiljøer, men tilrettelegger for økt trafikksikkerhet som kommer barn- og unge til gode. Det er ikke gjennomført medvirkningsprosesser utover ordinær varsling. Estetisk utforming: Tiltak i planen skal være universelt utformet. Dette er sikret gjennom reguleringsbestemmelsene. Grønnstruktur: Det tas hensyn til overordnet grønnstruktur planområdet skal beplantes utenfor asfalterte flater og bygningsmessige tiltak. Naturmangfold: Planforslaget tar så langt det er mulig hensyn til naturmangfoldet i området og er brukt mye tid på å sikre at inngrep i skogholtet ved Hundskinnveien og beslag av dyrka mark er minst mulig. Vurdering etter naturmangfoldloven ligger inne i planforslaget. Samfunnssikkerhet: ROS-analyse følger planforslaget. Det vurderes at det er lite risiko forbundet med tiltaket. Kartfremstilling: Reguleringsplanen er utarbeidet i henhold til gjeldende krav og retningslinjer. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev datert : NVE har kommet med en standardisert uttalelse på grunn av redusert bemanning i høringsperioden. De ber om at digitale kartverktøy benyttes for å kartlegge tema som er relevante for reguleringsplanen. NVE minner om at det må gjøres en vurdering av flomfare i reguleringssaker der det er vassdrag innenfor eller i nærhet av planområdet og at kravene til sikkerhet i forhold til 200-års flom må ivaretas. Det vises videre til gjeldende retningslinjer, veiledere og krav knyttet til temaet. Videre anmodes det om at man prøver å unngå direkte inngrep i vassdrag og at dersom det ikke er mulig blir gjort en vurdering av tiltakets konsekvenser på biologisk mangfold, friluftsliv, flom, erosjon mv. NVE påpeker videre at bekker bør være åpne og følge sine naturlige løp og at nye kulverter og bruer må dimensjoneres for å stå imot 200-års flom. Kartlegging av grunnforhold skal utføres i forbindelse med reguleringsplan og risikoreduserende tiltak vurderes om nødvendig. Det må dokumenteres at grunnen er stabil eller lar seg stabilisere og ved funn av kvikkleire må hele sonen vurderes. Kartlagte faresoner skal markeres med hensynssone på 4

5 plankartet. Avslutningsvis omtales skredfare og sikkerhetskrav knyttet til bygging i områder der det er aktuelt. Planområdet ligger verken i flom- eller skredutsatt område, men er under marin grense i et område med randmorene og marine havavsetninger i sonen nærmest tunevannet. Det har blitt gjennomført geotekniske grunnundersøkelser som en del av planleggingen. Undersøkelsene viser liten- eller ingen risiko for områdeskred. Hafslund Nett, brev datert : Hafslund Nett kommenterer at det ikke må iverksettes tiltak som medfører redusert adkomst til deres anlegg i området. Det må heller ikke gjøres inngrep som endrer overdekningen over kabler. Videre vises det til generelle bestemmelser og krav knyttet til etablering av nye strømforsyningsanlegg. Tiltak på høyspentlinjen vil gjøres i dialog med Hafslund nett. Frank Vigart Eriksen, brev datert Eriksen mener undergangen bør lages som en forlengelse av eksisterende gang- og sykkelvei langs Tuneveien ved Tingvollheimen. At den ikke krysser Tuneveien, men videreføres forbi Tuneveien 62, der Strai kjøkken har lokaler, og under Fv Eriksen begrunner innspillet med følgende: På grunn av eksisterende høydeforskjell trenger man ikke å legge beslag på store områder for å lage en forsenkning her. Dersom undergang legges lenger øst kommer man ikke utenom å ta noe av jordet mellom Store Tune Gård barnehage og tomta til «Jordmorstua» eller av hagen på Store Tune. Dersom undergangen legges lenger øst må man fremdeles krysse Tuneveien. Dette trenger man ikke i mitt forslag. I byggeperioden kan man lede trafikken fra fv. 118 ned Tuneveien og fordeles videre i rundkjøringen ved Esso på Grålum. Eriksen kommenterer videre at en undergang på nevnte sted vil lede gang- og sykkelstien inn på eksisterende gang- og sykkelsti langs Tunevannet på en smidig måte, ettersom det er plass på nordsiden av fv. 118 til å lage en «myk» sving i stedet for et T-kryss. Han mener flere vil benytte seg av gang- og sykkelvegen om de opplever en økt følt trygghet, noe som er mer sannsynlig med en utforming i samsvar med hans innspill, enn om man legger den langs fv Eriksen mener også løsningen han presenterer vil gi gående og syklende en annen visuell opplevelse. Eriksen mener det i sammenheng med å legge undergangen under fv. 118 ved Tuneveien 62 vil være hensiktsmessig å forlenge fortauet gjennom svingen fra fv. 118 og inn Hundskinnveien ved Tuneveien 45 (Store tune) ned til kapellet, og flytte eksisterende fotgjengerfelt i krysset dit. Han begrunner dette med at kryssing av vegen i fotgjengerfeltet er farlig i dagens situasjon og at den nye undergangen (slik han foreslår den) ikke vil gjøre det nødvendig med en rettest mulig linje langs fv

6 Han sier videre at det ved Store Tune (Tuneveien 45) tidligere var et fotgjengerfelt over fv.118. Fotgjengerfeltet er fjernet, men rester etter dette kan skape forvirring og skape farlige situasjoner. Han har selv vært vitne til flere ulykker der myke trafikanter har krysset veien der det tidligere var fotgjengerfelt. Avslutningsvis foreslår Eriksen å bytte ut nedsenket kantstein i trafikkøy og ta bort asfalten fra veien ned mot gang- og sykkelstien, og så gress der som det er ellers langs veien. I forkant av arbeidet med reguleringsplanen har det blitt gjennomført et forprosjekt der man har sett på ulike løsninger. I forprosjektets alternativ A ble det sett på muligheten for å plassere kulverten vest for krysset ved Tuneveien slik at gang- og sykkelvegen kom opp ved Tuneveien 62. Alternativet ble vurdert å være positivt med hensyn til at det ikke berørte jordbruksareal og naturområdet ved Tune Store (Tuneveien 45). At det ikke utelukker utvidelse av fortau langs fv. 118 mellom tuneveien og Hundskinnveien, kan tilfredsstille krav til universell utforming og gir direkte kobling til eksisterende gang- og sykkelveg langs Tuneveien. Alternativet ble allikevel forkastet da det ble vurdert at det ga ulogisk linjeføring og at mange ville fortsette å bruke overgangen ved Tune kirke og at det ikke umiddelbart løser kobling mot sykkelrute 15 som er et hovedmål for prosjektet. Det ville vært behov for nytt fortau langs fv. 118 langs Tuneveien og Hundskinnveien. Videre ville en slik løsning beslaglegge parkeringsareal tilhørende barnehagen og bli liggende bare 150 meter fra eksisterende undergang på fv Samlet sett ble det vurdert at foreslått alternativ tilfredsstiller effektmålene for prosjektet. Det vil gi økt sikkerhet, trygghet og fremkommelighet og vil i tillegg være universelt utformet. 6